IKT-plan for resultatområde Skole Vestby kommune 2008

Transkript

1 IKT-plan for resultatområde Skole Vestby kommune 2008

2 Sammendrag Digital dannelse Norge er det første land i verden med en læreplan med digital dannelse som mål og digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet. Dette er en viktig del av læreplanen Kunnskapsløftet K-06. Læreplanens mål er digital dannelse som er en bredere digital kompetanse og handler om å fungere optimalt i kunnskapssamfunnet og å kunne forholde seg til de teknologiske rammer som preger vår tid. Siden digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan individer lærer og hvordan de utvikler sin identitet, vil begrepet også omfatte og kombinere hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes. Digital kompetanse Skolen trenger digital kompetanse for å utvikle seg som et moderne læringsmiljø i en digital tidsalder. Ansvaret hviler på myndigheter og skolen selv. En digital skolehverdag krever en helhetlig tilnærming som setter IKT og digital kompetanse inn i en større sammenheng som er integrert i skolens reformarbeid. Skoleiers ansvar Skolens digitale hverdag handler også om bevilgninger fra skoleeier, både når det gjelder infrastruktur, utstyr, drift og kompetanseutvikling. Skoleleder som endringsagent Endringsprosessen mot digital kompetanse i skolen må skje både på sentralt og lokalt plan. Erfaringer fra ulike prosjekter viser at endringsprosesser krever skoleledere som er digitalt kompetente. Skolelederens rolle som endringsagent er en viktig suksessfaktor for å få til en skolehverdag der digital kompetanse prioriteres. Skolelederne må derfor være offensive og tydelige ledere og ha et godt grep om hvordan IKT kan brukes effektivt for å skape varierte og differensierte lærningsmiljøer og utvikling i tråd med læreplanen Kunnskapsløftet K-06. Lærere med digital kompetanse For å oppnå digital kompetanse blant alle lærerne, kreves det ledere som både tilrettelegger for og krever obligatorisk utvikling av digital kompetanse. Lærerne må gjøres digitalt kompetente slik at han/hun kan være trygg på hva dette innebærer i de ulike fag og progresjon av digital kompetanse. Kompetanseutvikling innen IKT for skoleledere og lærere må prioriteres høyt. Skoleportalen Tilgang på nye digitale læringssressurser og deling av undervisningsopplegg mellom lærere både innen egen skole og mellom skoler, bidrar til nyttig erfaringsutveksling. Skoleportalen i Vestby, Microsoft Learning Gateway (MLG ) legger til rette for dette. Skoleportalen inneholder bl.a. læringsplattformen Class Server, som er et nyttig verktøy for å utvikle og dele undervisningsopplegg som kan gi et bedre faglig utbytte for elevene. Skoleportalen er også nyttig i skole-hjem-samarbeidet ved at foresatte kan få nyttig informasjon om sine barns skolehverdag. Konklusjon Digital kompetanse i skolehverdagen krever en helhetlig innsats med prioriterte ressurser og langsiktighet. Uten satsing på IKT fra skoleeiers side, vil ikke skolen være i stand til å motvirke digitale skiller, sikre digital likeverdighet og en digital skolehverdag i tråd med læreplanen Kunnskapsløftet k06. Vestby 26.feb Ingvild Lind IKT-rådgiver side 2 av totalt 34

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innholdsfortegnelse Innledning Mål Målgrupper Digital kompetanse Grunnkomponenter som inngår i digital kompetanse Det digitale kompetansehjulet Den digitale kompetansens bestanddeler og læringsprosesser Digital skolehverdag Den digitalt kompetente skolen Skoleledelsen som endringsagent Digital kompetanse hos lærerne Digital kompetanse hos elevene Kunnskapsløftet K06, Læreplaner for fag Norsk Matematikk KRL - Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Naturfag Engelsk Fremmedspråk Fordypning i norsk Fordypning i engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving Grunnleggende norsk for språklige minoriteter ( udir.no ) Status ved grunnskolene i Vestby des Infrastruktur IKT-utstyr Læringsressurser Drift og veiledning Kompetanseutvikling og pedagogisk bruk av IKT IKT ved Vestbyskolene i Infrastruktur Adm-lærernettverk Elevnettverk Undervisningslokaler ved skolene IKT-utstyr til bruk for elever Drift og vedlikehold av infrastruktur, nettverk og IKT-utstyr Skoleportalen Microsoft Learning Gateway Hjemmesider Nettbaserte læringsressurser og programvare Kompetanseutvikling Midler til utstyr og kompetanse IKT i skolens reformarbeid Avslutning side 3 av totalt 34

4 1. Innledning IKT-plan for resultatområde Skole i Vestby kommune år 2008 er en videreføring av IKT-plan for Planen inneholder mål og tiltak i tråd med statlige planer og målsettinger. Norge er det første land i verden med en læreplan med digital dannelse som mål og digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet. Dette er en viktig del av læreplanen Kunnskapsløftet K-06. En digital skolehverdag krever en helhetlig tilnærming som setter IKT og digital kompetanse inn i en større sammenheng, integrert i skolens reformarbeid. Det krever langsiktig prioritering av IKT av skoleeier både når det gjelder prioritering av utstyr, driftsressurser og kompetanseutvikling Digital dannelse Læreplanens mål er digital dannelse som er en bredere digital kompetanse og handler om å fungere optimalt i kunnskapssamfunnet og å kunne forholde seg til de teknologiske rammer som preger vår tid. Siden digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan individer lærer og hvordan de utvikler sin identitet, vil begrepet også omfatte og kombinere hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes Skoleeiers ansvar. Digital dannelse stiller store krav til skoleeier om prioritering av utstyr, driftsressurser og kompetanseutvikling slik at den nye læreplanens føringer kan realiseres for alle elever. Skoleeier er sentral i flere av eikene det digitale kompetansehjulet. Se s. 6. Det finnes ingen nasjonale anbefalinger for ressursbruk til IKT-utstyr og drift eller datamaskintilgang pr. elev på skole- eller kommunenivå, så ulike prioriteringer fra skoleeiers side kan skje uten noen form for sanksjonsmuligheter. Uten satsing på IKT fra skoleeiers side, vil ikke skolen være i stand til å motvirke digitale skiller, sikre digital likeverdighet og en digital skolehverdag i tråd med læreplanen Kunnskapsløftet K Digitale ulikheter og skiller Visjon og mål om digital dannelse og digital kompetanse i ulike planer, står i skarp kontrast til skolens digitale tilstand, i følge ITU Monitor 2005 og ( ITU er det nasjonale forsknings og kompetansenettverket for IT i utdanning. ) ITU Monitor 2005 påviste betydelige digitale ulikheter både når det gjelder utstyr og kompetanse i norsk skole. Når flere elever må dele på én PC, er det vanskelig å få til økt digital kompetanse. Undersøkelsen i 2007 viste at PC-tettheten har økt, men så mange som 9 av 10 elever på sjuende trinn benytter IKT-verktøy færre enn fire timer i uka. ITU Monitor 2007 viser også klare forskjeller mellom elever på samme trinn når det gjelder hvilke former for digital kompetanse de har og utvikler. Undersøkelsen viser også, som i 2005, at elever anvender i større grad multimediale verktøy hjemme enn på skolen. Skolen har derfor en stor utfordring vis-á-vis de elevene som ikke på egen hånd lærer seg å bruke digitale verktøy. Det ser ut til å være en klar positiv kopling mellom skoler med systematisk IKTplanlegging, kompetanseutvikling i å mestre IKT og organisasjonslæring. Skolen har en viktig rolle i å bygge ned digitale skiller ved å gi alle elever nødvendig digital kompetanse og dannelse for å kunne bli fullverdige deltakere i framtidas informasjonssamfunn. side 4 av totalt 34

5 2. Mål Å gi elever i Vestbyskolen digital dannelse Dette innebærer at skoleeier må bestrebe seg på å tilby elever muligheter til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle de ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som de trenger for å oppnå personlige mål og for å være interaktive deltakere i et globalt informasjons- og kunnskapssamfunn. I Program for digital kompetanse er målsettingen ( ) at : alle lærande må kunne utnytte IKT sikkert, fortruleg og kreativt for å utvikle dei kunnskapane dei treng for å kunne vere fullverdige deltakarar i informasjonssamfunnet Målgrupper Administrasjonene ved grunnskolene IKT-kontaktpersoner ved grunnskolene Pedagogisk personale ved grunnskole, logopedtjenesten og voksenopplæringen Elever ved grunnskolene og elever som undervises på grunnskolenivå. 3. Digital kompetanse Definisjoner av digital kompetanse Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. (Digital skole hver dag, ITU 2005 ) Digital kompetanse handler om vår kompetanse til å utnytte digitale medier i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen. Erstad (2005) : Digital kompetanse i Skolen en innføring Grunnkomponenter som inngår i digital kompetanse Erstad ( Digital kompetanse i Skolen en innføring, 2005 ) peker på hvilke grunnkomponenter som inngår i digital kompetanse og som utgjør grunnlaget for å vurdere om elever og lærere er digitalt kompetente. Det er grunnleggende ferdigheter som å kunne bruke datamaskin og programvare, kunne laste ned, søke og navigere i digitale nettverk og internett, klassifisere, integrere og evaluere informasjon gjennom internett-søk, kunne kommunisere, samarbeide, skape og å være kreativ gjennom bruk av digitale verktøy og programvare. Fire dimensjoner ved digital kompetanse ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning som er en nasjonal FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning, vektlegger fire dimensjoner ved digital kompetanse: 1. Ferdigheter i bruk av IKT, såkalt grunnleggende IKT-ferdigheter i tekstbehandling, regneark osv. 2. IKT brukt i ulike fagområder som ved bruk vil endre premissene for de tradisjonelle aktivitetene i skolen, og også skape nye. Digital kompetanse er også et uttrykk for faglig bruk og vurderinger rundt bruken av IKT. 3. Læringsstrategier der digital kompetanse innebærer å vite hvordan IKT kan understøtte og utvide de ulike fasene i læringsprosessen. Det innebærer evne til å lære og å lære ved bruk side 5 av totalt 34

6 av IKT. Dette vil variere i forhold til fag, arbeidsmåter, læringsarenaer og formell og uformell læring. 4. Digital dannelse er en bredere digital kompetanse og handler om å fungere optimalt i kunnskapssamfunnet og å kunne forholde seg til de teknologiske rammer som preger vår tid. Siden digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan individer lærer og hvordan de utvikler sin identitet, vil begrepet også omfatte og kombinere hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes Det digitale kompetansehjulet Skolen trenger digital kompetanse for å utvikle seg som et moderne læringsmiljø i en digital tidsalder. Ansvaret hviler på myndigheter og skolen selv. Digital kompetanse i skolehverdagen krever en helhetlig innsats med prioriterte ressurser og langsiktighet. Skolens digitale hverdag handler også om bevilgninger både når det gjelder innholdsressurser, utstyr, drift og kompetanseutvikling. Det digitale kompetansehjulet viser hvilke faktorer som påvirker digital kompetanse i skolen Mangler én faktor eller flere, går utviklingen saktere eller stopper opp. ITU Digital skole hver dag s.9 Alle barn og unge må få mulighet til å utvikle en kompetanse som gjør at de kan mestre en digital hverdag i både utdanning, arbeid og hverdagsliv. Dersom ikke skolen makter å gi barn og unge digital kompetanse, utdanner ikke skolen barn og unge til fremtidens samfunn. En digitalt orientert skole er inspirerende fordi den treffer elevene i deres mediehverdag. Det helhetlige perspektivet i Det digitale kompetansehjulet representerer en modell for skoleutvikling som setter den digitale skoleutviklingen inn i en helhetlig kontekst. side 6 av totalt 34

7 3.3. Den digitale kompetansens bestanddeler og læringsprosesser. (ITU Digital skole hver dag ) Det er på den ene siden viktig å se digital kompetanseutvikling som en trinnvis utvikling, hvor ferdigheter er det nødvendige grunnlaget for å utvikle kunnskaper og kreativ bruk av ferdighetene. Neste trinn er den kritiske og holdningsmessige delen. I praksis er det både en trinnvis bevegelse mellom lagene og også sirkulært, frem og tilbake. Det er mange læringssløyfer og gjentagende læringsprosesser etter hvert som erfaringene øker. Den digitale kompetansen er en kontinuerlig utviklings- og læringsprosess. 4. Digital skolehverdag 4.1 Den digitalt kompetente skolen ITU Monitor 2007 viser at skolen tar på alvor utfordringen med å integrere IKT i undervisningen og å utvikle elevenes kompetanse i å beherske digitale verktøy. I forhold til tidligere er skolen mer opptatt av tilgang på ressurser, pedagogisk bruk av IKT og kompetanseutvikling innen IKT enn som tidligere de tekniske og driftsmessige utfordringer. Det ser ut til å være en klar positiv kopling mellom skoler med systematisk IKT-planlegging, kompetanseutvikling i å mestre IKT og organisasjonslæring. Undersøkelsen viser også at det fortsatt er for svak IKT-kompetanse i skolen. Tre av fire lærere bruker sjelden IKT i undervisningen, og skolen klarer ikke å integrere IKT i undervisningen. Dette gjelder i særlig grad grunnskoler. Mange videregående skoler har kommet lenger. Fortsatt brukes IKT mest til internett-søk og Office-programmer. Det er fortsatt liten bruk av multimedia på skolen, men mer enn i 2005, i følge ITU Monitor. Det ligger et uutnyttet potensial i en bedre utnyttelse av faglige nettsider og portaler, samt profesjonelt utviklet digitale læringsressurser. Bruk av LMS, læringsplattform, har økt fra 2005 til Både lærere og elever er positive til bruk av læringsplattform. Bruk av læringsplattform har en positiv innvirkning på bruk av IKT, og skoler som bruker LMS har en større og mer aktiv bruk av digitale mapper. side 7 av totalt 34

8 For å utvikle en skoles organisasjon, kultur og pedagogiske praksis i retning av å bli en digitalt kompetant skole er det, i følge ITU Monitor 2007, nødvendig å fokusere på følgende: Det må jobbes med å integrere fagspesifikke digitale læremidler i undervisningen, hvilket betyr at det må satses på kompetanseutvikling innen pedagogisk bruk av IKT blant lærerne. Det må jobbes systematisk med utvikling og implementering av IKT-planer, hvilket betyr at det må utarbeides IKT-planer som sees i sammenheng med andre av skolens planer, som forankres i hele lærerkollegiet, og som følges opp systematisk med løpende evalueringer og revideringer. 4.2 Skoleledelsen som endringsagent Endringsprosessen mot digital kompetanse ( digital kompetanse, se s. 5 ) i skolen må skje både på sentralt og lokalt plan. Erfaringer fra ulike prosjekter viser at endringsprosesser krever skoleledere som er digitalt kompetente. I følge ITU Monitor 2005 er skolelederens rolle som endringsagent en viktig suksessfaktor for å få til en skolehverdag der digital kompetanse prioriteres. ITU Monitor 2007 påpeker at læreres kompetanse og arbeidsmønster, samt usystematisk skoleledelse er en av flaskehalsene for satsing på IKT i norsk skole. Skolelederne må derfor være offensive og tydelige ledere og ha et godt grep om hvordan IKT kan brukes effektivt for å skape varierte og differensierte læringsmiljøer og utvikling ved skolene i tråd med ny læreplan, Kunnskapsløftet K-06. ITU Monitor 2007 viser at skoleledere i videregående skole skiller seg fra skoleledere i grunnskolene ved i langt større grad å prioritere ressurser til og oppfordre sine lærere til kompetanseheving innen både pedagogisk og administrativ bruk av IKT. 4.3 Digital kompetanse hos lærerne For å oppnå digital kompetanse blant alle lærere, kreves det ledere som både tilrettelegger for og krever obligatorisk utvikling av digital kompetanse, men også at skoleeier legger til rette for tilgang på utstyr og kompetanseutvikling i tråd med læreplanens krav. ITU Monitors 2007 viser at ¾ av lærerne i grunnskolen bruker datamaskinene mindre enn tre timer per uke i undervisningen. Det betyr at for grunnskolens del er det langt unna en skolehverdag der IKT er integrert i alle fag. Etter hvert som lærere har tilegnet seg de grunnleggende IKT-ferdigheter, er mange lærere over i neste fase hvor det jobbes med skapende, kreativ virksomhet ved hjelp av mange medier. Tilgang på nye digitale læringsressurser og deling av undervisningsopplegg mellom lærere både innen egen skole og mellom skoler, bidrar til nyttig erfaringsutveksling. Tilgang og bruk av LMS læringsplattform, har en positiv innvirkning på bruk av IKT. Utvikling av digital kompetanse handlet lenge kun om grunnleggende IKT-ferdigheter. Lærerne må gjøres digitalt kompetente utover de grunnlegggende ferdighetene ( digital kompetanse, se s. 5 ) slik at han/hun kan være trygg på hva dette innebærer i de ulike fag og også progresjon av digital kompetanse. Kompetanseutvikling innen IKT for skoleledere og lærere må prioriteres høyt. Den nye læreplanen gir rom for metodefrihet, lokal fortolkning og tilpasning. I følge ITU Monitor 2007 er det behov for å høyne bevisstheten blant lærere om hva digital kompetanse er, samt hvordan de kan tilrettelegge undervisningen og utvikle digital kompetanse hos elevene. Å søke etter informasjon er mye brukt i undervisningen. Lærere synes å vektlegge organisering som digital kompetanse ved å fokusere på at elever oppsummerer, sammenligner og vurderer informasjon mer enn evaluering, kildekritikk og kreativ produksjon med digitale verktøy. side 8 av totalt 34

9 4.4 Digital kompetanse hos elevene ITU Monitor 2007 finner tre ulike former for digital kompetanse blant elever: Å tilegne seg informasjon Å integrere informasjon med det man kan fra før eller informasjon fra andre kilder Å skape som omhandler at digitale tekster skal være forståelig og at eksempelvis tekst og illustrasjoner bør passe sammen. ITU Monitor 2007 viser også klare forskjeller mellom elever på samme trinn når det gjelder hvilke former for digital kompetanse de har og utvikler. Elevenes bakgrunn og innstilling til skolearbeid synes å være viktig. Det virker som om fokus på mestring og det å være faglig nysgjerrig, kan ha en positiv betydning for å utvikle egne kunnskaper om bruk av digitale verktøy og dermed digital kompetanse. I og med at det er stor forskjeller fra elev til elev når det gjelder mestring og faglig nysgjerrighet, har skolen derfor en stor utfordring vis-á-vis de elevene som ikke på egen hånd lærer seg å bruke digitale verktøy. ITU Monitor finner også kjønnsforskjeller når det gjelder digital kompetanse. Gutter rapporterer at de i større grad behersker tilegnelse som digital kompetanse, mens jenter oppgir at de behersker det å skape som digital kompetanse. Jenter rapporterer at de i større grad enn gutter er opptatt av å lære mest mulig på skolen. Fortsatt er det slik at elever bruker multimedia i langt større grad hjemme enn på skolen, og de er mer varierte i sin bruk enn det lærere er. De får i liten grad utnyttet sin kompetanse knyttet til multimedialt arbeid på skolen. 5. Kunnskapsløftet K06, Læreplaner for fag Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. Grunnleggende ferdigheter I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdigheter i faget både skal bidra til utvikling av elevens og lærlingens fagkompetanse, og hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen. De grunnleggende ferdigheter er: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Kompetansemål Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser. side 9 av totalt 34

10 5.1 Norsk Grunnleggende ferdigheter i norsk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner Kompetansemål i norsk Etter 2. Årstrinn Skriftlige tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping Etter 4. Årstrinn Muntlige tekster gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer Skriftlige tekster foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett Etter 7. Årstrinn Skriftlige tekster bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett Sammensatte tekster lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene side 10 av totalt 34

11 Etter 10. Årstrinn Skriftlige tekster bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid bruke tekster hentet fra bibliotek, internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Sammensatte tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster 5.2 Matematikk Grunnleggjande ferdigheiter i matematikk Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat Kompetansemål i matematikk Etter 4. Årssteget Geometri plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Statistikk, sannsyn og kombinatorikk samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane Etter 7. Årssteget Tal og algebra beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar side 11 av totalt 34

12 Geometri analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt Måling velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit Statistikk, sannsyn og kombinatorikk representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er Etter 10. Årssteget Tal og algebra bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design Geometri analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar Statistikk, sannsyn og kombinatorikk gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spell Funksjonar lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst 5.3 KRL - Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Grunnleggende ferdigheter i KRL Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap forstås grunnleggende ferdigheter slik: side 12 av totalt 34

13 Å kunne bruke digitale verktøy i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger Kompetansemål i KRL Etter 4. årstrinn Filosofi og etikk bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Etter 7. årstrinn Kristendom beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Jødedom beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Islam beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Hinduisme beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Buddhisme beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner Filosofi og etikk samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn side 13 av totalt 34

14 Etter 10. årstrinn Kristendom innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne Jødedom innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder Islam innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer Hinduisme innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer Buddhisme innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister Religiøst mangfold utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. 5.4 Naturfag Grunnleggende ferdigheter i naturfag Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. side 14 av totalt 34

15 5.4.2 Kompetansemål i naturfag Etter 4. Årstrinn Forskerspiren innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Verdensrommet finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem Etter 7. Årstrinn Forskerspiren bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Fenomener og stoffer foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Etter 10. Årstrinn Forskerspiren skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Verdensrommet beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår Teknologi og design (Bioteknologi) Fenomener og stoffer ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike side 15 av totalt 34

16 5.5 Engelsk Grunnleggende ferdigheter i engelsk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget Kompetansemål i engelsk Kommunikasjon Etter 4. årstrinn bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst Etter 7. årstrinn bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster Etter 10. årstrinn kommunisere via digitale medier Språklæring Etter 7. årstrinn bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring Etter 10. Årstrinn bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig 5.6 Fremmedspråk Grunnleggende ferdigheter i fremmedspråk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I fremmedspråk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, side 16 av totalt 34

17 opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk Kompetansemål i fremmedspråk Etter 10. årstrinn/vg 2 i studieforberedende utdanningsprogram Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Kommunikasjon bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk 5.7 Fordypning i norsk Grunnleggende ferdigheter i fordypning norsk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I fordypning i norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne regne i norsk fordypning er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsing. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa er arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse Kompetansemål i fordypning norsk Etter 10. Årstrinn Utforsking av språk og tekst gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon Tekst og mening formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern side 17 av totalt 34

18 5.8 Fordypning i engelsk Grunnleggende ferdigheter i fordypning engelsk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I fordypning i engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget Kompetansemål i fordypning engelsk Etter 10. Årstrinn Utforsking av språk og tekst utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon Tekst og mening formidle medieoppslag fra selvvalgte engelskspråklige medier og lage egne oppslag ta utgangspunkt i tekster som gjenspeiler kultur og samfunn i engelskspråklige land, og bruke digitale verktøy til å produsere tekster som profilerer eget lokalsamfunn sammenlikne nettsider med hensyn til informasjonsverdi og design sammenligne og vurdere kritisk ulike engelskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern 5.9 Samfunnsfag Grunnleggjande ferdigheiter i samfunnsfag Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. side 18 av totalt 34

19 5.9.2 Kompetansemål i samfunnsfag Etter 4. årssteget Historie presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy Geografi samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett Samfunnskunnskap finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett Etter 7. årssteget Historie lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy Geografi lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy Samfunnskunnskap velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder Etter 10. årssteget Historie søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy side 19 av totalt 34

20 Geografi lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale Samfunnskunnskap gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati 5.10 Kunst og håndverk Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kunst og håndverk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon Kompetansemål i kunst og håndverk Etter 4. Årstrinn Visuell kommunikasjon bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram Arkitektur planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker Etter 7. årstrinn Visuell kommunikasjon bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt Kunst sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder side 20 av totalt 34

21 Etter 10. årstrinn Visuell kommunikasjon bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner Design beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare Kunst samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid Arkitektur samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger 5.11 Musikk Grunnleggende ferdigheter i musikk Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I musikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk Kompetansemål i musikk Etter 7. årstrinn Komponere komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy side 21 av totalt 34

22 Etter 10. årstrinn Komponere bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammenegne komposisjoner gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk 5.12 Mat og helse Grunnleggjande ferdigheiter i mat og helse Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I mat og helse forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald Kompetansemål i mat og helse Etter 10. årssteget Mat og livsstil bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat 5.13 Kroppsøving Grunnleggjande ferdigheiter i kroppsøving Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere Kompetansemål i kroppsøving Etter 7. årssteget Friluftsliv planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy side 22 av totalt 34

23 Etter 10. Årssteget Aktivitet og livsstil planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Udir.no Kunnskapsløftet Fag og læreplaner Grunnleggende ferdigheter i norsk for språklige minoriteter Grunnleggende ferdigheter i faget er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I grunnleggende norsk for språklige minoriteter forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne bruke digitale verktøy i grunnleggende norsk for språklige minoriteter innebærer å mestre nye tekstformer og uttrykksmåter. Det omfatter kommunikasjon med andre og å produsere, komponere og redigere tekster. Det handler videre om å finne fram til autentiske tekster innen ulike sjangere og bruke disse. Det dreier seg også om kritisk vurdering og bruk av kilder. Å ta hensyn til opphavsrett og personvern er en del av det å bruke digitale verktøy Kompetansemål i norsk for språklige minoriteter Etter nivå 1 Lese og skrive skrive enkle tekster og beskjeder med funksjonell håndskrift og digitalt finne aktuelle bøker eller tekster på biblioteket og på Internett Etter nivå 2 Lytte og tale samtale om innholdet i filmer, dataspill, litterære tekster og teaterstykker Lese og skrive bruke digitale medier til å skrive og gi hensiktsmessig respons på meldinger foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy Etter nivå 3 Lese og skrive skrive sammendrag av tekster om aktuelle emner i aviser, blader og på Internett bruke tekster hentet fra Internett og følge regler om opphavsrett og kildebruk finne litteratur og stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på bibliotek og Internett bruke ordbøker, oppslagsverk og digitale hjelpemidler side 23 av totalt 34

24 6. Status ved grunnskolene i Vestby des GSI-tallene for Vestbyskolen i okt viste: Skoleledere 15 Undervisning personale inkl. administrasjonene ved skolene: 212 Antall elever totalt: Infrastruktur Linjekapasitet 2006 var preget av dårlig linjekapasitet. I løpet av 2007 fikk Grevlingen skole og kultursenter en 80 mbit/s radiolink til Rådhuset. Det er fire RO-er i tillegg til RO Skole som er brukere av denne forbindelsen, RO Barnehage, RO Kultur, RO Eiendom og RO Helse. Det gjelder flere skoler der vaktmester og helsesøster etter hvert har tatt i bruk IKT. Brevik skole, Hølen skole, Vestby skole og Son skole fikk også radiolink i 2007, 10 mbit/s. Oasen fikk 5 mbit/s. Solhøy har fiber til Grevlingen skole og kultursenter. Bjørlien og Risil har fiber til Rådhuset. Garder skole sliter med 750 kbit/s Catch-linje, men det jobbes med å få til en bedre løsning. Internettlinja ble økt fra 4 til 20 mbit/s Kabling og trådløst nett Hølen skole, Garder skole og Brevik skole fikk supplert med noen flere nett-punkter og strømuttak i Bjørlien skole gjenstår. På Grevlingen skole og kultursenter er det i tillegg til kabling også satt opp et trådløst nett som deles av alle RO-ene, til sammen 5 resultatområder. Tilsvarende trådløst nett vil bli etablert på fremtidige skoler, men også de gamle skolene har behov for et trådløst nett. I 2007 ble det foretatt dekningsprøver på Bjørlien skole, Brevik skole og Risil ungdomsskole for utbygging av trådløst nett. 6.2 IKT-utstyr Adm. og lærere Lærere har i det vesentlige såkalt tynne klienter, wyse-terminaler. Terminalserverne er plassert i Rådhuset. Ved hver av skolene er fra 1-2 multimedia-maskiner til lærerbruk. GSI-tall for 2007: Antall lærer pr. maskin på barneskolene: 1,9 Antall lærer pr. maskin på ungdomsskolene: 1,2 Tallene over viser gjennomsnitt. Maskintettheten er forskjellig fra barneskole til barneskole. Ved Hølen skole er det én lærer pr. maskin, mens ved Vestby skole er det pg.a. plassmangel 2,7 lærere pr. maskin. Dette vil løse seg når de nye skolene blir tatt i bruk i Ved ungdomsskolene er også forskjellene store ved at det ved Risil ungdomsskole er 2,3 lærere pr. maskin, mens ved Grevlingen skole og kultursenter som ble tatt i bruk i august 2006, er det én lærer pr. maskin. I følge ITU Monitor er det dokumentert, at både administrativ og pedagogisk bruk av IKT øker betydelig når lærere har sin egen digitale arbeidsstasjon, særlig i form av en bærbar PC som gir full mobilitet og fleksibilitet i bruken. Ved den enkelte skole i Vestby er det kun fra 1-2 bærbare maskiner til bruk for administrasjon og lærere. side 24 av totalt 34

25 Det stilles store krav til bruk av IKT i tråd med Kunnskapsløftet K06, og det er ikke akseptabelt med så store forskjell i tilgang på IKT-utstyr ved ungdomsskoler i samme kommune. I 2007 har skolene hatt problemer med tilgang til terminalserverne på Rådhuset. Det har resultert i at arbeid hat gått tapt og medført mye frustrasjon. Problemene forverret seg utover året, uavhengig av om skolene hadde fiber eller radiolink. Terminalserverne ble satt opp i 2003 da skolene kom online med Rådhuset. For Garder skole som har en dårlig catchlinje på kun 750 kbit/s, har dette medført at det har vært ekstra vanskelig å få utført arbeid innen IKT Elever Maskinvare RO Skole har 23 serverne som i hovedsak plassert på de to ungdomsskolene. Noen av barneskolene, Brevik skole, Hølen skole og Garder skole har også en server plassert lokalt. Serveren for Skoleportalen ( MLG ) er plassert på Rådhuset, men driftes av RO Skole i likhet med øvrige 22 serverne. Serverne er i store trekk av eldre dato, og det er behov for utskiftning. Stasjonære og bærbare maskiner RO Skole har kjøpt inn brukte maskiner og ferdigstilt dem slik at skolene bare har hatt å koble dem opp. Det har vært multimedia-maskiner, minimum Pentium 1,7 Mhz med 512 mb ram. GSI 2007 teller maskiner med internett-tilgang, men sier ingen ting om maskinvarens beskaffenhet. Vestby kom relativt godt ut i forhold til landsgjennomsnittet. Se under. Bruk av multimedia krever såkalte tykke klienter, og det medfører at win98-maskiner som er i bruk ved flere barneskoler, ikke lenger tilfredsstiller krav til maskinvare, selv om de har tilgang til internett. GSI-tallene gir derfor ikke et reelt bilde av antall maskiner tilgjengelig som tilfredsstiller krav til multimediabruk. Maskiner av eldre dato kan ikke installeres med Windows XP eller fjerninstalleres med aktuell programvare. I tillegg var det i 2007 flere eldre maskiner som ikke lot seg reparere, og det var ikke midler igjen på budsjettet til å erstatte disse. Maskinsituasjonen ble derfor betydelig forverret i løpet av 2007; noe som tallene under viser. GSI-tall 2007: Antall elever pr. maskin med internett-tilgang barnetrinnet: 5,1 Antall elever pr. maskin med internett-tilgang ungdomstrinnet: 2,0 Maskinsituasjonen i jan Antall elever pr. maskin med internett-tilgang barnetrinnet: 7,2 Antall elever pr. maskin med internett-tilgang ungdomstrinnet: 2,3 Landsgjennomsnitt Antall elever pr. maskin med internett-tilgang barnetrinnet: 5,3 Antall elever pr. maskin med internett-tilgang ungdomstrinnet: 4, Skjermer Skjermene ved skolene er i stor grad gamle skjermer som skolene har fått fra næringslivet. Unntaket er Grevlingen skole og kultursenter der både ledelse, lærere og elever har flatskjermer. Det er trangt om plassen ved skolene, så det er et stort behov for å skifte ut gamle skjermer med flatskjermer. side 25 av totalt 34

26 6.2.4 Annet IKT-utstyr IKT-plan for 2006 skisserte hvordan et undervisningsrom burde være utstyrt for å tilfredsstille krav til bruk av IKT. Ved Grevlingen skole og kultursenter er flere rom blitt utstyr med fastmontert prosjektor, lydanlegg og maskinvare. Dessverre er dette ikke blitt gjennomført på de øvrige skolene i 2007, siden det ikke var midler til å skaffe dette. Det er også behov for digitale kamera og videoutstyr. Ingen av skolene har utstyr som smartboard/digital tavle. 6.3 Læringsressurser RO Skole tok i bruk Skoleportalen Microsoft Learning Gateway, MLG, ved alle skolene i Skoleportalen innbefatter også læringsplattformen Class Server. Dette ble videreført i RO Skole har videreført tilgang til ulike læringsressurser, og skolene disponerer læringsressurser til bruk i ulike fag i 2007, men dekker ikke alle krav til læringsressurser i læreplanen Kunnskapsløftet K06. Se vedlegg Drift og veiledning. Til å drifte, veilede og kurse i bruk av IKT ved 9 grunnskoler og Oasen, et alternativt skole tilbud, som innbefatter 1940 elever, 661 maskiner og øvrig IKT-utstyr, er det følgende ressurser tilgjengelig: Sentral IKT-ressurs for RO Skole: IKT-rådgiver 1: IKT-rådgiver 2: Ressurs ved hver skole: IKT-kontakter ved barneskolene: IKT-kontakter ved hver av ungdomsskolene: 50% stilling. 25% stilling 7% stilling for små barneskoler 15% stilling for store barneskolerskole 25% stilling Ressursene står ikke i forhold til oppgavene. Det er basert på entusiasme for IKT i skolen, både når det gjelder begge IKT-rådgiverne og IKT-kontaktpersonene på den enkelte skole, og det er i det lange løp ikke mulig å basere bruk av IKT i tråd med læreplan Kunnskapsløftet K06 på slike premisser med gjeldende systemløsning Brukere Alle elever, totalt 1940, er registrert i AD( Active Directory) og fått brukernavn, passord og egen e-postadresse. I tillegg er det 212 lærere og 15 skoleledere. I løpet av 2007 har IKT-avdelingen gitt noe support mot skolenes administrasjon og lærere på linje med det de også utfører mot de øvrige ansatte i kommunen. Skolenes superbrukere som er IKT-kontakter og IKT-rådgivere legger ned et betydelig på-stedet -veiledning og support som også omfatter ansatte ved andre RO som vaktmestere, helsesøstre, kulturmedarbeidere og rengjøringspersonale. Fagsystemet for Skole og Barnehage, Extens, driftes av IKT-rådgiver1, RO Skole. Totalt dreier det seg om over brukere. I tillegg er det etter hvert blitt et betydelig antall foresatte som er registrerte brukere av Skoleportalen, MLG. Dette er gledelig med tanke på skole-hjem-samarbeidet, men det krever også driftsressurser. side 26 av totalt 34