STADI ON K VAR TAL ET STØ YVU RDERI N G

Transkript

1 Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS STADI ON K VAR TAL ET STØ YVU RDERI N G

2 STØYVURDERIN G 2 (26) STADION KVARTALE T STØYVU RD ERIN G Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Støyvurdering Mjøndalen Stadion Dokument nr.: 0 Filnavn: _2.docx Revisjon Dato Utarbeidet av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Øivind Nilsen Kontrollert av Bjørn Martinsen Knut Iver Skøien Knut Iver Skøien Godkjent av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Øivind Nilsen Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Beregningspunkter på fasader og terrasser Mindre justeringer etter tilbakemelding fra kommunen Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T F

3 3 (26) IN N HOLD 1. IN NLEDNING DEFINISJONER MYNDIGH ETSKRAV TRAFIKKDATA FORUTSETNIN GER OG METODE Støysonekart X Støysonekart X BEREGNIN GER VED FASADER Punktberegninger på fasader Fasadeberegninger Bygg A Fasadeberegninger Bygg A Fasadeberegninger Bygg B Fasadeberegninger Bygg B Fasadeberegninger Bygg C Fasadeberegninger Bygg D Fasadeberegninger Bygg E Felt B/K/TY IN NENDØRSBEREGNINGER Innendørsberegninger Bygg A2, B1 og B Innendørsberegninger Bygg E Innendørsberegninger Bygg D Innendørsberegninger Bygg C STØY FRA IDRETT OG FRITISAKTIVITETER Aktuelt regelverk STØYBELASTNING PÅ EKSISTERENDE BOLIGER OPPSUM MERIN G Ramboll

4 4 (26 1. IN NLEDNI NG Rambøll har fått i oppdrag av Vestaksen Mjøndalen stadion AS å utarbeide støyvurdering i forbindelse med reguleringsplan Stadionkvartalet i Mjøndalen. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for boligbygging på området, med opptil 200 nye boenheter. Pr dato er det planlagt 7 boligblokker med leiligheter i inntil 5 etasjer pluss felles parkering under nytt terreng. Støy i anleggsperioden omfattes ikke av denne vurderingen. Rambøll

5 5 (26) 2. D EFINI SJON ER Tabell 1 - Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L p,aeq,t Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L 5AF A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. Ramboll

6 6 (26 3. M YN DIGH ETSKRAV I " Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven " (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175: 2012 " Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper " (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA-2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. Veilederen er utarbeidet til en tidligere utgave av T-1442, men legges til grunn inntil en oppdatert utgave foreligger. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175: LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 /2012 Retningslinje for behandling av støy i arealp lanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 - Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442/2012 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: x Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. x Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Rambøll

7 7 (26) Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175: 2012 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C L den, L p,afmax,95, Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks. soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442/2012 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris x Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides x Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175: 2012 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175: 2012 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Ramboll

8 8 (26 Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå Lp,AeqT og Lp,AFmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 4. TRAFIKKDATA Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger og Sørlandsbanen. Disse er ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og skiltet hastighet på vegene. En oversikt over støykilder er gitt i tabellen nedenfor. Trafikktall er hentet fra trafikkanalyse utført av Rambøll november i 2012 for Vestaksen Mjøndalen stadion AS. Tabell 5: Dagens og framtidig trafikk i veinettet, ÅDT (kjt/døgn). Vei Dagens trafikk ÅD T 2012 Trafikk ÅD T 2022 Hastighet Km/t Tungtrafikk % Drammensveien Skolegata Hagatjernveien nord Hagatjernveien sør Tabell 6: Dagens og framtidig trafikk på Sørlandsbanen (togmeter/døgn). Tog type Dagens trafikk 2010 Togmeter Dag (D) Kveld ( K) Natt ( N) Trafikk 2030 Togmeter Dag (D) Kveld ( K) Natt ( N) Hastighet Km/t BM69 (D) 283 (K) 28 (N) 45 (D) 283 (K) 28 (N) BM72 (D) 2492 (K) 747 (N) 608 (D) 3115 (K) 935 (N) BM73 (D) 922 (K) 245 (N) - (D) 1150 (K) 305 (N) - 80 EL18 (D) 823 (K) 97 (N) 604 (D) 1030 (K) 195 (N) GodsEL (D) 1077 (K) 1351 (N) 1179 (D) 1381 (K) 1702 (N) godsdi (D) 68 (K) 86 (N) 75 (D) 68 (K) 86 (N) Rambøll

9 9 (26) 5. FORU TSE TNIN GER OG METOD E 5.1 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy metoden tar hensyn til følgende forhold 1. Denne x Andel tunge og lette kjøretøy x Trafikkfordeling over døgnet x Veibanens stigningsgrad x Hastighet x Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng x Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med NovaPoint Støy v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 6 - Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap støyskjermer bygninger, 1 db Søkeavstand 1000 m Beregningshøyde, støysonekart 4 m Oppløsning, støysonekart 7 x 7 m 6. RESULTATE R Figurene under viser støysonekart for det aktuelle området med soneinndeling slik som angitt i T (hvit (lyseblå), gul og rød støysone). Større og mer lesbare versjoner av figurene er vedlagt denne rapporten som pdf. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, Ramboll

10 10 ( Støysonekart X1 Figur 2 - Dagens situasjon, beregningshøyde 4 meter Rambøll

11 11 (26) 6.2 Støysonekart X2 Figur 3 Fremtidig (2022) situasjon, beregningshøyde 4 meter Ramboll

12 12 (26 7. BEREGNI NGER VED FASAD ER 7.1 Punktberegninger på fasader Det er gjennomført detaljerte støyberegninger på bygningenes fasader og alle terasser. Punktberegninger benyttes til å bestemme tilstrekkelig fasadeisolasjon for å ivareta krav til innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Punktberegninger er oppgitt som frittfeltsverdier og det er benyttet 2 refleksjoner. Resultatene er angitt i ekvivalent lydtrykknivå over 24 timer (L p,aeq,24h ), veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (L den ). Ved beregning av innendørs lydnivå legges det til 3 db for å ta hensyn til fasaderefleksjoner. Det er beregnet støy i punkter på fasader i alle aktuelle etasjehøyder. Det er benyttet en generell etasjehøyde på 3 meter for beregningspunktene. Se tegning under der beregningspunktene er illustrert. Figur 4 Oversikt beregningspunkter Rambøll

13 13 (26) 7.2 Fasadeberegninger Bygg A1 Dette bygget ligger på vestsiden av utbyggingsområdet med sørfasaden mot Mjøndalen stadion, terrasser ligger på sørsiden, vestsiden og nordsiden av bygget. Tabell 6 - Beregningsresultater - punktberegninger på fasader. Beregnings punkt Bygg A1 Pkt.1 Bygg A1 Pkt.2 Bygg A1 Pkt.3 Bygg A1 Pkt.4 Bygg A1 Pkt.5 Bygg A1 Pkt.6 Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade L den (db) Støynivå ved fasade (db) L p,aeq,24h Merknader Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse. Ramboll

14 14 ( Fasadeberegninger Bygg A2 Dette bygget ligger på vestsiden av utbyggingsområdet, terrasser ligger på sørsiden, vestsiden og nordsiden av bygget. Tabell 7 - Beregningsresultater - punktberegninger på fasader. Beregnings punkt Bygg A2 Pkt.1 Bygg A2 Pkt.2 Bygg A2 Pkt.3 Bygg A2 Pkt.4 Bygg A2 Pkt.5 Bygg A2 Pkt.6 Bygg A2 Pkt.7 Bygg A2 Pkt.8 Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade L den (db) Støynivå ved fasade (db) L p,aeq,24h Merknader Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse. Rambøll

15 15 (26) 7.4 Fasadeberegninger Bygg B1 Dette bygget ligger på vestsiden av utbyggingsområdet, terrasser ligger på sørsiden, vestsiden og nordsiden av bygget. Tabell 8 - Beregningsresultater - punktberegninger på fasader. Beregnings punkt Bygg B1 Pkt.1 Bygg B1 Pkt.2 Bygg B1 Pkt.3 Bygg B1 Pkt.4 Bygg B1 Pkt.5 Bygg B1 Pkt.6 Bygg B1 Pkt.7 Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade L den (db) Støynivå ved fasade (db) L p,aeq,24h Merknader Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse. Ramboll

16 16 ( Fasadeberegninger Bygg B2 Dette bygget ligger på nordvestsiden av utbyggingsområdet, terrasser ligger på sørsiden, vestsiden og nordsiden av bygget. Tabell 9 - Beregningsresultater - punktberegninger på fasader. Beregnings punkt Bygg B2 Pkt.1 Bygg B2 Pkt.2 Bygg B2 Pkt.3 Bygg B2 Pkt.4 Bygg B2 Pkt.5 Bygg B2 Pkt.6 Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade L den (db) Støynivå ved fasade (db) L p,aeq,24h Merknader Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse. Rambøll

17 17 (26) 7.6 Fasadeberegninger Bygg C Dette bygget ligger mot Hagatjernveien, terrasser ligger på sørsiden, vestsiden og nordsiden av bygget. Tabell 10 - Beregningsresultater - punktberegninger på fasader. Beregnings punkt Bygg C Pkt.1 Bygg C Pkt.2 Bygg C Pkt.3 Bygg C Pkt.4 Bygg C Pkt.5 Bygg C Pkt.6 Bygg C Pkt.7 Bygg C Pkt.8 Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade L den (db) Støynivå ved fasade (db) L p,aeq,24h Merknader Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse. Ramboll

18 18 ( Fasadeberegninger Bygg D Dette bygget ligger mot Hagatjernveien, terrasser ligger på vestsiden og nordsiden av bygget. skjermet av huset mot støy fra veien. Tabell 11 - Beregningsresultater - punktberegninger på fasader. Beregnings punkt Bygg D Pkt.1 Bygg D Pkt.2 Bygg D Pkt.3 Bygg D Pkt.4 Bygg D Pkt.5 Bygg D Pkt.6 Bygg D Pkt.7 Bygg D Pkt.8 Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade L den (db) Støynivå ved fasade (db) L p,aeq,24h Merknader Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på terrasse. Terrasse innglasses Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse. Rambøll

19 19 (26) 7.8 Fasadeberegninger Bygg E Dette bygget ligger på nordvestsiden av utbyggingsområdet, terrasser ligger på sørsiden, vestsiden og nordsiden av bygget. Tabell 12 - Beregningsresultater - punktberegninger på fasader. Beregnings punkt Bygg B2 Pkt.1 Bygg B2 Pkt.2 Bygg B2 Pkt.3 Bygg B2 Pkt.4 Bygg B2 Pkt.5 Bygg B2 Pkt.6 Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade L den (db) Støynivå ved fasade (db) L p,aeq,24h Merknader Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på fasade Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse Beregningspunkt på terrasse. 7.9 Felt B/K/TY7 For dette feltet er det ikke tegnet et konkret forslag til bebyggelse, kun et perspektiv til illustrasjon. Dette feltet ligger ut mot både Skolegata og Drammensveien. Støysonekartet viser at så godt som hele feltet ligger i gul sone, og vil ha støynivå opp til 65 dba. Når feltet bebygges vil imidlertid bebyggelsen skjerme, men fasadene ut mot Drammensveien og Skolegata vil likevel være støyutsatt. Hvis det skal planlegges boligbebyggelse i dette feltet må det tas grundig hensyn til vegtrafikkstøy. Ramboll

20 20 (26 8. IN NENDØRSBE REGNI NGER Innenivå er beregnet ved hjelp av et regneark fra Byggforsk i samsvar med Byggforsk håndbok 47, Isole ring mot utendørs støy. Data for de ulike konstruksjonstypene er tatt fra: x Datasamlingen i håndbok 47 x Befaring på stedet i den enkelte bolig og samtaler med husets eier x Praktisk erfaring med lydisolasjon i ulike konstruksjoner Inngangsdata Det tas hensyn veggkonstruksjon og vindustype i beregningene. Det tas også hensyn til størrelsen på det aktuelle rommet og areal av den flaten som er utsatt for trafikkstøy. Utendørsstøy er beregnet ved alle fasader. Volumet er den delen av rommet som er «synlig» fra ytterveggsflatene. Vi ser bort fra volumet bak innvendige skjermvegger, høye reoler eller lette vegger. Generelt gir store romvolum lavest lydnivå til rommet. Utgangspunktet er rommets gjennomsnittlige etterklangstid for frekvensområdet Hz. Er det ikke mulig å måle eller beregne etterklangstiden i rommet, kan man sette gjennomsnittlig etterklangstid skjønnsmessig til 0,5 sekund for et normalt, dempet rom. Kort etterklangstid gir vanligvis lavest lydnivå i rommet. Det er i beregningene forutsatt at fasaden (uten glass) har en luftlydisolasjon korrigert for vegtrafikk støyspekter, R w + C tr = 40 db, eller høyere. Eksempelvis vil en moderne mur- eller reisverksvegg med isolert bindingsverk oppfylle denne verdien. Det forutsettes også at byggene har mekanisk balansert ventilasjonsanlegg. Rambøll

21 21 (26) 8.1 Innendørsberegninger Bygg A2, B1 og B2 Utendørs støyverdier på fasadene på disse byggene er 55 (db) eller lavere. Beregninger er utført med en vegg med støyspekter, R w + C tr = 40 db fra vegtrafikk. Vinduer anbefales og utføres med en lab. målt demping på Rw + Ctr 28 db eller bedre. 8.2 Innendørsberegninger Bygg E. Utendørs støyverdier på fasadene på dette bygget er 55 (db) eller lavere på alle fasader bortsett fra fasade mot øst der beregningene viser 56 (db). Innendørs beregninger er utført med en vegg med støyspekter, R w + C tr = 40 db fra vegtrafikk. Vinduer anbefales og utføres med en lab. målt demping på Rw + Ctr 28 db eller bedre. Vinduer på fasade mot øst skal ha solfaktor g =0,61 eller bedre. w 8.3 Innendørsberegninger Bygg D. Utendørs støyverdier på fasadene på dette bygget er fra (db) på fasadene mot vest. På fasaden mot nord 58 (db), øst 62 (db) og sør 58 (db). Beregninger er utført med en vegg med støyspekter, R w + C tr = 40 db fra vegtrafikk. Fasade mot vest: Vinduer anbefales og utføres med en lab. målt demping på Rw + Ctr 28 db eller bedre. Fasade mot nord øst og sør: Vinduer anbefales og utføres med en lab. målt demping på Rw + Ctr 30 db eller bedre og vinduer på disse fasadene skal ha solfaktor g =0,61 w eller bedre. Figur 5 Tiltak på fasade Ramboll

22 22 ( Innendørsberegninger Bygg C. Utendørs støyverdier på fasadene på dette bygget er fra (db) på fasadene mot vest. På fasaden mot nord 50/57 (db), øst 61 (db) og sør 53/55/59 (db). Beregninger er utført med en vegg med støyspekter, R w + C tr = 40 db fra vegtrafikk. Fasade mot vest: Vinduer anbefales og utføres med en lab. målt demping på Rw + Ctr 28 db eller bedre. Fasade mot nord øst og sør: Vinduer anbefales og utføres med en lab. målt demping på Rw + Ctr 28/30 db eller bedre og vinduer med 30 db på disse fasadene skal ha solfaktor g =0,61 eller bedre. w Figur 6 Tiltak på fasade Rambøll

23 23 (26) 9. STØY FRA ID RETT OG FRITISAKTIVITE TER 9.1 Aktuelt regelverk Norge har ikke egne regler for støy fra idrettsanlegg. Det er opp til kommunen å stille støykrav til denne type anlegg/virksomhet i plansammenheng, fortrinnsvis gjennom bestemmelser i reguleringsplan. Kravsetting og ambisjonsnivå bør vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, ut fra kildens karakter og omgivelser og antatt/beregnet støynivå. Selve arrangementene på stadion vil generere lyd. Fotballkamper gir støy først og fremst fra publikum og fra speakerhøyttalere. Lyden kan være spesielt merkbar fordi de ofte foregår i helger og på kvelder og ettermiddager når folk har fri og er hjemme. Mange kan imidlertid oppfatte lyden fra et nokså kortvarig arrangement som positiv og ønsket. Det foreligger ikke konkrete planer om å arrangere utendørs konserter eller lignende på stadion. Dette gir i så fall spesielle utfordringer med hensyn til støy, fordi de ofte foregår på kvelden og gjør bruk av høyt lydnivå. Vanligvis skjer dette imidlertid så sjelden at det ikke utgjør noe alvorlig helse- og trivselsproblem. Oslo kommune krever vanligvis at konserter skal avsluttes senest kl og at det maksimalt skal holdes 5-6 konserter i året på ett sted. 10. STØYB ELASTNIN G PÅ EKSISTE REN D E B OLIGE R Økning i trafikk vil først og fremst begrenset seg til Skolegate og Hagatjernveien der nyskapt biltrafikk er beregnet til ÅDT 580. Se trafikkanalysen som er utarbeidet i forbindelse med prosjektet. Denne økningen er så liten at eksisterende boliger ikke får målbar økning i støynivået ved bolig og uteplasser. Ramboll

24 24 ( OPPSU MMERIN G Som Tabell 2 viser, så anbefales det at støynivået på uteplass ikke overskrider L den 55 db. I henhold til T-1442/2012 skal grenseverdien for uteplass være tilfredsstilt for et nærområde som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Dette bør ligge i tilknytning til bygningen. Støykotekartet viser tilfredsstillende forhold for arealer som er planlagt til leke- og oppholdsareal på bakkeplan. En del av den planlagte bebyggelse ligger tett opptil Hagatjernveien som har en trafikkmengde på ÅDT Våre beregninger viser at noen av fasadene blir liggende i gul sone. Det er beregnet med litt bedre vinduer og innglassing av noen terrasser på disse fasadene, se kap 8. Felt B/K/TY7 ligger ut mot Drammensveien, men en beregnet framtidig trafikkmengde på ÅDT Her vil støynivåene overskride anbefalte grenseverdier for deler av bebyggelsen. Hvis arealet skal utnyttes til boligbebyggelse, må det tas hensyn til støyforholdene. Retningslinjen T-2115 tilsier at det aktuelle området kan defineres som et avviksområde i forhold til støyretningslinjen. Dette på grunn av at det er ønskelig med en høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. I reguleringsplanen er støyforholdene foreslått ivaretatt gjennom disse bestemmelsene: Støynivå ved ny arealbruk (inkl. vifter ventilasjonsanlegg og lignende) skal tilfredsstille grenseverdier gitt i Miljøverndepartementets "Retningslinjer for behandling av støy i arealpl anlegging " (MD T- 1442/2012). For boligformål skal støynivå ikke overskride Lden=55 db på leke- og uteoppholdsareal. Privat uteoppholdsareal kan være utformet som vinterhage som må kunne åpnes. Vinterhagen skal ha tilfredsstillende ventilasjon i lukket tilstand. Minst halvparten av rom med støyfølsom bruk, men alle soverom, skal i hve r boenhet ha vindu i fasade med støybelastning Lden=55 db eller lavere. Rom med støyfølsom bruk som har støybelastning over Lden=55 db ved støybelastet vindu, skal ha tilstrekkelig beskyttelse (med solbeskyttelse, kjøling, balansert ventilasjon, mv) til at innetemperaturen er behagelig ved alle temperatur- og solforhold uten at vinduene åpnes. Rom med støyfølsom bruk som har støybelastning over Lden=65dB ved støybelastet vindu, tillates ikke. Rambøll

25 25 (26) 12. APP ENDI KS A 12.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå Tabell 13 - Endring i lydnivå og opplevd effekt. 2 Ramboll

26 26 ( Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 4. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. B d Relativforskjell i støynivåfor ulike trafikkhastigheter 2,5 4,5 6 7, km/t 9 10 Figur 7 - Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Figur. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Relativforskjell i støynivåfor ulike trafikkmengder B4 d ,0 4,8 4,0 3,5 3,0 2,4 1,8 1, %økningi trafikk Figur 8 - Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde Rambøll