20/02/15. Kjennetegn ved norske lærebedrifter. En kartlegging utført av DAMVAD for NHO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "20/02/15. Kjennetegn ved norske lærebedrifter. En kartlegging utført av DAMVAD for NHO"

Transkript

1 20/02/15 Kjennetegn ved norske lærebedrifter En kartlegging utført av DAMVAD for NHO

2 2 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

3 For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this work, and all other correspondence, please contact: DAMVAD damvad.com Copyright 2015 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 3

4 Innhold Innledning 5 1 Hvem er lærebedriftene? ene er store er har høyere omsetning enn øvrige virksomheter God lønnsomhet i lærebedriftene Ikke negativt for produktiviteten å være lærebedrift ene befinner seg i hele landet Få nystartede virksomheter har lærlinger Ingenting tyder på avvik i bruk av innleid arbeidskraft og underleverandører 13 2 Sentrale problemstillinger Målsetting om å øke antall lærebedrifter Motivasjon for å være lærebedrift Hva påvirker en virksomhets beslutning om å være en lærebedrift? Det er ressurskrevende å være lærebedrift Den faglige kvaliteten på lærlingene er fallende Konjunktursvingninger avgjørende for etterspørselen etter lærlinger 18 3 Oppsummering og avsluttende betraktninger 20 Vedlegg 1 - Datagrunnlag og beregninger 22 Vedlegg 2 Intervjuobjekter 29 Litteraturliste 30 4 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

5 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av DAMVAD for Næringslivets Hovedorganisasjon NHO. Rapporten baserer seg på en deskriptiv analyse, der vi ser nærmere på ulike kjennetegn ved lærebedriftene, og hva som skiller lærebedriftene fra øvrige virksomheter. Bakgrunnen for prosjektet er at NHO ønsker å fremskaffe kunnskap om lærebedriftene som kan anvendes i fremtidig politikkutforming med mål om å få flere lærebedrifter. I dag er det hvert år rundt ungdommer som ikke får læreplass. Å ikke få læreplass kan få store konsekvenser for den det gjelder, både inntektsmessig og sosialt, da vi vet at det å ha fullført videregående opplæring henger tett sammen med senere yrkesdeltakelse. Videre er høy sysselsettingen avgjørende for å sikre verdiskaping, konkurranseevne og velferdssamfunnet. Hovedfunnene i denne rapporten indikerer at lærebedriftene skiller seg fra andre virksomheter ved at de er større, målt i både antall ansatte og omsetning, de har høyere lønnsomhet og er veletablerte. Dette må sees i sammenheng med at det er ressurskrevende å veilede og følge opp lærlinger. Disse utfordringene vil spesielt gjøre seg gjeldende for mindre virksomheter, noe som også vises i tallene. Intervjuene støtter ikke opp under at virksomheter benytter lærlinger med mål om billig arbeidskraft. I stedet finner vi at inntak av lærlinger knyttes til virksomhetens behov for kompetanse og lærlingene anses som en faglig ressurs. Antall lærebedrifter ser også ut til å være konjunkturavhengig. Dette knytter seg både til at virksomhetenes marginer presses og tilbudet av alternativ arbeidskraft øker i nedgangsperioder. Motsatt vil etterspørselen etter lærlinger øke i høykonjunkturer. I tillegg ser det ut til at ønsket om å være lærebedrift begrenses av at lærlingene ikke svarer til virksomhetenes forventning til faglighet, og i tillegg til at det oppleves å være mer ressurskrevende enn tidligere å ta inn lærlinger. Datagrunnlaget i rapporten baserer seg i hovedsak på lister over registrerte lærebedrifter i fem fylker 1, koblet med DAMVADs regnskapsdatabase. Analysen suppleres med individuelle intervju med representanter fra ledelsen i to lærebedrifter og to bedrifter som per i dag ikke er lærebedrifter. I tillegg er det gjennomført et gruppeintervju med NHOs landsforeninger 2. Ressursutfordringen knyttes ikke nødvendigvis direkte til størrelsen på det fylkeskommunale tilskuddet som tildeles lærebedrifter. enes ressursbruk på å gi lærlinger kompetanse som forutsettes innarbeidet på skolen oppleves som en større utfordring. Lærlingenes faglige nivå sees i sammenheng med at kvaliteten og relevansen i yrkesopplæringen som finner sted i skole er for svak. 1 Oppland, Østfold, Buskerud, Hordaland og Nordland. Se for øvrig vedlegg 1 for en redegjørelse av både bruttoutvalg av lærebedrifter og datagrunnlag. 2 Norsk Industri, Byggenæringens Landsforening, Norsk Teknologi og NHO Mat og Landbruk. KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 5

6 1 Hvem er lærebedriftene? I dette kapittelet ser vi nærmere kjennetegn ved norske lærebedrifter. Med dette som utgangspunkt sammenligner vi lærebedriftene med virksomheter som ikke har lærebedrifter i dag. Datagrunnlaget for analysen baserer seg i hovedsak på lister over registrerte lærebedrifter i fem fylker 3 som kobles til Foretaks- og Enhetsregisteret for informasjon om næringstilknytning, geografi, størrelse og økonomisk soliditet. Analysen er supplert med individuelle intervjuer med representanter fra ledelsen i to lærebedrifter og to virksomheter som per i dag ikke er lærebedrifter. I tillegg er det gjennomført et gruppeintervju med representanter for NHOs landsforeninger 4. For å si noe om lærebedriftenes særtrekk og hva som skiller dem fra bedrifter som ikke er lærebedrifter, vil vi se nærmere på størrelse, geografisk beliggenhet, næringstilhørighet, bedriftenes alder og regnskapstall som indikerer lønnsomhet og produktivitet. En analyse av lærebedriftene langs disse variablene vil gi et bilde av kjennetegn ved lærebedriftene sammenlignet både med seg selv og øvrige virksomheter. I de følgende avsnittene vil vi analysere lærebedriftene samlet. Videre vil betraktes lærebedriftene fordelt på følgende næringsgrupper og næringer innenfor disse: 1.1 ene er store For å belyse lærebedriftenes størrelse benyttes i første omgang registrert antall ansatte høsten 2014 hentet fra Enhetsregisteret. ene hadde i gjennomsnitt 36 ansatte mot 14 i de øvrige virksomhetene. ene viser seg dermed å være betydelig større enn øvrige virksomheter når vi betrakter de to gruppene samlet. Antall lærebedrifter er begrenset, jf. tabell 1.1. Virksomheter med ekstremverdier vil dermed påvirke gjennomsnittlig antall ansatte for lærebedriftene relativt mye. På grunn av at norsk næringsliv generelt preges av mange små virksomheter vil større virksomheter påvirke gjennomsnittsberegninger betydelig i mindre subpopulasjoner slik som lærebedriftene representerer her. For å redusere utslaget de store aktørene har på gjennomsnittlig størrelse ser vi på medianverdier. Medianvirksomhetene innen gruppene lærebedrifter og øvrige virksomheter var henholdsvis 11 og 4 i ene er altså betydelig også når medianen benyttes som størrelsesmål. Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel og reparasjon av motorvogner 3 Oppland, Østfold, Buskerud, Hordaland og Nordland. Se for øvrig vedlegg 1 for en redegjørelse av både bruttoutvalg av lærebedrifter og datagrunnlag. 4 Norsk Industri, Byggenæringens Landsforening, Norsk Teknologi og NHO Mat og Landbruk. 6 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

7 TABELL 1.1 Antall virksomheter og gjennomsnittlig antall ansatte er og øvrige virksomheter fordelt på næringshovedområde. Næringshovedområde Gjennomsnittlig antall ansatte Antall virksomheter Øvrige virksomhetesomheter Øvrige virk- A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning E Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet F Bygge- og anleggsvirksomhet G Varehandel, reparasjon av motorvogner H Transport og lagring I Overnattings- og serveringsvirksomhet J Informasjon og kommunikasjon K Finansierings- og forsikringsvirksomhet L Omsetning og drift av fast eiendom M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting N Forretningsmessig tjenesteyting O Offentlig administrasjon og forsvar mm P Undervisning Q Helse- og sosialtjenester R Kulturell virksomhet S Annen tjenesteyting T Lønnet arbeid i private husholdninger U Internasjonale organisasjoner og organer Kilde: DAMVAD basert på Enhetsregisteret og et utvalg Opplæringskontor Totalt Bildet av at lærebedriftene er større enn øvrige virksomheter, målt i antall ansatte, bekreftes dersom vi legger tallene fra Foretaksregisteret til grunn. Dette har sin naturlige forklaring i at Foretaksregisteret inneholder informasjon om foretak og ikke virksomheter, altså vil tallene si mer om norske morselskaper og konserners størrelse heller enn virksomheter og avdelingers størrelse. Fordelen med å benytte Foretaksregisteret er at vi kan se på utviklingen over tid. Basert på Foretaksregisteret finner vi at lærebedriftene i perioden mellom 2003 og 2013 hadde omtrent 100 ansatte i gjennomsnitt. Tilsvarende hadde øvrige foretak mellom 10 og 14 ansatte i samme periode. Foretakenes omsetningstall bekrefter også bildet av at lærebedriftene er større enn sammenligningsgrunnlaget. Dette diskuteres nærmere i kapittel 1.2. ene er gjennomsnittlig også større enn øvrige foretak for omtrent alle næringshovedområder, jf. tabell 1.1. Det er kun lærebedriftene innen KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 7

8 offentlig administrasjon, forsvar og undervisning som er mindre enn øvrige foretak. På grunn av relativt få registrerte lærebedrifter i enkelte næringshovedområder blir gjennomsnittstallene store. Dette skjer blant annet innenfor bergverksdrift, industri og helse- og sosialtjenester. Innenfor bergverksdrift drar aktører som Statoil og Aker Solutions opp gjennomsnittlig antall ansatte betydelig. For annen industri vil aktører som Aibel, Konsberg Maritime og Statoil ha stor betydning mens helseforetakene vil påvirke gjennomsnittlig størrelse betydelig innen helse- og sosialtjenester. Det er flere forhold som kan være med på å forklare hvorfor lærebedriftene i snitt er større enn øvrige virksomheter. Oppfølging og opplæring av lærlinger i virksomhetene er ressurskrevende. Større virksomheter vil ha bedre forutsetninger for tilrettelegging og oppfølging av lærlingene på en systematisk og effektiv måte enn hva mindre virksomheter vil ha mulighet til. En annen forklaring kan være at større virksomheter gjerne er mer etablerte og solide økonomisk. Inntak av lærlinger vil ikke på samme måte presse marginene for denne typen virksomheter og terskelen for å bruke lærlinger vil være lavere. Økonomisk soliditet alder på virksomhetene diskuteres nærmere i de påfølgende kapitlene. 1.2 er har høyere omsetning enn øvrige virksomheter Når vi skal se på virksomhetenes omsetning benyttes tall fra Foretaksregisteret. Gjennomsnittlig omsetning vil i stor grad følge antall ansatte, noe som bekreftes ved at gjennomsnittlig omsetning er gjennomgående høyere for lærebedriftene sammenlignet med øvrige foretak. Som når vi så på gjennomsnittlig antall ansatte vil store foretak også her påvirke gjennomsnittsverdiene betydelig. Vår definisjon av lærebedrifter medfører at foretak som Statoil ASA defineres som en lærebedrift. For å dempe påvirkningen fra de store virksomhetene ser vi også her på medianverdiene. Medianomsetningen i begge grupper faller betydelig for hele perioden , men lærebedriftene er fortsatt større enn øvrige foretak. Utviklingen i både gjennomsnittlig- og medianomsetning illustreres i vedlegg 1. At omsetning målt i medianforetakene er lavere enn gjennomsnittet bekrefter bildet vi så for antall ansatte, nemlig at norsk næringsliv preges av mange små foretak. At foretakene definert som lærebedrifter er større enn øvrige foretak også målt i omsetning gir en ytterligere indikasjon på at det er de solide foretakene som tar inn lærlinger. Selv om høy omsetning i seg selv ikke er en indikator på økonomisk styrke og soliditet tyder dataene på at størrelse påvirker beslutningen om å bli lærebedrift. Kausaliteten kan vi ikke si noe om, men at en stor andel av foretakene med lærlinger er store er tydelig. 1.3 God lønnsomhet i lærebedriftene Lønnsomhetsbegrepet som legges til grunn er driftsresultat hentet fra Foretaksregisteret. Driftsresultatet sier noe om lønnsomheten knyttet til selve driften av virksomheten. Faktorer som investeringer, nedskrivninger, avskrivninger og andre finansielle regnskapsposter vil derfor ikke påvirke lønnsomhetsbegrepet. Gjennomsnittlig driftsresultat for lærebedrifter ligger på et høyere nivå sammenlignet med øvrige foretak i perioden mellom 2003 og Det er derimot verdt å merke seg at gjennomsnittlig lønnsomhet per år i mye større grad fluktuerer for lærebedriftene 8 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

9 sammenlignet med foretak uten lærlinger, jf. figur 1.2. ene hadde en positiv utvikling i lønnsomheten frem til et fall i kjølvannet av finanskrisen i enes lønnsomhet ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn øvrige foretak fra og med Igjen er det viktig å understreke at tallene påvirkes av at gruppen av lærebedrifter består av relativt få virksomheter, og at ekstremverdier derfor gir store utslag. Dersom vi inkluderer Statoil ASA i gruppen av lærebedrifter, har lærebedriftene tjue ganger så høyt gjennomsnittlig driftsresultat som øvrige foretak i perioden 2003 til Selv om Statoil ASA utelates er lærebedriftenes gjennomsnittlige driftsresultat fem ganger så høyt som for de øvrige foretakene. For å glatte ut årlige variasjoner, spesielt for gruppen av lærebedrifter, beregnes gjennomsnittlig driftsresultat for perioden etter 2009 samlet. Gjennomsnittsberegningen for perioden etter 2009 viser at gruppen av lærebedrifter i gjennomsnitt hadde et driftsresultat på omtrent 45 millioner kroner, sammenlignet med rundt 3 millioner kroner for de øvrige foretakene i samme periode. Lønnsomheten i lærebedriftene er også høy dersom vi betrakter medianvirksomhetens lønnsomhet. er og øvrige foretaks median-lønnsomhet er henholdsvis kroner og kroner i perioden 2003 til Dette bekrefter bildet av at lærebedriftene har høy lønnsomhet. Lønnsomhetstallene, både som gjennomsnitt og median, tyder på at lærebedriftene er mer økonomisk solide sammenlignet med øvrige foretak. Sett i lys av analysen av antall ansatte og omsetning tyder tallene helt klart på at det er større foretak med økonomisk spillerom som velger å bli lærebedrifter. Dette resultatet tyder også på at foretakene setter egen lønnsomhet og soliditet foran ytre motivasjon som for eksempel samfunnsansvar. Dette kommer vi tilbake til i diskusjonen av barrierer for å bli og utfordringer ved å være lærebedrift i kapittel Ikke negativt for produktiviteten å være lærebedrift Det mest brukte og enkleste produktivitetsbegrepet er arbeidsproduktivitet. Arbeidsproduktivitet defineres som verdiskaping per sysselsatt og beregnes med utgangspunkt i regnskapstall fra Foretaksregisteret. Se ellers vedlegg 1 for en beskrivelse av både datagrunnlag og definisjoner av økonomiske størrelser. Tallgrunnlaget tyder ikke på at arbeidsproduktiviteten er svakere for lærebedrifter sammenlignet med øvrige foretak, jf. figur 1.2. Vi finner heller ikke avvik i arbeidsproduktivitet mellom lærebedrifter og øvrige foretak når vi ser på mer detaljerte næringer, jf. figur 3.2 i vedlegg 1. Utviklingen i arbeidsproduktiviteten er her eksemplifisert ved næringer innen industri, bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel. Selv om våre analyser ikke viser forskjeller i produktiviteten mellom lærebedrifter og øvrige virksomheter, vet vi fra intervjuene at bruk av lærlinger kan ha en kortsiktig negativ effekt på arbeidsproduktiviteten. Dette knytter seg til krav om veiledning og oppfølging av lærlinger i foretaket samt at det forventes at unge arbeidstakere uten arbeidserfaring krever relativt mer oppfølging også på det personlige plan. På lang sikt kan det argumenteres for at bruk av lærlinger er produktivitetsfremmende og en mulighet for å skape konkurransefortrinn. For eksempel vil KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 9

10 bruk av lærlinger kunne bidra til å sikre fremtidig rekruttering og tilgang til og fastholding av kompetanse. ene vil også kunne redusere kostnadene i fremtidige ansettelsesprosesser ved å tilby lærlinger fast stilling etter endt læreperiode. Disse forholdene diskuteres nærmere i kapittel 2. Et annet forhold som kan påvirke konkurransefortrinn på sikt er regjeringens varslede regelendring for offentlige anskaffelser. Forslaget skisserer blant annet innføring av krav om lærlinger for å vinne oppdrag i det offentlige anbudsmarkedet fra og med april Dette vil ha særlig betydning for foretak innen bygge- og anleggsvirksomhet hvor det offentlige i dag står for om lag to femdeler av oppdragene. Et krav om lærlinger i offentlige anbudskonkurranser vil nødvendigvis øke foretakenes insentiver for å bli lærebedrifter, spesielt i bygge- og anleggsvirksomheter. 10 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

11 FIGUR 1.2 Utvikling i et utvalg indikatorer. er og øvrige. Tall i tusen Arbeidsproduktivitet (gjennomsnitt) Lønnsomhet (gjennomsnitt), tall i millioner Bedrift Bedrift Ansatte (gjennomsnitt) Omsetning (gjennomsnitt), tall i millioner Bedrift Bedrift Kilder: DAMVAD basert på Enhets- og Foretaksregisteret KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 11

12 1.5 ene befinner seg i hele landet Vi har en hypotese om at tilbudet av lærlinger er svakere i distriktene sammenlignet med sentrale strøk. Det vil være utfordrende å belyse dette med utgangspunkt i tilgjengelige data, da oversikten over lærebedriftene ikke er komplett. Vårt utvalg vil dermed ikke reflektere den faktiske fordelingen av lærebedrifter mellom ulike regioner, og et begrenset utvalg vil vanskeliggjøre analyser på små geografiske regioner. Derfor holder vi oss til en sentralitetsindeks utviklet av Norsk institutt for by- og regionforsknings (NIBR) i den geografiske analysen. Sentralitetsindeksen sier noe om hvor sentrale ulike regioner er og kan bestå av én eller flere kommuner. Om lag 73 prosent av lærebedriftene er lokalisert i sentrale strøk. Med sentrale strøk mener vi her storbyregioner eller regioner med minst én liten by. 5 Tilsvarende andel for virksomheter uten lærlinger er 72 prosent. Generelt tyder tallene våre på at lærebedriftene befinner seg over hele landet, i både sentrale strøk og i distriktene, jf. tabell 1.3. For å si noe om tettheten av lærebedrifter i sentrale strøk og distriktene beregnes andelen lærebedrifter per sentralitetsnivå, jf. siste kolonne i tabell 1.3. Som andelsberegningene viser er andelen lærebedrifter svært lav. Dette henger sammen med at vi TABELL 1.3 er og øvrige virksomheter fordelt på geografisk plassering, Antall foretak per sentralitetsnivå Øvrige foretak Andel lærebedrifter 1 Storbyregioner % 2 Storbyregioner % 3 Regioner med mellomstore byer % 4 Regioner med mellomstore byer % 5 Småbyregioner % 6 Småbyregioner % 7 Bygdesentraregioner % 8 Bygdesentraregioner % 9 Regioner med små sentra % 10 Regioner med små eller ingen sentra % Totalt % Kilde: DAMVAD (2015), basert på Enhetsregisteret og NIBRs sentralitetsindeks 5 Regioner med mellomstore byer består eksempelvis av byer som Arendal (Arendal og Grimstad), Haugesund (Haugesund og Karmøy), Hamar (Hamar, Ringsaker og Stange), Moss (Moss og Rygge), Sandefjord (Sandefjord og Larvik), Lillehammer, Molde og Gjøvik. 12 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

13 ikke har en fullstendig oversikt over lærebedriftene. Tallene antyder likevel en marginalt høyere andel lærebedrifter i regioner med minst én liten by sammenlignet med regioner definert med kun bygdesentra eller bygder. Selv om vi ikke finner forskjeller i lærebedrifters og øvrige bedrifters geografiske fordeling, tyder intervjuene på at dette er tilfellet. Vi vet også at geografisk beliggenhet kan påvirke tilgangen til lærlinger. Virksomheter som er sentralt plassert har en større tilgang til lærlinger enn virksomheter med en mer perifer plassering, og opplever ikke i samme grad at mangel på lærlinger er en stor utfordring. 1.6 Få nystartede virksomheter har lærlinger Som en forlengelse av diskusjonen over om at det er de store solide foretakene som benytter lærlinger er det interessant å undersøke alderen på de samme virksomhetene. Vi beregner alder med utgangspunkt i registreringsår i Enhetsregisteret og finner at lærebedriftene i gjennomsnitt er ett år eldre enn øvrige virksomheter. Som for de øvrige analysene av størrelse og økonomisk soliditet tillegges enkeltvirksomhetene definert som lærebedrifter relativt stor vekt som følger av få observasjoner. Medianalderen gir et noe mer nyansert bilde. Vi finner at lærebedrifter er to år yngre enn øvrige virksomheter, henholdsvis er de 16 og 18 år gamle. Dataene tyder ikke på at det er noen signifikante forskjeller i alder mellom lærebedrifter og øvrige virksomheter, annet enn at begge gruppene preges av relativt veletablerte virksomheter. Virksomheter i alle aldre benytter nok lærlinger, men det er hovedsakelig veletablerte virksomheter som defineres som lærebedrifter i denne kartleggingen. At det er veletablerte virksomheter som benytter lærlinger er i samsvar med øvrige funn fra regnskapsanalysen. Et gjennomgående resultat er at det er virksomheter med solid økonomi og som er av en viss størrelse og alder som hovedsakelig tar inn lærlinger. 1.7 Ingenting tyder på avvik i bruk av innleid arbeidskraft og underleverandører På bakgrunn av intervjuene har vi inntrykk av at bruken av lærlinger ikke drives av et ønske om billig arbeidskraft. Dette knytter seg som nevnt tidligere, og som diskuteres mer utførlig i kapittel 2, til at lærlinger krever oppfølging både personlig og faglig. Det vil være rimelig å anta at bruk av innleid og/eller midlertidig arbeidskraft samt hyppigere bruk av underleverandører er mer utbredt blant virksomheter som ønsker billig arbeidskraft. Som en indikator på bruk av underleverandører og innleid arbeidskraft beregner vi omsetning per ansatt. Omsetningen tilfaller det foretaket som utfører oppdraget eller leverer tjenesten, men arbeidsinnsatsen og produktinnsatsen fordeles mellom utførende foretak og eventuelle underleverandører og innleid arbeidskraft. Foretak som benytter innleid arbeidskraft og underleverandører vil derfor ha mer omsetning per ansatt rapportert i Foretaksregisteret. Det vil være store variasjoner mellom næringers generelle bruk av innleid/midlertidig arbeidskraft og underleverandører. Sammenligninger for gruppen av lærebedrifter og øvrige foretak samlet vil derfor ikke gi meningsfulle resultater. En utvidet studie ville kunne vektet indikatoren med omfanget og/eller bruken av innleid/midlertidig arbeidskraft og underleverandører for gruppene samlet. KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 13

14 I denne analysen holder vi oss derfor til avvik i bruken av innleid/midlertidig arbeidskraft og underleverandører med nevnte indikator på næringsnivå. Bruken av innleid/midlertidig arbeidskraft og underleverandører antas å være relativt sammenfallene for alle foretak innad i en næring. Omsetning per ansatt i gjennomsnitt og median for et utvalg næringer illustreres i figur 1.4. Utvalget av næringer bestemmes av antall identifiserte lærebedrifter. Ved få observasjoner vil tallene bli for påvirket av ekstremverdier. Tallene tyder på at lærebedriftenes indikator er marginalt høyere enn sammenligningsgrunnlaget. Forskjellene er derimot såpass marginale og beregnet på et såpass usikkert datagrunnlag at det vil være vanskelig å konkludere med at lærebedriftene i større grad benytter innleid arbeidskraft og/eller underleverandører. FIGUR 1.4 Omsetning per ansatt for et utvalgt næringer Median. Tall i tusen. Agentur- og engroshandel Handel med og reparasjon av motorvogner Detaljhandel Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Produksjon av trelast og varer av tre Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Oppføring av bygninger Produksjon av metallvarer Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bedrift Kilde: DAMVAD basert på Foretaksregisteret 14 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

15 2 Sentrale problemstillinger Det er et overordnet samfunnsmål å få flere unge til å fullføre et yrkesfaglig opplæringsløp. Et sentralt tiltak fra myndighetenes side er å legge til rette for at det finnes tilstrekkelig mange lærebedrifter. Vi vil i dette kapittelet diskutere hvilke forhold som påvirker virksomheters beslutning om å bli en lærebedrift. Diskusjonen baseres på informasjon fremkommet i intervjuene vi har gjennomført i prosjektet. Intervjuene er gjennomført både med virksomheter som er lærebedrifter og virksomheter som har vært lærebedrifter tidligere. til enhver tid skal finnes et tilstrekkelig antall lærebedrifter som dekker etterspørselen etter læreplasser. Trepartssamarbeidet kommer til syne gjennom den såkalte Samfunnskontrakten for flere læreplasser som ble undertegnet av partene våren Kontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer. En sentral oppgave er å skaffe lærekontrakter til alle elever som ønsker det. 2.2 Motivasjon for å være lærebedrift 2.1 Målsetting om å øke antall lærebedrifter Rundt halvparten av ungdomskullene søker seg til yrkesfagene i videregående opplæring etter endt ungdomsskole. Av disse er det rundt 57 prosent som gjennomfører i løpet av fem år. 6 Til sammenligning fullfører rundt 83 prosent av elevene som studiespesialiserende programmer i løpet av fem år. På spørsmålet om hvorfor virksomhetene vil være lærebedrifter, er det særlig tre forhold som trekkes frem i intervjuene. For det første opplever virksomhetene et stort ansvar for å videreføre den faglige kunnskapen både internt i virksomheten og i bransjen. Viktigheten av å holde fagkunnskapen i hevd er en stor motivasjon. At mange unge ikke fullfører yrkesopplæringen er en samfunnsutfordring på flere plan. Vi vet at sammenhengen mellom å ikke fullføre et videregående opplæringsløp og å falle utenfor arbeidslivet er sterk. Høy sysselsettingsandel er et gode for enkeltindividet, både økonomisk og sosialt. Høy sysselsetting er også avgjørende for bærekraften i det norske samfunnet, da dette bidrar til å begrense de sosiale kostnadene og sikre verdiskaping, konkurranseevne og velferdssamfunnet. Et sentralt tiltak for å legge til rette for at flere fullfører yrkesopplæringen, er at utdanningsmyndighetene og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap jobber aktivt og målrettet for at det En annen faktor, som grenser til videreføring av fagkunnskapen, er at virksomhetene ser det som et samfunnsansvar å ta inn lærlinger. Dette rommer mer enn det å ta ansvar for eget fag. Ved å være lærebedrift bidrar virksomhetene til at unge får fullført opplæringsløpet slik at de senere kan ta del i arbeidslivet. At virksomhetene føler et samfunnsansvar er i tråd med resultatene fra tidligere studier, se for eksempel DAMVAD (2013). Studien peker på virksomheter som, på eget initiativ, har tatt ansvar for unge som har falt utenfor utdanning og arbeidslivet gjennom å gi dem arbeid og legge til rette for at de får fagbrev. 6 SSB, Gjennomstrømming videregående opplæring 7 Utdanningsdirektoratet, Samfunnskontrakten KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 15

16 For det tredje er ønsket om å være lærebedrift motivert av utvikling av egen virksomhet. Ansettelse av lærlinger bidrar til å sikre fremtidig rekruttering av arbeidskraft både med relevant fagkompetanse og erfaring med arbeid i virksomheten. Læreperioden vil gi gjøre lærlingen kjent med virksomhetens konkrete arbeidsoppgaver og arbeidsrutiner, og han eller hun vil allerede være er en del av miljøet på arbeidsplassen ved en eventuell ansettelse etter endt læreperiode. Alle typer virksomheter ønsker naturligvis et størst mulig tilbud av personer med relevant kompetanse og med kompetanse spisset inn mot virksomhetens spesifikke arbeidsoppgaver. Vi kan trekke linjer til internopplæringen som finner sted i mange norske virksomheter, analysert i tidligere utredninger som for eksempel DAMVAD (2013b). En av hovedmotivasjonene for at arbeidsgivere tilbyr opplæring til sine ansatte, er nettopp at virksomhetene opplever at internopplæringen gir den mest relevante kompetansen. Dette må sees i lys av at virksomhetene samtidig opplever at opplæringen og utdanningen som gis i det formelle utdanningssystemet ikke er tilstrekkelig faglig spisset eller relevant nok. Som vi skal se av de neste avsnittene, er det forhold som tyder på at ansettelse av lærlinger for å sikre nødvendig fagkompetanse i virksomheten særlig påvirker valget om å bli eller være lærebedrift. 2.3 Hva påvirker en virksomhets beslutning om å være en lærebedrift? Intervjuene tyder på at virksomhetene i utgangspunktet ønsker å være lærebedrift uavhengig av om de er det per i dag eller ikke. Det er likevel noen særskilte forhold virksomhetene opplever som utfordrende knyttet til å skulle være en lærebedrift. Dette vil vi se nærmere på i dette avsnittet Det er ressurskrevende å være lærebedrift Virksomheter som er lærebedrifter får et tilskudd fra fylkeskommunene. 8 Tilskuddet gis etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet (forskrift til opplæringsloven ). Intervjuene tyder på at det fylkeskommunale tilskuddet lærebedriftene mottar, i seg selv, ikke påvirker beslutningen om å bli eller være lærebedrift. Det ble derimot påpekt at mindre virksomheter kan oppleve tilskuddet som et hinder for å bli lærebedrift. Dette er i samsvar med resultatene fra regnskapsanalysen som viser at det er de store og økonomisk solide virksomhetene som i størst grad benytter lærlinger. Samtidig fremkommer det i intervjuene at oppfølging og veiledning av lærlinger er ressurskrevende. er har også et ansvar for oppfølging av lærlinger og for at disse gjennomfører utdanningen. Ansvar og ressursbruk fremheves i intervjuene som et mulig hinder for de mindre virksomhetenes beslutning om å bli lærebedrift. 8 Utdanningsdirektoratet, satser for fag- og yrkesopplæring 9 Forskrift til opplæringslova. FOR KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

17 Utfordringene knyttet til at det er ressurskrevende å være lærebedrift har vokst i takt med at virksomhetene opplever at kvaliteten og relevansen i yrkesopplæringen er fallende. Dette omtales nærmere i avsnitt Ressursbehovet knyttet til å ha lærlinger oppleves særlig sterkt i enkelte bransjer. Dette kan forklares med krav om antall faglig ansatte per lærling og krav om veiledning og kontroll av lærlingers utførelse av arbeidsoppgaver. Pålegg om at en rekke arbeidsoppgaver ikke kan løses selvstendig av lærlinger medfører at det i praksis brukes mye ressurser på arbeidsoppgavene. Videre krever mange lærlinger tett oppfølging på det personlige plan, og for noen virksomheter ansees dette som en av de største utfordringene med å ha lærlinger ansatt. Her gis det eksempler på lærlinger som ikke møter til avtalt arbeidstid og at lærlinger oppleves å ha lav motivasjon til å lære. De unges motivasjon og personlige «kvalitet» er ikke bare en utfordring med tanke på ressursbruk. Dette er også en utfordring for det reelle tilbudet av lærlinger. Av intervjuene kjenner vi til at tilgangen til lærlinger er vanskelig innenfor trelast, og lærlingene som finnes oppleves ofte lite motiverte. Dette blir sett i sammenheng med utfordringene knyttet til å heve fagets status, øke tilfanget og heve kvaliteten på de som søker seg til fag- og yrkesopplæringen. Som en av de vi intervjuet påpekte, så kommer man inn i en vond sirkel, ved at fagets status og tilfang av søkere svekkes ytterligere gjennom liten tilgang til læreplasser. At det oppfattes å være ressurskrevende å være lærebedrift, støtter ikke opp under påstanden om at virksomheter bruker lærlinger som billig arbeidskraft. Dette er, naturlig nok, også noe som avvises på det sterkeste i intervjuene vi har gjennomført. I den grad en virksomhet ønsker billig arbeidskraft skjer dette gjennom andre kanaler som innleid eller midlertidig ansettelser Den faglige kvaliteten på lærlingene er fallende Som vi var inne på tidligere, er en av de største utfordringene ved å være lærebedrift kvaliteten og relevansen i fag- og yrkesopplæringen som finner sted i skole. Med Reform-94 ble lærlingeordningen tettere knyttet til den videregående opplæringen. Blant annet ble omfanget av obligatoriske felles allmenne fag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer økt betydelig. Denne utviklingen ble forsterket med innføringen av Kunnskapsløftet i I intervjuene våre påpekes det at unge som tas inn som lærlinger i dag, mangler tilstrekkelig faglig kompetanse, og kompetansen de har er av for dårlig kvalitet. For å sette det på spissen, eksemplifiseres det med at elever som tar bakerfaget ikke lenger kan trille boller. Virksomhetenes hovedforklaring på hvorfor det er slik, er at den yrkesfaglige opplæringen i skole er for teoretisk og dermed for lite relevant. At lærlingenes kompetansenivå ikke står i stil med virksomhetenes forventninger til lærlingenes førkunnskaper, gjør at lærlingene ikke lenger anses som en faglig ressurs på samme måte som før. Dette medfører at lærebedriftene bruker ressurser på å gi lærlingene det som sees på som elementær kunnskap, og som virksomhetene forutsetter at en lærling skal kunne fra dag én. Et forhold som ikke nevnes i intervjuene, men som kan være en forklaring på hvorfor kvaliteten opple- KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 17

18 ves å være for dårlig, er at kvaliteten også trolig påvirkes av hvilken tilgang den enkelte skole har til kvalifisert undervisningspersonale. Studier som ser på etter- og videreutdanningen av undervisningspersonale i grunnopplæringen har påvist store utfordringer ved mange videregående skoler knyttet til rekruttering av lærere med tilstrekkelig kompetanse til fag- og yrkesopplæringen (DAMVAD 2015). Problemer med rekruttering av lærere bør sees i sammenheng med at relevans og kvalitet i den yrkesfaglige utdanningen i skole representerer et hinder for virksomheters ønske om å benytte lærlinger. Dette forsterkes av ressursene som må allokeres til oppfølging og veiledning av lærlingene i virksomhetene Konjunktursvingninger avgjørende for etterspørselen etter lærlinger Som allerede omtalt, ble lærlingordningen tettere knyttet til den videregående opplæringen med Reform-94. En viktig målsetning var å sikre at lærlingordningen ble en utdanningsordning heller enn en rekrutteringsordning (Høst 2008). Dette skulle bidra til en stabil og tilstrekkelig tilgang på læreplasser, uavhengig av konjunktursvingninger. Konjunkturavhengigheten har imidlertid vist seg å vært minst like stor etter Reform-94, som før reformen trådte i kraft (ibid.). Hvorfor antall lærebedrifter er konjunkturavhengig kan illustreres ved å vise til en viktig forutsetning regjeringen la til grunn for at Reform-94 skulle resultere i en stabil og tilstrekkelig tilgang til lærebedrif- ter. I Stortingsmelding nr. 32 ( ) Videregående opplæring 10 fremgår det at regjeringen la til grunn at virksomhetene tenker langsiktig og at arbeidslivet ser seg tjent med å rekruttere lærlinger, også i nedgangstider, for å sikre nok faglærte i oppgangstider. I regjeringens utsagn ligger det en forventning om at bedriftene tar et samfunnsansvar. Som vi har omtalt tidligere, er samfunnsansvaret en viktig forklaring på hvorfor virksomheter ønsker å være lærebedrifter. Når man likevel ser at antall lærebedrifter er konjunkturavhengig, tyder dette på at det er andre forhold som veier tyngre for beslutningen om å bli eller være lærebedrift. Inntak av lærlinger knyttes til et kompetansebehov i virksomhetene, både på kort og lang sikt. Behovet for kompetanse er relativt stabilt, men evnen og muligheten til å ansette lærlinger begrenses av ressursmessige hensyn i dårlige tider som diskutert tidligere. Kompetansebehovet kan også dekkes av annen arbeidskraft i dårlige tider med høy ledighet, slik at etterspørselen etter lærlinger må sies å være konjunkturavhengig. Etterspørselen etter lærlinger vil være høyere i gode tider både gjennom at virksomhetenes marginer er større og at tilbudet av alternativ arbeidskraft er lavere. Fra intervjuene vi har gjennomført, ser vi at en virksomhets behov for arbeidskraft og faglig kompetanse er et viktig stikkord. I flere av vises det til at virksomhetene per i dag vurderes å ha tilstrekkelig kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte med fagbrev til å dekke virksomhetens kompetansebehov. Samtidig pekes det på at dette fort kan endre seg, og da vil problemstillingen rundt inntak av lærlinger bli aktuelt igjen. Et annet moment som fremkommer 10 St.meld. nr. 32 ( ) Videregående opplæring. Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet. 18 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

19 er at dersom utsiktene for fast ansettelse av lærlinger etter fullført fagbrev er dårlige, vil virksomheten oppleve risikoen ved å gi en person fagbrev for stor gjennom at konkurrentvirksomheter kan dra nytte av kompetansen lærlingen opparbeider seg. Behovet for fagkompetanse og arbeidskraft både på kort og lang ser dermed ut til å påvirke en virksomhets beslutning om å ansette lærlinger. Intensjonen om å gjøre antall lærebedrifter mindre konjunkturavhengig og å inkludere fag- og yrkesopplæringen tettere i videregående opplæring gjennom Reform-94 og Kunnskapsløfter, ser dermed ikke ut til å være innfridd. KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 19

20 3 Oppsummering og avsluttende betraktninger Det virker å være et ubrukt potensiale blant norske virksomheter når det gjelder å ta inn lærlinger. Vår analyse viser at virksomheters størrelse og økonomiske soliditet spiller en sentral rolle for beslutningen om å bli lærebedrift. Dette må sees i sammenheng med at det oppfattes å være ressurskrevende å veilede og følge opp lærlinger i virksomheten. Generelt er ressursutfordringene knyttet til ansvaret en lærebedrift har til å gi den enkelte lærling god faglig oppfølging, men også oppfølging på det personlige plan. Dette ansvaret og ressurskravet vil være særlig avgjørende i mindre virksomheters beslutning om å bli lærebedrift. Ressursspørsmålet virker likevel å være særlig knyttet til at virksomhetene opplever at relevansen og kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen er for svak. På grunn av dette oppgir virksomhetene at de må bruke ressurser på å gi lærlingene faglig kunnskap som de forutsettes å skulle kunne fra skolebenken. Tradisjonelt sett virker det som at lærlinger betraktes som en faglig ressurs, og inntak av lærlinger er således et virkemiddel for å sikre en opprettholdelse og utvikling av virksomhetens fagkompetanse. Opplevd nedgang i fagkunnskapen fra skole vil medføre at lærlinger ikke betraktes som en like sterk faglig ressurs som tidligere. En opplevd svekkelse av lærlingenes faglighet, i kombinasjon med at større ressurser må allokeres til å gi lærlingene kompetanse de forutsettes å kunne fra skole, påvirker naturligvis virksomhetenes beslutning om å benytte lærlinger. Det å ha én eller flere lærlinger oppleves som av mer opplærende karakter enn som en måte å skaffe billig arbeidskraft på i dag enn tidligere. Tilgangen til lærlinger spiller også en avgjørende rolle i spørsmålet om en virksomhet blir lærebedrift eller ikke, noe som kan knyttes til by-land-fenomenet. Det vil i og rundt byene være en mengdeeffekt i form av at mange lærlinger uteksamineres fra videregående opplæring og som også har et ønske om å bli boende. Virksomhetene som befinner seg i og rundt byene vil dermed ha et stort tilfang av lærlinger. Dette vil ikke være tilfellet i distriktene, hvor tilfanget i stor grad bestemmes av foreldres bosted (og da av lærlingenes hjemsted). Selv i en situasjon med tilgang på lærlinger, kan det fra virksomhetens ståsted oppleves å være begrenset. For eksempel kan begrensningen knyttes til mangel på motiverte lærlinger, eller til at den faglige ballasten de har med seg fra skolen er for dårlig og for lite relevant. Våre funn tyder på at selv om virksomhetene ser på det å være lærebedrift som en mulighet til å ta et samfunnsansvar og å holde faglig kompetanse i hevd, er den sterkeste motivasjonen knyttet til tilgang på faglig kompetanse med god relevans og kvalitet. I hvilken grad en virksomhet tar inn lærlinger eller ikke, er derfor på mange måter fortsatt behovsstyrt, til tross for at dette var noe man ville komme bort fra med Reform-94 og Kunnskapsløftet. Slik vi vurderer det, vil derfor en av de viktigste forutsetningene for å sikre en tilstrekkelig rekruttering av lærebedrifter fremover, være å knytte yrkesopplæringen tettere til arbeidslivets kompetansebehov. Dette vil trolig svekke virksomhetenes opplevelse av at det er ressurskrevende å ta inn lærlinger, og lærlingenes posisjon som en faglig ressurs vil igjen styrkes. Samtidig vil det ikke være hjelp i å sikre et tilstrekkelig antall lærebedrifter, dersom man samtidig ikke jobber målrettet for å sikre et godt tilbud og rekrutteringsgrunnlag av lærlinger. Tiltakene som iverksettes for å øke antallet lærebedrifter, henger derfor 20 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

21 tett sammen med kjente utfordringer knyttet til rekrutteringsgrunnlaget av elever til yrkesopplæringen, gjennomførings- og frafallsproblematikken og kvaliteten og relevansen i opplæringen. KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 21

22 Vedlegg 1 - Datagrunnlag og beregninger Vi vil i dette vedlegget redegjøre for datagrunnlaget for og beregningene vi har foretatt i kartleggingen av de norske lærebedriftene. Oversikt over lærebedrifter i fem fylker Det eksisterer ingen tilgjengelig komplett oversikt over registrerte lærebedrifter i Norge. Som en tilnærming har DAMVAD gjennomført søk på alle Opplæringskontorene i alle nitten fylker i et forsøk på å etablere en slik liste. Bruttolisten inkluderer alle registrerte lærebedrifter i følgende fem fylker: Hordaland Østfold Buskerud Nordland Oppland På grunn av svært varierende grad av tilgjengelig informasjon ble de nevnte fem fylkene prioritert. Fra Opplæringskontorenes hjemmesider har vi informasjon om følgende: Firmanavn Opplæringskontor Fylke Kurs Adresse (lærebedrift) Nettside (lærebedrift) Foretaksregisteret Foretaksregisteret, som danner grunnlaget for DAMVADs regnskapsdatabase, består av alle innleverte regnskap for regnskapspliktige foretak i perioden mellom 2003 og Dette gir DAMVAD oversikt over om lag 2,4 millioner regnskap (foretakår), fordelt på i underkant av unike foretak. I Foretaksregisteret rapporteres det om inntekts- og kostnadsposter, lønnsomhet og ansatte i tillegg til næringstilknytning og geografi. Uttrekkene av registrerte lærebedrifter er innsamlet og systematisert for å muliggjøre videre analyser. Det er vanskelig å si hvor oppdatert listene over lærebedrifter hentet fra Opplæringskontorenes hjemmesider er. Den optimale definisjonen av lærebedrifter ville vært virksomheter registrert med gyldige lærlingekontrakter. Hvorvidt bruttolisten vår inkluderer virksomheter med gyldige lærlingekontrakter eller virksomheter som på et eller annet tidspunkt har hatt lærlinger er vanskelig å si. Det er uansett rimelig å anta at virksomhetene definert som lærebedrifter på Opplæringskontorenes hjemmesider har eller har benyttet lærlinger. Etter et omfattende arbeid med å systematisere listene over lærebedrifter har vi et bruttoutvalg på enheter. Det er disse enhetene som matches mot Foretaks- og Enhetsregisteret i de videre analysene. For å ikke overvurdere antall virksomheter korrigerer vi for sovende foretak gjennom å fjerne foretak uten registrerte ansatte eller omsetning. Dette gjelder i underkant av registreringen i perioden mellom 2003 og Datagrunnlaget muliggjorde ikke kobling mot Foretaksregisteret med organisasjonsnummer, slik at vi matchet på firmanavn. Dette er en noe dårligere løsning, da registreringen av navn er mer utsatt for feilregistreringer og alternative skrivemåter. Av bruttoutvalget identifiseres virksomheter i Foretaksregisteret. Det er disse virksomhetene som danner grunnlaget i våre videre analyser av økonomiske indikatorer som omsetning, produktivitet og lønnsomhet. Disse foretakene er etter kobling mot Foretaksregisteret identifisert med organisasjonsnummer, som benyttes i den videre koblingen med Enhetsregisteret. 22 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

23 Enhetsregisteret Enhetsregisteret har som hovedoppgave å samordne opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre. Enhetsregisteret inneholder grunndata om enheter som har registreringsplikt i NAV Aa-registeret, Merverdiavgiftsregisteret, Foretaksregisteret, Statistisk sentralbyrås bedriftsregister, Skattedirektoratets register over upersonlige skatteytere eller Stiftelsesregisteret. Alle registrerte enheter identifiseres med en entydig identifikator, et ni-sifret organisasjonsnummer. Per ultimo oktober 2014 var omtrent 1,6 millioner virksomheter registrert i Enhetsregisteret. Da Enhetsregisteret kun gir et statusbilde av norsk næringsliv benyttes Foretaksregisteret i analyser av tidsserier. Både konserner, morselskaper, underenheter og avdelinger registreres i Enhetsregisteret, i motsetning til Foretaksregisteret hvor kun regnskapspliktig enheter registreres. DAMVAD bruker Enhetsregisteret til å identifisere underenheter og avdelinger i Foretaksregisteret, noe som gir et riktigere bilde av økonomisk aktivitet både på virksomhetsnivå, næring og geografi. Ved identifisering av virksomheter i Enhetsregisteret benyttes organisasjonsnummer for foretakene hentet fra Foretaksregisteret (2 017 foretak). Vi ender opp med et nettoutvalg lærebedrifter på fra Enhetsregisteret. Årsaken til at antall lærebedrifter øker for Enhetsregisteret i forhold til Foretaksregisteret er definisjonen vår av lærebedrifter. Vi definerer et foretak som en lærebedrift dersom minimum én underenhet eller avdeling benytter lærlinger. Dette betyr at dersom én ICA-butikk benytter lærling(er), defineres alle ICA-butikker som lærebedrifter. NIBRs indeks NIBR har utviklet et sentralitetshierarki for enkeltkommuner som knyttes til sentra med ulike nivåer av funksjonalitet. Tettsteders størrelse kombineres med andre kjennetegn som arbeidsmarkedets størrelse, tilgjengelighet av ulike tjenester og tilstedeværelsen av offentlige institusjoner. I tillegg vektlegges graden av arbeidspendling inn i kommunen og SSBs sentralitetsindeks (som i stor grad bestemmes av reisetider til nærmeste senter av en viss størrelse). Sentralitetsindeksen er en god kategorisering av geografisk beliggenhet når fylke blir for bredt og kommuner for detaljert. Indeksen strekker seg fra sentral til rural, hvor «Storbyer» 11 er mest sentral og «Kommuner med små eller ingen sentra» 12 er minst sentral. Vi benytter denne indeksen da vi ønsker å si noe om by-land-fordelingen av lærebedriftene på en ryddig måte. Gitt at vi ikke har en totaltelling av norske lærebedrifter er det ikke hensiktsmessig å gjøre analyser på kommunenivå da utvalget er for lite. Analyser på fylkesnivå vil bli for aggregert, og vi vil ikke kunne si noe om avvik mellom sentrale og rurale strøk. Som en indikator på fordelingen av lærebedrifter beregnes andelen lærebedrifter per sentralitetsnivå. Dette vil kunne avdekke om det er sentralitetsnivå med en større tetthet av lærebedrifter enn andre. Igjen vil vårt begrensede utvalg lærebedrifter gjøre det vanskelig å trekke konklusjoner da lærebedrifter fra fylker som Oslo ikke inkluderes. 11 Inkluderer blant annet Oslo, Trondheim og Stavanger. 12 Inkluderer kommuner som Tjøme, Nordkapp og Klæbu. KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 23

24 Siden vi ikke har oversikt over alle lærebedriftene vil andelen lærebedrifter per sentralitetsnivå bli lave, men vil like fullt kunne indikere om det eksisterer en klumping av lærebedrifter på tvers av regioner. Regnskapsanalyse DAMVADs regnskapsanalyser tar utgangspunkt i vår egen regnskapsdatabase, som er en kobling av Foretaks- og Enhetsregisteret samt egne beregninger av størrelser som verdiskaping. Vi belyser status og utvikling langs følgende størrelser: Omsetning Ansatte Arbeidsproduktivitet Driftsresultat Omsetning per ansatt Som en indikator på bruken av innleid/midlertidig arbeidskraft og bruk av underleverandører ser vi nærmere på omsetning per ansatt. Foretak med mer innleid arbeidskraft, enten i form av innleide personer eller tjenester, vil ha høyere omsetning per fast ansatte sammenlignet med foretak som utelukkende utfører oppdrag med faste ansatte. Datagrunnlaget vil ikke kunne si noe om kausalitet, men kan indikere om det er forskjeller mellom de to gruppene av foretak vi analyserer. Nedenfor illustreres utvikling indikatorene, både for gruppene samlet og brutt ned på mer detaljerte næringer. Vi holder oss på næringsnivå 13 da utvalget av lærebedrifter er for lite til at analyser på mer disaggregerte næringsklassifikasjoner gir meningsfulle resultater. Utvalgte næringer befinner seg innenfor industri, bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel. Omsetning defineres som salgsinntekter og ansatte som alle personer med arbeidskontrakt i et foretak eller en virksomhet. Arbeidsproduktiviteten defineres som verdiskaping per ansatt. Verdiskapingen sier noe om driftsresultat pluss av- og nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (EBITDA) og lønnskostnader. Verdiskapingen vil derfor gi et mer presist bilde av den verdien en virksomhets aktivitet skaper for samfunnet sammenlignet med å bare se på antall ansatte eller omsetning. Driftsresultatet sier noe om lønnsomheten i selve driften av foretaket. Finansielle faktorer og skatt vil ikke påvirke lønnsomhetsbegrepet. 13 Definert som to-siffernivå i standard for næringsklassifisering brukt av SSB (SN2007). 24 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

25 FIGUR 3.1 Utvikling i økonomiske indikatorer. er og øvrige foretak samlet. Median. Tall i tusen Omsetning Lønnsomhet Bedrift Bedrift Arbeidsproduktivitet Omsetning per ansatt Bedrift Bedrift Kilder: DAMVAD basert på Enhets- og Foretaksregisteret KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 25

26 FIGUR 3.2 Utvikling i økonomiske indikatorer. er og øvrige foretak, næring. Tall i tusen Omsetning Produksjon av trelast og varer av tre Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Agentur- og engroshandel Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Produksjon av metallvarer Detaljhandel Handel med og reparasjon av motorvogner Oppføring av bygninger Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bedrift Produksjon av trelast og varer av tre Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Agentur- og engroshandel Produksjon av metallvarer Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Handel med og reparasjon av motorvogner Oppføring av bygninger Detaljhandel Lønnsomhet Bedrift Agentur- og engroshandel Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Produksjon av metallvarer Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Produksjon av trelast og varer av tre Handel med og reparasjon av motorvogner Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Oppføring av bygninger Detaljhandel Arbeidsproduktivitet Bedrift Agentur- og engroshandel Handel med og reparasjon av motorvogner Detaljhandel Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Produksjon av trelast og varer av tre Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Oppføring av bygninger Produksjon av metallvarer Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Omsetning per ansatt Bedrift Kilder: DAMVAD basert på Enhets- og Foretaksregisteret 26 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

27 I tillegg til de økonomiske størrelsene illustrert i figur 3.1 ogfigur 3.2 viser vi fordelingen av medianvirksomhetenes ansatte og gjennomsnittlig antall ansatte for lærebedrifter og øvrige foretak i tabell 3.3. Som diskutert i kapittel 1 er det tydelig at enkeltobservasjoner drar gjennomsnittsverdiene veldig for begge grupper av foretak. Dette er også et tegn på at norsk næringsliv preges av veldig mange små enheter målt i antall ansatte. ene er betydelig større både når vi ser på median og gjennomsnittlig antall ansatte. Bildet at lærebedriftene er større bekreftes også dersom vi analyserer mer detaljerte næringer, jf. tabell 3.4. TABELL 3.3 Antall ansatte, lærebedrifter og øvrige foretak. Median og gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Øvrige foretak Øvrige foretak Kilde: DAMVAD basert på Foretaks- og Enhetsregisteret KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 27

28 TABELL 3.4 Antall ansatte, lærebedrifter og øvrige foretak. Median og gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Øvrige foretak Øvrige foretak Agentur- og engroshandel Detaljhandel Handel med og reparasjon av motorvogner Oppføring av bygninger Produksjon av metallvarer Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Produksjon av trelast og varer av tre Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Kilde: DAMVAD basert på Foretaks- og Enhetsregisteret KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

29 Vedlegg 2 Intervjuobjekter Gruppeintervju med et utvalg av NHOs landsforeninger: Norsk Industri Byggenæringens Landsforening Norsk Teknologi Mat og Landbruk To virksomheter med lærlinger: Franke Onsrud Blikkslageri AS Gausdal Bruvoll SA Tre virksomheter uten lærlinger: Moelven Våler AS Otta sag og høvleri AS KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM 29

30 Litteraturliste DAMVAD (2013): Virksomheders indsats for udsatte unge. De gode eksempler i Norden. DAMVAD (2013b): Kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet; nesten det samme, men ikke helt? DAMVAD (2015): Etter- og videreutdanning av undervisningspersonale og skoleledere. Høst, Håkon (2008): Fag- og yrkesopplæringen i Norge noen sentrale utviklingstrekk. Rapport 20/2008. NIFU STEP. 30 KJENNETEGN VED NORSKE LÆREBEDRIFTER DAMVAD.COM

31 DK-1209 Copenhagen Grensen N-0159 Waterfront ar iadukten 23

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Assisterende direktør Kyrre Lekve, NIFU Minikonferanse «Læringslivet», Tromsø 13. mai 2014 Læring på jobben gir mer innovasjon Læringsintensivt arbeid (EWCS)

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata

Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata Pål Børing Sveinung Skule Arbeidsnotat 3/2013 Arbeidsnotat

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

27/06/13. Oppsummering av innspillskonferansene. Planprogram for næringsutvikling og verdiskaping

27/06/13. Oppsummering av innspillskonferansene. Planprogram for næringsutvikling og verdiskaping 27/06/13 Oppsummering av innspillskonferansene Planprogram for næringsutvikling og verdiskaping For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this work, and all other

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008 20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat?

Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? Asgeir Skålholt og Håkon Høst, NIFU 11.9.2014 Kan organisering av lærlingformidling forklare store ulikheter i resultat? En studie av formidlingsprosessen i tre fylker Arena for kvalitet, Tromsø 11. September

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen

Undersøkelse om forenkling 2015. Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Undersøkelse om forenkling 2015 Gjennomført for NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen Om utvalget Bransje (antall) Ansatte (antall) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 90 89 365 27 31 200 500 450 400 350

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Byggenæringen utleiebransjens mulighet. Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

Byggenæringen utleiebransjens mulighet. Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Byggenæringen utleiebransjens mulighet Professor Handelshøyskolen BI Utleiekonferansen 2008 07.02.2008 Byggenæringen utleiebransjens mulighet Disposisjon En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011 BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET Kvartalsvis rapport til styret 2. kvartal 2011 UTVIKLING I VOLUM kvartalsvis 1. Fordelt på sektorer 2. Fordelt på bransjer 3. Fordelt på risikoklasse 4. Prising

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

motivert ungdom søker motiverte bedrifter

motivert ungdom søker motiverte bedrifter motivert ungdom søker motiverte bedrifter Det er behov for flere lærlingeplasser ert ungdom r motiverte bedrifter Der skole møter yrkesliv om ipraxis Ipraxis (tidligere Opplæringskontoret for Industribedrifter

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Regional plan for verdiskaping og innovasjon Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Vestfolds plan er alles plan - lokale forhold kan dra nytte av felles satsing Sammen skal vi: Løse

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2012 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Regnskapsfører som rådgiver hvor skal jeg begynne?

Regnskapsfører som rådgiver hvor skal jeg begynne? Brukerforum Regnskapsfører som rådgiver hvor skal jeg begynne? Du hører stadig at regnskapsbransjen må omstille seg. Gå fra bilagsregistrering til rådgivning. Lurer du på hvor du skal begynne? Sticos hjelper

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Hva sier bedriftene om fremtidig kompetansebehov? Viggo Iversen, Proneo AS Bjarne H. Sørgjerd, Verdal Næringsforum Agenda Om undersøkelsen Hvem er vi? Hvilke

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer