Virkninger av fysisk aktivitet på hjernen

Transkript

1 Virkninger av fysisk aktivitet på hjernen Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015

2 Endringer i hjernen assosiert med fysisk aktivitet Økt ekspresjon nevrotrope faktorer (spesielt Brain Derived Neurotrophic Factor, BDNF) Endring transmittere, spesielt noradrenalin og opioide peptider Økt nydannelse av nevroner (hippocampus) Økt blodstrøm visse deler Bedre bevaring hvit substans (eldre) Myelinisering endret (økt?) ved motorisk læring Redusert volumtap hippocampus ++ (eldre) Endring motoriske programmer (indre modeller)? Endring kroppsrepresentasjon (kroppsbilde og kroppsskjema) 2

3 Fysisk aktivitet link til endringer i hjernen? Tilbakemelding muskelaktivitet? ergoseptorer? proprioseptorer? Signalstoffer i blodet (hormoner, laktat, cytokiner..)? Sentrale mekanismer? Kopi av motorisk kommando Bruk av nettverk for meningsfull oppgaveløsning målrettede bevegelser? Økt kraft sentrale mekanismer (biofeedback) Mer spørsmål om nettverksbruk enn om hvor intens treningen er? Kurarisering intensjon bevegelser økning hjertefrekvens og BT Opplevelse av anstrengelse sentralt (hypnotisk suggesjon) 3

4 Fysisk aktivitet og nydannelse av nevroner Kempermann et al Froniters Neurosci Nye nevroner dannes i gyrus dentatus (sannsynligvis hele livet) Relasjon til læring og hukommelse Gange (mus) stimulerer nydannelse Kognitive utfordringer (beriket miljø) øker overlevelse av nydannede nevroner Sammenheng? Gyrus dentatus Hippocampus 4

5 Bevegelse og kognisjon henger uløselig sammen Kempermannet al. Frontiers in Neuroscience 2010 Hos dyr er de fleste, hvis ikke alle, aspekter av kognisjon uløselig knyttet til bevegelser som gang og undersøkelse av omgivelsene Gangbevegelser tjener som et signal om forestående kognitiv aktivitet 5

6 Evolusjonsperspektiv Mennesket livsvilkår frem til helt nylig preget av energiknapphet Derfor avgjørende med mekanismer som sparer energi og hindrer unødig anstrengelser Fysisk aktivitet alltid målrettet bare bruke energi på aktivitet som bedrer sjansen for overlevelse og videreføring av arten Derfor glede nytelse- knyttet til slik måloppnåelse (?) Tretthet: signal om å stoppe en aktivitet (koster mer enn det smaker..) 6

7 Gir fysisk aktivitet nødvendigvis glede? Salmon, P.: Clin Psychol. Rev 21, 2001 Bare rundt 30% av befolkningen i vestlige land engasjert i ukentlig fysisk aktivitet utover det helt basale Høyt frafall fra programmer (rundt 50 % i løpet av 3-6 mnd.) Likevel: oftest bedret humør etter treningsøkt (særlig når humøret var dårlig på forhånd) Men: Intensitet høyere enn personen var vant til ikke positiv effekt Underestimering av hvor mange som misliker fysisk aktivitet p.g.a. selection bias. Fordi de fleste finner det ubehagelig til å begynne med, er det få mennesker som trener regelmessig over lang tid (?) Fitness i seg selv neppe humørbedrende redusert humør ved mangel på trening hos veltrente 7

8 Stressadaptasjon som effekt av fysisk aktivitet Flere undersøkelser tyder på svakere stressrespons hos veltrente enn hos utrente Treningsforsøk 12 uker reduserte stressrespons Endring katekolaminer og opioide peptider relatert til redusert stressrespons Opioide peptider relatert til aktivitetsindusert analgesi og til stemningsheving (blokkert av naloxone) 8

9 Mening Eric Cassell 2013 (The Nature of Healing. The modern practice of medicine Oxford University Press) Alt vi opplever hendelser, relasjoner, hver lyd og hvert synsinntrykk, alt som skjer med kroppen blir gitt mening. 9

10 Aktivitetens mening Smertens mening: Forsøk med iskemi og ulik informasjon Andpustenhetens mening Ventilatorisk terskel Treningens mening: relatert til det som er viktig for meg? Knytte til glede, opplevd kontroll og selvfølelse heller enn helseeffekter? Rejeski and Mihalko 2001 When quality of life is a primary outcome, a core principle is that prescriptions target areas of function that are valued by program participants and relevant to their daily lives. 10

11 Aldring, fysisk aktivitet og livskvalitet Rejeski & Mihalko: Physical Activity and Quality of Life in Older Adults 2001 Viktigst med økt opplevelse av mestring og kontroll (self efficacy) Den eldres utfordring: bevare selvrespekten (fritt etter Peter Hjort) Sosial faktor viktig vi er sosiale vesener Smertereduksjon alene ikke assosiert med bedret funksjon (kneartrose) Selvopplevd helse er sterkere assosiert med opplevd livskvalitet (life satisfaction) enn med objektive helseindikatorer Bidrar helsepersonellogpårørende til en negativ selvoppfatning som hinfdre meningsfull fysisk aktivitet? 11

12 The body in the brain Når målrettede bevegelser forstyrres eller opphører 12

13 Kroppsrepresentasjon og indre KROPPSREPRESENTASJON: kunnskap om kroppen basis for eierskap og kontroll INDRE MODELLER: kunnskap som er spesifikk for løsning av oppgaver «medisinsk uforklarte symptomer er uttrykk for en endring av kroppsbildet [kroppsrepresentasjonen]» (Brown, R.J (Psychol. Bull. 130:793) modeller MANGE OMRÅDER SOM HVER ER SPESIALIST PÅ EN DELFUNKSJON: Gjenkjennelse av kroppsdeler Skille egen kropp fra andres Skille egne bevegelser fra andres Følelser knyttet til kroppen 13

14 Vedlikehold av The body in the brain Kroppsrepresentasjonen trenger stadig oppdatering Forutsetter dialog mellom hjerne og kropp: en handlings suksess bedømmes ved sensorisk tilbakemelding Egne, målrettede bevegelser avgjørende for eierskap og kroppsskjema 14

15 Feiltolkning av kroppen Fantomsmerter Immobilisering, pareser (hjerneslag), traumer, ortopediske inngrep Forsøk med friske: bevegelser, konflikt med synsinntrykk (McCabe et al. 2005) Legers informasjon (eller mangel på informasjon) om hva symptomer og funn egentlig betyr? FELLES: konflikt mellom motorisk kommando og sensorisk tilbakemelding? 15

16 Forstyrrelse av kroppsrepresentasjonen og «indre modeller»? Kortvarige knesmerter endrer motorisk kontroll (Henriksen et al. J. Appl. Physiol. 103:132, 2007) Varig endret postural kontroll etter ryggsmerter (Moseley and Hodges Behav. Neurosci. 120:474, 2007) Endret muskulær kontroll av hals og nakke ved nakkesmerter (Falla D, Jull G, Hodges PW. Exp Brain Res. 2004) MS, Parkinson, slag 16

17 Viktige grunner til å holde seg fysisk aktiv.. Bedret kognisjon, eller utsettelse av reduksjon ved aldring Større mulighet til å opprettholde aktiviteter som er viktige for opplevd livskvalitet Bedre humør? Skal mer til for å bli stresset? Vedlikeholde eller gjenvinne eierskap til kroppen..skjer gjennom meningsfulle bevegelser som gir mestringsopplevelse P. Brodal

18 18