Kommunedelplan Ytre Havn

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komité for plan, næring og miljø Planutvalget Bystyret Kommunedelplan Ytre Havn Sammendrag Kommunedelplanen viser hvordan ytre havn med Kvalvikodden og Lille Hjartøy kan integreres og aktiviseres i byutviklingsområdet. Rundt 600 daa nye bruksarealer brutto på Kvalvikodden og Lille Hjartøy foreslås koblet til en oppdatert arealbruk og en styrket infrastruktur på Valen, Burøya og Nyholmen. Ytre havn blir en krevende byutviklingsoppgave. Det tilrås at byggemodning av nye næringsarealer starter på Kvalvikodden. På Lille Hjartøy kan et nytt bynært pukkverk erstatte deler av eksternt tilførte steinmasser til alminnelig byutvikling og bli utløsende for anleggsstart. Uttak av stein vil samtidig over tid - bidra til nødvendig planering av bruksarealene i et meget kupert landskap. Kommunedelplanen gir Bodø mulighet for utvikling av sjørettede næringsarealer nært bysentrum. Planen blir både et redskap for byggemodning av tiltrengt tomtegrunn på kort sikt og en beredskap for å tilrettelegge for arealkrevende virksomheter på litt sikt. Saksopplysninger Bakgrunn og forutsetninger Kommunedelplanen Ytre havn omfatter 4,9 km 2 nord for og inntil Bodøs bysentrum. 1,8 km 2 er landareal og 3,1 km 2 er sjøarealer. Det er under videre behandling en reguleringsplan som en detaljering av arealbruken på Kvalvikodden. Dette planforslaget blir fremmet for bystyret så snart supplerende utredninger av ny adkomst er sluttført. Planarbeidet er fundamentert på kommuneplanens arealdel, gjeldene reguleringsplaner som delvis videreføres og på prioriteringer i vedtatt havnebruksplan. I gjeldende arealdel er Lille Hjartøy og Kvalvikodden avsatt til framtidig industriformål. Allerede i generalplanen fra 1974 var Lille Hjartøy en del av byens utviklingsarena. Videre planlegging har stått lenge på dagsorden. Havnebruksplanen fra 2006 ga støtet til en omfattende planprosess som nå avrunder dette utviklingssteget. Side 4

2 Kommunedelplanen (KDP) viser hvordan sjø- og landarealer kan disponeres i et generasjonsperspektiv til nytte for bysamfunnet og til videreutvikling av Bodøs havnefunksjoner og sjørettede virksomheter. Kommunedelplanen betyr en formell planavklaring / -detaljering av området. Planen skal dessuten være et redskap for en målrettet modning av nye byggeområder. Planmaterialet I løpet av det siste året er det framskaffet et betydelig planmateriale som bl.a. består av: - kommunedelplankartet (trykt vedlegg i forminsket utgave) som viser to adkomstalternativer til Kvalvikodden - planbestemmelser (trykt vedlegg) - en omfattende planbeskrivelse med konsekvensutredning av tema som fastsatt i det vedtatte planprogrammet (vedlagt saken) - et sammendrag av planbeskrivelsen (trykt vedlegg) - innkomne merknader (vedlagt saken) - sammendrag av innkomne merknader med administrasjonens kommentarer (trykt vedlegg) og - flere delutredninger knyttet bl.a. lokalisering av fergekai, oljeanlegg, masseproblematikken, kartlegging av kulturminner, kartlegging av geologi og geotekniske spørsmål m.v. (vedlagt saken) Hovedgrepene i kommuneplanforslaget Ytre havn er et krevende planområde. Landskapet er svært kupert og værutsatt. Her er verdifulle lokaliteter av plante- og dyreliv. I planområdet finnes steinressurser med bedre kvalitet enn ellers på Bodøhalvøya. Lille Hjartøy har spor av en flere tusen år gammel bosetting. På Nyholmen ligger den nyrestaurerte skansen fra Grunnforholdene i sjø er utfordrende med et lag noe bløt leire. Fra naturens side er det få avskjermede havneområder. Forslaget til kommunedelplan bygger på følgende anbefalinger fra planutredningen / tilleggsutredningen for ny adkomst Kvalvikodden: - vel 400 daa brutto avsettes til byggeformål på nordvest siden av Lille Hjartøy uten at landskapsprofilen mot bysentrum brytes. - framtidige byggearealer på Lille Hjartøy vil man først få etter en betydelig terrengomforming. - det bør etableres større steinuttak og pukkverk som driftes i flere tiår og som kan erstatte en god del av importen av knuste steinmasser. - hovedadkomsten til Lille Hjartøy legges over Langskjæret i bru og/eller fylling over Nyholmsundet og videre i tunell til framtidige bruksarealene. Det forutsettes gjennomløp for mindre båter. - rundt 130 daa brutto på Kvalvikodden avsettes til byggeformål. Av dette er ca 35 daa utfylling i sjøen. - adkomsten til Kvalvikodden legges enten fra Burøyveien på Valen med en fylling / bru over Kvalvika eller mellom naustene og de nederste boligene i Kvalvika (med ballplass inne i feltet) - Lille Hjartøy og Kvalvikodden egner seg best for arealkrevende og eventuelt sjørettet virksomhet uten stor publikumskontakt eller til tankanlegg med behov for buffersoner - det er mulig å bygge kaianlegg både på Kvalvikodden og i Samuelsvika vest på Lille Hjartøy. - på Valen, Burøya og Nyholmen legges det også til rette for sjørettet virksomhet, særlig for å understøtte og videreutvikle dagens marine næringsklynge i området - eksisterende tankanlegg på Burøya og Valen videreføres i KDP. Det legges imidlertid planmessig til rette for en eventuell framtidig retablering på Lille Hjartøy og / eller Kvalvikodden (LNG) Side 5

3 - det ligger godt til rette for bygging av fjellhaller i den gjenstående delen av fjellryggen på langs av Lille Hjartøy. - bru over eller fylling av Nyholmsundet og konsekvensene kryssingen / innsnevring av sundet vil måtte utredes nærmere i en detaljreguleringsplan. Hovedleia inn til Bodø havn er gjennom Hjartøysundet. Arealbruken i kommunedelplanen kan sammenfattes slik: Delområder, arealer til Kvalvikodden Valen, Burøya, Nyholmen Lille Hjartøy SUM Bebyggelse og anlegg, nåv. Bebyggelse og anlegg, nye *) Grøntstruktur Andre formål SUM Sjøarealer uten spes. bruk SUM planområdet *) inkl. områder hvor gjeldende regulering fortsatt gjelder - Alt dette er bruttoarealer. - Arealer til bebyggelse og anlegg gjelder i hovedsak næringsformål. - Andre formål er: samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur, traseer infrastruktur, faresoner, småbåthavn m.m. I planforslaget inviteres bystyret til å treffe prinsipielle valg knyttet til bl.a. at: - adkomsten til Lille Hjartøy legges over Langskjæret ikke via Kvalvika og med fylling fra Kvalvikodden - på Lille Hjartøy legges veien i tunell gjennom fjellryggen fram til bruksarealene ikke i dagen på bysiden (som var ett av alternativene under høringen) - et nytt større steinuttak med tilhørende pukkverk legges til Lille Hjartøy ikke som en videre drift av ressursene på Bratten - fergeterminalen fortsatt blir en del av Bodø stamnetterminal og ikke lagt til Ytre havn En omfattende konsekvensutredning følger saken som en del av planbeskrivelsen. De negative konsekvensene er først og fremst knyttet til naturinngrepene på nordvestsiden av Lille Hjartøy, dvs. virkningene på naturmiljø og landskap. Friluftsliver rundt øya blir også negativt påvirket. Gjennomfarten i Nyholmsundet blir også begrenset. Planprosessen Prosessen har fulgt lovverkets oppskrift for håndtering av slike saker med: - annonsering av planstart og utarbeiding av et planprogram som ble vedtatt av bystyret høsten en faglig planutredning har belyst løsningsmåter og hovedgrepene for utforming av kommunedelplan - orientering for aktuelle kommunale politiske organ i desember framlegg av det formelle plangrunnlaget med et plankart, bestemmelser og en beskrivelse med konsekvensutredning for tema vedtatt i planprogrammet - behandling av dette høringsmaterialet i planutvalget høring / utlegging til offentlig gjennomsyn i perioden Det kom inn 18 uttalelser, hvorav en varslet innsigelse knyttet til marking / håndtering av kulturminnefunn. Det vises til vedlagte sammendrag av merknader med kommentarer. Side 6

4 - åpent orienteringsmøte om planmaterialet og også et orienteringsmøte spesielt om foreslått delfinansiering av utviklingstiltak i havna over DA-programmet - ny høring tilleggsutredning for alternative adkomstløsninger til Kvalvikodden i perioden bearbeiding og justering av kommunedelplanen i lys av innkomne merknader og konklusjoner fra enkelte temautredninger. Noen andre utviklingsprosesser har påvirket utforming av kommunedelplanen, bl.a.: - beslutning om lokalisering av et forbrenningsanlegg på Burøya - reguleringsplan for Bodø stamnettsterminal - utvikling av kaianleggene på Valen - utredningsarbeidet knyttet til Molo vest ny småbåthavn Planmaterialet er utviklet i et nært samarbeid mellom den engasjerte konsulenten Rambøll og den tverrfaglige prosjektgruppen i programmet Byen og havna. Etter høringsrundene er det foretatt noen endringer bl.a. som følge av innkomne uttalelser. Det er: - markering av registrerte kulturminner på Lille Hjartøy på plankartet med tilhørende supplering av planbestemmelsene. Dette imøtekommer kulturminneforvaltningens krav (og varslede innsigelse) - justeringer innenfor Kvalvikodden slik at det i kommunedelplanen åpnes for to alternative adkomstløsninger i tråd med siste høring - alternativet vei i dagen på bysiden på Lille Hjartøy foreslås tatt ut av planen - tydeliggjøring i bestemmelsene av foreslått arealbruk på Valen, Burøya og Nyholmen der det fokuseres på / prefereres sjørettet virksomhet med særlig tilrettelegging for videreutvikling av den marine næringsklyngen - mulig småbåthavn i Nyholmsundet nord for fylling / opp mot Lille Hjartøy er tatt ut av planen fordi fagfolk mener det er meget vanskelig å skjerme ei slik fritidshavn for bølger fra nord, jf også store dybde i det ytre bassenget - lokalisering av forbrenningsanlegget til Burøya har klarlagt behovet for å sikre et tilstrekkelig areal (et belte på minst 15 m) for framføring av nødvendig infrastruktur, herunder dampledning og et mulig transportbånd over bakken. Disse justeringene medfører ikke ny utlegging av saken til høring. De fleste merknadene er med dette imøtekommet med unntak av spørsmål som ikke kan løses på dette planstadiet, bl.a.: - ønske om etablering av anleggsbedrift i Burøyveien 12 og - ny adkomst til Lille Hjartøy lagt utenom sildoljefabrikkens eiendom - seilingshøyde og kryssing av Nyholmsundet Detaljframføring av viktig infrastruktur i området kan først klarlegges i påfølgende reguleringsplanarbeid. Etter de foreslåtte justeringer står man med en kommunedelplan uten formelle innsigelser. Bystyret kan derfor egengodkjenne planforslaget. Kostnader Ny adkomst til Kvalvikodden er så langt beregnet til mellom 30 og 40 mill kr alt etter hvilket alternativ som fremmes. I tilegg kommer følgekostnader (kommunalteknisk infrastruktur, reetablering av båtutsett m.v.) og interne opparbeidelseskostnader internt i feltet. Åpningskostnadene for Lille Hjartøy ligger på i størrelsesorden 120 til 150 mill kr alt etter hvilke kryssingsalternativ og standard som velges. Side 7

5 Vurderinger Problemanalyse Med denne kommunedelplanen tas et nytt steg i å trekke i ytre havn aktivt inn i byutviklingsområdet. Dette har et generasjonsperspektiv. Planen har med seg grensesonen mellom bestående bruksarealer som er svært viktig for verdiskapingen i Bodøsamfunnet og nye, mer jomfruelige områder. Vedtak av kommunedelplanen betyr en formell planklarering av 600 daa framtidige bruksarealer som kan aktiviseres etter behov og finansieringsmulighet. Dette innebærer at Bodø får et bedre grunnlag for både å avhjelpe et akutt, lokalt behov for næringstomter og samtidig ha en planberedskap for å tilby arealer til nye, større virksomheter som ønsker å etablere seg i Bodø. Om adkomsten til Kvalvikodden Dette har vært et sentralt tema i planprosessen. Pr i dag framstår det to aktuelle muligheter: a) mellom naustene og de nederste boligene i Kvalvika som opprinnelig foreslått, men justert slik at ballplassen legges på en av boligeiendommene i feltet b) tas fra Burøyveien på Valen og over Kvalvika i bru / fylling med ei småbåthavn på innsiden I siste høringsrunde er det alternativ b) som får størst tilslutning. Det er imidlertid fortsatt uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. geotekniske forhold / stabilitet for en fylling som krever mellom og m3 masse, reetablering av Bodin vgs sitt sikkerhetssenter, omlegging av hovedavløpet fra byen som ligger i Kvalvika, økonomiske konsekvenser m.v. Utredningen av disse spørsmålene pågår for fullt. Inntil man har et totalbilde av situasjonen, har administrasjonen funnet det formålstjenlig å utsette sluttbehandlingen av reguleringsplanen. Dette for å ha sikkerhet for at vedtatt løsning lar seg gjennomføre med den framdrift som bystyret ønsker. Siktemålet er at reguleringsplanen skal legges fram for bystyret i oktobermøtet. Noen utfordringer knyttet til Lille Hjartøy Masseproblematikken Forbruket av knuste steinmasser i Bodø til alminnelig byutvikling og produksjon av betong og asfalt er på årlig rundt tonn. Så langt har ca 1/3 har vært innført utenfra av kvalitetsårsaker og resten hentet fra lokale forekomster. Etter nedlegging av pukkverket på Hunstad mangler Bodø et bynært steinuttak. På Lille Hjartøy ligger et massepotensial på inntil 20 mill m3 eller inntil 55 mill tonn stein (tilsvarer 100 års forbruk av knuste steinmasser i Bodø). Ca 40 % av massebehovet er grøftepukk og lignende som i alle fall kan hentes på Lille Hjartøy. Steinkvaliteten på Lille Hjartøy er stort sett bedre enn hva som finnes ellers i byutviklingsområdet. Pågående geologiske undersøkelser vil klarlegge i hvilket omfang det kan leveres kvaliteter til mer konstruktive formål som bærelagsmasser og lignende, dvs. mer enn 40 % av forbruket. Utvikling av byggetomter Lille Hjartøy er svært kupert. Det er i dag meget begrenset områder der det på enkelt vis kan skapes flate byggetomter. Kommunedelplanen forutsetter terrengplanering i stor skala enten nedsprengning til en eller få flater med liten høydeforskjell eller en målrettet terrassering av byggefelt på ulike nivå. Massetilgangen er dermed bestemt av framtidige arealbehov i størrelse og når behovet oppstår. Ytterpunktene er utvikling over lang tid med tilpassing til lokale behov for masser / arealer (masser som en ressurs) og et større arealbehov som skal dekkes på kort tid (masser som et problem). Dette er forhold som vi i dag har liten oversikt over og en problemstilling som må belyses i neste fase av prosjektutviklingen. Side 8

6 Tilgjengelighet Det er i praksis nødvendig med fastlandsforbindelse til Lille Hjartøy for å kunne levere steinmasser som dekker et løpende, lokalt behov. Pukkverksdrift er den mest nærliggende, utløsende faktor for å bygge en ny adkomst. Da har man samtidig et grunnlag for en mer langsiktig strategi for utvikling av byggetomter. Pukkverksdrift kan gi et økonomisk bidrag til adkomsten fordi man dermed sparer transportkostnader på import av masser. En adkomst med anleggsstandard over en periode kan redusere startkostnadene. Det må likevel påregnes økonomiske bidrag fra kommunen for anleggsstart på Lille Hjartøy. For å dekke større massebehov internt (for eksempel bygging av ny rullebane) eller for leveranser eksternt (for eksempel tildekking av olje- og gassledninger) ligger det til rette for masseuttak knyttet til bygging av enkle kaianlegg i Samuelsvika med direkte opplasting til sjøgående uttransport. Adkomsten I høringsutkastet til kommunedelplanen ble det åpnet for ulike alternativ for kryssing av Nyholmsundet med fylling og/eller bru og føring av vei eller tunellen til pukkverk og framtidige bruksarealer på nordvestsiden av Lille Hjartøy. Det fremkom ingen innsigelser på noen av alternativene. Administrasjonen er derimot skeptisk til veiløsningen i dagen og anbefaler at dette alternativet ikke vedtas av hensyn til de terrenginngrep dette medfører og dermed visuelle konsekvenser fra byen. De vurderinger som er gjort til nå antyder også at tunnelløsning vil være like god eller bedre også med tanke på fleksibilitet og driftsmønster for masseuttak. For løsning av bruen over til Burøya trengs nærmere vurdering av tekniske løsninger, bruksønsker (bl.a. seilingshøyde), strømningsforhold, kostnader mv. Administrasjonen foreslår at dette arbeidet gjennomføres utover høsten 2010 slik at det først tas et valg om kryssingsmåte som ledd i en detaljreguleringsplan som også omfatter Burøya. Utviklingsmodell På Lille Hjartøy ligger det godt til rette for et samarbeid med private i forhold til etablering av nødvendig infrastruktur, pukkverk og tilrettelegging av framtidige byggetomter. Vurdering av utbyggingsmodeller er i gang. Resultatet av kartlegging av steinkvalitet er imidlertid viktig for drøfting med mulige samarbeidspartnere. Det foreslås at også dette spørsmålet belyses videre i en kontinuerlig oppfølging av kommunedelplanen. Oppfølging og gjennomføring av kommunedelplanen En kontinuerlig oppfølging av arbeidet med kommunedelplanen og reguleringsplanen for Kvalvikodden er nødvendig for å nå tilretteleggingsmålene. Det er bl.a.: - fullføring av pågående arbeider med et forprosjekt for ny adkomst til Kvalvikodden - sluttbehandling av reguleringsplanen for Kvalvikodden, forutsetningsvis i bystyrets oktobermøte - detaljplanlegging av adkomst og videre byggemodning av Kvalvikodden og eventuell småbåthavn i Kvalvika, jf både kommunalteknikk, eiendom / avtalemessige forhold - utredning kryssingsmåte Nyholmsundet og videre framføring av vei i tunell på Lille Hjartøy - regulering av valgt løsning mellom Lille Hjartøy, over Burøya og til Valen som dermed kan gi grunnlag for dimensjonering og framføring av infrastruktur til industri, forbrenningsanlegg og pukkverk - utviklingsmodell og massehåndtering på Lille Hjartøy, herunder etablering av pukkverksdrift Styrking av gjennomføringskapasiteten Flere av prosjektene som knyttes til programmet Byen og havna går nå fra en strategi- / konseptvalgsdiskusjon og arealplanlegging over til praktisk gjennomføring. Det er kommunalteknisk kontor i teknisk avdeling som nå får ansvaret for flere av de oppgavene som har høy prioritet. Dette gjelder bl.a. Terminalkai sør, Kvalvikodden, infrastrukturen på Valen / Burøya, Side 9

7 forberedelser for oppstart på Lille Hjartøy m. fl. Dette er prosjekt som langt på vei har sin finansiering. Kommunalteknisk kontor har dessuten mange andre større anleggsoppgaver som er prioritert. Det er en alminnelig oppfatning både i prosjekt- og styringsgruppen at oppgaveporteføljen er så vidt krevende at kontoret må styrkes kapasitetsmessig i en prosjektbasert organisering en periode for å kunne holde fokus og ønsket framdrift de nærmeste årene. Konklusjon og anbefaling Det foreslås at kommunedelplanen for Ytre havn vedtas med justeringer som foreslått i saksframlegget slik at man kan komme videre med nødvendig oppfølging av plan- og tilretteleggingsarbeider bl.a. på Burøya. Forslag til innstilling 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas kommunedelplanen for Ytre havn som vist på plankart med tilhørende bestemmelser og sammendrag av planbeskrivelsen datert Reguleringsplaner opplistet i bestemmelsenes 9 oppheves. 3. Bystyret ber om planarbeidet følges opp kontinuerlig med: - avklaring av adkomstløsning til Kvalvikodden og påfølgende sluttbehandling av denne reguleringsplanen - avklaringer av prinspippløsninger for kryssing av Nyholmsundet og en reguleringsplan av adkomst / infrastruktur fra Valen til Lille Hjartøy - framlegg av utviklingsmodell for Lille Hjartøy - styrking av kapasitet og muligheter for en målrette gjennomføring av kommunaltekniske delprosjekt Formatert: Punktmerking og nummerering Forslag til innstilling 1.Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas kommunedelplanen for Ytre havn som vist på plankart med tilhørende bestemmelser og sammendrag av planbeskrivelsen datert Reguleringsplaner opplistet i bestemmelsenes 9 oppheves. 3.Bystyret ber om planarbeidet følges opp kontinuerlig med: -avklaring av adkomstløsning til Kvalvikodden og påfølgende sluttbehandling av denne reguleringsplanen -avklaringer av prinspippløsninger for kryssing av Nyholmsundet og en reguleringsplan av adkomst / infrastruktur fra Valen til Lille Hjartøy -framlegg av utviklingsmodell for Lille Hjartøy -styrking av kapasitet og muligheter for en målrette gjennomføring av kommunaltekniske delprosjekt Formatert: Punktmerking og nummerering Jørn Roar Moe byplansjef Svein Blix rådmann Henrik K Brækken kommunaldirektør Side 10

8 Saksbehandlere: Svein Bjørgo Larsen, Steinar Skogstad Trykte vedlegg: 1. Plankart datert Planbestemmelser datert Sammendrag av planbeskrivelsen datert Sammendrag av innkomne merknader med kommentarer. Utrykte vedlegg: 1. Planbeskrivelse med konsekvensutredning. 2. Kopi av innkomne uttalelser 3. Planutredning Ytre havn 4. Diverse delutredninger og eksisterende plan (=kommuneplanens arealdel) Side 11

9 Side 12

10 PLANBESTEMMELSER Kommunedelplan Ytre havn Kommunenes arkivsaksnummer: 2010 / 925 Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for vedtak i Bodø bystyre: ## 1 Formålet med planen 1.1 Formålet med planen Hovedformålet er å sikre en sammenhengende og tidsriktig arealbruk i Bodø Ytre havn, og være et planverktøy for en effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling. Tilrettelegging for næringsutvikling på Kvalvikodden, og åpning for utbygging på Lille Hjartøy med forbindelse fra Burøya, er særlige målsetninger med planen. 1.2 Området reguleres til følgende formål: a.3 Faresoner c) Sone med særlige hensyn (R1) f) Soner hvor regulering fortsatt skal gjelde (se saksnr. jfr. 8 nedenfor) 1. Bebyggelse og anlegg, nåværende Boligbebyggelse (B1 B3) Næringsvirksomhet (N1 N6) 2. Bebyggelse og anlegg, fremtidig Næringsvirksomhet (N,f1 4) Kombinert bebyggelse og anleggsformål (N/R1 2) Råstoffutvinning (RU1) 3. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, nåværende Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (ST1 2) Veg (V1 4) Havn (H1) 4. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, fremtidig Veg (V,f1) Havn (H,f1 4) 5. Grønnstruktur, nåværende Naturområde ( Lille Hjartøy ) Friområde (Fr1) Grønnstruktur (Gr1 2) Side 13

11 Bodø Ytre Havn planbestemmelser Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, nåværende Naturområde (Annet i sjø) 7. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, fremtidig Småbåthavn (SBH) 2 Virkning av kommunedelplanen og plankrav 2.1 Arealbruk Arealbruken innenfor planens avgrensning, med tilhørende bestemmelser er juridisk bindene. Kommunedelplanen erstatter en rekke reguleringsplaner av eldre dato innenfor planområdet, slik det fremgår av egen opplisting i disse bestemmelsene. Områder vist med hvite felt med striper på plankartet, markerer reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde (se opplisting i 8 og 9). For disse områdene har ikke kommunedelplanen rettsvirkning. 2.2 Plankrav For områder som ikke har gjeldende reguleringsplan er det et krav til ny reguleringsplan. Det er krav til separat reguleringsplan for området Kvalvikodden, markert med grense for detaljeringssone i plankartet. 3 Bebyggelse og anlegg 3.1 Boligbebyggelse Området inngår i planområde for Kvalvikodden. Det tillates en maksimal utnyttingsgrad % BYA = 25 % og hhv maks gesimshøyde på 6,5 meter og maks mønehøyde på 9 meter. 3.2 Næringsvirksomhet Næringsområdene på er særlig egnet for tyngre sjørettet eller direkte relatert til sjørettet virksomhet. På Lille Hjartøy og Kvalvikodden kan nye tankanlegg bygges. På Valen, Burøya og Nyholmen bør disse områdene primært brukes til marine næringsvirksomhet også sett i sammenheng med et rent ytre havnebasseng. Det tillates oppført anlegg for lager og industri. For områder regulert til lager/ industri skal kontordelen tilknyttet dette være underordnet hovedformålet og ha en funksjonell tilknytning til dette. Med det menes at andelen kontorflate skal være mindre enn arealet på bakkeplan til lager/ industri for hver virksomhet i bygget. For spesielle virksomheter kan dokumentert behov for utvendig lagerplass for annet enn kjøretøy regnes som lager. Det tillates en maksimal utnyttingsgrad % BYA = 100 %. Maks byggehøyde er 15 meter. Høyden måles i forhold til topp gesims / møte. Vertikale elementer som tårn, trappehus, heissjakter og lignende kan ha høyde inntil 18 meter. Høyden måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. 2 Side 14

12 Bodø Ytre Havn planbestemmelser Et forbrenningsanlegg i området kan ha større byggehøyde. Maks byggehøyde fastsettes i egen reguleringsplan. 3.3 Kombinert næringsvirksomhet og råstoffutvinning. Etter endt råstoffutvinning skal arealet benyttes til industri og lager. 3.4 Fornminner Områder merket BK1 4: I området er det kulturminner som er fredet i henhold til kulturminnelovens 4. Det må ikke utføres tiltak som er i strid med samme lovs 3. Ingen må uten at det er lovlig etter kulturminnelovens 8 sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 første ledd er ikke oppfylt i forhold til automatisk fredete, arkeologiske kulturminner på Lille Hjartøy. Dette må gjøres før detaljreguleringsplan kan egengodkjennes. Undersøkelsesplikten i forhold til kulturminner under vann skal være oppfylt før detaljreguleringsplan for området omkring Lille Hjartøy/Nyholmsundet egengodkjennes. Dersom en i forbindelse med tiltak kommer over funn av kulturhistorisk betydning, må arbeidet stanses og Tromsø Museum straks varsles i hht kulturminnelovens 8, 2 ledd. 3.5 Parkering For alle byggetiltak gjelder den til en hver tid gjeldende parkeringsnorm for angjeldende formål. 3.6 Råstoffutvinning fremtidig Området skal benyttes til fremtidig råstoffutvinning. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Veg Ved regulering av vegløsning på Lille Hjartøy skal arealet for de alternative (ikke benyttede) traséene omreguleres til naturområde. Veg på strekningen Valen til Nyholmen skal ha samlet bredde på 15 meter inkludert gang-/sykkelløsning og framføring av damp- eller transportledninger, unntatt strekningen V3 som dekker eksisterende trasé. 4.2 Kaier Kaier skal bygges med høyde 314 cm over normalnull (NGO 1954) eller etter nivå dokumentert ut fra siste foreliggende dokumentasjon om havnivåendring. 4.3 Samferdsel og teknisk infrastruktur Innenfor formålet kan det føres opp bygg og installasjoner av kommunalteknisk karakter, med formål å rense offentlig kloakk og avløpsvann. Bygninger og installasjoner skal godkjennes av hovedutvalg for plan- og tekniske saker, etter en samlet disponeringsplan for anlegget. Utnyttingsgraden for området er satt til %-BYA = 50 %. Bygninger kan ikke ha en mønehøyde over 15 m, og skal legges inn i terrenget på en harmonisk måte. Farge og materialvalg på bygg skal tilpasses naturfarger i omgivelsene. 3 Side 15

13 Bodø Ytre Havn planbestemmelser Områder for kommunaltekniske installasjoner på land Innenfor områdegrensene kan det etableres avløpskummer, utslipskummer, grøfter og andre tiltak som skal til for å etablere nødvendige kommunaltekniske funksjoner mot renseanlegget. Terreng og vegetasjon skal settes i stand etter inngrep, slik at området får tilbake den naturlige vegetasjon og strandmiljø. 5 Grønnstruktur 5.1 Naturområde Det tillates ikke inngrep i områder avsatt til dette. Det tillates tilrettelegging for det allmenne friluftslivet. 5.2 Fjellhaller Det tillates etablert fjellhaller på Lille Hjartøy under område avsatt til naturområde forutsatt godkjent teknisk detaljplan. Fjellhallene skal ha adkomst fra område avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsområde. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 6.1 Naturområde 7 Støy Det skal ikke etableres faste installasjoner uten avklaring gjennom reguleringsplan. Det er krav om støyfaglig vurdering i forbindelse med byggesaker, reguleringsplaner og detaljerte reguleringsplaner i henhold til SFTs retningslinjer T-1442 eller tilsvarende 8 Planer innen planområdet som skal opprettholdes Plannr Navn Dato 1092 Burøya _01 Bodø Sildeoljefabrikk Nyholmen _01 Nyholmen Nord-vest Planer innen planområdet som skal oppheves Merk: Gjelder kun de delene av reguleringsplanene som ligger innenfor planområdet for kommunedelplanen Plannr Navn Dato 1091_01 Burøya, Valhammeren søndre Del av Burøya og Langskjæret Kvalvika Del av Valen Del av Bodø havn nord Rekkefølgebestemmelser Boligareal B3 skal benyttes til lekeplass og endre formål til Friområde (SOSI-kode 3040) hvis etablering av veiløsning Alt B i Kvalvika. 4 Side 16

14 Kommunedelplan Ytre havn Sammendrag av planbeskrivelsen Bakgrunn og forutsetninger Planområdet Kommunedelplanen Ytre havn omfatter 4,9 km 2 nord for og inntil Bodøs bysentrum. 1,8 km 2 er landareal og 3,1 km 2 er sjøarealer. En reguleringsplan som detaljerer arealbruken på Kvalvikodden er i behandlingsprosess. Den ventes sluttført høsten Planens formål Kommunedelplanen (KDP) viser hvordan sjø- og landarealer kan disponeres i et generasjonsperspektiv til nytte for bysamfunnet og til videreutvikling av Bodøs havnefunksjoner og sjørettede virksomheter. Planarbeidet er fundamentert på kommuneplanens arealdel, gjeldene reguleringsplaner som delvis videreføres og på prioriteringer i vedtatt havnebruksplan. I arealdelen (vedtatt ) er hele Lille Hjartøy og Kvalvikodden / Bratten avsatt til framtid industriformål. Kommunedelplanen betyr en formell planavklaring / -detaljering av området. Planen skal dessuten være et redskap for en målrettet modning av nye byggeområder. Parallelle prosesser Kommunedelplanen er utviklet samtidig med andre utviklingsprosesser med premisser og konsekvenser for Ytre havn, bl.a.: - Reguleringsplan for Kvalvikodden som er en videre detaljering av arealdisponeringen i nordøstre del av planområdet - Beslutningen om å legge et forbrenningsanlegg på Burøya - Reguleringsplan for Bodø stamnettsterminal - Utvikling av kaianleggene på Valen Plandokument Kommunedelplanen består av: - Plankart i målestokk 1: der begge adkomstalternativene til Kvalvikodden er vist - med tilhørende bestemmelser - En planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) med underliggende materiale som bl.a. Planutredning Ytre havn, flere temautredninger. Foreliggende dokument er et sammendrag av en mer omfattende planbeskrivelse. - Undersøkelser av grunnforhold i sjø, steinkvalitet og arkeologiske verdier m.v. Ressursgrunnlaget Ytre havn omfatter bl.a.: - Lille Hjartøy (1071 daa) som pr dags dato uten atkomst eller inngrep. - Valen, Burøya og Nyholmen (320 daa) som for en stor del er opparbeidet og utnyttet med virksomheter innenfor fiskeri, mekanisk industri, øvrig produksjons- og Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag Side av 17 planbeskrivelsen *

15 lagervirksomhet, oljeanlegg m.m. - Kvalvikodden (617 daa) hvor det i dag ligger et nedlagt steinbrudd. Området har en lite hensiktsmessig adkomst gjennom boligfeltet i Kvalvika. Fra renseanlegget på Kvalvikodden ledes avløpet fra hele sentrumsområdet ut i sjøen. Ytre havn er et krevende planområde. Landskapet er svært kupert og værutsatt. Det er stedvis verdifulle lokaliteter av plante- og dyreliv. Her finnes steinressurser med bedre kvalitet enn ellers på Bodø-halvøya. Grunnforholdene i sjø er utfordrende bl.a. med et lag noe bløt leire. Fra naturens side er det få avskjermede havneområder. Lille Hjartøy har spor av en flere tusen år gammel bosetting. På Nyholmen ligger den nyrestaurerte skansen fra På Valen, Burøya og Nyholmen ligger et oljeanlegg og en samling marine og maritime bedrifter med en samlet verdiskaping på rundt en milliard kr. Her er det også utviklingsplaner. Bodø kommune eier hele Lille Hjartøy og mesteparten av bebyggbart areal på Kvalvikodden. Kommunen eier også det meste av ubebygde næringsarealene på Valen, Burøya og Nyholmen. Analyse og prinsipielle grep Tilgjengelighet Nye bruksarealer på Lille Hjartøy og Kvalvikodden grenser opp til bysentrum, men ligger i kjøreavstand ca. 5 og 3 km fra bykjernen. Bruksarealene på Lille Hjartøy krever betydelig masseuttak og planeringsarbeider før de kan blir tomtegrunn. Dette vil trolig ta mange år. Overordnede plangrep Forslaget til kommunedelplan bygger på analyser og anbefalinger fra en omfattende planutredning: - Vel 400 daa brutto avsettes til byggeformål på nordvest siden av Lille Hjartøy uten at landskapsprofilen mot bysentrum brytes. Her foreslås etablert steinuttak og (mobile) pukkverk som kan driftes over mange tiår. - Hovedadkomsten til Lille Hjartøy legges over Burøya og Langskjæret i bru og/eller fylling over Nyholmsundet og videre i tunell til framtidige bruksarealer. Det forutsettes gjennomløp for mindre båter. - Rundt 100 daa brutto på Kvalvikodden avsettes til byggeformål. Av dette er ca 35 daa utfylling i sjøen. - Det er vist to alternative adkomstløsninger til Kvalvikodden: A) fra Burøyveien på Valen i ei fylling med ei kort bru over Kvalvika B) mellom naust og boliger i Kvalvika (ballplass i boligfeltet) Andre alternativ er belyst grunnlagsmaterialet for KDP. - Kvalvikodden og Lille Hjartøy egner seg best for litt tyngre næringsvirksomhet som også kan ha nytte av nærhet til sjø og mulighet for visuell / fysisk skjerming mot bybebyggelsen. - Valen, Burøya og Nyholmen videreutvikles fortrinnsvis for marine og maritime Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag Side av 18 planbeskrivelsen *

16 funksjoner - Eksisterende tankanlegg på Burøya og Valen videreføres i KDP. Det legges planmessig til rette for en eventuell framtidig retablering på Lille Hjartøy og Kvalvikodden (LNG) - En mulig flytting av Vestfjordferga til Kvalvikodden er utredet, men inngår ikke i KDP eller i reguleringsplanen for Kvalvikodden. Planens hovedinnhold litt mer i detalj Arealbruk samlet Arealene på land foreslås disponert slik i KDP (i daa) Delområder, arealer til Bebyggelse og anlegg, nåv. Bebyggelse og anlegg, nye Kvalvikodden Valen, Burøya, Nyholmen 184*) 100 Lille Hjartøy SUM Grøntstruktur Andre formål SUM Sjøarealer uten spes. bruk SUM planområdet *) inkl. områder hvor gjeldende regulering fortsatt gjelder - Alt dette er bruttoarealer. - Arealer til bebyggelse og anlegg gjelder i hovedsak næringsformål. - Andre formål er: samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur, traseer infrastruktur, faresoner, småbåthavn m.m Kvalvikodden Planinnholdet på Kvalvikodden oppsummert: - Tidligere masseuttak avsettes til byggeformål. Steinbruddet forutsettes rensket i bakkant - Renseanlegg og øvingsområde for brann- og redningstjenesten inngår i planen - Privat område på ytterste del av odden med tankanleggene kan planeres. Her kan det fylles noe ut og kaier kan bygges. - Tre alternativer for ny adkomst er formelt behandlet i hht plan- og bygningsloven etter siste høringsrunde. Det er to alternativ som skal bearbeides videre i reguleringsplanene. - Alternativ A) med fylling over Kvalvika gir mulighet for anlegg av ei småbåthavn med rundt 150 båtplasser. - Kvalvikstranda med naustene ønskes beholdt mest mulig intakt. Valen, Burøya, Nyholmen Planens hovedinnhold er her: - Arealbruken i reguleringsplanene for tankanlegget, sildeoljefabrikken og en del andre, etablerte virksomheter beholdes som i dag (disse er hvite plankartet). - Også i bebygde områdene som dekkes av planen, gjøres det bare mindre endringer. - Kommunaltekniske anlegg må oppgraderes, herunder bygging av en gjennomgående gs-vei eller fortau fram til Nyholmen. Passering gjennom sildeoljefabrikken er Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag Side av 19 planbeskrivelsen *

17 problematisk. Her kreves det en mer detaljert planavklaring om det skal bli en gjennomgående kvalitet for gående og syklende. - Det avsettes nødvendige arealer / bredde for en dampledning og en mulig transportbane over bakken langs Burøya. Reguleringsbredden foreslås til 15 m. - På kommunal næringstomt på Burøya kan det fylles i strandsonen og/eller etableres en kaifront - Det legges inn muligheter for å etablere sammenhengende kaifronter sør på Nyholmen og på Valen fra forsvarets kai og østover - Det åpnes planmessig for fylling mellom Langskjæret og Nyholmen og mellom Burøya og Nyholmen ved Bodø Sildoljefabrikk (drøyt 20 daa til sammen) selv om den geotekniske usikkerheten er stor. - Det tillates ikke virksomheter eller endringer i eksisterende virksomheter som kommer i konflikt med eksisterende og forventede krav til næringsmiddelproduksjon, jf bystyrets vedtak i forbindelse med forbrenningsanlegg på Burøya - Ledige kommunale byggearealer på Valen, Burøya og Nyholmen forutsettes reservert for videreutvikling av den sjørettede næringsklyngen med tilhørende støttefunksjoner Lille Hjartøy Planens hovedinnhold er: - Vestre del planeres etter behov uten at landskapsprofilen mot sentrum brytes. - Det legges planmessig til rette for etablering av fjellhaller (inkl. evt. oljeanlegg i fjell) i den gjenstående formasjonen. - Steinbrudd med tilhørende pukkverk kan anlegges i sammenheng med terrengmodellering av framtidige bruksarealer - Nivå på bruksflatene ses i sammenheng med detaljplanlegging, etablering og drift av pukkverk og i forhold til langsiktig utnyttelse av området.. - Det legges til rette for dypvannskai i Samuelsvika. - De mest interessante bosettingstuftene sikres planmessig og tilrettelegges med informasjon til besøkende. - Det legges aktivt til rette for bruk av Lille Hjartøys sørside til friluftsformål knyttet til den nye adkomsten. - Forholdet til 4 automatiske fredede kulturminner må være avklart før detaljplan kan egengodkjennes. Arealdisponering i sjø Det legges inn en planmessig mulighet for ut-/oppfyllingsarbeider: - På Kvalvikodden - På Burøya og Nyholmen - I Samuelsvika og på i nordenden av Lille Hjartøy Tekniske og økonomiske forhold vil avgjøre i hvor stor grad denne muligheten blir utnyttet. Muligheter for anlegg av bynære småbåthavn i det ytre havnebassenget er vurdert. Planen legger til rette for en marina i Kvalvika dersom adkomstalternativet med fylling velges. Det er videre fysisk mulig å få et skjermet basseng i ytre del av Nyholmsundet med en molo fra Nyholmen. På landsiden er det imidlertid trangt. En småbåthavn her kan Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag Side av 20 planbeskrivelsen *

18 vanskelig kombineres med foreslått arealbruk. Planens virkninger, jf også konsekvensutredning i den fullstendige planbeskrivelsen Hovedbildet av planlagte endringer Gjennomføringen av kommunedelplanen kan over tid bety at: - Betydelige, nye sjørettede næringsarealer kan aktiveres inntil bysentrum. Dette gir muligheter for å ekspandere dagens virksomheter innenfor den viktige marine og maritime næringsklyngen. - Et forbrenningsanlegg kan bygges på Burøya - Lille Hjartøy forbindes med sentrum av en vei over Langskjæret. Nyholmsundet blir stengt før gjennomseiling av større fartøy som da må bruke hovedleia gjennom Hjartøysundet. - På Lille Hjartøy ligger framtidige bruksarealer på nordvestsiden av øya. Her må det påregnes betydelige terrenginngrep som blir godt synlig fra hovedleia. - Det ligger godt til rette for etablering av større masseuttak som med tilhørende pukkverk kan driftes over lang tid. Dermed kan massebehovet til alminnelig byutvikling dekkes med lokale ressurser. - Byggearealene på Kvalvikodden blir først tatt i bruk. Steinbruddet skal ryddes og ytterste del av odden planeres. Terrenginngrepene her blir moderat. Konsekvensutredning, metodikk Konsekvenser av planforslaget er utredet i hht forskrift. Vurderingene er for en stor del kvalitative ettersom det finnes begrenset kvantitativt grunnlag på KDP sitt presisjonsnivå. For sammenligning av de ulike adkomstalternativene til hhv Lille Hjartøy og Kvalvikodden (A = fylling, B = mellom naust og boliger) gir for eksempel konsekvensutredningen følgende vurderinger, se også mer detaljerte planbeskrivelser Det er benyttet en skala på 9 trinn fra via 0 til = fra - 4 (størst negative virkninger) til + 4 (størst positive virkninger): Lille Hjartøy med bro eller fylling 0- alternativet Kvalvikodden A) B) 1 Naturmiljø Landskap Forurensning (i grunn) Forurensning (i luft) Friluftsliv 0-3 *) Næring & sysselsetting Trafikale forhold (på land) (Kommunal) teknisk infrastruktur Støy *) Friluftslivet rundt øya blir påvirket negativt, men ny adkomst vil åpne foren mer aktiv bruk av sørsiden av øya. Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag Side av 21 planbeskrivelsen *

19 Gjennomføring av planen Tidsperspektivet Det må påregnes en gradvis / trinnvis gjennomføring av kommunedelplanen. Arealbehov og finansieringsmuligheter for infrastrukturen blir avgjørende for tempoet. Med bare lokalt bestemte behov, vil Lille Hjartøy tas i bruk over en lang periode. Større prosjekt som er eksternt initiert, kan imidlertid endre framdriften. Opparbeidelse av ny adkomst til Kvalvikodden ventes startet i 2011 slik at byggearealene kan tas i bruk i På Burøya ligger det aktuelle utviklingsprosjekt som ventes realisert de nærmeste årene. Det er ønskelig å få rask tilgang på steinmasser fra et lokalt uttak. Dette kan framskynde en start på Lille Hjartøy. Kostnader og finansiering Ny adkomst til Kvalvikodden er så langt beregnet til mellom 30 og 40 mill kr. I tillegg kommer følgekostnader og interne opparbeidingskostnader. Åpningskostnadene for Lille Hjartøy ligger på i størrelsesorden 120 til 150 mill kr. Framdriften for tilrettelegging er vurdert ut fra kjente planer og finansieringsmuligheter. Aktivering av Kvalvikodden er prioritert. Arealene er ervervet og infrastrukturen i hovedsak finansiert over kommunens budsjett På Valen vil DA-midlene bidra til å styrke kaikapasiteten. Disse midlene er bare i begrenset utstrekning prioritert for start på Lille Hjartøy. Her vil forholdet til bl.a. masseuttak, samarbeidsløsninger og finansiering bli avgjørende. Utviklingsmodell På Burøya og Valen vil kommunen på vanlig måte utvikle den kommunaltekniske infrastrukturen og bestemme bruken / salget av egne tomtegrunn etter prioriterte behov. På Kvalvikodden vil kommunen ha avgjørende innflytelse både som eier og som utbygger av infrastrukturen. På Lille Hjartøy ligger det godt til rette for et samarbeid med private interesser i forhold til realisering av grunnleggende infrastruktur, for pukkverk og for utvikling av nye bruksarealer. Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag Side av 22 planbeskrivelsen *

20 Kommunedelplan Ytre havn Høringsuttalelser - sammendrag og kommentarer Planene for Ytre havn og Kvalvikodden ble lagt ut til høring samtidig i tiden Noen instanser har gitt en felles uttalelse som omfatter både kommunedelplanen og reguleringsplanen. I slike tilfeller er kommentarene splittet og ordnet under de respektive sammendragene så langt mulig. Uttalelsene er dessuten ordnet kronologisk. I tiden ble en tilleggsutredning for to nye adkomstalternativer til Kvalvikodden lagt ut på ny høring: a) Ny adkomst fra Burøyveien på Valen og over Kvalvika med fylling / bru og b) Adkomst mellom naustene og boligene i Kvalvika som foreslått i første høring, men med reetablering av en ballplass på en av boligeiendommene i feltet ikke på stranda. Begge disse alternativene er tatt inn i kommunedelplanen. Alternativ a) er klart foretrukket i uttalelsene etter siste høring. Valget mellom disse alternativene foreslås utsatt til sluttbehandlingen av reguleringsplanen. Innkomne uttalelser med kommentarer tas opp i den forbindelse. 1. Barnerepresentanten, uttalelse datert Tilfreds med at gjennomgående gs-vei eller fortau fram til Nyholmen er kommet med, og at dette skal detaljutredes. Administrasjonens kommentar: Ingen. 2. Pedersen og Hansen Bodø AS, uttalelse datert Ønsker gjennom eiendomsselskapet MTC Invest AS å kjøpe tomteareal ved Burøyveien 9 der de i dag er leietaker hos Bodø kommune. Bedriften ber om at KDP tar høyde for dette. Administrasjonens kommentar: Det vises til formannskapets behandling av denne saken og signaler om at bedriften bør få tildelt tomt her. Utfordringen knyttet til en selvstendig tomt i Burøyveien 9 er primært knyttet til adkomstspørsmålet og kravet om framføring av nødvendig infrastruktur gjennom området. Den skal også omfatte dampledning over bakken til det planlagte forbrenningsanlegg og bør dessuten ta høyde for et mulig transportbånd mellom sildoljefabrikken og kommunens tomt på Valen. Kommunedelplanen er ikke detaljert nok til å belyse dette forholdet. 3. Direktorat for mineralforvaltning, uttalelse datert Ingen merknader til planforslaget. Direktoratet minner om konsesjonskravet for å kunne drive masseuttak på Lille Hjartøy. Administrasjonens kommentar: Kommunen har engasjer et firma for kartlegging av steinkvaliteten på Lille Hjertøy. Før området kan tas i bruk til masseuttak må det utarbeides en detaljplan som også vil gi grunnlag for en konsesjonssøknad. 4. Reindriftsforvaltningen Nordland, uttalelse datert Ingen merknader til planforslaget. 5. Sametinget, uttalelse datert Kommunedelplan Ytre havn * Høringsuttalelser * Sammendrag og kommentarer * Side 23

21 Ingen merknader. Sametinget minner om varslingsplikten ved funn av fornminner under tiltak. Administrasjonens kommentar: Ivaretas gjennom bestemmelsene. 6. Forsvaret, 132 Luftving, uttalelse datert Det må legges en høydebegrensning på tiltak i området på 58 moh. Ellers ingen merknader. Administrasjonens kommentar: Gjeldende bestemmelser ivaretar krav til maksimal byggehøyde. 7. Eiendomskontoret, uttalelse datert Eiendomskontoret peker på: - En akutt mangel på næringstomter og at opsjon allerede er gitt på Kvalvikodden - Sjøvannsinntaket på Valen må sikres mot forurensning. - Snøtippekai på Valen må innarbeides i planen, eventuelt flyttes til Kvalvikodden, da den kan representere en forurensningsfare for sjøvannsinntak. - Klausuleringsavtale LNG-gassanlegg kan først sies opp fra Berører mulig utnytting av Burøyveien 9. Det bør avgrenses område med sjørettet næringsklynge knyttet til primært næringsmiddelproduksjon og produksjon av settefisk og andre marine arter. Administrasjonens kommentar: Det pågår en utredning av vannkvaliteten i området for å sikre god vannkvalitet til de bedriftene som er avhengige av sjøvann i næringsmiddelproduksjon. Det foreslås primært sjørettet virksomhet, men ikke bare avgrensning til marin virksomhet. Snøtippekai innarbeids i planforslaget kan flyttes til Kvalvikodden. 8. Nordland Fylkes Fiskarlag, uttalelse datert Ny adkomst til Lille Hjartøy bør planlegges med bro slik at sjarker slipper omveien rundt øya. Ellers ingen kommentarer. Administrasjonens kommentar: Ny adkomst til Lille Hjartøy planlegges med en seilingshøyde som ivaretar fiskarlagets ønsker. 9. Universitetet i Tromsø, marinarkeologisk uttalelse datert og Varsler først at det må gjennomføres en marinarkeologisk forundersøkelse. Denne ble bestilt av Bodø kommune. Undersøkelsen er gjennomført uten at det ble påvist automatisk vernet kulturminner eller funn av kulturhistorisk interesse innenfor de områder hvor det planlegges tiltak i fjæra/sjø. Derfor ingen merknader til planforslag eller tiltak. Skulle det dukke opp funn i forbindelse med tiltak må arbeidet stanses og Universitet i Tromsø varsles i henhold til Kulturminnelovens 8, 2.ledd. Administrasjonens kommentar: Bestemmelsene justeres slik Universitet i Tromsø ønsker. 10. Bodø Sildoljefabrikk A/S, uttalelse datert Flott at kommunen planlegger å ta i bruk Lille Hjartøy til næringsformål. Sildoljefabrikken ønsker at framtidig adkomstvei til Lille Hjertøy som er planlagt over deres eiendom, blir justert i henhold til et vedlagt forslag. Dette av hensyn til planlagt bruk av eiendommen, og at det er mangel på næringstomter i området. Administrasjonens kommentar: Kommunedelplan Ytre havn * Høringsuttalelser * Sammendrag og kommentarer * Side 24

22 Endelig utforming av vei til Lille Hjartøy blir sett på ved detaljplanlegging av området. Foreslått linjeføring er valgt ut fra det som er vurdert som det beste alternativet ut fra dagens kunnskap om totalløsning for kryssing av Nyholmsundet. I kommende detaljplanlegging vil tilpassinger bli vurdert ut fra bl.a. hensynet til en rasjonell bruk av næringstomtene i området. 11. Bodø Næringsforum, uttalelse datert Ingen merknader til å legge ny adkomst til Lille Hjartøy via Langskjæret. Hvis det blir fylling bør det tilrettelegges for gjennomgang for småbåter. Kommunedelplanen må tydelig presisere at Valen, Burøya og Nyholmen primært skal videreutvikles for virksomhet som er sjørettet eller direkte relatert til sjørettet virksomhet. Dette vil inkludere marin og maritim virksomhet, men vil ikke ekskludere annen næringsvirksomhet som har behov for tilknytning til kai. Bodø Næringsforum er fornøyd med at flytting av fergeterminalen ikke inngår i planforslaget. Administrasjonens kommentar: Kryssing av Nyholmsundet bør ha en åpning for småbåter også av hensyn til vannutskifting i området og estetikk. Det foreslås plantekniske justeringer som i større grad fokuserer på sjørettet virksomhet. På Valen, Burøya og Nyholmen er sjørettet, marin virksomhet prefert på kommunens ledige eiendommer i samsvar med havnebruksplanen. 12. Jernbaneverket, uttalelse datert Viser til jernbaneverkets godsstrategi, NTP og arealbehov i forbindelse med mulig dobling av godsmengder over Bodø og 600 m lange godstog. Ingen merknader til planforslaget, men påpeker at det er viktig at reguleringsplan for stamnetterminal Bodø og KDP ytre havn ses i sammenheng. Administrasjonens kommentar: Krav og behov for transport blir sett på i en planmessig sammenheng. 13. Team Bodø, uttalelse datert Team Bodø støtter hovedgrepene i planene som medfører at: - Kvalvikodden tas i bruk raskest mulig som næringsområde - Lille Hjartøy sikres adkomst, tilgjengelighet som steinuttak og planmessig avklares med tanke på beredskap for større etableringer - Valen, Burøya og Nyholmen får en hovedtyngde av marin næringsvirksomhet Behov for nærmere avklaringer av steinkvaliteten på Lille Hjartøy og strømningsforhold / konsekvenser av delvis stenging av Nyholmsundet. Viktig at Valen, Burøya og Nyholmen sikres for en videreutvikling som sjørettet næringsklynge. Samtidig må arealbruk på sjø og land ses i sammenheng. Rent sjøvann er en viktig produksjonsfaktor. Det tas til orde for en avgrensning av en sjørettet næringsklynge som primært omfatter næringsmiddelproduksjon og produksjon av settefisk eller andre marine arter. Fritidshavn bør ikke ligge innenfor planområdet, området er viktig for næringsvirksomhet og en utvikling av havn for fritidsbåter her kan skape konflikt. Administrasjonens kommentar: Det pågår konkrete vurderinger om framtidig sjøvannsinntak i området. Mulig småbåthavn opp mot Lille Hjartøy tas ut av planforslaget. Presisering av sjørettet, marin næringsklynge som foreslått. 14. Kommunalteknisk kontor, uttalelse datert Kommunedelplan Ytre havn * Høringsuttalelser * Sammendrag og kommentarer * Side 25