Nå er det søsken sin tur til å bli sett og til å få et tilbud fra hjelpeapparatet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nå er det søsken sin tur til å bli sett og til å få et tilbud fra hjelpeapparatet."

Transkript

1

2 Nå er det søsken sin tur til å bli sett og til å få et tilbud fra hjelpeapparatet. Hensikten med idéheftet er at det skal være et arbeidsverktøy for deg som planlegger å starte opp grupper for søsken til barn med nedsatt funksjonsevne. Innholdet i heftet vil gi deg tips og forslag til hvordan du på en enkel måte kan starte et gruppetilbud. Innholdet i idéheftet er samlet fra flere kilder. Vårt forslag til hvordan man planlegger og gjennomfører søskengrupper er en omarbeidet versjon av det arbeidet man har gjort i Uppsala «Att ge syskon utrymme manual för syskonprogrammet» av Ingrid Nordgren, Tina Granath, Kerstin Andersson, Berit Persson og Eva Persson. Vi har også innhentet bakgrunnsstoff til idéheftet gjennom samarbeid med brukere, erfaringer fra kurs og gruppesamlinger på Seksjon barnehabilitering, litteraturstudier og studiebesøk samt klinisk erfaring gjennom arbeid med familier. Idéheftet har blitt til gjennom sjenerøse bidrag fra flere medspillere. Stor takk til Ann Britt Sandvin Olsen/Familieprosjektet, Tina Granath och Ingrid Nordgren, Barn-og vuxenhabiliteringen i Uppsala län, Marie Vøllo, helsesøster og mor, Eva og Nina Syversen, mor og søster, Toril Øverby Kvan, Frambu, Mari og Aksel Storstein, Ågrenska stiftelsen, Göteborg, Randi Dolven, Habiliteringssenteret Sykehuset i Vestfold, Læringsog mestringssenteret SØF, kolleger og leder på Seksjon barnehabilitering SØF. Idéheftet er en del av vårt «søskenprosjekt», som er finansiert gjennom Familieprosjektet. Midlene kommer fra Arbeids-og inkluderings-departementet og huses av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Formålet med Familieprosjektet er: Å bidra til at barn/familie/nærstående får bedre informasjon om barnets diagnose og funksjonsnedsettelse, om tjenestetilbudet, om rettigheter og at det skapes muligheter for å møte andre i samme situasjon. Seksjon Barnehabilitering er en del av spesialisthelsetjenesten ved Sykehuset Østfold HF. Den gir et tverrfaglig tilbud til barn og unge fra 0-18 år med medfødt eller tidlig ervervet nevrologisk funksjonsnedsettelse. Seksjon barnehabilitering har som mål å være familiefokusert. Vi arbeider etter en holdningsmodell som blant annet sier at barn fungerer og utvikler seg best når de lever i en familie og i et lokalsamfunn som er støttende. Vi håper vårt hefte vil bli en inspirasjon og støtte for deg til å starte opp grupper for søsken til barn med nedsatt funksjonsevne. Lykke til! Seksjon barnehabilitering Fredrikstad Mia Rafstedt Sosionom Marianne Lindemark Wiersholm Helsesøster/familieterapeut 2 Sykehuset Østfold 2008

3 Å være søsken Å være søsken til barn med nedsatt funksjonsevne kan være en utfordring. I en travel familiehverdag kan de lett komme i skyggen av sitt ofte mer krevende søsken. Vår erfaring er at hjelpeapparatets støtte til familien først og fremst er rettet mot barnet med funksjonsnedsettelse og foreldrene. Denne støtten dreier seg i hovedsak om diagnostisering, behandling, stimulering, opplæring, veiledning, hjelpemidler og sosiale rettigheter. Foreldre får av og til hjelp til å bearbeide sorg og krise i forbindelse med alvorlig diagnose hos barnet. Søsken sin situasjon er ikke alltid ivaretatt på samme måte. Samvær med søsken spiller en viktig rolle i alle barns utvikling. Søskenrelasjoner kan være de lengste og mest trofaste relasjoner vi har i livet. Søsken påvirker hverandre og utgjør ofte barnets første sosiale nettverk. Ved å ha søsken lærer barna seg å dele på foreldrenes oppmerksomhet når det gjelder tid og omsorg. Når et barn i familien har nedsatt funksjonsevne, vil det påvirke søsken. Det vil medføre både følelsesmessige og praktiske utfordringer som krever en betydelig tilpassning av alle familiemedlemmene. Mye av foreldrenes oppmerksomhet rettes mot det barnet som har en funksjonsnedsettelse og dermed blir det mindre tid til de andre barna. Å være bror eller søster kan gi både positive og negative erfaringer. Mange søsken forteller at de tidlig har lært å vise hensyn og omtanke. De forstår og aksepterer lettere ulikheter hos hverandre. Noen sier at de savner foreldrene fordi de må bruke så mye tid på søsknene som har en funksjonsnedsettelse. Bror og søsters opplevelse av situasjonen er forskjellig og blandt annet avhengig av hvilken funksjonsnedsettelse barnet har og i hvilken grad familielivet påvirkes. Sykehuset Østfold

4 Hvorfor starte søskengrupper? I de siste årene har det blitt jobbet på flere hold i Norden med å gi tilbud til søsken til barn med nedsatt funksjonsevne. Litteratur og forskning viser at det er viktig med et tilbud til søsken. Samtaler med søsken og evaluering fra forskjellig søskenarbeid bekrefter behovet for tilbud til denne gruppa. Søsken som forteller om sine liv og erfaringer, har nesten alle samme behov og ønsker: «att få bli sedd och bekräftad samt känna att man er like viktig som sitt syskon med funktionsnedsättning, att få mer kunnskap för att förstå sitt syskon bättre, vilket i sin tur ger möjlighet att välja olika sätt att lösa problem på, att få møta andre som har det på liknande sätt» (Alwin, 2007). Mange av foreldrene som barnehabiliteringen er i kontakt med, er svært opptatt av søsknene til barna med funksjonsnedsettelsen. Flere gir uttrykk for bekymring for at søsken blant annet opplever å bli tilsidesatt eller stilt for høye krav til. På bakgrunn av dette søkte vi høsten 2006 på midler fra Familieprosjektet for å kunne utvikle en modell for arbeid med søskengrupper. I utvikling, planlegging, gjennomføring og evaluering av vårt opplegg har vi hatt med brukerrepresentanter (foreldre/søsken til barn med funksjonsnedsettelse) og fagfolk, i tråd med lærings- og mestringssentrenes ideologi. Hensikten med å starte opp søskengrupper er at deltakerne kan få mulighet til: n å bli kjent med andre i lignende situasjoner n å få mer informasjon og kunnskap om diagnosen til bror/søster med nedsatt funksjonsevne. n å bli sett og hørt og få være i sentrum. n å arbeide sammen med konstruktive løsninger på situasjoner som de opplever som vanskelige. n å snakke om hvordan deres rolle vil bli i fremtiden ifht til bror/søster n å ha et sted hvor de åpent kan snakke om hvordan det er å ha en bror/søster med nedsatt funksjonsevne. Seksjon barnhabilitering har også tidligere hatt tilbud med søskengrupper. Nytt er at vi har laget et mer strukturert opplegg med tips på hvordan man på en enkel måte skal kunne starte opp grupper. 4 Sykehuset Østfold 2008

5 I tilbakemeldinger fra foreldre har det kommet ønske om at gruppesamlingene skal holdes lokalt i kommunene. Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne har ofte lite tid til overs. Det tar mye tid og krefter dersom foreldre skal kjøre søsken til gruppesamlinger som er langt fra der de bor. Geografisk avstand kan være avgjørende om søsken kan delta i grup- petilbudet eller ikke. Dersom tilbudet finnes i nærmiljøet, blir det også enklere for deltakerne å holde kontakt med de andre i gruppa. Vårt ønske er at fagpersoner med ulik fagbakgrunn, kan dra nytte av vårt arbeid og starte opp et gruppetilbud for søsken lokalt i kommunen. Sykehuset Østfold

6 Hvordan planlegge og gjennomføre et gruppetilbud for søsken Vårt gruppeopplegg for søsken til barn med nedsatt funksjonsevne har til hensikt at deltakerne skal få treffe andre barn som er i en lignende situasjon. Gruppedeltakerne skal få mer kunnskap om sin bror eller søsters funksjonsnedsettelse. Treffene skal være et forum hvor man kan ta opp både vanskelige og gode situasjoner som kan oppstå i familien, blant venner og på skolen. En av målsettingene med opplegget er at søsken skal bli sett og bekreftet. Gjennom de ulike temaene får søsken snakket om hvordan de har det og i felleskap gi hverandre forslag på hvordan utfordringer i hverdagen kan løses. Planlegging Hva trengs når du skal starte en gruppe? Hvilke kostnader må du regne med? n Lokale n Lønnsmidler for kursledere (tid for planlegging, gjennomføring av gruppe) n Porto til utsendelser n Utgifter til kopiering n Kursperm til deltakerne n Tegnemateriale n Gave til inviterte «forelesere» (eldre søsken, lege, psykolog) n Glass, tallerkener, servietter n Bevertning n Ev fotografering (engangskamera/ digitalkamera/fotopapir) Hvilke barn passer gruppeopplegget for? Opplegget i dette materialet retter seg mot jenter og gutter i alderen 8-12 år. Barn i det aldersspennet er ofte åpne for å fortelle om hvordan de har det. Barn over 12 år kan oppleve at aktivitetene som er foreslått her, er for barnslige. Dersom barna er yngre, kan de ha vanskeligheter med å sitte rolig under samlingene. Ved å ha et aldersspenn som ikke er for stort, er det lettere for barna å kjenne seg igjen i interesser, opplevelser og erfaringer. Gruppeopplegget passer for søsken til barn med ulike diagnoser. Å være søsken til et barn med nedsatt funksjonsevne er på mange måter likt uansett hvilken diagnose som bror eller søster har. Mange temaer er aktuelle for alle deltakerne. Det kan være en fordel å dele deltakerne inn i smågrupper på de treffene hvor man har informasjon om de ulike diagnosene. På den måten legger man tilrette for at deltagerne får kunnskap spesielt om den diagnosen deres søsken har. Hvordan gå ut med gruppetilbudet? For å få en oversikt over barn som kan være aktuelle til søskengrupper, kan det være nyttig med samarbeid mellom ulike instanser i kommunen; skolene, helsestasjon, PPT, sosialtjenesten, fysioterapitjenesten m.m. For noen kommuner kan det være en fordel å samarbeide interkommunalt. Det kan legges ut informasjon på kommunens nettsider eller sendes skriftlig invitasjon til aktuelle familier. Personlig henvendelse øker muligheten for positiv tilbakemelding. 6 Sykehuset Østfold 2008

7 Hvor mange deltakere? Passe størrelse på en gruppe er deltakere. Et såpass stort antall gir større sjanse for at barnet treffer likesinnede. Gruppa blir også mindre sårbar hvis en deltaker melder forfall til et treff. Denne gruppestørrelsen gir også lederne mulighet for å dele opp gruppa i mindre grupper på enkelte temaer/aktiviteter. Når man går ut med et tilbud om søskengruppe, vet man ikke hvor stor etterspørselen er. Det går naturligvis også bra med et mindre antall deltakere. Hvor mange ledere og hvem kan være leder? Søskengrupper med deltakere krever to til tre ledere. Det kan være positivt at ledergruppa har en tverrfaglig sammensetting med både kvinnelige og mannlige ledere. Gruppeledere med ulik fagbakgrunn kan bidra med sin kompetanse og erfaring for å skape et allsidig program. Hvor mange samlinger? Legg gjerne opp til 6 samlinger, for eksempel annenhver uke. Dette kan være et passende antall ganger da det tar tid før barna blir kjent og blir trygge nok til å åpne seg for hverandre. Barna skal få tid til refleksjon, samtidig som gruppesamhold og kontinuitet i tema beholdes. Hvor skal man treffes? I kommunen kan man bruke de lokalene man har tilgjenglig; for eksempel skole og helsestasjon. Rommet bør ha en sittegruppe, plass for noe fysisk aktivitet og mulighet for fremvisning av fi lm. Hvor lenge skal en samling vare? Samlinger på to timer gir tid til et variert program og aktiviteter. Tidsrammen gir barna mulighet for å rette sin oppmerksomhet mot de ulike temaene. Tidspunkt for treffene må vurderes ut fra hva som passer best for ledere og gruppa. Hva kan barn og foreldre trenge av informasjon før gruppestart? Det er viktig med god informasjon om gruppeopplegget både for barna og foreldrene. I et velkomstbrev til de barna som har meldt seg på, er det betryggende for deltakerne å få opplysninger om hva som skal skje på samlingene. Informasjon til foreldre kan gis enten i forkant av gruppestart eller underveis. For å kunne være delaktige i barnas prosess er det positivt om foreldrene er kjent med innholdet i gruppesamlingene. Sykehuset Østfold

8 Gjennomføring Hver samling på to timer kan legges opp på lik måte: 1. Samlingsstund, ca 15 min 2. Tema, ca 40 min 3. Spisepause, ca 20 min 4. Aktivitet, ca 35 min 5. Avslutting, ca 5 min 1. Hva kan man gjøre i samlingstunden? Presentasjon av deltakere og ledere er viktig på første samling. Både barn og ledere kan lage egne navnskilt slik at det blir lettere å huske hverandres navn. Det er alltid hyggelig å bli tiltalt med navnet sitt. Gjør en avtale om at det man snakker om skal bli værende i gruppa. En slik avklaring skaper en trygg ramme for at barna skal kunne prate om sine følelser og erfaringer. Innled hver samling med en informasjon om dagens program. Dette skaper en forutsigbarhet for barna. Spør gjerne barna om det er noe de har tenkt på siden sist. Gi barna mulighet til å komme med det de eventuelt har lurt på. Bruk «bli-kjent leker» for lettere å lære hverandre å kjenne. Forslag på leker: n Avisleken alle sitter i en ring. Midt i ringen står Trine. Per begynner å si navnet til Ole. Da skal Trine «slå» med avisen på Ole. Før hun rekker å slå på Ole, gjelder det for ham å si et navn til en av de andre. Hvis han ikke rekker det, må han stå i ringen. n Erteposen bruk en ertepose som sendes rundt med forskjellige spørsmål: Hvilken skole går du på? Hva gjør du og ditt søsken sammen? Hvor gammelt er ditt søsken? Man kan med fordel benytte seg av erteposen på hver samling. Det er et godt verktøy for å holde fokus på tema og at barna snakker en om gangen. n Skulpturleken barna jobber to og to sammen. Den ene får i oppdrag å lage en skulptur ved å forme den andres armer og bein. Eksempel på skulpturtema kan være; være sint, være blid, være popstjerne eller være en hund. Spørreboks kan benyttes under samlingene eller under temabolken. Spørreboksen er en eske hvor barna kan legge skriftlige spørsmål. Bruk en vanlig eske som eventuelt pyntes med klistremerker. De første gangene kan lederne legge i lapper med spørsmål som andre søsken tidligere har stilt eller som man tenker er relevante. Bruk av spør- 8 Sykehuset Østfold 2008

9 reboksen gjør at man åpner opp for samtale om et tema og samtidig gir barna en mulighet for å stille spørsmål som kan være vanskelig å si høyt. En av barna trekker en lapp fra esken, og en av de voksne leder dialogen rundt temaet. Eksempel: n Jeg må hjelpe til mer hjemme enn min bror som har cerebral parese. Er det rettferdig? n Når vi planlegger morsomme turer med familien, blir den ofte avlyst fordi min søster med Asperger syndrom ikke vil. Det synes jeg er dumt. n Broren min sikler selv om han er 11 år. Det synes jeg er flaut og litt ekkelt. Er det bare jeg som synes det? n Noen på skolen spør meg hvorfor søstra mi gjør så mange rare ting. Jeg vet ikke hva jeg skal svare. n Når det kommer noen på besøk til oss, så spør de ofte mamma om hvordan det går med Ola (broren min har ryggmargsbrokk). Hvorfor spør de ikke hvordan det går med meg? 2. Hvilke temaer kan man ta opp? Forslag på praktisk gjennomføring Hvordan er det å være søsken til en bror eller søster med nedsatt funksjonsevne? Inviter et eldre søsken som kan fortelle litt om seg selv og sitt søsken. Gi barna mulighet til å stille spørsmål, enten direkte eller ved å skrive spørsmål på lapper. Følelser og situasjoner i forhold til mitt søsken For å åpne opp for samtale rundt tema søsken, kan man bruke ferdiglagde lapper med forskjellige ord. Legg lappene med teksten ned. Introduksjonsspørsmålet er «Hva tenker du på i forhold til ditt søsken når du ser dette ordet?» Eksempel på ord er; sint, glad, stolt, ferie, bursdag, venner. La barna trekke en lapp og si hva de tenker på. Her kan man også bruke bilder istedenfor ord. Mitt søskens funksjonsnedsettelse. Informasjon om diagnoser spør barna hva de vet om sitt søskens funksjonsnedsettelse. Gi kort informasjon om de ulike diagnosene; hva det innebærer, hva man kan være god på og hva man kan ha vansker med når man har denne funksjonsnedsettelsen. Her kan man velge om man vil dele inn barna i grupper etter hvilke utfordringer deres søsken har. Hvis du gir skriftlig informasjon, vær bevisst på at den er enkel og lett å forstå. Hva er slitsomt med mitt søsken? Hverdagslige situasjoner presenteres gjennom rollespill. De voksne visualiserer korte rollespill som barna kan kjenne seg igjen i. I etterkant av rollespillet kan gruppedeltakerne være med på å finne løsninger på den situasjonen som tas opp. De barna som ønsker, kan lage egne rollespill eller være med på å lage en annen slutt på det rollespillet lederne har oppført. Forslag på situasjoner kan være: n Ole kommer hjem med en kamerat. De har planer om å spille Playstation sammen. Mor vil at Per (som sitter i rullestol) også får være med da han ikke har så mange venner. Ole synes det er dumt at han aldri kan være alene med sine venner. n Far, Nina og Petter (som har Asperger syndrom) skal til svømmehallen. Begge barna vil sitte foran i bilen. Petter slår seg vrang og setter seg ikke i bilen hvis han ikke får sitte foran. Nina må alltid gi seg og sette seg bak, ellers må de være hjemme. Dette synes Nina er urettferdig. Jeg lurer på spørretime med lege/ psykolog Inviter en lege eller psykolog for å svare på barnas spørsmål. Gode spørsmål kommer hvis barna får tid til å tenke seg om. Det kan være en fordel hvis de får forberede spørs- Sykehuset Østfold

10 målene ved for eksempel å skrive dem ned på lapper på treffet gangen før. Legen/psykologen kan da ha mulighet til å gå igjennom spørsmålene på forhånd. Hva sier du når noen spør hva det er med din bror eller søster? Søsken blir ofte spurt om hvorfor bror eller søster er annerledes og det er ikke alltid lett å vite hva man skal svare. For mange barn gir det trygghet å ha tenkt igjennom hva man kan si når noen spør. Må jeg alltid svare? Hvorfor spør klassekamerater? Snakk sammen om temaet og la deltakerne utveksle erfaringer. Hvordan blir det om noen år når min bror eller søster og jeg er blitt voksne? Framtiden kan være et vanskelig og sårt tema å snakke om med foreldrene. Hva tenker barna selv om sin rolle? Hvor skal min bror eller søster bo? Hvem skal hjelpe han/ henne når mor og far blir gamle? De fleste barn kjenner ikke til hvilke kommunale ordninger som fi nnes. Gi informasjon og åpne opp for temaet i store eller små grupper. Eksempler på andre temaer: n Hva er morsomt å gjøre sammen med min bror/søster? n Hva er min bror/søster bra på? n Hvordan får jeg oppmerksomhet av mamma og pappa? n Hva kan jeg gjøre når min bror/søster er på avlastning? n Hva gjør jeg for å være i fred for min bror/søster? n Har jeg lov til å bli sint (eller andre såkalte negative følelser) på min bror/søster? n Finnes det andre, kanskje på samme skole, som også har en bror/søster med funksjonsnedsettelse? n Hvordan takle hverdagen når min bror/ søster er mye syk og ligger på sykehus? For at barna skal klare å være oppmerksomme og delaktige, må man passe på at tiden for samlings-og temastund ikke blir for lang. Variasjon og bevegelse er nøkkelord. La barna sitte på gulvet, sitte på stoler med eller uten bord, dele dem i grupper, bruke forskjellige rom til ulike aktiviteter, ta en kort bevegelseslek/sang, la barna være delaktige ved å skrive spørsmålslapper, la dem trekke spørsmål i spørreboksen, skrive på flipover og gjøre praktiske oppgaver som å dekke på bordet m m. 3. Hvorfor er spisepause viktig? Måltidene blir et avbrekk i programmet. Beregn god tid til spisepausene, det gir mulighet for en prat under løsere former og til å bli bedre kjent. Ved å dekke et pent bord med fargerikt servise og stettglass føler barna at de blir gjort «stas» på. Det er med på å skape en god atmosfære. Forslag på populær mat er; frukt, boller, baguetter, pizza og pølser. Gi barna mulighet til selv å ønske mat i forkant av siste treff. 4. Hvilke aktiviteter kan man ha? n Tegne og male. La barna tegne eller male et bilde. Bruk temaer som min familie, min søster/bror, hva føler jeg for min søster/bror osv. n Lage en perm. La alle deltakere får hver sin perm hvor de kan samle tegninger, referater, lime inn bilder, samle generell informasjon og eventuell diagnoseinformasjon. Det kan være morsomt for deltakerne hvis man tar bilder som de får med hjem. Husk å innhente skriftlig samtykke fra foreldrene til å ta bilder og utveksle internt i gruppa. n Stafett og ballspill. Barna trenger et avbrekk for å bevege seg. Bruk ringspill, potet/egge-løp, baller, kjegler, hoppetau, rokkeringer. To rullestoler til å bruke i staffett, kan også være morsomt. n Film se på fi lm med tema søsken og funksjonsnedsettelse. Ha en samtale rundt det man har sett. Forslag til fi lm fi n- nes i litteraturlisten. 10 Sykehuset Østfold 2008

11 n Les en bok eller et avsnitt av en bok. Bruk teksten som utgangspunkt for en samtale. Forslag til bøker finnes i litteraturlisten. 5. Hvordan avslutter vi samlingene? Når samlingen går mot slutten, er det viktig å sette av tid til en oppsummering. Er det noen som har spørsmål til det vi snakket om i dag? Gi positive tilbakemeldinger og gi barna bekreftelse på at deres innsats under samlingen har vært verdifull. Fortell litt om hva som skal skje neste gang. Referat Etter hver samling skriver en av lederne et kort referat om hva gruppa har gjort. Barna samler referatene i sin perm og kan ta dem frem i ettertid. Referatene blir også en informasjon til foreldrene og kan bidra til at temaer kan snakkes om videre hjemme. For lederne blir det en dokumentasjon som kan brukes ved senere gruppesamlinger. Evaluering Gi barna mulighet til å evaluere gruppetilbudet på siste samling. Tilbakemelding fra foreldrene er også viktig for videre gruppearbeid. En til to uker etter avsluttet søskengruppe kan foreldrene få tilsendt evalueringsskjema. Anonymiser skjemaene. Vil du lese mer om søsken til barn med nedsatt funksjonsevne? Syskon-till-barn-med funktionshinder/ Bergstøm, Gunilla (2007) «Den store boka om Bolla og Bill.hun er rar og han er snill» Stiftelsen Allmänna barnhuset Stockholm (2005) «Jag finns också» Alwin, Ann-Marie (2008) «Ensam på innsidan - syskon berättar» Jejlid, Jenny (2007) «En sked för morbror Fred» Frambus småskriftserie nr 24 (2001) «Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmede barn» Sykehuset Østfold

12

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Kristiansund sykehus Enhet for Barnehabilitering Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Tilbud om kurs/gruppesamlinger for familie og fagpersoner Velkommen til Enhet for Barnehabilitering!

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

HABU KURS HØSTEN 2009

HABU KURS HØSTEN 2009 Sørlandet sykehus HF HABU KURS HØSTEN 2009 Se også www.habu.no for egne kursbrosjyrer for enkeltkurs Oppdatert 14.09.09 Postadresse Sørlandet sykehus HF HABU Serviceboks 426 4604 Kristiansand Telefon:

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK

HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Hva med tiden? Barneoppdragelsens hovedutfordring? Barns levekår har i løpet av 80 og 90-tallet endret seg mye på noen områder. Noen av disse får større

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund.

Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. Hva syns du om det? Hva med medbestemmelse og innflytelse når du ikke kan snakke godt og si hva

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

HABU SSK PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016

HABU SSK PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016 Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) Kristiansand PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016 _ INNHOLD Postadresse Sørlandet sykehus SSK Barne- og Ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon Velkommen til introduksjon BETTY SANDVIK DØBLE 2014 Introduksjon til ABC modellen Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014 19 fylker 428 kommuner Befolkning i Norge April 2014 5 124 383 ca 4,5

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kurs og opplæringstilbud Avdeling for habilitering av barn og unge 2014

Kurs og opplæringstilbud Avdeling for habilitering av barn og unge 2014 Klinikk for barn og unge Seksjon for habilitering av barn og unge (HABU) Kristiansund sykehus og Ålesund sjukehus Kurs og opplæringstilbud Avdeling for habilitering av barn og unge 2014 Tilbud om kurs/gruppesamlinger

Detaljer

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen!

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! Til lokallagsleder Rundskriv L 05-2015 Oslo 12. mars 2015 Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! NKF vil med dette rundskrivet peke på muligheten kollegabasert veiledning kan innebære for kompetanseheving

Detaljer

AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Hvorfor har dere valgt dette temaet? Lysbilde 2 Mål for temaet Økt bevissthet rundt

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag FUB og FUG mener at vennskap er det viktigste virkemiddel mot mobbing. At alle har minst en venn, er et godt arbeidsmål for alle voksne

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for dagen i dag Ha bestemt tema for gruppesamlinger fremover Gitt dere

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 4 Hvordan går det? Åpningsbildet viser Åses leilighet. Ved å snakke om bildet får man en repetisjon og en

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 9 Hvordan er været? Dette kapittelet handler om forskjellige typer vær og om måneder og årstider. Norge er et langstrakt

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Prosessledelse av ungdomsrådet

Prosessledelse av ungdomsrådet Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Referat fra foreldremøte 07.10.2014

Referat fra foreldremøte 07.10.2014 Referat fra foreldremøte 07.10.2014 Tilstede på dette møte; 20 av 24 barn var representert på dette møte. Til sammen var det 25 foreldre og personalet på Saltkråkan. Info; Viktig med navning av klær, flasker,

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

God fortsettelse i 4. skoleår?

God fortsettelse i 4. skoleår? God fortsettelse i 4. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

God fortsettelse i 7. skoleår?

God fortsettelse i 7. skoleår? God fortsettelse i 7. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer