Ungdom og økonomi. - Ungdommens råd til finansnæringen og seg selv

Transkript

1 Ungdom og økonomi - Ungdommens råd til finansnæringen og seg selv Rapport fra workshop 15. februar 2012

2 Innhold 1 Innledning og oppsummering Bakgrunn: Dårlig økonomisk start på voksenlivet... 4 Hva mener ungdommen selv? Dagligøkonomi og forbrukskreditt... 5 Problemstillingene... 5 Bli en god bank for ungdom råd til bankene... 5 Markedsføring og tilbud av forbrukskreditt ungdommens vurdering... 6 Bli økonomisjef i ditt eget liv råd til ungdom... 6 Veilederens oppsummering Hallgeir Kvadsheim Sparing og boligetablering... 8 Problemstillingene... 8 Hva skal til for å få unge til å prioritere sparing?... 9 Råd til bankene... 9 Råd til ungdommen... 9 Hva ungdom bør vite om sparing generelt og ulike spareformer spesielt... 9 Veien til boligdrømmen... 9 Veilederens oppsummering Kristina Picard Karriereplanlegging Tema 1: Når du velger utdannelse og yrke, er det mye du må ta stilling til. Hva betyr mest for deg når du skal velge? Tema 2: Hvor spennende tror du det er å jobbe i bank og forsikring? Begrunn! Tema 3: Hvordan gjøre bank og forsikring til en attraktiv arbeidsgiver? Tema 4: Hvordan bør bank og forsikring henvende seg til ungdom? Tema 5: Hva må jeg gjøre nå hvis jeg skal være fornøyd med meg selv om 15 år? Veilederens oppsummering Cathrine Jansen Appendix Appendix 1: Workshop /minigründercamp hos FNO 15.februar Appendix 2: Spørreundersøkelsen Appendix 3: Hjemmelekser FNO, mars 2012: Rolf Mæhle, Marit Sagen Åstvedt og Hilde E. Johansen Side 2 av 17

3 1 Innledning og oppsummering Ungdom møter flere økonomiske utfordringer på veien til voksenlivet. Noen knytter seg spesielt til bank, som f. eks. opptak av forbrukslån, betalingsproblemer og boligetablering. Andre utfordringer knytter seg til forsikring og handler blant annet om inntektssikring ved ulykke, sykdom og uførhet, samt sikring av fysiske verdier. Både banker og forsikringsselskaper er opptatt av å formidle sunne holdninger og kunnskap om personlig økonomi til barn og ungdom, og ønsker å bidra til at de får større risikoforståelse. For å kunne gjøre dette på en best mulig måte, er vi avhengige av å lytte til hva ungdommen selv mener. Hvilken kunnskap er viktig? Hvem bør ta ansvar for kunnskapsformidlingen? I hvilke kanaler og på hvilken måte bør kunnskapen formidles? Hvordan er tillitsforholdet mellom ungdommen og finansnæringen? Dette er bakgrunnen for at FNO, sammen med stiftelsen Ungt Entreprenørskap, i februar i år arrangerte en workshop med 28 elever fra videregående skole. Hovedproblemstillingen i denne sammenheng var hva bankene bør bidra med for å forebygge økonomiske problemer blant unge. Gjennom veiledning fra eksperter, uavhengige av næringen, skulle ungdommene primært gi sine egne råd til bankene. Temaene var dagligøkonomi og forbrukskreditt, sparing og boligetablering samt jobb og karrierevalg. Engasjementet var stort. De unge tørster etter tips og råd om privatøkonomi, men verken bankene, foreldrene eller skolen har så langt gitt dem dette. Elevene synes først og fremst at det er bankene som skal ta ansvar for å informere godt om de produktene og ordningene som finnes for unge i dag, og de etterlyser i mindre grad slik opplæring fra skolen eller myndighetene for øvrig. Ungdom ønsker konkrete råd og en bedre oppfølging, for eksempel et kundemøte rundt 18-årsdagen. Kunnskapen om sparing, og spesielt BSU, er mangelfull, for å nevne noen av tilbakemeldingene. Side 3 av 17

4 2 Bakgrunn: Dårlig økonomisk start på voksenlivet Tall fra inkassobransjen viser at flere unge får betalingsanmerkninger etter at de har etablert seg på egenhånd. For eksempel er 25 prosent av de som er registrert med inkassosak hos Lindorff under 25 år. - Det har vært en urovekkende økning i antall unge personer med betalingsanmerkninger det siste året, uttalte administrerende direktør Reidun Korsnes i inkassoselskapet Intrum Justitia til Aftenposten for noen uker side. For mange har det gått enda lengre enn kun betalingsanmerkning: personer mellom 20 og 24 år har, i følge en analyse gjort av Experian, til sammen en gjeld på 530 millioner kroner som er sendt til namsmannen for inndrivelse, i snitt innebærer det kroner på hver. Av disse er det personer uten inntekt med en samlet gjeld på ca 100 millioner kroner, i gjennomsnitt kroner på hver. En stor del av den uoppgjorte gjelden er kredittkortgjeld/forbrukslån. Det kan være flere årsaker til at unge mennesker havner i et økonomisk uføre, som problemer med å motstå kjøpepress, kombinert med manglende evne eller vilje til å gjøre opp for seg, samt manglende innsikt i konsekvensene av dårlig økonomistyring. Lett tilgang til kredittkort representerer også en fleksibilitet og fristelse som mange ikke håndterer på en fornuftig måte. På lengre sikt har de unge utfordringer med å skaffe nok kapital til å kjøpe egen bolig. Finanstilsynets nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål har gitt økte utfordringer. Ikke alle har kapitalsterke foreldre i ryggen, og prisutviklingen i boligmarkedet sammen med de nye skjerpede egenkapitalkravene gjør at egen sparing generelt og BSU-ordningen spesielt har blitt enda viktigere enn den var tidligere. Bankenes erfaringer med unge kunder er at det er lett for disse å trå feil dersom de ikke har den nødvendige kompetansen. Flere undersøkelser har vist at kunnskapen om grunnleggende privatøkonomi er mangelfull blant de unge. Hva mener ungdommen selv? I februar arrangerte FNO en workshop/minigründercamp med elever fra Drammen videregående skole og Mailand videregående skole (Appendix 1). Elevene ble rekruttert via Ungt Entreprenørskap, en landsomfattende ideell organisasjon som blant annet samarbeider med FNO. Ungdommene måtte først svare på en spørreundersøkelse (se appendix 2), før de ble delt inn i grupper (se under). Deretter fikk de en hjemmeoppgave (appendix 3) som forberedelse til gruppearbeidet. Hver av gruppene ble ledet av en ekstern (utenom finansnæringen) veileder med spesialkunnskap på de respektive fagområder. En gruppe arbeidet med dagligøkonomi og forbrukskreditt. Veileder: Hallgeir Kvadsheim, journalist i Dagbladet og programleder i Luksusfellen på TV En gruppe arbeidet med sparing og boligetablering. Veileder: Kristina Picard, økonomiredaktør Din Side En gruppe arbeidet med jobb og karrierevalg. Veileder: Cathrine Jansen, pedagogisk leder i Ungt Entreprenørskap I gruppene skulle ungdommene diskutere aktuelle problemstillinger, og komme med innspill og råd til bankene om hvordan de kan nå ungdommen med relevant kunnskap. De ble også utfordret til å gi råd til andre ungdommer for å unngå en dårlig økonomisk start på voksenlivet. Side 4 av 17

5 I det følgende oppsummeres gruppearbeidene, samt gruppeveiledernes hovedinntrykk. 3 Dagligøkonomi og forbrukskreditt Problemstillingene 1) Hvilke råd bør banker og forsikringsselskaper gi til unge som skal flytte hjemmefra? 2) Markedsføring og tilbud av forbrukskreditt overfor ungdom 3) Bli økonomisjef i ditt eget liv råd til ungdommen 4) Sett opp forslag til en ukelønnsavtale mellom ungdom og foreldre Denne gruppen diskuterte daglig økonomi og forbrukskreditt under ledelse av Hallgeir Kvadsheim. Bli en god bank for ungdom råd til bankene Tilbud til ungdom som fyller 18 år/unge som skal flytte hjemmefra: 1) Tilby et budsjettkurs a. Lær oss å sette opp et månedsbudsjett b. Vi må lære å se hvor mye vi har, og hva vi bruker penger på 2) Lær oss å forhandle frem de beste avtaler: for eksempel forsikring 3) Hva bør vi tenke på når vi skal leie og senere kjøpe bolig? 4) Gi oss gode tips om hvordan vi kan styre økonomien a. For eksempel: Skaff deg samboer (kjæreste) - da kan dere dele på kostnadene b. Avtalegiro vi vil bli varslet dersom det ikke er penger på kontoen ved forfall 5) Gi oss god informasjon om lån Side 5 av 17

6 a. Om ulike typer lån b. Hvilket lån passer for meg? c. Informer også om ulempene med å ta opp et lån d. Ikke gjør det for lett å ta opp lån e. Hvor mye klarer jeg å betjene? 6) Gi mer informasjon om konsekvenser av betalingsanmerkninger. 7) Møt oss på skolen a. Det er bra å få eksperter inn. Lærerne kan ikke alt. b. Vi vil ha flere banker inn i skolen da kan vi sammenligne rådene 8) Gi oss tilbud om individuell rådgivning a. Bruk chat og Facebook for å komme i kontakt med oss b. Vi vil ha mulighet for rådgivning uavhengig av tid og sted 9) Bankene må holde avtaler a. Når dere tilbyr gebyrfrie konti, må dere ikke ta transaksjonsgebyrer da bytter vi bank Markedsføring og tilbud av forbrukskreditt ungdommens vurdering Råd: Ikke sett høyere aldersgrense enn 18 år er man myndig, så er man myndig Unge bør ikke få kredittkort automatisk, men bør sette seg inn i hva dette går ut på i forkant: o Enten ved at man må søke om å få kredittkort, eller o Etter individuell rådgivning Vi vil ha mer objektiv informasjon om forbrukskreditt og kredittkort o Det er for lite informasjon fra bankene o Gi oss et informasjonsskriv i posten når vi fyller 18 år o Tilby oss et trafikalt grunnkurs om forbrukskreditt Bli økonomisjef i ditt eget liv råd til ungdom Lommepenger: For eksempel til ungdommer på 15 år som ikke har jobb/inntekt utenom skolen. Råd: I en familie må alle bidra, og man kan ikke kreve å få betalt for alt man gjør Du må ta ansvar for å rydde rommet ditt uten at du får betalt for det Du må gjøre noe ut over dette for å få ukelønn/månedslønn Det kan være en fordel å lage en liste over type oppgaver og hva de forskjellige oppgavene er verdt. Det er en fordel å ha en fast avtale om oppgaver og betaling. Da kan vi planlegge forbruket vårt, og vi vet hvor mye som kommer inn. Lommepenger bør for eksempel gå til å dekke disse utgiftene: Ekstra mat på skolen, for eksempel i kantinen Ekstra klær som du har lyst på Mobilbruk Elektronikk Underholdning, for eksempel kino og annen moro Godteri Side 6 av 17

7 Forslag til ukelønnsavtale mellom foreldre og ungdom (15 år): Oppgaver Støvsuge Gå med søpla Måke snø Klippe gress Handle Lære foreldre data Vaske badet Gå tur med hunden Ta inn og ut av oppvaskmaskinen Kroner X kr pr kvm X kr pr uke X kr pr gang X kr pr gang X kr hver gang / eventuelt restbeløp X kr pr time X kr hver gang X kr X kr Bo hjemme De fleste bor hjemme til de er ferdige med videregående skole. Da er det ikke naturlig å betale for seg. Bor man hjemme mens man studerer, er det ikke aktuelt å betale for seg hjemme. Råd: Du kan ikke bare leve på foreldrene dine Du bør spare opp en del penger når du bor gratis hjemme som student Hvis du jobber, bør du betale for deg hjemme Når du er i militæret, bør du spare opp penger Flytte hjemmefra Det er dyrt å flytte hjemmefra og etablere seg på egen hånd. Det er vanskelig å finansiere både husleie og daglige utgifter med støtte fra Lånekassen alene. Ca pr mnd fra Lånekassen skal dekke alt dette. Råd: Vurder å flytte sammen med andre for å spare utgifter Bør du jobbe ved siden av studiene? Kanskje du skal bo hjemme litt lenger? Vil du være avhengig av dine foreldres økonomi når du flytter hjemmefra? Forbrukskreditt og kredittkort Råd: Sett deg inn i hva forbrukskreditt og kredittkort er, før du evt. skaffer deg et Let etter informasjon på nettet, spør foreldrene dine og banken din Fordelen med kredittkort er at du kan handle uten å spørre foreldrene om penger hele tiden Ulempen er at du lett kan miste kontrollen over pengebruken din Veilederens oppsummering Hallgeir Kvadsheim De unge tørster etter tips og råd om privatøkonomi. Men hverken bankene, foreldrene eller skolen har gitt dem den nødvendige kunnskapen hittil i livet. Bankene tar feil når man omtaler egen virksomhet som et lavinteressefelt. Det er egentlig stor interesse for privatøkonomi, man må bare

8 presentere det på riktig måte overfor de unge. Mange følger for eksempel med på Luksusfellen og Teenage Boss, fordi dette er privatøkonomiske tips og råd kledd opp som underholdning. De ville neppe sett på et "rent" program om privatøkonomi. De vil bli tatt på alvor av bankene. Det betyr at det ikke er nok med fancy reklamekampanjer og artige brosjyrer. De ønsker konkrete råd og en bedre oppfølging, for eksempel et kundemøte rundt 18-årisdagen. De utviser generelt stor grad av tiltro til bankene, noe bankene virkelig bør ta på alvor. En slik tillit kan fort ødelegges; for eksempel reagerte en av deltakerne på at hun fikk tilsendt et ferdig kredittkort i posten da hun ble 18 år. Andre deltakere måtte i en kundesamtale for å få kortet, noe de opplevde som svært positivt og trygt. 4 Sparing og boligetablering Problemstillingene 1. Hva skal til for å få unge til å prioritere sparing? 2. Hva ungdom bør vite om sparing generelt og ulike spareformer spesielt 3. Veien til drømmeboligen Denne gruppen diskuterte sparing og boligetablering under ledelse av Kristina Picard Side 8 av 17

9 Hva skal til for å få unge til å prioritere sparing? Råd til bankene Bankene må være mye mer aktive i å gi informasjon Inngå avtale med videregående skole om å informere om økonomi, kan legges i matte eller samfunnsfag Obligatorisk kundesamtale ved fylte 18 år, der det informeres om sparing Høyere rente fra første krone Bonus ved tidlig sparestart Sparekalkulator som viser hvordan pengene vokser, og hvor mye man må spare for å kunne kjøpe bestemte ting Bankene må jobbe mot kommunen for å lage et eget fag om personlig økonomi Mulighet til å etablere en konto som kun går til spesielle formål, men med mulighet til å flytte over på andre kontoer Lage informasjon som unge mennesker kjenner seg igjen i, det være seg reklame, brosjyrer osv. Egne sider for ungdom, der de plukker ut den informasjonen som er viktig for de unge Ungdom trenger nøktern informasjon ikke urealistisk reklame Råd til ungdommen Tenk langsiktig/logisk, jo lengre du venter med å starte sparingen, jo dyrere blir det Snakke med andre som har erfaring/kunnskap, for eksempel rådgiver i skolen, økonomi-/samfunnslærere, bankrådgivere Sette konkrete mål for sparingen, opprette konto for hvert mål Start tidlig Søk informasjon selv, dette er viktig, ta ansvar Dra til banken snakk med fagfolk Lær prosentregning! Tenk nøye gjennom hvor du faktisk kan spare hver måned Hva ungdom bør vite om sparing generelt og ulike spareformer spesielt BSU må bli bedre kjent hva det går ut på Myndighetene har også et stort ansvar her Forskjellen på ulike sparekontoer i bank Rentesrente viktig å vite om dette begrepet, god motivasjon Bankene må informere om ulike spareformer på en måte som de unge forstår Informasjon om sparing må være lett tilgjengelig, ikke bare hos banken, men også andre (nett)steder som de unge er på Veien til boligdrømmen Vi må ha 15 prosent egenkapital ved boligkjøp! Ungdom bør vite hvor mye dette er i kroner.. dvs må ha tanker om hva en bolig koster Husk å ta med løpende utgifter, for eks. forsikring, vann, strøm, kloakk, vedlikehold, TV-lisens, Internett, bredbånd Kan ikke/bør ikke låne mer enn 3 x inntekt Krevende å spare opp tilstrekkelig egenkapital Start sparing tidlig (BSU) Side 9 av 17

10 De fleste må ha hjelp av foreldre prat med foreldrene om dette tidlig Veilederens oppsummering Kristina Picard Ungdom har mye igjen å lære om sparing. Kunnskapen om sparing, og spesielt BSU, er nokså mangelfull. De fleste ungdommene jeg møtte, var villige til å sette av noe penger på sparekonto, men har samtidig liten kunnskap om prosentregning, rentesrente og i hvilken takt pengene vil vokse på konto. Alle sa de ønsket seg mer informasjon om sparing, gjerne eksemplifisert i rene tall/beløp, ikke gjennom fjasete reklamer. Elevene synes først og fremst at det er bankene som skal ta ansvar for å informere godt om de produktene og ordningene som finnes for unge i dag, og de etterlyser i mindre grad slik opplæring fra skolen eller myndighetene for øvrig. Ungdommene ønsker at banknæringen oppsøker dem både i undervisningssituasjoner og gjennom sosiale medier og egne nettsider for unge. Noen ønsker seg også et obligatorisk møte i banken etter fylte 18 år og etterlyser enkle verktøy som sparekalkulator. De ønsker seg også bedre betingelser og ordninger for unge. Jeg opplever at ungdommene har stor tillit til banknæringen, et ansvar den bør ta på alvor. 5 Karriereplanlegging Finansnæringen sysselsetter ca personer. Virksomheten er kunnskapsbasert, og det er viktig for næringen å hevde seg i konkurransen om de beste talentene. Finansnæringens arbeider målrettet for å profilere seg som en attraktiv arbeidsgiver. Gruppen fikk derfor i oppdrag å arbeide med spørsmål knyttet til yrkesvalg generelt og til arbeid i finansnæringen spesielt. Tema 1: Når du velger utdannelse og yrke, er det mye du må ta stilling til. Hva betyr mest for deg når du skal velge? En åpen spørsmålsrunde ga følgende svar: Det må være behov for utdannelsen i markedet. Utdannelsen må gi gode muligheter for å få jobb. Det må være morsomt å arbeide med faget. Det må finnes jobber i faget. Du må være motivert for det du skal arbeide med. Utdannelsen må føre frem til flere typer jobber. På spørsmål om hva som er viktigst, nest viktigst og tredje viktigst for den enkelte, var det to faktorer som gikk igjen hos samtlige: Interesse Lønn Øvrige momenter som ble nevnt: tilgjengelighet (2 personer), trivsel (2 personer), variasjon (2 personer), motivasjon, utfordrende arbeid og muligheter. Tema 2: Hvor spennende tror du det er å jobbe i bank og forsikring? Begrunn! Interessen for å arbeide i finansnæringen var lavere enn man kunne ønske. Snittscoren var 4 på en skala fra Begrunnelsene var flere: Vi vet ikke hva det innebærer å arbeide i finansnæringen. Jobbene er dårlig markedsført lite kunnskap om ulike typer stillinger som finnes i finansnæringen. Side 10 av 17

11 Det virker kjedelig og alminnelig. Arbeid i finansnæringen betyr å sitte foran PC en. På spørsmål om hva som skulle til for å score 10, var svarene: Toppstilling At man kan arbeid mer med mennesker enn i bank/forsikring Variert jobbinnhold Høy lønn Tema 3: Hvordan gjøre bank og forsikring til en attraktiv arbeidsgiver? A. Ungdommenes gode råd når det gjelder å rekruttere de beste: 1. Vi vet ikke hva det innebærer å arbeide i bank og forsikring. Jobbene må markedsføres bedre, og vi må få greie på hvor de fører hen. (lederstilling/salgssjef? Hva sitter du igjen med hvis du har arbeidet i finansnæringen noen år?) 2. Bank og forsikring må våge å ansette folk med begrenset erfaring. Slik det er i dag, skremmes folk bort av høye krav i annonsen. Man bør fremheve krav til personlighet heller enn krav til erfaring. 3. Det er for lite snakk om de jobbene i finansnæringen der man har med mennesker å gjøre - vi tror det kun dreier seg om arbeid med PC. 4. Lønn er viktig. 5. Det må gis praktisk informasjon om hva det betyr å jobbe i finansnæringen. Det må komme tydelig frem at de dyktigste har mulighet for å få de beste jobbene. Næringen må vekke interesse, gi kunnskap om faktisk jobbinnhold, variasjonsbredde, ulike typer stillinger og karriereveier. Man må få frem at det ikke er så kjedelig som folk tror at man kan arbeide med mennesker, ledelse, tall. 6. Det er ikke nok å sende menn i dress som holder foredrag i storefri. Alternative måter å gi informasjon på: Gründercamp, skygge en medarbeider/leder, la ungdom komme innenfor veggene og lære de ulike miljøene å kjenne. B. Hvordan bør finansnæringen utforme stillingsannonsene sine? 1. Man bør spille på personlige egenskaper og motivasjon. Mange uten mye utdannelse har gode jobber pga. personlige egenskaper. 2. Man bør unngå formuleringer av typen 5 års erfaring fra lignende stillinger disse virker ekskluderende. 3. Det må gis klar informasjon om hva stillingen går ut på, og den bør selges bedre - få med Fremtidsmuligheter, for eksempel Er du interessert i ledelse, og muligheter for egenutvikling og karriere 4. Humor er bra, men ikke overdriv kulheten - det kan virke useriøst. Side 11 av 17

12 5. Det må brukes lettere språk enn i dag finansnæringen må ikke være gammeldags. Tema 4: Hvordan bør bank og forsikring henvende seg til ungdom? Ungdommene anbefalte ulike kanaler: Skole herunder gi midler til aktiviteter. TV/radio korte reklamesnutter, helst intervju med ungdom som allerede jobber i bransjen, ikke så veldig dress og slips. Sosiale medier for eksempel: Legge ut små filmer på Facebook og knytte dem til aktiviteter som ungdom liker. Det er ikke nok å publisere filmene, man må sørge for at de spres blant ungdom. La ungdom lage filmene arrangere konkurranse. Reklamefil der ungdom forteller ungdom hvordan det er å jobbe i finans. Ungdom presenterer for ungdom. Praksisplasser for eksempel gi ungdom mulighet til å ha en liten jobb ved siden av studiene, slik at de kommer innenfor veggene. Utnytte kundeforholdet: Hvis du har et forhold til en bank/et forsikringsselskap, er det større sjanse for at du søker jobb der siden. Tema 5: Hva må jeg gjøre nå hvis jeg skal være fornøyd med meg selv om 15 år? Ungdommenes råd til seg selv og andre ungdommer: 1. Sørge for å få så gode karakterer at jeg kan velge hva jeg vil gjøre etterpå. 2. Spare nå slik at jeg slipper så stort studielån. 3. Tenke nøye over de valg jeg tar slik at jeg blir fornøyd også på lang sikt. 4. Velge noe jeg virkelig har lyst til slik at jeg er godt motivert for det jeg går i gang med. Om nødvendig bruke tid på å finne ut av hva jeg faktisk vil. 5. Være sikker på at jeg tar egne valg og ikke lar andre velge for meg.for eksempel våge å studere i utlandet. 6. Se mulighetene mine - ikke begrensningene. 7. Vise engasjement, gå inn for det jeg gjør. Veilederens oppsummering Cathrine Jansen Det var en fin økt! Alltid inspirerende å være sammen med engasjerte unge mennesker. Hvis jeg skal trekke fram noe fra utdanning og karriere- workshopen som jeg var med på, må det bli: Det var bred enighet om at interesser og lønn er det viktigste når de skal velge utdanning og karriereveier. Bank og forsikring virker å være en overraskende lite attraktiv arbeidsplass for ungdom. Det framstår som noe grått, traust, ensformig og kjedelig. Dette er et paradoks når vi vet at et betydelig antall ønsker seg en økonomiutdanning. Side 12 av 17

13 De var veldig tydelige på at " plansjer og bransjer" i forelesningsform ikke når fram til dem som informasjon. Hvis man skal nå unge med informasjon, må man tenke elevaktivisering og la de unge få være med og erfare selv. Konkrete forslag de kom med var gründercamper, jobbskygging og hospiteringsmuligheter. Her presenteres resultatet av gruppearbeidet i plenum 6 Appendix Appendix 1: Workshop /minigründercamp hos FNO 15.februar 27 elever deltok på workhshopen: 19 elever fra vg2 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1, Mailand videregående skole, Lørenskog. 8 elever fra Drammen videregående skole, 3.klasse ved Inspiro. 10 av ungdommene har fylt 18 år, 17 av dem er 17 år. 12 jenter og 15 gutter Gjennomsnittlig inntekt pr måned: kroner. Det er relativt store forskjeller: fra kroner blant de som bare har lommepenger til kroner blant de som har egen jobb ved siden av skolen. Andre inntektskilder er feriejobber. Appendix 2: Spørreundersøkelsen Før workshopen ble det sendt ut et kort spørreskjema som omhandlet temaene for gruppearbeidet. Her følger en kort oppsummering fra undersøkelsen: Jobb og karrierevalg Følgende tre faktorer ble presentert som viktige når man skal velge videre utdanning etter videregående skole: Egne faglige interesser, fremtidige jobbmuligheter og fremtidig inntekt. Disse skulle rangeres fra 1 til 3, der 1 er den viktigste og 3 er den minst viktige. Halvparten mener at egne faglige interesser er den viktigste faktoren, fremtidige jobbmuligheter kommer på delt første og andreplass, mens fremtidig inntekt kommer på tredjeplass. Side 13 av 17

14 40 prosent har bestemt seg for hvilket utdanningsløp de skal følge, og 30 prosent har bestemt seg for fremtidig yrke. Den første boligen Flesteparten regner med at de kommer til å flytte hjemmefra om 1-5 år. De blir presentert for en tenkt bolig som koster 1,5 mill kroner, og opplyses om at de må skaffe minst 15 prosent i egenkapital - eller kroner - når de skal kjøpe denne. Alle vil spare en god del av egenkapitalen selv. De baserer seg også på økonomisk støtte fra familien. Sparing 23 av elevene sparer Fire sparer i BSU, men det er flere som sier at de har hørt om BSU. Sparemål: gjengangere er utdanning og bolig, og noen oppgir bil. Rundt 20 prosent oppgir ferie eller ikke noe spesielt som sparemål. Kredittkort Seks av elevene som har fylt 18 år har kredittkort. o Vanlig kredittramme er kroner. Kun en elev er kjent med hvilken rente de har på kortet. Ingen av dem har så langt hatt problemer med å betale beløp ved forfall. 1/3 av de som ikke har fylt 18 år ennå sier at de vil takke ja til et tilbud om kredittkort når de blir myndige, og omtrent halvparten av dem kjenner andre på samme alder som har kredittkort. Elevene trekker frem følgende fordeler med kredittkort: Du har muligheten til å ta opp et mindre lån om du trenger det. En fordel med et kredittkort er at man kan spare penger på kredittkortbruk. Flere selskaper gir deg rabatter når du betaler med deres kort. Men dette forutsetter da at man betaler fakturaen innen tidsfristen slik at en ikke må betale gebyrer. Du har tilgang på en viss sum penger, helt til du betaler tilbake med renter. Hvis du er i krise, i forhold til innbetaling av lånte penger, eller ved frister, er dette et fint hjelpemiddel Jeg kan ikke så mye om kredittkort, men tror du blant annet kan få faktura på det du har kjøpt, og at man har en veldig god oversikt over utgiftene sine At hvis man virkelig trenger penger, har man mulighet til å betale da, og betale tilbake senere. Du kan kjøpe så mye du vil Ingenting, på grunn av renter og at man går ned i minus hvis man overstiger Tilgang til penger i trange tider Tilgang på penger når egen økonomi ikke strekker til på nåværende tidspunkt. Har du lite igjen av lønninga di kan du bruke det. Og nedbetale kreditten med neste lønning Hvis du er nødt til å betale noe med engang og ikke har nok penger, kan du bruke kredittkortet. Og betale tilbake ved neste lønning. Du har også mulighet til handle på internett og utlandet. Man kan få brukt på dette i handel på internett Side 14 av 17

15 Da har du massepenger med deg hele tiden. Du slipper ha lapper og små penger i lommeboken. Stjeler noen fra deg og du har bare kredittkort, så stenger du kontoen og mister ikke penger. Hadde du lapper og småpenger hadde du mista de. Noen steder tar de kun kredittkort, det kan være lurt å bestille reiser eller bruke det når man reiser og hvis jeg vet jeg får lønning snart bruker jeg det Bare dra kortet Hvis du trenger noe, og du har ikke mer penger Ekstra penger Hvis jeg skal handle noe på nettet Nettkjøp, bruk av penger i sparekonto Man slipper å bære på penger, det er enklere å håndtere penger hvis du har kredittkort. Det kan brukes som ID. Å ha noe i bakhånd hvis bankkortet ikke fungerer. Å ha penger der og da hvis man venter på lønn At du kan kjøpe trygt i utlandet og på nett. Pga du betaler ikke med en gang og da kan du få rettet opp hvis du blir lurt og drar kortet to ganger Muligheten for å legge ut om man for eksempel må betale noe, men får inn penger noen dager senere Kan gi en ekstra forsikring mot svindel, dersom man bruker det i utlandet Elevene trekker frem følgende ulemper med kredittkort: Det er høy rente og det er fort gjort å få høy gjeld. Det er veldig lett bare å trekke kortet uten å tenke på at du en gang må betale det tilbake. En ulempe med et kredittkort er høye gebyrer ved uttak av penger i banken og minibanken. Du må betale tilbake MED renter Det er skummelt, for du har tilgang til ekstra penger, og det er mange i dagens forbrukersamfunn som ikke klarer å stå i mot disse ekstra pengene Det er veldig høye gebyrer på kredittkort, så hvis du tar ut 5000 kroner i minibanken må du med noen selskaper betale 200 kroner i gebyr At man kan komme til å bruke mer penger enn det man har mulighet til å betale tilbake og får inkassokrav, og dermed mindre sjanse for å låne til for eksempel bolig senere Får lån, og kan bruke mer penger enn det man egentlig har og derfor gjeld senere Jeg foretrekker heller vanlig bankkort i stedet for kredittkort Man "taper" penger på det på grunn av renter. Kan havne i økonomiske vanskeligheter ved overbruk. Fører lettere til kjøp med penger man ikke har. Problemer med å betale senere når man ofte er i økonomisk trøbbel Skyhøye renter hvis du ikke klarer å betale tilbake Du kan bruke penger du ikke har, og klarer ikke å betale tilbake. Så dette vil føre til større økonomiske problemer. Du har ikke kontroll samt gjeld Du bruker mye penger Om man har høy grense kan man ende opp med å ikke kunne betale beløpet. Du kan bruke mer fordi det ikke føles som å "bruke" penger på vanlig måte Lett å bruke for mye penger Side 15 av 17

16 Bruker veldig mye penger Hvis du ikke klarer å betale tilbake Høy rente At man kan får høye renter hvis man ikke betaler tilbake. Det er heller aldri lurt å bruke penger man ikke har Overbruk fører til gjeld Du kan bruke opp masse penger uten at du har så mye kontroll over det. Gjelden kan fort hope seg opp og øke. Gir deg også det inntrykk at man har mer penger enn man faktisk har At man bruker penger man ikke har Du bruker penger du "ikke" har dersom du ikke betaler innen fristen er dette negativt rentene kan være veldig høye Kunnskap 60 prosent av ungdommene sier at ikke har nok kunnskap om det økonomiske ansvaret som medfører det å bli 18 år. Alle ungdommene oppgir at de får kunnskap om økonomi fra foreldrene. Omtrent halvparten oppgir at de skaffer seg kunnskap på egen hånd, fra venner eller på skolen. Det er bare 9 stykker som oppgir at de får kunnskap fra banken. Appendix 3: Hjemmelekser Elevene ble delt inn i tre grupper og bedt om å forberede seg før de kom til workshopen. Følgende hjemmeoppgaver ble gitt til gruppene: Til deltakerne i gruppen som skulle arbeide med dagligøkonomi: I de dagene som nå er igjen før vi møtes, vil vi at du skal gjøre følgende forberedelser: 1) Snakk med foreldrene dine om familiens daglige utgifter, både mat og andre husholdningsutgifter. Med utgangspunkt i dette, skal du gjøre deg opp en formening om følgende: a) Hva er de viktigste utgiftspostene (type utgifter) for en familie? b) Hva kan kuttes ut av utgifter dersom man ikke klarer å betale alle regningene en måned? 2) Tenk deg at du skal flytte hjemmefra om 1 måned. Hvilke type utgifter må du dekke selv? Sett opp en liste. 3) Tenk deg at du har kjøpt russeklær på kreditt. Regningen forfaller til betaling, men du har ikke penger og klarer ikke å betale. Hva vil du gjøre? 4) Sjekk hvordan kredittkort og forbrukslån markedsføres. Finn en annonse på internett og ta med deg en utskrift til 15.februar. Til deltakerne i gruppen som skulle arbeide med sparing og boligetablering: I de dagene som nå er igjen før vi møtes, vil vi at du skal tenke grundig gjennom følgende og gjøre følgende forberedelser: 1) Hva skal til for å få unge til å prioritere sparing? 2) Hva bør ungdom vite om sparing generelt og ulike spareformer spesielt? 3) Hva er de viktigste forskjellene mellom å leie og eie bolig? 4) Let i lokalavisen og på internett ( og plukk ut en bolig til salgs som du realistisk sett kunne tenke deg å kjøpe som din første bolig. Ta med deg annonsen til samlingen vår 15. februar Side 16 av 17

17 Til deltakerne i gruppen som skulle arbeide med karriereplanlegging: 1) Tenk igjennom den arbeidserfaringen du har pr. i dag: a) Hva er det ved jobben er det som motiverer deg? b) Hvilke krav vil du stille til fremtidig arbeidsgiver? 2) Hvilket inntrykk har du av bank og forsikringsselskaper som arbeidsgiver? Beskriv med dine egne ord. Kunne du ha lyst til å arbeide i bank eller forsikring? Hvorfor/hvorfor ikke? 3) Når du skal velge utdanning, er det viktig å velge noe som du tror du vil trives med i mange år fremover. Tenk igjennom hva som er fordelene og ulempene ved kun å velge etter hva du har lyst til å drive med. 4) Gå inn på og let til du finner en stillingsannonse for en jobb som du virkelig kan tenke deg å søke på. Skriv ut denne annonsen og ta den med deg til 15.februar. Hva er det ved denne jobben som gjør at du har lyst til å søke på den? Side 17 av 17