arealdisponeringen i nordøstre del av planområdet vist - med tilhørende bestemmelser

Transkript

1 Kommunedelplan Ytre havn Sammendrag av planbeskrivelsen Bakgrunn og forutsetninger Planområdet Kommunedelplanen Ytre havn omfatter 4,9 km 2 nord for og inntil Bodøs bysentrum. 1,8 km 2 er landareal og 3,1 km 2 er sjøarealer. En reguleringsplan som detaljerer arealbruken på Kvalvikodden er i behandlingsprosess. Den ventes sluttført høsten Planens formål Kommunedelplanen (KDP) viser hvordan sjø- og landarealer kan disponeres i et generasjonsperspektiv til nytte for bysamfunnet og til videreutvikling av Bodøs havnefunksjoner og sjørettede virksomheter. Planarbeidet er fundamentert på kommuneplanens arealdel, gjeldene reguleringsplaner som delvis videreføres og på prioriteringer i vedtatt havnebruksplan. I arealdelen (vedtatt ) er hele Lille Hjartøy og Kvalvikodden / Bratten avsatt til framtid industriformål. Kommunedelplanen betyr en formell planavklaring / -detaljering av området. Planen skal dessuten være et redskap for en målrettet modning av nye byggeområder. Parallelle prosesser Kommunedelplanen er utviklet samtidig med andre utviklingsprosesser med premisser og konsekvenser for Ytre havn, bl.a.: - Reguleringsplan for Kvalvikodden som er en videre detaljering av arealdisponeringen i nordøstre del av planområdet - Beslutningen om å legge et forbrenningsanlegg på Burøya - Reguleringsplan for Bodø stamnettsterminal - Utvikling av kaianleggene på Valen Plandokument Kommunedelplanen består av: - Plankart i målestokk 1: der begge adkomstalternativene til Kvalvikodden er vist - med tilhørende bestemmelser - En planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) med underliggende materiale som bl.a. Planutredning Ytre havn, flere temautredninger. Foreliggende dokument er et sammendrag av en mer omfattende planbeskrivelse. - Undersøkelser av grunnforhold i sjø, steinkvalitet og arkeologiske verdier m.v. Ressursgrunnlaget Ytre havn omfatter bl.a.: - Lille Hjartøy (1071 daa) som pr dags dato uten atkomst eller inngrep. - Valen, Burøya og Nyholmen (320 daa) som for en stor del er opparbeidet og utnyttet med virksomheter innenfor fiskeri, mekanisk industri, øvrig produksjons- og Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag av planbeskrivelsen *

2 lagervirksomhet, oljeanlegg m.m. - Kvalvikodden (617 daa) hvor det i dag ligger et nedlagt steinbrudd. Området har en lite hensiktsmessig adkomst gjennom boligfeltet i Kvalvika. Fra renseanlegget på Kvalvikodden ledes avløpet fra hele sentrumsområdet ut i sjøen. Ytre havn er et krevende planområde. Landskapet er svært kupert og værutsatt. Det er stedvis verdifulle lokaliteter av plante- og dyreliv. Her finnes steinressurser med bedre kvalitet enn ellers på Bodø-halvøya. Grunnforholdene i sjø er utfordrende bl.a. med et lag noe bløt leire. Fra naturens side er det få avskjermede havneområder. Lille Hjartøy har spor av en flere tusen år gammel bosetting. På Nyholmen ligger den nyrestaurerte skansen fra På Valen, Burøya og Nyholmen ligger et oljeanlegg og en samling marine og maritime bedrifter med en samlet verdiskaping på rundt en milliard kr. Her er det også utviklingsplaner. Bodø kommune eier hele Lille Hjartøy og mesteparten av bebyggbart areal på Kvalvikodden. Kommunen eier også det meste av ubebygde næringsarealene på Valen, Burøya og Nyholmen. Analyse og prinsipielle grep Tilgjengelighet Nye bruksarealer på Lille Hjartøy og Kvalvikodden grenser opp til bysentrum, men ligger i kjøreavstand ca. 5 og 3 km fra bykjernen. Bruksarealene på Lille Hjartøy krever betydelig masseuttak og planeringsarbeider før de kan blir tomtegrunn. Dette vil trolig ta mange år. Overordnede plangrep Forslaget til kommunedelplan bygger på analyser og anbefalinger fra en omfattende planutredning: - Vel 400 daa brutto avsettes til byggeformål på nordvest siden av Lille Hjartøy uten at landskapsprofilen mot bysentrum brytes. Her foreslås etablert steinuttak og (mobile) pukkverk som kan driftes over mange tiår. - Hovedadkomsten til Lille Hjartøy legges over Burøya og Langskjæret i bru og/eller fylling over Nyholmsundet og videre i tunell til framtidige bruksarealer. Det forutsettes gjennomløp for mindre båter. - Rundt 100 daa brutto på Kvalvikodden avsettes til byggeformål. Av dette er ca 35 daa utfylling i sjøen. - Det er vist to alternative adkomstløsninger til Kvalvikodden: A) fra Burøyveien på Valen i ei fylling med ei kort bru over Kvalvika B) mellom naust og boliger i Kvalvika (ballplass i boligfeltet) Andre alternativ er belyst grunnlagsmaterialet for KDP. - Kvalvikodden og Lille Hjartøy egner seg best for litt tyngre næringsvirksomhet som også kan ha nytte av nærhet til sjø og mulighet for visuell / fysisk skjerming mot bybebyggelsen. - Valen, Burøya og Nyholmen videreutvikles fortrinnsvis for marine og maritime Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag av planbeskrivelsen *

3 funksjoner - Eksisterende tankanlegg på Burøya og Valen videreføres i KDP. Det legges planmessig til rette for en eventuell framtidig retablering på Lille Hjartøy og Kvalvikodden (LNG) - En mulig flytting av Vestfjordferga til Kvalvikodden er utredet, men inngår ikke i KDP eller i reguleringsplanen for Kvalvikodden. Planens hovedinnhold litt mer i detalj Arealbruk samlet Arealene på land foreslås disponert slik i KDP (i daa) Delområder, arealer til Bebyggelse og anlegg, nåv. Bebyggelse og anlegg, nye Kvalvikodden Valen, Burøya, Nyholmen 184*) 100 Lille Hjartøy SUM Grøntstruktur Andre formål SUM Sjøarealer uten spes. bruk SUM planområdet *) inkl. områder hvor gjeldende regulering fortsatt gjelder - Alt dette er bruttoarealer. - Arealer til bebyggelse og anlegg gjelder i hovedsak næringsformål. - Andre formål er: samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur, traseer infrastruktur, faresoner, småbåthavn m.m Kvalvikodden Planinnholdet på Kvalvikodden oppsummert: - Tidligere masseuttak avsettes til byggeformål. Steinbruddet forutsettes rensket i bakkant - Renseanlegg og øvingsområde for brann- og redningstjenesten inngår i planen - Privat område på ytterste del av odden med tankanleggene kan planeres. Her kan det fylles noe ut og kaier kan bygges. - Tre alternativer for ny adkomst er formelt behandlet i hht plan- og bygningsloven etter siste høringsrunde. Det er to alternativ som skal bearbeides videre i reguleringsplanene. - Alternativ A) med fylling over Kvalvika gir mulighet for anlegg av ei småbåthavn med rundt 150 båtplasser. - Kvalvikstranda med naustene ønskes beholdt mest mulig intakt. Valen, Burøya, Nyholmen Planens hovedinnhold er her: - Arealbruken i reguleringsplanene for tankanlegget, sildeoljefabrikken og en del andre, etablerte virksomheter beholdes som i dag (disse er hvite plankartet). - Også i bebygde områdene som dekkes av planen, gjøres det bare mindre endringer. - Kommunaltekniske anlegg må oppgraderes, herunder bygging av en gjennomgående gs-vei eller fortau fram til Nyholmen. Passering gjennom sildeoljefabrikken er Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag av planbeskrivelsen *

4 problematisk. Her kreves det en mer detaljert planavklaring om det skal bli en gjennomgående kvalitet for gående og syklende. - Det avsettes nødvendige arealer / bredde for en dampledning og en mulig transportbane over bakken langs Burøya. Reguleringsbredden foreslås til 15 m. - På kommunal næringstomt på Burøya kan det fylles i strandsonen og/eller etableres en kaifront - Det legges inn muligheter for å etablere sammenhengende kaifronter sør på Nyholmen og på Valen fra forsvarets kai og østover - Det åpnes planmessig for fylling mellom Langskjæret og Nyholmen og mellom Burøya og Nyholmen ved Bodø Sildoljefabrikk (drøyt 20 daa til sammen) selv om den geotekniske usikkerheten er stor. - Det tillates ikke virksomheter eller endringer i eksisterende virksomheter som kommer i konflikt med eksisterende og forventede krav til næringsmiddelproduksjon, jf bystyrets vedtak i forbindelse med forbrenningsanlegg på Burøya - Ledige kommunale byggearealer på Valen, Burøya og Nyholmen forutsettes reservert for videreutvikling av den sjørettede næringsklyngen med tilhørende støttefunksjoner Lille Hjartøy Planens hovedinnhold er: - Vestre del planeres etter behov uten at landskapsprofilen mot sentrum brytes. - Det legges planmessig til rette for etablering av fjellhaller (inkl. evt. oljeanlegg i fjell) i den gjenstående formasjonen. - Steinbrudd med tilhørende pukkverk kan anlegges i sammenheng med terrengmodellering av framtidige bruksarealer - Nivå på bruksflatene ses i sammenheng med detaljplanlegging, etablering og drift av pukkverk og i forhold til langsiktig utnyttelse av området.. - Det legges til rette for dypvannskai i Samuelsvika. - De mest interessante bosettingstuftene sikres planmessig og tilrettelegges med informasjon til besøkende. - Det legges aktivt til rette for bruk av Lille Hjartøys sørside til friluftsformål knyttet til den nye adkomsten. - Forholdet til 4 automatiske fredede kulturminner må være avklart før detaljplan kan egengodkjennes. Arealdisponering i sjø Det legges inn en planmessig mulighet for ut-/oppfyllingsarbeider: - På Kvalvikodden - På Burøya og Nyholmen - I Samuelsvika og på i nordenden av Lille Hjartøy Tekniske og økonomiske forhold vil avgjøre i hvor stor grad denne muligheten blir utnyttet. Muligheter for anlegg av bynære småbåthavn i det ytre havnebassenget er vurdert. Planen legger til rette for en marina i Kvalvika dersom adkomstalternativet med fylling velges. Det er videre fysisk mulig å få et skjermet basseng i ytre del av Nyholmsundet med en molo fra Nyholmen. På landsiden er det imidlertid trangt. En småbåthavn her kan Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag av planbeskrivelsen *

5 vanskelig kombineres med foreslått arealbruk. Planens virkninger, jf også konsekvensutredning i den fullstendige planbeskrivelsen Hovedbildet av planlagte endringer Gjennomføringen av kommunedelplanen kan over tid bety at: - Betydelige, nye sjørettede næringsarealer kan aktiveres inntil bysentrum. Dette gir muligheter for å ekspandere dagens virksomheter innenfor den viktige marine og maritime næringsklyngen. - Et forbrenningsanlegg kan bygges på Burøya - Lille Hjartøy forbindes med sentrum av en vei over Langskjæret. Nyholmsundet blir stengt før gjennomseiling av større fartøy som da må bruke hovedleia gjennom Hjartøysundet. - På Lille Hjartøy ligger framtidige bruksarealer på nordvestsiden av øya. Her må det påregnes betydelige terrenginngrep som blir godt synlig fra hovedleia. - Det ligger godt til rette for etablering av større masseuttak som med tilhørende pukkverk kan driftes over lang tid. Dermed kan massebehovet til alminnelig byutvikling dekkes med lokale ressurser. - Byggearealene på Kvalvikodden blir først tatt i bruk. Steinbruddet skal ryddes og ytterste del av odden planeres. Terrenginngrepene her blir moderat. Konsekvensutredning, metodikk Konsekvenser av planforslaget er utredet i hht forskrift. Vurderingene er for en stor del kvalitative ettersom det finnes begrenset kvantitativt grunnlag på KDP sitt presisjonsnivå. For sammenligning av de ulike adkomstalternativene til hhv Lille Hjartøy og Kvalvikodden (A = fylling, B = mellom naust og boliger) gir for eksempel konsekvensutredningen følgende vurderinger, se også mer detaljerte planbeskrivelser Det er benyttet en skala på 9 trinn fra via 0 til = fra - 4 (størst negative virkninger) til + 4 (størst positive virkninger): Lille Hjartøy med bro eller fylling 0- alternativet Kvalvikodden A) B) 1 Naturmiljø Landskap Forurensning (i grunn) Forurensning (i luft) Friluftsliv 0-3 *) Næring & sysselsetting Trafikale forhold (på land) (Kommunal) teknisk infrastruktur Støy *) Friluftslivet rundt øya blir påvirket negativt, men ny adkomst vil åpne foren mer aktiv bruk av sørsiden av øya. Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag av planbeskrivelsen *

6 Gjennomføring av planen Tidsperspektivet Det må påregnes en gradvis / trinnvis gjennomføring av kommunedelplanen. Arealbehov og finansieringsmuligheter for infrastrukturen blir avgjørende for tempoet. Med bare lokalt bestemte behov, vil Lille Hjartøy tas i bruk over en lang periode. Større prosjekt som er eksternt initiert, kan imidlertid endre framdriften. Opparbeidelse av ny adkomst til Kvalvikodden ventes startet i 2011 slik at byggearealene kan tas i bruk i På Burøya ligger det aktuelle utviklingsprosjekt som ventes realisert de nærmeste årene. Det er ønskelig å få rask tilgang på steinmasser fra et lokalt uttak. Dette kan framskynde en start på Lille Hjartøy. Kostnader og finansiering Ny adkomst til Kvalvikodden er så langt beregnet til mellom 30 og 40 mill kr. I tillegg kommer følgekostnader og interne opparbeidingskostnader. Åpningskostnadene for Lille Hjartøy ligger på i størrelsesorden 120 til 150 mill kr. Framdriften for tilrettelegging er vurdert ut fra kjente planer og finansieringsmuligheter. Aktivering av Kvalvikodden er prioritert. Arealene er ervervet og infrastrukturen i hovedsak finansiert over kommunens budsjett På Valen vil DA-midlene bidra til å styrke kaikapasiteten. Disse midlene er bare i begrenset utstrekning prioritert for start på Lille Hjartøy. Her vil forholdet til bl.a. masseuttak, samarbeidsløsninger og finansiering bli avgjørende. Utviklingsmodell På Burøya og Valen vil kommunen på vanlig måte utvikle den kommunaltekniske infrastrukturen og bestemme bruken / salget av egne tomtegrunn etter prioriterte behov. På Kvalvikodden vil kommunen ha avgjørende innflytelse både som eier og som utbygger av infrastrukturen. På Lille Hjartøy ligger det godt til rette for et samarbeid med private interesser i forhold til realisering av grunnleggende infrastruktur, for pukkverk og for utvikling av nye bruksarealer. Kommunedelplan for Ytre havn * Sammendrag av planbeskrivelsen *