Hvorfor Smerte som tolkning av kroppen Nevrobiologisk perspektiv på uklare smertetilstander
|
|
- Cathrine Finstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvorfor Smerte som tolkning av kroppen Nevrobiologisk perspektiv på uklare smertetilstander Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo.får noen langvarige smerter etter skader som (tilsynelatende) er fullstendig tilhelet?.er det ofte dårlig samsvar mellom strukturelle endringer og symptomer Lillehammer 12. mars Hvorfor går smertesystemet så lett i vranglås? Sensitivitet > Spesifisitet Plastisitet: et tveegget sverd Kort vei fra normal til patologisk smerte W. K. Livingstone: Pain Mechanisms. Macmillan, En 35 år gammel sagbruksarbeider ble truffet av en løs drivrem og slengt mot en tømmerstokk. Øvre tredjedel av høyre humerus ble brukket av på tvers. Fra tidspunktet for ulykken klaget han bittert over.. en verkende smerte i overarmen og brennende smerte i armen. Ringfingeren og lillefingeren føltes halvt sovende og var ekstremt følsomme selv ved den letteste berøring. Han holdt hånden omhyggelig beskyttet mot en hver kontakt, og var lite villig til å la noen undersøke hånden. 3 4 Smerte som del av en homøostatisk respons Om vedvarende smerter.. Craig: A.D.: Nature Rev. Neurosci. 3:655, 2002 Smertesystemet er del av et større nettverk for kontroll av homøostase;.. det vil si, for kontroll av autonome, hormonelle and atferdsmessige mekanismer som opprettholder optimale fysiologiske forhold i kroppen.. og som gir et løpende og integrert svar på alle indre og ytre utfordringer.. K.D. Keele: Anatomies of Pain, 1957 Vedvarende smerte er alltid kompleks, og består av mange komponenter som sammen utgjør et stort smertebyggverk som stiller klinikeren overfor helt andre problemer enn de fysiologen møter som studerer smerte eksperimentelt 5 P. Brodal
2 Hjernen skaper vår virkelighet Et fugleperspektiv på hjernens arbeidsmåte som grunnlag for å forstå smerte H.J. Jerison (Sci.Am., Jan. 1976) Virkeligheten, eller den virkelige verden vi kjenner intuitivt, er et produkt av nervesystemet:..en modell av en mulig verden, som setter hjernen i stand til å håndtere den enorme informasjonsmengden som den mottar og behandler 7 8 Betydningen av kontekst... Betydningen av forhåndskunnskap: hvor kommer lyset fra? Fra Gazzaniga (Ed): The New Cognitive Neurosciences MIT Press, 2000 Fra Frith: Making up the mind Betydningen av forhåndskunnskap: kroppens biomekanikk Forventningens betydning: smerte Aktivering ved normal bevegelse Intervall msek: armen går rundt Samme stimulus forskjellig respons avhengig av forventing Aktivering ved usannsynlig bevegelse Intervall msek: armen går gjennom kneet Blakemore and Decety, Nature Rev. Neurosci Keltner et al
3 Forventningens betydning: Kontroll Menneskehjernen er ikke laget for objektiv registrering.. Salomons et al. J. Neurosci Oppfattet kontrollerbarhet av smerte påvirker både smerteopplevelsen og aktivering av det kortikale smertenettverket Ukontrollerbar Hvordan vi opplever sanseinformasjon avhenger av sammenhengen den opptrer i våre tidligere erfaringer og forventninger i øyeblikket Hjernen må tolke og lage mening av all sanseinformasjon! Hjernen prøver å skape mening A.R. Luria (sitert av O. Sacks i An anthropologist on Mars ) Hjernen prøver å konstruere et koherent selv og en forutsigbar verden....uansett hvilke defekter eller forstyrrelser av funksjon den er utsatt for. Om hjernens organisering i nevrale nettverk Utbredte, oppgavespesifikke nettverk Substrat for smerteopplevelse: Smertenettverk Nettverk for målrettede handlinger Nettverkene overlapper og deler spesifikke nevrongrupper Prefrontalkorteks SI og SII somatosensorisk korteks Gyrus cinguli Nettverk for oppmerksomhet Nettverk for kroppsskjema og kroppsbilde Nettverk for smerte Nettverk for motivasjon/affekt/emosjoner 17 SUBSTRAT FOR SMERTEOPPLEVELSE: Synkronisert aktivitet i distribuert Insula Parietalkorteks nettverk? 18 3
4 Nettverk i hjernebarken som deler nevrongrupper? Gyrus cinguli Smerte Integrasjon av smerte, affekt og kognisjon? Negativ affekt Smerte Kognitiv kontroll Insula Kroppsrepresentasjon (kroppsbilde, kroppsskjema, eierskap..) Oppmerksomhet 19 Shackman et al Overlapp nettverk for smerte og belønningssystem motivasjonens betydning? Leknes and Tracey 2008 Vedvarende smerte forstyrrer sentrale nettverk. I et overordnet perspektiv: Glede, nytelse er belønningen, smerte er straffen. Hva skal man forholde seg til først utsikt til belønning eller smerte? (jf. Livstruende situasjoner, idrettskonkurranser ) Langvarige smerter og endringer i hjernen Endring av kroppsrepresentasjon i somatosensorisk korteks ved CRPS (Flor et al. Neurosci. Lett. 224:5, 1997) Endring av kognitive nettverk (Baliki, MN et al.: J. Neurosci. 28: , 2008) Endring grå substans ved ulike vedvarende smertetilstander Langvarige ryggsmerter Irritabel tarmsyndrom Kontroll Kroniske ryggsmerter Beyond feeling: Chronic pain hurts the brain, disrupting the defaultmode network dynamics 23 Fibromyalgi Spenningshodepine THE BRIGHT SIDE : Endringene er reversible ved bedring av smertetilstanden Apkarian et al
5 Smerte som tolkning.. Pain is an opinion on the organism s state of health rather than a mere reflexive response to an injury Fantomsmerter Effekt av speil Effekt av hypnose Deafferentering Felles: konflikt mellom motorisk kommando og sensorisk tilbakemelding? Ramachandran & Blakeslee: Phantoms in the Brain, Om smerter som konstruksjon.. Nevropatiske smerter og tolkning Smerter ved paraplegi Soler M D et al. Brain 2010;133: Hardcastle, V.G.: The Myth of Pain, 1999: Pain is an ongoing construction that relates our current experience to past understandings, framings, of the world. Eksempler: glemte smerter som gjenoppstår? Stimulering av motorisk korteks Illusjon av egne gangbevegelser P. Brodal Konflikt mellom motorisk kommando og sensorisk tilbakemelding? Er indre modeller forstyrret ved vedvarende smerter? McCabe et al. Rheumatology 44: , friske forsøkspersoner, bevegelser (armer eller ben) Speil ga et feil bilde av bevegelsene dvs. konflikt mellom motorisk kommando og sensorisk tilbakemelding To tredjeparter opplevde sensoriske fenomener: prikking, nummenhet etc., moderat verking, sterkere smerte Også opplevelse av temperaturendring, endret kroppsbilde, endret tyngdefølelse Indre modell: hjernens lagrete informasjon om hva som skal til for å utføre bestemte handlinger antas å lagre kunnskap om forventet sensorisk resultat av en kommando hvilke bevegelser som skal til for å fremkalle en viss sensorisk input
6 Bevegelsesflyt forutsetning Ansuini et al. Breaking the flow of action. Exp Brain Res. 192: , when motor fluency is prevented the motor system loses the ability to plan a given action sequence globally on the basis of the end goal but instead plans it discretely on the basis of individual action steps. The results are interpreted in light of internal model theories suggesting that a strict temporal contiguity between the motor steps composing an action is a prerequisite for a skilful movement to be planned and executed Kroppsrepresentasjon i hjernen som pågående konstruksjon Kroppen er representert mange steder (de fleste?) steder i hjernen Representasjonen må stadig oppdateres og justeres eierskap sterkt knyttet til bevegelser Krever altså samspill med kroppen når jeg gir denne kommandoen, skjer dette.. eller? Kroppsrepresentasjonen mer skjør enn vi vanligvis tenker oss? Forstyrrelse av indre modeller/ motoriske programmer? Kortvarige knesmerter endrer motorisk kontroll (Henriksen et al. J. Appl. Physiol. 103:132, 2007) Endret muskulær kontroll av hals og nakke ved nakkesmerter (Falla D, Jull G, Hodges PW. Exp Brain Res. 2004) Forstyrrelse av indre modeller? Moseley and Hodges Behav. Neurosci. 120:474, 2007 Varig endret postural kontroll etter eksperimentelle ryggsmerter Korrelert med forventning om og angst for varige plager Lignende etter frakturer, leddskader, nerveskader etc? Lignende mekanismer øker funksjonsutfall ved nevrologiske sykdommer (MS, Parkinsons sykdom )? Fellestrekk ved vedvarende forstyrrelser etter skader? Ligger problemet i forstyrrelse av nettverkenes organisering og kontroll, mer enn i perifere faktorer eller utsjalting av spesifikke baner og nevrongrupper? Dvs. at indre modeller er ødelagt, forstyrret eller utilgjengelige? Kroniske tilstander kan endres raskt Speilbehandling Ramachandran & Altschuler 2009 (Brain 132:1693) Fantomsmerter Sentrale smerter etter slag Smerter ved paraplegi Komplekst regionalt smertesyndrom Vestibulær stimulering (kalorisk) Gordon 2008 (Pain 136:224) Stimulering av motorisk korteks Smith et al (Neurology Focus 11 (3)) Intens proprioseptiv input (Vibrasjon, Neurac?) Hypnose Jensen 2009 (Pain 146:235) Fellestrekk: Oppdatering/kalibrering/ 0 stilling av nettverk?
7 Trick into action? Viktig mål for behandling av smertetilstander etter skader? Oliver Sacks A leg to stand on Pasient med serratusparese Fellestrekk: lure seg inn bakdøra? Gjenvinne eierskap til kroppen få dårlige deler med i kroppsskjema, aktivere indre modeller..skjer gjennom bevegelser som er meningsfulle for individet....og som gir mestringsopplevelse Til slutt: Detalj og helhet Trygve Braatøy i Pasienten og lægen. Cappelen, 1952: En har samtidig erkjent at det ikke er noen motsetning mellom tekniske, anatomisk fysiologiske detaljer og helhetsbetraktninger uttrykt i psykologiske vendinger. En har kanskje også fått en anelse om at den som samtidig kan se og påvirke detalj og helhet, har størst sjanse til å lykkes. 39 7
En nevrobiologs forsøk på å forklare langvarige smertetilstander (hvorfor går smertesystemet så lett i vranglås?)
En nevrobiologs forsøk på å forklare langvarige smertetilstander (hvorfor går smertesystemet så lett i vranglås?) Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nidaroskongressen 2013
DetaljerNevrobiologisk perspek v på tre het
Nevrobiologisk perspek v på tre het Per Brodal Ins tu for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Fagmøte 5. november RH- Aker Vi skaper vår virkelighet H.J. Jerison (Sci.Am., Jan. 1976) Virkeligheten,
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva
DetaljerSitter følelsene i hjernen? Om samspill mellom kropp og sinn
Sitter følelsene i hjernen? Om samspill mellom kropp og sinn Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Filosofisk poliklinikk 7. november 2007 Hjernen, og bare hjernen....er kilde
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015 Problemer virker ofte
DetaljerVirkninger av fysisk aktivitet på hjernen
Virkninger av fysisk aktivitet på hjernen Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015 Endringer i hjernen assosiert med fysisk aktivitet
DetaljerHjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
DetaljerForholdet mellom hjernebiologi og tanker, følelser og handlinger Hvordan kan smerte forstås i et slikt perspektiv?
Forholdet mellom hjernebiologi og tanker, følelser og handlinger Hvordan kan smerte forstås i et slikt perspektiv? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Stavanger 29. september
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerNervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?
Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerHvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har
DetaljerKlinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
DetaljerSmertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt
Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi
DetaljerSustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?
Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for
DetaljerSamhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14
Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerTeknikk trening metodikk. Notater fra NSF Teknikk Seminaret 2007, Forelesningene til F. Gartner og R. Magill
Teknikk trening metodikk Notater fra NSF Teknikk Seminaret 2007, Forelesningene til F. Gartner og R. Magill Gode ski løpere har en enorm kapasitet for tilpasning. Av 14 svinger: Simoncelli 8 Ligety 2
DetaljerMedisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)
Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerPASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?
PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen
DetaljerFATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM
FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i
DetaljerKorleis kan akutt smerte bli kronisk?
Korleis kan akutt smerte bli kronisk? -aktuelle modellar og deira evidens- Tormod Landmark St Olavs Hospital Det medisinske fakultet NTNU Innhald: 1. Fysiologiske mekanismar 2. Kva faktorar er assosiert
DetaljerSOLSTRANDKURSET 2017 Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen HVA ER SMERTE OG HVORFOR BETYR DET NOE?
SOLSTRANDKURSET 2017 Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen HVA ER SMERTE OG HVORFOR BETYR DET NOE? Innledning 100% driftstilsskudd Hva er en manuellterapeut? Hvorfor fascinert av smerte? Kontekstualisering
DetaljerArtikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.
Sammendrag på norsk av oversiktsartikkelen The biopsychosisal Approach to cronic pain: Scientific Advances and future Directions. Gatchel, R et al. (2007), Psychological Bulletin, Vol. 133, No.4, 581-624
DetaljerLivskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje
Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
Detaljerbehandling, mekanismer og forskning
KURSREFERAT Av Hanne Aanensen Smerte behandling, mekanismer og forskning Smerter er en av de lidelsene mange akupunktører ser mye av i klinikk. I forlengelse av den årlige Smertekonferansen arrangert av
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
DetaljerSmerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerEn biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag
En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerLangvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet
Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk
DetaljerSmerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe
Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Fagdag AHUS Januar 2012 universitetssjukehus 1 Dagens tema Litt smertefysiologi Hva bety det for gravide Hva betyr det for fødselen
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerFysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerFunksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerForklaring på akronym: ABA = Applied Behavior Analysis eller Abusive Bullying of Autistics
1 Hvilke misforståelser finnes om atferdsanalyse i diskursen om autisme og nevrodiversitet? JON ARNE LØKKE OG STIAN ORM http://autismekonsult.no Forklaring på akronym: 2 ABA = Applied Behavior Analysis
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerMuskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon
Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil
DetaljerSmerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017
Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.
DetaljerNevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.
Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?...
Innhold Forord... Kapittel 1 Innledning.... Hva handler denne boken om?......................... Kapittel 2 Fenomen, diagnose og perspektiver... Avhengighet av hva?................................. Avhengighet
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerVektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
Vektreduksjon og endring av spisemønstre 1 Vektendring: Ubalanse mellom kalorier inn og ut 2 Hva læres i en vektreduksjonsprosess? 3 Vaner: - automatiske atferdsrutiner som gjentas regelmessig - lærte
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerHvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV?
Hvilke helse- og sykdomsbegreper er koherente med arbeidsevnebegrep og arbeidsevnemetodikk i NAV? Hans Magnus Solli, dr. med. Forskningsenheten Psykiatrien i Vestfold HF, Tønsberg hmsolli@online.no Et
DetaljerGrunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte
Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Tormod Landmark Psykologspesialist, ph.d. Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olavs Hospital Smerte Psykologiske ombreg Persepsjon
DetaljerNORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet. Fellesnevnere ved. funksjonell sykdom. Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB
NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Fellesnevnere ved funksjonell sykdom Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB 26. OKTOBER 2018 «Funksjonell sykdom» kjært barn har mange navn
DetaljerFlerkulturell gruppe for kvinner
Flerkulturell gruppe for kvinner Oppstart 18. mars Ledes av Anne Britt Landro spesialsykepleier/gruppeterapeut Laila Kausland pedagog med billedterapeutisk tilleggsutdanning I samarbeid med RVTS v/marie-christine
DetaljerHvordan hjelpe traumatiserte barn?
Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM
DetaljerUndersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser
Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerOppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»
Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
Detaljer)RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV
.XQVWLJLQWHOOLJHQV01),7 )RUHOHVQLQJ Emner: )RUVNQLQJVPHWRGLNNLQQHQ.XQVWLJLQWHOOLJHQV - Revidert definisjon - AI som empirisk vitenskap - Kognitiv vitenskap som metodisk tilnærming - Epistemologiske problemer
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerNår ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen
Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet
DetaljerPåvirkning og atferdsendring
Påvirkning og atferdsendring Torleif Halkjelsvik, FHI Sentrale fagfelt innen påvirkning og atferdsendring Sosialpsykologi (generell påvirkning og atferdsendring) Helsepsykologi Helsekommunikasjon Atferdsøkonomi/Judgment
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerSENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen
SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for
DetaljerPsykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerSmerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist
Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Muskel- og skjelettsmerter Rygg, m/u radiculopati Nakke, m/u radiculopati Hodepine Fibromyalgi Bekkensmerter Magesmerter (inkl. endometriose)
DetaljerKOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER
KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER NSH- konferanse 01 Juni 2010 Danielle Wright Psykolog Oversikt Hva er kognitiv terapi? Hva er smerte? Hvordan spiller psykologiske faktorer inn ved langvarig
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerEndring av seg selv og andre
Ubehagelig sannhet? Endring av seg selv og andre Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Den som vil endre verden må begynne med seg selv Hva får meg til å endre atferd? Når lærer
DetaljerForløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager
Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerUspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115
Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe
DetaljerFastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid
Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav
DetaljerHvordan utvikle prestasjonskulturen
Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerOm betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018
Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske lidelser Psykiske lidelser
DetaljerNy ILAE klassifikasjon av anfall
Ny ILAE klassifikasjon av anfall Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy INTERNATIONAL CLASSIFICATION OF SEIZURES 1981 Partial Seizures (start
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerAku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk
Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
Detaljer