ITM Tekst og Mening Kandidat nr 25 Hvordan klarer James Cameron å få frem synet på tidlig tallets kvinner i filmen Titanic fra 1997?

Transkript

1 Vår 2012 ITM Tekst og Mening Kandidat nr 25 Hvordan klarer James Cameron å få frem synet på tidlig tallets kvinner i filmen Titanic fra 1997? Høgskolen i Østfold

2 Innhold 1.0 Innledning Oppgave Tema og problemstilling Teoretiske begreper Handlingsreferat Synopsis Kvinner i filmen Titanic og århundreskiftet Kvinnelige karakterer i Titanic og film generelt Avslutning Litteratur.. 8 2

3 1.0 Innledning Med filmen Titanic klarte regissøren James Cameron å lage en klassiker av en virkelig hendelse. Kjærlighet og dramatikk gikk rett inn i de fleste hjerter når den kom ut i Filmen forteller en kjærlighetshistorie om en mann fra underklassen og en forlovet kvinne fra overklassen. Parallelt med ulovlig kjærlighet holder skipet RMS Titanic på å synke midt ute på Atlanterhavet. Filmen er tatt fra en virkelig hendelse, som skjedde natt til 15.april 1912, hvor RMS Titanic sank og over 1500 mennesker mistet livet. 1.1 Oppgave Gjør en analyse av Titanic (1997). Du bestemmer selv om du vil ta utgangspunkt i filmversjonen fra 1997, eller 3D-versjonen fra Gjør bruk av analyseverktøy og sentral teori (for eksempel semiotikk, narratologi og lignende) fra pensum. Det er sentralt å avgrense analysen i forhold til din egen problemstilling. Den kan gjelde bestemte karakterer, scener, bestemte virkemidler eller lignende 1.2 Tema og problemstilling Jeg vil i denne analysen se på hvordan regissøren James Cameron får frem synet på kvinner på tidlig 1900-tallet gjennom hovedkarakterene i filmen Titanic (1997). Jeg tar også opp generelt om kvinner i Hollywood-filmer. Problemstilling: Hvordan klarer James Cameron å få frem synet på tidlig 1900-tallets kvinner i filmen Titanic? 2.0 Teoretiske begreper I denne analysen kommer jeg til å ta i bruk flere teoretiske begreper. For eksempel vil jeg bruke ordet Synopsis i stede for karakterer. Synopsis er en kort presentasjon av filmens viktigste karaterer og en redegjørelse for hva de foretar seg på ytre plan (Bakøy, Moseng 2008). 3

4 Senere tar jeg i bruk Peirces begrep tegn. Han mente at tegn er alt som på en eller annen måte, på en eller annen måte står for noe annet (Gipsrud 1999:116). Jeg bruker også begrepet mise-en-scéne, som betyr det som stilles til skue. Det omhandler lyssetting, kameraposisjon, kostymer, rekvisitter og lignende. Rettere sagt alt man ser i filmen (Gillespie, Toynbee 2006:96,107). Det siste begrepet jeg bruker i denne oppgaven og velger å sette under teoretiske begreper er Pierre Bourdieus Habitus som står for at man har en holdning og væremåte fra oppveksten. Det er også koplet til livsstil, sosial klasse og utdanningsnivå (Aagre 2008). 3.0 Handlingsreferat Filmtittel: Titanic Regissør: James Cameron Medvirkende: Leonardo DiCaprio (Jack), Kate Winslet (Rose), Billy Zane (Cal Hockley) Produksjonsår: 1997 Land: California, USA Sjanger: Drama/Historie Filmselskap: Twentieth Century Fox Film Corporation Filmen Titanic handler om to personer med forskjellige sosiale bakgrunner som forelsker seg på skipet RMS Titanic under jomfruturen i Kvinnen er allerede forlovet med en annen, noe som skaper spenning i forholdet på si. Samtidig holder skipet på å synke midt i Atlanterhavet. 3.1 Synopsis Rose DeWitt Bukater kommer fra en rik familie som er på vei til å gå konkurs. Hun er forlovet med Hockley, som er rik, for å kunne holde familien innenfor miljøet. På Titanic forelsker hun seg i Jack Dawson. Jack Dawson er av de som har rom på nederste plan i Titanic, en av de fattige. Han tegner for å tjene penger, og lever i nået. Jack er av den rolige og snille typen som ikke lever etter fortiden eller fremtiden. 4

5 Cal Hockley er forloveden til Rose. Han er bestemt og vet hva han vil ha. Er av standard tidlig 1900-tallets mann, som mener at klasseskille er for en grunn. Rike skal holde med rike, og fattige med fattige. 4.0 Kvinner i filmen Titanic og på århundreskiftet Allerede i starten av filmen når Rose, hennes mor og Hockley går ut av bilen ved kaia og skal om bord i skipet ser vi tegn til et klasseskillet. Hockley betaler ekstra til en av vaktene ved havna for at de skal ta bagasjen for dem (00t:21m:35s). Dette symboliserer at de har masse penger og har høy klasse. Når Rose forteller om da hun gikk om bord på Titanic sier hun Jeg var alt en veloppdragen pike skulle være. Men på innsiden skrek jeg (00t:22m:35s). Allerede her får man vite direkte at hun ikke hadde det bra. I virkeligheten ved århundreskiftet hadde ikke overklassekvinner noe de skulle si. Kvinnene skulle være pene, men ikke ha noen mening. På grunn av dette sies det at overklassekvinner ble sykelige. De fikk negativ kroppsholdning, ble frustrerte og hadde mangel på sosialt rom (Johannisson 1996). Med begrepet mise-en-scène som betyr det som stilles til skue, kan man se på kostymene de bruker (Gillespie, Toynbee 2006:96-107). Klærne til kvinnene i filmen er veldig forskjellige for de rike og de fattige. Overklassekvinner går for det meste i kjoler som er svarte eller helt lyse (hvit, gul o.l) med blonder, glitter og silke, og disse kjolene er helt lange. De lenger nede på rangstigen har også lange kjoler, men fargekombinasjonene går mer i jordfarger og stoffet ser mer ut til å være flanell enn silke. Slik var det også i virkeligheten ved århundreskiftet. Utseende på kvinnene skulle være perfekt. En kvinne fra overklassen skulle ha blek hud, perfekt sminke, korsett og lignende, mens underklassekvinner hadde solbrun hud og var mer maskuline (Johannisson 1996). Når det gjelder kvinner og likestilling forstår man fort at i overklassen er det mennene som bestemmer. Mens mennene går å diskuterer forretninger etter middagen over en konjakk eller fem, sitter kvinnene igjen ved middagsbordet. På nedre dekk, hvor de med mindre penger holder til, kan det virke som at det er litt mer likestilling. Kvinner og barn får være med på festene, og mennene spør om de kan for eksempel ha hånda nedover på ryggen på kvinnene 5

6 når de danser (01t:03m:00s). På nedre dekk sitter de med rulletobakk, mørkt øl, folkemusikk og tar håndbak, mens på øvre dekk er det sigarer, konjakk, smoking (dress) og forretningen. Med Rose så forstår man at hun ikke får lov til å gjøre som hun selv vil. Det kommer frem at hun har egne meninger om ting, for eksempel i scenen hvor de flytter inn i lugaren og hun bestemmer hvilke malerier som skal opp på veggene og ikke. Men når det gjelder hvor hun ferdes på skipet og hvem hun er sammen med får hun ikke lov til å bestemme selv. I scenen hvor Jack og Rose er på fest på nederste dekk får Hockley noen til å sjekke hele skipet etter henne. En løpegutt (eller mann) finner henne på fest hos underklassen, noe som gjør Hockley sint, og sier bestemt til henne under frokosten neste dag at hun ikke skal gjøre han forlegen. Rose er Cal Hockleys eiendom. I virkeligheten ved århundreskiftet var det heller ikke lett å være kvinne. Mennene sto for lover og regler, og lovene tok hensyn til menns behov og bidro for å opprettholde deres maktfordeler. Lovverket behandlet kvinner som menns eiendom. Giftemål sikret menn autoritet og økonomisk makt i hjemmet (Weistad 1994). Når skipet holder på å synke, og livbåtene skal fylles opp blir underklassen låst inne nede under dekk helt frem til overklassen har blitt reddet. Mannskapet kommer frem til at kvinner og barn skal først og fremst reddes, men noen av overklassekvinnene nekter å sitte i samme båt som underklassen, og vil ikke at det skal være trangt. Dette medførte til at flere livbåter var kun halvfulle når de ble satt på sjøen (01t:51m:35s). Når man ser på overklassekvinner og underklassekvinner ved århundreskiftet så forstår man at alt går på Bourdieus begrep habitus. Habitus er en holdning og væremåte en har med seg fra oppveksten, som også er koplet til livsstil, sosial klasse og utdanningsnivå (Aagre 2008). Både kvinner og menn på denne tiden lever etter normer og regler de lærte fra sine forfedre. Er de født i overklassen så skal de ikke falle nedover på rangstigen. Da skal de heller gjøre alt de makter for å forbli i overklassen. 4.1 Kvinnelige karakterer i filmen Titanic og i film generelt Ser man et bilde av en kvinnelig skuespiller i Hollywood er det stor sjanse for at hun har perfekt rumpe, struttende pupper og former som menn elsker. Dette går også igjen i 6

7 Hollywood-filmer. Kaplan skriver ( ) the female body is sexuality (Kaplan 1983:28). I Titanic bruker kvinnene korsetter som fremhever puppene og trekker inn magen. Dette har noe med tidsrommet filmen etterligner, men også utseendemessig på karakterene. Cameron hadde nok ikke satt en fyldig kvinne i rollen som Rose i stede for Kate Winslet. Filmer spiller også mye på sex og nakenhet for å skape nytelse (Mulvey 1989). Dette kommer også veldig godt frem i Titanic i scenene der Rose blir tegnet naken med kun havets hjerte rundt halsen av Jack, og sex-scenen i bilen under dekk. 5.0 Avslutning Hvis en stiller spørsmålet Hvordan klarer James Cameron å få frem synet på tidlig tallets kvinner i filmen Titanic? kan man komme frem til mange svar. Noen vil kanskje svare Veldig bra mens andre kanskje ikke vet. Det kommer an på forståelseshorisonten man har fra før. Etter å ha vært gjennom fakta om kvinnene ved århundreskiftet og 1900-tallet så ser man at Cameron har klart dette utmerket. Ved bruk av klær, kroppsspråk og tale klarer Cameron og skuespillerne i Titanic å få frem grunnleggende fakta om kvinnene. Overklassekvinner eide ikke seg selv, men ble eid av ektemennene. Kvinnene skulle være perfekte utseendemessig med blek hud, korsett og flotte kjoler. Underklassekvinnene var sterkere. Konklusjonen til spørsmålet Hvordan klarer James Cameron å få frem synet på tidlig 1900-tallets kvinner i filmen Titanic? er at Cameron har klart å få frem synet på kvinner ved hjelp av klær, kroppsspråk og tale. 7

8 6.0 Litteratur Aagre, Willy, Ungdomskunnskap, hverdagslivets kulturelle former, Fagbokforlaget, Bergen. Bakøy, Eva, Jo Sondre Moseng, Filmanalytiske tradisjoner, Universitetsforlaget, Oslo. Gillespie, Marie, Jason Toynbee, Analysing Media Texts, Open University Press, England. Gipsrud, Jostein, Mediekultur, mediesamfunn, Universitetsforlaget, Oslo. Johannisson, Karin, Det mørke kontinentet : kvinner, sykelighet og kulturen rundt århundreskiftet, Aventura, Oslo. Kaplan, E. Ann, Women and film, Methuen & CO, London. Mulvey, Laura, Visual Pleasure and Narrative Cinema, Kompendium, Weistad, Esle, De Store hundreårsbølgene : kjønnsdebatten gjennom 300 år, Emilia, Oslo. Film James Cameron, Titanic,