Norges nye finansminister

Transkript

1 FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet nummer Norges nye finansminister Vant jobben tilbake Tema outsourcing Landsmøtet 2013

2 NY KOMPETANSE FRA BI BANK OG FORSIKRING Ta videreutdanning ved siden av jobb Informasjon og påmelding: bi.no/bankogforsikring Nå kan du melde deg på vårens kurs! Vi tilbyr samlingsbaserte kurs for deg som jobber i bank, finans og forsikring. Bygg relevant kompetanse samtidig som du er i full jobb. Spisskompetanse: Autorisasjoner, bachelorkurs og masterprogram for finansbransjen Effektiv kombinasjon av faglig tyngde og praktisk relevans Tett på bransjen: Opphav i bank- og forsikringsnæringens egne organisasjoner TYNGDEN DU TRENGER

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Vant jobben tilbake Tema outsourcing Landsmøtet 2013 nummer innhold Meninger 20 Fagartikkel 30 Gjesteskribent 32 Arbeidsrett 33 Kronikk 50 Innblikk 34 8 norges nye finansminister FINANS F O KUS Magasin for finansforbundet Forsiden: Finansminister Siv Jensen flyttet 16. oktober inn på statsrådskontoret i Finansdepartementet. HOVEDTEMA: OUTSOURCING Når du outsourcer arbeidsoppgaver til lavkostland kan du være sikker på at det kommer mange overraskelser man ikke har regnet på. Ordene tilhører BI-professor Petter Gottschalk som på oppdrag for Finansforbundet har gått igjennom forskning på området. Vibeke Hågensen i Storebrand mistet sine arbeidsoppgaver VANT JOBBEN TILBAKE Etter 27 års lojal tjeneste ble Berit Bjørheim sagt opp fra sin jobb i Tryg. Med hjelp av Finansforbundets advokat tok hun opp kampen. Resultatet ble full seier i tingretten, men Tryg anker dommen. FRYKTER MASSIV UTFLYTTING Om få år kan det være vesentlig færre arbeidsplasser i norsk finansnæring. Stadig flere bedrifter velger å flytte arbeidsoppgaver til lavkostland. I DNB frykter de tillitsvalgte en massiv utflytting. Storebrand har valgt å flytte arbeidsoppgaver til Baltikum. INTERVJUET: FINANSMINISTER SIV JENSEN Hvilke ambisjoner har finansminister Siv Jensen for utviklingen av finansnæringen i Norge? Hvilke tiltak vil hun sette inn for å bremse opp for flytting av arbeidsoppgaver og arbeidsplasser fra Norge? Og hva skjer med statens eierskap i DNB? Møt vår nye finansminister i et eksklusivt intervju med Finansfokus. FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet 34 FINANSFORBUNDETS 6. ORDINÆRE LANDSMØTE Landsmøtet vedtok å opprette et nasjonalt IT-nettverk i regi av Finansforbundet. På landsmøtet ble det også bestemt ikke å øke medlemskontingenten. Driften av forbundet sikres med å bruke inntil 50 millioner av årets avkastning på Konfliktfondet de neste tre årene. Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. 08/ årgang ISSN Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 3. desember 2013 Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Trykk/design: Merkur-Trykk AS Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Tlf: Godkjent opplag: Forsidefoto: Thomas Haugersveen Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Finansfokus

4 meninger Outsourcingens pris Når alle har gått hjem Outsourcing, sourcing, smartsourcing, offshoring, utsetting, utflagg ing, bortsetting og ut flytting. Ukjært barn har mange navn. Businessutrykkene høres tilsynelatende uskyldige ut, men til syvende og sist handler det om å sette ut dine arbeidsoppgaver til andre som kan gjøre din jobb billigere og mer effektivt enn deg. En gjennomgang av anerkjent forskning på om rådet utført av BI på oppdrag for Finansforbundet, viser at det er vanskelig å beregne gevinsten av å flytte oppgaver utenlands. Mange kostnader oppdages ikke før det er for sent. Gevinsten blir langt mindre enn antatt. Allikevel kjører konsernsjefene på. Med dollartegn i øynene og global konkurranse som mantra, blindes de av medaljens bakside: Norske arbeidstakere kastes ut med badevannet. Du mister jobben, omplasseres til oppgaver du egentlig ikke vil ha, sendes ut i en mer eller mindre frivillig tidligpensjon eller får en sluttpakke i ryggsekken og lykke til videre på arbeidsmarkedet. Ofte er det eldre arbeidstakere med lang fartstid og lite håp på arbeidslivshimmelen, som rammes. Håpet var en fast, solid jobb i finans, frem til pensjonen. Ekstra sårt er det når dine arbeidsoppgaver består, men overtas av andre som utfører oppgavene rimeligere i utlandet. Enda verre er det når du i tillegg blir satt til å lære opp dem som overtar. Gjennom tiår har du vist din lojalitet, men til slutt er du blitt for dyr i drift. Outsourcing skaper stor usikkerhet om fremtiden. DNB-ansatte kjenner på denne frykten hver dag. Finansminister Siv Jensen sier i et intervju med Finansfokus at hun ikke er spesielt bekymret over denne utviklingen. Men hun presiserer at hvis det er slik at det er særnorske bestemmelser og reguleringer som bidrar til at arbeidsplassene i finansnæringen forsvinner til utlandet, vil regjeringen rydde opp. I slutten av oktober hadde vi som var til stede på hotell Opera, en opplevelse vi sent glemmer; Sourcingkonferansen. Streamet til alle som ville se den på nettet. Likevel var salen fylt med medlemmer og tillitsvalgte. Innleggene ble holdt av toppledelsen i to av våre bedrifter og én av våre tillitsvalgte, SSB var på plass og "rosinen i pølsa"; professor Petter Gottschalk. Debatten som fulgte med politikere, Finans Norge, BI og Finansforbundet nådde store høyder. Totalt sett hadde arrangementet en faglig og politisk tyngde det skal bli tøft å matche Men etter at alle fikk sine blomster og forbundsleder Pål Adrian Hellman hadde takket for et glimrende arrangement, gikk alle hjem. Sourcingkonferansen var over. Eller var den det? Det er lett å sole seg i glansen av et godt gjennomført arrangement og stoppe med det. Finansforbundet gjør ikke det. Vi ønsker å oppnå konkrete resultater for medlemmene og en god konferanse er ikke nok. Vi startet derfor umiddelbart med å se på hva vi gjør videre. Foreløpig har vi landet på følgende: Vi skal informere flest mulig om sourcing ved å dele ut rapporten, henvise til opptaket fra konferansen som ligger på våre hjemmesider og snakke om rapporten i relevante sammenhenger. Jeg har informert administrative ledere i YS om rapporten. De var mektig imponerte og brukte uttrykk som "midt i blinken" og "dette er noe vi alle t renger". Våre tillitsvalgte må drilles i rapport en slik at de kan delta med full tyngde i strategiske diskusjoner om sourcing. Jeg har en mistanke om at få bedrifter har gjennomført det totale regnestykket når det gjelder sourcing. Hva med vår effektivitet i verdensklasse, hva med transaksjonskostnadene, hva med kunnskapsintegrasjon, hva med lønnskostnadene til de som er overflødige i Norge, men fortsatt mottar lønn, hva med sluttpakker, hva med opplæringskostnader, hva med backsourcingkostnader? Dersom alle typer kostnader tas hensyn til i regnestykket, er jeg ikke sikker på at 1/6 timelønn blir avgjørende for prosessen... Derfor skal vi lage det komplette regnestykket, og vi skal være først. Da kan våre tillitsvalgte være med å styre prosessene og medvirke til at flere arbeidsplasser i finans blir i Norge! Av Runar Wilhelm Henriksen, direktør i Finansforbundet Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Facebook: Finansforbundet Tips: Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. 4 Finansfokus 8-13

5 meninger Outsourcing inntekter eller kostnader? Fremtid i fart Er det virkelig slik at lederne i norske bedrifter har høyere fokus på kostnader enn på inntekter? Er det viktigere å spare penger enn å tjene penger? Skal vi fortsette å flytte arbeidsplasser til usikre lavkostland, i stedet for å videreutvikle den mest omstillingsdyktige og effektive arbeidsstokken i verden? Forskningen viser at reduksjon i personalkostnader ofte er målet, men det kan også tenkes at svært mange tar for lett på avgjørelsen om outsourcing. Det kan virke som at det ofte er viktigere å være med i trenden, enn å basere av gjørelsen på gode analyser. Som tillitsvalgt i If og styremedlem i Finansfor bundet i If, har jeg en trygghet som kanskje ikke alle har; En meget god nedfelt bedriftsintern policy for outsourcing. Jeg oppfatter ikke at If har noe lavere kostnadsfokus enn andre bedrifter. Vår nedskrevne policy som dikterer forarbeidet som skal og må gjøres, viser at bedriften på forhånd har erkjent alvoret i å flytte arbeidsplasser til utlandet. Denne policyen kombinert med tariffavtalene sikrer også at Finansforbundet skal være med i prosessen fra dag én. Videre skal Finansforbundet sammen med bedriften, foreta å gå gjennom alle analyser og tenkelige scenarioer for hva en outsourcing kan medføre. Dette skal gjøres før beslutningen om outsourcing blir tatt. Her er det nok mange som har mye å lære. Mange tror feilaktig at Finansforbundet på generelt grunnlag er negativ til effektivisering, og at vi er en motpart i slike prosesser. Feil! Hvis vi skal kunne sikre arbeidsplasser nå og i fremtiden her i Norge, er vi totalt avhengige av effektivitet i alle ledd slik at norske bedrifter er konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt. Det er ingen ting som gir mer usikre arbeidsplasser enn en bedrift som ikke tjener penger. Vi ser derfor ikke på oss selv som en motpart i slike prosesser, men er derimot en sparringspartner som bør være med i prosessen fra A til Å. Vi tror at det i mange situasjoner kan finnes alternative løsninger til out sourcing som effektiviseringsmetode. Gjennom godt samarbeid med bedriftene, gode analyseprosesser og godt forarbeid kan vi være med å avdekke løsninger som oppfyller både bedriftens og Finansforbundets mål; Effektive og lønnsomme bedrifter kombinert med trygge arbeidsplasser i Norge. Professor Petter Gottschalk, BI, hevder at når man foretar analysene må man ikke se på nåsituasjonen i Norge, og sammenligne denne med hvordan situasjonen vil bli i fremtiden - hvis man outsourcer arbeidsplassene til utlandet. Man må sammenligne situasjonen i fremtiden i Norge hvis man utvikler arbeidsstokken her, med fremtiden hvis man outsourcer arbeidsplassene til utlandet. Dette kan gi en meget stor forskjell på analyseresultatet. Det kan vise seg at hvis man investerer pengene i utvikling i Norge, faktisk kan oppnå de samme målene som om man hadde investert i outsourcing. Det er jo nettopp en investering outsourcing er. Man bruker mye penger på å flytte arbeidsoppgavene til utlandet, med et håp om at dette skal gi en eller annen form for avkastning i løpet av en gitt periode. Outsourcing er ikke gratis. Det er ikke bare å stenge butikken i Norge på fredag, for så å åpne butikken i India på mandag. Man må ikke bli blendet av lave personalkostnader, og glemme alle andre faktorer. Til syvende og sist har bedriftene styringsrett på hvor bemanningen skal lokaliseres, og det synes jeg er rett og rimelig. Det som er viktig for meg og for Finansforbundet, er at beslutningene blir tatt på riktig grunnlag. Skal man finne riktig grunnlag så kan man ikke ta snarveier i forarbeidet. En viktig bidragsyter er da nettopp Finansforbundet, og det er viktig at bedriftene innser dette. Vi er ikke motstander av effektivisering. Vi er ikke motstander av at bedriftene tjener penger. Vi ønsker effektive norske bedrifter. Vi ønsker norske bedrifter med høy inntjening. Vi ønsker norske bedrifter som lykkes både i Norge og internasjonalt. Vi ønsker norske bedrifter som innser at norske ansatte med god lønn ikke er en konkurranseulempe, men en konkurransefordel. En smart trønder har sagt: «det er sluttsummen på kassalappen som teller.» Så vidt jeg vet, har han tjent noen kroner han også. Sindre Ryan, tillitsvalgt If, Trondheim Utviklingen av finansnæringen er som et hurtigtog i fart. Hele finansnæringen og alle som jobber her, er med på en kaotisk reise, hvor målet ikke er kjent ennå hvis vi får vite det i det hele tatt. Både privatkunder og bedriftskunder forstår nødvendigheten av sunne, solide og lønnsomme banker, forsikringsselskaper og it-bedrifter. Men finans utfordres av et mytebilde, hvor den private lommebok konkurrerer med retten og plikten finans har til å levere overskudd for å sikre fremtidige investeringer, leveranser og bygging av kapital. Som næring er finans involvert i alle små og store prosjekter i Norge. Og det medfører selvsagt at myndigheter vil regulere og kontrollere hvordan finansvirksomheter bedriver sine tjenester. Det er bra! Noe som er vanskeligere å akseptere, er at norske virksomheter kan komme til å måtte konkurrere med utenlandskeide finansinstitu sjoner i Norge på ulike vilkår. EU er opptatt av riktig konkurranse, norske myndigheter og tilsyn kan komme til å gi bedrifter med hovedsete i et annet land, fortrinn. Det kan gi konkurransevilkår som utfordrer både banken, kunden og den ansatte. Kunden? Ja, kunden. Han eller hun søker gjerne på pris. Pris er konkurranseelement. Reguleringer og krav fra myndighetene påvirker pris. Vil vi ha solide norske finansbedrifter i sunn konkurranse med utenlandskeide? Da må det reguleres riktig. Finansnæringen er næring for alle andre næringer. Det som påvirker oss, vil påvirke alle andre. Urimelige krav til næringen kan fremtvinge prosesser som setter arbeidsplasser i fare. Våre medlemmer møter kundene i alle kanaler. Det er kundene opptatt av og tjent med. Hurtigtog bør ha kjente destinasjoner og riktig billettpris! PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Mobil: pah@finansforbundet.no Finansfokus

6 nyheter GODT SELSKAP: Fra hjemmekontoret på Jørpeland kan Berit Bjørheim også i fremtiden betjene Trygs kunder. Hun gleder seg stort over seieren i tingretten. Hunden Lucas er godt selskap. Vant jobben tilbake Etter 27 års lojal tjeneste ble Berit Bjørheim sagt opp fra sin jobb i Tryg. Med hjelp av Finansforbundets advokat tok hun opp kampen. Resultatet ble full seier i tingretten. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA JØRPELAND: 14. november i fjor ble Berit Bjørheim og hennes kolleger i Trygs Kundeservice Satellitt kalt inn til møte med ledelsen i Bergen. Hva møtet gjaldt, fremkom ikke. Det som møtte dem, var et fristillingsbrev. Kundeservice Satellitt skulle legges ned. 14 ansatte mistet jobbene sine. Dette kom som et sjokk. Arbeidsoppgavene våre skulle flyttes til Bergen og Tønsberg. Det var ikke lenger behov for oss. Vi hadde ikke fått noen signaler på forhånd. Hensikten var å spare penger. Tryg mente det ble mer effektivt om alle satt samlet, sier Bjørheim. Hun tar imot oss på hjemmekontoret på Jørpeland, en drøy halvtimes ferjetur fra Stavanger. Her har hun siden 1998 betjent Trygs kunder via epost. Men karrieren i selskapet er lengre enn dette. Allerede i 1986 ble hun ansatt på et nyåpnet kontor på Jørpeland. Dette ble lagt ned etter noen år, og hun jobbet en stund i Stavanger og på kundesenteret på Forus. I 1998 fikk hun tilbud om å jobbe hjemmefra. Med så lang fartstid og et trangt arbeidsmarked på hjemstedet, godtok ikke Bjørheim selskapets fristilling. 6 Finansfokus 8-13

7 nyheter Jeg fikk tilbud om å flytte til Bergen, men det var helt uaktuelt for meg. Det er her jeg har familie og alt ting. Jo mer jeg tenkte på det, jo sikrere ble jeg. Det var ingen grunn til at jeg ikke kunne sitte hjemme og jobbe, sier Bjørheim. HJELP FRA FORBUNDET Da Bjørheim ikke ville flytte til Bergen, var oppsigelse og sluttpakke det eneste Tryg hadde å tilby. Det var aldri noen dialog. Det var å flytte til Bergen eller å ta sluttpakke. Ingen av de alternativene var aktuelle for meg. Jeg har prøvd å søke jobber lokalt for ikke å være helt tverr. Men det var vanskelig å få noe. Jeg er 54 år, og har nok alderen litt imot meg i jobbsammenheng. Når de søker etter kundeveiledere i et ungt og hektisk miljø, er det ikke det rette for meg, konstaterer hun. Enden på visa ble at Bjørheim tok kontakt med Finansforbundet. Der tok advokat Birgitta Onarheim saken. Birgitta har vært helt fantastisk. Hun var sikker på at vi hadde en god sak. Hvis jeg ikke hadde fått den støtten, ville jeg nok ikke gått til sak. Det siste året har vært tungt. Det har ikke vært så lett å gjøre en god jobb mens jeg er i konflikt med arbeidsgiver. Det er veldig dumt at det måtte gå så langt. Jeg har villet være en lojal og god arbeidstaker, sier Bjørheim. Nå håper hun at hun får beholde jobben til det er på tide å gi seg i arbeidslivet. Jeg stortrives i jobben. Nå vil jeg bare fremover og tenke på hvordan jeg kan gjøre en best mulig jobb for Tryg, sier Bjørheim. I tillegg til å få jobben tilbake, fikk Bjørheim kroner i erstatning. TØFF RETTSSAK Å sitte i rettssalen var en tøff opplevelse. Jeg følte meg liten mot Tryg. Det var skuffende å høre at jeg ikke jobbet effektivt og at jeg var en utgift. At alt ville være bedre hvis jeg satt i Bergen. Jeg var redd for å tape, og forberedte meg på det, sier Bjørheim, som alltid har vært opptatt av å gjøre en skikkelig jobb. Kundesenter Satellitt har alltid fått gode tilbakemeldinger, og levert bedre enn budsjett. Vi var et erfarent team, som kunne bidratt mye, forteller Bjørheim. SAMLET VURDERING Advokat Onarheim oppsummerer dommen på denne måten: Retten mente at oppsigelsen var usaklig, og derfor fikk Bjørheim medhold i Stavanger tingrett. I denne sammenheng er det viktig å presisere at hennes arbeidsoppgaver består, og disse er fremdeles mulig å utføre fra hennes avtalte arbeidsted som er hennes hjem. Tryg har i tillegg, i sitt eget regelverk, gitt folk med over 25 års ansiennitet et særlig vern mot opp sigelse, sier Birgitta Onarheim, advokat i Finansforbundet. Nå håper hun dommen blir stående. Å gå til sak mot sin arbeidsgiver er tungt, og ikke noe man gjør før man er helt nødt. Når det gjelder anke, ønsker vi selvfølgelig at Tryg ikke anker dommen, av slutter Onarheim. Tryg har bestemt seg for å anke dommen. Markedets mest knallbriljante reiseforsikringspakke! KNALL START Det er mye å tenke på når man er ung. Med Startpakken hos Gjensidige får du som er mellom 20 og 30 år og medlem i Finansforbundet en god start. Startpakken inkluderer reise-, pc- og ulykkesforsikring. Kjøper du i tillegg YS Innbo er du og tingene dine godt forberedt på det meste. Startpakken koster fra kr 142 per måned og YS Innbo fra kr 44 per måned. Til sammen kun kr 186 per måned. Bestill Startpakken og YS Innbo enkelt på og les mer på gjensidige.no/ysknallstart Finansfokus

8 hovedtema: outsourcing Vanskelig å spare Norske ledere har for stor tro på outsourcing for å spare kostnader. Det mener professor Petter Gottschalk. Han sammenligner konsernsjefene med sauer som går i en outsourcing-flokk. Tenk selv isteden, er oppfordringen. Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: JOHN NORDAHL Når du outsourcer kan du være sikker på én ting: Det kommer mange overraskelser og momenter man ikke hadde regnet på. Folk er flinke til å regne på produksjonskostnadene, men glemmer transaksjonskostnadene. Å sette ut ting til et annet land medfører kostnader som er umulige å sette kronebeløp på. Ledelsesfilosofien er annerledes. Ute forventes det en autoritær lederstil. Her snakker man om at en leder er en tilrettelegger, for at hver av oss skal nå sine mål. I tillegg får du ofte teknologiske tilbakeskritt. Leverandøren i Latvia eller Bangalore gjør det som er optimalt der. På disse stedene er det arbeidskraft som er billig, ikke teknologi. Hvis du etter en stund velger å ta oppgaver tilbake igjen er sel skapet ditt plutselig satt tilbake teknologisk. Ute forventes det en autoritær lederstil, her snakker man om at en leder er en tilrettelegger, for at hver av oss skal nå sine mål Professor Petter Gottschalk prater både på inn- og utpust. Vi er på Finansforbundets sourcingkonferanse og BI-professoren presenterer sin rapport «Flytting av arbeidsoppgaver til utlandet», som han har utarbeidet på oppdrag fra Finansforbundet. Som en vind har Gottschalk entret scenen, direkte fra et oppdrag for det mexicanske politiet. Han burde være full av jetlag, men underholdnings- og energinivået er fremdeles på topp. En vanlig, uforutsett kostnad er at du ikke klarer å nedbemanne så mye som beregnet. Dette fordi du må hjelpe dem du outsourcer til hele tiden. De aller fleste bedriftene blir overrasket av kostnadskomponenter de aldri kunne forestille seg. Å få et totalbilde av kostnadene ved out sourcing er nærmest umulig, sier professoren og peker på Storebrand. De ansatte i Storebrand Baltic kommer i stor grad rett fra skolebenken. Mange av de ansatte i Norge må bruke mye tid på support. Hvor mye dette koster er det vanskelig å regne på. Men dette er kostnader det er viktig å synliggjøre når man vurderer å sette ut arbeid, sier han. Også i forhold til lojalitet og utvikling ser Gottschalk store problemer ved outsourcing. Mange har blind tiltro til kontrakter. Men kontrakter kan bare forhindre det negative, aldri utløse det positive, det ekstra, som du får gjennom egne, lojale arbeidstakere. Folk kan bli uvenner. Det kan du også bli med den du har outsourcet til. SETTE UT KONSERNLEDELSEN Gottschalk tror vi bare har sett begynnelsen, og at stadig nye områder vil settes ut fremover. Innovasjon og nyskaping er ett av feltene. Her i Norge er vi så fornøyde med oss selv og mangler noe av sulten på nye ting. Outsourcing kan faktisk være en god måte for å få til fornyelse, sier han, og tar en pause før han fortsetter: Men da bør ledelsen også holde opp speilet å se på seg selv. Jeg vil tro at DNBs konsernledelse koster rundt 200 millioner i året. Denne jobben kan man sikkert få gjort i Litauen for 20 til 40 millioner, sier professoren til høylytt latter fra salen. Men han kommer raskt til poenget. Man må ikke glemme at outsourcing har menneskelige omkostninger i egen organisasjon. REGNE PÅ ALTERNATIVENE Ofte prater ledere om hvor mye de vil spare på outsourcing. Men Gottschalk mener at dette er tall som ofte er heftet med store mangler. Ofte sammenligner man bare outsourcingsbesparelsene med dagens kostnader. Det blir feil. Det finnes flere andre muligheter. Man må se hva man kan få til ved å gjøre endringer hjemme også og sammenligne med det. Alternativet til å sette ut er ikke å sitte stille i båten. Mye kan gjøres hjemme, sier professoren, som mener at outsourcing ofte er en skjult form for nedbemanning. Bør man ikke da heller tenke kreativt, og se hvordan man kan omstille funksjonen her hjemme? spør han. TAS TILBAKE Langt fra all outsourcing er vellykket. Det er en økende trend at selskaper tar oppgavene tilbake til eget land. Store bedrifter som GM, Continental Airlines og Xerox har alle tatt it-funksjonen tilbake til eget selskap. I sin utredning viser Gottschalk til en undersøkelse der hele 70 prosent av kundebedriftene har negative erfaringer med outsourcing. 25 prosent av dem tok tilbake den outsourcede aktiviteten. Innen IT var tallet hele 34 prosent. Lav kvalitet på både it-utvikling, relasjoner mellom selskapene og service oppgis som årsaker til backsourcing. Dette er de samme argumentene som ble brukt for å sette ut, sier Gottschalk, som fnyser av at outsourcing er en trend. Trend! Saueflokk kaller jeg det. Alle andre gjør det, da må vi også gjøre det. Hvis man skal være en dyktig konsernsjef må man tenke selv isteden. Hva man skal gjøre må være situasjonsbestemt. Det som er lurt for et konsern, er ikke nødvendigvis det for et annet, sier professoren. 8 Finansfokus 8-13

9 outsourcing OPPGAVER HJEM: Professor Petter Gottschalk har kikket på forskning innen outsourcing, og ser at svært mange velger å hente arbeidsoppgaver hjem igjen etter noen år. Finansfokus

10 outsourcing Storebrands baltiske eventyr I 2007 startet Storebrand opp en avdeling i Vilnius i Litauen. Målet var å ta den ventede veksten, men med finanskrisen ble realiteten flytting av arbeidsoppgaver fra Norge. Mens konsernsjef Heidi Skaaret synger outsourcingens lovsang, er de tillitsvalgte langt mer skeptiske. Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: JOHN NORDAHL HALV PRIS: Konsernsjef Heidi Skaaret i Storebrand opplyser at en ansatt i Storebrand Baltic koster omtrent halvparten av det konsernet betaler for en norsk ansatt. Sourcing er et strategisk virkemiddel for enten kostnadsreduksjon eller kvalitetsfortrinn. Spørsmålet er hva vi skal gjøre selv, hva vi skal sette ut til andre og hvilke oppgaver vi skal overføre til vårt datter selskap i Litauen. Disse av gjørelsene må analyseres grundig. Økonomi, risiko, kundens perspektiv og "compliance" er viktige momenter, forteller Heidi Skaaret, konserndirektør i Storebrand. Vi er på Finansforbundets sourcingkonferanse, og sammen med hovedtillitsvalgt Heidi Storruste skal Skaaret fortelle om Storebrands litauiske eventyr. Ledelsen og de tillitsvalgte har forskjellig syn på hvor vellykket det har vært å outsource til Baltikum. EN SJETTEDELS LØNN Litauen ligger nær Norge, både geografisk og kulturelt. Lønnsnivået er rundt en sjettedel av det norske, men det er ansatte med både høy utdanning og gode språkkunnskaper. Litauen er langt fra det gamle øststatslandet man kan forestille seg. Det er et moderne land, med stor internasjonal tilstedeværelse, særlig innen finans, forteller Skaaret. Totalt har det vi gjør i Litauen rundt halv pris, sammenlignet med Norge, sier hun. Storebrand har i dag 300 ansatte i Vilnius. Alle må gå et seks måneders norsk- eller svenskkurs som også er arbeidsspråkene. Vi starter med enkle prosesser. Etter hvert som språk, og fagkunnskap øker, får man ansvar for saksbehandling av mer komplisert art. Men det er i hovedsak snakk om manuelle prosesser som ikke kan automatiseres på kort sikt, og som ikke krever nærhet til kunden. Det skal ikke bli et callsenter, sier konserndirektøren, som ikke ser for seg at av delingen i Vilnius skal bli særlig mye større. Vi har gjort en grundig gjennomgang av hele organisa 10 Finansfokus 8-13

11 outsourcing sjonen og identifisert de oppgavene som egner seg, sier hun. SKULLE TA VEKSTEN Da Storebrand Baltic ble startet i 2007 var tanken at selskapet skulle ta veksten. Så kom 2008 med finanskrise, og realitetene ble en annen. Avdelingen er i dag viktig i forhold til kostnader, innrømmer Skaaret. I starten ble sourcingprosessen litt tilfeldig. Den ble ikke effektiv for vi gjorde noen feilvurderinger. Men nå har vi laget en standardisert prosess som vi benytter i hele konsernet. Våre ansatte i Litauen lærer norsk og svensk i en imponerende fart. Vi må ta hensyn til at det er et andrespråk. I tillegg ser vi også andre ulikheter som må håndteres. De ansatte er vant til en mer autoritær lederstil, og å få oppgavene spesifisert. Vi må være tydelige i vår kommunikasjon, sier Skaaret. Når man vurderer outsourcing skal kundeperspektivet hele tiden være i front. Vi må se prosessene fra kundenes ståsted. Enkelte ting er ikke egnet for outsourcing. Derfor har vi tatt noen oppgaver tilbake til Norge. Å svare på inngående epost samt mellom finansieringsprosessen er blant de oppgavene som ble flyttet hjem igjen. Jeg vil påpeke at også de ansatte i Baltic har fokus på kunden. De kommer stadig med forslag til hvordan vi kan bli mer kundevennlige. For det er jo ett Storebrand, og vi jobber sammen, sier Skaaret. FRIVILLIG NEDBEMANNING En av de store utfordringene når arbeidsoppgaver flyttes ut av landet er de som mister jobben sin. Skaaret er klar på at dette kan være tøft. Det er viktig å kommunisere godt og å involvere medarbeiderne. Dette krever godt, tydelig og aktivt lederskap. Vi har en god og konstruktiv dialog med de tillitsvalgte, med respekt om at vi har ulike roller i prosessen, sier Skaaret. Så langt har nedbemanning ene skjedd ved naturlig avgang og frivillighet. Jeg håper vi kan fortsette med dette. Omstilling er krevende, både for organisasjonen og særlig for dem som blir direkte berørt. Samtidig er en del av dette bildet at vi ønsker å satse på våre ansatte i Norge. Vi flytter ut enklere oppgaver for at de skal bruke mer tid nær kunden. Dette krever invester ing i utvikling og kompetanse, sier Skaaret, som så langt er fornøyd med konsernets litauiske eventyr. Jeg mener vi har gode resultater, og har gjort dette på en god måte. Samtidig er jeg åpen på at det har vært en del utfordringer, og at dette er krevende, både for ledere og medarbeidere, sier Skaaret. BLE FORT KREVENDE I utgangspunktet var de tillitsvalgte i Storebrand positive til at konsernet startet opp en av deling i Litauen i De skulle ta den forventede veksten. Men utover 2008 så vi at dette ville få konsekvenser for ansatte i Norge. Da ble det brått litt mer krevende, sier Heidi Storruste, hovedtillitsvalgt i Storebrand. Antall ansatte i Baltic har steget jevnt og trutt. I 2007 startet man med 15. I 2010 var KULTURELLE FORSKJELLER: Konserntillitsvalgt Heidi Storruste sier at de kulturelle forskjellene skaper mer problemer enn det ledelsen vil innrømme. dette økt til 50, og i dag er det rundt 300. Vi er lovet at det ikke skal bli mange flere. Det er veldig krevende å være i en organisasjon som overfører arbeidsoppgaver på bekostning av arbeidsplasser i Norge. Vi ønsker primært å beholde dem her. Samtidig ser vi konsernets behov for kostnadsreduksjon, sier Storruste. LANG ANSIENITET Mange av dem som mistet arbeidsoppgavene har jobbet i selskapet i 20 til 30 år. De hadde opparbeidet seg erfaring og kompetanse over flere år, som de i prosessen måtte lære videre i løpet av tre til fire måneder. De skal lære bort det de kan, også miste jobben. Å bruke mye tid på involvering og å skape forståelse i organisasjonen er uhyre viktig, sier Storruste, som opplevde at det gikk litt for fort i svingene i begynnelsen. Risikoen ble ikke vurdert grundig nok. Hver eneste leder ble utfordret på at de skulle finne oppgaver som kunne settes ut. Da er det klart at det ble noen feil, sier hun. På initiativ fra de tillitsvalgte har Storebrand utarbeidet en uavhengig rapport for å vurdere det som er gjort. Her fikk de ansatte anonymt fortelle hvordan de opplevde å være en del av en organisasjon som overførte oppgaver. Vi fikk belyst en del av problemene, men opplever kanskje at de kulturelle forskjellene er større enn rapporten viser. Men at dette er krevende prosesser, er det ingen tvil om, sier Storruste. Finansfokus

12 outsourcing - Min jobb ble outsourcet Vibeke Hågensen hadde jobbet i ett år i Storebrands nettsalgsavdeling i Norge da hun fikk beskjed om at hennes arbeidsoppgaver skulle flyttes. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA 1. november 2012 la Storebrand ned sin nettsalgsavdeling i Norge. Virksomheten ble lagt til Storebrand Baltic. Her skulle det spares penger. Norske arbeidstakere er dyre, baltiske billige. Vibeke Hågensen jobbet med å EKSTRA BITTERT: - Det er ekstra bittert å miste jobben sin når den tas tilbake til Norge ett år senere, sier Vibeke Hågensen. besvare mailhenvendelser innen skade- og livsforsikring. Jeg ble ganske fortvilet. Jeg hadde søkt meg fra kundesenteret til nettsalg. I jobben slapp jeg salgspresset vi hadde i kundesenteret. Det var en interessant jobb, med faglige utfordringer, der jeg fikk utnyttet kompetanse jeg hadde opparbeidet etter fem år i selskapet, sier Hågensen. det var sårt at ledelsen ikke tok bedre vare på oss Alle i avdelingen fikk tilbud om andre jobber i Storebrand. Hågensen gikk tilbake til kundesenteret. Min første tanke var å søke meg ut fra konsernet. Man blir jo litt trist og lei. Men i min livssituasjon, med familie og små barn var ikke dette noe godt alternativ. For meg er tryggheten viktig, så det å bli værende var det beste valget for meg. Men en annen jobb i konsernet var det eneste tilbudet fra arbeidsgiver, så de som egentlig ville søke seg ut fikk ikke noen hjelp. Sluttpakker var det aldri snakk om, sier Hågensen. LITEN FORSTÅELSE Blant de ansatte i nettsalgs av delingen var det stor fortvilelse da det ble klart at avdelingen skulle legges ned. Dette var det liten forståelse for hos ledelsen. Det virket ikke som de forsto at dette kunne være vanskelig. De sa vi fortsatt hadde jobb i Storebrand, og mente de dermed hadde ivaretatt oss. Heldigvis hadde jeg en god tone med min nærmeste leder. Vi diskuterte mye rundt hvordan det kom til å bli fremover, både for min egen og avdelingens del. Jeg lærte mye om meg selv i denne prosessen. Men det var sårt at ledelsen ikke tok bedre vare på oss. Jeg tror også at enkelte hadde foretrukket å få gå med en sluttpakke, sier Hågensen. SÅ IKKE KONSEKVENSENE Under hele prosessen advarte Hågensen og hennes kollegaer ledelsen mot å flytte avdelingen. Disse arbeidsoppgavene var ikke egnet for outsourcing. Det handler om å svare på ganske lange eposter, med ofte vanskelige problemstillinger. Baltic er flinke på mye. Men i forhold til kompetanse og språk var de nok ikke klar for disse oppgavene, sier Hågensen. Ganske snart oppsto det problemer. Det ble veldig lang behandlings tid på epost. Dette går ikke i dagens digitale verden. Folk forventer raske og gode svar. Men avgjørelsen ble tatt veldig fort. Arbeidsgiver klarte ikke helt å se at noen av oppgavene som ble flyttet ikke var egnet for dette. Dette er noe ledelsen burde sett i forkant. I tillegg kunne de oppnådd god effekt av å omstrukturere den norske avdelingen isteden. Men det var aldri noe alternativ, sier Hågensen, som påpeker at Baltic 12 Finansfokus 8-13

13 outsourcing Sourcing ord & uttrykk Backsourcing Arbeidsoppgaver tas tilbake ved å gjenreise og bygge opp interne funksjoner igjen, enten i samme form som sist, eller på en ny måte. Bortsetting Funksjoner som hittil er blitt utført internt i organisasjonen, overføres til ekstern leverandør, som selger tjenester tilbake til organisasjonen. Hjemhenting Funksjoner som i en periode er blitt utført av ekstern leverandør, tilbakeføres til intern organisasjon. Insourcing Arbeidsoppgaver som hittil har vært utført av ekstern leverandør, overtas av den interne organisasjonen. Dette kan være arbeidsoppgaver som aldri tidligere har vært utført internt i organisasjonen. Offshoring Flytting av arbeidsoppgaver og funksjoner til en ekstern leverandør i et annet land. Outsourcing Flytting av arbeidsoppgaver og funksjoner til en ekstern leverandør, enten her i landet eller i utlandet. MISTET ARBEIDSOPPGAVENE: Som sjakkbrikker ofrer Storebrand sine norske arbeidsplasser. Alt for å overleve i den globale konkurransen. Vibeke Hågensen er en av dem som mistet sine arbeidsoppgaver. har håndtert flere av de outsourcede oppgavene veldig bra. TATT TILBAKE Det siste året har vært preget av mye frustrasjon både for kundene og de ansatte ved kunde senteret. Det har vært veldig mye kø og lange svartider på telefon. Samtidig har også mailavdelingen i Storebrand Baltic hatt lange svartider. Det har vært mye kniving og jeg opplever at avdelingene har jobbet mot hverandre. Vi som sitter på epost og telefon burde jobbe sammen for våre kunders beste. Men det har vært mye diskusjon om hvem sin feil problemene er, sier Hågensen. Men nå har ledelsen endelig sett problemene de ansatte pekte på allerede for et år siden. Mailavdelingen tas hjem til Norge igjen. Det blir veldig bra. Samtidig blir det spennende å se hvordan de skal organisere avdelingen. Det er nok flere som ønsker å få jobbe med dette igjen. I et stort konsern er det stadig omorganiseringer og vi har lært oss å omstille oss forholdsvis fort, sier Hågensen. Selektiv outsourcing Flytting av utvalgte arbeidsoppgaver og delfunksjoner til en eller flere eksterne leverandører, enten her i landet eller i utlandet. Smart sourcing Omorganisering av støttefunksjoner hvor noe utføres internt og noe utføres eksternt hos forskjellige leverandører. Sourcing Intern og ekstern produksjon av tjenester til organisasjonen. Utflagging Nedlegging av interne funksjoner og overføring av funksjonenes arbeidsoppgaver til tjenesteleverandører i utlandet. Utflytting Interne avdelinger flyttes ut av landet og etableres som selvstendige enheter i utlandet, enten selveid eller solgt til utenlandsk tjenesteleverandør. Utsetting Utførelsen av interne arbeidsoppgaver settes ut til eksterne tjenesteleverandører. Finansfokus

14 outsourcing Frykter massiv utflytting I vår vant indiske TCS (Tata Consulting Services) konkurransen om å levere utviklings- og forvaltningstjenester for DNB. 14 bankansatte fikk tilbud om å gå over til den indiske datagiganten. De tillitsvalgte frykter dette er begynnelsen på en storstilt flytting av arbeidsoppgaver til utlandet. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA ØKT KAPASITET: HR-direktør Solveig Hellebust tror banken vil bli mer konkurransedyktig gjennom outsourcing. Både kapasitet og kvalitet på tjenestene vil bli bedre. (Foto: DNB). Det neste som kommer er ytterligere enheter innen IT. Dette berører rundt 40 medarbeidere. Men vi er overbevist om at det kommer flere ting. Totalt jobber det rundt i IT-operations i banken. Men det er klart at også andre typer tjenester kan settes ut på sikt, sier Lillian Hattrem, medlem av styret i Finansforbundet DNB. KLAR HOLDNING Vi sier nei. Vårt mål er å beholde arbeidsplassene i DNB. Hver gang det settes i gang slike prosesser, ber vi om grundige analyser av kost/nytte og risiko samt en konsekvensutredning. Vi er opptatt av å vise alternativene til dette og har kommet med gode tall og argumenter. Men noen ganger kan det virke som om avgjørelsen allerede er tatt i forkant, og at det egentlig ikke spiller noen rolle hva tillitsvalgte sier. Det går så fort fremover at ledelsen ikke er villig til å se seg skikkelig om. Analysene blir nødvendigvis ikke gjort som beslutningsgrunnlag, snarere for å finne ut hvordan outsourcingen vil gi minst mulig skade i ettertid samt for å kunne minimere støy fra ansatte og fagforening, hevder Hattrem. INGEN OPPSIGELSER Foreløpig har det ikke skjedd noen reelle virksomhets over dragelser fra DNB. Fagforeningen har forhandlet frem et sett regler som skal ivareta arbeidstakeren i slike situasjoner. Det er viktig med frivillighet, og det er ledelsens oppgave å finne gode løsninger, understreker Hattrem. Ansatte som ikke ønsker å følge med til ny arbeidsgiver, kan velge omstilling internt i DNB når det ikke er snakk om en reell virksomhetsoverdragelse. De ansatte beholder da sin ansettelse i banken, og får bruke tid på å omstille seg internt. Vi er fornøyd med denne løsning en, men frykter dette vil endres hvis det blir snakk om større prosesser som berører flere ansatte. Arbeidsgiver ønsker jo ikke bare å sette bort arbeidsoppgaver, de vil at folk skal følge med. Det vil bli vanskelig dersom arbeidsoppgavene flyttes til utlandet, mener Hattrem. HANDLER OM FOLK Foreløpig har ikke DNB gjort mye innen outsourcing, men forsøkene som er gjort og signalene om veien videre, skaper uro. Folk er urolige. Mange seksjoner vurderes for sourcing. Dette skaper uro både blant de berørte og ansatte på andre av delinger. De ser hvilken vei vinden blåser, sier Hattrem. Når ledelsen prater om sourcing, handler det om hvor mye man sparer og om å gjøre banken konkurransedyktig i et globalt marked. Men det er noe som mangler i argumentasjonen. Dette handler om menneskeskjebner. Det er alvorlig å miste eller bytte jobb. Da må man ivareta dem det gjelder. De stilles overfor et valg som nesten er umulig å ta. Behovet for informasjon er enormt stort i slike prosesser, og det er ledelsens ansvar å informere godt nok, sier Hattrem, som frykter fremtiden. I utgangspunktet kan det meste som ikke er ren bankvirksomhet, settes ut. Litt etter litt fjernes nye områder. Jeg er redd man kommer til å kjøre hardt og mye. Vi ønsker ikke dette. Det siste året har DNB fjernet 1049 årsverk. Til slutt nås et punkt der det ikke er mer å gå på, understreker hun. 14 Finansfokus 8-13

15 outsourcing ØKT KOMPETANSE Ledelsen i DNB er naturlig nok sikre på at de har valgt rett vei. Våre fagmiljøer er små på enkelte om råder, noe som gir lav kapasitet. Det blir vanskelig med opp- og nedskalering. Vi vurderer situasjonen som sårbar og har behov for å industrialisere prosessene. Outsourcing gir mange muligheter. Vi får selvfølgelig lavere kostnader, men også tilgang til bredere kompetanse. Dette vil generelt sett øke kvaliteten, sier Solveig Hellebust, konserndirektør HR i DNB. De foreløpige erfaringene syns hun lover godt. Det ser bra ut. Men dette er nytt for oss, og vi må være ydmyke. Vi støtter oss på beste praksis, og gjør alt for å kvalitetssikre prosessene. Dette er noe vi tar på største alvor, fortsetter Hellebust. GODE AVTALER HR-direktøren er opptatt av at de ansatte som berøres av prosessen, skal ivaretas på en skikkelig måte. Dette er i mange tilfeller virksomhetsoverdragelser. Vi er opptatt av at ansatte som overføres får gode lønns- og arbeidsvilkår. De som overtar, er ofte store globale selskaper, mange også med norske avdeling er. Generelt vil det også være mulig å søke seg til andre jobber internt i konsernet. I god DNB-tradisjon søker vi å løse dette uten oppsigelser, sier Hellebust. LITEN RISIKO Mange har pekt på risikoen ved å outsource til fjerne land, der språk og kultur er helt anner ledes. For å ha tilstrekkelig kontroll på leveransene må vi STORE PROBLEMER: Tillitsvalgt Lillian Hattrem i DNB ser store problemer med bankens outsourcingplaner. Hun savner et menneskelig perspektiv. stille riktige krav og følge tett opp underveis. Leverandørene er store internasjonale selskaper, som har erfaring med slike prosesser. Det er de som skal håndtere sine ansatte. Det vi ser så langt, virker meget profesjonelt. Det hadde vært mer utfordrende om vi selv skulle styre oppgavene direkte fra eksempelvis India, avslutter HR-direktøren. Nettbank driftes fra India DNBs offshoringsplaner går fremover med stormsteg. I slutten av november ble det klart at indiske HLC får ansvar for drift av nettbanken. HLC er Indias størst ITselskap, men har også av deling i Norge. Nettbanken skal driftes både fra Norge og India. I storbanken tror de dette vil gi en mer stabil tjeneste. Dette er et ledd i å gjøre dagligbanktjenestene bedre og mer stabile for kundene våre, sier Øyvind Trangerud, divisjonsdirektør i IT i DNB. Kontrakten med DNB er verdt rundt 700 millioner kroner. Langvarig misnøye med manglende stabilitet på nettbankløsningen er en av grunnene til at DNB har valgt Indias største ITselskap til å overta. Senest i slutten av september var nettbanken til DNB nede, og i november i fjor gikk både nettbanker og minibanker ned to ganger. Evry, som mistet kontrakten, regner med å måtte kvitte seg med 300 årsverk. Vi har valgt bort Evry på det vi kaller «non-mainframe». Det vil si platt form ene vi drifter som ikke er basert på IBM stormaskinteknologi. HCL var den l everandøren som fremsto best, spesielt på kvalitet og flytt til nytt datasenter. Det var også gode på pris, selv om det var relativt liten forskjell mellom leverandørene på dette området, sier Trangerud. Finansfokus

16 outsourcing Større sikkerhetsutfordringer utenlands Man må håndtere et mye mer uoversiktlig sikkerhetsbilde hvis man velger å offshore. Språk, kultur og lovverk er noen av momentene man må ta god høyde for. I tillegg er gjerne kriminalitetsbildet helt annerledes. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA ANDRES LOVER: Ved offshoring må man forholde seg til andre lands lover. Det er en risiko man må ta høyde for, mener Tore Larsen Orderløkken. 16 Finansfokus 8-13

17 outsourcing at også tilsynelatende solide selskaper kan gå overende. Se Lehman Brothers-konkursen som sendte hele finansverdenen ned i en dyp krise, sier NorSIS-sjefen. ØKER RISIKOEN: Mye har en pris i de kriminelle miljøene. Derfor gjelder det å passe godt på sin informasjon. En offshoring vil øke sikkerhetsrisikoen, anser Tore Larsen Orderløkken. Det er en klart økt risiko for sikkerhetshendelser hvis man legger tjenester ut via offshoring. Utenlands er sikkerhetsbildet mye mer uoversiktlig. Denne økte risikoen er det viktig å ha skikkelig kontroll på, sier Tore Larsen Orderløkken, leder ved Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS). Senteret er opprettet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet for rådgiving innen informasjonssikkerhet for alle norske private og offentlige virksomheter. Orderløkken ser at mange bedrifter er naive i forhold til å ha kontroll på sin informasjon. Folk tror ofte at alt går bra, men innser ikke at informasjonen de har er en salgsvare som folk er på jakt etter. Personopplysninger og kredittkortnummer er verdifulle data. Det handler om å erkjenne risikoen. Finansbransjen er generelt sett veldig flinke på informasjonssikkerhet. Men for at man skal unngå økt risiko utenlands, kreves det svært gode tester, kontroller og oppfølgingsrutiner, sier Order løkken, og fortsetter: Skrekkscenarioet er at kriminelle får tilgang slik at de kan hente penger ut av systemet. Derfor er det helt vesentlig at sikkerhetsmiljøene er med i hele prosessen, ikke bare som kvalitetssikring på slutten. MER KRIMINALITET Kulturelle forskjeller er en av de store utfordringene når man skal offshore. Dette gjelder også i høyeste grad innen sikkerhet. Det er et helt annet kriminalitetsbilde i de typiske offshoringlandene enn her hjemme. Det innebærer at det vil være flere potensielle trusler. Man må ha en veldig grundig gjennomgang i forkant på hvilke type data og hvilke type systemer som skal settes ut. Vi er opptatt av at man har kontroll på informasjonen sin, slik at den ikke kommer på avveie. Du vil ikke gi folk tilgang til systemer uten at man har kontroll på det, sier NorSIS-sjefen, som ser den menneskelige faktoren som den store trusselen. Dette gjelder overalt, men er kanskje enda sterkere til stede i en del av offshorelandene. I tillegg er også gjerne eierskap til virksomheten og lojaliteten til arbeidsgiver noe annet når man drifter for flere aktører. Dette gjør det vanskeligere å opprettholde den nødvendige oppmerksomheten i forhold til sikkerhet, sier Orderløkken. En annen trussel er hvis leverandøren skulle gå konkurs. Det er en selvfølge at bankene bruker solide leverandører. Men historien har vist JURIDISKE NØTTER I Norge er finansbransjen godt kjent med lovgivningen. Det er ganske strenge regler i forhold til blant annet personopplysninger. En utfordring er at offshoring-landene vil ha et helt annet regelverk. Ulike land har ulike lover og måter å håndheve loven på. Det handler om hvor sikkert informasjonen er lagret, men også om hvordan man håndterer eventuelle lovbrudd. Blir disse etterforsket på en skikkelig måte, og vil man i siste ledd få tak i lovbryterne og straffet dem. Her har du helt andre utfordringer enn hjemme, sier Orderløkken. EGET ANSVAR Mange tror at den utenlandske leverandøren har ansvaret for sikkerheten. Men dette er en farlig ansvarsfraskrivelse. Mange tar for gitt at leverandøren har god kontroll på dataene. Men det er langt fra alltid tilfelle. Ofte stilles det gode sikkerhetskrav i kontrakten. Men som kunde har man ansvar for at disse etterleves. Her har vi sett mange skrekkeksempler. Derfor er det helt vesentlig å teste systemene jevnlig. Du må rett og slett ha beredskapsplaner. Finansbransjen er en viktig bransje i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Her bør kravene være mye større enn andre steder. Hvis det skulle bli sikkerhetsbrudd vil det kunne påvirke folks hverdag. Det handler jo om folks verdier, sier Orderløkken. Dette er NorSIS NorSIS er en del av regjeringens satsing på informasjonssikkerhet i Norge. Senteret jobber for at informasjonssikkerhet skal bli en naturlig del av hverdagen. Målgruppen er norske virksomheter i privat og offentlig sektor. Alle samfunnsgrupper kan benytte seg av senterets tjenester. Finansfokus

18 outsourcing Outsourcing til himmels Nettskyen er foreløpig bare noen spredte skyer på IT-himmelen. Men om noen år vil teknologien få stor betydning, også innen banksektoren. De som lykkes vil få store konkurransefordeler, sier Peter Flem. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA I SKYEN: Fremtiden ligger i skyen, hvis man skal tro nettskyekspert Peter Flem. 18 Finansfokus 8-13

19 outsourcing Det er ingen selskaper som bygger sitt eget vannanlegg, kraftverk eller veier. Dette vil i dag være helt meningsløst. Dette er infrastruktur som finnes og som tas i bruk, uten at vi tenker over det. Slik vil det også være med IT når nettskyen kommer for fullt, sier Peter Flem, leder av faggruppen for cloud computing i Den Norske Dataforening. Det vil fremdeles være behov for IT-folk i finansbransjen. Men jobben blir helt annerledes Flem ser for seg at de store dataavdelingene som drifter ITsystemene forsvinner. Isteden er det nettskyleverandører som gir den datakraften du trenger, når du trenger det. Kort fortalt handler cloud om at man får levert datatjenester via ett web-grensesnitt, der selve data behandlingen og -lagringen skjer et helt annet sted. HELT ANNERLEDES Det vil fremdeles være behov for IT-folk i finansbransjen. Men jobben blir helt annerledes. Man blir mer en tjenestemegler som lager kravspesifikasjonen for hvilke tjenester cloud-leverandøren skal levere. Da må man selvfølgelig forstå en hel del om teknologi. Men like viktig er en god forretningsforståelse; det å sette seg inn i hva organisasjonen behøver, og å mappe dette mot IT. Du kan si at du tar bort teknologien, ved at denne er som infrastruktur som finnes, på lik linje med veier og strøm. Slik ting utvikles nå blir teknologifasen irrelevant, sier Flem, som allikevel kan love spennende it-jobber. Det er mye å passe på når man skal designe slike systemer. Som innkjøper må man forstå hvilke spørsmål man skal stille. Finansbransjen er en svært regelstyrt bransje, så her må alt være skikkelig på plass, sier Flem. LANG HORISONT Foreløpig er nettskyen nettopp det, litt i skyene. Mange har hørt begrepet, men forstår ikke hvordan det vil påvirke hverdagen. Og slik vil det være i lang tid. Det blir lenge til vi får rene cloudløsninger i finansbransjen. Men det vil komme stadig flere hybridløsninger, der noe settes ut i skyen og andre ting gjøres på tradisjonell måte. Det handler om å plukke de lavest hengende fruktene først, enkle tjenester som forholdsvis lett kan flyttes til skyen, sier Flem. For finanssektoren handler det om å se på hvilke tjenester som er egnet for cloud. Og her må man gjøre en skikkelig vurdering. Det er særlig viktig å kunne håndtere de juridiske perspektivene man får når det til dels kan være uklart hvor dataene man legger inn lagres. Her kan man måtte forholde seg til flere lands lovgivning. Det er viktig å bygge opp kompetanse på dette området slik at man er forberedt når teknologien kommer for fullt, sier Flem. Cloud muliggjør også helt nye tjenester. Big data er et annet hypeord. Det handler om at man gjennom stor datakraft i nettskyen kan analysere store mengder data. Å forstå forbrukeratferd blir stadig viktigere. Den endrer seg raskt. Se bare hva som skjedde med Nokia og Blackberry da iphone kom. De ble fraløpt, uten en gang å vite at det var et løp. Ved å analysere hva som skjer i store forbrukergrupper på nett får bedriftene et øre mot bakken som de ikke hadde før. Det handler om å identifisere, forstå og analysere all den dataen som ligger der ute til sin fordel. Med cloud kan du skalere opp og ned enkelt og smidig. Du får tilgang til datakraft når du trenger det, ikke ellers, sier Flem. DYR TRANSFORMASJON En av de store utfordringene ved nettskyen er at det vil være en dyr overgang. Men samtidig går store deler av IT-kostnadene fra investeringer til drift. Det vil komme et paradigmeskifte innen IT som vil berøre alle. Det er upløyd mark som skal gås opp. Men det vil lønne seg i det lange løp. Man slipper å investere i utstyr som mister verdi. Datasentrene overlates til en leverandør. Men her ligger det også en felle. Få vet at det er kjøper som har ansvar for datasikkerheten, ikke skyleverandøren, sier Flem. FLERE FORSØK Flem jobber til daglig med nettskyprosjekter. Han har også vært involvert i flere prosjekter innen finans. Selv om han ikke kan avsløre hvem han har jobbet for. Det er tøff konkurranse, og man holder kortene tett til brystet. De som lykkes med å utnytte Ved å analysere hva som skjer i store forbrukergrupper på nett får bedriftene et øre mot bakken som de ikke hadde før cloudtjenestene vil ha en stor konkurransefordel. Det gjøres forsøk som ser fruktbare og bra ut. Jeg er positivt overrasket over hvor fremoverlent bransjen er. Men man må være klar over at toget allerede har forlatt perrongen. Det går fremdeles å hoppe på, men det er ikke mulig å sitte stille mye lenger, sier Flem. Finansfokus

20 outsourcing fagartikkel IT-miljøene forsvinner Store norske veletablerte IT-miljøer i finans, kan forsvinne om få år. Det blir konsekvensen hvis bedriftene i finansnæringen fortsetter å outsource IT-tjenester. Det blir stadig lettere å outsource hele eller deler av bedrift ens IT-portefølje med til hørende medarbeidere. Grunnen til dette er ny teknologi som virtualiser ing, nettverks integrasjoner (Internett) og de nye sky tjenestene. Det er all grunn til å være på vakt mot konsekvensene av out sourcing både på kort og lang sikt. Virtualisering og sky-tjenester Finansinstitusjonene er under et stadig tøffere økonomisk press. Ofte får vi høre at det er finanskrisen som er den under liggende mekanismen som får bedrifter til å outsource IT og kunnskapsbaserte tjenester. Tekno logiskiftet de siste ti årene er også en viktig årsak. Virtualiseringsteknologien er et eksempel på dette. Mange infrastruktur elementer i din bedrift er virtualiserte, eksempelvis servere, nettverk og disk. Virtualiseringsteknologien har Virtualisering gjør det mulig å frigjøre ressurser og redusere de totale InfrA STrukturkostnadene Hvis bedriften velger å outsource kun for å kutte lønnskostnader, er det svært korttenkt. Hvis den utviklingen vi nå ser innen outsourcing fortsetter, vil vi risikere at store norske vel etablerte IT-miljøer i finans forsvinner fra Norge. Spørsmålet er om vi klarer å videreutvikle IT-systemene til fortsatt å være blant verdens mest effektive? redusert kostnadene til drift og vedlikehold i flere finans in stitusjoner med over 50 prosent. Virtualisering gjør det mulig å frigjøre ressurser og redusere de totale infrastrukturkostnadene. Virtualiseringsteknologien gjør det også enklere å flytte ut sine egne IT-løsninger og kjøpe sky-tjenester. Vi deler i dag sky-tjenestene eller også kalt cloud, i områdene IaaS (Infrastructure as a Service), PaaS (Platform as a Service) og SaaS (Software as a Service). Med IaaS kan man i prinsippet plassere hele eller deler av sitt datasenter eksternt ut i skyen. 20 Finansfokus 8-13