Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle
|
|
- Helge Knudsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle
2 Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger kommer roller brått på feks, pårørende til noen som blir syk, blir syk selv og havner på sykehus, enke.etc. Sum to og to ifht ulike roller i mitt/ditt liv 2
3 Vårt menneskesyn innebærer... Respekt betyr. se tilbake Alle ønsker å bli tatt på alvor, lyttet til å bli hørt Vi er alle like mye verd uansett hva vi har med oss eller hvor vi kommer fra Maktbalanse; bare det å være i hjelperollen medfører nesten alltid mer makt. Bare tenk hvor ofte Bruker sier du vet best Vær ydmyk og bevisst Ha forståelse for at vi er ulike og lever ulike liv. Forutsetninger kan endres ved sykdom, ulykker, tap av nærperson el annet 3
4 mine tanker Katry Skårdal Katry skriver i forordet til sin samling av dikt/tekster: Jeg er født med cerebral parese, derfor har jeg ikke full kontroll over musklene mine. Det betyr at jeg ikke kan bruke hendene mine særlig mye og at det er vanskelig å snakke tydelig. Men jeg kan tenke. Når jeg skriver dikt, får jeg tankene mine ned på papiret. Det er godt å gjøre noe som jeg mestrer 4
5 Brukerrollen Bruker/pårørende er spesialist på tanker, følelser, hendelser, opplevelse om sitt liv. Legen er ofte spesialist på diagnosen/sykdommen De har mye kompetanse på sine ting og det må tas på alvor, har oftest stor betydning for helheten i den enkeltes liv Vi skal bidra til at bruker blir flinkere til å mestre sin situasjon. Da trenger de informasjon om hvordan det kan gjøres, info om sykdom, om konsekvenser av ulike valg som tas ( hvis en feks velger å ikke lære å kjøre rullestolen så blir man helt avhengig av andre for å kunne komme seg litt rundt) Bruker kan mye og er mange ganger god til å finne løsninger, hvordan feks hverdagsaktiviteter kan gjøres annerledes grunnet sykdom el funksjonsnedsettelser. Vi kan som fagperson bidra med tips og ideer, men la alltid Bruker kjenne at de deltar. Spør underveis.hva tenker du om det? 5
6 Brukerrollen forts. Bruker skal føle at de styrkes i sin hverdag og kan mestre livet gradvis bedre på tross av at funksjonen ikke alltid blir bedre. Lære seg å leve med ulik type funksjonsnedsettelse. Vi (hjelper) skal gradvis bli mindre viktige, dvs spille en mindre rolle i brukers liv på tross av større el mindre funksjonsnedsettelse og videre behov for oppfølging Tilrettelegge for Medvirkning kan innebære å være med å bestemme hvordan hverdagsaktiviteter ( stell, påkledning, spising., handle..), kan gjøres på nye måter. Hva en ønsker å delta på i hverdagen; dagsenter, trim, lesestund, kino, besøke familie/venner, bytur, dans.etc. Her må vi jo også mange ganger motivere da mange ikke ønsker å være med på noe, og det kan få noen negative konsekvenser. Da bruker vi fagkompetansen/informasjonsplikten. Det kan også være å tilrettelegge det fysiske miljø slik at en person i rullestol kan komme inn. Mer om medvirkning i neste undervisningstime. 6
7 Brukerrollen forts. Alle har noen ressurser som kan brukes. Viktig å poengtere det overfor Bruker. Mange har opplevd tap av mange funksjoner /ferdigheter og klarer ikke på egen hånd å se at de kan noe. Eks en slagrammet som har havnet i rullestol ser oftest bare at hun/han ikke kan gå mer. Eller en person med sosial angst tenker at de aldri mer kan gå ut for å hente post/handle. Muligheter er også mange ganger vanskelig å se når en opplever at hverdagsaktiviteter er blitt en utfordring her må hjelper/fagperson bistå slik at en sammen kan se de muligheter som finnes. Feks hvis man ikke lenger kan gå så blir rullestolen de nye beina slik at bruker kan forflytte seg rundt. Som Hjelper/fagperson må Du poengtere dette og gi positiv tilbakemelding slik at Bruker opplever mestring. Skryt og gi positiv tilbakemelding, det styrker Bruker og gir lyst til å stå på. Alle trenger det, se bare på våre egne barn, familie, kollegaer. Vi skulle være mye flinkere til det!! 7
8 Brukerrolle forts. Ta ansvar: når du havner i brukerrollen er det mange andre som overtar styringa over livet til bruker. Det er kanskje personell på sykehus, NAV-kontor, sykehjem, i hjemmetjenesten. Det kan være foreldre som vanskelig gir slipp på barn med funksjonsnedsettelse, det kan være øvrig familie eller nettverk. Vi skal alltid prøve og oppmuntre den enkelte til å ta ansvar over eget liv. Det lar seg ikke alltid gjennomføre, men kan være aktuelt på noen områder men ikke alle. Feks kan bruker klare personlig hygiene, lage mat, holde egen leilighet ren og i orden, delta på dagsenter og tar ansvar for det, men trenger bistand med økonomistyring og legging av dosett. 8
9 Hjelperollen Fagperson: hvilken bakgrunn har jeg? utdannelse, erfaring, kurs. Bruker jeg min kompetanse i hverdagen? Viser jeg empati? Hva med makt? Forventningsavklaring: Hvem skal gjøre hva? Alltid se hvilke ressurser bruker har og avklare med bruker at det er viktig å bruke egne ressurser. Viktig at ALLE rundt bruker gjør det likt og er lojal mot det som er bestemt. Du vil ellers kunne oppleve at bruker setter personalet opp mot hverandre; Kari hun hjelper meg med det så hvorfor kan ikke du det jeg bruker jo så lang tid på det ( de snille og de stygge) Informasjonsplikt: vi skal informere bruker/svare på spørsmål. Ofte gjelder det ifht sykdom/egen helse men det kan også være annet. Feks har man som Bruker mange rettigheter som ikke alltid er lett å være oppdatert ifht ( foeks ulike stønader, TTkort) Hvis vi ikke kan svare så formidle det videre til rette person( sykepleier, lege, Nav, annet?) 9
10 Hjelperolle forts Lært hjelpesløshet : Hvis vi som hjelper overtar alle gjøremål for Bruker vil de i løpet av kort tid ikke klare noe selv. I perioder trenger de hjelp grunnet redusert helse, men som hjelper må du alltid være på jakt etter ressurser og gjøremål i hverdagen som bruker kan få til. Vi skal også legge til rette for at Bruker kan få det til. Det kan feks være med enkle hjelpemidler. Personer som i tillegg er kognitivt svekket( feks hukommelsessvikt) vil enda fortere glemme ulike funksjoner Møte Bruker: Vær ydmyk, still gode spørsmål; kan du vise meg hvordan du kommer opp/ut av sengen? Hva tenker du om opphold på rehab avd? Hva ønsker du å oppnå? Vis empati medfølelse, men still krav. 10
11 Tekst av Katry Hva tenker du når du hører diktet? Sum Hvordan møter jeg Bruker? Hvis det er en voksen person skal de også møtes som en voksen og ikke tilsnakkes som et barn. Hvis jeg som Hjelper er sur og gretten fordi at jeg har en dårlig dag må jeg også forvente at Bruker reagerer på det.vær vennlig og ha et smil på lur. Det lønner seg. Det at bruker må forholde seg til mange ulike hjelpere kan være meget slitsomt. Ha forståelse for at bruker ikke alltid er like opplagt når det kommer enda en ny person. 11
12 Hvem er jeg som hjelper? Henvender jeg meg til bruker eller pårørende, evt annen person Kroppsspråk sies å være 90% av kommunikasjon. Hvis du da sier noe og gjør noe helt annet med kroppen blir det oppfattet av bruker. Lytter jeg til det som blir sagt, eller tenker jeg på andre ting ( besøk hos neste bruker), avbryter jeg og vil gjerne komme frem med mine ting Det å ha en god relasjon til bruker betyr mye for samhandling og motivasjon. Noen ganger kan en føle at kjemien ikke passer helt, men jeg må vær profesjonell, gjøre jobben på en god måte. Klarer jeg å skille på det å være personlig og å være privat? SUM 12
13 Hvem er jeg som hjelper? Summe to og to, hva gjør meg sint, glad, irritert Grenser? Hvis en har bruker med krevende adferd er det svært viktig at ALLE gjør mest mulig likt. At bruker får en god struktur på hverdagen med forutsigbarhet. I dag er det mandag, da skjer følgende Dette er spesielt viktig hos personer med ulik type hjerneskade( hjerneslag/blødning, trafikkulykker, MS) Hvis alle prøver å jobbe mot felles mål, som er brukers, er det lettere å håndtere hvis noen ber om for mye eller hvis bruker er uenig ja men dette ble vi jo enig i og du var også enig i at du ønsker å kunne gå på toalettet alene og da må vi trene på det 13
14 Tverrfaglig samarbeid, når.. Når Brukers mål medfører at en trenger oppfølging av andre må en trekke de med i samarbeidet, noen ganger må det også søkes om tjenester( Psyk.sykepleier, støttekontakt, fysioterapi, hjelpemidler, TT-kort, tilrettelagt bolig, bostøtte, annet?) Når flere hjelpere er inne hos Bruker MÅ alle jobbe i samme retning, felles mål. Hvis den ene hele tiden hjelper Bruker slik at hun ikke klarer å komme ut av seng å gå til toalett vil det bli vanskelig å klare det selv (hvis det er målet). Rehabilitering -. Ta tilbake sitt liv og leve det uti fra sine forutsetninger Det innebærer som oftest flere ulike hjelpere til flere ulike tidspunkt hvor alle bidrar med sin kompetanse og hvor Bruker alltid er sentral og den viktigste aktøren 14
15 Tverrfaglig samarbeid i Kommunenhvem? Mange ulike tjenester kan være aktuelle, men det er alltid individuelt og det er målene som styrer hvem som skal inn og når de skal inn. Vi ser ofte at det tradisjonelt sett er mange tjenester hos yngre brukere da de ofte skal ha opplæring/arbeid, har større nettverk, behov for fritidsaktiviteter, reiser etc. Har eldre ikke de samme behov, eller? Er det vi i systemet som tenker det, har vi stilt spørsmålet? Still spørsmål ut i salen 15
16 Tverrfaglig samarb.- utenfor kommunen Spesialisthelsetjenesten: 2:e linje er sykehus mens 3:e linje er feks Sunnaas (spesialsykehus innenfor rehabilitering i Helse sørøst- vår region), 4:e linja er kompetansesenter for hele landet, feks Huseby kompetansesenter for kompliserte synsforstyrrelser, eller Øverby kompetansesenter som bistår innen spesialpedagogikk (læring hos personer med store hjerneskader). Hjelpemiddelsentral: Formidlere finnes i hver kommune som søker om hjelpemidler til personer med varig og vesentlig funksjonsnedsettelse hvor et hjelpemiddel kan bidra til at hverdagen blir lettere/klare mer selv. Private rehabinstitusjoner: Eiken rek, Catosenter, Beitostølen Interkommunalt: I små kommuner finnes ikke alle tjenester tilgjengelig, feks, logoped, varmtvannsbasseng, bowling, kino 16
17 Noen sannheter fra en Bruker.. Hva er vi egentlig opptatt av? Diagnosen, sykdommer eller hele mennesket og alt det som skal til for å leve et fullverdig liv. 17
18 Refleksjon - smågrupper Passelig med 3-4 st i hver gruppe. Les opp aktuelle spørsmål, eller la presentasjonen være oppe, evtl kan en trykke opp ark med spørsmål på slik at hver gruppe har spørsmål foran seg. La diskusjonen holde på i ca min. Ta en oppsummering i plenum. Viktig å poengtere at ingen innspill er dumme Det viktige er å reflektere litt over hvordan det jobbes i hverdagen. Er vi opptatt av at Bruker gjør mest mulig selv eller gjør jeg som Hjelper jobben som Bruker skulle ha gjort.? Er vi lojale mot det som er bestemt? Eller gjør jeg jobben for bruker for å spare tid? Hvordan kan vi evtl endre rutiner/ 18
19 Fasit 1 Stå med hendene på ryggen Ikke se problemer OG løsninger før bruker selv har sett at det er et problem Enkle tips og grep kan gjøre at de klarer ting på en litt annen måte enn før Kan det være nok med muntlig veiledning? 19
20 Fasit 2 Få tak i hva som er viktig Gi positiv tilbakemelding Peke på de ressurser som finnes De klarer FAKTISK noe!! Tenke på at det er mange måter å gjøre ting på! Tenke enkle løsninger!! 20
Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2
Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2 Brukerrolle Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Hva er en rolle?
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerHverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerDel 3 Handlingskompetanse
Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerOpplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark
Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerBrukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser
Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerBruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
DetaljerHva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013
Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerIndividuell plan (IP) = brukers plan
Individuell plan (IP) = brukers plan Kjapp innføring for fagfolk og brukere 2 Innhold: Innledning Hva er Individuell plan? Hvordan komme i gang? Det handler om samarbeid! Ordene har makt Gode spørsmål
DetaljerMay Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU
May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerDemens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk
DetaljerRTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM
RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til
DetaljerNasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus
Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede (2012 2014) Ahus og Sørlandet sykehus Karen Therese Sulheim Haugstvedt Prosjekts målsetning: å synliggjøre
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerTIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune
12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerHAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet
HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerAktivitetsglede, medvirkning og venner
Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerYRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?
YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerHelhetlig personorientert pasientforløp
Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerLov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.
VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet
DetaljerMin Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerSelvhjelp prinsippene
Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerKan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige
Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerSAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions
SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse
DetaljerVverdidokument. Vinn Industri Drammen as
Vverdidokument Vinn Industri Drammen as I innhold 1 Historikk 2 Visjon og kjerneverdier 3 Hvorfor er verdier så viktig for Vinn? 4 Hva mener vi gir menneskelig vekst? 5 Ønsker i hverdagen... 6 Brukers
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerTillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp
Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang
DetaljerRefleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerGode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015
Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt
DetaljerInnsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag
Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe
Detaljer- TEMAKVELDER. Fagdager, LMS Terminus 3.og 4. november, 2015. Torild Hille Lokøen og Anne-Karin Rolland
* - TEMAKVELDER Fagdager, LMS Terminus 3.og 4. november, 2015 Torild Hille Lokøen og Anne-Karin Rolland Har et sterkt ønske om at hudpasienten skal få en bedre hverdag Glad i mennesker Liker å dele kunnskap,
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerVelkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom
Velkommen til foreldremøte Trivelig og annerledes - en herlig barndom Fjelltrolla Line Møller Anita Dalen Celine Lopes Arruda Nilsen Frode Engen Kaia Jøsendal Hilde Bjørkevik Mosatrolla Ina Insam Tanja
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerTilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad
Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerOslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel
Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang
DetaljerOppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013
Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013 Tilstede: 12 foreldre og personalet Tema på møte: årsplan med fokus på medvirkning og progresjon. Vi jobbet i grupper der det ble svart på spørsmål rundt
DetaljerGIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.
GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?
FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? PRESENTASJON AV MEG SELV INGER-MARIE WALBØ JOHNSGÅRD tlf. 41610690 inger.marie.johnsgard@oyer.kommune.no * Sannheten om barnefysioterapi? * Tanker, erfaringer
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
Detaljerog tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012
og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
Detaljer