likestillingslandet norge

Transkript

1

2 likestillingslandet norge 3

3 INNHOLD Likestilling er frihet 7 HVA ER LIKESTILLING? 8 KAMPEN STARTaR 10 STEMMERETT FOR ALLE 12 KVINNER I POLITIKKEN 14 SAMEFOLKETS RETT 16 Homokamp 18 LIKESTILLINGSLANDET fridom til å velje 22 UTDANNINGSREVOLUSJONEN 24 ARBEIDSKVINNER 26 (U)BALANSE I ARBEIDSLIVET 28 FAMILIELIV 30 SELVBESTEMT ABORT 32 VaLD MOT KVINNER xxx 34 LIKESTILLINGENS KUNST 36 IDRETTSKVINNER 38 Første kvinne inn! 40 Om utstillingen og Stemmerettsjubileet I besluttet regjeringen å feire 100-årsjubileet for vedtaket om allmenn stemmerett. Siden 2010 har en egen komité, Stemmerettskomiteen, arbeidet med større tiltak og arrangementer som skal inngå i den nasjonale feiringen. Komiteen er ledet av fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl. Bildeutstillingen «Likestillingslandet Norge» er et tiltak som sekretariatet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har fått laget på vegne av komiteen. Stemmerettskomiteen har også ansvaret for en rekke andre arrangementer og tiltak knyttet til jubileumsfeiringen i Norge kåres jevnlig til et av verdens mest likestilte land. Med utstillingen «Likestillingslandet Norge» har Stemmerettskomiteen ønsket å vise utviklingen på likestillingens område gjennom 100 år. Utstillingen består av 16 plakater med ulike tema. Denne katalogen utdyper de temaene som er tatt opp i utstillingen. Vi har villet at utstillingen ikke bare skal vise fram alt det positive, den skal også si noe om hvilke utfordringer som gjenstår. Plasshensyn har gjort at flere spennende temaer har måttet utgå. Det er imidlertid ikke til hinder for at også andre utfordringer kan og bør reises og således danne grunnlag for debatter rundt om i landet. For komiteen har det vært viktig å tilby en utstilling rettet mot allmennheten. Samtidig håper Stemmerettskomiteen at utstillingen også kan være interessant for elever og lærere i ungdoms- og videregående skole. Oppdraget med utstillingen ble utlyst på anbud gjennom Departementenes Servicesenter (DSS) sin ramme avtale. Det er utført av Grafisk Form AS med Likestillingssenteret og forfatter Linda Gabrielsen som underleverandører. Faglig innhold og tekst er utarbeidet i samarbeid med Stemmerettskomiteen og BLD. Utstillingen «Likestillingslandet Norge» og denne katalogen er et gratistilbud til alle som ønsker å sette den opp som en plakatutstilling på bibliotek, kulturhus, kommunehus, museer, skoler og lignende. Utstillingstekstene er delt likt mellom nynorsk og bokmål, beregnet på et nasjonalt publikum. Utstillingen vil også bli oversatt til engelsk med tanke på internasjonal bruk. Utstillingen «Likestillingslandet Norge» kan bestilles på jubileets nettsider: Her finner du dessuten mer informasjon om Stemmerettsjubileet, deriblant en arrangementskalender, faktastoff og ideer og tips til hvordan du kan bli med å feire 100 år med allmenn stemmerett. Du kan også bestille utstillingen på epost: Stemmerettsjubileet@bld.dep.no På vegne av Stemmerettskomiteen vil jeg ønske alle et riktig godt jubileumsår. Med vennlig hilsen Kirsti Kolle Grøndahl Stemmerettskomiteens leder

4 Likestilling er frihet Frihet til å velge utdanning etter evner, ikke etter forestillinger om hva jenter og gutter passer til. Det er å få en jobb der lønn ikke bestemmes av kjønn. Det er å bestemme over sin egen kropp. Å elske hvem man vil. Å bestemme selv når man vil ha barn. Likestilling er frihet til å si sin mening. I klasserommet, på jobben og på valgdagen. På 1800-tallet var det mange som mente det var en uting å gi kvinner stemmerett. Kvinnene egnet seg best på hjemmebane. Skulle kvinnen begynne å interessere seg for politikk, ville det føre til at hjem gikk i oppløsning og det som verre var. Men motstanderne måtte gi tapt. I år feirer vi hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i Norge! Landet vårt regnes som et av verdens mest likestilte. Halvparten av statsrådene i regjeringen er kvinner. 40 prosent av stortingsrepresentantene er kvinner. Jentene er i flertall innen høyere utdanning. Mennene tar stadig større ansvar for hjem og barn. Med utstillingen Likestillingslandet Norge vil vi vise hvordan kvinner og menn kjempet fram rettighetene vi i dag nyter godt av. Men vi vil også fortelle at vi ikke må ta dem som en selvfølge og at vi på langt nær er i mål. Det er lett å le av herrene som fryktet at det meste ville gå galt hvis kvinner fikk stemmerett. Men rett som det er hører vi argumenter som kan minne om dem som ble framført på Stortinget for mer enn hundre år siden. Med jevne mellomrom hører vi både menn og kvinner si at likestillingen har gått for langt. Men likestillingen har ikke kommet for langt. Den har kommet for kort. Kvinner har for eksempel mindre makt enn menn og mindre mulighet til å påvirke samfunnet enn menn har. Menn blir på sin side fortsatt ikke behandlet som likeverdige omsorgspersoner: Det er vanskeligere for en mann enn for en kvinne å si at han vil prioritere barna sine. De aller fleste kvinner i Norge jobber, men av disse kvinnene jobber nesten 40 prosent deltid. Menn jobber på sin side veldig mye overtid. Og: Vold, overgrep og seksuell trakassering påvirker jenters og kvinners frihet og helse i stort omfang. Arbeidet for likestilling og frihet er ikke over en gang for alle, det er et arbeid som pågår hele tida. Jeg håper at denne utstillingen inspirerer til fortsatt innsats. Vi har fått stafettpinnen fra de som kom før oss, nå er det vår tur til å stille spørsmålet: Hvilken frihet vil vi at våre barn skal nyte godt av? Med vennlig hilsen Inge Marte Thorkildsen Barne-, likestillings- og inkluderingsminister 7

5 VISSTE DU AT Norge kåres jevnlig internasjonalt til et av verdens mest likestilte land. VI SPØR OSS Er vi (u)enige om hva likestilling er og hvordan vi skal oppnå full likestilling? Når opplever du deg likestilt, eller forskjellsbehandlet? HVA ER LIKESTILLING? Likestilling handler om å kunne delta i samfunnet på like vilkår. Likestilling handler ikke om at kvinner og menn, jenter og gutter skal bli like, men at vi har frihet til å utvikle og utfolde oss uavhengig av kjønn. Det finnes ikke fullstendig likestilling noe sted i verden, ikke en gang i Norge. Like muligheter og rettigheter for kvinner og menn er grunnleggende menneskerettigheter. For å nå målene om et likestilt samfunn, må både offentlige myndigheter, skoleledelse og arbeids givere ta ansvar for å fremme likestilling i de virksomhetene de leder. Vi må hindre diskriminering og fremme likestilling på mange ulike grunnlag. Det gjelder både kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, sosial bakgrunn, funksjonsevne og alder. Viktige forskjeller Det finnes ikke full likestilling mellom kvinner og menn noe sted i verden, heller ikke i Norge. Kvinner er fortsatt i mindretall i maktposisjoner, og verneplikten er fortsatt bare obligatorisk for menn. Jenter tar høyere utdanning i større grad enn gutter, men kvinner jobber deltid i mye større utstrekning enn menn. Menn er mindre verdsatt som omsorgspersoner enn kvinner, og menn blir fortsatt i stor grad definert som hovedforsørger. Likestillings- og diskriminerings ombudet Ombudet i Norge håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. Norge har hatt et ombud for likestilling siden

6 Fyrstikkarbeidarane, i hovudsaka kvinner og barn, var blant dei første i Noreg til å ta i bruk streikevåpenet? Har ein nokon gong oppnådd politiske rettar utan motstand og kamp? KAMPEN STARTAR Har du teke initiativ til noko som har forandra noko for fleire enn deg sjølv? I kampen for at kvinner skulle få stemmerett var det svært viktig at kvinner organiserte seg. Etableringa av eigne kvinneorganisasjonar i Noreg var tett knytt opp mot stemmerettskampen. Tankar om fridom og likskap vakna i søsterskapet. Tanker om frihet og likhet våknet i søsterskapet. Kvinnene organiserer seg Norsk Kvinnesaksforening blei stifta i 1884 med stortingsmannen Hagbart Berner som leiar. Året etter, i 1885, blei Kvindestemmeretsforeningen (KSF) stifta med likestillingspioneren Gina Krog som leiar. Landskvinnestemmerettsforeningen blei stifta i 1898, og Fredrikke Marie Qvam blei leiar av foreininga. I 1910 blei den samiske kvinneforeininga Brurskanken stifta med Elsa Laula Renberg som leiar. Fyrstikkarbeidarstreiken I same tidsperiode blei dei første fagforeiningane for kvinner stifta. 400 fabrikkjenter på Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo starta si eiga fagforeining i Rett før hadde dei gått til streik for å få arbeidstida ned frå 13,5 timar til 12 timar per dag. I tillegg la dei fram krav om betre løn og betre reinhald ved fabrikkane. Streiken tok slutt utan større resultat for dei streikande, men han blei ein viktig skule for den framtidige fagrørsla her i landet. Unionsavstemminga i 1905 Kampen for allmenn stemmerett var for alvor i gong då Noreg i 1905 blei sjølvstendig frå Sverige. Då det blei helde folkeavstemming over unionsoppløysinga, var det berre menn som hadde stemmerett, men eit kraftfullt initiativ frå fleire kvinneforeiningar gjorde at også kvinnene blei høyrde. Fredrikke Marie Qvam sette i gong ein omfattande kampanje, og ho og samarbeidspartnarane hennar samla inn nærare underskrifter frå kvinner over 25 år. Til samanlikning viser valresultata at rundt menn stemte for unionsoppløysinga. Kvinnene viste på denne måten at dei både kunne og ville ta i bruk grunnleggjande demokratiske rettar på lik line med menn. Camilla Collett Fernanda Nissen Fredrikke Marie Qvam Gina Krog Fyrstikkarbeiderskene 11

7 Innvandrere som har bodd i Norge i tre år har hatt stemmerett i lokalvalg siden Vi feirer disse 30 årene sammen med 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i STEMMERETT FOR ALLE Retten til å stemme i Norge har historisk vært knyttet til økonomiske ressurser. Grunnloven av 1814 ga stemmerett kun til embetsmenn, byborgerskap og bønder som hadde eiendom eller betalte skatt. Bare 40 prosent av alle menn over 25 år kunne stemme ved stortingsvalg. Ved innføringen av parlamentarismen i Norge i 1884 ble stemmeretten forsiktig utvidet, men var fortsatt forbeholdt et mindretall av den voksne mannlige befolkningen. Først i 1898 vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn. Hvilke grupper i samfunnet har små muligheter til å påvirke sin egen livssituasjon i dag? Hvilke fordeler eller ulemper blir det for samfunnet vårt om stemmerettsalderen skulle senkes til 16 år? Første gang kvinner fikk stemme ved et politisk valg var i 1901, men denne retten var forbeholdt noen kvinner: De som betalte skatt over en viss sum, eller som var gift med en mann som betalte skatt. Dette gjaldt for kommunevalgene i 1901, 1904 og Den samme gruppen kvinner fikk stemmerett ved stortingsvalg i 1907 og kunne stemme ved stortingsvalgene i 1909 og allmenn stemmerett Allmenn stemmerett for kvinner ble innført ved kommunevalg i Tre år senere vedtok Stortinget allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalg, enstemmig og uten debatt. Første stortingsvalg kvinner kunne stemme ved var i Ved innføringen av allmenn stemmerett i 1913 var stemmerettsalderen 25 år, mens myndighetsalderen var 21 år. For å kunne velges, måtte du være 30 år. I løpet av 1900-tallet har disse tre aldersgrensene gradvis blitt senket. I 1978 ble stemmerettsalder og alder for å være valgbar senket til det som i dag gjelder, nemlig 18 år. Året etter ble myndighetsalderen den samme. for 16-åringer til kommunestyrene i 20 kommuner. I dette forsøket var valgdeltakelsen for 16- og 17-åringene som kunne stemme langt høyere enn det som er vanlig blant førstegangsvelgere. Unges medvirkning I de fleste kommuner og fylker i landet finnes det egne utvalg og råd som skal sørge for at ungdom medvirker i utforming av politikk. I forkant av ordinære valg arrangeres det skolevalg. Elever får mulighet til å avgi sin stemme, og de lærer om valg og demokrati. Normalt avholdes skolevalgene en uke før det ordinære valget. Stemmeberettigede ved stortingsvalg (andel av befolkningen, 1819 ) I de siste årene er det fremmet forslag om å senke stemmerettsalderen til 16 år. Stemmerett uten statsborgerskap? For å kunne stemme ved stortingsvalg, har det alltid vært et krav om statsborgerskap. Reglene for å oppnå norsk statsborgerskap er dermed styrende for om innvandrere kan stemme ved stortingsvalg. Hvor ung kan man være for å stemme? De siste årene er det fremmet flere forslag om å senke stemmerettsalderen til 16 år. Ved lokalvalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med stemmerett

8 For å sikre betre kjønnsbalanse i folkevalde organ, er det fremja eit forslag om at det kan stillast krav om minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn på vallistene? Kva tyder det at noko er eit demokratisk problem? KVINNER I POLITIKKEN Dersom makt skal vere like tilgjengeleg for kvinner og menn, er det viktig å spørje korleis kvinner og menn er representerte i folkevalde organ som kommunestyre og storting, og i viktige maktposisjonar som partileiarar og regjeringsmedlemer. Tykkjer du det er legitimt å ha reglar om kjønnsbalanse for val til kommunestyre og storting? Først ved valet i 1987 var valdeltakinga blant kvinner og menn like stor. Etter 1987 har kvinner brukt stemmeretten i litt større grad enn menn. På 1970-talet auka talet på kvinner på Stortinget og i kommunestyra. Per i dag er seks av ti stortingsrepresentantar menn. Under éin fjerdedel av norske ordførarar er kvinner. Pionerane i politikken Anna Rogstad var i 1911 den første kvinna som møtte i Stortinget. Karen Platou var den første kvinna som blei vald til fast plass på Stortinget, i Aasa Helgesen blei ordførar i Utsira allereie i I 1945 blei Kirsten Hansteen som første kvinne utnemnd til statsråd og medlem av regjeringa. Behov for kvotering? Det er ingen krav om kjønnskvotering ved val til folkevalde forsamlingar i dag, men dei fleste partia i Noreg ønskjer ei jamn fordeling av maktposisjonar mellom kvinner og menn. Mange parti brukar òg reglar om kjønnsbalanse når dei set opp vallistene sine. I Sametinget var det i mange år eit stort fleirtal av menn, noko som blei oppfatta som eit demokratisk problem. Før valet i 2005 sette Sametinget krav om at forslag til vallistene måtte ha minst 40 prosent av kvart kjønn for å bli godkjende. Dette førte til at kvinner og menn i Sametinget i dag er heilt jamt representerte. Kvinnedel ordførarar ÅR % 1,8 2,6 3,6 6,5 12,5 15,8 14,9 16,8 22,6 22,4 Eva Kolstad var første kvinne til å leie eit parti i Noreg, i Anna Rogstad 1911 vararepresentant Stortinget (Frisinnede Venstre) 2 Karen Platou 1921 stortingsrepresentant (H) 3 AAsa Helgesen 1926 ordfører i Utsira kommune 4 Kirsten Hansteen 1945 statsråd (NKP) 5 Aaslaug Aasland 1951 statsråd med eget departement (Ap) 11 Anne Enger 1991 partileder i Senterpartiet (Sp) 12 Kirsti Kolle Grøndahl 1993 stortingspresident (Ap) 13 Valgjerd Svarstad Haugland 1995 partileder i Kristelig folkeparti (KrF) 14 Eldbjørg Løwer første kvinnelige forsvarsminister (V) 15 Aili Keskitalo 2001 sametingspresident (NSR) I 1981 var Gro Harlem Brundtland Noregs første kvinnelege statsminister. Då ho i 1986 danna ny regjering, var heile 44 prosent av statsrådane kvinner. Denne regjeringa vekte stor internasjonal oppsikt og fekk i media namnet Kvinneregjeringa. Sidan har inga norsk regjering hatt mindre enn 40 prosent kvinner. I regjeringa Stoltenberg er det 10 kvinner og 10 menn. Kjønnsfordeling på Stortinget Kjønnet til representantane fordelt på valperiode Kvinner Menn 6 Torhild Skard 1973 lagtingspresident (SV) 7 Eva Kolstad 1974 første partileder (V) 8 Hanna Kvanmo 1977 første parlamentarisk leder (SV) 9 Wenche Lowzow 1979 åpent homofile stortingsrepresentant (H) 10 Kaci Kullmann Five 1988 partileder i Høyre (H) 16 Afshan Rafiq 2001 stortingsrepr. med innvandrerbakgrunn (H) 17 Helga Pedersen 2005 statsråd med samisk bakgrunn (Ap) 18 Kristin Halvorsen partileder og FIN-min (SV) 19 Siv Jensen 2006 partileder i Fremskrittspartiet (FrP) 20 Hadia Tajik 2012 statsråd med muslimsk bakgrunn (Ap) 21 Gro Harlem Brundtland 1981 statsminister, partileder parlamentarisk leder (Ap) 21 Kirsti Kolle Grøndahl var den første kvinna som hadde embete som stortingspresident ( ), ei stilling som er rangert som den nest høgaste maktposisjonen i Noreg, etter Kongen. Afshan Rafiq var den første stortingsrepresentanten med innvandrarbakgrunn i Aili Keskitalo var den første kvinna som blei sametingspresident, i

9 Samefolkets dag 6. februar er datoen for det første samiske landsmøtet. Siden 1917 har denne dagen vært feiret av samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Elsa Laula Renberg sprengte grenser og sto fram som en foregangskvinne både for samers og kvinners rettigheter. Er forskjellene mellom norske og svenske samer de samme som forskjellene mellom andre norske og svenske statsborgere? SAMEFOLKETS RETT Hva er forskjellen mellom en minoritet og et urfolk? Elsa Laula Renberg ( ) la mye av grunnlaget for det som samene i Norge etter hvert skulle oppnå. Hun sto fram som en foregangskvinne både for samers og kvinners rettigheter. Elsa Laula Renberg er født og oppvokst i Sverige. I motsetning til mange andre unge på den tiden gikk hun på realskole og ble senere jordmor. Hun var en dyktig taler som synliggjorde samenes situasjon og en aktiv politisk agitator. Hun oppfordret spesielt samiske kvinner til å organisere seg og arbeide for å fjerne sosial urett. Elsa Laula Renberg har vært en viktig inspirator for senere samepolitikere, blant annet for den første kvinnelige Sametingspresidenten Aili Keskitalo. I kampskriftet «Inför lif och död» fra 1904 pekte hun blant annet på at samene burde ha eiendomsrett til sine tradisjonelle landområder. Elsa kritiserte også skolegangen samene fikk for å være både kort og mangelfull. Samme år var hun med på å stifte den første samiske riksorganisasjonen Lapparnas Centralförbund. Hun var aktiv i svensk samebevegelse fram til Da giftet hun seg med den norske samen Tomas P. Renberg og flyttet med ham til Vefsn i Nordland. To år senere, i 1910, tok hun initiativet til dannelsen av den første samiske organisasjonen i Norge, Brurskanken Samiske Kvindeförening, der hun selv var leder. Sammen med kvinneforeningen, Ellen Lie og Anna Löfwander-Järwson arrangerte Elsa Laula Renberg det første samiske landsmøtet. Det ble holdt februar 1917 i Trondheim. Møtet samlet over hundre deltakere, og der møttes både myndigheter, samer og andre nordmenn. I Trondheim diskuterte de frammøtte samenes rettigheter, eller snarere mangelen på slike. Da Elsa Laula Renberg døde av tuberkulose 53 år gammel etterlot hun en viktig politisk arv og blir i dag høyt verdsatt av samefolket i ulike land. Isak Saba ( ) ble valgt til den første samiske representant på Stortinget i Han representerte Arbeiderpartiet fra Alta-aksjonen I 1978 vedtok Stortinget å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget og bygge en kraftstasjon. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold. I ettertid ble denne protesten kalt Alta-aksjonen. Sameloven og opprettelsen av Sametinget Samenes kamp mot kraftutbyggingen og for sine urfolks rettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. I ettertid nedsatte myndighetene Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte. Stortinget vedtok i 1987 Sameloven og opprettelsen av Sametinget. I Sameloven står det at det skal være direkte valg til Sametinget, og at valgene skal avholdes samtidig med stortingsvalg. Det første Sametingsvalget ble avholdt høsten 1989 og H.M. Kong Olav V åpnet det første offisielle Sameting 9. oktober 1989 i Karasjok. Ole Henrik Magga (1947 ) fra Norske Samers Riksforbund ble den første presidenten i Sametinget i Aili Keskitalo (1968 ) norsk samisk politiker fra Kautokeino, ble valgt som første kvinnelige Sametingspresident i Samme år ble det for første gang kvinneflertall i Sametinget etter vedtak om minst 40 prosent av hvert kjønn på valglistene til Sametingsvalget. Isak Saba Ole Henrik Magga Aili Keskitalo 17

10 Det aldri har vore forbode å vere lesbisk, mens det i straffelova var forbod mot homofili fram til 1972? Kven skal få definere kva som er «normal» (akseptert) seksuell åtferd? HOMOKAMP Kva trur du grunnen er til at mange framleis opplever at det er vanskeleg å stå fram som homofil? Draumen vår er at alle menneske ein dag skal kunne gå hand i hand gjennom norske bygder og byar, utan å vere redde for å bli trakasserte. Vi veit ikkje når den dagen kjem, berre at han rykkjer litt nærare for kvart menneske som innser at det må vere tillate å elske den ein vil. Kampen som har blitt ført for likestilling, mot diskriminering og for rettar for homofile, lesbiske og bifile, er på mange måtar inspirert av og har følgt etter kampen for auka likestilling mellom menn og kvinner. LHBT LHBT er ei forkorting og samlenemning brukt for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar. Lesbiske og homofile er personar som blir tiltrekte av og forelskar seg i personar av sitt eige kjønn. Bifile kan forelske seg i begge kjønn. Transpersonar er personar som opplever å ha ein annan kjønnsidentitet enn det kjønnet dei blei definerte som ved fødselen. Etablering av Forbundet av 1948 Alt i 1950 blei det helde konstituerande møte i Oslo for den første norske foreininga for homofile, ei underavdeling av Det danske Forbundet af Det blei starten på det organiserte arbeidet for rettane til dei homofile i Noreg. I 1953 skifta organisasjonen namn til Det norske forbundet av 1948 (DNF 48). Først 15 år etter at han blei oppretta, stod medlemene av organisasjonen fram i full openheit. Kim Friele, som var opent lesbisk, var redaktør for det første tidsskriftet til DNF 48, nemleg OSS. Homofili var på denne tida straffbart i Noreg, i tillegg til at det var ein psykiatrisk diagnose. Etter nokre år med splitting på 1980-talet, samla homofile seg att i éin organisasjon i 1992 då LLH blei oppretta. LLH står for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Kim Friele (fødd i 1935) er ein forfattar og aktivist som gjennom mange år har arbeidd for rettane til homofile. Ho var leiar for Det norske forbund av 1948 frå 1966 til 1971 og seinare generalsekretær frå 1971 til Då partnarskapslova kom i 1993, var Friele og kjærasten hennar gjennom mange år, Wenche Lowzow, eitt av dei første para som inngjekk partnarskap. Friele blei tildelt Fritt Ord-prisen i 1978, grunna «hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon». 22. juni 2005 i samband med Europride-festivalen blei ei byste av henne avduka på Rådhusplassen i Oslo. Erling Lae (fødd i 1947) er fylkesmann i Vestfold og tidlegare byrådsleiar i Oslo. Han var ein av initiativtakarane til kampanjen OXLO (Oslo Xtra Large) mot rasisme og fordommar, og for ein romslegare by. Lae er opent homofil og har ved sida av Kim Friele vore ein viktig bidragsytar når det gjeld å setje homopolitiske saker på dagsordenen. Han blei tildelt Regnbueprisen i 2007 for innsatsen mot diskriminering av lesbiske og homofile. Frå partnarskap til felles ekteskapslov Noreg var det andre landet i verda som innførte lovgiving som regulerte registrert partnarskap for personar av same kjønn i Bortsett frå retten til adopsjon, gav registrert partnarskap dei same rettane som ekteskap. Partnarskapslova blei oppheva 1. januar då ein innførte felles ekteskapslov for både heterofile og homofile par. Samtidig blei adopsjonsreglane endra slik at ektepar av same kjønn kunne bli vurderte som adoptivforeldre på lik line med ektepar av motsett kjønn. Ein opna òg opp for å tilby assistert befrukting til lesbiske par som er gifte eller sambuarar, på lik line med heterofile par. LHBT-senteret Eit eige LHBT-senter blei oppretta i 2012 under barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det er eit kompetansesenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet. Kim Friele blei tildelt Fritt Ord-prisen i 1978, grunna på «hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon». Erling Lae blei tildelt Regnbueprisen i 2007 for innsatsen mot diskriminering av lesbiske og homofile. 19

11 Fra høsten 2013 endres førskolelærerutdanningen til å bli barnehagelærerutdanning. Hva kan gjøres for å utjevne forskjellene i livsvilkår mellom kvinner og menn internasjonalt? På hvilke områder mener du kvinner og menn i Norge ikke er fullt likestilt? LIKESTILLINGSLANDET 2013 På mange lister over «likestilte land» når Norge høyt opp. I World Economic Forums oversikter har for eksempel Norge kommet på 2. plass de siste årene, bare slått av Island. Alle de nordiske landene scorer høyt på slike oversikter. Likestillingslandet Norge er ikke en konstant tilstand, men et samfunn i stadig endring. Det er på denne bakgrunnen vi også bruker betegnelsen «Likestillingsland» om Norge. «Likestillingslandene» viser altså til de nordiske landenes plassering når vi gjennomfører internasjonale sammenligninger, for eksempel av andelen kvinner og menn i lønnsarbeid, kvinner og menn i politiske verv, kvinner og menn i lederstillinger, jenter og gutter under utdanning, den gjennomsnittlige levealderen for kvinner og menn, tilgangen til helsevesen og så videre. Barnehager og Barnehageloven Tilbud om barnehageplass er også viktig for likestilling. Barnehager gjør det lettere for småbarnsforeldre å kombinere jobb og familie. Barnehagene gir også barn en trygg og sosial oppvekst i møte med andre barn og engasjerte voksne. Fødselstall og yrkesaktivitet Norge er et av landene i Europa med høyest fødsels tall, og andelen yrkesaktive kvinner er Europas nest høyeste med 70 prosent. De siste årene har fødselstallet ligget rundt 1,9 barn per kvinne. Irland og Frankrike har høyere fødselstall enn oss, men lavere andel sysselsatte. Bare Island har høyere fødselstall og flere kvinner som er yrkesaktive. Fødselsrate og kvinnelig yrkesdeltagelse i EU-land Inntil 1946 hadde barnehager ingen vesentlig støtte fra staten. I 1950 var det 162 barnehager i Norge, og bare 1,1 prosent av alle barn under skolealder gikk i barnehage. I 1975 kom den første barnehageloven. Da var det tilbud til omlag 3 prosent av barn under skolealder, og mange av barnehagene eller daghjemmene hadde bare 4 timers åpningstid. I 2004 ble det innført en såkalt «makspris» for foreldrebetaling i barnehagen, og i 2008 ble det flertall i Stortinget for å lovfeste retten til barnehageplass: «Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a». 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1, Malta Hellas Ungarn Kroatia Polen Romania Slovakia Spania Luxemburg Tsjekkia Bulgaria Irland Frankrike Litauen Portugal Kypros Slovenia Latvia Østerrike Estland Finland Nederland Sverige Sveits Danmark Norge Island 21

12 Godnatteventyr for barn finst i eigne versjonar for jenter og gutar? Korleis kan vi få til eit tolerant samfunn der alle har fridom til å vere mann eller kvinne på den måten vi ønskjer, og at denne openheita byrjar allereie når vi er barn? fridom til å velje Har du opplevd at du ikkje burde gjere, seie eller føle noko på grunn av at det ikkje er akseptert for ein gut eller jente, mann eller kvinne? Måten vi blir forma som kvinne eller mann på, heng saman med oppveksten vår, kva vi identifiserer oss med, og fridomen vi har til å velje. Vi lærer oss å meistre livet gjennom oppveksten vår. Det er då vi blir forma og utvikla til individ og samfunnsmedlemer. Kommersialisering av oppveksten Det aller meste barn kan ha på seg, leike med eller lese i, kjem i eigne jente- og guteversjonar. Leiketøysprodusentane brukar store ressursar på å kartleggje kva ulike barn leiker med, før dei utviklar nye leiker. Bransjen lagar leiker som er spesielt tilpassa det eine eller det andre kjønnet. Klede, sports- og fritidsutstyr er òg kjønnstilpassa. Barn vil ha det andre barn av same kjønn har. Dei ønskjer å bli identifiserte og kjende att som anten jente eller gut. Foreldre ønskjer at ungane skal bli inkluderte i barne gruppene, og dei fleste brukar det som er nødvendig av ressursar for at barna skal bli det. Gi barna 100 moglegheiter i staden for 2 Tenk om alle barn kunne få utvikle alle sidene ved seg sjølve! Og tenk om vaksne ikkje var opptekne av stengslane, men av potensialet i kvart einskild barn. Boka «Gi barna 100 muligheter istedenfor 2» tek for seg denne problemstillinga: «Tenk om Hugo og Omar kunne klemme hverandre uten å bli ertet. Tenk om Omar kunne få lov til å gråte på samme måte som Adriana. Tenk om Adriana kunne leke med Ella, selv om hun ikke har noen hårspenner med glitter på. Tenk om Ella slapp å rydde når Gustav har rotet. Tenk om Gustav fikk være omsorgsfull når han leker med biler eller dukker». Heteronormativ er eit uttrykk som beskriv den sosiale norma og ei forventing frå samfunnet om at alle menneske i utgangspunktet er heterofile, og at avvik frå dette er unormalt og tillært. (U)fridomen til barna Dei fleste gravide veit kva slags biologisk kjønn barnet dei ventar, har. Og dei fleste tenkjer at dei skal oppdra barnet sitt uavhengig av om det er jente eller gut. Men undersøkingar viser at både foreldre og andre behandlar sjølv små barn ulikt ut frå kva kjønn dei har. Barna blir kledde ulikt, og dei blir oppdregne til å oppføre seg ulikt, og til å bli flinke på ulike område. Til og med emosjonelle reaksjonar blir regulerte sosialt berre tenk på norma om at tøffe gutar ikkje skal gråte. Vi er førebilete for barna våre Det er ikkje alltid handlingane til dei vaksne overfor barn er bevisste. Når jenter og gutar blir behandla ulikt, tenker vaksne sjeldan gjennom kvifor det er slik. Vaksne trur kanskje at vi alle er heilt frie og likestilte, og at barna møter kvarandre som individ at det berre er tilfeldig (eller biologisk) at akkurat dei jentene vi møter, vil ha rosa klede og leike med dokker, mens gutane vil gå i blått og leike med bilar. Heteronormativ Heteronormativ er eit uttrykk som beskriv den sosiale norma og ei forventing frå samfunnet om at alle menneske i utgangspunktet er heterofile, og at avvik frå dette er unormalt og tillært. Mange homofile og lesbiske ungdomar føler seg ofte heilt aleine om den seksuelle orienteringa si, og enkelte har omtalt dette som å presse seg gjennom «ein mur av heterofil forventing». Ein konsekvens av heteronormativitet er mellom anna at homofile, lesbiske og bifile ofte blir usynlege og føler skuld og skam ved å bli tiltrekte av ein person av same kjønn. Når samfunnet rundt nesten alltid forventar at alle er heterofile, resulterer det i at homofile og lesbiske heile tida må «stå fram» med den seksuelle orienteringa si. Kvifor forventar vi ikkje på same måte at heterofile skal «kome ut av skapet»? 23

13 Lånekassen ble etablert i 1947 som en velferdsordning for studenter. Utdanningsrevolusjonen For å oppnå økt likestilling, har det vært spesielt viktig at kvinner har inntatt utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. På 1970-tallet vokste kvinnebevegelsene fram, og mange anser 70-tallet som et tiår for kvinneopprør og kvinnefrigjøring. I de to tiårene som fulgte har kvinner erobret stadig flere samfunnsarenaer som tidligere var forbeholdt menn. Hva er grunnene til at så få kvinner er toppledere i næringslivet? Hvorfor tror du 77 prosent av professorene i Norge er menn, når jenter er i flertall i høyere utdanning? Cecilie Thoresen og Kristine Bonnevie Cecilie Thoresen var i 1882 den første kvinne som studerte. To år senere fikk kvinner rett til å studere og avlegge eksamen ved alle fakulteter ved universitetet i Oslo, den gang landets eneste universitet. Men de utdannede kvinnene kunne bare åpne praksis som lege eller tannlege. Først i 1912 fikk kvinner tilgang til de andre stillinger som krevde universitetseksamen, og Kristine Bonnevie ble Norges første kvinnelige professor. Statens lånekasse for utdanning Lånekassen ble etablert i 1947, og har vært viktig for muligheten til å ta videregående og høyere utdanning. Lånekassen skal medvirke til å fjerne ulikhet og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne og økonomiske og sosiale forhold. I 1980 var kjønnsfordelingen blant norske studenter i alderen år slik: 55 prosent var menn og 45 prosent var kvinner. På slutten av 1990-tallet var bildet nesten motsatt: 40 prosent var menn og 60 prosent var kvinner. Denne fordelingen har vi fortsatt, og dette har skjedd samtidig med at antallet studenter har eksplodert. Blant ungdom med innvandrerbakgrunn er det også flere kvinner enn menn som tar høyere ut danning. Norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning i større grad enn befolkningen som helhet. Dette gjelder både kvinner og menn. Andelen har økt kraftig de siste ti årene. Blant de som selv har innvandret, er det lavere deltakelse i universitets- og høyskoleutdanning. Doktorgradsstipendiater og professorer Flere kvinner enn menn har studert de siste 20 årene, og omtrent like mange kvinner og menn er doktorgradsstipendiater. Likevel er bare 23 prosent av professorene ved norske universiteter og høg skoler kvinner. Det er en lavere andel enn i mange andre land. Antall søkere med: sykepleierstudiet som første valg ÅR Kvinner Menn % 12% 88% 12% % 12% % 13% førskolelærerstudiet som første valg ÅR Kvinner Menn % 14% 86% 14% % 13% % 15% studenter i høyere utdanning Kjønn og bakgrunn år (%) studenter i høyere utdanning allmennlærerstudiet som første valg ÅR Kvinner Menn Befolkning i alt 24% 36% Norskfødte med innvandrerforeldre 30% 40% Innvandrere 16% 21% Regnet i prosent. Kilde: SSB % 29% 69% 31% % 28% % 30% Prosent Kilde: Samordna opptak (2010) 25

14 Fram til 1939 kunne ein kvinneleg lærar bli sagd opp dersom ho gifta seg? Kan ein vere likestilte i ein familie dersom ein er økonomisk avhengig av partnaren sin? ARBEIDSKVINNER I Noreg er ein større del av dei vaksne innbyggjarane med i arbeidslivet enn i andre land. Hovudårsaka er at fleire kvinner er yrkesaktive. Sju av ti kvinner og nesten åtte av ti menn deltek i arbeidslivet. For 30 år sidan var under halvparten av kvinner i inntektsbringande arbeid. Kva ville du skrive dersom du skulle lage 14 reglar til dagens lærarar? Lærarkontrakt frå 1923 (kvinnelege lærarar) Dei norske kvinnene har likevel alltid arbeidd. Dei har sørgja for familie og barn, og for gardsdrifta og heimefiske når mennene var på tømmerhogst eller på sjøen. Kvinnene drog til seters saman med buskapen om sommaren, og det var kvinnene som foredla mjølk, kjøt og grønsaker for å ha mat heile året. Kvinnene spelte ei stor økonomisk rolle i det førindustrielle samfunnet. Kvinneløn Historisk har løns- og inntektsforskjellane mellom kvinner og menn vore store, og forskjellsbehandlinga i arbeidslivet var både vanleg og legitimt. I tekstilindustrien kosta eit dagsverk utført av ei kvinne om lag halvparten av dagsverket til ein mann. Kvinner som tok seg arbeid utanfor heimen, fekk dårlegare løn og dårlegare arbeidsvilkår enn mennene dei arbeidde saman med. Grunngivinga var at kvinnene Menn og kvinner i arbeidsstyrken etter alder viser tal på personar i kvar gruppe i prosent ikkje hadde familie å forsørgje. Først på byrjinga av 1960-talet blei dei spesielle kvinne tariffane avvikla. Likeløn kampen til postkvinnene Postverket var ein av dei få arbeidsplassane der det ikkje var forskjell på løna til kvinner og menn. I 1906 ville postmannslaget sin eigen lønskomité endre på det. Dei la fram forslag om eit særregulativ for kvinner. Ifølgje dette skulle kvinnene gå ned i lønn. Samtidig skulle postkvinnene halde fram i dei same jobbane, ha det same ansvaret og den same arbeidstida. Dette møtte motstand, og då Stortinget handsama saka 3. mai 1913, blei forslaget om eit særregulativ for kvinner nedstemt. Postkvinnene hadde vunne den første kampen sin for likeløn. Frøken: tek på seg: 1. Å ikkje gifte seg. Denne kontrakten blir sett ut av kraft med øyeblikkeleg verknad dersom dette skjer. 2. Å ikkje ha samkvem med menn. 3. Å vere heime mellom kl om kvelden og 6.00 om morgonen, med mindre ho er til stades ved ein skulefunksjon. 4. Å ikkje opphalde seg i isbutikken i sentrum. 5. Å ikkje forlate byen på noko tidspunkt utan løyve frå skulestyraren. 6. Å ikkje røykje sigarettar. 7. Å ikkje drikke øl, vin eller whiskey. 8. Å ikkje køyre i vogn eller automobil med nokon annan mann enn bror eller far sin. 9. Å ikkje kle seg i sterke fargar Å ikkje farge håret. 11. Å ikkje bere klede som endar meir enn 5 cm over oklene. 12. Å bere minst 2 underskjørt Kvinner 2010 Kvinner 1980 Kvinner 2010 Kvinner 1980 Menn 2010 Menn Å halde klasserommet reint: å feie golvet i klasserommet Menn 2010 minst éin gong om dagen Menn 1980 å skrubbe golvet i klasserommet minst éin gong i veka å reingjere den svarte tavla minst éin gong om dagen å gjere opp eld klokka 7, slik at rommet er varmt klokka 8 når barna kjem. 14. Å ikkje bruke ansiktspudder, augeskugge eller leppestift. 27

15 Likestilling i arbeidslivet lønner seg for samfunnet? (U)BALANSE I ARBEIDSLIVET Handlingsrommet for kvinner har økt mye de siste årene. Selv om mange kvinner fortsatt velger tradisjonelle utdanninger, har andelen kvinner innen manns arenaer som juss, medisin og økonomisk-administrative fag økt betraktelig. Menns muligheter til å velge på tvers av forventninger har i mindre grad endret seg. De som velger utradisjonelt kan fortsatt oppleve negative reaksjoner. Er likelønn den viktigste kampen for likestilling i dag? Hvorfor tror du at flere menn enn kvinner som velger utradisjonelle yrker, opplever negative reaksjoner? Kjønnsdelt utdanning Kjønnsdelt barndom og oppvekst tydeliggjøres når de unge velger utdanning. Det ser vi også i ungdommers valg av yrkesfag i videregående opplæring. Mindre enn 5 prosent av jentene søker seg til bygg- og anlegg, og bare cirka 10 prosent av guttene søker seg til Helse- og sosialfag. Det er også tydelige kjønnsskiller i søkningen til høyere utdanning, der eksempelvis bare mellom 10 og 15 prosent av søkerne til sykepleier- og førskolelærerstudiet er menn. Kjønnsdelt arbeidsliv Norge har et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner og menn arbeider i stor grad i ulike bransjer, sektorer og yrker. De kvinnedominerte yrkene har oftere lavere lønn og dårligere arbeidsbetingelser enn de mannsdominerte. Mange midlertidige stillinger og deltidsstillinger er eksempler på dette. I tillegg er det langt flere menn enn kvinner som er ledere. Den skjeve kjønnsfordelingen i arbeidslivet påvirker igjen den enkeltes valg mellom yrker og stillinger, og gjør at vi ikke drar full nytte av både menns og kvinners ressurser og talenter. Undersøkelser viser at det er lavere konfliktnivå og bedre trivsel på arbeidsplasser med jevn kjønnsbalanse. (U)likelønn I dag tjener kvinner i gjennomsnitt 85 prosent av det menn tjener per time. Dette er målt ved å se på gjennomsnittslønnen til alle kvinner og menn som er i arbeid. Lønnsforskjellen på 15 prosent har nesten vært uendret de siste 30 årene. Kvinner har bare 64 prosent av menns brutto årsinntekt. Mye av forskjellen skyldes at mange kvinner arbeider deltid sammenlignet med menn, men gjenspeiler også den skjeve fordelingen av økonomiske ressurser som aksjer, bankinnskudd, lønnsnivå med mer. stabilt siste 15 år. For menn har gjennomsnittlig arbeidstid gått ned fra 39,5 til 37,5 timer i uka fra 1996 til i dag. Fulltidsarbeid bidrar til bedre materielle levekår enn lange perioder med deltidsarbeid eller avbrekk fra yrkeslivet. Deltidsarbeidende kan vanligvis ikke leve av egen inntekt alene og er avhengig av supplerende inntekt fra familiens hovedforsørger eller offentlige stønader. Minstepensjon Forskjellen i størrelsen på alderspensjonen for kvinner og menn øker. Kvinner har faktisk i dag en lavere andel utbetalt enn de hadde for ni år siden. I 2001 fikk kvinner 75 prosent av menns pensjon. Nå får de 73 prosent. I fikk menn i gjennomsnitt kroner mer i pensjon enn kvinner. Ni av ti minstepensjonister er kvinner. Antallet minstepensjonister blir noe mindre, men kvinner utgjør en stadig større andel. Sysselsatte kvinner og menn i utvalgte yrkesgrupper Førskolelærere Sykepleiere Rengjøringspersonale Butikkmedarbeidere Grunnskolelærere Bedriftsledere Menn 5% 4% 13% 6% 17% 8% 35% 24% 27% 39% 79% 89% Sysselsatte etter arbeidstid Kvinner Menn Sysselsatte Andel heltid 59% 86% Andel deltid 41% 14% år. Årsgjennomsnitt Kilde: SSB 2010 Kvinner 95% 96% 87% 94% 83% 92% 65% 76% 73% 61% 21% 11% Heltid deltid 41 prosent av alle kvinner i arbeid er deltidssysselsatte, sammenlignet med 14 prosent av mennene. Deltid er en vanlig tilpasning for kvinner til arbeidslivet. Gjennomsnittlig arbeidstid for kvinner er 30,7 timer i uka, og det har holdt seg relativt Ingeniører Industri-, byggeog anleggsarbeidere Vaktmestere % 90% 91% 88% 95% 95% 15% 10% 9% 12% 5% 5% 29

16 Ei tredeling av foreldrepermisjonen trer i kraft 1. juli 2013? FAMILIELIV Kven er det som ikkje aksepterer at menn er heime med sjuke barn, eller at menn vel lengre foreldrepermisjon enn den lovfesta fedrekvoten? Kva er eit ideelt familieliv for deg? Menn og kvinner som lever i likestilte parforhold og deler likt på husarbeid og omsorg for barn, oppgir å ha høgare livskvalitet enn andre. Fedrar som har vore aleine heime med barn under foreldrepermisjon, følgjer dei opp betre seinare enn fedrar som ikkje har hatt aleineansvar for barnet under foreldrepermisjon. Likevel er det oftast mor som tek hovudansvaret for barneomsorg og husarbeid, mens far er hovudforsørgjar. Framleis opplever mange menn at det ikkje er sosialt akseptert å vere heime med sjuke barn, eller å ta lengre foreldrepermisjon enn den lovfesta fedrekvoten. Foreldrepermisjon Allereie då obligatorisk sjuketrygd for arbeidarar blei innført i 1909, var det ei føresegn om barselpengar i 6 veker etter fødselen. Kvinner fekk nemleg ikkje lov til å arbeide dei første 6 vekene etter fødselen, og det blei sett på som rimeleg å gi tapt arbeidsforteneste for denne tida. Det gjaldt likevel ikkje dei mange kvinnene i jordbruk og fiske og husmødrer som gjekk tilbake til arbeidet like etter fødselen. Opp gjennom heile 1900-talet har kvinnene sin rett til fri frå arbeid i samband med graviditet og fødsel auka, og kompensasjon i form av barselpengar er òg blitt høgare. Arbeidsmiljølova Permisjonsordninga vi kjenner i dag, blei innførd samtidig med at arbeidsmiljølova trådde i kraft i Med arbeidsmiljølova etablerte ein retten til eitt års permisjon, der den betalte permisjonen var på 18 veker. Berre dei første 6 vekene var reservert mora, resten kunne i prinsippet delast mellom foreldra. På same tid fekk far sjølvstendig rett til 2 vekers uløna permisjon ved fødselen. Ut over og 1990-talet blei foreldrepermisjonen gradvis utvida og forlengd. Frå 1989 kunne foreldre òg forlengje den løna permisjonen ved å velje 80 prosent lønsdekning i staden for full lønsdekning. Utforminga av foreldrepermisjonen skal sikre ulike omsyn. Både omsynet til barnet, omsynet til mor og helsa til barnet, men òg likestilling mellom kjønna. Permisjonsordninga sikrar at kvinner ikkje må seie frå seg arbeidet når dei får barn, og at foreldre kan ha eit likestilt omsorgsansvar. Fedrekvote Svært få fedrar tok ut foreldrepermisjon, og i 1993 blei det difor innført ein eigen fedrekvote på 4 veker. Sidan 2005 har fedrekvoten gradvis blitt auka til 12 veker. Nordiske menn Dei nordiske mennene gjer typisk husarbeid slik som å lage mat og vaske opp, reingjere bustaden, vaske og stryke klede. Gifte eller sambuande menn i Noreg og Sverige gjer nær 40 prosent av hushaldsarbeidet, mens innsatsen i for eksempel Italia og Spania er under 25 prosent. Dette viser tal frå tidsbruksundersøkingar som er gjennomførde i 15 europeiske land. Desse forskjellane gjeld òg for familiar med små barn, og der begge foreldra er i inntektsgivande arbeid. Tredeling av foreldrepermisjonen I 2012 vedtok Stortinget prinsippet om ei tredeling av foreldrepermisjonen, med like lang permisjon for mor som for far etter fødselen. Mor har i tillegg krav på tre veker permisjon før fødselen av helsemessige årsaker. I resten av foreldrepermisjonen kan foreldra velje om det er mor eller far som skal vere heime med barnet. Frå og med 1. juli 2013 blir den totale foreldrepermisjonen på 49 veker med full løn og 59 veker med 80 prosent løn, og 14 veker er reservert kvar av foreldra. Totalt sett brukar kvinner 2 timar og 5 minutt mindre på hushaldsarbeid i 2010 enn i Menn derimot brukar 47 minutt meir. Auken kjem av at det er fleire menn som tek del i hushaldsarbeidet. Det er mindre vald i familiar med likestilte foreldre. 31

17 Prevensjon for jenter i alderen år er subsidiert av staten. Hvilken betydning har likestilling for vårt syn på kvinners og menns seksualitet? Kan man være likestilt som kvinne selv om man er mot selvbestemt abort? SELVBESTEMT ABORT Uønskede graviditeter har til alle tider vært vanskelige. I Norge begynte den politiske kampen for kvinners rett til selvbestemt abort tidlig. Allerede i 1913 formulerte Katti Anker Møller kravet om at kvinner som fikk utført abort, ikke skulle straffes. Kvinner som tok abort tidlig på 1900-tallet risikerte fengsel. Resultatet var at hundrevis av kvinner foretok illegale aborter, og disse kvinnene satte liv og helse på spill. Kvinner som tok abort tidlig på 1900-tallet risikerte fengsel. Katti Anker Møller ( ) var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre, og barn født utenfor ekteskapet, såkalt «uekte barn». Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Anker Møller arbeidet for å få abort avkriminalisert, og sammen med svogeren Johan Castberg fikk hun til en revisjon av lovverket. Dette resulterte i De Castbergske barnelover av 1915, der barn født utenfor ekteskap ble sikret blant annet økonomiske rettigheter og arv. Prevensjonsveiledning var den andre store hjertesaken til Katti Anker Møller. Hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i Slike kontorer ble opprettet over hele landet på tallet. Lov om selvbestemt abort Abortforkjemperne møtte mye motstand. Likevel ble kampen for selvbestemt abort ført fram av tusenvis av kvinner og menn over hele landet på 1970-tallet. Våren 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt med én stemmes overvekt i Stortinget. I dag gir abortloven kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil ta abort de første 12 ukene av svangerskapet. Hvis graviditeten er kommet lengre enn dette, må det sendes søknad til en nemnd. Prevensjon P-pillen kom til Norge i 1967 og revolusjonerte kvinnenes rett til selv å velge om de ville ha barn. Det å ha sex var ikke lenger likestilt med reproduksjon. Slik ble også p-pillen et symbol på seksuell frigjøring og økt likestilling mellom kjønnene. Helsedirektoratet har nå lagt fram forslag om gratis prevensjon for kvinner under 25 år. Forslaget er fremmet etter forsøk med gratis prevensjon til kvinner i alderen år, der resultatene viste færre uønskede graviditeter og reduserte aborttall. Katti Anker Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre, og barn født utenfor ekteskapet. 33

18 Med krisesenterlova pliktar alle kommunane i landet å ha eit tilrettelagt tilbod til både kvinner og menn? Kva for samfunnsstrukturar må endrast for å redusere vald i nære relasjonar? Kvifor kan det vere skamfullt å bli utsett for seksuell, psykisk eller fysisk vald? VALD MOT KVINNER Alle har rett til å leve utan vald eller frykt for vald. Vald, tvang og overgrep er ei alvorleg krenking av retten til personleg og kroppsleg integritet. Det er forbode og uakseptabelt, uansett kven han rammar, og kva slags form han tek. Vald mot kvinner er både ei årsak til manglande likestilling og eit hinder for reell likestilling. Vald i nære relasjonar skadar barn. Særleg når dei blir utsette for vald direkte, men òg når dei er vitne til vald eller trussel om vald. Vald i nære relasjonar Alle har rett til å leve utan vald eller frykt for vald. Vald, tvang og overgrep er ei alvorleg krenking av retten til personleg og kroppsleg integritet. Det er forbode og uakseptabelt, uansett kven han rammar, og kva slags form han tek. Vald mot kvinner er både ei årsak til manglande likestilling og eit hinder for reell likestilling. Vald i nære relasjonar tek frå menneske tryggleik, handlefridom og i verste fall liv og helse. Både kvinner og menn blir utsette for vald, og både kvinner og menn er valdsutøvarar. Men fleirtalet av dei som blir råka, er kvinner, og overgriparen er nesten alltid ein mann. Kvinner blir i mykje større grad utsette for seksualisert vald, grov vald og fysisk vald i nære relasjonar enn menn. Menn som blir utsette for vald i nære relasjonar, er i større grad offer for psykisk vald frå partnaren eller seksuelle overgrep i barndomen. Det første krisesenteret i Norden I 1976 tok ei gruppe norske kvinner initiativet til å starte den første krisetelefonen i Norden med hjelp av private midlar. Vald mot kvinner blei dokumentert og kom opp på den politiske dagsordenen. Kvinnene kravde offentleg støtte for å starte krisesenter. Dei såg på vald mot kvinner som eit resultat av det skeive maktforholdet mellom kvinner og menn, og som ein del av samfunnsstrukturen der menn hadde kontroll over kvinner. Kvinner frå alle dei politiske partia støtta Krisesenterbevegelsen, og det første krisesenteret i Norden blei opna i Oslo i 1978, Camilla Krisesenter. Kvinneundertrykking er samfunnsbestemd I 1982 vedtok Krisesenterbevegelsen ein felles plattform for arbeidet: «Vold mot og mishandling av kvinner er en del av kvinneundertrykkingen. Kvinneundertrykkingen er samfunnsbestemt.» Kommunane har sidan det første krisesenteret blei etablert i Noreg på 1970-talet vore viktige bidragsytarar når det gjeld å finansiere krisesenterdrifta over heile landet. Fram til 1. januar 2005 stod kommunane for 50 prosent av driftsutgiftene ved norske krisesenter. Frå 2005 auka staten sin del frå 50 prosent til 80 prosent. Ei eiga krisesenterlov kom i 2010, og det er i dag 47 krisesentertilbod i Noreg. Mishandling (inkludert grov vald) i familieforhold, meldt til politiet, heile landet Mishandling meldt til politiet Straffereaksjonar for mishandling Tal på offer for lovbrot meldt til politiet, kvinner menn Valdskriminalitet Seksualkriminalitet Kjelde: SSB