FV.551 FUREBERGFOSSEN STØ YVU RDERI N G

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen Region vest FV.551 FUREBERGFOSSEN STØ YVU RDERI N G

2 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Støyvurdering, Fv.551 Furebergfossen Dokument nr.: Filnavn: _2.docx Revisjon 0 1 Dato Utarbeidet av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Kontrollert av Knut Iver Skøien Godkjent av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Beskrivelse Revisjonsoversikt Oppretting etter kommentarer fra Marius Slinde, mottatt Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T

3 3 IN N HOLD 1. IN NLEDNIN G SAM MENDRAG DEFINISJON ER KRAV OG RETNIN GSLIN JER Retningslinjer i T NS TRAFIKK Trafikkdata X01 Støysonekart, dagens situasjon 2040, 80/60 km/t X02 Støysonekart, ny (etter utbygging) situasjon 2040, 80/60 km/t12 7. APPEN DIKS A Miljø Beregningsmetode og inngangsparametere Støy en kort innføring Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Ramboll

4 4 1. IN NLEDNI NG Ved Furebergfossen i Kvinnherad kommune er fylkesveg 551 utsatt for steinsprang. Det er satt i gang arbeid med reguleringsplan for å danne grunnlag for en utbygging som skal sikre vegen mot steinsprang. Til nå i planarbeidet har Statens vegvesen avklart at sikringa vil omfatte å etablere ei ny bru som ligger på utsiden av og litt høyere enn dagens bru. Dagens bru er forutsatt sanert når den nye brua er åpnet for trafikk. Statens vegvesen har i stor grad fastsatt vegløsningen for fv. 551 som skal legges til grunn for reguleringsplanen. har på oppdrag fra Statens vegvesen bistått med å ferdigstille vegløsningen, samt å utarbeide forslag til reguleringsplan. Denne rapporten omhandler støy. Figur 1 - Oversikt over planområdet

5 5 2. SAM MEN DRAG har i forbindelse med ny fylkesveg 551 forbi Furebergfossen utført kartlegging av støy fra vegtrafikk. Kartleggingen omfatter beregning av lydnivå i planområde. Beregningene er utført for to alternativer: - Dagens situasjon med trafikk fremskrevet til Ny situasjon etter utbygging med trafikk fremskrevet til Som det fremgår av støysonekartene vil alle «boligene/hyttene» i planområdet bli liggende i hvit sone (på støysonekartene lyseblå) med beregnede støyverdier < L den 55 db. Det er derfor ikke nødvendig med noen avbøtende tiltak for å tilfredsstille kravene i T-1442/2012. Ramboll

6 6 3. D EFINI SJON ER Tabell 1 - Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L p,aeq,t Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L 5AF A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn.

7 7 4. KRAV OG RETNIN GSLIN JER 4.1 Retningslinjer i T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Nedre grense for hver sone er angitt i tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Støysone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avbøtende tiltak kan for eksempel innebære bruk av støyskjerm eller fasadetiltak. Generelt ved oppføring av bygninger med støyfølsom bruk benyttes enheten L den ved kartlegging av støy. 4.2 N S 8175 Grenseverdier for lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs støykilder er gitt for forskjellige lydklasser i NS 8175 (Lydforhold i bygninger). Klasse C i standarden angir grenseverdiene som tilsvarer intensjonen for minstekrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Tabell 3 er et utdrag fra NS Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Tabell 3 - Utdrag fra tabell 5 og 6 i NS Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå, L den og innendørs lydtrykknivå. Type brukerområde Type bygning Måle-størrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra andre utendørs lydkilder Lydnivå i oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder i boliger Lydnivå i undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder i skoler I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder Bolig L den grenseverdi Nedre gul sone Bolig L p,aeq,24h 30 db Skole L p,aeqt 32 db Sykehus/ pleieinstitusjon Sykehus/ pleieinstitusjon L p,aeq,24h 30 db L p,afmax natt 45 db L den for Nedre grenseverdi for gul sone -5 db Ramboll

8 8 4.3 Støy fra bygg - anleggsvirksomhet i anleggsfasen Regler for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet er tatt inn som kapitel 4 i støyretningslinje T-1442/2012. Aktuelle, anbefalte støygrenser er vist i tabell 5. Reglene for BA-støy legger stor vekt på god informasjon og kommunikasjon med naboskapet om anleggsarbeidene. Det er kjent at BA-støy har stort potensiale for å forstyrre, større enn de fleste andre typer støy. God kommunikasjon øker toleransen for støy og forebygger støyplager. Støy fra større BA-aktiviteter skal prognoseres på forhånd, og konsekvenser for driftstid og eventuelle støyreduserende tiltak skal vurderes før anlegget starter. Det skal være en form for internkontroll (støyfaglig dokumentasjon av situasjon, logg for kommunikasjon og aktivitet, mv) med at reglene følges. Støygrensene er minst strenge på dagtid, og intensjonen bak støyreglene er at aktivitet på dagtid i stor grad må godtas. Kompromisser som tillater praktisk utførelse av arbeidet bør godtas for dagperioden. Støyende aktivitet på kveldstid har strengere grense og det bør ikke kompromisses i samme grad som på dagtid. Reglene for BA-støy har status som veiledning i T-1442/2012, men bestemmelsene kan gjøres juridisk bindende gjennom 1) arbeidskontrakt, 2) reguleringsbestemmelse (plan- og bygingsloven), 3) vedtak av miljømyndighet etter Forurensningsloven (for eksempel fra Fylkesmannens miljøvernavdeling) eller 4) gjennom vedtak fra lokal helsemyndighet (Kommunehelsetjenesteloven). Det er laget en utfyllende informasjon om reglene for BA-støy i veilederen til T-1442/2012, TA Tabell 4 - Tabellen viser anbefalte grenser for støy utenfor rom og innendørs i rom for støyfølsom bruk. Grensene for utendørs støy er strengere jo lengre anleggsperioden er (tabellen viser bare utvalgte periodelengder). Grensene for innendørs støy justeres ikke for anleggets varighet. Boliger, fritidsboliger Støykrav Driftsvarighet anlegget for Dagtid LAeq (db) Kveld LAeq eller søn-/helligdag (db) Natt LAeq uker uker - 6 mnd mnd mnd mnd mnd > 24 mnd Innedørs boliger, Inne Inne Inne fritidsboliger Innedørs Arbeidsplass, støykrav med 40 db i brukstid (db)

9 9 5. FORU TSE TNIN GER OG M ETODE 5.1 Forutsetninger og metode Støy er beregnet ved hjelp av programmet Novapoint Støy. Novapoint Støy beregner vegtrafikkstøy i henhold til Nordisk beregningsmetode og gjeldende EU-krav. Beregningsmetoden som benyttes for veitrafikkstøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative, noe som vil si at man ligger inne med en liten sikkerhetsmargin i beregningene som sikrer at reelt, målt støynivå ved en senere kontrollmåling ikke skal være høyere enn beregnet. 5.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy metoden tar hensyn til følgende forhold. 1. Denne x Andel tunge og lette kjøretøy x Trafikkfordeling over døgnet x Veibanens stigningsgrad x Hastighet x Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng x Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). Tabell 5 - Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap støyskjermer bygninger, 1 db Søkeavstand 1000 m Beregningshøyde, støysonekart 2 og 4 m Oppløsning, støysonekart 5 x 5 m 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, Ramboll

10 10 6. TRAFIKK 6.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger. Disse er ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og hastighet på vegene. En oversikt over støykilder er gitt i tabellen nedenfor. Trafikktall og fartsbegrensninger for vegene er oppgitt av Statens vegvesen Region vest og fremskrevet til dimensjoneringsåret som skal vere 20 år etter åpning. Antatt Tabell Vei 6 - Trafikk Trafikk Hastighet Tungtrafikk Merknader ÅDT 2040 Km/t % Fv /80* 13 Fartsgrense dagens * Fartsgrense 80 km/t øst for profil 200, 60 km/t vest for profil 200.

11 X01 Støysonekart, dagens situasjon 2040, 80/60 km/t Figur 2 - Støysonekart med beregningspunkter 4 m over mark. Ramboll

12 X02 Støysonekart, ny (etter utbygging) situasjon 2040, 80/60 km/t Figur 3 - Støysonekart med beregningspunkter 4 m over mark.

13 13 7. APP ENDI KS A 7.1 Miljø Beregningsmetode og inngangsparametere Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 7.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 - Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå. 2 Ramboll

14 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i figur 5. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. Figur 4 - Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter. For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i figur under. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Figur 5 - Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde.