Rapport. Anleggsløftet for tromsidretten

Transkript

1 Rapport

2 Sammendrag Troms idrettskrets og Tromsø Idrettsråd fikk september 2013 støtte fra Troms Fylkeskommune til gjennomføring av det regionale prosjektet Anleggsløftet for tromsidretten for å gi tromsidretten et anleggsløft. Prosjektets målsetninger er ivaretatt og vil belyses i denne rapporten. Prosjektets innsats og medvirkning i de anleggsprosjekter i hele Troms har styrket idrettens posisjon i det nasjonale bildet. Idretten har fått større kompetanse og innsikt i kompleksiteten i anleggsutvikling, og prosjektet har bidratt til større fart i prosjektene, og i noen tilfeller vært en igangsetter. Dette er gjort både gjennom seminarer og direkte medvirkning i prosjekter. I de fire ulike geografiske områdene av Troms, beskrevet i prosjektbeskrivelsen er det gjennomført allmøter hvor kommuner, idrettsråd, idrettslag og næringsforeninger og klynger var invitert. Disse møtene ble brukt til å identifisere anleggsprosjekter for hele Troms, samt sørge for god informasjon om mulighetene i dette prosjekt og hva det kunne bistå de ulike anleggsprosjektene med. Disse møtene gav prosjektet en god oversikt over hvilke initiativ knyttet til utvikling av anlegg som er i gang, eller er planlagt i fylket. Denne oversikten dannet grunnlaget for det videre arbeidet i prosjektet. Som en effekt av prosjektet er det gitt flere prosjekter bistand til å komme ett eller flere steg videre. Noe de ikke hadde klart uten prosjektets innsats. Et annet resultat er at prosjektet har utviklet en kokebok for anleggsutvikling. Denne deles med alle lag og foreninger som tenker å starte opp et anleggsprosjekt, og kokeboka peker på viktigheten av å sikre en planmessig gjennomføring av alle prosesser man må gjennom for å skape et godt og forutsigbart prosjekt. Et forslag til en anleggsplan er nå ferdig. Denne skal opp til behandling på Idrettskretstinget våren Planen vil gi en oversikt over de anlegg det arbeides med i fylket, og vil være et dokument som skal kunne si noe om idrettens arbeid med anleggsutvikling, samt idrettens prioriteringer av anlegg for fremtiden. Troms idrettskrets og Tromsø Idrettsråd har gjennom prosjektet fått et klart bilde på anleggssituasjon i fylket. Det finnes nå en oppdatert oversikt over anlegg under utvikling, det er sikret kompetanseheving i idretten knyttet til kompleksiteten rundt utvikling av anlegg, og prosjektet har lagt grunnlaget for å kunne etablere en klar strategi for utvikling av idrettsanlegg i Troms. Sett fra prosjekteiers ståsted har prosjektet vært en suksess. Det som er utfordringen er at de ulike anleggsprosjektene har et sterkt behov for bistand også i tiden fremover. Side2

3 Om prosjektet - prosjektmål o Sørge for koordinering av ulike anleggsprosjekter og initiativ slik at man oppnår større mulighet til for å realisere anleggene, samt ta ut synergier og stimuler til sambruk o Tilføre kapasitet på klubb og særidrettsnivå til arbeid med nødvendige prosesser knyttet til utvikling av idrettsanlegg o Fasilitere og legge til rette for møteplasser hvor ideer og kompetanse kan flyte på tvers av idrettslag, grener og kommunegrenser o Sørge for mulighet til å kjøpe inn kritisk kapasitet og kompetanse i anleggsprosjekter som er inne i faser hvor fremdrift og spisskompetanse er viktig. Herunder komplementær kapasitet til det frivillige. o Sikre at Næringslivet i regionen bringes nærmere idretten gjennom samarbeid om anleggsprosjekter. o Påvise synlige konsekvenser for samfunn og næring i regionen vår. Om prosjektet resultat & effektmål Lage en regional plan for idrettsanlegg i Fylket Nye og positive muligheter for næringslivet gjennom nye fasiliteter for arrangementer både innen kultur, idrett og næringsliv. Organisering Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Troms Idrettskrets og Tromsø Idrettsråd, og har vært organisert på en tradisjonell måte. Troms Idrettskrets er prosjektets eier og har hatt den daglige driften av prosjektet. Styret i Troms Idrettskrets (PE) Rune Kufaas(PL) Styringsgruppe (TIK/TIR) Arbeidsgruppe Templarheimen/Grø nnåsen Arbeidsgruppe IBH Arberidsgruppe Rustadhøgda Arbeidsgruppe Lenvik Ridesenter Arbeidsgrupppe is- og Trunhall Lenvik Side3

4 Styringsgruppen har vært sammensatt av følgende personer: Lars Olav Sparboe Johanne Størkersen Jonny Ternlind Knut Bjørklund Sylvi Ofstad Rune Kufaas Tromsø Idrettsråd (Leder av styringsgruppa) Tromsø Idrettsråd Troms Idrettskrets Troms Idrettskrets Troms Idrettskrets (Org. sjef) Prosjektleder Aktivitetene 1. ANALYSE OG STRATEGIPROSESS FOR Å SIKRE GJENNOMFØRING AV PÅSTARTEDE ANLEGGSPROSJEKTER I FØLGENDE OMRÅDER. Harstad - Idrettsbyen Harstad Det ble tidlig i prosjektet opprettet dialog med Harstad Idrettsråd, og det kom i stand et møte med Harstad kommune, Harstad Idrettsråd og prosjektledelsen. I dette møte ble prosjektet presentert, samt en redegjørelse for hvordan man i Tromsø har gjennomført prosjektet Idrettsbyen Tromsø. Målet i Tromsø var å komme opp med en helhetlig plan for utvikling av idrettsanlegg, og som kunne forankres i andre kommunale planer. Harstad kommune responderte meget positivt på dette og så mulighetene for en betydelig resultateffekt dersom man også i Harstad kunne koordinere alle innspill fra idretten knyttet til anleggsutvikling. Harstad Idrettsråd ønsket også et slikt prosjekt og ønsket en styrt anleggsutvikling velkommen. I etterkant av dette møtet ble det gjennomført organisatoriske endringer i både kommunen og idrettsrådet. Dette medførte at prosessene stoppet opp, og kom ikke i gang igjen før ny daglig leder, samt ny styreleder var på plass. Prosjektet har sammen med de lokale aktørene identifisert behovet for et felles prosjekt som kan sikre en trygg og kvalitativ anleggsutvikling i Harstad, og som dekker det reelle behovet og sikrer bærekraftige anlegg. Dette arbeidet er startet opp og de første workshoper og møter er gjennomført. Idrettsbyen Harstad-prosjektet er slik sett akkurat startet opp, men forankringen er gjennomført. En kritisk suksessfaktor for gjennomføring vil være å sikre kompetanse i prosjektet, samt sikre kontinuitet i det styrende organ. En god organisering vil også være avgjørende for suksessen i dette prosjektet. Side4

5 Idrettsregion Midt-Troms Målselv Også i Målselv ble det gjennomført et møte med alle interessenter for utvikling av idrettsanlegg. Etter gjennomført møte med kommune, idretten og næringslivet i Målselv hadde prosjektet et klart bilde på situasjon knyttet til anleggsutvikling i Målselv. Foruten et ønske om å etablering nye flerbrukshaller knyttet til skoler, var det kun fokus på den utvikling som skjer på Rustahøgda som ble spilt inn for prosjektet. På Rustahøgda er ny innendørs fotballhall under oppføring, et prosjekt som er godt ivaretatt og som ikke hadde særlig behov for bistand. Likeledes er det besluttet å bygge ny videregående skole på området. Det som ikke var ivaretatt eller satt fokus på knyttet til Rustahøgda, var mulige synergier mellom aktørene på området. Det ble dermed besluttet å etablere et fora for de ulike aktørene på Rustahøgda hvor de på en strukturert måte skal utvikle en felles strategi for å sikre større verdiskapning for alle aktørene. Det nevnes her noen av de mulighetene som ble diskutert: Felles markedsføring av Rustahøgda som idrettspark Skape en helhetlig plan for sammenhengen mellom de ulike anleggene/aktørene o Hvordan skal det skiltes o Hvordan tilrettelegger man for at man enkelt kan komme seg mellom anleggene o Hvordan håndterer man publikum o Felles salg og markedsføring av tilbudene o Oversikt over de ulike tilbudene o Felles samspill med offentlige enheter (kommune, fylke mv) Lenvik I felles møte med kommunen, Idrettsrådet og næringslivet, kom det opp flere spennende prosjekter i Lenvik. I etterkant av dette møtet har det vært løpende oppfølgning av spesielt to konkrete anleggsprosjekter: - Nytt ridesenter i Midt-Troms lokalisert i Lenvik - Ny is- og turnhall for Midt-Troms lokalisert i Lenvik Ridesenter I Midt-Troms er det gjennomført en sammenslåing av flere hestesportklubber til én klubb. Midt-Troms Hestesportklubb har iverksatt et prosjekt med å bygge et nytt ridesenter som skal gi regionens ryttersport nye muligheter. I tillegg vil et slik anlegg gi nye muligheter både for det offentlige og det private næringslivet. Side5

6 Vårt prosjekt har bistått med spisskompetanse og rådgivning i de kritiske prosessene de må gjennom. Likeledes har prosjektet gjort det mulig å sikre kritisk arkitektkompetanse for å kunne utvikle gode planer til bruk i både prosjektering og i sammenheng med regulering. Is- og turnhall Ny ishall ble identifisert som et ønske i det første møtet med Lenvik kommune, og prosjektet har gitt råd til hvordan et is- og turnhallprosjekt kan sikres. Vårt prosjekts medvirkning sikret tidlig positiv behandling i kommunen og etablering av en arbeidsgruppe innenfor idretten. Initiativgruppen skulle i utgangspunktet jobbe for en ny is-hall, men i møte med vårt prosjekt ble det gjennom en behovsanalyse identifisert et sterkt behov også for en turnhall. I den videre prosess ble så også turnmiljøet i regionen tatt inn i planene og prosjektskissen inneholder nå et anlegg med både is- og turnhall. Dette hallprosjektet skal sikre synergier både mellom idretter, men også med omgivelser og andre interessenter for samlokalisering med den nye is- og turnhallen. Status for dette konkrete prosjektet er at det er laget en beskrivelse av forprosjektet og søknader om finansiering er utarbeidet. Lenvik Kommune skal eie forprosjektet og har avsatt midler til prosjektet. Prosjektet er godt i gang, men vil ha behov for både kapasitet og kompetanse i det videre arbeidet. Idrettsregion Nord-Troms Også for Nord-Troms ble det tatt initiativ til et allmøte med idretten, idrettsråd, kommuner og næringsliv for å sikre god forankring og informasjon om vårt prosjekt og dets muligheter. Responsen på invitasjoner om møte var i midler tid meget lav, og det resulterte i at prosjektet gikk direkte til den største idretts-kommunen og det største idrettslaget for å få til et møte. Det ble etter dette gjennomført møte med Nordreisa IL og Nordreisa kommune hvor det helt konkret ble pekt ut ett prosjekt som hadde behov for tilførsel av kompetanse og kapasitet. Nordreisa IL har en plan om en ny ski- og skiskytterstadion og var kommet godt i gang med planene. I denne sammenheng bisto vårt prosjekt i første omgang med rådgivning overfor deres prosjektleder, og hvor organiseringen av prosjektet deres var noe svak. Videre har vårt prosjekt bistått med midler til utredninger knyttet til bruk av det aktuelle området, samt at de har deltatt på våre seminarer. Det har også være ført dialog rundt kostnadsrammen for prosjektet som virket noe lav. Side6

7 Idrettsbyen Tromsø Idrettsbyen Tromsø har som prosjekt eksistert siden 2008 og har fått utarbeidet en helhetlig plan for utvikling av idrettsanlegg i Tromsø. Planene er forankret i andre kommunale planverk og neste steg for disse anleggene er finansiering og definisjon av eierskap. Siden det er snakk om relativt store investeringer må denne planene sees på over en lengre periode. Idretten i Tromsø har dog sammen med kommunen prioritert to av de fem hovedarenaene i planen: Idrettspark på Templarheimen og ny skistadion i Grønnåsen. 50-meters svømmeanlegg i Templarheimen idrettspark Den øverste prioriteringen har hele tiden vært et 50-meters svømmeanlegg i idrettsparken på Templarheimen. Her har kommunen selv tatt initiativ til å bygge et nytt folkebad og hvor det er lagt inn et 50-meters svømmeanlegg for idretten. I denne sammenheng har Troms idrettskrets fått til en omforent avtale med Nordland- og Finnmark idrettskretser om at de støtter planene at 50-metersbassenget bør ligge i Tromsø. I tillegg til 50-meters basseng legger kommunene til rette for å etablere et stort klatreanlegg i Folkebadet, samt 3000 m² for å etablere et senter for idrettskompetanse. Videre legger kommunen til rette for, i reguleringssammenheng, etablering av turnhall og idrettsbarnehage i idrettsparken og en ny fremtidig stor flerbruksarene for mer enn 20 idretter og med mulighet for rundt 5000 publikum. Prosjektet vårt har ikke vært delaktig i planleggingen av nytt svømmebasseng, men har arbeidet med å sikre idrettens interesser i forhold til det idrettslige innholdet, samt den overordnede planene for hele området på Templarheimen. Vårt prosjekt har blant annet bidratt til endret plassering av folkebadet slik at det i dag er muligheter for en videre utvikling av andre anlegg på Templarheimen. Videre har prosjektet bidratt til at Tromsø kommune i første byggetrinn nå også tar med arealer for et kompetansesenter. Når det gjelder utvikling av nytt klatreanlegg og turnhall står de respektive klubbene for dette arbeidet selv, men vårt prosjekt har ved flere anledninger bistått dem med kompetanse og hjelp i prosesser, samt deltatt i ulike møter. Ny ski- og skiskytterstadion i Grønnåsen Prosjektet med ny ski- og skiskytterstadion har sin egen prosjektorganisering og som eies av de tre idrettslagene innen langrenn, skiskyting og hopp i Tromsø. Målet er å bygge et nytt felles anlegg for disse idrettene og som skal gi idretten og regionen nye muligheter. Anlegget skal bli mer tidsriktig og gi en økt kapasitet. Side7

8 Vårt prosjekt har bidratt med spisskompetanse og bidratt til at de har fått gjennomført viktige utredninger knyttet til regulering av området i Grønnåsen. Det er gjennom dette prosjektet sikret en god koordinering, involvering, samhandling og levert spisskompetanse som sikrer kvalitet for idretten. I tillegg har vårt prosjekt sikret at idretten har hatt kapasitet til å følge med på de prosesser som iverksettes, for å sikre idrettens interesser. Vårt prosjekt har også gjort der mulig for de ulike idrettene og hente inn spisskompetanse innenfor arkitekt, jus og økonomi. 2. ARRANGERE SAMLINGER/SEMINARER FOR Å SIKRE FLERBRUK OG SAMORDNING I UTVIKLING AV ANLEGG Prosjektet har gjennomført et inspirasjonsseminar og et anleggsseminar/kurs i prosjektperioden. Inspirasjonsseminar Det første seminaret ble avholdt i februar 2014 og hadde til hensikt å skape inspirasjon til utvikling av anleggsprosjekter. Det ble invitert inn idrettslag fra hele Troms, samt kommuner og Troms fylkeskommune. Seminaret hadde invitert ulike anleggsprosjekter i tillegg til Campus Steinkjer og NTNU til å holde innlegg om sine respektive prosjekter, og som gav innblikk i ulike problemstillinger og muligheter ved utvikling av idrettsanlegg. Seminaret hadde rundt 60 deltakere Seminar med fokus på prosesser Det andre seminaret ble holdt i november 2014, og hadde mer fokus på de ulike fasene i et anleggsprosjekt. Også denne gang hadde var idretten, kommune og fylket invitert. I dette to-delte seminaret ble det presentert fem ulike anleggsprosjekter i Troms med fokus på hvordan prosessene hadde vært, og hvilke utfordringer de ulike prosjektene sto i, og står overfor. I tillegg ble det gjennomgått et kursopplegg som prosjektet har utviklet og som har fått navnet kokeboka for anleggsutvikling. Seminaret fikk meget gode tilbakemeldinger fra samtlige deltakere. Møte for samordning av planer 24. april 2015 ble det avholdt et møte mellom Olympiatoppen, Uit, Sito, Tromsø Kommune, Troms Fylkeskommune, Troms Idrettskrets og Tromsø Idrettsråd. Møtet hadde til hensikt å gi gjensidig informasjon overfor de innkalte parter om status for anleggsutvikling i Troms. Side8

9 Møtet gav noen avklaringer, men viste fremfor alt at behovet for en tett dialog er avgjørende. Møtet konkluderte med at dialogen skal tas opp igjen mellom partene, og Tromsø kommune skal ta initiativ til et møte hvor det fremtidig anleggssamarbeid mellom de inviterte partene skal formaliseres. Informasjonsmøte om anleggsplan 27. mai 2015 arrangerte prosjektet et møte på Bardufosstun for alle idrettsråd og særkretser. Målet med møtet var å gjennomgå prosjektets forslag til anleggsplan for å sikre en bred forankring av planen og dens hensikt. Møte ble avsluttet med en befaring av Bardufoss Storhall. 3. ETABLERE FORMELLE SAMARBEIDSFLATER MELLOM IDRETTEN, KULTUR OG NÆRINGSLIVET I TROMS Formelle samarbeid Det har i alle de geografiske områdene i Troms hvor prosjektet har operert, vært tatt initiativ til å bringe næringslivet inn som partner. Dette har prosjektet lyktes med i større og mindre grad. En generell betraktning er at det krever helt konkrete prosjekter og gjerne prosjekter som er helt avklart før næringslivet viser interesse. Alle næringsfora og foreninger prosjektet har vært i kontakt med stiller seg meget positiv og ser potensiale i både utvikling av anlegg og arrangementer. Likevel har det vært en utfordring å skape formelle samarbeidsformer. Dette har nok sin årsak i kapasiteten hos de ulike fora. De er ofte få ansatte og har ikke ressurser til å påta seg nye oppgaver. Det har derfor ikke latt seg gjøre å etablere idrettens næringsforum slik intensjon og målet var. Selv om ikke den formelle strukturen og samarbeidet er etablert, er det sikkert at målet om å gi næringslivet nye muligheter i samspill med idretten er oppnådd. Prosjektet har nok også sådd en idé om et sterkere og mer formalisert samarbeid. Seminar mars mars 2015 ble det gjennomført en konferanse i regi av prosjektet hvor rundt 40 deltakere fra næringsliv, kommune og idretten deltok. Fokus på denne konferansen var arrangementer og mulighetene i samspillet mellom anlegg og arrangement. Side9

10 I konferansen innledet Byråd for Næring, Kultur og Idrett i Tromsø kommune. Tromsø kommune gav her klart uttrykk for deres vilje til satsning på anlegg og arrangementer. Videre fikk man høre om utfordringene knyttet til arbeid med sponsorinntekter for arrangementer, og da presentert av direktør i Tromsø 2014 (Sjakk OL) Børge Robertsen. Etter dette presenterte Informasjonssjef i Tromsø Kommune erfaringene fra Arctic Race og det folkefesten dette gav Troms i Til slutt holdt vår prosjektleder et innlegg om arrangement, og kompleksiteten knyttet til dette. Spesielt større arrangementer. Behovet for et selskap eller organisasjon som kan jobbe kontinuerlig med større arrangementer er diskutert i flere sammenhenger og Byråd Vanja Terentieff lovet at Tromsø kommune skulle ta initiativ. Det har hun også gjort og Tromsø kommune jobber nå med strategien for etablering av et slikt selskap. 4. ARRANGERE BEFARINGER HOS ANDRE ANLEGGSPROSJEKTER En viktig del av et anleggsprosjekt er å høste er faringer fra andre. Prosjektledelsen har hatt gleden av å besøke flere anleggsprosjekter, og i sammenheng med våre prioriterte anleggsprosjekter i Troms har det vært planlagt befaringer ved tre anledninger. De som har vært invitert er politikere og deltakere fra Idretten. Tanken var å besøke Trondheim og da Granåsen. Granåsen har flere paralleller til utviklingen i Grønnåsen og Templarheimen. Dessverre har turene blitt avlyst i siste liten på grunn av sykdom og andre prioriteringer. Miljøene knyttet til is- og turnhall har vært på besøk i Tromsø Ishall for å diskutere erfaringer. Prosjektledelsen for Ridesenteret i Midt-Troms har også vært på besøk hos ulike anlegg i sammenheng med stevner for å sikre seg gode innspill. I tillegg til besøk har også de ulike særforbund bistått med hjelp til konkrete spørsmål rundt planlegging av anlegg. Side10

11 5. LAGE EN REGIONAL PLAN FOR IDRETTSANLEGG I FYLKET Gjennom hele prosjektet har det vært arbeidet med å konkretisere innholdet i anleggsplanen for Tromsidretten. Planen som nå er ferdig er godkjent av styrene i henholdsvis Troms idrettskrets og Tromsø Idrettsråd. Planene skal så opp på Idrettskretstinget våren 2016 for endelig behandling. Planen skal så rulleres hvert år og skal være gjenstand for behandling på hvert ting som avholdes annen hvert år. Planen er vedlagt denne rapporten. Økonomi Vedlagt denne rapport følger prosjektregnskap med revisjonsbekreftelse. Prosjektet har klart å gjennomføre de planlagte aktiviteter iht. budsjett, med noen små justeringer på postene. Tidsrammen Tidsrammen i prosjektet var iht. søknad og tilsagn Det ble dog tidlig erfart at dette ikke kom til å holde og prosjektet søkte og fikk forlengelse av prosjektperioden. Søknaden knytter seg til de tunge prosessene og den brede involveringen anleggsprosjekter skaper. I tillegg har det oppstått uforutsette situasjoner som har satt oss tilbake i tid flere ganger. Prosjektet mener likevel at forlengelsen har vært bra for resultatene i prosjektet. Kontaktperson Kontaktperson for spørsmål knytte til rapporten eller prosjektet generelt er: Sylvi Ofstad, Org. sjef i Troms Idrettskrets Telefon: , Epost: Sylvi.Ofstad@idrettsforbundet.no Rune Kufaas, prosjektleder Telefon: , Epost: rune@sjurelv.no Side11

12 Avslutning Prosjektets eier og styringsgruppe mener å ha oppfylt prosjektets mål og oppnådd de resultater som var ønskelig. Prosjektet har gitt idretten større innsikt i anleggsutvikling. Det er skaffet en god oversikt over initiativ rundt utvikling av anlegg og konkrete planer for anlegg. I tillegg er det skapt større innsikt hos kommuner i forhold til kraften det kan ligge i et samarbeid mellom idretten og det offentlige dersom man finner sammen tidlig. Prosjektet har også fått etablert en start på et samarbeid med næringslivet, og for et fremtidig forum som skal sikre synergier og nye muligheter. En siste appell fra prosjektets side kommer som en konsekvens av en nyttig erfaring av prosjektet. Alle de anleggsinitiativ prosjektet har vært innom har slitt med fremdrift og kvalitet i den tidlige fasen. Den fasen hvor virkemidlene ikke finnes innenfor idretten. Det er meget komplekst arbeid som skal gjennomføres før man kan komme i posisjon til å søke spillemidler eller skaffe finansiering til bygging av anlegg. Prosjektet anbefaler Troms fylkeskommune helt konkret å opprette et anleggsfond som er søkbart for anleggsprosjekter som er prioritert i anleggsplan for Troms. Dette fondet bør også kommuner delta i med innskudd. Et slik fond ville sikre en hurtigere og mer kvalitativ utviklingsprosess. Prosjektets eier og deltakere takker for støtten og ser frem til et nytt fruktbart samarbeid med Troms fylkeskommune. Tromsø, 3 juli 2015 Styringsgruppa for Anleggsløftet for Tromsidretten Rune Kufaas, Prosjektleder Side12