«Bruk av IT kan øke kvaliteten i undervisningen og gi en bedre tilpasset læringssituasjon for den enkelte. Bruk av multimedia med kombinasjon av

Transkript

1 «Bruk av IT kan øke kvaliteten i undervisningen og gi en bedre tilpasset læringssituasjon for den enkelte. Bruk av multimedia med kombinasjon av tekst, lyd, bilder og video bidrar til rikere formidling av kunnskap, bedre motivasjon, økt innsats og større læringseffekt. Dette forutsetter en god teknologisk innsats.» E-Norge 2005, Nærings- og handelsdepartementet Våler kommune 2006

2 1 Forord Vi fikk vårt mandat av skolefaglig ansvarlig Anne Thobru, I referat fra møtet står det: Plangruppa skal utarbeide en plan for IKT-arbeidet. Hvilke behov har de forskjellige skolene når det gjelder utstyr og kompetanse? Hvilke mål skal vi sette oss? Hva må til for å nå målene? Medlemmer i Plangruppe for IKT har vært: Finn David Nilsen (IKT-leder) Gunnar Gjevre (IKT-ansvarlig Våler ungdomsskole) Tor Arne Pedersen(IKT-ansvarlig Nordhagen skole ) Bjørn Tore Lunde (IKT-ansvarlig Hasla skole) Gunhild Ullerud (IKT-ansvarlig Vålbyen skole) Våler,

3 2 Innhold 1 Forord Innhold Dagens situasjon Mål Program for digital kompetanse Programbeskrivelse (Utdannings- og forskningsdepartementet) Kompetanse for utvikling (Plan for kompetanseutvikling for kunnskapsløftet i grunnopplæringen Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot kommuner) L-06. Kunnskapsløftet Behov Hvor mange datamaskiner? Utstyr Nettverk Teknisk drift/support Kompetanse og kompetanseutvikling Pris Vedlegg Vedlegg Vedlegg

4 3 Dagens situasjon Elever Lærere Internett Kommentar - 2 maskiner, en Ustabilt av dem knyttet bredbånd, med til internett. meget lav Maskinen hastighet (ca. henger seg ofte 0,6 Mbps) opp. Hasla - 4 klasserom med 2 maskiner på hver, over ti år gamle. Kan kun brukes til skriving. To av maskinene er koblet til skrivere som trenger manuell arkmating. Alt er gammelt og ikke noe av utstyret fungerer tilfredsstillende. Mye heft og plunder for å få brukt utstyret. - 6 maskiner på datarom, 5 av dem koblet til en blekkskriver. Nordhagen - 6 klasserom med 2 maskiner. - Datarom med 9 maskiner - 2 nettverks-skrivere Vålbyen Våler ungdomsskole -7 klasserom med to maskiner -6 maskiner på datarom -2 nettverks-skrivere -1 klasserom med 18 maskiner (Windows XP/Open Office) - 1 klasserom med 7 maskiner (Windows XP/Open Office) - 15 bærbare maskiner (Windows XP/Open Office) I låsbart skap - 12 datamaskiner på 12 lærere - 1 nettverksskriver -4 datamaskiner på 12 lærere - 5 stasjonære PC-er - 4 bærbare maskiner (teammaskiner) - 9 bærbare maskiner (for kontaktlærere) (alle med Windows XP Microsoft Office) Noe ustabilt bredbånd, med meget lav hastighet. (ca. 0,6 Mbps) Skal fungere på alle, men det er ofte problemer og lav hastighet (ca. 1,5 Mbps). Bredbånd, kablet/trådløst med lav hastighet (ca. 1,5 Mbps) Elevmaskiner på datarom er gamle. Noe problemer med nettverksskrivere Ofte problemer med å få gammelt utstyr til å fungere. Elevmaskiner skiftes ut nå på dugnad av FAU. LMS-plattform: Class Fronter

5 Den eksisterende digitale kompetansen hos skoleledelsen og skolenes pedagogiske personell varierer svært mye. På hver skole finnes det noen pionerer når det gjelder digital kompetanse. Disse fungerer som pådrivere og veiledere for kolleger. De fleste lærerne har for liten kompetanse til å veilede elevene i henhold til de nye læreplanene. 4 Mål 4.1 Program for digital kompetanse Programbeskrivelse (Utdannings- og forskningsdepartementet) Programmet trekker opp disse hovedmålene på 3 ulike satsningsområder: Infrastruktur Skoler skal ha en infrastruktur som medvirker til at pedagogiske mål nås. (Side 31) Kompetanseutvikling Det skal innen 2006 være etablert nettverk regionalt og lokalt som sikrer hensiktsmessige læringsarenaer for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. (S. 32) Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Innen 2005 skal det være utviklet LMS for å sikre effektiv informasjonsflyt internt i organisasjonen og eksternt med samarbeidende institusjoner, organisasjoner, foresatte og andre grupper. Innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivå i utdanningen. I løpet av 2008 skal alle læreplaner reflektere digital kompetanse. Opplæringen skal være organisert slik at både lærere og lærende naturlig etterspør digitale læringsressurser i sitt læringsarbeid. (S. 33) 4.2 Kompetanse for utvikling (Plan for kompetanseutvikling for kunnskapsløftet i grunnopplæringen Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot kommuner) Det overordnede målet er: Innen 2008 skal grunnskolen utnytte IKT på en pedagogisk og nyskapende måte i læringsarbeidet. Strategier: Etablere bredbåndsforbindelse og interne nettverk ved alle skoler. Få på plass nødvendig teknisk og pedagogisk støtte for å utvikle bruken av IKT i skolen, spesielt PC-program til hjelp for elever med lese- og skrivevansker. Planlegge og gjennomføre et modulbasert kompetanseutviklingsprogram for lærere om bruk av IKT i skolen som er basert på innføring av nye fagplaner og den enkelte lærers ITkompetanse. Etablere et system med ressurspersoner i IKT ved skolene og nettverk for gjensidig støtte og erfaringsspredning mellom disse og skolene. Innføre digital læringsplattform for effektiv og sikker kommunikasjon mellom elev lærer skole foresatte, organisering av arbeidsoppgaver, faglig veiledning, lenker til læringskilder, informasjonsspredning og andre støttefunksjoner for læringsarbeidet. Skaffe lærere med solid IKT-kompetanse til alle skoler ved rekruttering eller ved å stimulere til videreutdanning. Tiltak 2006 Våler Innkjøp av programvare + PC-penn + evt. skanner til skolen, for å tilrettelegge for optimal læring for elever med lese- og skrivevansker.

6 (Side 8 og 9) 4.3 L-06. Kunnskapsløftet IKT i skolen blir i Kunnskapsløftet sett på som en grunnleggende ferdighet på lik linje med evne til å uttrykke seg muntlig og skriftlig, regning og lesing. En grunnleggende ferdighet er en ferdighet som elevene skal beherske så de kan bruke det som et verktøy til å tilegne seg mer kunnskap på andre områder. IKT er ikke noe eget fag, men det skal integreres i alle fag og på alle trinn. Det må utvikles kunnskaper, ferdigheter og holdninger både blant elever og lærere så verktøyet kan tas i bruk på en hensiktsmessig og effektiv måte. For å få til en hensiktsmessig og effektiv bruk av IKT i undervisningen så må det være nok og riktig utstyr (tetthet), utstyret må være lett tilgjengelig og det må fungere (driftes). I lærebøkene som følger med Kunnskapsløftet, og som Våler kommune ikke har anskaffet, er det også oppført linker så man kan finne flere oppgaver, spill, faktaopplysninger osv. om emnet man jobber med. På barnetrinnet skal elevene bruke: Tekstbehandlingsprogram Regneark Presentasjonsprogram Bildebehandlingsprogram Program for å ta opp lyd og komponere Program for publisering Internett til å hente informasjon Digital læringsplattform (ClassFronter) På ungdomstrinnet skal elevene gå grundigere inn på disse programmene. For eksempel skal de bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner. De skal dessuten: Gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster Kommunisere via digitale medier Gjøre opptak med videokamera og redigere det Bruke datamaskin og Internett under eksamen 5 Behov 5.1 Hvor mange datamaskiner? For å oppnå de målene som elevene er pålagt, mener vi det er nødvendig med en dekningsgrad på 3 elever på 1 datamaskin. Helst bør dekningsgraden være 2 elever på 1 datamaskin, i alle fall i ungdomsskolen. Antall datamaskiner blir for elevene i grunnskolen i Våler (ca 500 elever): 3 til 1 (500:3 =) 166 datamaskiner, eventuelt 2 til 1 (500:2=) 250 datamaskiner. Lærerne må ha tilgang til egen PC og internett for å kunne oppfylle målene i Kunnskapsløftet.

7 5.2 Utstyr Maskinvare - Datamaskiner i nettverk (tynnklienter og/eller tykklienter) - Prosjektorer - Skrivere i nettverk (svart/hvit og farge) - Scannere - Smartboard-tavler - Kortlesere - Høyttalere - Digitale fotoapparat - Digitale videokamera - Digitalt lydopptak- og avspillingsutstyr - Flyttbare lagringsmedier - Bærbare datamaskiner til lærerne Programvare (Lisenser) 5.3 Nettverk Skolenettverk - Nettverkskabling - Aksesspunkter - Nettverkskomponenter (switcher og rutere) Bredbåndskapasitet (minimum 10Mbps) 5.4 Teknisk drift/support Dette punktet anser plangruppen som svært viktig. Alle skolene må ha noen som kan drifte og støtte IKT-løsningen. Ut fra mengden IKT-utstyr er det behov for en person i hel stilling, samlet for alle skolene. 5.5 Kompetanse og kompetanseutvikling Det er klart at når lærerne skal gi elevene digital kompetanse, må de selv inneha denne kompetansen. Å få den digitale kompetansen opp på et lovpålagt og pedagogisk forsvarlig nivå er en prosess som tar tid, og temaet må angripes fra flere vinkler. Pedagogisk personell trenger kurs i varierende grad og må ha tilgang til datamaskin både på skolen og hjemme for selv å kunne arbeide aktivt med relevant IKT-utstyr og programvare. Det kommer til å være behov for kontinuerlig oppdatering og heving av kompetanse. Plangruppen mener derfor at det bør legges inn en fast årlig sum i budsjettet til dette. 6 Pris Vi skiller mellom investeringer, driftsutgifter og utgifter til kompetanseutvikling. Vi har hentet inn priser fra noen aktuelle aktører. Disse prisene er grovt estimert, og plangruppen mener at rådmannen må ta ansvaret for å arbeide videre med dette.

8 Investeringer Datamaskiner inkl. skjerm og lisenser (1 maskin pr 3. elev) kr kr Skrivere (1 pr 10. datamaskin) kr kr Installasjon kr kr Bærbare datamaskiner til lærere kr kr Øvrig utstyr pr skole kr kr Elektrisk- og datakabling kr kr Uforutsette utgifter kr Sum investering kr Driftsutgifter pr år Drift pr maskin kr kr IKT-ansvarlig for skolene, personalutgift kr Sum drift kr Utgifter til kompetanseutvikling Kostnader til kurs, seminarer og konferanser pr lærer kr kr Bøker, CD.ROM og annet materiell pr lærer kr kr Sum kompetanseutvikling kr Vi ser for oss en innfasing over to år, med den største utgiftsposten første året. 7 Vedlegg 1 Kompetansemålene i barneskolen 2 Noen av kompetansemålene etter 10. årstrinn relatert til IKT

9 7.1 Vedlegg 1 Kompetansemålene i barneskolen Det er oppgitt kompetansemål etter 2., 4. og 7. trinn i Kunnskapsløftet. I parentesen står siden som sitatet er hentet fra i Kunnskapsløftet. Fag Kompetansemål Norsk 1.trinn Bruke datamaskinen til tekstskaping (s.40) Norsk 4.trinn Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (s.41) Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på bibliotek og Internett (s.41) Norsk 7.trinn Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster (s.42) Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (s.42) Forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett (s.42) Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykking og variere skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (s.43) Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningen (s.43) Matte2.trinn Matte 4.trinn Plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy (s.58) Samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel (s.58) Matte 7.trinn Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar (s.58) Bruke koordinata til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt (s.59) Representere data i taballar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er (s.59) KRL 2.trinn KRL 4.trinn Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksemplere i mediene og ved bruk av Internett (s.71) KRL 7.trinn Beskrive kirkebygg og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner (s.71) Beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner (s.72) Beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner (s.72)

10 Beskrive tempelet og reflektere over dens betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner (s.72) Beskrive tempelet og klosteret og reflektere over dens betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner (s.72) Naturfag 2.trinn Naturfag 4.trinn Naturfag 7.trinn Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler (s.81) Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid (s. 83) Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy (s.83) Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler (s.83) Eng. 2.trinn Eng. 4.trinn Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst (s.93) Eng. 7.trinn Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring (s.93) Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster (s.93) Lese og fortelle om engelskspråklige barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og sjangere, inkludert prosa og dikt (s.94) Uttrykke seg på en kreativ måte, inspirert av engelskspråklig litteratur fra forskjellige sjangere og medier (s.94) Samfunnsfag 2.trinn Samfunnsfag 4.trinn Samfunnsfag 7.trinn Presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy (s.105) Samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk (s.106) Planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett (s.106) Finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast (s.106) Følje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett (s.106) Utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje uli informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar (s.107) Lage visuelle framstillingar av to eller flere tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy (s.107) Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar (s.107) Planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy (s.107) Velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke

11 ulike kjelder (s.108) Samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei (s.108) Kunst og hådverk 2.trinn Kunst og hådverk 4.trinn Kunst og hådverk 7.trinn Bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram (s.114) Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker (s.115) Bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digital verktøy (s.115) Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt (s.115) Sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder (s.116) Musikk 2.trinn Musikk 4.trinn Musikk 7.trinn Komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy (s.123) Mat og Helse 2.trinn Mat og helse 4.trinn Mat og helse 7.trinn Kroppsøvning 2.trinn Kroppsøvning 4.trinn Kroppsøvning 7.trinn Finne oppskrifter i ulike kjelder (s.129) Planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy

12 7.2 Vedlegg 2 Noen av kompetansemålene etter 10. årstrinn relatert til IKT NORSK Muntlige tekster gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere Skriftlige tekster vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Sammensatte tekster bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster MATEMATIKK Tal og algebra setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design Geometri analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å bruke ulike hjelpemiddel Måling velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og måleusikkerheit Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

13 Plan for IKT-arbeid i skolene Side 13 av 16 gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy Funksjonar lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst KRISTENDOMS- RELIGIONS OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kristendom innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne Jødedom innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder Islam innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer Hinduisme innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer Buddhisme innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister Religiøst mangfold innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy Livssyn presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner NATURFAG Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet) Våler kommune 2006

14 Plan for IKT-arbeid i skolene Side 14 av 16 beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår Fenomener og stoffer (Energi for framtiden) gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Teknologi og design (Bioteknologi) ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet ENGELSK Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig Kommunikasjon presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte kommunisere via digitale medier beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data Kultur, samfunn og litteratur beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk FREMMEDSPRÅK FELLESFAG NIVÅ 1 Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Kommunikasjon bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk SAMFUNNSFAG Historie søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular Våler kommune 2006

15 Plan for IKT-arbeid i skolene Side 15 av 16 ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy Geografi lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Samfunnskunnskap planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla KUNST OG HÅNDVERK Visuell kommunikasjon bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner Design designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare Kunst samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst Arkitektur samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger MUSIKK Komponere notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner Våler kommune 2006

16 Plan for IKT-arbeid i skolene Side 16 av 16 gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk MAT OG HELSE Mat og livsstil bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat Mat og forbruk utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt KROPPSØVING Aktivitet og livsstil planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet Våler kommune 2006