EKSAMEN. Tekst og Mening. Høgskolen i Østfold ITM Kandidatnummer. 41

Transkript

1 EKSAMEN Tekst og Mening ITM10610 Kandidatnummer. 41 Høgskolen i Østfold Vår 2012

2 Analyse av filmen Titanic Innholdsfortegnelse Innledning og problemstilling S. 1 Handling S.1 Mise-en-scène S.2 Lyd S.3 Tegn S.4 Karakteren Rose S.6 Konklusjon S.7 Referanseliste S.8

3 Analyse av filmen Titanic Innledning og problemstilling I min analyse av filmen Titanic (1997) har jeg valgt å ta for meg klasseskillet i filmen. Filmen viser en stor forskjell i hvordan folk fra overklassen og underklassen har det og blir behandlet. Jeg velger å ta for meg hvordan filmen får frem dette klasseskillet. Hvordan får filmen frem klasseskillene gjennom mise-en-scène, lydbruken og tegn, og hvilken rolle spiller hovedpersonen Rose for vår forståelse av klasseskillet? Når jeg først så filmen hang jeg meg veldig opp i de store forskjellene på overklassen og underklassen og den urettferdigheten dette medførte. Etter å ha sett filmen syns jeg det var interessant å tenke over hvordan filmen fremhever den store forskjellen. Dette er grunnen til mitt valg av problemstilling. Handling Filmen Titanic handler om Rose DeWitt Bukater (Kate Winslet) og Jack Dawson (Leonardo DiCaprio). Rose tillhører overklassen, og er forlovet med Caledon 'Cal' Hockley (Billy Zane). På båten Titanic møter hun Jack, som tilhører underklassen, og de blir etterhvert forelsket. Titanic krasjer i et isfjell, og får så store skader at båten begynner å synke. Det er ikke nok livbåter til alle passasjerene, og vi følger Jack og Rose mens de kjemper for å overleve.

4 Mise-en-scène Mise-en-scène betyr iscenesettelse. Mise-en-scène innebærer alt som blir satt foran kameraet. Eksempler er kostymer, rekvesitter, setting og skuespillere. Mise-en-scène styrer hva seeren kan se, og er med å styre hvordan seeren oppfatter det som blir sett. (Gillespie, Toynbee 2006) Det første jeg har tatt for meg når det kommer til mise-en-scène er kostymene som blir brukt i filmen. De som representerer overklassen bruker fine, fargerike kjoler og smokinger, og er pyntet fra topp til tå. Damene fra overklassen har smykker og store, fine hatter. Mennene har vanligvis også hatter. I tillegg til dette går de med skjorter, slips eller sløyfer, og de ser rene og velstelte ut. Når vi får se folk fra underklassen står disse i sterk kontrast til folk fra overklassen. De ser møkkete ut, har grå og kjedelige klær, og lite eller ingen smykker. Det hender også at mennene fra underklassen har hatter, men da er det snakk om sixpence-hatter, og ikke flosshatter og andre fine hatter som blir brukt av overklassen. Disse forskjellene i kostymer gjør at det er veldig lett å skille mellom folk fra overklassen og underklassen. Et eksempel hvor dette er gjort er i scenen der Jack nettopp har reddet Rose fra å falle i vannet. Cal og følget hans har kommet og samtlige av dem har hvite, flekkfrie skjorter. Jack har brune, litt slitne klær, og dette gjør at han skiller seg klart fra de andre mennene. En annen måte filmen skiller folk fra overklassen og underklassen er hvordan de ansatte på båten behandler passasjerer fra de forskjellige klassene. Et eksempel er når de skal dele ut redningsvester til passasjerene. Det kommer en ansatt inn på rommet til Cal og Rose. Han henter frem redningsvestene deres, og serverer dem redningsvestene. Når vi får se at de deler ut redningsvester til de fra underklassen nærmest kaster de redningsvester på folk. Måten de blir behandlet forskjellig på viser at de ansatte på båten har mer respekt for de fra overklassen. Det at de blir behandlet forskjellig vises flere ganger i filmen. Et eksempel er når passasjerene går ombord i Titanic. Vi ser at Rose og Cal går rett ombord. Vi ser samtidig at folk fra underklassen må gjennom en legesjekk, og vi får se en person blir sjekket for lus. Når Jack og vennen hans skal ombord blir de også spurt om de har vært gjennom legesjekken, ettersom de tilhører underklassen. Et annet tegn på forskjellsbehandling er når de starter evakueringen av skipet. Overklassen blir oppfordret til å finne seg livbåter, mens underklassen blir låst inne i nedre del av skipet. Det blir avgjort at kvinner og barn skal få plass i livbåtene først. Samtidig som mennene på overklassen får gå fritt omkring får vi se at alle fra underklassen blir låst inne, også kvinner og barn. Dette er for å

5 hindre mennene fra underklassen i å slippe løs. Denne behandlingen under evakueringen viser at mennesker fra overklassen blir sett på som mer verdifulle enn mennesker fra underklassen. Enda et eksempel på hvordan de fra overklassen ser på de fra underklassen som mindre verdifulle er når vi under evakueringen får se et barn fra underklassen ligge gråtende og forlatt. Cal ser dette barnet, og han stopper opp i et sekund. Det gir oss som tilskuere et inntrykk av at han vurderer situasjonen. Etter å ha vurdert det så velger han å gå videre uten å hjelpe barnet. Dette kan bygge opp under påstanden at de fra underklassen blir sett ned på av de fra overklassen. Lyd Film-lyd er et viktig virkemiddel, og påvirker seerens oppfatning av filmen. Lyden som kommer frem på film er i motsetning til i det virkelige liv planlagt og gjennomtenkt. Det vil si at det er en tanke bak alle lydene som blir lagt til i en film. Lyden blir lagt til for å skape en helhet, og bidra til å gi seeren en bestemt følelse eller opplevelse. Film-lyd innebærer både musikk, tale, reallyd og effektlyd. (Bakøy, Moseng 2008) Jeg har valgt å ta for meg, og se nærmere på hvordan den diegetiske og den ikke-diegetiske musikken i Titanic brukes. Diegetisk vil si at det er direkte presentert ved at det også kan høres av karakterene i filmen. Bakgrunnsmusikk som er lagt på, men som ikke eksisterer for karakterene i filmen er ikke-diegetisk. (Gillespie, Toynbee 2006) Lyden i filmen er med på å skille klassene fra hverandre. På overklassen spilles det ofte klassisk musikk. Et eksempel er når Jack er med på middag med overklassen. Det er et orkester som spiller klassisk musikk, og vi hører hele tiden klassisk musikk i bakgrunnen. Den klassiske musikken forbinder vi da med overklassen. Dette blir ekstra tydelig ved hjelp av det neste eksempelet. Når Jack tar med seg Rose på fest med underklassen spilles det irsk folkemusikk. Der den klassiske musikken er rolig og avslappende kan det sies at den irske folkemusikken er mer livlig. Dette er en sterk kontrast, og er med på å fremheve skillet mellom overklassen og underklassen. I begge disse eksemplene er musikken diegetisk. Et annet eksempel der diegetisk musikk blir brukt for å fremheve klasseskillet er når Rose sitter på rommet sitt, etter at hun ble reddet av Jack. Musikken begynner å spille mens Jack er i fokus, men kameraet skifter fort over til rommet til Rose. Når man ser Jack og hører den musikken spilles passer det ikke så veldig bra inn, mens det føles mer naturlig med en gang kameraet skifter over til

6 Rose. Dette er med på å fremme forskjellen for seeren av filmen. Forskjellen mellom Jack og Rose blir vist fra første gangen han ser henne. Jack sitter på underklassedelen av båten og ser opp på overklassedelen. Rose kommer gående ut på dekk, og det spilles klassisk og litt eventyrlig musikk mens hun er i fokus. Musikken som spilles gir inntrykket av at det er et uoppnåelig menneske Jack ser på, og ikke bare en vanlig person. Dette hjelper seeren med å oppfatte hvor stor forskjell det er på de forskjellige klassene. Denne musikken er ikkediegetisk. Den ikke-diegetiske musikken gjør at man setter seg inn i hvordan Jack oppfatter Rose. Den største forskjellen når det kommer til musikken er hvordan den diegetiske musikken brukes for å hjelpe seeren med å plassere hvilken del av skipet vi følger. Den ikke-diegetiske musikken blir i stor grad brukt for å hjelpe seeren med å føle det karakterene føler. På denne måten blir det lettere å assosisere seg med de forskjellige karakterene, og på den måten merke forskjellene de blir utsatt for. Tegn Amerikaneren Charles S. Peirce sa at alt som på en eller annen måte står for et eller annet, er et tegn. Han delte tegn inn i tre forskjellige kategorier; Symboler, ikoner og indekser. (Gillespie, Toynbee 2006) Symboler er tegn som er arbitrære, og konvensjonelle. Det vil si ting som det er en felles enighet om, som er tillærte, men ikke åpenbare. For eksempel er det ikke åpenbart at ordet stol er symbol for gjenstanden stol. Det er ingen åpenbar sammenheng mellom ordet og gjenstanden, men det er en vedtatt sannhet for alle som snakker norsk. Ikoner er den andre typen tegn. Ikoner er gjenstander som ligner på det de representerer. For eksempel et bilde av en hund er et ikon for dyret hund. Den tredje typen tegn etter Charles S. Peirce sin modell er indekser. Indeks kommer fra det latinske og engelske ordet for pekefinger. En indeks peker på tegnets betydning. Som et eksempel er røyk en indeks på at noe brenner. (Gillespie, Toynbee 2006) Når vi først får se Rose, når hun ankommer havna for å gå ombord i Titanic, ser vi at hun ankommer i en bil. Denne bilen er skinnende ren, og det ser ut som deler av den er utsmykket med gull. Denne

7 bilen er et symbol, og forteller seeren at personen som sitter i den er rik og velstående. Det blir gjort klart for seeren at Rose tillhører overklassen allerede fra introduksjonen. Til sammenligning er introduksjonen til Jake ganske annerledes. Jake sitter på en pub. På denne puben spiller han og kameraten poker mot to andre personer. Det kommer frem tidlig at de spiller om billetter til Titanic. Det ender med at Jack vinner billettene. At han vinner billettene er en indeks på at han skal ombord på båten. Det at han er nødt til å gamble, og satse alt han eier symboliserer at han er fattig. Dette er den eneste måten han kan få tak i en billett til Titanic. De som tilhører underklassen får heller ikke oppholde seg på samme del av båtens dekk som overklassen, men må oppholde seg på et lavere dekk. Hundene som tilhører folk fra overklassen blir luftet på dekket til de fra underklassen, og det er der de gjør fra seg. At dekket der underklassen oppholder seg blir brukt som luftegård kan være et symbol på at overklassen anser folk fra underklassen som så lite verdt at dyrene deres kan gjøre fra seg på underklassen sin del av båten. Et annet dyr som blir sett på underklassen sin del av båten, og som også er et symbol, er rotter. Når Titanic har begynt å ta inn vann ser vi at det er masse rotter som løper vekk fra vannet. Det er i nederste delen av båten, der underklassen bor at vi får se rottene, og de blir aldri vist på overklassedelen av båten. Rottene er dyr som lever blant søppel, og blir også assosiert med sykdommer. Dette skaper et inntrykk av at det er uhygienisk og dårlig standard hos underklassen. Samtidig som underklassen har det dårlig mesker overklassen seg i luksus. Det klareste symbolet på rikdommen og luksusen overklassen har er «Havets hjerte». Havets hjerte er smykket som Cal gir til Rose, for å vise sin hengivenhet til henne. Dette smykket er et tegn på rikdommen de har, spesielt etter vi blir fortalt hva den er laget av.

8 Karakteren Rose Rose kan anses som et verktøy for å få frem klasseskillene i filmen. Allerede ved introduksjonen av Rose får vi et inntrykk av at ikke alt med overklassen er perfekt. Hun tilhører overklassen. er godt oppdratt, og utad ser det ut som at hun har det bra. På innsiden derimot har hun det vondt. Underveis i filmen får vi vite at dette blant annet skyldes at hun skal gifte seg med Cal, et ekteskap som moren presser henne inn i på grunn av økonomiske problemer. Ved å følge Rose får seeren se veldig mye fra overklassen. Når hun senere møter Jack er hun i starten veldig kald og avvisende ovenfor han. Selv om hun ikke trives med sin egen tilværelse ser hun fortsatt på underklassen som mindreverdige. Forskjellene blir enda tydeligere etterhvert som Rose og Jack utvikler et vennskap. Jack redder Rose fra å falle i vannet,og det er dette som gjør det mulig for dem å bli kjent. Uten denne hendelsen ville det vært helt unaturlig at de skulle snakke sammen. Under middagen Jack blir invitert med på lar hun seg fascinere av Jack, og de utvikler et vennskap. Etter at Jack har vært med på middagen inviterer han Rose til å bli med på fest med underklassen. Det er en helt annerledes stemning på denne festen, og man får et annet inntrykk av Rose som person. Hun fremstår som en livsglad person, og koser seg. Samtidig blir seeren hele tida minnet på hvilken del av båten de er på, ettersom Rose har en helt annen bekledning enn de andre på festen. Å se Rose danse og ha det morsomt, samtidig som det tydelig ikke er her hun hører hjemme, er med på å få seeren til å oppfatte Rose på en annen måte. Istedet for å kategorisere henne som en overklassepike kan seeren oppleve et mer komplekst bilde av karakteren Rose. Rose flyter på en måte mellom klassene, og seeren blir på en naturlig måte presentert for både positive og negative sider fra begge klassene. En hendelse som setter et klart skille mellom Rose og flere av de andre fra overklassen skjer under evakueringen. Jack og Rose prøver å komme seg opp fra den nederste delen av båten. Mens de leter etter en vei ut hører de barnegråt, og finner et forlatt barn som tilhører underklassen. Rose sier da at de må hjelpe dette barnet, og at de ikke kan forlate barnet der. Dette menneskesynet står i sterk kontrast til både moren og forloveden til Rose. Selv om det er alt for få livbåter ombord sier moren til Rose at hun håper det ikke blir for trangt i livbåtene. Hun setter altså sin egen komfort foran andre personers liv og helse. Forloveden til Rose så som nevnt tidligere et forlatt barn fra

9 underklassen. I motsetning til Rose valgte han å la være å hjelpe barnet. Han valgte etterpå å gå tilbake å hente barnet, men det var for å sikre seg en plass i en livbåt. Eksemplene over viser hvordan Rose skiller seg fra overklassen, og mange av disse egenskapene er essensielle for at vi gjennom historien blir presentert for de store kontrastene mellom de forskjellige klassene. Det å følge den samme karakteren i begge klassene kan gjøre det lettere å forstå hvor stor forskjellen er, ettersom at seeren ofte assosierer seg med hovedpersonene. Seeren får på en måte en føle forskjellene gjennom Rose, istedet for å bare konstatere at det er et klasseskille. Konklusjon Klasseskillet i filmen Titanic er svært fremtredende. Gjennom hele historien er det et fokus på den store forskjellen mellom fattig å rik. Var du rik fikk du veldig mange fordeler, både i forhold til, og på bekostning av de som var dårligere stilt. Ved hjelp av mise-en-scène, lyd og karakterene får seeren et godt innblikk i den store forskjellen. Gjennom mise-en-scène vet man stort sett alltid hvilken del av båten handlingen foregår på. Dette blir forsterket ved bruk av forskjellig musikk når vi følger overklassen og underklassen. Det er i tillegg mange tegn som seeren forbinder med enten luksus og overflod, eller andre tegn med mer negativ betydning, for å gjøre det helt klart hvilken klasse det er snakk om. Rose som en av to hovedpersoner er det veldig lett å assosiere seg med. Hennes karakter gjør at seeren opplever de forskjellene som er, mye mer urettferdig enn om vi fikk presentert dem på en annen måte. Det at Rose opplever urettferdigheten på kroppen gjør at seeren av filmen i større grad «føler» urettferdigheten, i stedet for å bare se at den er der.

10 Referanseliste Bakøy,E., Moseng J.S (2008). Filmanalytiske tradisjoner. Oslo: Universitetsforlaget. Gillespie, M., Toynbee, J., (2006). Analysing media texts. Maidenhead: Open University.