Hvem er personene (rollefigurene) i scenen din?

Transkript

1 Fra idé til manus Ideene kan komme fra hendelser i livet ditt, historier du har hørt fra venner og familie, det du ser eller hører, drømmer, bilder eller musikk, et sted du besøker, avisannonser, artikler i blader og aviser, tegneserier, vandrehistorier, vitser, bøker osv. Først må du tenke gjennom hva filmen din skal handle om. Forsøk å beskrive kjernen i ideen din med én setning, for eksempel Ærlighet varer lengst (ordtak er fine å bruke). En kortfilm minner mye om en novelle i oppbygningen: få personer få opptakssteder en relativt begrenset tidsperiode klare konflikter overraskende sluttpoeng Synopsis Det kan være greit å ha handlingen i hele filmen klart for seg før du begynner å planlegge detaljene. Et handlingsreferat kaller vi også en synopsis. Hvem er personene (rollefigurene) i scenen din? Du har kanskje tenkt deg en hovedperson, han eller hun som har den viktigste rollen, men det er som regel flere personer til stede. Hvordan er deres forhold til hverandre og til hovedpersonen? Dersom det er klare motsetninger mellom disse personene, skapes det lettere dramatikk. Hva handler hver scene om i grove trekk? 1

2 Kjærlighet, sjalusi, hat, misunnelse, glede, sorg? Det er viktig at du bestemmer deg, men en hatscene kan godt handle om kjærlighet. Sterke følelser kan ha rot i at man bryr seg om hverandre. Dersom det er to personer involvert, vil de ofte helt forskjellige ting i en slik scene. Hvem vinner? Det er viktig at du gjør deg opp en mening om hva publikum skal tenke og føle etter å ha sett scenen. Hvor/når utspiller scenen seg? Tid på døgnet, årstid, inne/ute, hva slags miljø? Hjemme hos noen hvem? Eller kanskje i en offentlig sammenheng? Det kan gi nye innfallsvinkler å finne litt uvanlige steder for hendelsen. Dette får innvirkning for karakterene. Hvordan de føler seg - (kjente, ukjente, usikre, sikre)? Det er viktig å skape rom for den riktige følelsen for scenen og karakteren. Hvorfor er nettopp denne scenen valgt? Hva lærer den oss om karakterene? Man kan skrive mange bra scener som egentlig handler om samme sak. Hvordan viser karakterene hva de vil? Forsøk å beskrive mest mulig med handling og unngå dialog i første omgang. Vis hva personene tenker. Det er bedre å vise at en person er forbanna, enn at personen sier nå er jeg fly forbanna. Forsøk å finne fram til situasjoner der det er naturlig at karakterene gir fra seg informasjon. 2

3 Noen ganger kan stillhet og mimikk si mer enn ord når en person skal beskrives. Legg merke til at filmskapere ofte velger å beholde kameraet på den som ikke snakker for å fange hans/hennes reaksjoner. Hvilken sjanger egner seg? Når vi snakker om filmsjangere, snakker vi om ulike måter å fortelle på. Før en går i gang med å skrive manuset, er det lurt å ha bestemt seg for hvilken sjanger historien skal fortelles i (kjærlighet, grøss, komedie osv.) 3

4 4

5 Manus Etter at hovedinnholdet i handlingen er klart, skriver du det endelige manuset med eventuelle replikker og sceneanvisninger. 5

6 Bildemanus, storyboard Etter at manuset er klart, må du ta stilling til hvordan filmen skal tas opp. Dere kan bestemme dere for en stil og en sjanger. Skal hele scenen tas i ett langt opptak, eller skal den brytes opp i mange korte klipp? Et bildemanus (storyboard) kan minne mye om en tegneserie. Fortellingen er framstilt med en rekke bilder som viser motivets utseende, størrelse/utsnitt og plassering i forhold til miljøet rundt. Ved siden av hver bilderute angis bevegelser, lys, kanskje farger, lyd og replikker. Et bildemanus kan sammenlignes med en arkitekttegning som byggmesteren bruker når han skal bygge et hus, og er et viktig redskap når filmen skal tas opp. Som regel planlegger man bildemanuset sammen med fotografen. Når dere diskuterer og planlegger bildemanuset, er det også fint at de som har ansvar for scenografi og rekvisitter, er med. Scenografen har stor betydning for hva slags stil filmen skal få, hva slags miljø som skildres, og at alle rekvisittene passer inn i stilen. Bildemanuset er regissørens første skritt for å fortelle historien med bilder. Regelen er at jo mer tid en bruker på storyboard og planlegging, jo enklere blir opptakssituasjonen. Ut fra bildemanuset er det også lettere å skaffe seg en oversikt over hvilke scener som skal filmes på de ulike opptaksstedene (locations), og det er lettere å planlegge produksjonen slik at en ikke må forflytte seg så mange ganger. 6

7 Eksempel på storyboard fra Gutta Boys: 7

8 Scripten Scripten holder orden på hvilke scener som er tatt opp på de ulike opptaksstedene. Han eller hun noterer hva som skjer i scenen, hva skuespilleren har på seg osv. Scriptens notater blir særlig viktige dersom man etter opptak oppdager at man må ta scener om igjen, eller om man må gjøre tilleggsopptak. Dreiebok Dreieboka lages på grunnlag av det ferdige manuset. Den lages etter at alle opptaksstedene er klare. Når opptakene begynner, kjenner alle i filmteamet bildemanuset og dreieboka. På denne måten vet alle til enhver tid hva de skal passe på når det gjelder lysplassering, kamerabevegelse, skuespill osv., etter hvert som de ulike scenene tas opp. Underveis kan ting forandre seg og nye ideer dukke opp, men det er viktig å være klar over at det er regissøren som har det siste ordet og bestemmer hvordan den endelige scenen skal være. 8

9 9

10 Rollefigurer Hovedtips: Bruk få og tydelige karakterer. Så snart dere har funnet ut hvor mange og hva slags personer (karakterer) som må til for at filmhistorien skal fungere, må dere komme fram til en beskrivelse av personenes utseende og ikke minst egenskaper. HUSKELISTE Filmkarakterer kan beskrives på flere måter: ved utseende, rekvisitter og miljø gjennom det de sier, og måten de snakker på gjennom handlinger, kroppsspråk og oppførsel gjennom forholdet til de andre rollefigurene gjennom spesielle kjennetegn og symboler ved bruk av kameravinkling, lys, lyd og musikk Fortellerstruktur/dramaturgi hvordan filmen bygges opp En dramatisk historie er vanligvis fortalt i denne rekkefølgen: anslag presentasjon fordypning konfliktopptrapping konfliktløsning avtoning 10

11 Anslag Anslaget er begynnelsen i filmen. Det skal være fengslende og gi publikum lyst til å se resten av filmen, samtidig som det skal si noe om sjangeren og noe om hva vi kan forvente oss videre i filmen. Er det en skrekkfilm eller thriller, vil anslaget antyde dette. Eksempel: Mørk, stille tjern i skogen. En fisk vaker. På lydsiden hører vi uhyggelig musikk. Presentasjon Svært tidlig, gjerne i første scene, blir vi presentert for hovedpersonen(e) i filmen. Ofte er dette den første personen (de første personene) vi møter. Her kan det også forekomme noe vi kaller planting, dvs. at man viser en gjenstand eller en situasjon som får betydning senere. Planting forekommer hele tiden i film. 11

12 Hvis vi tydelig ser at en person putter en kniv i lommen, forventer vi at denne kniven skal bli brukt senere i filmen. Hvis ikke blir vi skuffet. Hvorfor viste filmskaperen oss den hvis den ikke hadde noen betydning? Plantingene vises tydelig i filmen. Det er viktig at publikum får med seg den nødvendige informasjonen for å følge handlingen. I dagliglivet kan man putte en kniv i lommen uten at det betyr noe, men ikke på film! Fordypning Personer og konflikter som er presentert, må engasjere oss og oppleves som troverdige. Derfor er det viktig at vi blir bedre kjent med personene, slik at vi senere kan leve oss inn i deres gleder og sorger. Konfliktene i filmen må være til å kjenne igjen. Hvis ikke faller vi ut av handlingen og begynner å tenke på noe annet. Det kan være vanskelig i en kortfilm. Det gjelder å finne personer som er karakteristiske for visse egenskaper til å spille rollene. Husk at personer må karakteriseres ut fra måten de handler på, kroppsspråket, utseendet osv. Vendepunkt En film kan ha flere vendepunkter. Dette er punkter i handlingen der utviklingen tar en annen retning og blir snudd på hodet. Helten møter hindringer, og det blir vanskeligere å oppnå det vedkommende vil. Slike hindringer er med på å skape spenning i historien. I spillefilmer finnes det ofte et såkalt point of no return filmens viktigste vendepunkt. Dette er det punktet i filmen hvor hovedkarakteren(e) må ta den endelige beslutningen. Det er ingen vei tilbake. Nå er det hele i gang, og vi forventer å se hva det fører til. 12

13 Konfliktopptrapping En dramatisk spillefilm slutter gjerne med en konflikt eller en konfrontasjon. På vei mot oppgjøret økes temperaturen i filmen. Musikken blir vanligvis mer dramatisk. Klippene mellom scenene blir mye tettere. Konflikten trappes opp. Det er viktig at publikum nå er engasjert i hvordan dette skal ende. Høydepunkt/konfliktløsning Dette er punktet i filmen der partene braker sammen; konflikten får utløp og finner sin løsning. Det er ofte den sentrale konflikten som løses i denne scenen. Det er også i en slik scene helten viser andre egenskaper enn i starten av filmen. Dette skjer ikke dersom publikum ikke på forhånd vet at dette kan komme til å skje. Vi må ha fått en antydning tidligere i filmen. Avtoning Trådene samles. Slik gikk det til slutt. 13

14 Bildeutsnitt og kameravinkler Et tradisjonelt drama filmes ofte etter mastershot -metoden: Man filmer hele scenen i helbilde og deretter hele scenen mot person 1 og person 2. Du kan eventuelt zoome inn til et enda tettere bilde når dramatikken øker. Dette vet du dersom du har et manus og har kontroll over utviklingen i scenen. Først filmer du hele scenen i halvbilde, deretter hele scenen i nærbilde. Ved redigering står du da helt fritt til å klippe hvor som helst i scenen. 14

15 15

16 Bildekomposisjon Nærbilder fungerer ofte bedre enn store oversiktsbilder. Det er derfor viktig å benytte halvnære og nære bilder der du kan. Vil du gi oss en oversikt over situasjonen, vises dette best i et oversiktsbilde eller et totalbilde. Det finnes regler for god billedkomposisjon. En av disse reglene er bildets tredeling (det gylne snitt). Vær nøye med å skape nok luft i bilderuten på rett sted i forhold til figuren i bildet. Å tømme bildet. Dersom du ser en person går helt ut av et bilde, kan han dukke opp nesten hvor som helst i verden i neste bilde. Husk derfor under opptak å sikre deg med å la personen gå ut av bildet. Du kan også starte med et tomt bilde og la personen komme inn, men husk at et bilde uten handling raskt blir kjedelig. 16

17 Kamerabevegelser Panorering: sidelengs bevegelse av kamera. Tilting: kamera beveges rett oppover eller rett nedover. Zooming: vurder nøye hvordan du bruker zoomen. Som regel får du bedre resultat dersom du i stedet flytter deg nærmere motivet og endrer litt på kameravinkelen. Blikkpunkt: I en sekvens der du skal følge en person som flytter seg fra ett sted til et annet, er det mye å huske på. En viktig regel er at personen befinner seg på noenlunde samme sted i bilderammen. Vi holder øynene, blikkpunktet, der hovedpersonen i bildet befinner seg. Husk at farger og store bevegelser nesten alltid fanger vår oppmerksomhet. Det er derfor viktig at du alltid har kontroll over opptakssituasjonen din og hele tiden er observant på det som skjer i bildet. Skal du filme en person som beveger seg fra ett sted til et annet, er det viktig at personen beveger seg i samme retning i bildet, for eksempel fra venstre til høyre. Dersom du filmer en samtale mellom to personer, er også blikkretningen viktig. Det er viktig at personene ser på hverandre når du senere skal klippe mellom dem. Selv om du vet at du skal redigere/klippe filmen din etterpå, er det viktig at du planlegger dette allerede i opptakssituasjonen. 17

18 Dersom du skal klippe i en scene med bevegelse, kan du filme med overlapping. Det vil si at du først filmer hele scenen i et stort eller halvstort utsnitt og deretter den samme scenen i nærbilde. Det er viktig at du forandrer kameravinkelen i de to utsnittene. Lyd Lyd kan tas opp direkte under filminnspillingen eller legges til etterpå. De fleste kameraer har en innebygd mikrofon. Det er også svært viktig å bruke høretelefoner når du sjekker opptakslyden. Via høretelefonene vil du høre om det kommer inn forstyrrelser på båndet. Det kan for eksempel være flystøy eller dur fra et ventilasjonsanlegg lyder som ørene våre har evne til å kutte ut, men som mikrofonen tar inn. OPPSUMMERING Hva er det jeg vil fortelle? Holder jeg meg til saken, eller forteller jeg mange unødvendige ting? Det kan være utfordrende å balansere mellom å være tydelig og overtydelig. Filmpublikum liker å få muligheten til å fantasere og tenke selv, samtidig som man fort blir irritert hvis man ikke forstår hva filmen handler om. Utfordringen ligger i å kutte alt som er uvesentlig også opptak du er fornøyd med, og ideer du i første omgang likte svært godt. (KILL YOUR DARLINGS) Det viktigste er at filmen forteller en historie som interesserer og engasjerer oss, og som vi kan kjenne oss igjen i ja, kanskje også få noen nye tanker og ideer fra. Det er veldig viktig at alle i et filmteam kjenner sine roller, og har egenskaper som kler rollene godt. 18

19 Sjekkliste teknisk utstyr videokamera stativ batterier (sjekk at de er ladet. Ikke tilgang på strøm?, ekstra batterier) videokassetter hodetelefoner til å sjekke lyden underveis (kan være fra en discman) ekstra lyskilder (pluss reservepærer). 19

20 20

21 21

22 22

23 23