IKT-plan for resultatområde Skole Vestby kommune 2010

Transkript

1 IKT-plan for resultatområde Skole Vestby kommune 2010

2 Forord Vestbyskolen har hatt øremerkede investerings- og driftsmidler til IKT i en årrekke. I 2008 fikk grunnskolene en ekstrabevilgning som medførte et nytt IKT-system som skiftet ut gamle PC-er til virtuelle klienter av typen wyse zero clients. Det er det samme utstyret ved alle skolene, men antallet er forskjellig. De nye skolene har kommet best ut. Det har medført at kommunens elever pr. i dag har ulike muligheter og tilgang til å bruke IKT. De gamle skolene bør derfor rustes opp for å motvirke "A"- og "B"- skoler innen IKT-området i kommunen. En forutsetning for at skolelederne skal lykkes i å skape en digital skolehverdag, er at de kan ha fokus på de pedagogiske utfordringene, og at skoleeier legger til rette for et IKT-system med maksimal stabilitet og tilfredsstillende funksjonalitet. Fra er det IKT-avdelingen som har driftansvar for alle brukere i Vestbyskolen, mens RO Skole har ansvar for fagprogramvare og såkalt pedagogisk programvare, dvs. programvare og læremidler som brukes i undervisningsøyemed. I tillegg har også RO Skole ansvar for IKT-utstyr knyttet til elevers undervisningssituasjon. IKT-ressurs til drift og rådgivning på RO Skole- og skolenivå, har fra 2010 blitt endret, ved at hele ressursen nå er samlet sentralt på RO Skole. Denne samlede ressursen vil fra høsten 2010 bli fordelt på rådgivere på RO Skolenivå med ulike ansvarsområder. Skolesjefen oppfordrer skolene til å prioritere IKT ved å gi en person en ressurs på linje med andre samlingsstyrere. Det er mye entusiasme i skolen og mange kompetente lærere. Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både på sentralt og lokalt plan. Skoleledernes rolle som endringsagenter en viktig suksessfaktor for å få til en skolehverdag der digital kompetanse prioriteres. Skolelederne må derfor være offensive og tydelige ledere og ha et godt grep om hvordan IKT kan brukes effektivt for å skape varierte og differensierte lærningsmiljøer og utvikling ved skolene i tråd med Kunnskapsløftet K-06. Vestby mai 2010 Ingvild Lind IKT-rådgiver side 2 av totalt 30

3 Innhold 1. Innledning Ny IKT-løsning i Vestbyskolene i IKT-status ved Vestbyskolene april Digital kompetanse Grunnkomponenter som inngår i digital kompetanse Det digitale kompetansehjulet Den digitale kompetansens bestanddeler og læringsprosesser Digital skolehverdag Den digitalt kompetente skolen Skoleledelsen som endringsagent Digital kompetanse hos lærerne Digital kompetanse hos elevene Kunnskapsløftet K06, Læreplaner for fag Norsk Matematikk KRL - Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Naturfag Engelsk Fremmedspråk Fordypning i norsk Fordypning i engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving Grunnleggende norsk for språklige minoriteter IKT ved Vestbyskolene i Ansvarsområder IKT-system for grunnskolene IKT-utstyr ved grunnskolene Undervisningslokaler ved skolene Administrasjon & lærere Elevene Programvare og læringsressurser Skoleportalen Skoleinfo Kompetanseutvikling Grunnleggende IKT-kompetanse Pedagogisk bruk av IKT Midler til IKT-utstyr Drifts- og rådgivningssressurser IKT i skolenes virksomhetsplaner side 3 av totalt 30

4 1. Innledning IKT-plan for resultatområde Skole i Vestby kommune år 2010 er en videreføring av tidligere IKT-planer. Planen inneholder mål og tiltak i tråd med statlige planer og målsettinger. Norge er det første land i verden med en læreplan med digital dannelse som mål og digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet. Dette er en viktig del av Kunnskapsløftet K-06. Læreplanens mål er digital dannelse som er en bredere digital kompetanse og handler om å fungere optimalt i kunnskapssamfunnet og å kunne forholde seg til de teknologiske rammer som preger vår tid. Siden digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan individer lærer og hvordan de utvikler sin identitet, vil begrepet også omfatte og kombinere hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes. En digital skolehverdag krever en helhetlig tilnærming som setter IKT og digital kompetanse inn i en større sammenheng, integrert i skolens reformarbeid. Det krever langsiktig prioritering av IKT av skoleeier, både når det gjelder prioritering av infrastruktur, utstyr, driftsressurser og kompetanseutvikling. 2. Ny IKT-løsning i Vestbyskolene i 2008 For å utnytte tildelte IKT-midler satset RO Skole fram til 2008 i hovedsak på brukte PC-er ved skolene. Dette medførte at Vestbyskolen kom svært høyt opp på Østlandets undersøkelse over PC-tilgang for elever i Follo. Men med en eldre serverpark og liten driftsressurs på 25%- stilling, var det vanskelig å tilfredsstille stadig økte krav til bruk av IKT ved skolene. Med to nye skoler som skulle utstyres høsten -08, ville det ikke bli mindre krevende. For å tilby nødvendige tjenester innenfor tildelt driftsressurs og redusere bruk av pedagogisk personell til drift, foreslo RO Skole en ny løsning med virtuelle klienter, Wyse Streaming Manager, Citrix XenApp, Appsense Environment Manager og Wyse V00LE Zeroklient. Dette ga kommunestyret gav sin tilslutning til i mai 2008 i form av en ekstrabevilgning. Ved bruk av denne teknologien "reinstalleres" de virtuelle elevklientene, Wyse V00LE zero client, hver gang de omstarter. Det reduserer oppdateringer og vedlikehold dramatisk. Wysene er nærmest "tomme bokser" sammenlignet med en PC og dermed vedlikeholdsfrie. Prosjektet trekkes fram for sin "grønne profil" ved at wyse zero clients bruker mindre strøm, ingen støy, avgir ikke varme, er mindre plasskrevende og "carbon-footprint" er kraftig redusert. Brukerne opplever å jobbe som på en vanlig XP-maskin med full multimediastøtte og støtte for USB. Serverparken ble også delvis skiftet ut. Siden flere skoler ikke hadde fiber i 2008, ble det behov for serverpark lokalt ved flere skoler. Med bedre linjer vil det på sikt reduseres til to datasenter, ett i nord og ett i sør. Fra juni 2008 til høstferien 2008, ble alle gamle PC-er ved skolene skiftet ut med Wyse zero clients montert bak på 17" flatskjermer. Installasjon av tjenere/servere og løsninger ble i hovedsak gjennomført i juni-august Skolene ble i gangsatt med nytt utstyr ved skolestart i 2008 med unntak av Vestby, Son og Garder. Disse ble igangsatt i september og oktober. De to nye skolene ble offisielt åpnet i midten av oktober Totalt var det ca. 850 klienter i drift fordelt på 8 skoler og 50 servere totalt. Oppetid i driftsperioden fram til oktober 2008 var på 99,8%. Viser til Dokumentasjon for prosjektet, Deployment of zero-client-solution 2008 og Rapport for gjennomføring. Disse ligger tilgjengelig på Skoleportalen. Flere kommuner, bl.a. Rælingen, Kvinesdal, Ski, Elverum, Moss, Lier, Sandnes, Bærum, Sandefjord, Drammen og Hole har vært på besøk for å se på Vestbyskolenes IKT-løsning. Det har også vært besøk fra ROOC college of Amsterdam og NAV. Det har totalt vært 32 besøk. Løsningen er omtalt i flere publikasjoner, bl.a. av Wyse og Commaxx og på Virtualpower i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, VM World. I tilegg er det også laget en video om IKTløsningen ved Vestbyskolene. side 4 av totalt 30

5 3. IKT-status ved Vestby skolene april 2010 Etter en gjennomgang av IKT i Vestby kommune i 2009, ble det besluttet at IKT-avdelingen skulle overta drift av Skolenettet fra RO Skoles investeringsbudsjett og konsulentmidler for 2010 ble derfor redusert siden IKT-avdelingen skulle overta drift og servere/tjener og infrastruktur til å og med nettverkspunktene i undervisningsrom. I mai 2010 er ennå ikke dette gått i orden. Oppetida er blitt redusert da vedlikehold og utskiftning ikke har blitt fulgt opp som planlagt i denne overgangsperioden. Dette har medført redusert bruk av IKT ved skolene og mye frustrasjon. Antall arbeidsenheter ( wyse zero clients og bærbare Wyse X90 ) var i mars 2010 totalt 916. Antall elever pr. wyse / virtuell klient Skole Bjørlien Brevik Garder Son & Hølen Vestby Oasen Grevlingen Risil Totalt Antall elev-wyser Antall elever Ant. elever pr. wyse 2,8 3,0 2,5 2,0 2,5 1,0 1,8 1,9 2,3 Da Hølen skole ble flyttet til Son skole ved skolestart -09, ble de 40 elevwysene på Hølen skole fordelt på Bjørlien og Brevik skoler. Hølen bruker nå de wysene som allerede var plassert ut på Son skole da skolen var ny i Det har medført at Son skoles elever har fått redusert tilgjengelighet på wyser fra 1,4 (uten Hølen-elever) til 2,0. Til tross for det, ligger Son + Hølen best an i for forhold de andre barneskolene. Skolene har også fra 2008 fått montert interaktive tavler av typen Promethean. De nye skolene, Vestby og Son har fått kjøpt inn tavler på byggebudsjettet, mens de "gamle" skolene har fått tavler over RO Skoles reduserte investeringsbudsjett. Dette har medført forskjeller mellom gamle og nye skoler.. Interaktive tavler av typen Promethean, (som inkl. prosjektor) Skole Bjørlien Brevik Garder Son & (Hølen) Vestby Oasen Grevlingen Risil Totalt Antall interakt. tavler Antall elever Ant. elever pr. tavle 79,3 76,3 0,0 41,4 41,0 0,0 95,3 62,2 58,3 Det er også i tillegg montert prosjektorer i noen spesialrom og klasserom på alle skolene. Garder og Oasen har således kun prosjektor uten interaktiv tavle. 4. Digital kompetanse Definisjoner av digital kompetanse Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. (Digital skole hver dag, ITU 2005 ) Digital kompetanse handler om vår kompetanse til å utnytte digitale medier i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen. Erstad (2005) : Digital kompetanse i Skolen en innføring. side 5 av totalt 30

6 4.1. Grunnkomponenter som inngår i digital kompetanse Erstad ( Digital kompetanse i Skolen en innføring, 2005 ) peker på hvilke grunnkomponenter som inngår i digital kompetanse og som utgjør grunnlaget for å vurdere om elever og lærere er digitalt kompetente. Det er grunnleggende ferdigheter som å kunne bruke datamaskin og programvare, kunne laste ned, søke og navigere i digitale nettverk og internett, klassifisere, integrere og evaluere informasjon gjennom internett-søk, kunne kommunisere, samarbeide, skape og å være kreativ gjennom bruk av digitale verktøy og programvare. Fire dimensjoner ved digital kompetanse ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning som er en nasjonal FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning, vektlegger fire dimensjoner ved digital kompetanse: 1. Ferdigheter i bruk av IKT, såkalt grunnleggende IKT-ferdigheter i tekstbehandling, regneark osv. 2. IKT brukt i ulike fagområder som ved bruk vil endre premissene for de tradisjonelle aktivitetene i skolen, og også skape nye. Digital kompetanse er også et uttrykk for faglig bruk og vurderinger rundt bruken av IKT. 3. Læringsstrategier der digital kompetanse innebærer å vite hvordan IKT kan understøtte og utvide de ulike fasene i læringsprosessen. Det innebærer evne til å lære og å lære ved bruk av IKT. Dette vil variere i forhold til fag, arbeidsmåter, læringsarenaer og formell og uformell læring. 4. Digital dannelse er en bredere digital kompetanse og handler om å fungere optimalt i kunnskapssamfunnet og å kunne forholde seg til de teknologiske rammer som preger vår tid. Siden digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan individer lærer og hvordan de utvikler sin identitet, vil begrepet også omfatte og kombinere hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes Det digitale kompetansehjulet Skolen trenger digital kompetanse for å utvikle seg som et moderne læringsmiljø i en digital tidsalder. Ansvaret hviler på myndigheter og skolen selv. Digital kompetanse i skolehverdagen krever en helhetlig innsats med prioriterte ressurser og langsiktighet. Skolens digitale hverdag handler også om bevilgninger både når det gjelder innholdsressurser, utstyr, drift og kompetanseutvikling. Det digitale kompetansehjulet viser hvilke faktorer som påvirker digital kompetanse i skolen Mangler én faktor eller flere, går utviklingen saktere eller stopper opp. side 6 av totalt 30

7 ITU Digital skole hver dag s.9 Alle barn og unge må få mulighet til å utvikle en kompetanse som gjør at de kan mestre en digital hverdag i både utdanning, arbeid og hverdagsliv. Dersom ikke skolen makter å gi barn og unge digital kompetanse, utdanner ikke skolen barn og unge til fremtidens samfunn. En digitalt orientert skole er inspirerende fordi den treffer elevene i deres mediehverdag. Det helhetlige perspektivet i Det digitale kompetansehjulet representerer en modell for skoleutvikling som setter den digitale skoleutviklingen inn i en helhetlig kontekst Den digitale kompetansens bestanddeler og læringsprosesser. (ITU Digital skole hver dag ) Det er på den ene siden viktig å se digital kompetanseutvikling som en trinnvis utvikling, hvor ferdigheter er det nødvendige grunnlaget for å utvikle kunnskaper og kreativ bruk av ferdighetene. Neste trinn er den kritiske og holdningsmessige delen. I praksis er det både en side 7 av totalt 30

8 trinnvis bevegelse mellom lagene og også sirkulært, frem og tilbake. Det er mange læringssløyfer og gjentagende læringsprosesser etter hvert som erfaringene øker. Den digitale kompetansen er en kontinuerlig utviklings- og læringsprosess. 5. Digital skolehverdag 5.1 Den digitalt kompetente skolen ITU Monitor 2007 viser at skolen tar på alvor utfordringen med å integrere IKT i undervisningen og å utvikle elevenes kompetanse i å beherske digitale verktøy. I forhold til tidligere er skolen mer opptatt av tilgang på ressurser, pedagogisk bruk av IKT og kompetanseutvikling innen IKT enn som tidligere de tekniske og driftsmessige utfordringer. Det ser ut til å være en klar positiv kopling mellom skoler med systematisk IKT-planlegging, kompetanseutvikling i å mestre IKT og organisasjonslæring. Undersøkelsen viser også at det fortsatt er for svak IKT-kompetanse i skolen. Tre av fire lærere bruker sjelden IKT i undervisningen, og skolen klarer ikke å integrere IKT i undervisningen. Dette gjelder i særlig grad grunnskoler. Mange videregående skoler har kommet lenger. Fortsatt brukes IKT mest til internett-søk og Office-programmer. Det er fortsatt liten bruk av multimedia på skolen, men mer enn i 2005, i følge ITU Monitor. Det ligger et uutnyttet potensial i en bedre utnyttelse av faglige nettsider og portaler, samt profesjonelt utviklet digitale læringsressurser. Bruk av LMS, læringsplattform, har økt fra 2005 til Både lærere og elever er positive til bruk av læringsplattform. Bruk av læringsplattform har en positiv innvirkning på bruk av IKT, og skoler som bruker LMS har en større og mer aktiv bruk av digitale mapper. For å utvikle en skoles organisasjon, kultur og pedagogiske praksis i retning av å bli en digitalt kompetant skole er det, i følge ITU Monitor 2007, nødvendig å fokusere på følgende: Det må jobbes med å integrere fagspesifikke digitale læremidler i undervisningen, hvilket betyr at det må satses på kompetanseutvikling innen pedagogisk bruk av IKT blant lærerne. Det må jobbes systematisk med utvikling og implementering av IKT-planer, hvilket betyr at det må utarbeides IKT-planer som sees i sammenheng med andre av skolens planer, som forankres i hele lærerkollegiet, og som følges opp systematisk med løpende evalueringer og revideringer. 5.2 Skoleledelsen som endringsagent Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både på sentralt og lokalt plan. Erfaringer fra ulike prosjekter viser at endringsprosesser krever skoleledere som er digitalt kompetente. I følge ITU Monitor 2005 er skolelederens rolle som endringsagent en viktig suksessfaktor for å få til en skolehverdag der digital kompetanse prioriteres. ITU Monitor 2007 påpeker at læreres kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse er en av flaskehalsene for satsing på IKT i norsk skole. Skolelederne må derfor være offensive og tydelige ledere og ha et godt grep om hvordan IKT kan brukes effektivt for å skape varierte og differensierte læringsmiljøer og utvikling ved skolene i tråd med ny læreplan, Kunnskapsløftet K-06. ITU Monitor 2007 viser at skoleledere i videregående skole skiller seg fra skoleledere i grunnskolene ved i langt større grad å prioritere ressurser til og oppfordre sine lærere til kompetanseheving innen både pedagogisk og administrativ bruk av IKT. 5.3 Digital kompetanse hos lærerne For å oppnå digital kompetanse blant alle lærere, kreves det ledere som både tilrettelegger for og krever obligatorisk utvikling av digital kompetanse, men også at skoleeier legger til rette side 8 av totalt 30

9 for tilgang på utstyr og kompetanseutvikling i tråd med læreplanens krav. ITU Monitors 2007 viser at ¾ av lærerne i grunnskolen bruker datamaskinene mindre enn tre timer per uke i undervisningen. Det betyr at for grunnskolens del er det langt unna en skolehverdag der IKT er integrert i alle fag. Etter hvert som lærere har tilegnet seg de grunnleggende IKT-ferdigheter, er mange lærere over i neste fase hvor det jobbes med skapende, kreativ virksomhet ved hjelp av mange medier. Tilgang på nye digitale læringsressurser og deling av undervisningsopplegg mellom lærere både innen egen skole og mellom skoler, bidrar til nyttig erfaringsutveksling. Tilgang og bruk av LMS læringsplattform, har en positiv innvirkning på bruk av IKT. Utvikling av digital kompetanse handlet lenge kun om grunnleggende IKT-ferdigheter. Lærerne må gjøres digitalt kompetente utover de grunnlegggende ferdighetene ( digital kompetanse, se s. 5 ) slik at han/hun kan være trygg på hva dette innebærer i de ulike fag og også progresjon av digital kompetanse. Kompetanseutvikling innen IKT for skoleledere og lærere må prioriteres høyt. Den nye læreplanen gir rom for metodefrihet, lokal fortolkning og tilpasning. I følge ITU Monitor 2007 er det behov for å høyne bevisstheten blant lærere om hva digital kompetanse er, samt hvordan de kan tilrettelegge undervisningen og utvikle digital kompetanse hos elevene. Å søke etter informasjon er mye brukt i undervisningen. Lærere synes å vektlegge organisering som digital kompetanse ved å fokusere på at elever oppsummerer, sammenligner og vurderer informasjon mer enn evaluering, kildekritikk og kreativ produksjon med digitale verktøy. 5.4 Digital kompetanse hos elevene ITU Monitor 2007 finner tre ulike former for digital kompetanse blant elever: Å tilegne seg informasjon Å integrere informasjon med det man kan fra før eller informasjon fra andre kilder Å skape som omhandler at digitale tekster skal være forståelig og at eksempelvis tekst og illustrasjoner bør passe sammen. ITU Monitor 2007 viser også klare forskjeller mellom elever på samme trinn når det gjelder hvilke former for digital kompetanse de har og utvikler. Elevenes bakgrunn og innstilling til skolearbeid synes å være viktig. Det virker som om fokus på mestring og det å være faglig nysgjerrig, kan ha en positiv betydning for å utvikle egne kunnskaper om bruk av digitale verktøy og dermed digital kompetanse. I og med at det er stor forskjeller fra elev til elev når det gjelder mestring og faglig nysgjerrighet, har skolen derfor en stor utfordring vis-á-vis de elevene som ikke på egen hånd lærer seg å bruke digitale verktøy. ITU Monitor finner også kjønnsforskjeller når det gjelder digital kompetanse. Gutter rapporterer at de i større grad behersker tilegnelse som digital kompetanse, mens jenter oppgir at de behersker det å skape som digital kompetanse. Jenter rapporterer at de i større grad enn gutter er opptatt av å lære mest mulig på skolen. Fortsatt er det slik at elever bruker multimedia i langt større grad hjemme enn på skolen, og de er mer varierte i sin bruk enn det lærere er. De får i liten grad utnyttet sin kompetanse knyttet til multimedialt arbeid på skolen Digitale ulikheter og utfordringer ITU Monitor 2005 påviste betydelige digitale ulikheter både når det gjelder utstyr og kompetanse i norsk skole. Undersøkelsen i 2007 viste at PC-tettheten hadde økt, men så mange som 9 av 10 elever på sjuende trinn benyttet IKT-verktøy færre enn fire timer i uka. side 9 av totalt 30

10 ITU Monitor 2009 viste at kun to av ti elever i niende klasse bruker datamaskinen mer enn fire timer i uka. ITU Monitors undersøkelser viser at satsing på PC-dekning i skolen ikke er nok. Det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse som er flaskehalsen i norsk skole, ikke mangel på infrastruktur. Lærerne er blitt stadig bedre til å bruk IKT-verktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, men de evner ikke å integrere bruk av IKT i den pedagogiske hverdagen, sier seksjonssjef Morten Søby ITU Monitor ITU Monitor 2009 viser at elevene i grunnskolen bruker mindre tid på data enn for to år siden. Det rammer elevene, og i særlig den gruppen med elever som har størst behov. De elevene som har datamaskiner hjemme og foreldre som kan være med å veilede dem, oppnår store fordeler. Det skapes sosiale skiller som skolen er med på å forsterke i stedet for motvirke. Digitale ferdigheter er en basisferdighet på linje med lesing og regning og er noe alle elever skal utvikle allerede i grunnskolen, påpeker Vibeke Kløvstad ITU Monitor 2009 Resultatene fra ITU Monitor 2009 viser en tydelig sammenheng mellom elevenes digitale kompetanse og rammefaktorer for skolens satsning på pedagogisk bruk av IKT. ITU Monitor 2009 trekker fram følgende rammefaktorer som vesentlige: Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag, bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere. Som ved tidligere undersøkelser påpeker også ITU Monitor 2009 at skoleleders holdninger og prioriteringer spiller en vesentlig rolle. Det ser ut til å være en klar positiv kopling mellom skoler med systematisk IKT-planlegging, og kompetanseutvikling i å mestre IKT. Skolen har en viktig rolle i å bygge ned digitale skiller ved å gi alle elever nødvendig digital kompetanse og dannelse for å kunne bli fullverdige deltakere i framtidas informasjonssamfunn. 6. Kunnskapsløftet K06, Læreplaner for fag Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. Grunnleggende ferdigheter I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdigheter i faget både skal bidra til utvikling av elevens og lærlingens fagkompetanse, og hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen. De grunnleggende ferdigheter er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Kompetansemål Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser. side 10 av totalt 30

11 6.1 Norsk Grunnleggende ferdigheter i norsk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner Kompetansemål i norsk Etter 2. Årstrinn Skriftlige tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping Etter 4. Årstrinn Muntlige tekster gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer Skriftlige tekster foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett Etter 7. Årstrinn Skriftlige tekster bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett Sammensatte tekster lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene side 11 av totalt 30

12 Etter 10. Årstrinn Skriftlige tekster bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid bruke tekster hentet fra bibliotek, internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Sammensatte tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster 6.2 Matematikk Grunnleggjande ferdigheiter i matematikk Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat Kompetansemål i matematikk Etter 4. Årssteget Geometri plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Statistikk, sannsyn og kombinatorikk samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane Etter 7. Årssteget Tal og algebra beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar Geometri side 12 av totalt 30

13 analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt Måling velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit Statistikk, sannsyn og kombinatorikk representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er Etter 10. Årssteget Tal og algebra bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design Geometri analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar Statistikk, sannsyn og kombinatorikk gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spell Funksjonar lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst 6.3 KRL - Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Grunnleggende ferdigheter i KRL Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap forstås grunnleggende ferdigheter slik: side 13 av totalt 30

14 Å kunne bruke digitale verktøy i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger Kompetansemål i KRL Etter 4. årstrinn Filosofi og etikk bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Etter 7. årstrinn Kristendom beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Jødedom beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Islam beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Hinduisme beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Buddhisme beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Filosofi og etikk samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn Etter 10. årstrinn Kristendom side 14 av totalt 30

15 innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne Jødedom innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder Islam innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer Hinduisme innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer Buddhisme innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister Religiøst mangfold utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. 6.4 Naturfag Grunnleggende ferdigheter i naturfag Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger Kompetansemål i naturfag Etter 4. Årstrinn Forskerspiren innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Verdensrommet side 15 av totalt 30

16 finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem Etter 7. Årstrinn Forskerspiren bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Fenomener og stoffer foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Etter 10. Årstrinn Forskerspiren skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Verdensrommet beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår Teknologi og design (Bioteknologi) Fenomener og stoffer ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike 6.5 Engelsk Grunnleggende ferdigheter i engelsk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget Kompetansemål i engelsk side 16 av totalt 30

17 Kommunikasjon Etter 4. årstrinn bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst Etter 7. årstrinn bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster Etter 10. årstrinn kommunisere via digitale medier Språklæring Etter 7. årstrinn bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring Etter 10. Årstrinn bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig 6.6 Fremmedspråk Grunnleggende ferdigheter i fremmedspråk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I fremmedspråk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk Kompetansemål i fremmedspråk Etter 10. årstrinn/vg 2 i studieforberedende utdanningsprogram Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Kommunikasjon bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk side 17 av totalt 30

18 6.7 Fordypning i norsk Grunnleggende ferdigheter i fordypning norsk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I fordypning i norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne regne i norsk fordypning er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsing. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa er arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse Kompetansemål i fordypning norsk Etter 10. Årstrinn Utforsking av språk og tekst gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon Tekst og mening formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern 6.8 Fordypning i engelsk Grunnleggende ferdigheter i fordypning engelsk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I fordypning i engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. side 18 av totalt 30

19 6.8.2 Kompetansemål i fordypning engelsk Etter 10. Årstrinn Utforsking av språk og tekst utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon Tekst og mening formidle medieoppslag fra selvvalgte engelskspråklige medier og lage egne oppslag ta utgangspunkt i tekster som gjenspeiler kultur og samfunn i engelskspråklige land, og bruke digitale verktøy til å produsere tekster som profilerer eget lokalsamfunn sammenlikne nettsider med hensyn til informasjonsverdi og design sammenligne og vurdere kritisk ulike engelskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern 6.9 Samfunnsfag Grunnleggjande ferdigheiter i samfunnsfag Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land Kompetansemål i samfunnsfag Etter 4. årssteget Historie presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy Geografi samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett Samfunnskunnskap finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast side 19 av totalt 30

20 følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett Etter 7. årssteget Historie lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy Geografi lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy Samfunnskunnskap velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder Etter 10. årssteget Historie søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy Geografi lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale Samfunnskunnskap gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati 6.10 Kunst og håndverk Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kunst og håndverk forstås grunnleggende ferdigheter slik: side 20 av totalt 30

21 Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon Kompetansemål i kunst og håndverk Etter 4. Årstrinn Visuell kommunikasjon bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram Arkitektur planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker Etter 7. årstrinn Visuell kommunikasjon bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt Kunst sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder Etter 10. årstrinn Visuell kommunikasjon bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner Design beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare Kunst side 21 av totalt 30

22 samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid Arkitektur samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger 6.11 Musikk Grunnleggende ferdigheter i musikk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I musikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk Kompetansemål i musikk Etter 7. årstrinn Komponere komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy Etter 10. årstrinn Komponere bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammenegne komposisjoner gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk 6.12 Mat og helse Grunnleggjande ferdigheiter i mat og helse Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I mat og helse forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. side 22 av totalt 30

23 Kompetansemål i mat og helse Etter 10. årssteget Mat og livsstil bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat 6.13 Kroppsøving Grunnleggjande ferdigheiter i kroppsøving Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere Kompetansemål i kroppsøving Etter 7. årssteget Friluftsliv planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy Etter 10. Årssteget Aktivitet og livsstil planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Udir.no Kunnskapsløftet Fag og læreplaner Grunnleggende ferdigheter i norsk for språklige minoriteter Grunnleggende ferdigheter i faget er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I grunnleggende norsk for språklige minoriteter forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i grunnleggende norsk for språklige minoriteter innebærer å mestre nye tekstformer og uttrykksmåter. Det omfatter kommunikasjon med andre og å produsere, komponere og redigere tekster. Det handler videre om å finne fram til autentiske tekster innen ulike sjangere og bruke disse. Det dreier seg også om kritisk vurdering og bruk av kilder. Å ta hensyn til opphavsrett og personvern er en del av det å bruke digitale verktøy. side 23 av totalt 30

24 Kompetansemål i norsk for språklige minoriteter Etter nivå 1 Lese og skrive skrive enkle tekster og beskjeder med funksjonell håndskrift og digitalt finne aktuelle bøker eller tekster på biblioteket og på Internett Etter nivå 2 Lytte og tale samtale om innholdet i filmer, dataspill, litterære tekster og teaterstykker Lese og skrive bruke digitale medier til å skrive og gi hensiktsmessig respons på meldinger foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy Etter nivå 3 Lese og skrive skrive sammendrag av tekster om aktuelle emner i aviser, blader og på Internett bruke tekster hentet fra Internett og følge regler om opphavsrett og kildebruk finne litteratur og stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på bibliotek og Internett bruke ordbøker, oppslagsverk og digitale hjelpemidler 7. IKT ved Vestbyskolene i 2010 Mål Alle elever og personale i skolesektoren skal ha en digital kompetanse i tråd med mål i Kunnskapsløftet som gjør at de kan mestre en digital hverdag. både i og utenfor skolen. Den digitale kompetansen hos elever, lærere og assistenter omfatter digitale ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som gjør at de kan bruke digitale medier for læring og mestring i skolehverdagen og for å kunne fungere optimalt i kunnskapssamfunnet. Delmål Elevene kan bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig, kreativ og reflektert måte i tråd med mål i Kunnskapsløftet. Elevene har et bevisst forhold til IKT som verktøy ved at de mestrer å søke, sortere, bearbeide, reflektere over og bruke informasjon for egen læring og i samarbeid med andre i tråd med kompetansemål i Kunnskapsløftet. Elevene har digital kompetanse ved at de har kunnskap om og kan anvende ulike former for nettvett, kildekritikk, personvern og opphavsrettigheter i en digital tid. side 24 av totalt 30

25 Målgrupper Administrasjonene ved grunnskolene IKT-kontaktpersoner ved grunnskolene Pedagogisk personale ved grunnskole, logopedtjenesten og voksenopplæringen Elever ved grunnskolene og elever som undervises på grunnskolenivå Ansvarsområder Det er besluttet på kommunenivå at fra skal også Skolenettet/Elevnettet driftes av IKT-avdelingen. Dette har medført at RO Skoles IKT-investeringsbudsjett er kraftig redusert som følge av det, og at IKT-avdelingen har overtatt ansvar for utskifting og nyinstallasjon i Skolenettet/Elevnettet. IKT-avd. har fra tidligere hatt ansvar for adm.-lærernettet ved skolene. Fra 2010 vil IKT-avdelingen ha ansvar for infrastruktur fram til og med nettverkspunktene i elevarealer og adm. og læreres kontorer og arbeidsrom. De vil også ha ansvar for alle switcher og tjenere/servere. RO Skole skal har ansvar for fagprogramvare og pedagogisk programvare som defineres som programvare som brukes i en undervisningsøyemed, og IKT-utstyr som brukes i undervisningen. IKT-utstyr som adm. og lærere bruker på kontorer og arbeidsplasser, er fortsatt IKT-avdelingens ansvar. RO Skole har derfor ansvar for å vedlikeholde og oppdatere fagprogramvare som Visma Timeplan og Visma Oppvekst Skole ( VOS ) som er et administrativt program. RO Skole har også fortsatt ansvar for å vurdere, kjøpe inn, vedlikeholde og oppdatere IKTutstyr og programvare/læremidler IKT-system for grunnskolene Mål Å ha et IKT-system med tilstrekkelig båndbredde (Jfr. anbefaling fra UninettABC ) og som gir maksimal stabilitet, høy oppetid og tilfredsstillende funksjonalitet i tråd med planer og arbeidsoppgaver. Målgruppe Tiltak: Ansvarlig: IKT-avdelingen Grunnskolene Oppdatere infrastrukturbehov ved grunnskolene som ble meldt våren Trådløst system på alle skolene. Fiber til alle skolene med unntak av Garder og Oasen. Vedlikeholde og oppdatere hardware - switcher, tjenere/servere slik at skolene får et stabilt IKT-system og tilfredsstiller behov for både for elever og adm&lærere. Ha en oppetid på minst 98% i tidsrommet Holde på tidsfrister for service som avtalt i serviceavtale mellom IKT-avdelingen og RO Skole. Tilby adm.&lærere utstyr med støtte for multimedia inkl. redigeringsmuligheter og USB fra sin kontorplass IKT-utstyr ved grunnskolene Undervisningslokaler ved skolene Mål Å utstyre undervisningslokaler med IKT-utstyr som tilfredsstiller krav til bruk av IKT i Kunnskapsløftet KL06. Målgruppe Grunnskolene Tiltak resultatområdenivå Et undervisningslokale bør være utstyrt med interaktiv tavle side 25 av totalt 30