Eksamen. Tekst og Mening ITM Kandidatnummer. 6

Transkript

1 Eksamen Tekst og Mening ITM10610 Kandidatnummer. 6 Høgskolen i Østfold Vår

2 Innhold 1.0 INNLEDNING Tema og problemstilling Handling TEORI Andre begreper jeg har benyttet DRAMATURGISK OPPBYGGING FLYT OG SAMMENHENG TID OG ROM AVSLUTNING LITTERATURLISTE

3 Filmanalyse Titanic (1997) 1.0 INNLEDNING I (ilmen Titanic skaper regissøren James Cameron et romantisk drama i en tragisk setting basert på en sann historie. I april, 1912, seilte Titanic på sin jomfrutur ut fra kysten av England for å krysse atlanteren til USA. Skipet kolliderer med et is(jell, og venter sin uungåelige skjebne. Dette plottet utspiller seg parallellt med det romatiske dramaet som oppstår tidlig etter avreise og vedvarer frem til skipet synker. 1.1 Tema og problemstilling I denne analysen vil jeg se nærmere på hvordan den narrative strukturen i (ilmen er bygd opp. Jeg vil se på hvordan tiden manipuleres, og hvordan bruken av kausalitet driver historien videre. Hvordan skaper -ilmskaperen James Cameron sammenheng i historien gjennom sin presentasjon av fortellerhandlingen i -ilmen Titanic (1997)? 1.2 Handling Filmtittel Titanic (1997) Regissør James Cameron Medvirkende Leonardo Di Caprio (Jack Dawson) Kate Winslet (Rose DeWitt Bukater) Billy Zane (Caledon Cal Hockley) Gloria Stuart (old Rose) Handlingen foregår ombord skipet RMS Titanic. En mann fra underklassen (Jack) og en kvinne fra overklassen (Rose) forelsker seg i hverandre. Dette møter en interessekon(likt, fordi kvinnen allerede er forlovet med en mann fra overklassen (Cal). Kon(likten opptrappes og vedvarer frem til skipet synker. 3

4 2.0 TEORI Læren om hvordan fortellinger er bygd opp kalles «narratologi». Filmnarrasjon har egenskapen å kunne inneholde mange forskjellige scener (steder), samt strekke seg over og vise store endringer i tid innenfor en kort tidsramme (Herman, Jahn, Ryan 2005). Narrasjonen kan deles inn i to ulike nivåer; diskurs og historie. Diskursen innebærer alt som er direkte presentert til oss. Det vil si alt det vi ser og hører, og det gjelder både diegetisk og ikke- diegetisk materiale. Diegetisk materiale betyr alt det vi ser og hører, som hører til i (iksjonsverdenen. Ikke- diegetisk vil si alt det materialet som ikke hører til i (iksjonsverdenen, som vi tilskuere av (ilmen kan se og høre (men ikke karakterene i (ilmen)(gillespie, Toynbee 2006). Historien har til felles med diskursen, at alt det diegetiske materialet som direkte presenteres til tilskueren, er en del av den. Den skiller seg derimot fra diskursen, ved at historien også inkluderer alle hendelser som vi tilskuere ser for oss, tolker og anntar har funnet sted. Disse tolkningene er til en stor grad styrt av hvordan (ilm- skaperen presenterer (ilmen (diskursen) (Gillespie, Toynbee 2006). Den franske litteraturviteren Gérard Genette og lingvisten Émile Benveniste beskriver historie som fortellingens innholdsplan, og diskurs som dens uttrykksplan (Gripsrud 1999). 2.1 Andre begreper jeg har benyttet Kausalitet vil si at en hendelse kommer som en konsekvens av en annen hendelse. Dette er benyttet i (ilm for å drive historien videre fra hendelse til hendelse (Bakøy, Moseng 2008). Mise- en- scène er fransk og betyr direkte oversatt «iscenesettelse». Det innebærer alle elementer som plasseres foran kamera, som for eksempel settingen, rekvisitter, lyssetting osv (Gillespie, Toynbee 2006) Indeks er en av Charles S. Peirces tre kategorier for tegn. Det er ett tegn som peker på dèt det står for. For eksempel kan det peke på at noe skal skje eller har skjedd. Røyk kan være en indeks på at noe brenner (Gillespie, Toynbee 2006). 4

5 3.0 DRAMATURGISK OPPBYGGING Filmen følger mer eller mindre en standard hollywood- oppbygging, med en åpning, en oppgave, en kon(likt og en løsning. Men den er noe spesiell fordi den på en måte har to ulike åpninger, der man først virkelig blir presentert for hovedkarakterene i den andre åpningen. I tillegg har den en noe uvanlig avslutning. I henhold til den klassiske hollywood- (ilmen, blir man først introdusert såvidt for miljø,karakterer i anslaget og deretter presentert for de sentrale karakterene. Avslutningen ender i de aller (leste tilfeller med en «happy- ending» (Hoem, Federl 2012). I den første åpningen blir man ikke direkte presentert for noen av hovedkarakterene. Først etter cirka 15 minutter får vi et veldig kort bilde av den ene hovedkarakteren. Dette skjer gjennom et «(lashback» som oppstår da «gamle Rose» får se bildet som ble tegnet av henne ombord Titanic i Vi får se Jack Dawson i et par sekunder mens han holder på å tegne, men det presenteres ingenting annet om Jack sin karakter enn dette. Det kan sies at dette fungerer mer som en indeks på at han vil spille en viktig rolle senere i (ilmen, enn det fungerer som en presentasjon av karakteren. Det kan diskuteres hvorvidt karakteren Rose blir presentert gjennom «gamle Rose», men hun blir ikke skikkelig presentert før «gamle Rose» begynner å fortelle historien sin, og scenen når Titanic står ved kaia starter. Man blir derimot introdusert for Titanic, det sunkne skipet. En gjeng «skattejegere» er på oppdrag for å (inne «havets hjerte», en veldig verdifull diamant, inne på skipsvraket. Hele denne åpningssekvensen er i bunn og grunn irrelevant for selve hovedhistorien som blir fortalt i (ilmen, men den åpner opp for at historien kan fortelles. Når «gamle Rose» begynner å fortelle denne historien, får (ilmen en slags åpning nummer to. I denne åpningen blir karakteren Rose umiddelbart presentert, i det hun trer ut av en bil og spaserer ombord på skipet Titanic. Jack Dawson blir så skikkelig introdusert, der han sitter og spiller poker med sin italienske venn Fabrizio, og vinner to billetter til reisen med Titanic på arbeiderklasse. I tillegg til en litt spesiell åpning av (ilmen, så avslutter også (ilmen noe avvikende fra «hollywood- standarden». Jack og Rose henger i armene på hverandre, men Jack fryser ihjel, så han synker og drukner. Vanligvis avslutter historiene med en «happy- ending», men til tross for at de (ikk hverandre, så slutter det med at kun den ene av de to overlever. 5

6 4.0 FLYT OG SAMMENHENG For at hendelsesforløpet i (ilmen skal virke naturlig for oss tilskuere, så er det nødvendig at det er en sammenheng, eller logikk i hvordan hendelsene bindes sammen. David Bordwell har sagt at den klassiske (ilm- fortellingen er kausal, der en hendelse følger som en konsekvens av en årsak, i en annen hendelse (Bakøy, Moseng 2008). James Cameron har benyttet seg mye av kausalitet for å gi en logisk sammenheng i hvordan hendelser er koblet sammen i Titanic. For den sedvanlige tilskueren av (ilmen, så virker det helt naturlig at Jack Dawson og Rose ender opp på det samme skipet, forelsker seg i hverandre og møter en kon(likt med forloveden til Rose, som videre utikler seg utover (ilmen. Det ér også tilsynelatende tilfeldige hendelser som fører til dette, men det er helt konsekvent fra James Cameron sin side hvordan dette skjer. Historien fra Jack og Rose møter hverandre, frem til kon(likten med Rose sin forlovede Cal opptrappes, foregår i en «årsak- effekt kjede» (kausalt). «Gamle Rose» forteller i voice- over hvordan hun syntes livet i overklassen var kjedelig, og hvordan hun ikke trivdes med livssituasjonen. Rose springer så gråtende ut over dekk til bakenden av skipet. På veien hit, passerer hun Jack som ligger på en benk. Hun klatrer over rekkverket og ser ut til å skulle ta selvmord, men så kommer Jack. Han overtaler og redder henne fra det. Dette fører til at Jack blir invitert med på middagsselskap, på overklasseavdelingen av skipet den neste dagen. På slutten av denne middagen, når Jack skal ta farvel med Rose, overrekker han en lapp til henne. Gjennom denne lappen blir hun bedt om å møte han på en bestemt plass. Dette leder igjen historien videre til at hun møter han, og blir med han på en «irsk- inspirert» fest hos underklassen på skipet. Cal sender en «lakei» på leting rundt på skipet for å overvåke hva Rose foretar seg. Han dukker opp på «underklasse- festen» og får øye på Rose, mens hun henger i armene på Jack, etter at de har danset. «Lakeien» forteller så hvor, og i hvilken situasjon han har oppdaget Rose. Dette fører til en opptrapping av kon(likten, og en krangel mellom Rose og Cal, samt Rose og moren hennes. 6

7 Eksemplene over viser hvordan kausalitet blir benyttet godt i (ilmen, men det (innes også eksempler der hendelser har en logisk sammenheng, uten at de kommer som en konsekvens av en årsak. Aristoteles mente at hendelsene skulle følge naturlig etter hverandre, at det skulle være en forståelig sammenheng, og at forandringer og valg oppleves som rimelige. Og selv om de aller (leste hendelser har en kausal sammenheng, så er kanskje dette en mer dekkende beskrivelse (Bakøy, Moseng 2008). For eksempel, etter det første møtet med Rose, i det hun er på vei over kanten inn på skipet, sier «gamle Rose» i voice- over: «Inside, I was screaming». Det klippes så hurtig til et nærbilde av en damppipe på skipet som begynner å ule. Dette akkompagnerer det som nettopp har blitt sagt. Det klippes så videre til et større oversiktsbilde av Titanic, mens lyden av damppipen fortsatt går. Kamera zoomer videre ut, gjennom en glassrute, og man havner inne på en bar der en gjeng sitter og spiller poker. Her blir man introdusert for Jack Dawson. Dette foregikk på en måte som virker logisk og rimelig for tilskueren, men det var ikke kausalt. 5.0 TID OG ROM Fortellingen i Titanic utspiller seg mer eller mindre i en kronologisk rekkefølge, hvertfall hovedhistorien som foregår med Jack og Rose på skipet. Unntaket til dette, er noen hopp frem til nåtiden (1996) igjen, i tillegg til at handlingen før og etter denne hovedhistorien foregår i nåtiden, med en åpning og en avslutning. Handlingen som foregår i nåtiden, foregår over et par dagers tidsrom. Denne handlingen har ikke noe med hovedhistorien å gjøre, men den er med på å bygge opp troverdigheten til hovedhistorien. Den gir et grunnlag for at den skal bli fortalt. Hovedhistorien på skipet forløper seg også bare over noen dager. Det interessante her er hvordan den siste timen før skipet synker, foregår omtrent i «sanntid». Jeg synes også det er interessant hvordan handlingen for(lytter seg 84 år frem og tilbake i tid i historien, og hvordan (ilmen for(lytter seg i «lokaler». 7

8 James Cameron benytter seg blant annet av gra(isk kontinuitet, en prosedyre som ble beskrevet allerede i «Point of interest in shot B should be on the screen almost where the point of interest of shot A ended, or B should continue A s movement» (Bordwell, Staiger, Thompson 1988:55). I underkant av 20 minutter ut i (ilmen, får man et tilbakeblikk. Dette foregår ved at kamera har zoomet inn på skjermen der en video fra skipsvraket spilles av. Det kommer så en overgang som skifter til bildet ombord Titanic. Dette bildet viser nøyaktig det samme stedet på skipet som videoen fra vraket, og med nøyaktig samme kameraposisjon. Ved to anledninger blir fronten av skipet benyttet til å hoppe i tid. Den første gangen hopper (ilmen 84 år tilbake i tid. Dette skjer når «gamle Rose» begynner å fortelle historien sin i begynnelsen av (ilmen. Kamera for(lytter seg til skjermen i bakgrunnen. Det panoreres mot høyre over fronten av skipsvraket, og i denne bevegelsen kommer overgangen tilbake i tid. Bildet skifter gradvis til 1912, der Titanic står ved kaia i England. Kameravinkelen på skipet forblir nøyaktig den samme, og den panorerende bevegelsen fortsetter. Den samme måten blir benyttet for å hoppe 84 år frem igjen i tid, i «(ly- scenen», der Jack og Rose står helt framme på skipet. Forskjellen denne gangen er at det panoreres mot venstre, og overgangen skjer gradvis til skipsvraket. Når (ilmen så vender tilbake til Titanic, i scenen hvor Jack skal tegne Rose, blir det nok en gang benyttet samme metode. Man får se det som ligner en peis, inne i skipsvraket, og overgangen til nøyaktig samme sted, med nøyaktig samme kameravinkel blir gjennomført. Gjennom mise- en- scène («iscenesetting»), setter James Cameron igang tankeprosesser hos tilskueren, noe som bygger opp under historien. I løpet av åpningen til (ilmen, ser man «skattejegerne» sende en drone inn i skipsvraket. Her inne får man se et par sko, noen briller og det som ser ut til å være ansiktet til en porselensdukke. Som tilskuer begynner man å tolke hva som kan ha hendt. Alle individer tolker dette ulikt, så det er ikke slik at en person vil se for seg det samme som en annen person. Fellesnevneren for de aller (leste vil derimot være «tragedie». Dette er også ytterligere forsterket av at man litt tidligere hørte lyden av en folkemengde, som om de var ombord på skipet, idet kamera passerte noen vinduer på utsiden av vraket. Gjennom diskursen, styrer (ilmskaperen på denne måten til dels hvordan tilskueren tolker og konstruerer historien. 8

9 Den siste timen etter at skipet har kollidert med is(jellet, foregår nærmest i «sanntid». Det stemmer ikke fullstendig, men de sier at skipet kommer til å synke om en time, eller maks to timer. Av (ilmen sin spilletid så går det cirka en time før skipet synker. Jeg tror dette kan være gjort for å støtte opp under dramatikken som utspiller seg ombord på et skip de vet skal synke. For at tilskueren skal beholde interessen hele denne tiden, blir man servert situasjonen i fra (lere prespektiver. Man får se hvordan den øvre klassen blir prioritert, hvordan underklassen må vente og blir sperret inne lavere nede på skipet, og hvordan kon(likten i situasjonen med Jack, Rose og Cal fortsetter. Klimakset i en klassisk hollywod (ilm er ofte en «deadline», og dette skjer naturlig i så måte at kon(likten må løses før skipet synker. «A deadline can be measured by calendars, by clocks, by stipulation, or simply by cues that time is running out» (Bordwell 1985:157). 6.0 AVSLUTNING Gjennom kausale, logiske og naturlige koblinger mellom hendelsene i (ilmen, skaper regissøren James Cameron en (lytende sammenheng gjennom hele (ilmen. Det er gjort på en måte som får bitene i historien til å falle på plass, og virker naturlig og rimelig for tilskueren. Gjennom diskursen styrer han til dels hvordan tilskueren tolker og konstruerer historien, blant annet gjennom mise- en- scène. For å for(lytte seg frem og tilbake i tid, mellom 1912 og 1996, har han tatt i bruk gra(isk kontinuitet i de (leste tilfeller, der det gra(iske, samt kamerabevegelsen stemmer overens før og etter overgangen mellom tidene/stedene. 9

10 7.0 LITTERATURLISTE Bakøy E., Moseng J. S. (2008) Filmanalytiske tradisjoner. Oslo: Universitetsforlaget. Bordwell D. (1985) Narration in the Fiction Film. University of Wisconsin Press. Bordwell D., Staiger J., Thompson K. (1988) The Classical Hollywood Cinema: Film Style & Mode of Production to Routledge. Gillespie M., Toynbee j. (2006) Analysing media texts. Maidenhead: In association with The Open University. Gripsrud J. (1999) Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Herman D., Jahn M., Ryan M.- L. (2005) Routledge Encyclopedia Of Narrative Theory. Taylor & Francis. Hoem J., Federl M. (2012) Hollywood- modellen. Tilgjengelig fra: (Hentet 11.mai 2012). 10