STR AN DVEI EN VEST, MJØ N DAL EN STØ YVU RDERI N G

Transkript

1 Oppdragsgiver Strandveien Vest AS STR AN DVEI EN VEST, MJØ N DAL EN STØ YVU RDERI N G

2 STØYVURDERIN G 2 (22) STRAN D VEIE N VEST, MJØN D ALE N STØYVU RD ERIN G Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Strandveien Vest - støyvurderinger Dokument nr.: 1 Filnavn: _3.doc Revisjon Dato Utarbeidet av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Øivind Nilsen Øivind Nilsen Kontrollert av Elin Beate Børrrud Knut Iver Skøien Knut Iver Skøien Godkjent av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Øivind Nilsen Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Oppretting etter KS Av Elin Beate Børrerud Mindre justeringer etter tilbakemelding fra kommunen Justeringer etter tilbakemelding fra kommunen Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T F

3 STØYVURDERING 3 (22) IN N HOLD 1. IN NLEDNIN G STØYKILDER BEREGNIN GER Utbygging av alle delfelter Utbygging av delfelt Eksempler på planløsninger, med støyside og stille side IN NENDØRS STØY FRA UTEN DØRS KILDER Eventuelle butikkarealer BALKON GER Lydisolering balkonger OPPSUM MERIN G APPEN DIKS A Ramboll

4 4 (22) STØYVURDERING 1. IN N LEDNIN G Strandveien Vest AS er i ferd med å utarbeide reguleringsplan for et område på ca 12 dekar ved Strandveien i Mjøndalen. Området ligger rett øst for Mjøndalen bru og mellom jernbanen og Strandveien. Det foreligger flere alternativer for utnyttelsen av området med ulike kombinasjoner av virksomhetene forretning, industri/lager, kontor og bolig. Rambøll har fått i oppdrag å gjøre trafikkanalyse og støyeberegninger for tiltaket. Denne rapporten omhandler støyberegninger. Rapporten angir forskriftskrav som prosjektet er pålagt å rette seg etter i følge "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" med videre henvisning til norsk standard og gjeldende forskrifter. Formålet med denne rapporten er å påpeke kritiske konstruksjoner og løsninger med hensyn på lydforhold og støy som må etterfølges i den videre prosjekteringen. Forhåndsberegningene er gjennomført for reguleringsfase. Det må i senere faser av prosjektet gjennomføres mer detaljerte beregninger og vurdering av støyreduserende tiltak. Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om valg av utforming av bygg, planløsninger etc. og derfor kan ikke disse beregningene gjennomføres i denne fasen av prosjektet. Rapporten er utarbeidet etter målsetningen om å tydeliggjøre hva byggene påføres med hensyn på støy. Figur 1: Utkast til ny reguleringsplan Rambøll

5 STØYVURDERING 5 (22) 2. D EFINI SJON ER Tabell 1 - Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L p,aeq,t Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L 5AF A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. Ramboll

6 6 (22) STØYVURDERING 3. M YN DIGH ETSKRAV 3.1 Lover, forskrifter og retningslinjer I " Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven " (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175: 2012 " Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper " (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA-2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. Veilederen er utarbeidet til en tidligere utgave av T-1442, men legges til grunn inntil en oppdatert utgave foreligger. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175: LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 /2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2005 Figur 2 - Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442/2012 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: x Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. x Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Rambøll

7 STØYVURDERING 7 (22) Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175: 2012 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C L den, L p,afmax,95, Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks. soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442/2012 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris x Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides x Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175: 2012 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175: 2012 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Ramboll

8 8 (22) STØYVURDERIN G Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå Lp,AeqT og Lp,AFmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) natt, kl L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Rambøll

9 STØYVURDERING 9 (22) 4. FORU TSE TNIN GER OG METOD E 4.1 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy metoden tar hensyn til følgende forhold 1. Denne x Andel tunge og lette kjøretøy x Trafikkfordeling over døgnet x Veibanens stigningsgrad x Hastighet x Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng x Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For fasadeberegningene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Tabell 5 - Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap støyskjermer Søkeavstand bygninger, 1 db 1000 m Beregningshøyde, støysonekart 2 og 4 m Oppløsning, støysonekart 5 x 5 m Beregningshøyde ved fasade 2m, 6m, 9m, 12m, 15m, 15m Det er ikke gjennomført noen grundig befaring av influensområdet og den støyømfintlige bebyggelsen. Det vil være nødvendig å gjøre grundigere registreringer på tiltaksnivå. 9 (22) STØYVURDERING 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, Ramboll

10 10 (22) STØYVURDERING 5. STØYKILD ER 5.1 Utendørs støykilder Av vesentlige utendørs støykilder finner vi vegtrafikkstøy som hovedsakelig stammer fra E134 og jernbanestøy fra Sørlandsbanen. E134 er modellert inn i beregningsmodellen som firfeltsveg med profil som vist under. Det er gjort beregninger både med to og firfeltsveg, beregningene viser ubetydelig forskjell. Rapporten forholder seg til firfeltsveg. Figur 3 Normalprofil E134, 4-felt. 5.2 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger og jernbane. Disse er ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og hastighet på vegene samt passernde toglengder og hastighet for jernbane. En oversikt over støykilder er gitt i tabellen nedenfor. Trafikktall er hentet fra trafikkanalyse Strandveien vest utført av Rambøll april 2013, fartsbegrensninger på vegene er hentet fra Statens Vegvesen Nasjonal Vegdatabank (N VDB). Trafikktall for jernbanen er oppgitt av Jernbaneverket. Trafikkmengden er framskrevet til 2032 med 25% økning. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort etter i henhold til nordisk beregningsmetode for støy. For jernbane er trafikken fordelt etter opplysninger om faktisk trafikk fra Jernbaneverket. Tabell 6: Trafikkmengder veg. Vegtrasé ÅDT 2032 Andel tungtrafikk Fartsbegrensning E % 80 km/t Arbeidergata % 50 km/t Mjøndalen bru % 40 km/t Strandveien vest % 50 km/t Strandveien øst % 50 km/t Rambøll

11 STØYVURDERING 11 (22) Tabell 7: Trafikkmengder jernbane. Tog type Dag (m) Kveld (m) Natt (m) Fartsbegrensning BM km/t BM km/t BM km/t EL km/t godsel km/t godsdi km/t Ramboll

12 12 (22) STØYVURDERING 6. BEREGNIN GER Det er i dette kapittelet vist utsnitt av beregnet støy for de enkelte alternativene. Det kommenteres spesielt at det kun er gjennomført overordnede beregninger hvor usikkerheten er betydelig. Dette kommer av usikkerhet knyttet til flere faktorer som blant annet - Utforming av bygg - Planløsninger - Plassering - Usikkerhet i trafikktallene Beregningene er derfor orienterende beregninger som kun danner grunnlag for videre vurderinger, overordnet tiltaksvurderinger og videreformidling av krav til videre planlegging. Resultater fra punktberegninger er gitt i tabeller på de neste sidene. I den viste bygningsmasse ligger 1. etasje på kote +6,30 og etasjehøyden er slik det fremkommer av planbestemmelsene; dvs at 1.etasje har en brutto etasjehøyde på 4 meter mens tilsvarende mål på de overliggende etasjer er på 3 meter. Takkonstruksjonen er beregnet med et tillegg på 9,5 meter. Det er utarbeidet to alternative utbyggingstrinn eller eksempler. Det ene (Eks. 1) viser en full utbygging slik reguleringsplanen åpner for, mens alternativ 2 viser det som forslagsstiller oppfatter som den naturlige starten på en utvikling av området; en utbygging av byggeområdet S1. Eksemplene viser begge en karrebebyggelse og slik at bebyggelsen, eller deler av denne, kan benyttes til boligformål. Rambøll

13 STØYVURDERING 13 (22) 6.1 Utbygging av alle delfelter Illustrasjonen i figur 3 viser en full utbygging av de tre byggeområdene S1, S2 OG S3. I dette eksempel er det forutsatt at all eksisterende bebyggelse er fornyet slik det er åpning for i planutkastet. Figur 4: Illustrasjonen tar utgangspunkt i et ståsted som ligger relativt høyt og nordvest for planområdet. Figur 5: Illustrasjonen fra nord, til venstre i bildet ser en det gjennomgående gatetunarealet der det åpnes for mulig kryssing til arealene syd for jernbanen og der det vil bli adkomst til trafobygning. Ramboll

14 14 (22) STØYVURDERING Figur 6: Beregningspunkter på fasade Rambøll

15 STØYVURDERING 15 (22) Tabell 8: Beregningsresultater, full utbygging - punktberegninger på fasader Beregning punkt nr. Støynivå 1 etg. 2 etg. 3 etg. 4 etg. 5/6 etg. Merknader Veg L den Fasade mot nord 1 Bane L den Fasade mot nord Begge L den Fasade mot nord Veg L den Fasade mot vest 2 Bane L den Fasade mot vest Begge L den Fasade mot vest Veg L den Fasade mot vest 3 Bane L den Fasade mot vest Begge L den Fasade mot vest Veg L den Fasade mot sør 4 Bane L den Fasade mot sør Begge L den Fasade mot sør Veg L den Fasademot øst 5 Bane L den Fasademot øst Begge L den Fasademot øst Veg L den Fasademot øst 6 Bane L den Fasademot øst Begge L den Fasademot øst Veg L den Fasade mot nord 7 Bane L den Fasade mot nord Begge L den Fasade mot nord Veg L den Fasade mot atrium 8 Bane L den Fasade mot atrium Begge L den Fasade mot atrium Veg L den Fasademot øst 9 Bane L den Fasademot øst Begge L den Fasademot øst Veg L den Fasademot øst 10 Bane L den Fasademot øst Begge L den Fasademot øst Veg L den Fasade mot nord 11 Bane L den Fasade mot nord Begge L den Fasade mot nord Veg L den Fasade mot atrium 12 Bane L den Fasade mot atrium Begge L den Fasade mot atrium Merknad: pkt er for fasader innvendig i carrébebyggelsen / borggården. Her er støynivået betydelig under terskelverdien på 55 db. Ramboll

16 16 (22) STØYVURDERING 6.2 Utbygging av delfelt 1 Disse illustrasjonene viser det samme hovedgrepet, men her er utbyggingen begrenset til byggeområde S1, mens bebyggelsen på det gamle fabrikkanlegget består. Beregningene gir de samme støyverdiene som ved en full utbygging. Figur 7: Illustrasjonen tar utgangspunkt i et ståsted som ligger relativt høyt og nordvest for planområdet, her er utbyggingen begrenset til byggeområde S1 og bebyggelsen på det gamle fabrikkanlegget består. Figur 8: Illustrasjonen fra nord. Rambøll

17 STØYVURDERING 17 (22) 6.3 Eksempler på planløsninger, med støyside og stille side Dette er en planløsning som kan brukes for noe mindre blokkbebyggelse med høy støybelastning bak og stille side foran. Egenskaper ved løsningen: - Gjennomgående leiligheter - Støyfølsomme rom mot stille side, vanskelig å få til mer enn to soverom/ treroms leiligheter - To leiligheter pr oppgang for å unngå svalgangsløsninger - Støytålende rom mot støyutsatt fasade Planløsningen vil avklares i byggesaken. Figur 9: Eksempel på planløsning Ramboll

18 18 (22) STØYVURDERING 7. IN N EN DØRS STØY FRA UTEN DØRS KILD ER I utgangspunktet bør ikke soverom eller andre rom med støyfølsom bruk plasseres mot støykildene, men dette vil være vanskelig å unngå i praksis. På fasaden mot Sørlandsbanen og E134 bør det ikke plasseres soverom med vindu. For å ivareta lydkrav i soverom fra vegtrafikkstøy/jernbanestøy kreves det tunge yttervegger med god lydisolasjon og små vindusflater. Glass må ha meget gode lydlydisolerende egenskaper. Lufting og ventilasjon må løses slik at det ikke er behov for åpne vinduer til soverom på nattestid. Innendørs lydkrav vil ikke kunne oppnås med åpne vinduer eller lufteventiler i yttervegg. 7.1 Eventuelle butikkarealer For butikkarealer i første etasje stilles det ikke krav til innendørs verdier fra vegtrafikk. Krav om tilfredsstillende arbeidsmiljø skal allikevel ivaretas i henhold til arbeidsmiljøloven. Det skal benyttes glass i stor utstrekning for fasader til butikklokaler, og her vil normale glassfasadeløsninger gi tilfredsstillende innendørs nivåer. Det bør være mulig å lukke dører inn til lokalene under drift/åpningstid. Rambøll

19 STØYVURDERING 19 (22) 8. BALKON GER Det forutsettes at boenheter har tilgang på balkonger. Disse bør i hovedsak plassert inn mot gårdsrommet. Om tilfredsstillende lydforhold for utendørs oppholdsareal på balkonger skal kunne oppnås, må antagelig balkongene ha hel innglassing eller delvis innglassing. Med riktig bruk av innglassing kan man bedre støyforholdene og klimaet på en balkong. Man får tett tak over balkongen og balkongen kan brukes selv om det kommer nedbør. Balkongen er også skjermet mot slagregn, snødrev og vind. Møbler o.l. kan derfor stå ute hele sesongen. Med innglassing kan balkongen brukes flere dager i løpet av sommeren. Innglassingen muliggjør også bruk av balkongen tidligere på morgenen og lenger utover kvelden enn en uinnglasset balkong. For en innglasset balkong kan bruksperioden ofte forlenges med 2-3 måneder i året, avhengig av lokale klimaforhold. 8.1 Lydisolering balkonger Støynivået skal være Lden 55 db eller bedre på balkonger. Det benyttes en dempingsverdi på 20 db på balkonger med tett innglassing, ved luftet innglassing er benyttet med dempingsverdi på 10 db. Dempingsverdiene på innglassingen er hentet fra SIN TEF byggforsk Blad Innglassing av balkonger. Figur 10: Eksempel på innglasset terrasse Ramboll

20 20 (22) STØYVURDERING 9. OPPSU MMERIN G Det er gjort beregninger for å kartlegge støynivåer i punkter ved aktuelle bygningsfasader. Det er vegtrafikkstøy og jernbanestøy som gjør seg gjeldende i planområdet. Beregningene viser at fasader ligger i gul og rød støysone. De mest utsatte fasadene har et beregnet støynivå L den db fra veg og jernbane. På felles utendørs oppholdsareal og terrasser vil det være tilfredsstillende støynivå med de foreslåtte tiltak. Planene legger opp til sammenhengende kvartalsbebyggelse med felles uteareal i gårdsrom. Støyskjermende virkning av bebyggelsen (for utearealet) kan bli db. Åpninger ut mot gatene kan begrense skjermvirkningen. Det er viktig at fasaden inn mot bygården holdes åpen, uten svalganger med mer, for å sikre god lys- og lufttilgang til leilighetene. Fasader og felles utearealer vil få tilfredsstilene lydforhold Som Tabell 2 viser, så anbefales det at støynivået på uteplass ikke overskrider L den 55 db. I henhold til T-1442/2012 skal grenseverdien for uteplass være tilfredsstilt for et nærområde som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Dette bør ligge i tilknytning til bygningen. Beregningene viser tilfredsstillende forhold for arealer som er planlagt til leke- og oppholdsareal på bakkeplan. Prosjektet ligger i et sentrumsområde som kommunen har merket av på sine arealplaner, og Mjøndalen er foreslått som et regionalt hovedutviklingsområde i Buskerudbyen. Kommunen kan på dette grunnlag vurdere å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål selv om man har avvik fra grenseverdiene i T1442. Retningslinjen T-2115 tilsier at det aktuelle området kan defineres som et avviksområde i forhold til støyretningslinjen. Dette på grunn av at det er ønskelig med en høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. I reguleringsplanen er støyforholdene foreslått ivaretatt gjennom disse bestemmelsene: Støynivå ved ny arealbruk (inkl. vifter ventilasjonsanlegg og lignende) skal tilfredsstille grenseverdier gitt i Miljøverndepartementets "Retningslinjer for behandling av støy i arealpl anlegging " (MD T- 1442/2012). For boligformål skal støynivå ikke overskride Lden=55 db på leke- og uteoppholdsareal. Privat uteoppholdsareal kan være utformet som vinterhage som må kunne åpnes. Vinterhagen skal ha tilfredsstillende ventilasjon i lukket tilstand. Minst halvparten av rom med støyfølsom bruk, men alle soverom, skal i hve r boenhet ha vindu i fasade med støybelastning Lden=55 db eller lavere. Rom med støyfølsom bruk som har støybelastning over Lden=55 db ved støybelastet vindu, skal ha tilstrekkelig beskyttelse (med solbeskyttelse, kjøling, balansert ventilasjon, mv) til at innetemperaturen er behagelig ved alle temperatur- og solforhold uten at vinduene åpnes. Rom med støyfølsom bruk som har støybelastning over Lden=65dB ved støybelastet vindu, tillates ikke. Rambøll

21 STØYVURDERING 21 (22) APP ENDI KS A Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. Det er et nasjonalt mål å redusere støyplagen med 10 prosent fra 1999 til Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i tabellen under. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå Tabell 9: Endring i lydnivå og opplevd effekt. 21 (22) STØYVURDERING 2 Ramboll

22 22 (22) STØYVURDERING Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 4. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. Figur 11: Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Figur 12: Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde Rambøll