DEL 2. En aktivitet kan bli morsom uansett når man er sammen med andre.

Transkript

1 DEL 2 Her ønsker vi å dele noen konkrete arbeidsverktøy og pedagogiske virkemidler som vi har brukt i våre grupper. Noe av materialet er hentet fra ulik faglitteratur. Det meste har vi laget selv, på bakgrunn av erfaringer som vi har gjort oss i samhandling med ungdommene. Vi vil understreke at materialet som legges ut her må ansees som foreløpige produkt, snarere enn en fasit på hvordan en skal drive grupper. Vi oppfordrer til nedlasting - og videre bearbeidelse av dokumentene, og ønsker i så måte å bidra til fagutvikling når det gjelder tilsvarende gruppetiltak. Lykke til! En aktivitet kan bli morsom uansett når man er sammen med andre. Deltaker Jeg vet om noen som ikke er flinke til å samtale, men som prater i munnen på hverandre - politikerne! Deltaker De ble presset litt ut av sporet - hadde ikke noe valg. Det er ingen andre sammenhenger at det blir så intenst sosialt. Det ble den største treningen. Han slapp ikke unna. Men det var aldri noe han ikke ville være med på. Det er lov å presse litt ut av sporet. Foreldre Folk rundt reagerer han ringer til oss for å høre hvordan vi har det! Foreldre 1

2 INNHOLD 1 RELASJONER.side Målsetting Temaer Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet Gjensidighet og balanse, å sette grenser å være med på andres ideer Følelser, egne og andres Kjærester og seksualitet Vedlegg 7 2 KOMMUNIKASJON Målsetting Temaer Å presentere seg selv, starte en samtale, småprate Lytte, stille spørsmål og holde samtalen i gang Misforståelser, akseptere feil og motta en unnskyldning Humor, sarkasme Kroppsspråk, blikkontakt, dobbelkommunikasjon Vedlegg 23 3 Å BLI VOKSEN Målsetting Temaer Tanker og forventninger, rettigheter og plikter Organisering av hverdagen Hvor kan jeg få hjelp? Å flytte for seg selv Økonomi Vedlegg Å TA ANSVAR FOR EGEN HELSE Målsetting Temaer Stressmestring Søvn og døgnrytme Psykisk helse Fysisk aktivitet Kosthold Vedlegg UTDANNING OG ARBEID Målsetting Temaer Hva forventer arbeidsgiver? Egne ressurser/behov for tilrettelegging Vedlegg

3 6 NETTVERK OG INTERESSER Målsetting Temaer Mitt nettverk, viktige personer og potensielle venner Betydningen av å være i aktivitet Organisert aktivitet. Hvilke tilbud finnes der jeg bor? Vedlegg DIVERSE 55 Fokusgruppeintervju av foreldre.. 55 Evalueringsskjema for deltakere.. 57 Dagsprogram 59 Bekreftelse på deltakelse.. 60 Deltakerbevis 61 Grupperegler. 62 Eksempel: Temaoversikt våren

4 1. RELASJONER 1.1 MÅLSETTING Deltakerne skal få positive erfaringer ved å være sammen med andre ungdommer. De skal gis anledning til å øve på sosiale ferdigheter, lytte til andre, ta andres perspektiv og å gi respons på en adekvat måte. De skal bli mer bevisste på sin egen rolle i sosiale sammenhenger og få styrket egen identitet og eget selvbilde. 1.2 TEMAER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet Gjensidighet og balanse, å sette grenser og å være med på andres ideer Følelser, egne og andres Kjærester og seksualitet Å BLI KJENT I GRUPPA Materiell, aktiviteter og øvelser Hver og en i gruppa lager et navneskilt og sier navnet sitt høyt. Navnelek med ball: alle står i ring og kaster ball til hverandre, samtidig som de prøver å huske navnet til den som de kaster ballen til og sier navnet til den andre. Når navnene begynner å sitte, kastes ballen fortere og fortere. Dette skaper mye latter. Lage grupperegler hvordan vil vi ha det sammen? Dette gir felleskapsfølelse. Tidligere deltakere viser de nye rundt i lokalene og forteller hva man holder på med i gruppa. Tidslinje : Man tegner en felles tidslinje på flipover- ark som er tapet sammen til et langt ark. Hver deltaker merker av årstall og skriver stikkord for betydningsfulle hendelser den enkelte har opplevd (små og store). Etterpå kan hver og en fortelle om disse til de andre i gruppa. (OBS! Enkelte kan være tidsblinde ). 2 sannheter og 1 løgn : Hver og en sier navnet sitt og tre ting om seg selv, der en av dem er løgn. Gruppa blir enig om hva de skal gjette på som løgn VENNSKAP, FLEKSIBILITET OG KREATIVITET Undervisning Arket Hva kjennetegner et vennskap? (vedlegg) kan brukes som innledning til tema. 4

5 1.2.3 GJENSIDIGHET OG BALANSE, Å SETTE GRENSER OG Å VÆRE MED PÅ ANDRES IDEER Undervisning ART øvelser, moralsk resonnering (dilemmaer om skulking, gruppepress, osv) Drøfting av hva man kan si hvis man blir bedt om å være med på noe og man ikke har lyst til Erfaringsutveksling og refleksjoner Vedlegg Alternative måter å si nei på Materiell, aktiviteter og øvelser Rollespill fra vedlegg Alternative måter å si nei på : deltakerne går rundt i rommet, stiller spørsmål og svarer hverandre ut fra utsagn som er skrevet på små lapper Hjemmeoppgaver FØLELSER, EGNE OG ANDRES Undervisning Hvor kan man kjenne forskjellige følelser i kroppen? Hvordan kan man merke forskjellige følelser hos andre? USIKKERHET Hva betyr det å være usikker? Når er man usikker? Hvordan føles det? Hvor i kroppen kjenner man det? Hva er lurt å gjøre? Erfaringsutveksling og refleksjoner Samtale om Sinnedempere fra ART forslag fra deltakerne: Eksempler på sinnedempere: - situasjoner som får meg sint - dempere som hjelper til å roe meg ned Påminnelser: - Tenke på forhånd, humor, tenke på ting som gjør en glad, nynne, synge, plystre, roe ned, tenke dette er vel ikke så viktig. Alternative måter å reagere på: - Tenke dette er ditt/hans/hennes problem, tenke han skal ikke få meg sint, gå vekk, høre musikk/gjøre noe annet. Materiell, aktiviteter og øvelser Gjettelek/rollespill: en deltaker prøver å vise en følelse, andre gjetter hvilken følelse det er 5

6 Hjemmeoppgaver Diverse ART-oppgaver KJÆRESTER OG SEKSUALITET Undervisning Dette tema hadde vi under overnattingsturen. På forhånd hentet vi inn spørsmål fra deltakere som de lurte på. Erfaringsutveksling og refleksjoner Materiell, aktiviteter og øvelser 6

7 1.3 VEDLEGG HVA KJENNETEGNER ET VENNSKAP? HVILKE FERDIGHETER TRENGS FOR Å FÅ VENNER OG OPPRETTHOLDE VENNSKAP? Venner har det moro og liker hverandres selskap -Man må kunne glede seg over å være sammen og vise det overfor vennen -Personer som kan vise entusiasme og pågangsmot er ettertraktet, selv om de skulle ellers ha feil og mangler -Vennskap kjennetegnes av positive følelsesmessige forbindelser -Disse opprettholdes ved samtaler, humor, felles interesser, følelser og løsing av problemer som måtte oppstå Venner er viktige referanser for hverandre -Det å være en venn betyr at den andres følelser, tanker og handlinger betyr så mye for oss at dette kan være med å bestemme hva vi selv velger å gjøre. -Gode venner kjenner hverandre godt og får etter hvert inn i seg et kart eller en oversikt over hverandres interesser, favoritt aktiviteter, styrker og svakheter Gjensidighet, å gi og ta er viktig -Vennskap kjennetegnes av at begge setter pris på forholdet og gir støtte til hverandre -Når man selv gir respons på vennens interesser og behov, kan man også forvente det tilbake. -Gode venner setter av og til egne ønsker til side, hvis en venn har et annet ønske. Venner klarer å håndtere konflikter og uenigheter uten at vennskapet opphører av den grunn -Personer som er mer uenige enn enige, blir ikke venner. -Det er urealistisk å forvente at man aldri blir uenig med venner. -Hvis man forventer at venner aldri skal skuffe en, eller at en skal vite alt om vennene sine, eller at vennene skal være venn bare med en selv, vil man få problemer. -Også såre følelser og skuffelser hører med i et nært vennskap. -Den som aldri er villig til å tilgi eller prøve å gjøre det godt igjen, vil ha vanskelig for å få venner. -En god venn vil være villig til å undersøke om det er også noe en selv har gjort, som har vært med på å lage vanskeligheter i relasjonen. Venner utvikler ofte felles humor -Tanker og ideer utvikles kreativt sammen med venner, som ofte resulterer i noe helt spesielt, som bare forstås av dem. Vennene føler samhørighet til hverandre -Venner føler at de er en viktig del av noe større enn bare seg selv -Venner klarer ofte mye mer enn noen av dem ville gjort bare alene De får sosiale minner -Erfaringer og aktiviteter man gjør sammen med vennene, gir minner som blir til en felles historie og en felles skjebne. -Disse minnene blir et slags lim i vennskapsrelasjonen som er med på å holde venneskapet sammen, også i perioder man ikke har så mye kontakt. 7

8 Venner setter av tid til å vedlikeholde vennskapet -Venner setter av tid til hverandre, uten at de får noen ytre fordeler av det. -Gode venner tenker på hverandre, selv når de ikke har anledning til å være sammen. -De holder regelmessig kontakt med hverandre uten andre utenforliggende hensikter. Venner utvikler allianser -Venner kan stole på hverandre. Å holde hemmeligheter, stille opp for hverandre og være ærlig er viktig for nære vennskap. -Venner hjelper hverandre alltid når det trengs, ikke bare når det måtte passe for deg selv. Venner har en aksepterende holdning til hverandre -Venner føler seg avslappet i hverandres nærvær, fordi de føler seg likt og akseptert. De føler at vennen kjenner hans/hennes styrker og svakheter, og sjarmerende og irriterende sider. -Venner kan forvente å bli lagt merke til når man har lykkes med noe som har vært vanskelig, og at venner gratulerer og viser beundring. -I forbindelse med negative hendelser eller når noe har vært mislykket, kan man forvente støtte, aksept, omsorg og følelsesmessig involvering av nære venner. -Hvis man må gi kritikk til sine venner, må det gjøres skånsomt og bare når det er helt nødvendig. Fritt oversatt fra boka Steven E. Gutstein & Rachelle K. Sheely: Relationship Development Intervention with Children, Adolescents and Adults (s ). 8

9 Vennskap - QUIZ 1. Hvor mange venner er det best å ha? a) Det er helt forskjellig hva man foretrekker b) Noen få nære og gode venner. c) Kjempemange! 2. Hva er en god venn? a) En som ligner mest mulig på meg og som er enig med meg i absolutt alt! b) En som er hyggelig, til å stole på og som jeg kna være meg selv med! c) En som lyver, stjeler fra meg og sier stygge ting om meg. 3. Hvor finner man venner? a) Hvor som helst og når som helst! På internett. b) På utesteder 4. Hvordan kan du være en god venn? a)holde meg unna og ikke bry meg om han/henne b) Henge over vennen min hele tiden, slik at han/henne aldri får være alene eller sammen med andre enn meg. c) Bry meg, være oppmerksom og oppføre meg mot han/enne slik jeg vil at han/hun skal være mot meg. 9

10 5. Hva kan du gjøre dersom du ser at noen blir utestengt og er alene? a) Overse han/henne. b) Ta han/henne med i gjengen, og være snill og inkluderende. c) Si det til læreren eller noen andre og la det gå som det går. 6. Hvordan kan du støtte en venn som er i sorg? a) Uttrykke medfølelse, ta kontakt og være der for han/henne. b) Holde meg unna. 7. Hvordan kan du hjelpe en venn som har et problem eller sliter med noe? a) Støtte, og prøve å få han/henne til å oppsøke hjelp. b) Holde meg unna. c) Ringe profesjonell hjelp og tvinge han /henne til å oppsøke hjelp. 8. Er venner alltid glade i hverandre og superbestevenner? a) Ja, selvfølgelig! b) Nei, av og til krangler man også, og blir litt uvenner. Så kan man bli venner igjen. 9. Er det forskjell på gutt- og jentevennskap? a) Noen mener at jenter baksnakker mer enn gutter. b) Ja, det er helt forskjellig. c) Nei, ikke i det hele tatt. 10. Hva kan du gjøre dersom du føler deg ensom og alene? a) Stenge meg inne, det er ingenting som hjelper. b) Prøve å ta kontakt, si hei og være positiv. 10

11 FLEKSIBILITET - Av og til må man sette egne ønsker og interesser til side og være med på det en venn ønsker. - Av og til må man tørre å gjøre ting man ikke har gjort før. - Av og til må man tørre å gjøre ting som ikke er planlagt på forhånd. - Av og til må man kunne gjøre ting på kort varsel.... Viktig med balanse mellom: Trygghet Forutsigbarhet Struktur Moro Kreativitet Variasjon Kjedsomhet Kaos Ingen utvikling Uro På hvilken vektskål tenker du at du befinner deg som oftest? Hjemmeoppgave: Gjør noe som hører til den vektskåla du er minst i. 11

12 ALTERNATIVE MÅTER Å SI NEI PÅ (kan rollespilles etterpå) Hvis man blir invitert med på noe man ikke har lyst til, kan det være lurt å si noe hyggelig først som: Hyggelig at du spør, men. Takk for at du spør, men. Det kunne vært hyggelig, men. Man må ikke nødvendigvis begrunne et avslag, men kan si f. eks: Nei dessverre, det passer ikke Nei dessverre, jeg kan ikke i dag. (men da risikerer man å bli spurt igjen, og man har bare utsatt problemet ) Det kan ofte være lurt å være ærlig og si: Hyggelig at du spør, men det har jeg ikke lyst til. Unngå hvite løgner, hvis det ikke er helt nødvendig. En ikke helt sann forklaring kan lett bli avslørt, og da blir det veldig dumt. Hvis man blir bedt om å gjøre noe for en annen som man ikke har tid til, eller som ikke er bra som f. eks å gjøre hjemmelekse for klassekamerater: Foreslå at du kan hjelpe, eller at dere kan gjøre det sammen. 12

13 HVA KAN MAN GJØRE NÅR MAN BLIR SINT, ISTEDENFOR Å GJØRE NOE DUMT? Alle blir sinte av og til. Det er helt naturlig. Når man blir sint, er det lett å gjøre noe dumt, fordi man da ikke klarer å tenke helt klart. Man må ta i bruk sinnedempere og lære seg sosiale ferdigheter for å håndtere sinnet på en grei måte. 1. Det første man må gjøre er å skaffe seg litt tid. Tell til 10 og prøv å roe deg ned. 2. Prøv å si i fra rolig det du tenker. 3. Måten du sier ting på er viktig. Ta utgangspunkt i deg selv og dine egne følelser. Ikke si noe om den andre. Da unngår du å komme med kritikk. F eks: Jeg blir så urolig, når jeg ikke vet hva som skjer videre. Kan du hjelpe meg å finne ut av det? eller Jeg blir så stresset når jeg må forte meg og det skjer så mye på en gang. 4. Hvis man er i konflikt med noen, så er det som regel slik at begge to har litt rett. Det er derfor lurt å foreslå et kompromiss, å møte den andre i halvveien. F eks: Kan jeg lufte hunden om et kvarter, når jeg er ferdig med spillet? eller Hvis du lufter hunden, så kan jeg hjelpe til å ta av oppvaskmaskinen når jeg er ferdig med spillet. 5. Hvis dette er en situasjon som du ikke klarer å håndtere alene, f eks hvis du blir ertet, spør om hjelp. 6. Hvis du ikke klarer å holde deg rolig, gå fra stedet. Finn noen du stoler på for å snakke om dette. 13

14 Forelskelse og flørting QUIZ 1. Finnes det noen aldersgrense for å bli forelsket? a) Nei, alle kan bli forelsket! b) Ja, bare ungdom kan bli det. 2. Kan man bli forelsket mer enn en gang? a) Nei, forelskelse er noe man føler kun en gang. b) Ja, selvsagt. 3. Hvordan kan du vite at du er forelsket? a) Du blir sint når du ser den personen du er forelsket i. b) Det kan man ikke vite. c) Det er forskjellig. Mange kjenner det kribler i magen, og man tenker på den personen hele tiden. 4. Hvordan forklares følelser i naturvitenskapen? a) At de ikke finnes. b) Blomster og bier og slikt c) Hormonene blir skilt ut fra kjertler i kroppen, og fungerer som kjemiske budbringere mellom de ulike organene i kroppen. 5. Hva er adrenalin? a) En sukkertype. b) Et hormon som aktivisres når vi føler ekstra spennin, redsel, glede eller lignende. c) Narkotika. 14

15 6. Hva er dopamin? a) Dopamin aktiviserer behag og lystsentre i kroppen, og kalles derfor ofte for lykkemolekylet. b) Et vitamin. c) Narkotika. 7. Er forelskelse bare fint og flott? a) Nei, det fører ofte til kjærlighetssorg. b) Ja! 8. Hvordan kan du vise din forelskelse til gutten/jeta du liker? a) Blikk-kontakt, smil, invitere med på noe, gi oppmerksomhet. b) Man kan holde seg langt unna. c) Det bør man ikke vise. 9. Er det vanlig å bli sjenert rundt den man er forelsket i? a) Ja, man blir alltid sjenert da. b) Svært mange blir kjempesjenerte når de er forelsket, men man kan også bli mye tøffere, morsommere og slikt. c) Nei, man blir mer modig. 10.Er det slik at gutter er mer pågående, mens jenter er avventende? a) Nei, det er en myte. b) Ja, det er alltid sånn. 11.Hva er en rundbrenner? a) En som liker å brenne ting. b) En som kliner og roter med flere jenter/gutter og flørter med mange samtidig. 12.Finnes det regler i kjærlighet? a) Ja, det gjør det. b) Nei, det finnes ingen regelbok. 15

16 Sex og samlivs QUIZ 1. Hva er den seksuelle lavalder? a) 15 år. b) 18 år. c) 16 år. 2. Kan man si nei til å ha sex selv om man er kjærester? a) Ja, enhver har rett til å bestemme over egen kropp, og begge må ville det. b) Nei, det kan man ikke. c) Det kommer an på om man er over eller under den seksuelle lavalder. 3. Er prevensjon gratis i Norge? a) Ja. b) Nei. c) Du får rabatt på blant annet P-piller fram til du er 20 år. 4. Hvor kan man få råd og veiledning om prevensjon? a) Hos fastlegen eller helsestasjon for ungdom. b) På biblioteket. c) Se på film. 5. Hvilke prevensjonsmiddel beskytter mot kjønnssykdommer? a) P-piller. b) Spiral. c) Kondom. 16

17 6. Hvor lenge er en resept på prevensjonsmiddel gyldig? a) Et halvt år. b) 1 år. c) 3 år. 7. Er det aldersgrense på prevensjon? a) Bare på P-pille. b) Nei. c) Ja. 8. Hva er de vanligste seksuelt overførbare sykdommer i Norge? a) Hepatitt B. b) HIV infeksjon. c) Klamydia, kjønnsvorter, herpes. 9. Hva bør du gjøre dersom du har en seksuelt overførbar sykdom? a) Ingenting. b) Bare bruke kondom neste gang en har samleie. c) Gå til lege. 10. Hvor lenge må man ha kjent hverandre før man kan ha sex? a) Minst to år. b) Det er forskjellig, men man må være mode for det og trygge på hverandre. c) Når og hvor som helst bare man har lyst. 11. Hva menes med uttrykket sikker sex? a) Det betyr at man er gift eller samboer. b) At man bruker sikker prevensjon. 17

18 Gruppeoppgaver Oppgave 1 Diskuter følgende situasjon i gruppa: Du er interessert, nysgjerrig og kanskje litt forelsket i en gutt/jente. - Hva kan du gjøre for å gjøre deg mer attraktiv og interessant? - Hvordan kan du ta kontakt på en grei måte? Lag et rollespill om hvordan man kan ta kontakt på en god måte. Oppgave 2 Diskuter følgende situasjon i gruppa: Du har tatt kontakt med gutten / jenta som du er interessert i, men er usikker på om han / hun er interessert i deg. - Hvordan kan man merke det hvis den andre ikke er interessert? - Hvordan kan man takle dette? Lag et rollespill om hva man kan gjøre hvis man blir avvist. Oppgave 3 Diskuter følgende situasjon i gruppa: Du har fått deg en kjæreste, men synes det kan av og til være vanskelig å ta nok hensyn til den andre. - Hvem er det som bestemmer i et forhold. Er det gutten, jenta eller begge? - Er det forskjell på ting som en gutt skal bestemme og en jente skal bestemme? - Hva kjennetegner et godt kjæresteforhold? Lag et rollespill om en situasjon der det er god balanse i kjæresteforholdet. 18

19 2. KOMMUNIKASJON 2.1 MÅLSETTING Siden kommunikasjon er grunnlag for all samhandling, er det viktig å lære og øve på noen grunnregler. Målet er å gjøre det lettere for ungdommene å fungere i sosiale relasjoner. 2.2 TEMAER Å presentere seg selv, starte en samtale, småprat Lytte, stille spørsmål og holde samtalen i gang Misforståelser, akseptere feil og motta en unnskyldning Normer, uskrevne sosiale regler Humor, sarkasme Kroppsspråk, blikkontakt, dobbelkommunikasjon Å PRESENTERE SEG SELV, STARTE EN SAMTALE, SMÅPRAT Undervisning Skal man bli kjent med nye mennesker, er det viktig å kunne presentere seg på en akseptabel måte i ulike situasjoner. Man må kunne starte en samtale og småprate for å holde samtalen i gang. Når er det riktig å håndhilse? Hvor nærme skal man stå den man samtaler med? Hvor skal man se? Hvor lenge skal man holde øyekontakt? Når er det viktig å kunne småprate? Hva er hensikten? Erfaringsutveksling og refleksjoner Trenger å øve på blikk-kontakt Materiell, aktiviteter og øvelser - Navnelek med ball. - Eventyrstolen - Rollespill og tilbakemeldinger. - Ide-myldring om temaene. - I hvilke situasjoner er ferdighetene viktige? - Lær kunsten å småsnakke: - Hva kan man snakke om? Hjemmeoppgaver Start en samtale med småprat med en du kjenner og fortell om det i gruppa neste gang. 19

20 LYTTE, STILLE SPØRSMÅL OG HOLDE SAMTALEN I GANG Undervisning Gjennomgang av ulike typer samtaler. Avgjørende å følge med på hva den andre sier for å kunne gi adekvat respons og at det ikke blir god-dag-mann-økseskaft. Å få til gode samtaler er en livslang læringsprosess. Erfaringsutveksling og refleksjoner Det er mulig å bli mer bevisst på sin egen rolle i en samtale. Det kan bli lettere å holde samtalen i gang hvis man øver litt. Her er noen tips (tema for rollespill): Vis nysgjerrighet overfor hva den andre personen sier. Dette kan du gjøre ved å stille utdypende spørsmål, lene deg litt framover, se på personen som snakker, smile av og til. Si noe mer om samme tema, selv om dette ikke er noe som interesserer deg mest. Fortell om egne erfaringer om samme tema. Gi respons på den andres følelsesuttrykk. F eks: Det der må ha vært vanskelig for deg. Vis følelser selv. F eks: Jeg synes det er leit, at. Si et kompliment. F eks: Det var interessant å høre om Prøv å være litt morsom, hvis det passer. Materiell, aktiviteter og øvelser Fra småprat til samtale. Samtale etter alfabetet-lek (fra TV-programmet Løvebakken ) Velg et felles tema å snakke om. Praten går i ring og alle skal si noe. Trekk en lapp med en av de ovenforstående responser og prøv å følge den. Som ovenfor, men det er blandet inn kort med 4 typer ikke-samtaler, som fører til forstyrrelser. To og to får et felles tema, for eksempel Juletradisjoner Trinn1: Fortelle å foretelle (Begge forteller noe til den andre om et felles tema) Trinn 2: Fortelle og spørre (den ene forteller noe, og spør samtidig den andre om det samme temaet) Trinn 3: Spørre og fortelle (Begge viser interesse for den andre ved å spørre og fortelle) Trinn 4: Kombinasjon av de tre første trinn (Kombinere og spørre og fortelle etter som det passer). 20

21 Trinn 5: En naturlig samtale hvor alle trinnene er i bruk. Ferdighetstrening Å se på den man snakker med (Hentet fra ART) Trinn for trinn: 1. Vis interesse. 2. Still deg på passe avstand til den du snakker med. Det er ofte passe med ca 1 meter, hvis den du snakker med er en venn eller en bekjent. 3. Søk av og til øyekontakt med den du snakker med. Dette viser at du er interessert og lytter. Dette er også høflig. Unngå å stirre på den andre. Hjemmeoppgaver Hvordan kan du se om andre lytter til det du sier? Øv deg på å holde en samtale i gang med en du kjenner godt. Tips: vis nyskjerrighet, vær litt morsom, del følelser, snakk mer om samme tema, gi et komplement, del egne erfaringer MISFORSTÅELSER, AKSEPTERE FEIL, SI OG MOTTA EN UNNSKYLDNING Undervisning Tilgi og tillate feil. Det er normalt med sårede følelser og skuffelser. Det blir vanskelig å få venner hvis man ikke tillater feil. Alle gjør feil hver dag. Det kan være lett å misforstå normer og uskrevne sosiale regler. Erfaringsutveksling og refleksjoner Idemyldring om når man bør be om unnskyldning Hvordan kan jeg be om unnskyldning. Ulike måter å gjøre det på. Hvordan reagerer vi når andre gjør noe feil mot oss? Legger vi sten til byrden, eller sier vi at det er greit, fordi vi forstår at den andre er lei seg og ikke mente det? Å tilgi seg selv, hvordan takle å gjøre feil selvironi, hva kan man si til seg selv for å komme videre? Materiell, aktiviteter og øvelser Modell - se vedlegg. Hjemmeoppgaver Legg merke til om du og/eller andre gjør feil, og om noen ber om unnskyldning for det. Fortell om dette neste gang. 21

22 2.2.4 HUMOR Undervisning Felles humor er viktig blant venner. Når man kan skape humor sammen eller når man viser at man setter pris på venners humor blir man ettertraktet som venn. Vi er alle glad for venner som oppriktig ler av våre vitser eller spinner videre på morsomhetene våre. Det er viktig å få morsomheter riktig. Poenget er å slappe av og le sammen. Humor kan være hva som helst som får andre til å le. Materiell, aktiviteter og øvelser Se Mr. Bean-filmer. Stopp opp og snakk om: Hva ler vi av? Hvorfor? Tegn et dyr sammen, en strek hver. Bytt dyr underveis i tegningen. Lage alle barna-vitser selv. To-delte ord. Sitt i ring og si ett ord hver der første del skal være siste del i forrige ord. Eks: dorull-rulletobakk-tobakkskade-skadedyr. Alfabetsamtaler. Si ett ord hver i alfabetisk rekkefølge slik at det blir en hel setning. Si en setning hver der første ord begynner i alfabetisk rekkefølge og det blir innhold i historien (som i TV-programmet Løvebakken ) Adjektivhistorier. Sett opp en liste med adjektiver og sett inn i en historie: Den.Ole var.og ville gjerne være. En dag den.ole var ekstra., møtte han den.eva. Hun var. Hjemmeoppgave Ta med egne vitser og fortell de andre i gruppen KROPPSSPRÅK, BLIKKONTAKT, DOBBELTKOMMUNIKASJON Undervisning Hva er kroppsspråk; verbal og nonverbal kommunikasjon. Som oftest er det samavar, men det er lettere å lyve verbalt enn nonverbalt. Blikk. Vanskelig å lyve med blikket. Hvor lenge holder man blikk-kontakt? Smil. Ikke bare fordi man er glad, ment for å være hyggelig. Hvordan ser man at smilet er uekte? Kroppsholdning. Forskjell på en redd og en trygg kroppsholdning. Berøring. Kan si mer enn ord. Nervøsitet. Hvordan ser man at den man snakker med, er nervøs? Hva er kroppsspråk Hjemmeoppgaver 22

23 2.3 VEDLEGG SAMTALER Ikke-samtaler Det kan være nyttig å lære først hva som ikke er ordentlige samtaler. Disse kan til forveksling se ut som samtaler, fordi to eller flere snakker sammen. Her er noen eksempler på ikkesamtaler : Monolog: når noen snakker uten å interessere seg for den andre personen. Den som snakker, er mest opptatt av sin egen stemme og at han/hun har noen tilhørere. Forhør: når noen bare spør og spør og forventer at den andre skal svare inngående på alle spørsmål. Belæring: når noen mener at andre gjør noe feil. Han/hun er opptatt av å fortelle andre hva de skal gjøre eller hvordan de skal gjøre ting. Personen er ikke interessert i andres synspunkter, bare at andre skal gjøre som han/hun sier. Usammenhengende samtale: Når to eller flere snakker, uten å høre på hverandre. De er mest opptatt av å få sagt sitt og ikke hva den andre sier. Hvorfor er det nyttig å lære om gode samtaler? Ordentlige samtaler mellom mennesker er svært viktige. Under gode samtaler skjer bl.a. følgende: - man kan lære mer - man kan forstå hvordan andre tenker - man kan få en positiv følelse - man kan føle seg som en del av felleskapet - man kan dele interesser, erfaringer, opplevelser, følelser - man kan lære hverandre å kjenne - man kan utvikleseg - man kan få bedre selvfølelse Samtaler En samtale er kommunikasjon med ord, hvor to eller flere personer snakker sammen. Samtaler er viktig for at mennesker skal forstå hverandre, og for at vi skal få beskrive hva vi tenker og føler. Ulike typer samtaler Fortrolig samtale for eksempel mellom nære venner eller samtale med andre som en kjenner godt og har tillit til. Samtale om interesser for eksempel personer en møter i forbindelse med fritidsaktiviteter, på skolen eller på jobben. 23

24 Småprat når selve samtaletemaet ikke er så viktig, og hvor det å skape en kontakt er selve hensikten med samtalen. Noen ganger er det ok at det blir med selve småpraten, andre ganger kan det gå over til andre typer samtaler ved at man blir litt bedre kjent med den andre eller de andre. Dialog hvor hver av partene i tillegg til å formidle eget budskap, synspunkter, tanker og følelser, lytter til motparten og har en vilje til å la seg påvirke av det motparten sier og la seg forandre av det motparten sier. Debatt en form for brytekamp med ord hvor målet er å få de som hører på til å slutte seg til eget standpunkt vinne brytekampen. Diskusjon målet er å få fram sitt eget synspunkt mest mulig der hvor det er uenighet, men kan av og til gi seg hvis motparten har gode argumenter. Krangel kan for eksempel være en diskusjon som fører til at en av ulike grunner blir sint på motparten. Hvordan kan du vise at du er interessert i å opprettholde samtalen? Ved å lytte godt til det den andre sier og komme med passende kommentarer. Se på den som snakker. Gi et lite nikk og et smil underveis mens du hører på. Still oppklarende spørsmål, som hvordan, hvorfor, og på hvilken måte. Gå videre med å fortelle om egne erfaringer (del tankene dine med den andre). Når du selv har sagt noe prøv å legge merke til om den andre har oppfattet det du ville si. Ikke vær redd for å stille spørsmål den kan være viktig for å unngå misforståelser. 24

25 Å finne på noe å snakke om = småprat 1. Det er ofte forventet at vi skal si noe når vi møter noen vi kjenner. Hvorfor? 2. Det kan noen ganger være vanskelig å vite hva man skal snakke om. Forslag? 3. Hva hvis man ikke deler de samme interesser? 4. Det er forventet at man prater en stund. Hvor lenge er det? 5. Begge / alle må få lov å snakke. Hvordan gjør man det slik at det blir en dialog og ikke to monologer? 6. Hvordan kan man merke om den andre er interessert? 7. Hvordan kan man merke om den andre har gått lei? Egne notater: