Bodø Ytre havn kommunedelplan. Planbeskrivelse. Forslag for 1.gangsbehandling Prosjektnr

Transkript

1 Bodø Ytre havn kommunedelplan Planbeskrivelse Forslag for 1.gangsbehandling Forslagsstiller: Rådgiver: Prosjektnr

2 Forord Denne planbeskrivelsen følger plankart og bestemmelser for kommunedelplan for Bodø Ytre havn. Inkludert i beskrivelsen er en konsekvensutredning for de temaene som er definert i planprogrammet. SISTE KAPITTEL I PLANPROGRAMMET, SOM VAR PÅ HØRING I JULI OG AUGUST, ER DERMED Å REGNE SOM EN INNHOLDSFORTEGNELSE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN. Forslagsstiller: Bodø kommune Prosjektleder: Steinar Skogstad, Bodø kommune Plankoordinering Rambøll v/svein Grotli Skogen Planarbeidet og temautredningene er gjennomført av Rambøll unntatt: Temaet naturmiljø som er utredet av Miljøfaglig Utredning AS i samarbeid med Wergeland Krog Naturkart (begge som underleverandør til Rambøll). Fagansvarlig: Bjørn Harald Larsen Kulturmiljøtemaene som er gjennomført av Nordland fylkeskommune på oppdrag fra Bodø kommune. Rambølls fagansvarlige har vært: Landskap: Borghild Hårstad Nærmiljø og friluftsliv: Svein Grotli Skogen Forurensing: Elisabeth Bostrøm Risiko og sikkerhet: Terje Norddal og Anne E. Katmo Friluftsliv: Svein Grotli Skogen Lokal- og regional utvikling: Svein Grotli Skogen Kommunalteknisk infrastruktur: Svein Grotli Skogen Seiling, manøvrering og havner: Sten Munthe 2

3 Innhold 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN Hensikten med planen Formelt plangrunnlag Planområde/ avgrensning PLANPROSESS - INFORMASJON OG MEDVIRKNING Dokumenter Informasjon og medvirkning Parallelle planprosesser PLANSTATUS DAGENS SITUASJON 0-ALTERNATIVET Bratten Kvalvikodden Kvalvika m/nordre del av Mælen Burøya m/valen og Nyholmen Lille Hjartøy PROBLEMSTILLINGER OG ALTERNATIV Hovedstrategi Kvalvikodden m/kvalvika Burøya og Nyholmen Tilknytning til Lille Hjartøy Lille Hjartøy PLANFORSLAGET Plankartet Bestemmelsene KONSEKVENSUTREDNING Metode Dagens situasjon 0-alternativet Alternativene i KUen Naturmiljø (KU-tema 1) Landskapsbilde (KU-tema 2) Klima (KU-tema 3)... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3

4 8.7 Forurensning (i grunn) (KU-tema 4)... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.8 Forurensning (i luft) (KU-tema 5)... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.9 Beredskap og ulykkesrisiko (KU-tema 6)... Feil! Bokmerke er ikke definert Norske kulturminner og kulturmiljø (KU-tema 7)... Feil! Bokmerke er ikke definert Samiske kulturminner og kulturgrunnlag (KU-tema 8)... Feil! Bokmerke er ikke definert Marinarkeologi (KU-tema 9)... Feil! Bokmerke er ikke definert Friluftsliv (KU-tema 10)... Feil! Bokmerke er ikke definert Næring & sysselsetting (KU-tema 11)... Feil! Bokmerke er ikke definert Trafikale forhold (på land) (KU-tema 12)... Feil! Bokmerke er ikke definert Støy (KU-tema 13)... Feil! Bokmerke er ikke definert (Kommunal) teknisk infrastruktur (KU-tema 14)... Feil! Bokmerke er ikke definert Innseilingsforhold (KU-tema 15)... Feil! Bokmerke er ikke definert Manvøreringsforhold (KU-tema 16)... Feil! Bokmerke er ikke definert Havnetekniske forhold (KU-tema 17)... Feil! Bokmerke er ikke definert Avbøtende tiltak oppsummert... Feil! Bokmerke er ikke definert Konsekvenser oppsummert sammenligning... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4

5 Figurer Figur 1: Plangrense kommunedelplan Figur 2: Bratten sett fra lufta Figur 3: Kvalvikodden sett fra sør vest Figur 4: Kvalvikodden i dag m/kommunens vannrenseanlegg sett fra vest (Foto: Bjørn Harald Larsen) Figur 5: Kvalvikodden manipulert etter planering av tomta under oljetankene Figur 6: Kvalvika med nyvegføring Figur 7: Over bebyggelsen i Kvalvika mot den nye rundkjøringen på Mælen Figur 8: Burøya med ny vei på fylling mot Lille Hjertøy. Den aktuelle småbåthavnen er foreslått plassert til høyre for fyllingen inn mot Lille Hjartøy Figur 9: Fylling med bro i Nyholmsundet Figur 10: Fyllingen for vegalternativ A sett fra sentrum over Nyholmen Figur 11: Veg i dagen langs Nyholmsundet, sett fra sør Figur 12: Lille Hjartøy etter planering, sett fra nord. Den nordligst utfyllingen med mulig kai er diskutabel i forhold til værforholdene Figur 13: Lille Hjartøy etter planering, sett fra søvestr Figur 14: Konsekvensvifte etter Statens vegvesens håndbok Figur 15: Steinstrand med strandrugbelte og sumpstrand innenfor på nordvestsida av Lille Hjertøy Foto: Bjørn Harald Larsen Figur 16: På større steiner i littoralsonen og på bergveggene på øst- og vestsiden av sandstranda er blå-skjell og rur dominerende arter Figur 17: Registrerte naturtypelokaliteter og viktige viltlokaliteter i utredningsområdet Figur 18: Bratten sett fra Lille Hjartøy, steinbruddet synlig på østsiden av fjellet Figur 19: Den vestlige delen av Kvalvikodden sett fra Mælen, terrengprofilen virker herifra naturlig, tankene er plassert i eksisterende terreng Figur 20: Den østlige delen av Kvalvikodden/Bratten Figur 21: Kvalvika sett fra Mælen. Strandsonen, naustrekka, boligområdet og de høye stupene på Bratten 35 Figur 22: Utsikt fra Kvalvika mot Lille Hjartøy og videre utover fjorden Figur 23: Mælen sett fra Kvalvika, bakkant av naustrekka i forkant av bildet Figur 24: Valen, Burøya m/langskjæret og Nyholmen sett fra Lille Hjartøy Figur 25: Lille Hjartøy sett fra lufta, nordspissen nederst på bildet. (Bilde hentet fra finn.no) Figur 26: Småkupert landskap på Lille Hjartøy, lav vegetasjon, myr og fjell i dagen Figur 27: KU-vifte for temaet landskap Figur 28: Kulturminneregistreringer på Lille Hjartøy, juli 2009 og tidligerefeil! Bokmerke er ikke definert. Figur 29: Arkeolog i tuft 5. Nyholmsundet og Bodø sentrum i bakgrunnen. Tatt mot SØ. Feil! Bokmerke er ikke definert. Figur 30: KU-vifte for temaet friluftsliv... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabeller Tabell 1: Skala for vurdering av såkalt ikke-prissatte konsekvenser. Benyttes i kombinasjon med konsekvensviften (over) for tema der det gir god mening Tabell 2: Registrerte naturtypelokaliteter og viktige viltlokaliteter i utredningsområdet Tabell 3: Samlet konsekvensvurdering for naturmiljø av alternativene i kommunedelplan for Ytre havn i Bodø Tabell 4: Konsekvenser av hovedalternativene oppsummert... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5

6 1 Sammendrag Bakgrunn og forutsetninger Planområdet 1. Kommunedelplanen Ytre havn omfatter 4,9 km 2 inntil Bodøs bysentrum. 1,8 km 2 er landareal og 3,1 km 2 er sjøarealer. Planens hensikt 2. Kommunedelplanen (KDP) skal bidra til formell planavklaring i forhold til PBL og være et arbeidsredskap for oppstart av en målrettet byggemodning av nye byggeområder, herunder tilrettelegge for videreutvikling av de marine virksomhetene på Valen og Burøya. Parallelle prosesser 3. Det pågår flere samtidige plan- og utviklingsarbeider som har direkte konsekvenser for denne kommunedelplanen, bl.a.: - Reguleringsplan for Kvalvikodden som er en detaljering av arealdisponeringen i nordøstre del av planområdet - Forbrenningsanlegg på Burøya (som anbefalt av bystyret) eller til Kvalvikodden - Reguleringsplan for Bodø stamnettsterminal - Utvikling av kaianleggene på Valen Plandokument 4. Kommunedelplanen består av: Ressursgrunnlaget (0-alternativet) - Plankart i målestokk 1:5000 med tilhørende bestemmelser - Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) med underliggende materiale som bl.a. Planutredning Ytre havn, flere temautredninger 5. Ytre havn er et krevende planområde. Landskapet er svært kupert og værutsatt. Det er verdifulle lokaliteter av plante- og dyreliv. Her finnes steinressurser med bedre kvalitet enn ellers på Bodø-halvøya. Lille Hjartøy har spor av en flere tusen år gammel bosetting. På Nyholmen ligger den nyrestaurerte skansen fra Grunnforholdene i sjø er utfordrende med et lag noe bløt leire. Fra naturens side er det få avskjermede havneområder. 6. På Valen, Burøya og Nyholmen ligger et oljeanlegg og en samling marine og maritime bedrifter med en samlet verdiskaping på rundt en 6

7 Analyse og prinsipielle grep milliard kr. Her er det også utviklingsplaner. 7. Lille Hjartøy er uten adkomst og har ingen tekniske inngrep. 8. Kvalvikodden dreier seg i hovedsak om etterbruk av et nedlagt steinbrudd. 9. Bodø kommune eier hele Lille Hjartøy og mesteparten av bebyggbart areal på Kvalvikodden. Kommunen eier også vesentlige deler av de ubebygde næringsarealene på Valen, Burøya og Nyholmen. Tilgjengelighet 10. Nye bruksarealer på Lille Hjartøy og Kvalvikodden grenser opp til bysentrum, men ligger i kjøreavstand hhv ca. 5 og 3 km fra bykjernen. 11. Arealene på Lille Hjartøy krever betydelig masseuttak og planeringsarbeider før de er tilgjengelige. Dette vil trolig ta mange år. Overordnede plangrep 12. Forslaget til kommunedelplan bygger på disse anbefalingene fra Planutredningen: 13. Ca 370 daa + ca avsettes til byggeformål på nordvest siden av Lille Hjartøy uten at landskapsprofilen mot bysentrum brytes. Her foreslås etablert et steinuttak og pukkverk som kan driftes over mange tiår. 14. Hovedadkomsten til disse bruksarealene legges over Langskjæret i bru og/eller fylling over Nyholmsundet og videre i tunell eller vei i dagen 15. Ca 420 daa på Kvalvikodden avsettes til byggeformål. Av dette er ca 35 daa utfylling i sjøen. 16. Det bygges en ny adkomst til Kvalvikodden mellom naustrekken og boligene i Kvalvika. Andre alternativ er belyst i KDP og reguleringsplanen. 17. Kvalvika og Lille Hjartøy egner seg best for litt tyngre næringsvirksomhet som også kan ha nytte av nærhet til sjø og mulighet for skjerming. 18. Valen, Burøya og Nyholmen videreutvikles for marine og maritime funksjoner 7

8 Planforslaget mer i detalj 19. Eksisterende tankanlegg på Burøya og Valen videreføres i KDP. Det legges planmessig til rette for en eventuell framtidig retablering på Lille Hjartøy og Kvalvikodden (LNG) 20. En mulig flytting av Vestfjordferga til Kvalvikodden inngår ikke verken i KDP eller i reguleringsplanen for Kvalvikodden. Arealbruk samlet 21. Arealene på land foreslås disponert slik i KDP: Delområde, arealer til Kvalvikodden Valen, Burøya, Nyholmen *184 da 100 da Bebyggelse og anlegg, nåv. Bebyggelse og anlegg, nye 17 da 138 da Grøntstruktur 310 da 3 da Andre formål 152 da 33 da SUM 617 da 320 Sjøarealer uten spes. bruk SUM planområdet * inkl. områder hvor gjeldende regulering fortsatt gjelder - Alt dette er bruttoarealer. - Arealer til bebyggelse og anlegg gjelder i hovedsak næringsformål. - Andre formål er: samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur, traseer infrastruktur, faresoner, småbåthavn m.m. Kvalvikodden 22. Planinnholdet oppsummert: - Tidligere masseuttak avsettes til byggeformål. Renseanlegg og øvingsområde for brann- og redningstjeneste inngår - Privat område på ytterste del av odden med tankanleggene kan planeres. Her kan det fylles noe ut og kaier kan bygges. - Strandlinjen rundt odden holdes så intakt som praktisk mulig. - Ny adkomst til Kvalvikodden lagt mellom bebyggelsen i Kvalvika og sandstrand m/naust. Vegen føres fra ny rundkjøring på Nordstrandveien (fv 834 ) over mot dagens tunnel. - Ballslette reetableres på sandstranda mot flytting av inntil 4 naust. For øvrig beholdes strandområdet som i dag 8

9 Valen, Burøya, Nyholmen 23. Planinnholdet oppsummert: - Arealbruken i reguleringsplanene for tankanlegget, sildeoljefabrikken og en del andre, etablerte virksomheter beholdes som i dag (disse er hvite plankartet). - Også i de bebygde områdene som dekkes av planen gjøres det bare mindre endringer. - Kommunaltekniske anlegg oppgraderes, herunder bygging av en gjennomgående gsvei eller fortau fram til Nyholmen. Passering gjennom sildeoljefabrikken er problematisk. Her kreves det en mer detaljert planavklaring om det skal bli en gjennomgående kvalitet for gående og syklende. - På kommunal næringseiendom på Burøya kan det fylles i strandsonen / etableres kaifront - Det legges inn muligheter for å etablere sammenhengende kaifronter sør på Nyholmen og på Valen fra forsvarets kai og østover - Det åpnes for fylling mellom Langskjæret og Nyholmen og mellom Burøya og Nyholmen ved Bodø Sildoljefabrikk (drøyt 20 daa til sammen) selv om den geotekniske usikkerheten er stor. - I den grad dette kan styres av plan- og bygningsloven, tillates det ikke virksomheter eller endringer i eksisterende virksomheter som kommer i konflikt med eksisterende og forventede krav til næringsmiddelproduksjon. Muligheten styrkes av kommunen som vesentlig grunneier og reflekteres i bystyrets vedtak ang. et forbrenningsanlegg på Burøya som etter forutsetningene skal planlegges og bygges på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med næringsmiddelproduksjonen. - Ledige kommunale byggearealer på Valen, Burøya og Nyholmen forutsettes reservert for videreutvikling av den sjørettede næringsklyngen med tilhørende støttefunksjoner - Forbrenningsanlegg kan etableres på Burøya med mindre det er konflikt i forhold til adkomst og næringsmiddelproduksjonen, jf bystyrevedtak 9

10 Lille Hjartøy Arealdisponering i sjø 24. Planinnholdet oppsummert: - Vestre del planeres uten at landskapsprofilen mot sentrum brytes. - Det legges til rette for dypvannskai i Samuelsvika. - Et steinbrudd legges primært til sørvestre del av dette området. - Nivå på bruksflatene ses i sammenheng med detaljplanlegging, etablering og drift av pukkverket, og i forhold til langsiktig utnyttelse av området.. - Det legges planmessig til rette for etablering av fjellhaller (inkl. evt. oljeanlegg i fjell) i den gjenstående formasjonen. - De mest interessante bosettingstuftene sikres planmessig og tilrettelegges med informasjon til besøkende. - Det legges aktivt til rette for bruk av Lille Hjartøys sørside til friluftsformål knyttet til den nye vegadkomsten. 25. Det legges inn en planmessig mulighet for ut- /oppfyllingsarbeider: - På Kvalvikodden, se foran. - På Burøya og Nyholmen - I Samuelsvika og på i nordenden av Lille Hjartøy 26. Tekniske og økonomiske forhold vil avgjøre i hvor stor grad denne muligheten blir utnyttet. 27. Nordøst for kryssingen av Nyholmsundet legges det inn en mulighet for etablering av en ny småbåthavn. Det er usikkerhet omkring muligheten for effektiv skjerming mot nord. Løsningen vil bli vurdert opp mot andre bynære alternativ. Konsekvensvurd eringer Metodikk 28. Konsekvenser av planforslaget er utredet i hht forskrift. Vurderingene er for en stor del kvalitative ettersom det finnes begrenset kvantitativt grunnlag på KDP sitt presisjonsnivå. Metodikken er nærmere omtalt i rapporten. For sammenligning av de ulike vegalternativene 10

11 for reguleringsplanen, se planbeskrivelsen for denne planen. Det er benyttet en skala på 9 trinn fra via 0 til med følgende fargekoder: alternativet Lille Hjartøy med bro eller fylling Kvalvikodden med vegalt. 2A 1 Naturmiljø 2 Landskap 4 Forurensning (i grunn) 5 Forurensning (i luft) 10 Friluftsliv 11 Næring & sysselsetting 12 Trafikale forhold (på land) 13 (Kommunal) teknisk infrastruktur 14 Støy 1+2) 1) 1) Potensial for avbøtende tiltak 2) Konsekvens av støy for friluftslivet er vurdert under dette temaet for å unngå føring av samme effekt to steder. 11

12 2 Bakgrunn 2.1 Hensikten med planen Planen gjennomføres som en videreføring av en lang rekke planprosesser, planvedtak og gjennomførte kommunale investeringer. Grunnlaget er en alminnelig forståelse for at det er et udekket behov for næringsarealer nær Bodø sentrum og at arealer med tilknytning til sjøen er en særlig mangel. I tillegg kjøpte kommunen i 2006 grunn på Kvalvikodden fra Forsvaret/Skifte eiendom med planer om å aktivisere dette området. For Lille Hjartøy har det lenge eksistert strategiske tanker om tilrettelegging av nye næringsarealer. Motivasjonen for planen kan utfra dette deles i tre: 1. Tilrettelegging av Kvalvikodden for mer omfattende utnyttelse av eksisterende tomt og mulig utvidelse av denne. 2. Adgang til Lille Hjartøy for utvikling av næringsområder og/eller ny adkomst. 3. Åpning av et nytt steinbrudd innenfor planområdet, evt. gjenåpning av eksisterende steinbrudd på Kvalvikodden. For Burøya, som i dag er et meget vitalt næringsområde, vil planen sjekke ut begrensninger og muligheter i den eksisterende arealbruken, og vurdere mindre endringer i eksisterende arealbruk utfra dette. Utvidet aktivitet på Kvalvikodden antas å forutsette bygging av en ny adkomst som belaster bebyggelsen i Kvalvika mindre enn dagens løsning. 2.2 Formelt plangrunnlag Planprogram vedtatt av Bodø kommune Planområde/ avgrensning Aktuelle arealer: Bratten Kvalvikodden Kvalvika m/nordre del av Mælen Burøya m/valen Nyholmen Lille Hjartøy Figur 1: Plangrense kommunedelplan 12

13 3 Planprosess - informasjon og medvirkning 3.1 Dokumenter Planbeskrivelsen inngår i følgende serie: Planprogram - Vedtatt for høring Endelig vedtatt Plandokumenter - Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning (dette dokumentet) I tillegg kommer følgende tematiske rapporter som grunnlag for oppsummeringen i planbeskrivelsen. Som de viktigste grunnlagsdokumentene utover det nevnte planprogrammet ligger: Utviklingsprogram Bodø nasjonalhavn, Samlerapport, Rambøll, Havnebruksplan for Bodø Nasjonalhavn, Bodø stamnettshavn, Byutviklingsprogram 2016, Informasjon og medvirkning Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i aviser og varslet i form av brev datert Planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn fra til I forbindelse med planutviklingen er det holdt informasjonsmøter for berørte naboer og en presentasjon for næringsdrivende utover den løpende kontakter med enkelte parter i saken. 3.3 Parallelle planprosesser Det går tre parallelle prosesser med direkte konsekvenser for denne kommunedelplanen. Dette er: Kvalvikodden, reguleringsplan primært en spesifisering av innholdet i den nordre delen av kommunedelplanen (se kap 2.3, ovenfor) Forbrenningsanlegg på Burøya eller Kvalvikodden. Konsesjonssaken har vært til behandling i Bodø kommune, men verken konsesjon eller tomt er avklart hos NVE Bodø stamnetterminal, reguleringsplan pågående planarbeid for det indre havneområdet. Gjensidig sammenheng for flere problemstillinger. 4 Planstatus Kommuneplanens arealdel: Bratten/Kvalvikodden: Industri - fremtidig Kvalvika/Mælen: Bybebyggelse Valen/Burøya: Bybebyggelse Nyholmen nord: Industri Nyholmen sør: LNF 1 Lille Hjartøy: Industri fremtidig 13

14 Reguleringsplaner (se planbestemmelsene for en detaljert gjennomgang): Deler av Kvalvikodden (avløpsanlegget m/ledningstraséer) Kvalvika/Mælen: Bolig + grønt Valen/Burøya/Nyholmen nord: Div. planer m/industri og næring 5 Dagens situasjon 0-alternativet Det følgende er en enkel oppsummering av situasjonen, med vekt på forhold som påvirkes av planforslaget og de ulike alternativene. Det enkelte område er langt mer detaljert beskrevet i temautredningene nedenfor, og for Kvalvikas del i plandokumentene for reguleringsplanen. 5.1 Bratten Fjellknaus som strekker seg fra nordspissen av odden (uten å ta med seg det bebygde området rundt Bratten aktivitetssenter). Området har sparsomt vegetasjonsdekke og ingen terrenginngrep, med unntak av det avsluttede masseuttaket i sør. Den vestre delen av steinressursen er sannsynlig aktuell for videre drift, sett i et bergressursperspektiv. Det er minimal ferdsel i området. Figur 2: Bratten sett fra lufta 5.2 Kvalvikodden Tidligere masseuttak som nå er klargjort for utbygging gjennom uttak mot en tilnærmet planert flate. Steinbruddet er avsluttet, men det kreves en opprydding og sikring av arealene helt inn mot steinbruddet. Det er etablert et kommunalt renseanlegg i området og et anlegg for brannøvinger. Adkomsten til området skjer gjennom en vegtunnel som ble rustet opp til moderne standard i forbindelse med byggingen av renseanlegget. Gjennom tunnelen føres også kommunalteknisk infrastruktur. 14

15 Ytterst på odden ligger et tankanlegg som de siste årene er benyttet til lagring av oljeprodukter for asfaltproduksjon. Anlegget er bygd direkte på fjellet uten vesentlige inngrep i berggrunnen. I tilknytning til tankanlegget er det etablert en kai som er spesialtilpasset bruken. Her ligger det også noen bygninger med funksjon knyttet direkte til driften av anlegget. Strandlinjen rundt odden er i all hovedsak intakt. Adkomsten til området går gjennom boligbebyggelsen i Kvalvika. Figur 3: Kvalvikodden sett fra sør vest Figur 4: Kvalvikodden i dag m/kommunens vannrenseanlegg sett fra vest (Foto: Bjørn Harald Larsen) 5.3 Kvalvika m/nordre del av Mælen Innenfor en fin og relativt stor sandstrand ligger en naustrekke og et felt med eneboligbebyggelse. Adkomsten til Kvalvikodden går som en boliggate i nedre del av boligfeltet. 15

16 Bare den nederste delen av feltet vil bli direkte berørt av de planlagte tiltakene. Det øvrige er derfor holdt utenfor planen. Hele området blir imidlertid indirekte berørt, og dette er et vesentlig tema rundt konsekvensvurderingen i forhold til ny steinbruddsaktivitet. Fare for steinsprang/ras fra fjellskrenten i vest er en vesentlig problemstilling, særlig dersom en skal gjenoppta virksomheten i steinbruddet. Nordre del av Mælen er en fjellknaus med rik vegetasjon mellom Kvalvika og bebyggelsen lenger sør på Mælen. Planen inkluderer også den nordligste boligbebyggelsen i området. Et bolighus i området kommer relativt tett innpå den foreslåtte vegløsningen. 5.4 Burøya m/valen og Nyholmen Burøya er et næringsområde med omfattende aktivitet. De viktigste virksomhetene er: Virksomhet Bodø sildeoljefabrikk AS Norway Pelagic Løvolds Industri AS Hansen Dahl Fiskeri AS Andreassens rederi Rapp Hydema AS Rapp Bomek AS Shell Bodø (Shell Norge AS) Barents Naturgass AS Bodø Betong A/S Aktivitet Sildeoljeproduksjon Fiskemottak, foredling Fiskekasseproduksjon Fiskebåtrederi (to ringnotfartøy) Fiskebåtrederi (ett ringnotfartøy) Produksjon av vinsjer Produksjon av branndører Tankanlegg for petroleumsprodukter Mottak, lagring og distribusjon av LNG Lagring av masser for produksjon av betong En rekke av virksomhetene inngår i den marine næringsklyngen som har ligget til grunn for offentlig planlegging av området de siste årene. Samtidig er det fortsatt ledige arealer i området, som delvis gir et inntrykk av å være uryddige og etterlatte resttomter, men som nok mer er en godartet melding om muligheter for nye aktører. Utfyllingen ut til Langskjæret er strukket så langt som de geotekniske forholdene tillater. For bukten sørover mot Nyholmen er et også meget krevende geoteknikk, men visse muligheter for utfylling dersom en gjør omfattende forarbeider i form av mudring eller lignende. Ettersom mye av problemet er knyttet til sikring av kaier og andre anlegg lengst inn på Nyholmen, kan det være bedre muligheter for utfylling dersom en omlegging av disse anleggene (i praksis sanering og flytting) er en del av tiltaket. Ytterst på Nyholmen ligger i tillegg til et moderne fyranlegg Nyholmen skanse. Dette er et forsvarsanlegg bygd som forsvarsverk mot engelskmennene under Napoleonskrigene (1810) og drevet som kystfort frem til Anlegget var fullstendig forfalt da restaureringsarbeidet satte fart tidlig på 1990-tallet. I dag framstår anlegget som et interessant kulturminne, i seg selv egnet for alminnelig rekreasjonsbruk, selv om bruken i praksis begrenses av naboskapet mot næringsområdet lenger inn på Burøya, og en lite attraktiv adkomst gjennom dette området, særlig for gående og syklende. Dette må regnes som den klart negative siden ved kommentaren om rask-tomter lenger opp. 16

17 5.5 Lille Hjartøy Lille Hjartøy er veggen mot storhavet (Vestfjorden) sett fra Bodø sentrum. Øya er i nærmest fri for tekniske inngrep. På bysiden går øya bratt opp fra havet og den er i praksis ikke tilgjenglig for landstigning. På yttersiden (mot Hjartøysundet) er det derimot flere strender som egner seg godt for ilandstigning, men den er likevel lite brukt. Øya har i prinsippet vært regulert for utbygging gjennom vedtak i kommuneplanens arealdel fra 1991, etter at det midt på 1980-tallet ble laget en skisse for utvikling av øya til næringsformål. Så langt har det imidlertid ikke kommet opp noe utbyggingskonsept som har kunnet realisere en utbygging. Kostbar adkomst med bro og/eller fylling fra Lille Hjartøy eller Kvalvikodden er en vesentlig begrensning. Det samme er det betydelige behovet for masseuttak/-flytting før en har klargjort tomter i den størrelsen som er aktuell i forhold til utbyggingsstrategien. 6 Problemstillinger og alternativ Aktuelle utbyggingsmodeller er vesentlig grundigere diskutert i den planutredningen som er utviklet parallelt med kommunedelplanen. Det følgende begrenses derfor til en oppsummering av hovedpunktene i planutredningen, særlig når det gjelder vurderingen av alternativene. 6.1 Hovedstrategi Sikring av steinmasser Aktivering av arealene på Kvalvikodden Sette i gang på Kvalvikodden uten å kvele Kvalvika Vurdering av mulighetene på Lille Hjartøy Optimalisering av forholdene på Burøya Vurdere alternative småbåthavner 6.2 Kvalvikodden m/kvalvika Ferdigstilling gjennom sikring av steinbruddet Tilrettelegging av den utsprengte tomta Sprenge ned og planere Nordasfalts areal Legge til rette for etablering av en molo som styrker bruken av kaia Velge en vegløsning gjennom/forbi Kvalvika som er å leve med 17

18 Figur 5: Kvalvikodden manipulert etter planering av tomta under oljetankene Figur 6: Kvalvika med nyvegføring 18

19 Figur 7: Over bebyggelsen i Kvalvika mot den nye rundkjøringen på Mælen 6.3 Burøya og Nyholmen Plukke opp momenter som henger igjen fra tidligere planer Sikre adkomsten til Lille Hjartøy over Langskjæret Bedre forholdene for myke trafikanter på veien til Nyholmen skanse Sikre effektiv arealbruk på Valen og den nordlige delen av Burøya som sentral del av den marine næringsklyngen Vurdere utfylling mellom Nyholmen og Langskjæret 6.4 Tilknytning til Lille Hjartøy Vurdere adkomstløsningene (skissere en veg) Se på muligheten for synergier mot f.eks. småbåthavn 19

20 Figur 8: Burøya med ny vei på fylling mot Lille Hjertøy. Den aktuelle småbåthavnen er foreslått plassert til høyre for fyllingen inn mot Lille Hjartøy Figur 9: Fylling med bro i Nyholmsundet 20

21 Figur 10: Fyllingen for vegalternativ A sett fra sentrum over Nyholmen Figur 11: Veg i dagen langs Nyholmsundet, sett fra sør 6.5 Lille Hjartøy Finne en utbyggingsmodell som kan realiseres Peke ut arealer for etablering av kai(er) og mulige utfyllinger i sjø 21

22 Figur 12: Lille Hjartøy etter planering, sett fra nord. Den nordligst utfyllingen med mulig kai er diskutabel i forhold til værforholdene. Figur 13: Lille Hjartøy etter planering, sett fra sørvest. Planerte høyder legges ved havnivå for området bak kaiene. For øvrig kan arealene variere med plan i høyder på 10 evt. 20 meter bestemt utfra vurderingene av masseuttaket og av kravet tilsamlede arealer i samme høyde. Masse av relativt dårlig kvalitet benyttes for utfyllingen i Samuelsvika. Bakarealet i plan med kaien i Samuelsvika kan med fordel være over 100 da, og kvadratisk så langt det lar seg gjøre. 7 Planforslaget 7.1 Plankartet Plankartet dekker arealet beskrevet i kap. 2.3, men noen arealer på Burøya og Nyholmen er tatt ut. Det meste av arealet har formål som åpner for utbygging, men det er også områder der naturmiljøet er prioritert, som Bratten, den delen av Lille Hjartøy som vender mot byen og arealet rundt tankanlegget 22

23 sentralt på Burøya. For Brattens del er det også sikret et areal som fremtidig steinressurs dersom det skulle bli aktuelt. Kartet følger retningslinjene i den nye plan- og bygningsloven. 7.2 Bestemmelsene 1 Formålet med planen Ingen kommentarer 2 Virkning av kommunedelplanen og plankrav Arealbruk På Burøya er det noen områder med relativt tilårskomne reguleringsplaner som sikkert kunne vært oppdatert (Sildeoljefabrikken, tankanlegget o.a.). Når vi likevel viderefører de gjeldende planene skyldes det at planene er komplekse med tett kobling til den løpende driften. En oppdatering ville derfor krevd vurderinger på et detaljnivå som passer dårlig for kommunedelplanen. Den nye planen har dermed ikke rettsvirkning for disse områdene, men de er med i influensområdet for konsekvensvurderingen. Plankrav Kravene følger krav hentet fra sammenlignbare utbyggingssituasjoner i andre kommuner. Det er lagt inn en detaljert avgrensning mot aktuelle typer tiltak som krever reguleringsplan for å unngå plankrav for helt trivielle tiltak og mindre tiltak som åpenbart ligger innenfor planformålet. Bestemmelsen referer til punktene i den nye plan- og bygningsloven som trer i kraft Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Den reguleringsplanen for Kvalvikodden som behandles parallelt med kommunedelplanen. Forutsetter at kommunedelplanen behandles først. Dersom prosessen leer til motsatt rekkefølge i behandlingen, bør denne formuleringen revurderes. Næringsvirksomhet Ved detaljregulering av arealene på Lille Hjertøy og Kvalvikodden er det en klar intensjon at planen(e) skal legge begrensning på etablering av kontor og fro detaljhandel og/eller annen virksomhet med publikumskontakt av betydning. Kombinert næringsvirksomhet og råstoffutvinning Ingen kommentar. Råstoffutvinning fremtidig Statusen fremtidig hindrer ikke at det kan planlegges slik aktivitet i området, men da under forutsetning av at reguleringsarbeidet med tilhørende KU tar høyde for at denne planen kun sikrer den registrerte ressursen, og at områdets faktiske egnethet ikke er avklart gjennom denne planen. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Ingen kommentar. Kaier Bestemmelsen av kaihøyde bygger på Bodø kommunes vurderinger p.t. Med den pågående usikkerheten omkring havnivåstigning er det grunn til å tro at kunnskapen på dette området vil endre 23

24 seg i planens levetid. Det bør derfor gjøres en gjennomgang av det enkelte tiltak for å sikre riktig høyde på disse anleggene Samferdsel og teknisk infrastruktur Ingen kommentar. Områder for kommunaltekniske installasjoner på land Ingen kommentar. 5 Grønnstruktur Naturområde Ingen kommentar. Fjellhaller Ingen kommentar. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Naturområde Ingen kommentar Småbåthavn Det er for alle småbåtanlegg vesentlig at det sikres tilgrensende arealer for adkomst, parkering etc. 7 Støy Ingen kommentar. 8 Planer innen planområdet som skal opprettholdes De delene av planene som har fått nytt formål i planen skal opphøre. 9 Planer innen planområdet som skal oppheves Noen av planene ligger både innenfor og utenfor, bare den delen av planen som ligger innenfor planområdet skal opphøre. 24

25 8 Konsekvensutredning 8.1 Metode Konsekvensutredningen følger KU-forskriften av (kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål), med tilhørende metodekrav. Vurderingene er for en stor del kvalitative ettersom det finnes begrenset kvantitativt grunnlag på det presisjonsnivået som er aktuelt for planen. Med den store spredningen i tema er det heller ikke mulig å ha noen gjennomgående vurderingsmetode. Fremgangsmåten vil dermed være tilpasset det enkelte tema, men med mål om å gjøre en sammenlignbar sluttvurdering av de aktuelle alternativene under hvert tema. Dette vil skje ved bruk av skjemaet vist i Tabell 1. Tabell 1: Skala for vurdering av såkalt ikke-prissatte konsekvenser. Benyttes i kombinasjon med konsekvensviften (over) for tema der det gir god mening Symbol Konsekvens Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens + + Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens Skjemaet (ovenfor) stammer fra metodikken gitt i Statens vegvesens håndbok 140. Den øvrige metodikken fra håndboken vil for øvrig bli benyttet bare for temaene naturmiljø, landskap og friluftsliv. Analysen for de tre nevnte temaene bygger på metodikken fra håndboken der følgende begreper er helt sentrale; Verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes hvor verdifullt et område eller miljø er sammenlignet andre lignende situasjoner. Med omfang menes hvilke og hvor omfattende endringer tiltaket antas å medføre. Til sammen gir dette en konsekvens som er forholdet mellom verdien på det enkelte element (f.eks. et område) og omfanget av inngrepet/ tiltaket på det samme elementet. 25

26 Skalaen for vurderingene er gitt langs to akser som kan oppsummeres i en samlet konsekvens Verdi: Liten Middels Stor Omfang/effekt: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvensen kan oppsummeres i en såkalt konsekvensvifte med fargekoder som definert i nevnte håndbok (se nedenfor), eller i en tabell med skal fra ++++ via 0 til. Figur 14: Konsekvensvifte etter Statens vegvesens håndbok 140. Merk: Fargekoden i Tabell 1 er avvikende ved at positive konsekvenser har fått en gradering av grønnfarger 26

27 8.2 Dagens situasjon 0-alternativet Se kapittel Alternativene i KUen Se kapittel Naturmiljø (KU-tema 1) Til dette temaet er det gjennomført en relativt grundig kartlegging som er oppsummert i et separat dokument. Denne oppsummeringen gir en beskrivelse av situasjonen og en gjennomgang av statusen for verdi, omfang og konsekvens under de ulike alternativene. Merk at temarapporten også inneholder interessante data og vurderinger knyttet til forbindelsen mellom Kvalvikodden og Lille Hjertøy. Ettersom dette alternativet er definitivt forkastet i denne runde, er disse resultatene ikke tatt med i denne oppsummeringen Referanse til planprogrammet Kartleggingen innfrir planprogrammets krav i sin helhet gjennomført etter metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter som er gitt i håndbøkene om kartlegging av biologisk mangfold, vilt og marine naturtyper fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Temaet er i henhold til planprogrammet delt i tre underkategorier; Botanikk (terrestrisk), zoologi (terrestrisk) og marinbiologi (flora og fauna). Det er gjort kartlegging i felt, inkludert bruk av undervannskamera Influensområde Influensområdet vil primært omfatte en sone på meter rundt planområdet som kan bli berørt med ulike typer inngrep, som for eksempel midlertidige deponier, riggplasser mv. Når det gjelder den marine delen, vil influensområdet bli langt større, særlig dersom det aktuelt med bygging av større moloer og stengning av Nyholmsundet. Dette vil kunne endre strømforholdene og sedimentasjonssituasjonen langt utenfor selve planområdet Områdebeskrivelse Naturforhold Utredningsområdet ligger vest for Bodø by i Bodø kommune og består av Burøya, Nyholmsundet, Kvalvika, Kvalvikodden, Bratten og Lille Hjartøy. De marine områdene er hovedsakelig djupe hardbunnsområder, med unntak av Kvalvika som har grunne områder med sandbunn. På land er det kupert heilandskap med mye bart fjell, små myrområder, noe rasmark med innslag av lauvtrær og flere større og mindre bergvegger. Særlig Bratten har variert topografi. Berggrunnen i utredningsområdet veksler fra harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter til lettløslige og rike kalkskifrer. På Lille Hjartøy og hele vestre del av Bratten er det diorittisk til granittisk gneis/migmatitt. Et bånd med glimmergneis og glimmerskifer går fra Kvalvika og utover Burøya, og innenfor dette igjen kommer et belte med ultrabasisk olivinstein (øst for selve planområdet). Innover mot byen dominerer kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis. Planområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone, og klimaet er utpreget oseanisk med mye nedbør og relativt milde vintrer. 27

28 Bodø Ytre havn, k-delplan 2010, Planbeskrivelse for 1. gangsbehandling Flora/naturtyper En stor del av planområdet er nedbygd med boliger og industriområder/kaiområder eller består av steinbrudd, og dermed uten opprinnelig vegetasjon. Dette gjelder også det meste av Kvalvika, med unntak av den ytre del av strandsona, hvor det er ei bred og intakt sandstrand med små strandrugfelt. På Burøya var det lite naturlig vegetasjon tilbake, og ingen spesielle miljøer ble registrert her. Strandbergene på og nord for Mælen bærer preg av tidligere beite, og her finnes fragmenter av rike, kulturbetingede vegetasjonstyper. De nær truete (NT) artene brudespore og marinøkkel forekom spredt her. Også på Bratten er det rike strandberg i søndre del, med veksling mellom tørreng og frisk-fuktige partier. Her vokser det også marinøkkel, mens det fra tidligere er kjent brudespore fra nordre del av Bratten. Helt ytterst på Kvalvikodden var det også rike strandberg, men uten de mest kravfulle artene. Nordover på Bratten overtar fattigere strandberg og fjellheivegetasjon med små fattigmyrer på toppen. Ned mot bebyggelsen i Kvalvika er det rasmark med noe boreale lauvtrær inn mot bergrota. Klåved (NT) vokser i øvre del av steinbruddet på Kvalvikodden. Figur 15: Steinstrand med strandrugbelte og sumpstrand innenfor på nordvestsida av Lille Hjertøy Foto: Bjørn Harald Larsen Lille Hjartøy domineres av fattig, gjengroende kystlynghei. I skorter går det inn småvokst selje, bjørk og rogn, mens det i forsenkninger og på flater er mindre fattigmyrer med fastmatter. Strandbergene er fattige til intermediære med få arter. I nordvest (nord for Samuelsvika) er det ei grus- og steinstrand med små strandengmiljøer innenfor som tidligere har blitt hevdet med beite. Her finnes sumpstrand med høgstaude-fukteng, småflekker med buestarr-fjæresivakseng og sandsiveng og andre utforminger av øvre salteng, samt rike sig med mer kravfulle planter. Marint Littoralsonen i Kvalvika består i all hovedsak av sand og skjellsand med innslag av mindre steiner. Det er relativt lite liv i littoralsonen og bare på enkelte store steiner og på de bratte fjellsidene på østog vestsiden av sandstranda er det grunnlag for et rikere dyreliv. Blåskjell og rur dominerer faunaen og av alger er sagtang den viktigste arten. I den nederste delen av littoralsonen er det en god bestand av fjæremark. Ålegras ble ikke observert og det ble også konstatert at bunnsubstrat og morfologi gjorde 28

29 funn av ålegras relativt lite sannsynlig. Generelt var artsrikdommen økende nedover fra littoralsonen og noen meter nedover i sublittoralen, der hvor bølgene har mindre innvirkning. Sublittoralsonen domineres av bløtbunn med silt, sand og skjellsand med innslag av stein og hardbunn. Det var mer tang og tare på dypere vann og store forekomster av døde skjell viser at det er en normalt god bestand av muslinger og snegl i området. Vanlige bløtdyr som ble påvist nedenfor marbakken var f.eks. kuskjell, knivskjell og blåskjell. Figur 16: På større steiner i littoralsonen og på bergveggene på øst- og vestsiden av sandstranda er blå-skjell og rur dominerende arter. Bildet er tatt under vann i overgangen til sublittoralen. De karakteristiske ekskrementkveilene til fjæremarken Arenicola marina synes i bakkant av bildet. Foto: Ola M. Wergeland Krogh Det ble kjørt flere transekter med videokamera med gradvis økende dybde langs vestsiden av Lille Hjertøy, fra odden i nord og sørover til og med Samuelsvika. Hele strekningen hadde relativt ensartet flora og fauna samt fysiske bunnforhold. Den øverste delen av strandsonen består i hovedsak av stein/grusstrand, stedvis med store steiner med grus i mellom. Steinene i øverste delen av littoralsonen var mer eller mindre overgrodd av alger hvor med sauetang, blæretang, grisetang og sagtang er dominerende arter. Utover på dypere vann i sublittoral sone var algen martaum dominerende art. Nedenfor littoralsonen gikk bunnsubstratet gradvis over til sand, skjellsand og etter hvert til finsubstrat bløtbunn. Her var bl.a. kuskjell og fjæremark vanlige arter. På dypere vann i Hjertøysundet er det påvist løstsittende kalkalger. Det er imidlertid ikke angitt noen utbredelse av funnet, heller ikke hvilken art det dreier seg om. Det ble ikke påvist noen kalkalger i forbindelse med våre undersøkelser, og det ble heller ikke gjort funn av andre sjeldne arter eller marine naturtyper. Fauna/viltområder Utredningsområdets viktigste ornitologiske funksjon er som overvintringsområde for sjøfugl. Marine dykkender som vanligvis holder til i Bodø havn, benytter området til en viss utstrekning, bl.a. store flokker med ærfugl. Også stormåker, inkl. polarmåke og grønlandsmåke, og krykkje er vanlige vinterstid i Nyholmsundet og mellom Kvalvikodden og Lille Hjartøy ikke minst ved utslippet fra kloakkrenseanlegget på Kvalvikodden. Alkefugler kan ses regelmessig i Nyholmsundet og mellom 29

30 Kvalvikodden og Lille Hjartøy på denne årstida, hvorav alkekonge er vanligst. Både storskarv og toppskarv er vanlige i området i vinterhalvåret, med storskarv som den klart mest tallrike med opptil individer. Fuglene har faste hvileplasser i bergvegger på sørvestsiden av Lille Hjartøy og på nordsida av Bratten. Hekkebestandene av sjøfugl er sparsomme. Den viktigste forekomsten er spredte par med rødlistearten teist (NT), som trolig hekker både på Skipsholmen, langs nordøstsida av Lille Hjartøy og på nordvestsida av Bratten. Også svartbak (norsk ansvarsart A) og tjeld hekker på nordre del av Lille Hjartøy. På Eholmen ble det registrert varslende par av svartbak og gråmåke. På Burøya ble en varslende sandlo observert på ei lita sandstrand. I heiområdene på Lille Hjartøy og Bratten var heipiplerke den klart vanligste hekkefuglen. Flere par med rødlisteartene steinskvett (NT) og bergirisk (NT) ble registrert i begge områdene; samt på Burøya. Ravn hekket i steinbruddet på Kvalvikodden. Tidligere er den også registrert hekkende nord på Lille Hjartøy. Skjærpiplerke (A) hekker spredt på Lille Hjartøy og langs nordvestsida av Bratten. På Store Hjartøy hekker 2 par havørn (A), og arten er vanlig og til dels tallrik i utredningsområdet gjennom hele året. Lite er kjent om forekomsten av pattedyr i området. I Naturbase er det registrert yngleområde for oter både på nordsida av Bratten og på Store Hjartøy Verdivurdering Samlet sett vurderes planområdet å ha middels verdi både for vilt og for terrestriske og marine naturtyper. Det er kartlagt fire naturtypelokaliteter i området; to rike strandberg med verdi B, ei strandeng/strandsump av lokal verdi (C) og ei sandstrand av lokal verdi (C). I tillegg finnes to marine naturtypelokaliteter i eller inntil utredningsområdet; En kalkalgeforekomst og ei ålegraseng begge vurdert som viktige (B). Det er registrert 6 viktige eller lokalt viktige viltområder, hvorav to hekkeplasser for teist (NT), en for havørn (A) og en for stormåker. I tillegg er det registrert to hvileplasser for skarv og gråhegre (en sammenfallende med hekkeplass for teist), samt at Nyholmsundet og ytre del av Hjartøysundet er et viktig overvintringsområde for sjøfugl mest skarv, marine dykkender, måker og noe alkefugl. Tabell 2: Registrerte naturtypelokaliteter og viktige viltlokaliteter i utredningsområdet Lok. nr Navn Naturtype/funksjon Verdi 1 Mælen N Rikt strandberg middels 2 Kvalvikodden Rikt strandberg middels 3 Lille Hjartøy nordvest Strandeng/strandsump middels 4 Kvalvika Sandstrand middels 30

31 5 Hjartøysundet Løstliggende kalkalger middels 6 Rønvikleira Ålegrasenger og andre undervannsenger middels 7 Nyholmsundet/Kvalvika Overvintringsområde for sjøfugl middels 8 Lille Hjartøy nordøst Hekkeområde for teist middels 9 Lille Hjartøy sørvest Hvileplass for skarv og gråhegre liten 10 Eholmen Hekkeplass for stormåker liten 11 Store Hjartøy Hekkeplass for rovfugl middels 12 Bratten nord Hekkeplass for teist middels Figur 17: Registrerte naturtypelokaliteter og viktige viltlokaliteter i utredningsområdet Vurdering av omfang og konsekvenser Kommunedelplanens tre hovedalternativer har klare forskjeller mht konsekvenser for marin og terrestrisk flora og fauna. Alternativ 1 med utfylling mellom Kvalvikodden og Lille Hjartøy skiller seg klart ut som den mest konfliktfylte, der særlig fyllingene i et viktig overvintringsområde for sjøfugl med redusert næringstilgang pga endrede strømforhold og nedbygging av en strandeng/strandsump gir forholdsvis store negative konsekvenser. Alternativ 2 og alternativ 3 er vanskeligere å skille, men berørte lokaliteters verdi og påvirkning gir seg utslag i noe mindre negative konsekvenser med alternativ 2 (bru fra Langskjæret til Lille Hjartøy). Det er steinbruddet nord på Bratten som er utslagsgivende for at alternativ 3 får noe større negative konsekvenser da en hekkelokalitet for teist og et yngleområde for oter nord på Bratten vil forsvinne. For vurdering av konsekvensene i Kvalvika og på Kvalvikodden henvises til beskrivelsen for reguleringsplanen. 31

32 Datagrunnlaget for naturtyper i utredningsområdet etter kartleggingen sommeren 2009 vurderes å være godt. En liten usikkerhet foreligger når det gjelder områdene øst for rv 834, som kun ble vurdert på avstand da det på befaringstidspunktet ikke var fastlagte alternativer som viste inngrep her. Noe større usikkerhet er knyttet til bunnforholdene utenfor Langskjæret, hvor det kan være aktuelt å gå et stykke utover med fylling mot Lille Hjertøy. Dette området ble ikke undersøkt spesielt, men det er sannsynlig at bunnforholdene ikke er vesentlig forskjellig fra transektene som ble undersøkt mellom Kvalvikodden og Lille Hjertøy. Når det gjelder vilt er beslutningsgrunnlaget godt både når det gjelder hekkende og overvintrende sjøfugl og andre vanntilknyttede arter. Området ble også undersøkt i perioden da andefuglene myter håndsvingfjærene og er ute av stand til å fly, uten at forekomster ble registrert. Også fra trekktidene foreligger tilfredsstillende med data fra området. Forekomsten av pattedyr er kun basert på opplysninger i Naturbase, noe som vurderes som mindre bra, men samtidig er ikke potensialet stort for rødlistede pattedyrarter i området. Tabell 3: Samlet konsekvensvurdering for naturmiljø av alternativene i kommunedelplan for Ytre havn i Bodø Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Utbygging på Lille Hjartøy Fylling fra Kvalvikodden Utbygging på Lille Hjartøy Bro/fylling over Nyholmsundet Ingen utbygging på Lille Hjartøy Steinbrudd i Bratten Samlet konsekvens 0 liten til middels negativ middels negativ Rangering 1 ikke relevant 2 3 Beslutnings-relevant usikkerhet liten/ingen middels liten/middels Avbøtende tiltak og miljøoppfølging Som avbøtende tiltak foreslås det fra de biofaglige utredningene å: Å unngå anleggsarbeid på Lille Hjartøy i etableringstida for havørn (midten av februar til ca 1. mai). Å etablere en predatorsperre på brua over fra Langskjæret til Lille Hjartøy, ev. på moloen fra Kvalvikodden til Lille Hjartøy Å avstå fra steinbrudd i den nordlige delen av Bratten og innlemme dette permanent i friområdet. Inngrepets størrelse og de registrerte naturverdiene tilsier utfra en naturfaglig synsvinkel at en bør ha et miljøoppfølgingsprogram som står for overvåking av hekkebestand og ungeproduksjon hos teist på Lille Hjartøy og havørn på Store Hjartøy for å evaluere henholdsvis effekten av predatorsperre og virkningen av aktivitetene på Lille Hjartøy for hekkende havørn. 8.5 Landskapsbilde (KU-tema 2) Referanse til planprogrammet Vurderingene i dette kapittelet fyller behovet for både kommunedelplanen og reguleringsplanen for Kvalvikodden. Reguleringsplanen har ikke definert krav til KU-nivå i planprogrammet, men vurderingene vil likevel bli gjennomført på KU-nivå utfra den dokumentasjonen for ligger i dette kapitelet. 32

33 8.5.2 Influensområde Det påvirkede landskapet varierer mye mellom de ulike områdene i planen. For inngrepene på Kvalvikodden og nordre del av Mælen er det området mellom vegkryss Rv 834/Burøyvegen og Kvalvika som er berøres utenfor selve planområdet. På Burøya er det ikke foreslått tiltak av vesentlig landskapsmessig betydning. Dermed defineres ikke noe influensområde, selv om spørsmålene om byggehøyder vil bli berørt i konsekvensutredningen. For Lille Hjartøy vil en vegløsning i dagen ha konsekvenser for Nyholmen og sjøfronten i sentrum, mens inngrepene på yttersiden vil ha influensområde til Store Hjartøy og fra skipsleia i vest. Kryssingen av Nyholmsundet har konsekvenser særlig for Nyholmen, men også Kvalvika ligger i influensområdet Områdebeskrivelse NIJOS referansesystem for landskap deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på store likhetstrekk i landskapet. Utredningsområdet berører landskapsregion 29, kystbygdene i Helgeland og Salten, og som ofte er et fastlandsnært belte mellom større fjorder og den ytterste skjærgård. Det meste av landmassen består av halvøyer og øyer med høye fjell som landemerker. Regionen har variert landskap med lave strandflater og høye kystfjell, lave knauser og fjellknatter, og er unik med de mange småøyene og holmene i skjærgården. Inne mot fastlandet er strandlinja rettlinjet og strandflata er som en lav og smal stripe langs fastlandskystens ytterside, den går ofte over i en bratt og markert fjellskråning. Fjella har både paleiske- og glasiale former, (godt avrunda til mer taggete profiler). Byen ligger på en halvøy mellom Saltfjorden og Landegodefjorden ut mot Vestfjorden. Naturen omkranser byen, landskapet er preget av de mange fjordene og halvøyer med høye fjell. I vest ligger skjærgården med små og store avrunda holmer og øyer, lengre ute ligger Vestfjordens spisse øyfjell. Influensområdet er en del av et stort landskapsrom, der høye fjell i horisontene danner vegger i landskapsrommet. De visuelle kvalitetene er knyttet til den åpne landskapskarakteren og de karakteristiske fjellformasjonene fjernt og nær. Bratten Fjell nord for byen som ligger mot fjorden, med høyeste punkt 144 moh. Fjellet strekker seg i retning nordøst sørvest med Kvalvikodden i sør. Det har avrunda form i denne retningen mens terrenget er brattere mot øst og vest. Bratten oppleves med en tydelig profil sett fra byen og fjellet framstår herfra som urørt. På høydedraget er det lite vegetasjon. Stup og bratte skråninger går ned mot den forholdsvis rette strandlinja i vest. Stup og bratt terreng også mot Kvalvika i øst, rasmark i foten av fjellet, her vokser løvskog. Den sørvestlige delen av Bratten med steinbruddet grenser mot Kvalvikodden, og defineres i denne sammenhengen som del av Kvalvikodden. Figur 18: Bratten sett fra Lille Hjartøy, steinbruddet synlig på østsiden av fjellet 33