Kommunestyremelding om klima og energi

Transkript

1 Kommunestyremelding om klima og energi

2 Innhold Del 1 Teoribakgrunn og strategi Kapittel 1 Hvorfor kommunestyremelding om klima og energi? Kapittel 2 Handlingsrom og prioriteringer Kapittel 3 Tallmateriale og statistikk Kapittel 4 Hovedstrategier Del 2 Utfordringer og muligheter - tiltak Kapittel 5 Areal- og transportplanlegging - to sider av samme sak Areal- og transportplanlegging - utslippsreduksjon Areal- og transportplanlegging - klimatilpasning Kapittel 6 Vann og avløp Vann og avløp - klimatilpasning Kapittel 7 Stasjonære installasjoner - bygg, vei, park, havn Stasjonære installasjoner - utslippsreduksjoner Stasjonære installasjoner - klimatilpasning Kapittel 8 Forbruk og avfall Forbruk og avfall - klimatilpasning Kapittel 9 Landbruk Landbruk - utslippsreduksjoner Landbruk - klimatilpasning Kapittel 10 Kulturminner Kulturminner - klimatilpasning Kapittel 11 Folkehelse Folkehelse - utslippsreduksjoner Folkehelse - klimatilpasning Kapittel 12 (Videre)utdanning og folkeopplysning (Videre)utdanning og folkeopplysning - utslippsreduksjoner og klimatilpasning

3 Del 1 Teoribakgrunn og strategi Kapittel 1 Hvorfor kommunestyremelding om klima og energi? «Klimagassutslipp og økende energiforbruk er blant vår tids største miljøutfordringer. Vår ressursbruk har lokale og regionale effekter, og bidrar også til globale endringer. Erkjennelsen (...) tilsier at vi må legge til rette for en bærekraftig utvikling av Frognsamfunnet i fremtiden, og at dette er sterkt egennyttig» (Kommuneplan for Frogn ). Klima og energi er et satsningsområde både nasjonalt, regionalt og i kommuneplanen. I følge statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (SPR), skal kommuneplanen, eller en egen og førende klima- og energiplan, inneholde tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Kommuneplan for Frogn setter ambisiøse mål og sier noe om de viktigste kildene til klimagassutslipp, men dekker ikke lovkravet fullt ut når det gjelder hva en plan som behandler klima- og energispørsmål skal inneholde 1. Kommunestyremeldingen følger opp kommuneplanen ved å gi en mer detaljert beskrivelse av situasjonen i kommunen og presentere en 1 Ved rullering bruker vi meldingen som grunnlag for å dekke lovkravet til en klima- og energiplan i kommuneplanen. verktøykasse for klimatiltak som må følges opp i kommunens handlingsprogram, virksomhetsplaner og framtidige arealplaner. Meldingen vurderer og foreslår tiltak som reduserer energiforbruket og utslipp av klimagasser i Frogn som organisasjon og samfunn. Videre ser meldingen på hvordan Frogn kommune kan tilpasse seg og bli mer robust i møtet med de pågående og framtidige klimaendringene. Leserveiledning Del 1, kapittel 1-4, beskriver og begrunner hvordan kommunen effektivt kan gripe an arbeidet med klimautfordringene. Del 2, kapittel 5-12, tar for seg praktiske utfordringer og muligheter innenfor de ulike samfunns- og ansvarsområdene i kommunen, sett i forhold til nasjonale, regionale og lokale føringer. Den blå teksten i del 2 beskriver og vurderer mulige tiltak for å redusere klimautslippene. Grønn tekst beskriver og vurderer tiltak knyttet til klimatilpasning. Tiltakene oppsummeres underveis i egne tiltakslister for henholdsvis utslippsreduksjoner og klimatilpasning. 2 2 I tiltakslistene møter du følgende forkortninger for enhetene: SAM=samfunnsutvikling, ØKO- =økonomi, =teknisk drift og forvaltning, IKT= IKT og service, BHG=barnehager, Helse=helse og koordinering. Vi må begrense utslippene Klimautfordringen har to sider Vi må tilpasse oss endringene 2

4 1.1 Situasjonen i dag og i årene framover Naturen forsyner oss med mat, vann og energi, regulerer tilstanden i luft og jord, er kilde til opplevelse og rekreasjon. Den bryter ned avfall og resirkulerer næringsstoffer. Klimaendringene fører imidlertid til at de naturgitte premissene blir annerledes, og gir samfunnet både utfordringer og muligheter. Hvordan Frogn som organisasjon og samfunn møter utfordringene og mulighetene, vil ha betydning for konsekvensene. Frogn kommunes klimaframtid Innen 2100 kan Frogn vente 3,5-4,0 C temperaturstigning % mer nedbør 25 % mer vinternedbør prosent mindre snø flere flommer, særlig sent på høsten og om vinteren fordi nedbøren kommer som regn i stedet for snø intense lokale regnepisoder surere hav opp mot 21 cm havstigning økt fare for skred og ekstremvær tørkeperioder (Meld. St. 33 ( ) «Klimatilpasning i Norge» og Norsk vann, rapport 190, «Klimatilpasning innen vann og avløp i kommunale planer»). Sektorer og områder har varierende potensiale og ansvar for å kutte og tilpasse seg, og naturen og samfunnet i Frogn gir stedsspesifikke utfordringer og muligheter. Frogn ligger ved sjøen i en region med høy befolkningsvekst, vi har viktige kulturminner og noe landbruk, men ingen jernbane eller petroleumsvirksomhet. Vi har kvikkleire, men ingen høye fjell. Vi har et relativt spredt bosettingsmønster, stort potensiale for fortetting, og energiforbruket per innbygger er noe høyere enn gjennomsnittet for Akershus. Mange pendler til Oslo. Utfordringene i kommunen gjenspeiler i mange tilfeller de regionale og nasjonale. Transportsektoren er for eksempel en viktig miljøsynder både nasjonalt og lokalt, og personbiler står for den største andelen av direkte utslipp i Frogn. Inkludert tunge kjøretøy, står utslipp fra mobile kilder for over halvparten av klimagassutslippet. Videre strever vi som mange andre blant annet med etterslep i bygningsmassen, vann og avløpsnettet, med tilhørende utfordringer for klimatilpasning. Urbanisering og fortetting lager utfordringer med overvann. 1.2 Staten og fylkeskommunen legger føringer Føringer for utslippsreduksjoner Stortingets klimaforlik av april 2012 gir overordnede mål: Norge skal fram til 2020 kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Tabell 1.1 Havstigning og stormflo fram mot år 2100 tall for Oslo er relevante for Frogn Kilde: Norsk Vann rapport 190/2012 «Klimatilpasning innen vann og avløp i kommunale planer». 3

5 SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene skal legges til grunn for planleggingen, og vedtatte klima og energiplaner skal følges opp i regionale og kommunale planer. Planer som behandler klima- og energispørsmål skal rulleres regelmessig og minst hvert fjerde år 3 (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 2011). Kommunene er politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere og eiendomsbesittere, som skal gå foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp og legge om til mer effektiv energibruk. I følge St.meld. 21 «Norsk klimapolitikk» er kommunene ansvarlige for å bidra til å redusere utslippene i egen drift og ved å påvirke andre aktører. Akershus fylkeskommune har gjennom Klimaog energiplan Akershus , vedtatt ambisiøse mål som sier at Akershus skal ha så lave klimagassutslipp at fylket framstår som en foregangsregion i internasjonal målestok. «Kommunen er premissgiver for arealutvikling og utvikling av infrastruktur gjennom planstrategi, kommune- og kommunedelplaner (...) Det skal settes mål for utslippsreduksjoner og tiltak, som vedtas politisk.( ) Det pekes særlig på kommunenes mulighet til å påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk». Videre peker fylkeskommunen på at kommunene har reguleringsmyndighet etter plan- og bygningsloven, legger til rette for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv, er eier av veier og bygg, og innkjøper i egen virksomhet. Føringer om klimatilpasning Meld. St. 33 ( ) «Klimatilpasning i Norge» sier at kommunene er samfunnets frontlinje for sikkerheten på lokalt nivå og må håndtere klimaendringene på en proaktiv måte. «De leverer offentlige velferdstjenester, utøver mynde med hjemmel i lovverk, arbeider for å utvikle lokalsamfunnet og har viktige demokratiske funksjoner. Skal oppgavene kunne utføres på en måte som sikrer robuste lokalsamfunn i framtiden, er det nødvendig at hensynet til et endret klima blir integrert i de kommunale 2 Dette sikrer vi ved at klima- og energi er et satsningsområde i Kommuneplan for Frogn ansvarsområdene». Dette vil påvirke de fleste sektor- og tjenesteområdene som kommunene har ansvar for og handler både om kunnskapsgrunnlag, kompetanse, kapasitet og ressurser. Fylkesmannens forventningsbrev til kommunal planlegging 2013, sier at «med klimaendringer som fører til mer ekstremvær, vil klimatilpasninger være et sentralt tema i kommunale planer». 1.3 Hva sier kommuneplanen? Det overordnede målet for «Klima og energi» i Kommuneplan for Frogn , er å halvere det totale klimagassutslippet innen 2030, sett i forhold til 1991-nivået. Delmål innen «Klima og energi»: Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991-nivå innen Klimagass fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % i forhold til 2012-nivå innen Landbruket skal redusere klimagassutslipp i egen næring. Frogn kommune skal være forberedt på å møte klimaendringene. Delmål innen «Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø»: Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå og sykle til daglige gjøremål. Boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive. Delmål innen «Næringsutvikling»: Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv. Bærekraftig næringsutvikling rett næring på rett sted. Delmål innen «Samfunnssikkerhet og beredskap»: Frogn kommune sikrer i løpet av 2014 alle borgere og bedrifter forsvarlig mengde drikkevann hvis normal, offentlig vannforsyning svikter. Frogn kommune har redusert risiko for skader ved økt nedbørsmengde og springflo. Videre sier kommuneplanen at vi skal imple-

6 mentere relevante tiltak fra NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» i samfunnsplanleggingen, at livskvalitet og folkehelse skal være innarbeidet i alle kommunens planverktøy og at kommunen skal ta vare på kulturminnene og kulturmiljøene i Gamle Drøbak. Kapittel 2 Handlingsrom og prioriteringer Befolkningsutvikling, kulturelle forhold, økonomi, teknologi, forvaltningsnivå, den lokale naturen og geografisk beliggenhet påvirker handlingsrommet for utslipp og klimatilpasning i teori og praksis. I tillegg må vi se klima- og energitiltak opp mot andre hensyn: «Klimatiltak som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier prioriteres» (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 2011). Figur 2.1 Samordnet planlegging Kilde: Norsk Vann, rapport 190, 2012 Best effekt får vi om vi samordner både faggrupper, tiltak og aktører. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging sier for eksempel at «etterspørselen etter transport vil fortsette å øke, og for å få redusert utslippene må virkemidler som påvirker reiseomfang, reisemiddelvalg og innføring av transportmidler med lavere utslipp ses i sammenheng». Figur 2.2 Vi må planlegge for tre nivåer av endringer - både kortsiktige og langsiktige tiltak er nødvendig Kilde: Tromsø kommune, nve.no/global/seminar%20 og%20foredrag/skred%20 og%20flomseminar/ Kommunesamling%20 Troms/13%20-%20Torben%20Marthinus%20-%20 Troms%C3%B8%20kom- 5

7 2.1 Hvor stor del av utslippene kan vi begrense? Kommunenes andel av ansvaret Meld. St. 21 «Norsk klimapolitikk» ( ), sier at «Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor stor andel av norske klimagassutslipp som er knyttet til kommunale tiltak og virkemidler, blant annet fordi så mange utslippskilder er omfattet både av nasjonale og kommunale virkemidler ( ) 70 % av Norges samlede utslipp av klimagasser (er) ilagt kvoteplikt eller avgifter (...) Dette gjelder både utslipp fra transport, energiproduksjon, energibruk i kommunale bygg og avfallsbehandling». Rapporten Klimakur 2020 forsøker å tallfeste effekten av kommunale virkemidler fram mot Rapporten knytter 3-4 millioner tonn CO2 ekvivalenter til kommunale virkemidler sammen med andre virkemidler, og 1-2 millioner tonn til kommunens egne virkemidler. I tillegg sier rapporten at kommunene har virkemidler for å redusere etterspørselen av energi. Klima- og energiplan Akershus , viser til tall som sier at om lag 20 % av de nasjonale klimagassutslippene er knyttet til kommunale virkemidler. Dagens tilstand i naturens økosystemer og samfunnets installasjoner og institusjoner, er viktig for kommunens evne til å møte klimaendringer. Kommunen kjenner de lokale behovene og har en viktig rolle i å prioritere innsatsen i arbeidet med klimatilpasning. Frogn kommune kan særlig forberede seg på å møte klimaendringene gjennom arealplanlegging, teknisk drift og forvaltning, næringsutvikling og kommunehelsetjenesten. Kommunen har et lovpålagt ansvar for å begrense risiko, men i praksis er resultatet også avhengig av teknologisk utvikling, samfunnstrender, kunnskap, politisk vilje og økonomiske ressurser (Meld. St. 33 ( ) «Klimatilpasning i Norge»). Pisk eller gulrot? Selv om det konkrete tiltaket ikke er aktuelt i Frogn, viser erfaringene med rushtidsavgift i Stockholm hvordan økonomiske virkemidler kan virke innen transportplanlegging. Innføringen førte til 20 prosent mindre trafikk, og andelen 6 som var positive til tiltaket gikk i løpet av fem år opp fra omtrent 35 til nesten 70 %. Egeninteresse, hvorvidt tiltakene oppfattes som rettferdige og effektive, miljøinteresse og innstilling til skatter og avgifter har betydning for den enkeltes syn på slike tiltak. Generelt er imidlertid erfaring viktig fordi folk gjerne underdriver de positive effektene og overdriver omstillingsproblemene i forkant. Hvis tiltaket er effektivt og resultatene kommer, blir folk gjerne mer positive. 4 På motsatt side finner vi belønningsordninger. I Norge gir vi fordeler til elbiler, men har ikke belønningssystemer for eksempel knyttet til bilforsikring. 5 Frogn kommune vil så langt det er hensiktsmessig, forsøke å påvirke innbyggerne til gode transportvalg gjennom tilrettelegging, framfor å bruke sanksjonsmidler. Samtidig forteller Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging at «( ) med en videreføring av dagens virkemidler er de samlede klimagassutslippene anslått å øke med omtrent 15 prosent fra 1990 til 2020». 4 Foredraget «Stockholms køprisingssyndrom: Hvordan køprising gikk fra å være utenkelig til å bli ukontroversielt - 2/3 av befolkningen var motstandere av køprising før ordningen ble iverksatt, mens 2/3 var for noen år senere. Hvordan holdningsendringen kan forstås som en offentlig og politisk reframing av køprising», Jonas Eliasson, KTH. 5 Foredraget «Økonomiske virkemidler for miljøvennlig transport en sammenligning av deres effekter - En sammenlignende studie av økonomiske virkemidler for å fremme miljøvennlig transport», Rune Elvik, TØI. Det finnes få studier av belønningsordninger og erfaringene er ikke udelt positive. Det må veldig store belønninger til for å oppnå store virkninger på atferden, i tillegg til at virkningene av belønning avtar over tid folk venner seg til dem.

8 2.2 Prioriteringer på hvilke områder bør vi sette inn tiltak? Kommunene må prioritere de mest effektive klima- og energitiltakene, sett opp mot økonomiske begrensninger og praktisk gjennomførbarhet. I forkant av forrige klimamelding, Meld. St. 34 ( ), gjennomførte Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) en studie av reduksjonspotensialet i kommunal sektor. Figur 2.3 gir oversikt over tiltak og vurderer reduksjonspotensialet og kommunalt handlingsrom. Oversikten forteller oss på hvilke områder det er viktig at kommunal sektor konsentrerer sin innsats. Figur 2.3 Kommunale virkemidler og reduksjonspotensial Kilde: KLIF, klimakommune.enova.no Tabell 2.1 Prosentvis utslippsfordeling etter kilde Kilde: Tallene er basert på SSB sine tall for Frogn kommune for 2008 og gir derfor kun et grovt estimat. Bruk av løsemiddelholdige produkter Industri og bergverk Motorsykler og mopeder Andre prosessutslipp Skip og båter Husholdninger, forbrenning i boliger Jordbruk Motorredskaper Andre næringer - stasjonær forbrenning Bruk av fluorholdige produkter Andre lette kjøretøy - diesel m.m. Småbåter Tunge kjøretøy Personbiler 0,4 0,6 0,6 0,8 1,4 2,8 3,2 3,4 4,2 4, ,2 18,4 39,2 7

9 Kapittel 3 Tallmateriale og statistikk Vista analyse AS utarbeidet i 2008 statistikkmateriale som grunnlag for kommunens arbeid med klima og energi. Videre har vi fått oversikt over energiforbruket i egen bygningsmasse og egen bilpark. Multiconsult har i samarbeid med Norges Bygg- og Eiendomsforening kartlagt tilstanden på bygningsmassen i Frogn og 45 andre kommuner og fylkeskommuner. Vi har også funnet relevant tallmateriale hos SSB, Ruter, Statens vegvesen (SVV) og Hafslund Nett. Vi har statistikk som viser avfallsmengde, antall pendlere og stasjonær energibruk. Akershus fylkeskommune har utvidet sitt arbeid med statistikk. Foreløpig finner vi bare utslipp fra kollektivtrafikk i denne statistikkbanken, men på sikt kan den bli et nyttig verktøy for kommunene for å sammenlikne sine klima- og energiutfordringer. Det finnes også regionale klimamodeller og framskrivninger som gir grovmasket informasjon om temperatur og nedbørsendringer. Gjennom egen drift kjenner vi til mange av de utfordringene som kommer i tiden framover, men har behov for flere lokale kartlegginger og mer skreddersydd og tilrettelagt data. «En løpende vurdering av klimatilpasning basert på hendelser er ( ) ikke tilstrekkelig» (Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge). 3.1 Relative tall staker ut retningen I følge SPR skal kommunen ha en plan som inneholder informasjon om direkte klimagassutslipp innenfor kommunens grenser, fordelt på kilder og sektorer. Det er imidlertid utfordrende og kostnadskrevende å finne pålitelig statistikk som forteller om kommunenes totale direkte klimagassutslipp og energiforbruk. Statistisk sentralbyrå (SSB) sluttet å produsere slike tall for kommunene i 2009, fordi beregningsmetoden gjorde tallene verdiløse på lokalt nivå. Tallene var teknisk beregnet brukket opp ovenfra og ned, slik at nasjonale tall ble fordelt på kommunene etter en gitt formel. Resultatet 8 viste dermed kun nasjonale trender og var uavhengig av hva kommunene foretok seg lokalt fra år til år. De tallene vi har for det totale utslippet fordelt på sektorer, er kun egnet til å si noe om den relative fordelingen og gir en upresis fasit på utslippenes absolutte størrelser. Videre gir de regionale klimaframskrivningene bare et grovt bilde av hva vi kan vente oss. Dette er imidlertid ikke et problem så lenge tallene og annen forskning gir kunnskaper om hvilke områder som krever vår oppmerksomhet og hvilke virkemidler som gir best effekt. Selv om de absolutte utslippstallene fra SSB er problematiske, er det grunn til å tro at forholdstallene er tilstrekkelig korrekte til å fortelle om retningen. 6 Se tabell 2.1. Kapittel 4 Hovedstrategier Vi velger tiltak ut fra vurderingene i Kommunestyremelding om klima og energi. Relative tall forteller oss hvor vi skal satse. Vi måler nøkkelindikatorer i stedet for å måle de totale utslippsreduksjonene. Vi stoler på eksisterende forskning og legger vekt på hva vi kan gjøre, framfor hva vi kan måle. Vi gjennomfører både tiltak som har direkte effekt (eks: EPC) og tiltak som er ment å påvirke indirekte (eks: klimanettside). Vi må feie for egen dør for å være troverdige. Vi velger å legge til rette for gode valg i stedet for å straffe dårlige valg så langt det er mulig. Ansvaret for klima- og energitiltak ligger desentralisert i organisasjonen. 6 Relevant statistikkmateriale er presentert i vedlegg 1.

10 Del 2 Utfordringer og muligheter - tiltak Kapittel 5 Areal- og transportplanlegging to sider av samme sak Hvordan vi lokaliserer og utformer næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur, påvirker energibruk, utslipp og evne til tilpasning i lang tid framover. De mest effektive virkemidlene vi har for å redusere transportbehovet ligger i arealplanleggingen dette er to sider av samme sak. redusert bilbruk er et område der kommunene har stor påvirkningskraft og der potensialet for utslippsreduksjon samtidig er høyt. Arealplanlegging for et varmere og våtere klima Et varmere og våtere klima legger også premisser for hvordan vi planlegger infrastruktur og ny bebyggelse. Frogn er for eksempel en kystkommune, med de mulighetene og sårbarhetene det innebærer for utbyggingen mot sjøen. Videre har Frogn tre bassenger med kvikkleire. Tabell 5.1 Transportmidlenes andel av reiser - over tid og sammenlignet med Akershus Kilde: Prosam-rapport 202, Reisevaner i Oslo og Akershus. Transportmiddel Frogn Akershus Utvikling gange 20 % % økning sykkel 3 % 3-4 % økning kollektivtransport bil 14 % 16 % % 61 % nedgang nedgang Frogns økning i klimagassutslipp de siste 20 årene kommer i all hovedsak fra mobil forbrenning, og 68 prosent av CO2-utslippene er knyttet til veitrafikk. 7 Ca. 84 % av befolkningen i Frogn er bosatt i tettsteder, mens snittet for Akershus ligger på 89 %. 8 Fra år 2000 har veksten i Frogn i stor grad foregått i tettbebygd område. Vi kan begrense utslippene fra transport gjennom å senke transportbehovet, og ved å legge til rette for å bruke miljøvennlige transportformer og -teknologi. Kompakt byutvikling og 7 Tall fra SSB, Dette inkluderer gjennomgangstrafikk. Omtrent 10 til 15 prosent skyldtes forbrenning fra traktorer, anleggsmaskiner, småbåter mm. 8 Tall fra SSB Nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanlegging En areal- og transportplanlegging som begrenser utslippene Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) pålegger kommunene en mer samordnet areal- og transportplanlegging. Kommunene skal satse på klimavennlig transport og hindre byspredning. I tillegg må «nye områder for nærings- og boligformål ( ) vurderes ut fra klimatiske forhold, behov for energi til oppvarming og tilgang på varme fra omgivelsene, for eksempel spillvarme, jordvarme eller sjøvarme»

11 Regjerningen Stoltenberg lanserte begrepet «nærhetsbyen» for å betegne en tettbygd by der du finner det du trenger i gang- og sykkelavstand til der du bor. Offentlige bygg og institusjoner skal lokaliseres i byen og bidra til byutvikling (Den moderne bærekraftige byen, Miljøverndepartementet, august 2013). Målene for plansamarbeidet om areal og transport i Oslo og Akershus sier videre at utviklingen framover skal være arealeffektiv, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling der transportsystemet knytter regionen sammen. 9 Klimavennlig transport Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes strategi for tidlig innfasing av hydrogenbasert transport for perioden sier følgende: Elektrisitet for lett og noe tyngre urban transport Hydrogen for lett og tyngre vare- og busstransport med krav til større rekkevidde Biogass for tyngre vare- og busstransport Oslo og Akershus er også i ferd med å utvikle en regional strategi for innfartsparkering til kollektivtransport. Nasjonal sykkelstrategi (Nasjonal Transportplan ) sier følgende: Det å sykle skal bli attraktivt for alle. Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser. I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles. 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skole. Målene skal nås uten at det gir en økning i antall drepte eller hardt skadde syklister. Klimatilpasning = utfordringer og muligheter «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging», 2011, sier at kommunene skal kartlegge områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeide risiko- og sårbar- hetsanalyser (ROS-analyser) som vurderer konsekvenser av klimaendringer. Direktoratet for sikkerhet og beredskap sier videre at «kommunen har ansvar for at risiko og sårbarhet blir vurdert og skal bidra til at det kun bygges i områder som er tilstrekkelig sikre mot naturfare. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer, kan føre til at tomter og områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse, ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven». 10 Kommunene skal redusere faren for tap av menneskeliv og forebygge skader på bygninger, infrastruktur, natur, kulturmiljøer og kulturminner. Miljødirektoratet foreslår at kommunene unngår å lokalisere bygninger til områder der det er risiko for naturskade styrker dokumentasjon av lokal kunnskap om byggeskikk og lokale klimaforhold innarbeider klimatilpasning av bygget miljø som tema i ROS-analyser, kommuneplaner og andre virkemidler i det kommunale plan- og byggesaksarbeidet stiller krav til at aktørene i byggeprosessen foretar risikovurderinger i forhold til lokale klimaforhold og -påkjenninger ved prosjektering 11 All arealplanlegging må vurdere betydningen av overvann, flom og havnivåstigning. TEK 10 omtaler forhold knyttet til drenering, infiltrering og bortledning av overvann og drensvann. Dette er nedfelt i plan- og bygningsloven og i Kommuneplan for Frogn Samtidig må ikke alle følgene av klimaendringene nødvendigvis ses som problemer. Overvann kan for eksempel være en mulighet til å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterommene med vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. 9 I 2010 sto utslipp fra transportsektoren for 80 prosent av de direkte utslippene i Akershus. (Klimaog energiplan Akershus ) Akershus fylkeskommune har så langt ikke har klart å snu utslippsveksten fra transportsektoren, målt mot 1990-nivå dsb.no/no/ansvarsomrader/regional-og-kommunal-beredskap/klimatilpasning/roller-og-ansvar/ 11 miljodirektoratet.no

12 5.2 Hva sier Kommuneplan for Frogn ? Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991-nivå innen Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå og sykle til daglige gjøremål. Frogn kommune skal være forberedt på å møte klimaendringene. Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv. Bærekraftig næringsutvikling rett næring på rett sted. Kommuneplanen sier at boligbyggingen bør føre til fortetting, og at det er god byutvikling å investere i et attraktivt utemiljø med gang- og sykkelstier, turveier og begrensninger på biltrafikk. Barnehager skal lokaliseres i gåavstand til boligområder og ha trafikksikker gåavstand til attraktive uteområder. Næring må lokaliseres slik at den genererer minst mulig utslipp fra transport og andre utslippskilder vi skal ha rett næring på rett sted. Dessuten peker kommuneplanen på den regionale utviklingen fører til at det er behov for effektive kollektivløsninger og sykkelmuligheter på tvers mellom kommunene i Follo. Kommuneplan for Frogn slutter seg til hovedprinsippene for plansamarbeidet om areal og transport i Oslo og Akershus, som sier at Frogn skal bidra til en flerkjernet utvikling konsentrert til tettsteder med god kollektivdekning et arealeffektivt utbyggingsmønster et effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem for alle Areal- og transportplanlegging utslippsreduksjon 5.3 Klimavennlig planlegging i Frogn Byen begynner på Dyrløkke Kommunen har i dag to sentrumsområder som ikke er tilstrekkelig bundet sammen. En ny byutviklingsplan for områdene Seiersten, Ullerud og Dyrløkke er derfor et viktig grep for kommunen i arbeidet med å redusere transportbehov, knytte sammen og bygge et sammenhengende og bærekraftig sentrumsområde med offentlige institusjoner, boliger og næring. Byen, med urbane kvaliteter, skal begynne allerede på Dyrløkke. Klimavennlig byutvikling kan her bidra til bedre by- og tettstedsmiljøer fordi vi utvikler et sted med bygater og fortausaktiviteter der folk har lyst til å oppholde seg til fots og på sykkel. Tenkte regionalt og langsiktig På bakgrunn av de foreløpige resultatene fra plansamarbeidet om areal og transport i Oslo og Akershus, forventer vi at Ski og Ås får en sterkere betydning i regional sammenheng i årene framover. Vi bør lokalisere næring og boliger slik at de bygger opp om den regionale utviklingen, ikke bare i Osloregionen, men også i Follo. Kommunene i Akershus og Buskerud ser dessuten på mulighet for flere ruter med hurtigbåt i Oslofjorden, og Frogn kommune er positiv til båtforbindelser hvis det kan løses klimavennlig. Videre utgjør arbeidsreiser 25 prosent av reisene i Frogn kommune, og høyere egendekning av arbeidsplasser i kommunen vil trolig redusere transportbehovet. Dette kan både forutsette og føre til mer liv i gatene fordi folk tilbringer mer tid lokalt. Langsiktighet er viktig også når det gjelder hva slags bymiljøer vi utvikler det er lite klimavennlig å måtte rive og bygge nytt for nye behov. Kommunen må legge til rette for en fleksibel bygningsmasse som kan håndtere endret bruk og som er solid nok til å tåle slitasjen fra et klima i endring. Krav til klima- og energihensyn i planleggingen Frogn kommune bør selv utarbeide en planveileder med klima- og energikrav, som sikrer at klima- og energihensyn innarbeides i alle nye detaljplaner. Ved store bygge- og veiprosjekter bør kommunen stille krav om en energiutredning som resulterer i et miljøprogram for prosjektet. Norwegian Green Building Council arbeider med en norsk versjon av BREEAM communities en britisk sertifiseringsmodell for områdeplanlegging. BREEAM stiller strengere krav enn TEK10 og plan- og bygningsloven og inne- 11

13 holder en rekke rammevilkår som for eksempel gjelder offentlige uterom, design, struktur, energiløsninger for bygg, materialvalg, sol- og skyggeforhold, boligtyper og parkering. Kommunen kan få gode tips fra modellen, men en sertifisering er dyrt og mest aktuelt i eventuelle samarbeid med private. Inspirasjon fra andre kommuner Planleggingen i andre kommuner kan inspirere til egne prosjekter i Frogn. For eksempel utvikler Trondheim kommune en karbonnøytral bydel: «Brøset skal lære oss å bygge byer som stopper den globale oppvarminga ( ). Visjonen for Brøset er en ny bydel med ca innbyggere der det faller naturlig å leve klimavennlig ( ). På Brøset skal Trondheim, bydelen og innbyggerne bidra til å bremse oppvarminga av jordkloden». Innbyggerne i bydelen skal forårsake maksimum 3 tonn CO2-utslipp pr år, mot normalt 8-11 tonn. Utslippene skal ligge prosent under dagens nivå. «Tallene i seg selv sier lite, men forskjellen er formidabel». 12 Dette skal Trondheim kommune få til via et samspill mellom areal- og transportplanlegging, energieffektivisering i bygg, klimatilpassing og ordninger for avfall og forbruk. Samtidig forteller kommunen at ny teknologi alene ikke reduserer CO2-utslippene på Brøset til en brøkdel av dagens. «Innbyggernes holdninger og levesett vil spille inn. Målet er derfor å bygge en bydel så trivelig at det er lystbetont å leve miljøvennlig. Da kan vi få mange nabolag som Brøset - og en grønn bydel som blir til en grønn by. Det er Brøset-effekten». Trondheim kommune bruker området både som en læringsarena, et tiltak i seg selv, en markedsføringsstrategi og et holdningsskapende eksempel, og det er mulig å tenke seg et tilsvarende symbolprosjekt i Frogn om enn i en mindre skala. God og kreativ kommunikasjon om slike prosjekter er viktig for å skape begeistring og oppmerksomhet både i organisasjonen og i befolkningen generelt. 5.4 Reisevaner og transportmidler i Frogn Kommunal bilpark I 2011 registrerte kommunen om lag km persontransport. Privatbiler mot kjøregodtgjørelse, sto for km. Kommunen betalte ut kjøregodtgjørelse for over en million kroner, men mye blir trolig ikke rapportert inn. Med 13 biler er hjemmetjenesten den enheten som disponerer flest kommunale biler, men her kjører også over 20 private biler daglig. Dette er gjerne eldre modeller med store utslipp av klimagasser. Ingen av Frogn kommunes rundt 40 biler går på elektrisitet eller annet miljøvennlig drivstoff. Privatbilismen i Frogn Per 31. desember, 2013 var det registrert 7490 personbiler i Frogn kommune: Bensin: 4223 Diesel: 3056 Elektrisitet: I Norge er den gjennomsnittlige kjørelengden på omtrent km for personbiler, og aller lengst kjører bilene i Oslo og Akershus. Gjennomsnittlig utslipp er 130 g/km. Dette gir omtrent tonn CO2 ekvivalenter fra personbilene i Frogn. Biodrivstoffbiler er ikke registrert, så utslippet kan ligge noe lavere enn dette. 14 Samtidig er Akershus den regionen i verden med flest elbiler per innbygger. I 2011 utgjorde en elbil nesten sju prosent av alle innkjøpte privatbiler i Frogn, og i 2012 toppet en elbil listen over de mest kjøpte privatbilene. En annen elbil lå på femteplass og en hybridbil på tiendeplass på den samme listen. I løpet av 2013 ble antallet elbiler nesten doblet. Utviklingen er trolig i stor grad drevet av de nasjonale og regionale incentivene. Vi kan forvente endringer, og kommunen bør være oppmerksom på hva som skjer med markedet den dagen en ikke lenger kan kjøre elbil i kollektivfeltet inn til Oslo, eller parkere og lade gratis. Samtidig opplever mange at elbilen er et 12 trondheim.kommune.no/gronnbybroset/ Brøset er et pilotprosjekt i Framtidens Byer. 13 Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken 14 Tall fra SSB (2012). 12

14 godt alternativ for persontransport i hverdagen, teknologien blir stadig bedre, og kommunen forventer derfor fortsatt økning i elbilbestanden i årene framover. Se kapittel 5.5 for Frogn kommunes ladeinfrastrukturstrategi. Bilkollektiv i Frogn? 15 Hvis det kombineres med sentralisert byutvikling, kan et bilkollektiv gjøre det mulig å leve uten, eller med færre biler. 16 Bilkollektivet i Oslo har i dag biler på 70 plasser i Oslo, Tromsø, Kristiansand og Stavanger. Medlemskapet gir også tilgang til et bilkollektiv Trondheim. Bilene er av varierende størrelse, går på alt fra strøm til diesel, og kan bookes på internett 24 timer i døgnet. Brukerne eier selv kollektivet og kjøper en omsettbar andel på kr. En andel gir rett til to brukere. I tillegg betaler de en inn et fast depositum på kr og en årskontingent på 750 kr. Ved bruk betaler en for tid og kilometer. Når andelen selges videre, får brukeren tilbake andelskapitalen og depositumet. Det er ikke hensiktsmessig å starte en ny og selvstendig ordning i Frogn. Erfaringer fra Trondheim viser at det tar lang tid å etablere og bygge opp en levedyktig ordning. Oslo bilkollektiv er imidlertid interessert i å utvide den eksisterende ordningen, hvis kommunen inngår en avtale om garantert bruk. Enten ved at kommunen selv garanterer for bruk av bilene, eller ved at kommunen klarer å forplikte et tilstrekkelig antall private brukere. Kommunen kan bidra til en slik ordning ved å ta initiativ til en avtale med bilkollektivet, markedsføre ordningen og legge til rette for oppstillingsplasser. Kollektivtransport i Frogn 60 % av de sysselsatte reiser kollektivt, og kollektivtransport i Frogn foregår hovedsakelig med buss. Ruter definerer Frogn som en «Bygdesone», hvilket innebærer et oslorettet arbeidsreisetilbud. Tilbudet til Oslo har god frekvens i rushtiden, men kapasiteten er for lav og reisetiden lang på grunn av dårlig fremkom- 15 bilkollektivet.no/hjem no.html 16 Mangel på bil og førerkort øker sannsynligheten for å velge kollektivt i følge PROSAM: Reisevaner i Oslo og Akershus, rapport 202, melighet inn mot Oslo. Tilbudet utenom rushtiden har så lav frekvens at det kan være en grunn til å velge bort kollektivtransport. Selv om reisetiden fortsatt er vel lang, har Ruter bedret frekvensen på tilbudet til Ås og Ski fordi de ser et at kundegrunnlaget på strekningen vokser. Både Ruter og TØI legger vekt på konsentrert byutvikling med kort avstand til kollektivtransport som det viktigste grepet kommunal sektor kan gjøre for å oppnå både mange og fornøyde kollektivbrukere (Ruterrapport 2011:10, Ruters strategiske kollektivtrafikkplan ). De fleste reisetidene med kollektivtransport fra Dyrløkke er ikke avskrekkende, så det ligger mye potensiale i å planlegge for mest mulig direkte reiser og nærhet mellom folk og buss i Frogn. Det handler både om å styre utviklingen lokalt og om å se Frogn i et regionalt perspektiv der reisemønstrene påvirkes av utviklingen i nabokommunene. Hvis Frogn får en bussterminal, er det viktig å legge til rette for et attraktivt byttested med tilgang til kafeer, butikker og tjenester som kan gjøre byttet til et nyttig stopp på veien for pendlerne. Videre kan kommunen legge til rette for dialog med Ruter og pendlerne og gjøre tiltak for å påvirke befolkningens holdninger til kollektivtransport. Kommunestyremelding om pendling definerer Frogn kommunes strategier når det gjelder kollektivtrafikk. Hvilket potensiale har nyttesykling? Sykkelen er et raskt og fleksibelt kjøretøy i byer og tettsteder, og de lokale korte og mellomlange bilturene i lokalsamfunnet fører til uforholdsmessig store utslipp av klimagasser og energiforbruk på grunn av kaldkjøring. «En person som sykler 8 km hver vei til jobben 4 dager i uken sparer inn ca 470 kg CO2-utslipp i løpet av et år (46 uker) syklister vil da utgjøre en innsparing på 2350 tonn pr. år. Til sammenligning slipper i gjennomsnitt hver innbygger i Norge ut ca 9,2 tonn CO2 i året». 17 Mange kan imidlertid oppleve avstandene og de topografiske forholdene i Frogn som utfordrende. El-sykler gir imidlertid en mulig løsning på 17 sykkelby.no/sykkelbyer/sykkelstrategi_baerum

15 dette problemet. 18 Kommunen har kjøpt inn to el-sykler som vi skal leie ut til innbyggerne. Den ene skal stå på Sjøtorget, den andre i Gjestehavna. To sykler kan være for lite til å fungere som et reelt alternativ i praktisk bruk, men representerer en god mulighet til å gjøre folk oppmerksomme på muligheten og potensialet i en el-sykkel. Effekten av tiltaket er imidlertid avhengig av at vi satser på markedsføring, informasjon og et godt sykkelveinett. Trygg på sykkel Syklister har en høy ulykkesrisiko, og mange syklister føler seg utrygge i trafikken. Som en del av den kommende trafikksikkerhetsplanen, må kommunen få en strategi for et helhetlig, effektivt og sikkert tilbud for syklister, der drift og vedlikehold sikrer mulighet for helårs bruk. Vi må få på plass oversiktlig skilting, og informasjon om sykkelveiene må være lett tilgjengelige for innbyggerne. Sykkel kan være et godt alternativ til bil for pendlere som parkerer ved bussholdeplasser, så framt parkeringsplassene er tyverisikre og lett tilgjengelige. Med sine åtte km ligger Frogn i bunnsjiktet i Follo når det gjelder antall km gang- og sykkelvei. 19 Kommunen prioriterer et hovedsykkelveinett langs fylkesveiene. Videre må vi se på prioriteringer i forhold til nyttesykling i Drøbak, farlige kryss, strekninger og punkter, sykkelparkeringer og sykkelveier til skole og fritidsaktiviteter for barn og unge. Barn ved både Dal, Sogsti og Heer skole må skysses til skolen på grunn av utrygg skolevei. Frogn er med i sykkelbynettverket, men har ikke status som Sykkelby. Når befolkningen sykler stadig mer, er det imidlertid viktig at kommunen følger opp med en sterkere satsning på sykkel. Et prosjekt med ambisjoner om å få status som Sykkelby, er derfor aktuelt. Søke støtte? Transnova skal bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Norge. Kommuner kan søke om støtte til prosjekter og tiltak i en pilot- eller demonstrasjonsfase som direkte eller indirekte bidrar til å erstatte fossile drivstoff med alternative drivstoff eller energibærere som gir lavere CO2-utslipp bidrar til overgang til mer miljøvennlige transportformer og til å redusere det totale transportomfanget reduserer barrierer bidrar til læring, erfaringsoverføring og kompetansebygging Ladeinfrastrukturstrategi for Frogn kommune Alle Follokommunene er med i Interregprosjektet Infragreen, ved Østfold og Akershus fylkeskommune, som bistår dem med å utarbeide en ladeinfrastrukturstrategi. 21 Ladeinfrastrukturstrategien skal utarbeides som en forlengelse av klima- og energiplanleggingen og skal kunne gi innspill til handlingsprogrammet. Frogn kommune har valgt å gjøre sin strategi til en del av Kommunestyremelding om klima- og energi. Intensjoner og bakgrunn Målet med strategien er å legge til rette for økt og stadig økende andel ladbare biler i kommunen. Den setter ambisjoner for elektrifisering av egen bilpark og beskriver prinsipper for ladestasjoner. I tillegg beskriver strategien hvem som har ansvaret for å følge strategien og hvordan stasjonene skal finansieres. Ladbare biler skal hovedsakelig dekke persontransport. Når vi setter ambisjoner for elektrifisering av kommunens bilpark, gjelder det den lette persontransporten. 18 De beste syklene har i dag en rekkevidde på opp til 13 mil, og batteriene tar opp til fem timer å lade fullt opp. Gode batterier kan imidlertid klattlades, det vil si lades litt opp, uten å ta skade av det. Prisen ligger normalt på mellom 6000 og kroner. 19 Akershusstatistikk 1/2014, Oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen. 20 transnova.no. Det er mulig å søke støtte til for eksempel informasjonsprosjekter. 21 Kommunene kan fakturere prosjektet for timer inntil kr ,- hvis vi vedtar en ladeinfrastrukturstrategi innen juni

16 Dagens status Per desember 2013 fantes det 211 private elbiler i kommunen. Ingen av de om lag 40 kommunale bilene er ladbare. Behovet Enhet for hjemmebaserte tjenester, enhet for teknisk og drift og IKT har behov for henholdsvis 21, 10 og 1 bil for å dekke behovet for persontransport av bilene til enhet for hjemmebaserte tjenester kan være rene elbiler. 11 av enhetens biler bør være firehjulstrekkere - altså hybrider eller fossildrevne biler av bilene til enhet for teknisk og drift kan være rene elbiler. Rammeavtalen Vi har felles rammeavtale for biler med Nesodden, Ås og Vestby. Det felles innkjøpskontoret i Vestby har ansvaret for å inngå slike felles rammeavtaler. Priser på leasing og kjøp Vi har hentet inn et leasingtilbud på ca kr 4400,- per måned for elbil, mens en hybrid koster ca kr 3000,- per måned. 23 Differansen i årsavgift og drivstofforbruk utgjør imidlertid en beregnet besparelse på ca. kr 1500,- per måned for elbilen. Leasing av elbil utgjør ca kr ,- per bil over fem år. Vi har fått et prisforslag for kjøp på kr ,- per elbil. Forhandleren tar tilbake bilene etter fem år for en fastsatt sum på maks kr ,-, minus eventuelle fradrag. Begge løsningene inkluderer serviceavtale. Organisering Kjøp og leasing ligger i dag desentralisert i organisasjonen slik at den enkelte enheten selv har ansvar for egen bilpark. Leasing går på driftsbudsjettet, mens kjøp går på investeringsbudsjettet. 22 Garasjeplassene til enheten er små og den elbilen enheten vinteren 2014 lånte i en prøveperiode, fikk ikke plass. Carporter er foreslått, men kommunen eier ikke grunnen rundt bygget. 23 Fra 1. juli kan en trekke fra momsen på leasing av elbil, og summen på leasing av elbilen er oppgitt uten moms. Prisen på leasing av Hybrid fikk vi fra Ås kommune. 15 Hva har andre gjort? Oppegård kommune har kjøpt inn 29 elbiler. Nesodden kommune har foreløpig kjøpt 6 elbiler. Ås kommune har valgt å lease hybrider på grunn av pris, lav avhendingsverdien og krav til driftssikkerhet. Det er imidlertid mulig å sikre driften ved å kombinere elbiler med noen fossildrevne biler. Ladepunkter Vi har i dag ladepunkter på - Bankløkka - Grande sykehjem - Rådhuset Nye ladepunkter er planlagt ved Ullerud sykehjem, ved flerbrukshuset og på Seiersten i forbindelse med idrettsanlegget. I følge Kommuneplan for Frogn skal minimum 10 % av plassene ved utbyggingsprosjekter med mer enn ti offentlige biloppstillingsplasser og større private parkeringsplasser settes av til ladbare kjøretøy og opparbeides med ladestasjon. Hjemmelading, destinasjonslading og hurtiglading 24 Det meste av ladebehovet dekker bileierne gjennom såkalt «hjemmelading» - hjemme og på arbeidsplassen. For de kommunale bilene skal basen stå for hjemmeladingen. I flerboligbygg har ikke beboeren alene myndighet til å montere lading, og ettermontering av kurser og effektuttak kan gi uforholdsmessige kostnader. Derfor bør kommunen kreve at utbyggerne monterer ladestasjoner i byggeprosessen. Ladestasjoner må i dag ses som en del av infrastrukturen ved en arbeidsplass, og kommunen må tilby lading til egne ansatte. Angsten for rekkevidden er mindre om man vet at det finnes muligheter til å lade rundt om i kommunen. Kommunen skal derfor tilby lading ved destinasjoner som rådhuset, Drøbak sentrum, flerbrukshuset og lignende, slik at brukerne kan få fylt på batteriet mens de gjør andre ærend såkalt «destinasjonslading». Destinasjonslading er imidlertid avhengig av sirkulasjon for å fungere etter hensikten, i tillegg til at 24 Mal for strategi for ladeinfrastruktur, Østfold fylkeskommune.

17 driftskostnader kan begrense mulighetene for å tilby slik lading så lenge kommunen ikke tar betalt for strømmen. Avgift på strøm og tidsur på strømtilgangen er derfor aktuelle virkemidler. Målet er å sikre utbygging av, og god tilgang til, destinasjonslading, som et supplement til hjemmelading. Ved «hurtiglading» er brukeren nødt til å lade i minutter for å komme seg til målet. Ladingen har svært høy effekt og er dyr å bygge ut. Det er ikke naturlig for kommunen å bygge ut, selge eller drifte hurtigladetjenester. Det finnes kommersielle aktører som har driftssystemer for denne typen lading, og betalingsvilligheten for hurtiglading er vesentlig større. Kommunen kan imidlertid ha en strategi for lokalisering av en hurtigladetjeneste i kommunen dersom andre aktører er interessert i å bygge ut. Prinsipper for ladestasjoner i Frogn Frogn kommune, ved velger standardiserte teknologiske løsninger på alle nye ladepunkter se vedlegg om kravspesifikasjon for leveranse av ladeinfrastruktur 25 setter opp ladepunkter med mulighet for brukerbetaling og tilknytning til mobildatanettverk dekker driftsutgiftene til strøm gjennom brukerbetaling, unntatt ved lading for ansatte 26 tidsbegrenser destinasjonslading for å sikre sirkulasjon og tilgang for den som trenger lading finansierer utbygging av ladestasjoner gjennom investeringsbudsjettet til, som vedtas i handlingsprogrammet registrerer nye offentlige ladepunkter i den nasjonale databasen NOBIL, som eies av Vegdirektoratet. Alle ladbare biler har GPS-styrt tilgang til alle registrerte ladepunkt gjennom NOBIL Prinsipper for ladestandard Alle nye ladepunkt som Frogn kommune etablerer er Mode 3 ladere med type 2 stikk leverer minst 7,2 kw, eller tilsvarende effekt 27 Ambisjoner for utbygging og elektrifisering Kommunen, ved enhet for økonomi, trekker bil holdet ut av enhetenes budsjetter og kjøper inn eller leaser en felles flåte med elbiler etterhvert som gjeldende avtaler går ut. Vi kombinerer elbiler med fossildrevne biler der det er nødvendig for å sikre driftssikkerhet. Hver ladbare kommunale bil skal ha ett dedikert ladepunkt en base for hjemmelading. Vi viderefører bestemmelsen i kommuneplanen om ladepunkter ved utbygging Tiltaksliste utslipp Følge opp kommuneplanens prinsipp om fortetting - byutviklingsplanen er et viktig strategisk grep Plusshus/karbonnøytralt-prosjekt i forbindelse med Byutviklingsplanen Legge til rette for høyere egendekning av arbeidsplasser gjennom å bidra til plan for næringsutvikling i samarbeid med rådmannsgruppa og næringsrådet Utarbeide planveileder med klima- og energikrav Utarbeide energiutredning og miljøprogram for område- og reguleringsplaner, eventuelt bruke BREEAM som planverktøy Følge opp ladeinfrastrukturstrategien ved å bygge ut og drifte ladeinfrastruktur Kjøpe inn en flåte av ladbare biler / hybrider Følge opp Kommunestyremelding om pendling Utarbeide en sykkelstrategi i forbindelse med Trafikksikkerhetsplanen Etablere Sykkelby-prosjekt Bygge ut og drifte trygge sykkelveier som kan brukes hele året Bygge sikre innfartsparkeringsplasser for sykkel Leie ut el-sykler Kjøpe inn el-sykler til internt bruk Utarbeide transportprosjekt og søke støtte fra Transnova Legge til rette for bilkollektiv Klimanettside: kompetanseheving og holdningsskapende arbeid 25 Frogn kommune undertegnet i 2013, sammen med en rekke andre kommuner i Østfold og SAM Akershus, en fullmakt som gir Østfold fylkeskommune mulighet til å hente inn anbud på ladeinfra- ALLE SAM/Info struktur. Vi har forpliktet oss til å bruke den tilbyderen og det utstyret som avtalen bestemmer i det SAM/Info SAM øyeblikket vi skal kjøpe og etablere ladeinfrastruktur. 26 Eventuelle påslag kan komme som en del av en større parkeringspolitikk der avgift brukes som 27 Se vedlegg om kravspesifikasjon for leveranse virkemiddel for å begrense eller sirkulere parkering. av ladeinfrastruktur 16 SAM SAM/ SAM SAM SAM ØKO SAM SAM SAM

18 Areal- og transportplanlegging klimatilpasning 5.7 Vann er både problem og mulighet Blågrønn struktur Vi må tilpasse samfunnet til mer overvann og stormflo, og fortetting med en blågrønn struktur er viktig både for trivsel og for å forebygge flomproblemer. 28 En må tenke nedbørsfelt i planleggingen og landskapsarkitekturen må være en integrert del av hvordan en planlegger byen. Planleggerne må vurdere om det må hentes inn informasjon fra om grunnens evne til å absorbere, sett opp i mot nedbør, drenering og framtidig utbygging. «Videre bør det anlegges flomgater og fordrøyningsbasseng for å forebygge mot flom. Grønne lunger som parker og elvebredder fungerer som absorberende flater som tar unna store deler av vannet. Gode løsninger for lokal overvannshåndtering må om mulig benyttes for å redusere og/eller fordrøye områdeavrenningen, og det må etableres løsninger for rensing av forurenset avrenning» (Norsk vann rapport 190/2012 «Klimatilpasning innen vann og avløp i kommunale planer»). Norsk vann har hjelpemidler Norsk Vann har utarbeidet en huskeliste for klimatilpasningstiltak innenfor VA-området i kommunale planer. Denne bør brukes i oppstarten av arbeid med reguleringsplaner. For eksempel bør man stille følgende spørsmål 29 : Skaper økt fortetting og nye utbyggingsområder økende problemer med overvann? Kan bebyggelse bli truet av flom, skred eller erosjon? Hvor stor er sannsynligheten for at kraftig flom opptrer sammen med stormflo? Finnes det kart som viser hvilke områder som vil bli oversvømt av flom og stormflo? Vil viktige gjennomfartsårer måtte stenge, eller vil annen kritisk infrastruktur bli berørt av flom og stormflo? 28 Stormflo høres dramatisk ut, men samtidig vet vi at overvannskader er dyrere enn flomskader. Norsk vann har i tillegg varslet to andre aktuelle utgivelser: «Planlegging av åpne flomveger gjennom byer» og «Håndtering av overvann fra urbane veger». Den første retter seg mot teknisk og drift, den andre dreier seg om eierskap til vannet. 5.8 Risikoanalyser og sikkerhet I Kommuneplan for Frogn er støysoner, hensynssoner langs el-nettet og faresone for registrerte områder med fare for steinsprang og ras lagt inn, men kommunen har ikke foretatt en generell kartlegging av grunnforholdene i Frogn. Den enkelte planen eller byggesaken må derfor ta stilling til stabiliteten. Kommunen skal videre utarbeide en planveileder der vi også bør informere om ROS. Her bør stabiliteten i grunnen nevnes, inkludert scenarier for framtidige problemområder. Der det blir nødvendig med sikringstiltak, er det fornuftig at kommunen eier og forvalter disse. Dette kan imidlertid kreve strategisk arbeid opp mot grunneiere. Faktaark, klimahjelperen og KlimaGIS NVE har laget faktaark som kan være til hjelp i planleggingen. 30 Disse kan Frogn kommune bruke for å heve kunnskapen om for eksempel skred, flom, nedbør, for å effektivisere arbeidet med reguleringsplaner og øke bestillerkompetansen knyttet til klimadata. I tillegg er verktøyet «klimahjelperen» under utarbeidelse i Troms-prosjektet og Frogn kommune får dette tilsendt når det er ferdig utviklet. Kommunen gjør i dag simuleringer i landskapet ved hjelp av GISLINE. Verktøy som simulerer og visualiserer flom, stormflo og andre hendelser effektiviserer kommunikasjonen med utbyggere og øker forståelsen både internt og eksternt. Prosjektet KlimaGIS har utviklet et verktøy som bruker såkalt dynamisk simulering. Det gir gode muligheter til å simulere fram i tid. 29 Rapporten 190/2012 «Klimatilpasning innen vann og avløp i kommunale planer» fra Norsk Vann nve.no

19 Simulering med KlimaGIS kan gi 31 bedre faresonekart mulighet for flere og grundigere simuleringsanalyser i antatte risikoområder enklere analysearbeid og mer tilgjengelige analyser tidsbesparelser ved å avdekke områder med lav risiko Frogn kommune kan ha god nytte av et slikt verktøy i ROS arbeid. Verktøyet stiller imidlerttid krav til både kompetanse og maskinvare, og vi vil ha stor nytte av å spille inn behovet til det felles geodatasamarbeidet i Follo. Skred hva vet vi og hvordan sikrer vi oss? Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet en plan for den statlige kartleggingen av fare for skred i bratt terreng og leirskred (NVE-rapport nr. 14/2011, Plan for skredfarekartlegging). I følge rapporten vil områdene som har størst skredfare i dag, også være mest risikoutsatte i framtiden. Videre sier rapporten at forholdet mellom klimaendringer og skredaktivitet ikke er likt for alle typer skred. Sammenhengen mellom nedbør og skred er sterkest for snøskred og jordskred. Faren for kvikkleireskred øker generelt ikke med økt nedbør og flom, men kraftig erosjon i vassdrag gjennom kvikkleireområder kan utløse mindre lokale utglidninger langs vassdraget, hvilket kan påvirke stabiliteten negativt. For jordskred (inkludert kvikkleire), steinskred og snøskred er utvalgte områder sortert kommunevis med prioritet 1 og 2, der Frogn har fått prioritet 2. I region øst har NVE også gjort en foreløpig prioritering mellom kommunene som ligger i prioritet 2, og Frogn ligger an til å komme tidlig i denne gruppen. NVE anslår imidlertid at det likevel vil gå flere år før det er Frogns tur. Sikkerheten i Frogn blir i dag ivaretatt gjennom undersøkelser i forbindelse med den enkelte detaljplanen. I byggesaken krever vi dessuten undersøkelser der vi vet det er nødvendig. NVE kan gi råd og har en rekke veiledere på sine nettsider rettet mot flom- og skred i arealplanlegging. Planer som berører potensielt flom- eller skredutsatte områder sender vi til NVE for offentlig ettersyn. Frogn kommune informerer også forslagsstillere om å sende slike planer til NVE ved oppstart Tiltaksliste klimatilpasning Fortetting med blågrønn struktur - bruke vannet som mulighet i Byutviklingsplanen Utarbeide planveileder med informasjon om ROS Bruke hjelpemidler utgitt av Norsk Vann og Norges vassdrags og energiverk i planleggingen Ta i bruk verktøyet «Klimahjelperen» i planleggingen Spille inn behovet for et Klima- GIS-verktøy til det geodatasamarbeidet i Follo Sende relevante planer til NVE ved høring Informere forslagsstillere om NVE som høringspart SAM SAM SAM SAM SAM SAM SAM 31 klimagis.no/wip4/index.epl?cat= I oppstartskjema for varsling av igangsatt planarbeid står det at NVE er høringspart for arealplaner som berører flom- og erosjonsutsatte områder, dammer, vassdragsmiljø/allmenne interesser i vassdrag, verna vassdrag. skredutsatte områder, energianlegg/kraftledninger. 18

20 Kapittel 6 Vann og avløp (VA) Mens forrige kapittel handlet om hvordan kommunen bør håndtere et våtere og varmere klima gjennom arealplanlegging, handler dette kapitlet om klimatilpasning innen vann og avløpssektoren. «Med klimatilpasningstiltak innenfor VA-området menes primært tiltak rettet mot en bedre og mer robust håndtering av økt klimabelastning på vannforsyningsanlegg, avløpsanlegg, overvannssystemer og urbane vassdrag og resipienter». 33 I sentrale deler av Frogn eier og drifter kommunen et avløpssystem som leder til Skiphelle renseanlegg. Kommunen overvåker anlegget og har implementert en beredskapsplan. Utenom Drøbak tettsted går avløpet til ulike private løsninger. Drikkevann får kommunen fra Glitrevannverket i Nedre Eiker, med en reservevannforsyning fra Ås. Omtrent 80 prosent av innbyggerne får vann fra det kommunale vannverket (Hovedplan for vannforsyning ). våstigning, stormflo og skred håndtere ekstreme nedbørs- og smeltevannmengder avklare og tydeliggjøre ansvarsroller sikre kompetanse og kapasitet for klimatilpasning 6.2 Hva sier Kommuneplan for Frogn ? Frogn kommune skal være forberedt på å møte klimaendringene. Frogn kommune sikrer i løpet av 2014 alle borgere og bedrifter forsvarlig mengde drikkevann hvis normal, offentlig vannforsyning svikter. Frogn kommune har redusert risiko for skader ved økt nedbørsmengde og springflo. Det er ikke lagt inn noen faresone med henhold til stormspringflo i kommuneplanens (arealdel), men en generell bestemmelse skal sikre bebyggekse og installasjoner. Kommuneplan og lokal forskrift om avløp skal sikre forsvarlige løsninger for svartvann og gråvann. Videre sier kommuneplanen at den enkelte har ansvar for å håndtere overvann på egen tomt. 6.1 Nasjonale føringer for vann og avløp Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge, sier at «vannforsyningen er en kommunal oppgave og kommunene har flere muligheter til å forebygge redusert drikkevannskvalitet som følge av klimaendringene». Norsk Vann, rapport B14/2010, «Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren Forprosjekt» lister opp kommunenes hovedutfordringer. Kommunene må: sikre drikkevannskvaliteten mot økt press og mulig forverring av vannkvaliteten i drikkevannskildene, samt tilpasse vannbehandling og transport til nye forhold og krav sikre teknisk infrastruktur og offentlig og privat eiendom mot skade som følge av flom, havni- 33 regjeringen.no/nb/dep/md/kampanjer/klimatilpasning-norge-2/bibliotek/veiledere/ny-veileder-klimatilpasningstiltak-innen.html?id= Vann og avløp klimatilpasning 6.3 Et klimatilpasset avløpsnett? Frogn kommunes «Hovedplan avløp og vannmiljø », ser på kapasiteten i avløpsnettet og vurderer avløpsnettet i forhold til miljø, sett som forurensning. Rapporten peker på at ledningsnettet har behov for forsterket rehabilitering og sanering, og at dagens utskiftingstakt er for lav. Videre kan hytter og boliger som knytter seg til, overbelaste pumpestasjonene i Drøbak og gi overløpsutslipp. Rapporten anbefaler at kommunen vurderer en avskjærende sjøledning utenom sentrum. Renseanlegget på Skiphelle har imidlertid fortsatt god kapasitet.

21 Rapporten vurderer ikke effekten av klimaendringene på avløpsnettet og vannmiljøene, selv om flere av målene den setter trolig vil bli påvirket. Den nevner imidlertid at store nedbørsmengder og høy vannstand i Oslofjorden påvirker transportsystemet for vann og at tette dekker gir problemer med overvann. Ved neste rullering bør klimatilpasning innarbeides som et gjennomgående tema i rapporten. Rapporten må legge mer vekt på hvordan vi skal forebygge negative klimatiske effekter på avløpsnettet og vannkvaliteten. mellom planlegging og drift. blir trolig omorganisert i løpet av Vi venter at eiendom blir skilt ut fra og at vi får en ny enhet for kommunal teknikk med ansvar for park, havn og vei i tillegg vil vann, avløp og renovasjon. De gode rutinene for samarbeid må da videreføres. 6.5 Økt press på drikkevannet Virkningene av klimaendringene på drikkevannet gjelder enten råvannet og behandlingsanlegget, eller fordelingsnettet. I følge Norsk vann bør kommunen planlegge slik at overvannsnett og avløp er separert for å unngå at flomvannet blandes inn i avløpsvannet. Frogn kommune har imidlertid en blanding av separat- og fellessystem. Bemanningsproblemer har forsinket utviklingen, men flere nyansatte vil være på plass i løpet av våren Rutiner for intern kommunikasjon Etterslep på utskiftning av vann- og avløpsrør og kapasiteten på pumpestasjoner er en stor utfordring i Frogn kommune. Det handler både om sikkerhet for samfunnet, og om å ta vare på naturen som blir påvirket. Gode rutiner for intern kommunikasjon mellom de som drifter og de som planlegger er viktig: «Planleggere må vite hvor vannet kommer til å renne og byggesaksbehandlere må vite hvilke krav som er gitt i ulike områder. ( ) Systemer og rutiner for å inkludere vann- og avløpskompetansen i den kommunale planleggingen fra overordnet nivå til detaljplanlegging, er derfor viktig for å få en fremtidsrettet utbygging og planlegging. I tillegg planlegges vann- og avløpssystemene i et 100 års perspektiv. Et slikt perspektiv bør man også ta med seg inn i den kommunale planleggingen for å kunne overskue konsekvensene av klimaendringene» (Norsk vann, rapport 190, Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer). Enhet for samfunnsutvikling møter regelmessig enhet for teknisk drift og forvaltning (). Disse møtene er svært viktige for å sikre kompetanseoverføring og generell kommunikasjon 20 De store vannverkene i Norge kan håndtere dårligere kvalitet på råvannet som følge av klimaendringene. I kommunen finnes det imidlertid et stort antall private borevannsbrønner, og kommunen bør kartlegge risikoen for forurensning av dette drikkevannet. Ved ekstrem tørke har ikke Frogn kommune tilstrekkelig vannressurser, slik Hovedvannplan vurderer det. Klimaendringer med mer ekstremt vær aktualiserer dette forholdet. I tillegg er fordelingsnettet i Frogn overbelastet med tanke på veksten som Kommuneplan for Frogn legger opp til. Både hytteturister og fastboende bruker mer vann enn før som følge av økt standard og endrede vaner. Om kommunen skal unngå restriksjoner på befolkningens vannforbruk, må vi bygge ut ledningsnettet. Hovedvannplan legger opp til langsiktig planlegging, men beskriver og vurderer ikke hvordan klimaendringene vil påvirke drikkevannet. Ved neste rullering er dette et viktig tiltak med tanke på å få oversikt over situasjonen nå og i fremtiden Tiltaksliste klimatilpasning Innarbeide klimatilpasning som tema i «Hovedplan avløp og vannmiljø » og i «Hovedvannplan » Øke utskiftningstakten i vann- og avløpsnettet Ha gode rutiner for samarbeid: jevnlige møter mellom de som planlegger og de som drifter Kartlegge risikoen for forurensning av drikkevannet fra av private borevannsbrønner Bygge ut ledningsnettet for drikkevann SAM/

22 Kapittel 7 Stasjonære installasjoner - bygg, vei, park, havn Det stasjonære energiforbruk Energiforbruk og kraft i Frogn må ses i lys av et større perspektiv. Norge dekker fra 70 til 80 prosent av det innenlandske stasjonære energiforbruket med elektrisitet, primært fra vannkraft. Resten av energien dekkes av olje, bioenergi, fjernvarme, omgivelsesvarme og gass. Den høye andelen vannkraft gir lave driftsutslipp fra stasjonære installasjoner som bygg, sammenlignet med andre land. Forholdstallet mellom olje og elektrisitet svinger imidlertid fra år til år, relatert til prisforholdet. 34 Videre er vi del av et mer og mer internasjonalt og globalt energimarked, der mye av energien kommer fra fossile kilder. Totalforbruket av elektrisitet i Frogn var på 187,4 GWh i Figur 7.1 viser utviklingen over tid. Elektrisitetsforbruket er forventet å fortsette å stige og en rasjonell utvikling av energibruken i kommunen forutsetter at kommunen bidrar ved å redusere energiforbruket benytte fornybare energikilder 7.1 Nasjonale og regionale føringer for stasjonære installasjoner Energieffektivisering Meld. St. 28 ( ) «Gode bygg for eit betre samfunn», setter følgende mål for en bærekraftig utvikling i byggsektoren: Energibruken i bygg skal reduseres kraftig innen Regelverket skal være med på å sikre at vi får bygg med lavt energibehov. Stønadsordninger og informasjon skal være med på å gjøre bygg mer energieffektive. Meld.St. 21 «Norsk klimapolitikk», krever videre at bruken av oljekjel i husholdninger og til grunnlast skal fases ut mot Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 2011, sier at «Byggsektoren står i dag for en stor andel av norsk energibruk (...) Ved å fase ut fossil energi og ved å velge klimavennlige byggematerialer kan utslippene reduseres». I følge Klima- og energiplan Akershus er kommunene en stor byggeier som bør stille krav om vannbåren varme ved ny bebyggelse. Fylkeskommunen setter dessuten opp EPC-kontrakter som tiltak for egen bygningsmasse. Se mer om EPC-kontrakter under. Kommunespesifikke energiressurser i Frogn er i følge Hafslund Nett biobrensel, husholdningsavfall og omgivelsesvarme fra grunn og luft. Stasjonære installasjoner og klimatilpasning Klimaendringene pågår allerede, men infrastruktur som veier, havner og moloer, kraftnett og bygninger er treg kapital med lang levetid. Det betyr at mye av infrastrukturen som allerede finnes i Frogn kommune er sårbar for endringene som kommer i årene framover. Sårbarheten varierer relatert de ulike infrastrukturområdenes levetid, ansvarsforhold og tilgjengelige ressurser. Vedlikeholdsetterslep vil generelt forsterke sårbarheten i både kommunale og private installasjoner. 34 Er oljeprisen høy, bruker vi mer elektrisitet og får lavere utslipp ettersom mye av elektrisiteten kommer fra vannkraft. 35 Lokal energiutredning 2013, Hafslund nett 21 Fornybar energi «Økt produksjon av fornybar energi gir en mer robust energiforsyning innenfor rammene av klima- og miljøpolitiske hensyn. Utnyttelse av lokale fornybare ressurser kan også bidra til økt næringsutvikling og verdiskaping. Regjeringen har en aktiv politikk for å øke produksjonen av fornybar energi, herunder vindkraft, vannkraft og bioenergi. Det er samtidig et viktig mål for regjeringen at utbygging av fornybar energi skjer uten at naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt, og at konfliktnivået med andre brukergrupper er så lavt som mulig» (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 2011). «Ved utarbeidelse av klima- og energiplaner kan kartlegging av lokale energiressurser som jordvarme, biodrivstoff, vindkraft m. v. og avklaring av løsninger for utnyttelse av slike ressurser, inngå.» Meld. St. 21 ( ).

23 Figur 7.1 temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Frogn kommune fordelt på de ulike brukergruppene siden Kilde: Hafslund netts Lokal energiutredning Klimatilpasning I følge miljødirektoratet kan kommunene øke bygningers levetid og legge mer vekt på livsløpskostnader styrke kompetanse og ressurstilgang innen forvaltning, drift og vedlikehold av bygg utarbeide tilstandsanalyse og oversikt over vedlikeholdsetterslep knyttet til hver enkelt bygning, og få oversikt over hovedmaterialer og areal av bygningsmassen analysere og kartlegge klimasårbarhet i bygningsmassen klassifisere og prioritere kommunens bygninger med tanke på bevaringsverdi og levealder fordi det i enkelte tilfeller kan lønne seg å bygge nytt hente inn vedlikeholdsetterslepet og sikre at nødvendig vedlikehold ikke utsettes styrke bestillerkompetansen og innarbeide konkrete krav til klimatilpasning av nye bygg stille krav tidlig i byggeprosessen og styrke tilsyn av byggeprosjekter øke frekvensen på løpende driftsoppgaver og tiltak som kan styrke klimaskallet for å unngå forfall og økt sårbarhet for klimapåkjenninger (måke snø, rense taknedløp, beise, påføre puss, skifte vinduer og lignende) Særlig er installasjonene langs sjøen utsatte: «Klimaendringene vil kunne forsterke belastning og slitasje på fyr, merker, moloer og kaianlegg. Både havnivåstigning, stormflo, havforsuring og generelt større påkjenninger fra vær vil gi økte utfordringer for drift og vedlikehold av infrastrukturen. Både på navigasjonsinstallasjoner og moloer, havneanlegg og lignende må det tas høyde for økt korroderingshastighet som følge av havforsuringen» (Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge). 7.2 Hva sier Kommuneplan for Frogn ? Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 prosent innen 2020 fra 2012-nivå. Boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive. Frogn kommune skal være forberedt på å møte klimaendringene. 22

24 Stasjonære installasjoner - utslippsreduksjoner 7.3 Krav til egne bygg og installasjoner I kommunale bygg var energiforbruket på omtrent 7,3 GWh i 2010, og elektrisitetsforbruket i Frogn kommune har steget med omtrent 20 prosent siden I 2011 brukte vi dessuten liter fyringsolje og 3086 kg propangass i kommunale bygg. Dette tilsvarer rundt 660 tonn CO2 utslipp fra fyringsoljen og 9,2 tonn CO2 utslipp fra propangass, brukt primært til oppvarming. 36 satt opp. Dermed går bygget fra å være en del av energiproblemet, til å bli en del av løsningen, og vi kan produsere mye av energien vi trenger der vi bor. Kristiansand kommune har bygd en barnehage etter plusshusstandard, som et pilotprosjekt i Framtidens bygg, og Frogn kommune bør vurdere å sette i gang et tilsvarende prosjekt. Kommunen har i dag behov for å kartlegge veibelysningen med tanke på mulige energisparetiltak. har gjort forsøk med LED-pærer i veianlegg. Diodebelysning bruker mindre energi og har lenger levetid. Dagens tilgjengelige elektronikk krever imidlertid mer energi og har kortere levetid enn pærene. Kommunen bruker dermed mer energi og mer penger fordi vi må hente inn elektriker for å reparere elektronikken. Elektronikken er i utvikling og kommunen må fortløpende vurdere nye muligheter. Tabell 7.1 Utslipp fra biobrensel sammenlignet med oljefyringsanlegg Kilde: Kjelforeningen. Brensel, forbrenningsteknologi og renseteknologi har imidlertid betydning for utslippene. Spesifikke utslipp (mg/kwh) CO2 SO2 NOx CO VOC Støv Biobrenselanlegg Oljefyringsanlegg Kommunen bør bygge så energieffektivt og tilpasset som mulig, innenfor den akseptable kostnadsrammen. For nye bygg og ved hovedombygginger er kravene i bygningsregelverket og byggteknisk forskrift (TEK) i utgangspunktet det viktigste virkemidlet. Hva som oppfattes som energieffektivt er imidlertid i gradvis endring mange bygg i Norge er allerede oppført med en energistandard som er bedre enn dagens kravsnivå. Kravene til energieffektivitet kan bli skjerpet til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Kommunen bør derfor kreve en standard for kommunale bygg som er bedre enn den gjeldende TEK og vurdere livsløpskostnader for ulike byggeteknikker opp mot hverandre. Vi har i dag et mål om at alle bygg over 300 m2 skal ha vannbåren varme. Vi har planlagt å fase ut oljekjeler i løpet av 2015 og Plusshus Plusshus kalles gjerne «neste generasjon energieffektive bygg». Slike hus genererer mer energi i drift enn de bruker på å bli produsert og 36 Forutsatt 2760 g CO₂ utslipp per l. fyringsolje (grønn byggallianse) og at 1 kg propan = 12,8 kwh. 12,8 kwh x 3086 kg propan = kwh x 0,233 kg Co₂/kWh = 9204 kg CO₂ fra 3086 kg propangass. Utfasing av oljekjeler er planlagt i 2015 og Avanserte målesystemer = smart strøm Avanserte målesystemer (AMS) er en form for intelligente målesystemer. AMS gjør det lettere å spare energi fordi man kontinuerlig får tilbakemelding på forbruk. «AMS innebærer at alle husstander får en såkalt «smart måler» som registrerer strømforbruket kontinuerlig og sender automatisk informasjonen til nettselskapet. Innføring av AMS i Norge vil være gjennomført innen 1. januar 2017». 37 Smart Strøm vil også legge til rette for at såkalte plusskunder med sol, vind eller vann kraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. 37 regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/nouer/2012/nou /14/4/4.html?id=675604

25 Kommunen bør bruke AMS til å styre eget energiforbruk på veibelysning, i bygg og lignende allerede i dag. Vi bruker for eksempel et intelligent målesystem på servere, hvilket gjør strømforbruket og kjølebehovet lavere når systemet ikke er belastet. 7.4 Etterslep konsekvenser og mulige tiltak Kommunale bygg har et vedlikeholdsetterslep beregnet til 300 millioner over 10 år og et potensiale for energieffektivisering på omtrent seks prosent. 38 Fram til 1995 hadde virksomhetene ansvar for egne bygg, og tjenestene ble gjerne prioritert framfor fysisk vedlikehold. I dag er økonomiske ressurser den viktigste hindringen for vedlikehold. Manglende vedlikehold kan bety høyere kostnader på sikt fordi det koster mer å totalrenovere eller bygge nytt dyrere drift fordi byggene er mindre energieffektive dårligere inneklima, som påvirker helsen til ansatte og brukere lite arealeffektive bygg som ikke egner seg til formålet og som forbruker mye energi Støtteordninger gjennom Enova Enova kan gi støtte til energitiltak i eksisterende bygg og bygging av nye energieffektive bygg, i tillegg til å installere varmesentral basert på fornybar energi. Nybygg må per mars 2013 minst være på lavenerginivå, og kontorbygg må være på passivhusnivå. Vi må regne med enda strengere krav når det kommer ny TEK i Eksisterende bygg kan få støtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken, og til omlegging til fornybare energikilder. Enova beregner støtten automatisk, basert på merkostnaden for tiltakene, og krever minst ti prosent energibesparelse. I forbindelse med nye prosjekter som helsebygget på Ullerud og badeanlegget på Seiersten, kan det være mulig å søke midler gjennom Enova. peker imidlertid på et omfattende rapporteringskrav som følge av slike midler, hvilket kan begrense verdien av midlene. EPC-kontrakter Kommunen kan redusere energibruken og -kostnadene i egne bygg ved hjelp av økt bruk av Energy Performance Contracting (EPC-kontrakter ). EPC er et program for vesentlig, langsiktig og kostnadseffektiv reduksjon av energibruk og -kostnader i bygningsmassen. Programmet innebærer at en inngår en kontrakt der en betaler leverandøren som har forbedret et bygg underveis i byggets levetid, med midler spart på blant annet energieffektivisering. «Lengden av kontraktene bestemmes ofte slik at innsparte energikostnader per år tilsvarer nedbetaling av investering av tiltak, typisk 5-8 år. Erfaring fra 5-10 prosjekter i Norge viser at sparegarantiene ofte ligger på prosents energireduksjon i forhold til eksisterende forbruk» (Klima- og energiplan Akershus ). Kommunene kan på denne måten spare penger samtidig som de får en grønn profil. Eksterne konsulenter har tidligere antydet at Frogn kommunes bygningsmasse kan ha et sparepotensiale på rundt 28 prosent energiforbruk og rundt 13 millioner kroner i løpet av åtte år ved hjelp av EPC. I dag har kommunen inngått EPC-avtaler for alle bygg over 1000 m2, i tillegg til barnehagene. Kommunen er i ferd med å registrere parametere med betydning for energiforbruk, og registreringene skal gi en ny oversikt over sparepotensialet og mulige tiltak der EPC er en mulig gjennomføringsmodell. Det er mulig å søke støtte gjennom Enova til å kartlegge kommunenes potensiale for energieffektivisering, men foreløpig har vi valgt å takke ja til Akershus fylkeskommunes tilbud om å dekke dette mot at vi gjennomfører EPC-kontrakter. Frogn har siden 2012 benyttet fylkeskommunens rådgiver, Kjell Gurigard. Som en del av analysen ved EPC, får vi samtidig energimerket byggene. Til nå er to bygg over 1000 kvm energimerket. 38 Lokal energiutredning 2011, Hafslund nett. Tallene er noe usikre med tanke på at kommunens innrapportering til Hafslund var noe ufullstendig. 24 Ved bruk av EPC er det svært viktig at kommunen som bygg- og anleggseier sitter i førersetet

26 og stiller krav som kunde. Energiledelse er et verktøy og et styringssystem for å få oversikt over energiforbruket, øke effektiviteten og redusere kostnader i egne bygg, uten store investeringer. 39 Enova har laget en enkel Veileder til Energiledelse. Veilederen er laget for industrien, men kan like gjerne brukes av det offentlige. 7.5 Hvordan kan vi påvirke privatmarkedet til energieffektivisering? I 2009 sto husholdninger for 63 prosent av det stasjonære energiforbruket, og i forhold til de andre Follokommunene hadde Frogn den høyeste energibruken i husholdningen per innbygger. 40 Hafslund Nett forventer dessuten at den økende etterspørselen etter energi i Frogn i hovedsak vil komme fra husholdningene og tjenesteytende næringer. Frogns eksisterende boligstruktur med mange gamle eneboliger, har stor nytte av lokale enøktiltak i den enkelte husholdningen. Vi har imidlertid liten mulighet til å pålegge energieffektivisering og klimatilpasninger i den eksisterende private bygningsmassen, men har en viktig rolle som informasjonsformidler - for eksempel gjennom en klimanettside. Plan- og bygningsloven begrenser byggesaksbehandlernes handlingsrom når det gjelder å anbefale konkrete løsninger. For å kunne gi råd og veiledning om miljøvennlig bygging, må kommunen ha en egen miljørådgiver, eller vi kan kjøpe tjenesten av energiportalen.no (se side 43). 7.6 Lokale energiressurser og alternative energikilder Nær- og fjernvarme i Frogn Naturen, bebyggelsen, økonomiske ressurser og andre hensyn er med på å bestemme hvilke energitiltak som egner seg i den enkelte kommune og for det enkelte området eller bygget. Kompetanseheving internt, i byggenæringa og befolkningen er viktig for bevissthet om aktuelle løsninger og for å velge riktig for alle slags områder, små og store bygg. Regjeringen peker på at «bruk av biomasse i fjernvarmeanlegg (er) spesielt interessant fordi det dreier seg om en til nå lite utnyttet fornybar ressurs. Det gis investeringsstøtte både til energisentral og til distribusjonssystem». Akershus fylke planlegger å investere i fjernvarme basert på fornybare energikilder de nærmeste årene, noe som vil kunne redusere CO2 utslippene i Akershus med 6 prosent (Klima- og energiplan Akershus ). På grunn av kostnadene ved å transportere fjernvarme fra et anlegg til byggene egner fjernvarme seg imidlertid best i store gamle bygg som krever mye energi. I Frogn har vi en bygningsstruktur som passer bedre til mindre nærvarmeanlegg, og gitt dagens premisser bør kommunen velge en strategi der vi fortsetter å bygge ut små anlegg knyttet til boligområder eller enkeltbygg. «Et nærvarmesystem gir muligheter for utnyttelse av uforedlet brensel, rasjonelle brenselkjøp og profesjonell drift. Bioenergi blir ofte valgt som energikilde» 41, skriver regjeringen. Som følge av økt standard på isolasjonen i nye hus, har kravene til oppvarming blitt redusert mens kravene til kjøling har økt. Jordvarmebrønner kan brukes til begge deler ved å sende varmen ned i brønnene sommerstid. Kommunen har i dag jordvarmebrønner ved Ullerud sykehjem, Sogsti skole, kunstgressbanen på Måna og på gjestehavna. Nye kommer på flerbrukshuset og idrettsanlegget på Seiersten. Generelt ser kommunen varmepumpeteknologi som en god metode for å dekke kravet til alternativ energi. Samtidig er det viktig at alle nye bygg skal kunne håndtere flere alternative energikilder. Enkelte kommunale enheter, som for eksempel it, kan levere spillvarme fra drift til bygg. Dette bør enhetene vurdere der det er relevant. 39 Standard for energiledelse: ISO 50001:2011 / NS-En 16001: Hafslund nett, «Lokal energiutredning», regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/nouer/1998/nou /30/7.html?id=349327

27 Tabell 7.2 Alternative energikilder Kilde: enova.no og Lokal energiutredning 2013, Hafslund nett Energikilder Varmepumper Luft/luft varmepumpe Luft/vann varmepumpe Væske/vann Varmepumper - sjøvann, jord eller fjell Vannkraft elektrisitet? Bioenergi Biobrensel varme Solenergi Solceller - elektrisitet Solfangere varmer opp vann og rom Potensial og barrierer Varmepumper henter ut energien fra omgivelsene, tilfører noe elektrisitet, og flytter varmen inn i bygget. Reduserer energiforbruket med % i forhold til direkte oppvarming med olje, gass eller elektrisitet. Varmepumper er ikke ønskelige i Gamle Drøbak. Potensial: Varmekilden er tilgjengelig over alt og teknologien er velkjent. Lønner seg allerede ved forbruk over kwh per år. Barrierer: Utedelen lager noe vibrasjonsstøy og skiller ut en del vann. Estetiske utfordringer. Resultatet er avhengig av at en ikke bruker innsparingen til å skru opp temperaturen i huset. Potensial: Varmekilden er tilgjengelig over alt. Moderate investeringskostnader lavere enn for væske/vann varmepumper som berg-, jord- og sjøvarmepumper. Lønner seg for bygg med forbruk over kwh per år. Høy virkningsgrad spesielt i kystnære områder med høy middeltemperatur. Barrierer: Avhengig av vannbåren varmefordeling få eneboliger har det. Liten effekt når det er veldig kaldt avhengig av annen oppvarming i tillegg. Kortere levetid enn væske/vann varmepumper, særlig i fuktig og saltholdig luft. Utedelen lager noe vibrasjonsstøy og skiller ut en del vann. Estetiske utfordringer. Potensial: Egnet for bygg med et totalt energiforbruk over kwh per år og høyt forbruk av tappevann. Lang levetid og lave driftskostnader. Stabil varme. Ikke behov for å lagre brensel. Barrierer: Avhengig av vannbåren varme få eneboliger har det. Sjøvarme kan ikke brukes lenger enn 100 meter fra sjøen. Grensen til sjøen begrenser utnyttelsen med tanke på strandsoneforvaltning. For bergvarmepumper bør det normalt ikke være mer enn 20 meter ned til fast fjell. For jordvarmepumper bør en ha et disponibelt uteareal på m2. Høye investeringskostnader. Bioenergi kommer direkte eller indirekte fra forskjellige typer biologisk materiale (biomasse). Frogn er nettoimportør av biobrensel. Det utnyttes i dag biogass fra Hvitsten renseanlegg til oppvarmingsformål i nærliggende bygg. På Hauer gartneri er det installert et biobrenselanlegg basert på halm. Anlegget produserer 1,4 GWh som brukes til oppvarming av gartneriet. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 10 GWh6. Potensial: Etterspørselen vil påvirke tilbudet og prisene. Halm er trolig største lokale ressurs. Varmen kan fordeles ved vannbårent varmesystem, eller ved direkte varme. Enkelte typer brensel kan brukes uten behov for endringer i eksisterende installasjoner. Barrierer: Det er mulig å samle inn mye mer biobrensel enn vi gjør i dag, men vi trenger nye teknologiske løsninger og klarer ikke å dekke behovet i egen kommune. Økt bruk av bioenergi krever forbedret infrastruktur i alle ledd; innsamling, produksjon og bruk. Enkelte typer brensel krever ombygging eller nye anlegg. Frogn kommune har mange soltimer sammenliknet med mange andre kommuner i landet (se figur 8.1). I Norge er solvarme konkurransedyktig med elektrisitet til vann- og boligoppvarming, mens strøm fra solceller fortsatt blir mer kostbart enn nettstrøm. Solceller er ikke ønskelige i Gamle Drøbak. Potensial: Solceller er pålitelige og koster svært lite å vedlikeholde. De er raske å installere og har lave konstruksjonskostnader. Virkningsgrad på ca % av solenergien. Barrierer: Dyrere enn nettstrøm. Ustabil effekt. Behov for å lagre energi. Estetiske utfordringer. Potensial: Egnet for bygg med et totalt energiforbruk over kwh per år. Lave vedlikeholdskostnader og lang levetid. Konkurransedyktig med nettstrøm og kan dekke opp til 50 % av det totale varmebehovet. Enova kan gi støtte til installasjon. Virkningsgrad på %. Barrierer: Avhengig av vannbåren varme få eneboliger har det. Lite utbredt teknologi i Norge kan være vanskelig å finne fagfolk. Ustabil effekt. Estetiske utfordringer. 26

28 Figur 7.2 Solinnstrålingen i Norge i januar og juli Kilde: fornybar.no 7.7 Tiltaksliste utslipp Bruke BREEAM som verktøy i bygging av kommunale bygg Fase ut oljekjeler i kommunale bygg Kommunale bygg over 300m2 skal ha vannbåren varme Bygge passiv- og plusshus Etablere ordning med miljørådgivning til privatmarkedet Velge klimavennlige materialer i byggeprosjekter Ta hensyn til fleksibilitet og langsiktighet når det gjelder funksjoner og bruk i nye offentlige byggeprosjekter Klimanettside: informasjon om alternative energikilder Vurdere løsninger for veibelysning Utvide bruken av intelligente målesystemer Kartlegge potensialet for energieffektivisering AFK finansierer hvis kommunen går videre med EPC Bruke EPC-kontrakter som et verktøy for ytterligere energieffektivisering Søke støtte fra Enova til energisparende byggeprosjekter Ta i bruk verktøy fra Enova som for eksempel «Veileder til energiledelse» og rådgivning Bygge nærvarmeanlegg Sette opp fleksible bygg som kan benytte ulike energikilder Bruke spillvarme der det er mulig Kjøpe bioenergi fra landbruket hvis utviklingen gjør det tilgjengelig SAM SAM/ SAM ALLE 27

29 Stasjonære installasjoner - klimatilpasning 7.8 Varmere og våtere klima øker slitasjen En må forvente at slitasjen på alle typer stasjonære installasjoner øker som følge av klimaendringene. Forventede effekter av klimaendringene har for eksempel betydning for hva som er gode materialvalg i nybygg og inngår som en del av kommunens planleggingsarbeid ved nye prosjekter. Råterisikoen i Frogn vil trolig gå fra moderat til høy fram mot Mateialvalg Det kan finnes motsetninger mellom hvilke materialer som er mest karbonvennlig og hvilke som er mest tilpasset og dermed har lengst levetid. Industrialisering og standardisering av løsninger i byggebransjen bidrar dessuten til at selv nye bygg har skader som følge av blant annet fukt og råte. At noe fungerer i en del av landet betyr ikke at det nødvendigvis fungerer et annet sted, og løsninger som tar hensyn til lokalt klima blir enda viktigere i fremtiden. «Valg av solide løsninger vil i mange tilfeller bli dyrere i en investeringsfase om man ikke legger avgjørende vekt på bygningers levetid i en sammenligning med andre løsningsvalg.» («Klimasårbarhet i Norske bygg», Miljødirektoratet, 2010). I dag gjør kommunen analyser på materialers levertid, men ikke på utslipp. En avveining mellom disse hensynene bør være en del av planleggingen og det er viktig at vi tar kunnskapsbaserte valg. Videre er det viktig med gode rutiner for løpende driftsoppgaver og tiltak som kan styrke klimaskallet for å unngå forfall og økt sårbarhet for klimapåkjenninger. Kommunen vurderer for eksempel behovet for snømåking fortløpende ut fra vektkapasitetene på takene Vei og havn Kommunen eier og drifter 41 km asfaltvei, 8 km grusvei, 5 km fortau og 3,5 km gang- og sykkelvei. Til sammen løpemeter trafikkareal. Økte klimapåkjenninger vil trolig øke slitasjen kan være en hindring for verdiskapning som følge av dårlig fremkommelighet og utgjøre en risiko for ulykker som følge av flom og skred. Økonomi er den viktigste hindringen for å bygge nytt og holde veiene vedlike. Kommunen har kartlagt tilstanden på installasjonene langs sjøen, etter at Brevik brygge ble stengt på grunn av sikkerhetsrisiko. 7. april 2014 vedtok kommunestyret å reparere Sjøtorget, Kommunebrygga og Brevik brygge. 7.9 Tiltaksliste klimatilpasning Kartlegge tilstanden og sårbarheten i eksisterende bygg Innarbeide klimasårbarhet i beredskapsplanen Velge hardføre materialer i nybygg og rehabilitering Sikre klimaskallet gjennom rutiner for klimatilpasset vedlikehold Kapittel 8 Forbruk og avfall Hva velger vi å forbruke? Hvor mye velger vi å forbruke? Hvordan håndterer vi avfallet som forbruket genererer? Strategiske valg og redusert forbruk fører til både mindre avfall og reduserte utslipp. Det handler om rutiner for innkjøp og drift i kommunene, sertifiseringsordninger med krav til for eksempel gjenvinning og å påvirke innbyggerne. Med innkjøp for rundt 100 millioner årlig har det effekt på avfall og utslipp når kommunen plikter å ta hensyn til miljø og livsløpskostnader i produkter og tjenester den kjøper. 42 Det kan også ha effekt på tilbudet av miljøvennlige varer og tjenester, siden offentlig sektor er en betydelig aktør. 42 «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen» Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr

30 I 2012 produserte innbyggerne i Frogn 550 kg avfall hver (SSB), hvilket var høyere enn snittet for både Akershus og Norge. 43 Avfall fra næringslivet utgjør 77 prosent av alt avfall i Norge, men økningen er størst i de private husholdningene. «Kvar av oss kasta 83 prosent meir avfall i 2011 enn i 1995» Nasjonale og regionale føringer for forbruk og avfall Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet oppfordrer til økt bevissthet om miljømessige konsekvenser av forbruksvalg. De viser også til miljømerkeordninger som stiller krav til virksomheters miljøprofil, blant annet i forhold til energibruk og avfallshåndtering. Videre pekte Klima- og miljødepartementet på sammenhenger mellom forbruk, utslipp og avfall i «Handlingsplan , Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser». Det offentlige skulle i følge departementet gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer, øke kunnskapen om miljø- og ressursbelastningene fra forbruk og stimulere til bærekraftig forbruk. Norge har følgende mål: Farlig avfall skal behandles forsvarlig. Vi skal ha lavere vekst i mengde avfall enn i økonomien. Mer avfall skal gå til gjenvinning. Vi skal produsere mindre farlig avfall. 8.2 Hva sier Kommuneplan for Frogn ? Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 % innen 2024 i forhold til 2012-nivå. Gode vilkår for kortreist mat og grønt reiseliv Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå). Forbruk og avfall - utslippsreduksjoner 8.3 Indirekte utslipp og livsløpsanalyser I de fleste Akershuskommunene er de direkte utslippene per innbygger lavere enn de indirekte utslippene. Det vil si at de største utslippene knyttet til innbyggernes liv og virke oppstår andre steder enn i egen kommune. Direkte utslipp oppstår innenfor en kommunegrense. Når vi snakker om utslipp fra Frogn kommune, mener vi direkte utslipp. Produkter som har reist innenfor en kommunegrense fører dermed til høyere utslippstall for kommunen, selv om de reduserer det globale utslippet. 45 Varer og tjenester vi konsumerer, er imidlertid ofte produsert andre steder og har forårsaket utslipp der. Dette kaller vi indirekte utslipp. Vestlandsforskning har beregnet at det indirekte forbruksrelaterte utslippet per innbygger er opp til seks til åtte ganger høyere enn det direkte utslippet i Stavanger kommune. Ved kommunale innkjøp, er det derfor viktigere å se på varen eller tjenestens utslipp gjennom hele produksjonskjeden og i bruk, enn på hvilken betydning den har for kommunens klimaregnskap. Det er slike tall vi får fram når vi foretar livsløpsanalyser for varer og tjenester. For inspirasjon til livsløpsanalyser, anbefaler DIFI å se på prosjektet Follobanen i regi av Jernbaneverket. 46 Et slikt omfattende miljøbudsjett er imidlertid mer aktuelt for store innkjøp enn for små enkeltstående innkjøp. Forbruk og avfall - utslippsreduksjoner 8.4 Miljøkrav til kommunale innkjøp Frogn kommune samarbeider med andre Follokommuner om innkjøp via et felles innkjøpskontor i Vestby, og deltar i felles rammeavtaler når det er relevant. Kommunen har en egen innkjøpskoordinator som har overordnet ansvar, men innkjøp foregår i stor grad desentralisert i organisasjonens enheter. 43 Henholdsvis 453 og 430 kg husholdningsavfall per innbygger per år. 44 Miljostatus.no Denne måten å regne på, sikrer at utslipp ikke blir telt flere ganger, men gir ikke kommunen incentiver til lokal og kortreist produksjon. 46 anskaffelser.no/tema/innovasjon/artikler/miljobudsjett-ny-innovativ-metode-fra-jernbaneverket

31 Miljøkrav Miljøkrav for kjøp og levering av varer og tjenester sikrer klimavennlige innkjøp. Det innebærer å velge grønne kriterier, gjøre disse kjent i organisasjonen og så rapportere på kriteriene i etterkant. Kommunens innkjøpsstrategi oppfordrer enhetene til å velge miljøvennlig som et tiltak for å ta samfunnsansvar. Alle kommunens enheter rapporterer i dag på innkjøp, og kommunen kan velge å gjøre klimahensyn til et element i rapporteringen. Det handler om gode rutiner og fellesordninger, og om å gjøre bevisste valg i den daglige driften. Kommunen bør vurdere å innarbeide mer konkrete klima- og energikrav ved rullering av innkjøpsstrategien. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har laget en rekke veiledninger for offentlige innkjøp. På difi.no finnes: informasjon om miljøproblemer relatert til varer eller tjenester forslag til anskaffelsesprosess, teknisk spesifikasjon, krav til leverandørene, tildelingskriterium, og kontraktskrav forslag til dokumentasjonskrav for kvart miljøkrav- og kriterium Grønn rente Miljøvennlige prosjekter får lavere rente i Kommunalbanken. Renten er 0,1 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente. Finansieringen kan benyttes til prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan, men også Vann, Avløp og Avfallsselskaper kan ha rett til Grønn p.t.-rente. Som eksempler på områder der en kan investere miljøvennlig, nevner Kommunalbanken ENØK, fornybar energi, avfallshåndtering, kildesortering, gang- og sykkelveier, vannkvalitet, miljøvennlige transportmidler og tilrettelegging for aktivt friluftsliv. For å oppnå Grønn p.t.-rente må tiltakene, som er forankret i energi- og klimaplanen skilles ut og tas opp som eget samlelån. 47 Kommunen bruker ikke denne muligheten i dag, men bør vurdere om vi kan benytte tilbudet. Strategisk forbruk Vesentlige utslippsreduksjoner oppnår vi også ved å vurdere om forbruket i det hele tatt er nødvendig, eller ved å forlenge levetiden på varer. «( ) Det som gir minst miljøbelastning er å bruke IT-utstyret lengst mulig før man kjøper nytt. Gjennom å fatte strategiske beslutninger innen innkjøp og anskaffelse av datamaskiner og skjermer, kan offentlig sektor dermed gjøre stor nytte for miljøet». 48 For å øke levetiden har PC-utstyret vi kjøper en teknologigaranti og høyere kvalitet enn i forbrukermarkedet. I tillegg velger vi modeller som passer våre behov uten store endringer i en lang periode. Slike strategiske vurderinger er viktige for alle typer innkjøp. Digitalisering Gjennom IKT strategien arbeider enhetene for å få ned papirforbruket og behovet for å lage utskrifter. For eksempel får man kun skrevet ut dokumenter man fysisk går og henter, vi har dessuten et digitalt rekrutteringssystem og selvbetjeningssystem, et fullelektronisk arkiv, digitaliserte tegninger og kart, i tillegg til at saksbehandling og kommunikasjon foregår digitalt. Systemene er innført, men vi har fortsatt potensiale for bedre rutiner og forankring i organisasjonen. 8.5 Forbruk og avfall i frognsamfunnet Kretsløp Follo Frogn kommune vedtok i 2010 ny renovasjonsløsning «Kretsløp Follo» gjennom Follo Ren. Innbyggerne sorterer avfallet i to beholdere. En for papp og papir og en for restavfall. Husholdningsavfallet går igjennom en Mekanisk Biologisk Behandling (MBT), der avfallstypene blir skilt fra hverandre. Plasten sendes til gjenvinning og restavfallet til et forbrenningsanlegg for strøm og fjernvarme til eksisterende distribusjonsnett. Matavfallet blir behandlet på biogassanlegget for å gi strøm, fjernvarme og kompost. Biogassanlegget produserer varme til et fjernvarmeanlegg i Vestby, som varmer opp et nytt stort industrifelt, og er i gang med å selge biogass som drivstoff for kjøretøy. 47 kommunalbanken.no/kbn-no/laan/renteprodukter/groenn-pt-rentejogevinst-ved-aa-beholde-datamaskinen-lengre 48 anskaffelser.no/tema/miljo/artikler/stor-mil- 30

32 Gjenbruksstasjon og -butikk Frogn kommune har i dag lite kontroll over annet avfall som kommer fra private husholdninger, virksomheter og institusjoner, utover at næringsavfall må leveres til et godkjent mottak. Husholdningene har tilbud om å levere farlig avfall og spesialavfall på Follo Rens gjenbruksstasjonen som vi deler med Nesodden. Gjenbruksstasjonen i Ås ligger imidlertid nærmere de tett befolkede områdene i Frogn. Dette medfører unødvendig lang biltransport, i tillegg til at avstanden i seg selv kan være til hinder for å benytte stasjonen. På sikt bør kommunen legge til rette for en mer sentralt plassert gjenbruksstasjon og opprette gjenbruksbutikk. I Oppegård kommune fungerer i tillegg gjenbruksbutikken som et arbeidstreningssenter for mennesker som har falt utenfor det ordinære arbeidslivet. Informasjon og tilrettelegging Når det gjelder forbruk kan vi påvirke befolkning og næringsliv indirekte gjennom opplysningsarbeid. I tillegg kan vi legge til rette for kortreist ferie og fritid gjennom å gi befolkningen tilgang til rekreasjon, opplevelser og aktiviteter i nærmiljøet. Dette bør være et premiss både for byutviklingsplanen for Seiersten, Dyrløkke og Ullerud, planer som gjelder Drøbak sentrum og i arbeid med folkehelse. I tillegg er det i denne sammenhengen viktig med god skilting og informasjon. 8.6 Miljøsertifisering Miljøfyrtårnkommune I tillegg til å redusere avfall og utslipp kan Miljøsertifisering gi både signaleffekt eksternt og bevissthet internt i organisasjonen. Miljøfyrtårn er en norsk, offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Sertifiseringen innebærer strenge krav til avfallshåndtering, kildesortering og gjenvinning, og må gjentas hvert tredje år. 49 Den rimeligste ordningen innebærer at flere kommuner går sammen om en regionlisens. Alle Follokommunene har vedtatt å være miljøfyrtårnkommuner, og inngått regionavtale sammen med Moss. Follo har i flere år samarbeidet med Moss om utveksling av erfaringer og sertifiseringskapasitet. Avtalen er utløpt, men foreslått videreført for to nye år, med noen mindre endringer. Frogn har betalt lisens for Formannskapet vedtok 10. februar 2010 at alle kommunale virksomheter i Frogn skulle miljøfyrtårnsertifiseres, og det har vært gjennomført kompetansehevingstiltak for å sikre intern sertifiseringskompetanse. Enhet for økonomi har en godkjent sertifisør som kan lånes ut til andre kommuner og sertifisere private virksomheter. Sertifisering av hele kommunen er imidlertid kostbart og ikke det mest effektive klimatiltaket sett opp i mot alternative tiltak. 50 Kommunen bør i stedet prioritere de enhetene der tiltaket gir mest symboleffekt. Skoler og barehager kan for eksempel være gode forbilder, og Heer skole har uttrykt ønske om å begynne prosessen mot sertifisering. Sertifisering av næringslivet Frogn kommune bør oppfordre næringslivet til å sertifisere seg gjennom Miljøfyrtårn for å redusere avfallsmengden og innarbeide miljøkrav for innkjøp. I 2008 undersøkte Stiftelsen miljøfyrtårn kommunene med tanke på prissettingen på sertifiseringer. De fant ut at kommunene tilbyr ulike løsninger til private virksomheter: gratis sertifisering og resertifisering gratis sertifisering fastpriser variert fra pr sertifisering, men med tillegg for kompliserte virksomheter eller virksomheter med flere bransjekrav timepriser varierte fra 200 kr/time til 800 kr/ time ISO er en internasjonal standard for bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin organisasjon. ISO sertifiserer ikke selv, men avhenger av eksterne private sertifisører. Norsk Akkreditering, NA, er utpekt av Nærings- og fiskeridepartementet til å utføre 49 miljofyrtarn.no En beregning fra 2011 anslår en pris på omlag kr ,- for sertifisering av hele kommunen.

33 teknisk akkreditering. Systemet er imidlertid tyngre tilgjengelig og ikke like bredt anvendbart som Miljøfyrtårn når det gjelder bransjer. EMAS er en internasjonal ordning for alle typer aktivitet i private og offentlige virksomheter. Ordningen er opprettet av EU, men virksomheter fra hele verden kan registrere seg. Tanken er at man skal spare miljøet og penger samtidig. Ordningen er imidlertid kostbar og passer best for veldig store aktører Tiltaksliste utslipp Innarbeide mer konkrete klima- og energikrav ved rullering av innkjøpsstrategien Gjøre strategiske innkjøp - velge løsninger som varer lenge Utarbeide miljøbudsjett for store prosjekter Benytte DIFIs veiledninger for innkjøp Gjøre livsløpsanalyser av varer og tjenester Innarbeide rutiner for kildesortering og gjenvinning Rapportere på klimaeffekten av innkjøp Oppfriskningskurs i miljøfyrtårnsertifisering Prøveprosjekter med miljøfyrtårnordningen i kommunen Prøveprosjekt med gratis miljøfyrtårnsertifisering av næringslivet Benytte ordningen med Grønn rente i Kommunalbanken Sentralisere gjenbruksstasjonen Etablere gjenbruksbutikk Legge til rette for kortreist ferie og fritid gjennom god skilting og informasjon Forankre elektroniske systemer i organisasjonen ØKO ALLE ALLE ØKO/ ALLE ØKO ALLE ALLE ALLE ØKO Skolene/ ØKO ØKO ØKO SAM/ Helse/ SAM SAM/ IKT/ Arkiv Kapittel 9 Landbruk Det er lett å se for seg at jordbruk og skogbruk er sårbart for klimaendringer. Samtidig har landbruket potensiale til både å effektivisere og senke utslippene fra egen drift, i tillegg til å bidra med klimasmarte løsninger for resten av samfunnet. Jordbruk og skogbruk i Frogn På nasjonalt nivå har utslippene fra landbruket vært relativt stabile, men noe synkende siden Metangass fra husdyrhold er den mest potente klimagassen landbruket slipper ut nasjonalt, men fordi vi har få husdyr fører jordbruket til relativt lave utslipp av metan i Frogn. Nitrogenomsetning i jorda fører imidlertid til utslipp av N2O (lystgass). Jordbruket sto for om- 51 gronnhverdag.no 32 trent to prosent av klimagassutslippene i Frogn i Hver km² dyrket mark slapp ut 0,11 tonn CO2-ekvivalenter. Driftsbygninger og maskiner fører også til energiforbruk og CO2 utslipp. Landbrukskontoret Landbrukskontoret i Follo (LBK i tiltakslista) forvalter tilskuddsmidler og lovverk overfor landbruket i Frogn, i nært og godt samarbeid med bøndenes eget organ Landbruksrådgivningen Sørøst, som gir konkrete råd til bøndene om hvordan de skal produsere.

34 9.1 Nasjonale føringer for landbrukets rolle i klima- og energispørsmål Figur 9.1 Landbruket i Frogn Kilde. Landbrukskontoret i Follo Energieffektivisering og karbonlagring Stortingsmelding nr. 39, bærer tittelen «Klimautfordringene landbruket en del av løsningen ( )». Meldingen setter dermed ambisjonene høyt med tanke på landbrukets rolle i klima- og energispørsmål. Landbruket skal ikke bare kutte sine utslipp, men også bidra til å løse klimakrisen: «Klimarelaterte tiltak innenfor landbruket vil ha som siktemål å redusere utslipp, øke opptaket av klimagasser, øke leveranser av fornybar energi fra landbruket og øke bidraget fra landbruket når det gjelder å håndtere matavfall fra norske husholdninger». Regjeringen forventer gjennom meldinga at «tiltak knyttet til økt bruk av bioenergi med basis i skogråstoff, jordbruksavfall og matavfall vil stå sentralt i svært mange kommuners klima- og energiplaner». 52 Videre sier meldinga at kommunene må bruke plan- og bygningsloven som et viktig og langsiktig virkemiddel. Kommunene skal planlegge slik at landbruket blir mer energieffektivt, velger mer miljøvennlige materialer i bygg og anlegg, øker skogproduksjonen og bioenergiproduksjonen. Kommunen skal i følge meldinga «påvirke karbonbindingen i skog, planter og jordsmonn» gjennom planlegging. Landbruket skal dessuten produsere mer mat, gjerne klimavennlig dyrket: «Dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs for å sikre matproduksjon, og er en viktig del av kulturlandskapet. Bevaring av jordsmonnet er også meget viktig i klimasammenheng på grunn av jordas store karboninnhold ( ) Trender og forbrukerundersøkelser understreker at forbrukerne i økende grad er opptatt av og interessert i informasjon knyttet til produksjonsmetode, etikk, klima og miljø». Utviklingen i landbruket er i stor grad styrt av næringa i møte med nasjonal politikk, og landbrukskontoret i Follo mener at Stortingsmelding nr. 39 setter ambisiøse mål som den ikke nødvendigvis følger opp med virkemidler. Lokalt kan kommunen imidlertid bidra med informasjon og rådgivning, som forbruker og med lokale tilskudd. Nasjonale føringer om klimatilpasning i landbruket «Utsiktene til klimaendringer, utfordringene knyttet til handel med matvarer, utsiktene til en global matkrise og vesentlige endringer i produksjonsmønstre som følge av etterspørsel etter energi, påvirker norsk landbruk. Landbruket i Norge må være innstilt på at det blir nødvendig med tilpasninger» Stortingsmelding nr. 39, Klimautfordringene landbruket en del av løsningen ( ). 52 Prop. 1 S ( ) viderefører de samme hovedmålene 33