HVA ER LIKESTILLING? Visste du at. Vi spør oss. Vi spør deg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA ER LIKESTILLING? Visste du at. Vi spør oss. Vi spør deg"

Transkript

1 HVA ER LIKESTILLING? Likestilling handler om å kunne delta i samfunnet på like vilkår. Likestilling handler ikke om at kvinner og menn, jenter og gutter skal bli like, men at vi har frihet til å utvikle og utfolde oss uavhengig av kjønn. Like muligheter og rettigheter for kvinner og menn er grunnleggende menneskerettigheter. For å nå målene om et likestilt samfunn, må både offentlige myndigheter, skoleledelse og arbeidsgivere ta ansvar for å fremme likestilling i de virksomhetene de leder. Det finnes ikke fullstendig likestilling mellom kvinner og menn noe sted i verden, ikke en gang i Norge. Likestillings- og diskrimineringsombudet Ombudet i Norge håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. Norge kåres jevnlig internasjonalt til et av verdens mest likestilte land. Er vi (u)enige om hva likestilling er og hvordan vi skal oppnå full likestilling? Når opplever du deg likestilt, eller forskjellsbehandlet?

2 KAMPEN STARTAR Kampen for allmenn stemmerett var for alvor i gong då Noreg i 1905 blei sjølvstendig frå Sverige. Initiativet til fleire kvinneforeiningar førte mellom anna til at kvinnene si støtte til eit uavhengig Noreg blei høyrd. I kampen for at kvinner skulle få stemmerett var det svært viktig at kvinner organiserte seg. Tankar om fridom og likskap vakna i søsterskapet. Landskvinnestemmerettsforeningen blei stifta i 1898, og Fredrikke Marie Qvam blei leiar av foreininga. Då det blei helde folkeavstemming over unionsoppløysinga, sette ho i gong ein omfattande kampanje, og ho og samarbeidspartnarane hennar samla inn nærare underskrifter frå kvinner over 25 år. Til samanlikning viser valresultata at rundt menn stemte for unionsoppløysinga. Kvinnene viste på denne måten at dei både kunne og ville ta i bruk grunnleggjande demokratiske rettar på lik line med menn. Fyrstikkarbeidarstreiken I same tidsperiode som kvinnene organiserte seg, blei dei første fagforeiningane for kvinner stifta. 400 fabrikk jenter på Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo starta si eiga fagforeining i Rett før hadde dei gått til streik for å få arbeidstida ned frå 13,5 timar til 12 timar per dag. Fyrstikkarbeidarane, i hovudsaka kvinner og barn, var blant dei første i Noreg til å ta i bruk streikevåpenet? Har ein nokon gong oppnådd politiske rettar utan motstand og kamp? Har du teke initiativ til noko som har forandra noko for fleire enn deg sjølv?

3 Stemmerett for alle 1913 allmenn stemmerett Retten til å stemme i Norge har historisk vært knyttet til økonomiske ressurser. Grunnloven av 1814 ga stemmerett kun til embetsmenn, byborgerskap og bønder som hadde eiendom eller betalte skatt. Først i 1898 vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Første gang kvinner fikk stemme ved et politisk valg var i 1901, men denne retten var forbeholdt noen kvinner: De som betalte skatt over en viss sum, eller som var gift med en mann som betalte skatt. Først i 1913 vedtok Stortinget allmenn stemmerett for kvinner, enstemmig og uten debatt. Unges medvirkning I dag er stemmerettsalderen 18 år, men i de siste årene er det fremmet flere forslag om å senke stemmerettsalderen til 16 år. I de fleste kommuner og fylker i landet finnes det egne utvalg og råd som skal sørge for at ungdom medvirker i utforming av politikk. I forkant av ordinære valg arrangeres det skolevalg. Elever får mulighet til å avgi sin stemme, og de lærer om valg og demokrati. Stemmerett uten statsborgerskap? For å kunne stemme ved stortingsvalg har det alltid vært et krav om statsborgerskap. Reglene for å oppnå norsk statsborgerskap er dermed styrende for om innvandrere kan stemme ved stortingsvalg. Innvandrere som har bodd i Norge i tre år, har hatt stemmerett i lokalvalg siden Vi feirer disse 30 årene sammen med 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i Hvilke grupper i samfunnet har små muligheter til å påvirke sin egen livssituasjon i dag? Hvilke fordeler eller ulemper blir det for samfunnet vårt om stemmerettsalderen skulle senkes til 16 år?

4 Anna Rogstad 1911 vararepresentant Stortinget (Frisinnede Venstre) 11 Anne Enger 1991 partileder i Senterpartiet (Sp) 2 Karen Platou 1921 stortingsrepresentant (H) 12 Kirsti Kolle Grøndahl 1993 stortingspresident (Ap) 3 AAsa Helgesen 1926 ordfører i Utsira kommune 13 Valgjerd Svarstad Haugland 1995 partileder i Kristelig folkeparti (KrF) 4 Kirsten Hansteen 1945 statsråd (NKP) 14 Eldbjørg Løwer første kvinnelige forsvarsminister (V) 5 Aaslaug Aasland 1951 statsråd med eget departement (Ap) 15 Aili Keskitalo 2001 sametingspresident (NSR) 6 Torhild Skard 1973 lagtingspresident (SV) 16 Afshan Rafiq 2001 stortingsrepr. med innvandrerbakgrunn (H) 7 Eva Kolstad 1974 første partileder (V) 17 Helga Pedersen 2005 statsråd med samisk bakgrunn (Ap) 8 Hanna Kvanmo 1977 første parlamentarisk leder (SV) 18 Kristin Halvorsen partileder og FIN-min (SV) 9 Wenche Lowzow 1979 åpent homofile stortingsrepresentant (H) 19 Siv Jensen 2006 partileder i Fremskrittspartiet (FrP) 10 Kaci Kullmann Five 1988 partileder i Høyre (H) 20 Hadia Tajik 2012 statsråd med muslimsk bakgrunn (Ap) 21 Gro Harlem Brundtland 1981 statsminister, partileder parlamentarisk leder (Ap) kvinner i politikken 10 kvinner = 10 menn Dersom makt skal vere like tilgjengeleg for kvinner og menn, er det viktig å spørje korleis kvinner og menn er representerte i folkevalde organ som kommunestyre og storting, og i viktige maktposisjonar som partileiarar og regjeringsmedlemer. Og der avgjersler blir tekne. Gro Harlem Brundtland var den første kvinnelege statsministaren, i Då ho i 1986 danna ny regjering, var heile 44 prosent av statsrådane kvinner. Denne regjeringa vekte stor internasjonal oppsikt og fekk i media namnet Kvinneregjeringa. Sidan har inga norsk regjering hatt mindre enn 40 prosent kvinner. I regjeringa Stoltenberg er det 10 kvinner og 10 menn. Behov for kvotering? Det er ingen krav om kjønnskvotering ved val til folkevalde forsamlingar i dag, men dei fleste partia i Noreg ønskjer ei jamn fordeling av maktposisjonar mellom kvinner og menn. I Sametinget var det i mange år eit stort fleirtal av menn, noko som blei oppfatta som eit demokratisk problem. 21 For å sikre betre kjønnsbalanse i folkevalde organ, er det fremja eit forslag om at det kan stillast krav om minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn på vallistene? Kva tyder det at noko er eit demokratisk problem? Tykkjer du det er legitimt å ha reglar om kjønnsbalanse for val til kommunestyre og storting?

5 «Inför lif och död» SAMEFOLKETS RETT Elsa Laula Renberg ( ) la mye av grunnlaget for det som samene i Norge etter hvert skulle oppnå. Hun sto fram som en foregangskvinne både for samers og kvinners rettigheter. Elsa Laula Renberg var en dyktig taler som synliggjorde samenes situasjon og en aktiv politisk agitator. Hun oppfordret spesielt samiske kvinner til å organisere seg og arbeide for å fjerne sosial urett. I kampskriftet «Inför lif och död» fra 1904 pekte hun blant annet på at samene burde ha eiendomsrett til sine tradisjonelle landområder. Samme år var hun med på å stifte den første samiske riksorganisasjonen Lapparnas Centralförbund. Hun tok også initiativ til dannelsen av den første samiske organisasjonen i Norge i 1910, Brurskanken Samiske Kvindeförening. Urfolks rettigheter I 1978 vedtok Stortinget å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget og bygge en kraftstasjon. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold. Samenes kamp mot kraftutbyggingen og for sine urfolksrettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. I ettertid nedsatte myndighetene Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte. Stortinget vedtok i 1987 Sameloven og opprettelsen av Sametinget. Samefolkets dag 6. februar er datoen for det første samiske landsmøtet. Siden 1917 har denne dagen vært feiret av samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Er forskjellene mellom norske og svenske samer de samme som forskjellene mellom andre norske og svenske statsborgere? Hva er forskjellen mellom en minoritet og et urfolk?

6 HOMOKAMP Draumen vår er at alle menneske skal kunne gå hand i hand gjennom byar så vel som bygder i Noreg, utan å vere redde for å bli trakasserte. Den dagen rykkjer litt nærare for kvart menneske som innser at det må vere tillate å elske kven ein vil. Kampen som har blitt ført for likestilling, mot diskriminering og for rettar for homofile, lesbiske og bifile, er på mange måtar inspirert av og har følgt etter kampen for auka likestilling mellom kvinner og menn. Etablering av Forbundet av 1948 Alt i 1950 blei det helde konstituerande møte i Oslo for den første norske foreininga for homofile, ei underavdeling av Det danske Forbundet af Det blei starten på det organiserte arbeidet for rettane til dei homofile i Noreg. I 1953 skifta organisasjonen namn til Det norske forbundet av 1948 (DNF 48). Først 15 år etter at han blei oppretta, stod medlemene av organisasjonen fram i full openheit. Kim Friele, som var opent lesbisk, var redaktør for det første tidsskriftet til DNF 48, nemleg OSS. Homofili var på denne tida straffbart i Noreg, i tillegg til at det var ein psykiatrisk diagnose. Frå partnarskap til felles ekteskapslov Då Noreg i 1993 innførte lovgiving som regulerte registrert partnarskap for personar av same kjønn, var Kim Friele og kjærasten hennar, Wenche Lowzow, eitt av dei første para som inngjekk partnarskap. Partnarskapslova blei oppheva 1. januar 2009, då ei ny felles ekteskapslov for heterofile og homofile par blei innført. Kim Friele (fødd i 1935) er ein forfattar og aktivist som gjennom mange år har arbeidd for rettane til dei homofile. Ho var leiar for Det norske forbund av 1948 frå 1966 til Friele blei tildelt Fritt Ord-prisen i 1978, grunna på «hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon». Det aldri har vore forbode å vere lesbisk, mens det i straffelova var forbod mot homofili fram til 1972? Kven skal få definere kva som er «normal» (akseptert) seksuell åtferd? Kva trur du grunnen er til at det framleis blir opplevd som vanskeleg å stå fram som homofil?

7 LIKESTILLINGSLANDET 2013 På mange lister over «likestilte land» når Norge høyt opp. I World Economic Forums oversikter har for eksempel Norge kommet på 2. plass de siste årene, bare slått av Island. Internasjonale sammenligninger blir gjennomført der man blant annet ser på andelen kvinner og menn i lønnsarbeid, kvinner og menn i politiske verv, kvinner og menn i lederstillinger, jenter og gutter under utdanning, den gjennomsnittlige levealderen for kvinner og menn og tilgangen til helsevesen. Likestillingslandet Norge har blitt til gjennom mange år og gjennom ulik påvirkning. Mange har kjempet sammen for å nå dit vi er i dag. Norge har gode lover som sikrer formell likestilling mellom kjønnene. Barnehager Tilbud om barnehageplass er viktig for likestilling. Barnehager gjør det lettere for småbarnsforeldre å kombinere jobb og familie. Norge er et av de landene i Europa med høyest fødselstall, og andelen yrkesaktive kvinner er Europas nest høyeste med 70 prosent. Fra høsten 2013 endres førskolelærerutdanningen til å bli barnehagelærerutdanning. Hva kan gjøres for å utjevne forskjellene i livsvilkår mellom kvinner og menn internasjonalt? På hvilke områder mener du kvinner og menn i Norge ikke er fullt likestilt?

8 fridom til å velje Måten vi blir forma som kvinne eller mann på, heng saman med oppveksten vår, kva vi identifiserer oss med, og fridomen vi har til å velje. (U)fridomen til barna Leiketøysprodusentar lagar leiker som er spesielt tilpassa det eine eller det andre kjønnet. Klede, sports- og fritidsutstyr er òg kjønnstilpassa. Barn vil ha det andre barn av same kjønn har. Dei ønskjer å bli identifiserte og kjende att som anten jente eller gut. Foreldre ønskjer at ungane skal bli inkluderte i barnegruppene, og dei fleste brukar det som er nødvendig av ressursar for at barna skal bli det. Mange tenkjer at dei skal oppdra barnet sitt uavhengig av om det er jente eller gut. Men undersøkingar viser at både foreldre og andre oppfører seg ulikt ut frå kva kjønn sjølv små barn har. Omgjevnadene gir til og med barn ulike emosjonelle reaksjonar berre tenk på norma om at tøffe gutar ikkje skal gråte. Heteronormativ Heteronormativ er eit uttrykk som beskriv den sosiale norma og ei forventing frå samfunnet om at alle menneske i utgangspunktet er heterofile, og at avvik frå dette er unormalt. Mange homofile og lesbiske ungdomar føler seg ofte heilt aleine om den seksuelle orienteringa si, og enkelte har omtalt dette som å presse seg gjennom «ein mur av heterofil forventing». Godnatteventyr for barn finst i eigne versjonar for jenter og gutar? Korleis kan vi få til eit tolerant samfunn der alle har fridom til å vere mann eller kvinne på den måten vi ønskjer, og at denne openheita byrjar allereie når vi er barn? Har du opplevd at du ikkje burde gjere, seie eller føle noko på grunn av at det ikkje er akseptert for ein gut eller jente, mann eller kvinne?

9 UTDANNINGSREVOLUSJONEN Lånekassen ble etablert i 1947 som en velferdsordning for studenter. Hva er grunnene til at så få kvinner er toppledere i næringslivet? For å oppnå økt likestilling, har det vært spesielt viktig at kvinner har inntatt utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Cecilie Thoresen og Kristine Bonnevie Cecilie Thoresen var i 1882 den første kvinne som studerte. To år senere fikk kvinner rett til å studere og avlegge eksamen ved alle fakulteter ved universitetet i Oslo, den gang landets eneste universitet. I 1912 ble Kristine Bonnevie Norges første kvinnelige professor, året før Stortinget vedtok allmenn stemmerett for kvinner. Statens lånekasse for utdanning Lånekassen ble etablert i 1947, og har vært viktig for muligheten til å ta videregående og høyere utdanning. Lånekassen skal medvirke til å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne og økonomiske og sosiale forhold. Doktorgradsstipendiater og professorer Flere kvinner enn menn har studert de siste 20 årene, og omtrent like mange kvinner og menn er doktorgradsstipendiater. Hvorfor tror du 77 prosent av professorene i Norge er menn, når jenter er i flertall i høyere utdanning?

10 ARBEIDSKVINNER I Noreg er ein større del av dei vaksne innbyggjarane med i arbeidslivet enn i andre land. Hovudårsaka er at fleire kvinner er yrkesaktive. Sju av ti kvinner tek del i arbeidslivet. For 30 år sidan var under halvparten av alle kvinner i Noreg i inntektsbringande arbeid. Dei norske kvinnene har likevel alltid arbeidd. Dei har sørgja for familie og barn, og for gardsdrifta og heimefiske når mennene var på tømmerhogst eller på sjøen. Kvinneløn likeløn Fram til midten av 1960-åra fungerte lønssystemet slik at kvinnelege arbeidarar blei betalt med lågare løn enn mennene, etter ein eigen lønsskala. Grunngjevinga var at kvinnene ikkje hadde ein familie å forsørgje. Postverket var ein av dei få arbeidsplassane der det ikkje var forskjell på løna til kvinner og menn. I 1906 ville postmannslagets lønskomité endre på det. Dette møtte motstand, og då Stortinget handsama saka 3. mai 1913 blei forslaget om eit særregulativ for kvinner nedstemt. Postkvinnene hadde vunne den første kampen sin for likeløn. Arbeidssituasjonen for kvinner har blitt stadig friare. I 1923 måtte ein kvinneleg lærar rette seg etter mange reglar for kva ho skulle og ikkje skulle gjere. Ho skulle mellom anna ikkje ha samkvem med menn og ikkje farge håret eller bere klede som enda meir enn 5 cm over oklene. Fram til 1939 kunne ein kvinneleg lærar bli sagd opp dersom ho gifta seg? Kan ein vere likestilte i ein familie dersom ein er økonomisk avhengig av partnaren sin? Kva ville du skrive dersom du skulle lage 14 reglar til dagens lærarar?

11 (U)BALANSE I ARBEIDSLIVET Likestilling i arbeidslivet lønner seg for samfunnet? Er likelønn den viktigste kampen for likestilling i dag? Handlingsrommet for kvinner har økt mye de siste årene. Selv om mange kvinner fortsatt velger tradisjonelle utdanninger, har andelen kvinner innen mannsarenaer som juss, medisin og økonomiskadministrative fag økt betraktelig. Menns muligheter til å velge på tvers av forventninger har i mindre grad endret seg. De som velger utradisjonelt kan fortsatt oppleve negative reaksjoner. Kjønnsdelt utdanning og arbeidsliv Kjønnsdelt barndom og oppvekst tydeliggjøres når de unge velger utdanning. Mindre enn 5 prosent av jentene søker seg til bygg- og anlegg, og bare cirka 10 prosent av guttene søker seg til Helse- og sosialfag. Det er også tydelige kjønnsskiller i søkningen til høyere utdanning, der eksempelvis bare mellom 10 og 15 prosent av søkerne til sykepleier- og førskolelærerstudiet er menn. Norge har et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner og menn arbeider i stor grad i ulike bransjer, sektorer og yrker. Samtidig viser undersøkelser at det er lavere konfliktnivå og bedre trivsel på arbeidsplasser med jevn kjønnsbalanse. (U)likelønn I dag tjener kvinner i gjennomsnitt 85 prosent av det menn tjener per time. Mye av forskjellen skyldes at mange kvinner arbeider deltid sammenlignet med menn. Hvorfor tror du at flere menn enn kvinner som velger utradisjonelle yrker, opplever negative reaksjoner?

12 FAMILIELIV Menn og kvinner som lever i likestilte parforhold og deler likt på husarbeid og omsorg for barn, oppgir å ha høgare livskvalitet enn andre. Likevel opplever mange menn at det ikkje er sosialt akseptert å vere heime med sjuke barn, eller å ta lengre foreldrepermisjon enn den lovfesta fedrekvoten. Foreldrepermisjon og arbeidsmiljølova Opp gjennom heile 1900-talet har kvinnene sin rett til fri frå arbeid i samband med graviditet og fødsel auka, og kompensasjon i form av barselpengar er òg blitt høgare. Med arbeidsmiljølova frå 1977 etablerte ein retten til eitt års permisjon, der den betalte permisjonen var på 18 veker. Berre dei første 6 vekene var reservert mora, resten kunne i prinsippet delast mellom foreldra. Ut over og 90-talet blei foreldrepermisjonen gradvis utvida og forlenga. Fedrekvote Fordi det ikkje var mange fedrar som tok ut foreldrepermisjon, blei det innført ein eigen fedrekvote på 4 veker i I 2012 gjorde ein eit vedtak om å tredele foreldrepermisjonen. Etter fødselen er 12 veker reservert mor, og 12 veker er reservert far. Resten av perioden kan foreldra velje om det er mor eller far som skal vere heime med barnet. Tredeling av foreldrepermisjonen I 2012 vedtok Stortinget prinsippet om ei tredeling av foreldrepermisjonen, med like lang permisjon for mor som for far etter fødselen. Mor har i tillegg krav på tre veker permisjon før fødselen av helsemessige årsaker. Nordiske menn Dei nordiske mennene gjer typisk husarbeid slik som å lage mat, reingjere bustaden, vaske og stryke klede. Gifte eller sambuande menn i Noreg og Sverige gjer nær 40 prosent av hushaldsarbeidet, mens innsatsen i for eksempel Italia og Spania er under 25 prosent. Desse forskjellane gjeld òg for familiar med små barn, og der begge foreldra er i inntektsgivande arbeid. Undersøkingar viser at foreldre som deler foreldrepermisjonen, får fleire barn og skil seg sjeldnare enn andre. Kven er det som ikkje aksepterer at menn er heime med sjuke barn, eller at menn vel lengre foreldrepermisjon enn den lovfesta fedrekvoten? Kva er eit ideelt familieliv for deg?

13 SELVBESTEMT ABORT Prevensjon for jenter i alderen år er subsidiert av staten. Hvilken betydning har likestilling for vårt syn på kvinners og menns seksualitet? I Norge begynte den politiske kampen for kvinners rett til selvbestemt abort allerede i Katti Anker Møller formulerte for første gang kravet om at kvinner som fikk utført abort, ikke skulle straffes.kvinner som tok abort tidlig på 1900-tallet risikerte fengsel. Resultatet var at hundrevis av kvinner foretok illegale aborter og satte liv og helse på spill. Katti Anker Møller ( ) arbeidet for å få abort avkriminalisert, og sammen med svogeren Johan Castberg fikk hun til en revisjon av lovverket. Dette resulterte i De Castbergske barnelover av 1915, der barn født utenfor ekteskap ble sikret blant annet økonomiske rettigheter og arv. Prevensjonsveiledning var den andre store hjertesaken til Katti Anker Møller. Hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i Lov om selvbestemt abort Kampen for selvbestemt abort ble ført fram av tusenvis av kvinner og menn over hele landet på 1970-tallet. Våren 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt med én stemmes overvekt i Stortinget. I dag gir abortloven kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil ta abort de første 12 ukene av svangerskapet. Prevensjon P-pillen kom til Norge i 1967 og revolusjonerte kvinnenes rett til selv å velge om de ville ha barn. P-pillen ble et symbol på seksuell frigjøring og økt likestilling mellom kjønnene. Helsedirektoratet har nå lagt fram forslag om gratis prevensjon for kvinner under 25 år. Kan man være likestilt som kvinne selv om man er mot selvbestemt abort?

14 VALD MOT KVINNER Med krisesenterlova pliktar alle kommunane i landet å ha eit tilrettelagt tilbod til både kvinner og menn? Kva for samfunnsstrukturar må endrast for å redusere vald i nære relasjonar? Vald mot kvinner er både ei årsak til manglande likestilling og eit hinder for reell likestilling. Vald, tvang og overgrep er ei alvorleg krenking av retten til personleg og kroppsleg integritet. Det er forbode og uakseptabelt, uansett kven det rammar, og kva slags form det tek. Vald i nære relasjonar Både kvinner og menn blir utsette for vald, og både kvinner og menn er valdsutøvarar. Men fleirtalet av dei som blir ramma, er kvinner, og overgriparen er nesten alltid ein mann. Kvinner blir i mykje større grad utsette for seksualisert vald, grov vald og fysisk vald i nære relasjonar enn menn. Menn som blir utsette for vald i nære relasjonar, er i større grad offer for psykisk vald frå partnaren eller seksuelle overgrep i barndomen. Det første krisesenteret i Norden I 1976 tok ei gruppe norske kvinner initiativet til å starte den første krisetelefonen i Norden med hjelp av private midlar. Vald mot kvinner blei dokumentert og kom opp på den politiske dagsordenen. Kvinnene kravde offentleg støtte for å starte krisesenter. Dei såg på vald mot kvinner som eit resultat av det skeive maktforholdet mellom kvinner og menn, og som ein del av samfunnsstrukturen. Kvinner frå alle dei politiske partia støtta Krisesenterbevegelsen, og det første krisesenteret i Norden blei opna i Oslo i 1978, Camilla Krisesenter. Ei eiga krisesenterlov kom i 2010, og det er i dag 47 krisesentertilbod i Noreg. Kvifor kan det vere skamfullt å bli utsett for seksuell, psykisk eller fysisk vald?

15 Amalie Skram Torill Kove Sigrid Undset Camilla Collett Liv Ullmann Kirsten Flagstad Inger Hagerup Anne-Cath Vestly Grete Prytz Kittelsen Agathe Backer Grøndahl LIKESTILLINGENS KUNST Kunst brukes ofte for å stille vanskelige spørsmål og ta ulike tabuer opp til debatt. Slik er kunsten ofte med på å forandre samfunnet vårt. Går vi til vår egen historie, ser vi at flere norske forfattere skrev om samfunnsproblemer på 18- og tallet som fortsatt er aktuelle. Både Camilla Collett ( ) og Amalie Skram ( ) satte søkelyset på samfunnsproblemer ved å skildre kjærlighetens kår. Collett er spesielt kjent for romanen der hun tematiserer kjærlighetsekteskap og fornuftsekteskap, Amtandens Døtre. Skram gikk et skritt lenger enn de fleste da hun skrev om erotikk. Henrik Ibsen ( ) skrev også om kjærlighet for å tematisere individets rett til frihet. Han valgte ofte kvinnelige karakterer for å skildre menneskenes frihetsvilje og opprør mot sosiale konvensjoner og forstillelse. Han skrev om kvinner som var fanget i roller og overordnede strukturer som gjorde dem ufrie. Ibsen la vekt på den enkeltes rett til å være seg selv, og han kritiserte samfunnets fordommer og hykleri. Han skapte debatt ved å ta opp temaer som likestilling, ekteskap, maktmisbruk, fattigdom, undertrykking og dødshjelp. Henrik Ibsen er den mest spilte dramatikeren i verden, nest etter William Shakespeare. Men selv om Ibsens temaer er mindre tabubelagt i Norge i dag, er det mange andre land hvor skuespillene hans fortsatt er svært kontroversielle. Sigrid Undset ( ) mottok Nobels litteraturpris i 1928.Hun fikk den spesielt for sine beskrivelser av livet i Norden i Middelalderen. Undset var bare 25 år gammel da hun debuterte med ekteskapsromanen «Fru Marta Oulie». Mari Boine (1956 ) er en samisk musiker som har fornyet joik og modernisert samisk musikk ved å oppta elementer fra blant annet jazz, rock og folkemusikk fra ulike kulturer. I dag er hun vår fremste formidler av urfolks- og verdensmusikk og en stor inspirasjon for andre samiske kunstnere og verdens urfolk. Mari Boine har mottatt en rekke priser, og i 2009 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. «Jeg har vært min mann utro» er åpningslinjen i Sigrid Undsets debutroman fra Finnes det en kjønnsdelt kunst? Hvorfor tror du at land som Iran og Kina har måttet sensurere Ibsens dramatikk for å få lov til å sette opp stykkene?

16 IDRETTSKVINNER Opp gjennom historia har likestilling i idretten vore ein kamp om kvinner sin rett til å delta. I dag er 40 prosent av medlemene i Norges idrettsforbund kvinner. Grete Waitz ( ) er ei av dei fremste idrettsutøvarane i Noreg gjennom tidene, og har blitt kåra til verdas beste kvinnelege løpar i moderne tid av det amerikanske fagbladet Runner s World. Grete Waitz var den første kvinna som løp maraton på under 2 1/2 time. Ho har vunne maraton ni gonger i New York, éin gong i Stockholm og to gonger i London. Waitz har òg fem VM-gull i terrengløp, og på 3000 meter sette ho verdsrekord to gonger. Grete Waitz sin innsats har hatt mykje å seie for korleis idrett for kvinner har utvikla seg. I 2008 blei ho utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes betydning som rollemodell». Ho blei eit førebilete for kvinner over heile verda på og 1980-talet. I 1984 starta ho Grete Waitz-løpet i Oslo, men også i New York har Waitz sitt eige gateløp: Gretes Great Gallop. Sonja Henie ( ) blir av mange sett på som den internasjonalt mest kjende norske kvinna gjennom historia. Henie var ei norsk kunstløpdronning, OL-vinnar, filmskodespelar og kunstsamlar. Ho vann gull i tre OL, ti verdsmeisterskap og seks europameisterskap. Det norske landslaget i fotball er blant dei mest suksessfulle landslaga i verda og har vunne både olympisk meisterskap, verdsmeisterskap og europameisterskap? Kven definerer kva som er ein feminin eller maskulin idrett? Kva for idrettskvinne tykkjer du er ein god rollemodell i dag?

likestillingslandet norge

likestillingslandet norge likestillingslandet norge 3 INNHOLD Likestilling er frihet 7 HVA ER LIKESTILLING? 8 KAMPEN STARTaR 10 STEMMERETT FOR ALLE 12 KVINNER I POLITIKKEN 14 SAMEFOLKETS RETT 16 Homokamp 18 LIKESTILLINGSLANDET

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar

2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar 1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Bokbad på BERGSLAGEN. Litteraturseminar på Sunde Kyst- og Litteratursenter

Bokbad på BERGSLAGEN. Litteraturseminar på Sunde Kyst- og Litteratursenter Bokbad på BERGSLAGEN Litteraturseminar på Sunde Kyst- og Litteratursenter Laurdag 16.02.2013 Kvinnherad kulturfestival i samarbeid med kulturnemda på SØRAL, Norsk kulturråd, Folkeakademiet i Hordaland,

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #7 «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Ei oversikt over spørsmåla i «Meningsfelle-testen» I samarbeid

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Eksamen i RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon

Eksamen i RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon Eksamen i RETKOM1102 Tekst og kommunikasjon Høst 2013 Tid: Tirsdag 26. november kl. 9-13 (4 timer) Sted: Lesesal B + C Sophus Bugges hus Ingen hjelpemidler tillatt. Oppgavesettet er på 3 sider, forsiden

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

BARNEVERNET. Til beste for barnet

BARNEVERNET. Til beste for barnet BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet Barn og ungdom Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet i eit førebyggande folkehelseperspektiv Er me vaksne og barna våre aktive nok? Barn, ungdom og fysisk aktivitet - kartlegging

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval 1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Gjennom Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval skal ungdom i Hordaland ha reel medverknad, kunne påverke politiske saker i fylket og auke ungdomens samfunnsengasjement.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

8 Det politiske systemet i Noreg

8 Det politiske systemet i Noreg 8 Det politiske systemet i Noreg Maktfordeling I Noreg har vi ei tredeling av makta: - Stortinget er den lovgivande makta. - Regjeringa er den utøvande makta. - Domstolane er den dømmande makta. Politiske

Detaljer

Menneskerettar og diskriminering. Del 1: Menneskerettar

Menneskerettar og diskriminering. Del 1: Menneskerettar Menneskerettar og diskriminering FELLESKURS 11.01.2018 Del 1: Menneskerettar Mann? Kvinne? Eit anna kjønn? 1 Nasjonalitet? Religion? Språk? Hudfarge? Pengar? Legning? Politikk? Kriminell? 2 Kva er eit

Detaljer

UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det

UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det slik» Om plan for kjønn og likestilling Bakgrunn Strategiplan for likestilling mellom kjønn i Den norske kyrkja i perioden 2015 2023 vart vedteken av Kyrkjerådet

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring»

MEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring» MEDBORGERNOTAT «Stortingsval 2017 - Veljarvandring» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Januar 2018 Stortingsval 2017 - Veljarvandring Resultat frå Norsk medborgerpanel I dette

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Stortings- og sametingsvalet 2017

Stortings- og sametingsvalet 2017 INFORMASJON Stortings- og sametingsvalet 2017 Viktig informasjon til deg som skal stemme Valdagen er 11. september. Hugs legitimasjon! Stortings- og sametingsvalet 2017 Stortinget er Noregs folkevalde

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. Barns rettar og foreldrerolla. Demokrati og verdiar

Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. Barns rettar og foreldrerolla. Demokrati og verdiar 1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Vedrørande val av utsendingar til KS sitt Fylkesmøte, KS Landsting og val av medlemmar til KS Sogn og Fjordane sitt fylkesstyre.

Vedrørande val av utsendingar til KS sitt Fylkesmøte, KS Landsting og val av medlemmar til KS Sogn og Fjordane sitt fylkesstyre. Til: Utsendingar til KS Sogn og Fjordane sitt konstituerande fylkesmøte 19. november 2015 Kommunane og Sogn og Fjordane fylkeskommune Dei politiske partia i Sogn og Fjordane Førde 29.09.2015 Vedrørande

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer