DEL 2. En aktivitet kan bli morsom uansett når man er sammen med andre.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEL 2. En aktivitet kan bli morsom uansett når man er sammen med andre."

Transkript

1 DEL 2 Her ønsker vi å dele noen konkrete arbeidsverktøy og pedagogiske virkemidler som vi har brukt i våre grupper. Noe av materialet er hentet fra ulik faglitteratur. Det meste har vi laget selv, på bakgrunn av erfaringer som vi har gjort oss i samhandling med ungdommene. Vi vil understreke at materialet som legges ut her må ansees som foreløpige produkt, snarere enn en fasit på hvordan en skal drive grupper. Vi oppfordrer til nedlasting - og videre bearbeidelse av dokumentene, og ønsker i så måte å bidra til fagutvikling når det gjelder tilsvarende gruppetiltak. Lykke til! En aktivitet kan bli morsom uansett når man er sammen med andre. Deltaker Jeg vet om noen som ikke er flinke til å samtale, men som prater i munnen på hverandre - politikerne! Deltaker De ble presset litt ut av sporet - hadde ikke noe valg. Det er ingen andre sammenhenger at det blir så intenst sosialt. Det ble den største treningen. Han slapp ikke unna. Men det var aldri noe han ikke ville være med på. Det er lov å presse litt ut av sporet. Foreldre Folk rundt reagerer han ringer til oss for å høre hvordan vi har det! Foreldre 1

2 INNHOLD 1 RELASJONER.side Målsetting Temaer Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet Gjensidighet og balanse, å sette grenser å være med på andres ideer Følelser, egne og andres Kjærester og seksualitet Vedlegg 7 2 KOMMUNIKASJON Målsetting Temaer Å presentere seg selv, starte en samtale, småprate Lytte, stille spørsmål og holde samtalen i gang Misforståelser, akseptere feil og motta en unnskyldning Humor, sarkasme Kroppsspråk, blikkontakt, dobbelkommunikasjon Vedlegg 23 3 Å BLI VOKSEN Målsetting Temaer Tanker og forventninger, rettigheter og plikter Organisering av hverdagen Hvor kan jeg få hjelp? Å flytte for seg selv Økonomi Vedlegg Å TA ANSVAR FOR EGEN HELSE Målsetting Temaer Stressmestring Søvn og døgnrytme Psykisk helse Fysisk aktivitet Kosthold Vedlegg UTDANNING OG ARBEID Målsetting Temaer Hva forventer arbeidsgiver? Egne ressurser/behov for tilrettelegging Vedlegg

3 6 NETTVERK OG INTERESSER Målsetting Temaer Mitt nettverk, viktige personer og potensielle venner Betydningen av å være i aktivitet Organisert aktivitet. Hvilke tilbud finnes der jeg bor? Vedlegg DIVERSE 55 Fokusgruppeintervju av foreldre.. 55 Evalueringsskjema for deltakere.. 57 Dagsprogram 59 Bekreftelse på deltakelse.. 60 Deltakerbevis 61 Grupperegler. 62 Eksempel: Temaoversikt våren

4 1. RELASJONER 1.1 MÅLSETTING Deltakerne skal få positive erfaringer ved å være sammen med andre ungdommer. De skal gis anledning til å øve på sosiale ferdigheter, lytte til andre, ta andres perspektiv og å gi respons på en adekvat måte. De skal bli mer bevisste på sin egen rolle i sosiale sammenhenger og få styrket egen identitet og eget selvbilde. 1.2 TEMAER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet Gjensidighet og balanse, å sette grenser og å være med på andres ideer Følelser, egne og andres Kjærester og seksualitet Å BLI KJENT I GRUPPA Materiell, aktiviteter og øvelser Hver og en i gruppa lager et navneskilt og sier navnet sitt høyt. Navnelek med ball: alle står i ring og kaster ball til hverandre, samtidig som de prøver å huske navnet til den som de kaster ballen til og sier navnet til den andre. Når navnene begynner å sitte, kastes ballen fortere og fortere. Dette skaper mye latter. Lage grupperegler hvordan vil vi ha det sammen? Dette gir felleskapsfølelse. Tidligere deltakere viser de nye rundt i lokalene og forteller hva man holder på med i gruppa. Tidslinje : Man tegner en felles tidslinje på flipover- ark som er tapet sammen til et langt ark. Hver deltaker merker av årstall og skriver stikkord for betydningsfulle hendelser den enkelte har opplevd (små og store). Etterpå kan hver og en fortelle om disse til de andre i gruppa. (OBS! Enkelte kan være tidsblinde ). 2 sannheter og 1 løgn : Hver og en sier navnet sitt og tre ting om seg selv, der en av dem er løgn. Gruppa blir enig om hva de skal gjette på som løgn VENNSKAP, FLEKSIBILITET OG KREATIVITET Undervisning Arket Hva kjennetegner et vennskap? (vedlegg) kan brukes som innledning til tema. 4

5 1.2.3 GJENSIDIGHET OG BALANSE, Å SETTE GRENSER OG Å VÆRE MED PÅ ANDRES IDEER Undervisning ART øvelser, moralsk resonnering (dilemmaer om skulking, gruppepress, osv) Drøfting av hva man kan si hvis man blir bedt om å være med på noe og man ikke har lyst til Erfaringsutveksling og refleksjoner Vedlegg Alternative måter å si nei på Materiell, aktiviteter og øvelser Rollespill fra vedlegg Alternative måter å si nei på : deltakerne går rundt i rommet, stiller spørsmål og svarer hverandre ut fra utsagn som er skrevet på små lapper Hjemmeoppgaver FØLELSER, EGNE OG ANDRES Undervisning Hvor kan man kjenne forskjellige følelser i kroppen? Hvordan kan man merke forskjellige følelser hos andre? USIKKERHET Hva betyr det å være usikker? Når er man usikker? Hvordan føles det? Hvor i kroppen kjenner man det? Hva er lurt å gjøre? Erfaringsutveksling og refleksjoner Samtale om Sinnedempere fra ART forslag fra deltakerne: Eksempler på sinnedempere: - situasjoner som får meg sint - dempere som hjelper til å roe meg ned Påminnelser: - Tenke på forhånd, humor, tenke på ting som gjør en glad, nynne, synge, plystre, roe ned, tenke dette er vel ikke så viktig. Alternative måter å reagere på: - Tenke dette er ditt/hans/hennes problem, tenke han skal ikke få meg sint, gå vekk, høre musikk/gjøre noe annet. Materiell, aktiviteter og øvelser Gjettelek/rollespill: en deltaker prøver å vise en følelse, andre gjetter hvilken følelse det er 5

6 Hjemmeoppgaver Diverse ART-oppgaver KJÆRESTER OG SEKSUALITET Undervisning Dette tema hadde vi under overnattingsturen. På forhånd hentet vi inn spørsmål fra deltakere som de lurte på. Erfaringsutveksling og refleksjoner Materiell, aktiviteter og øvelser 6

7 1.3 VEDLEGG HVA KJENNETEGNER ET VENNSKAP? HVILKE FERDIGHETER TRENGS FOR Å FÅ VENNER OG OPPRETTHOLDE VENNSKAP? Venner har det moro og liker hverandres selskap -Man må kunne glede seg over å være sammen og vise det overfor vennen -Personer som kan vise entusiasme og pågangsmot er ettertraktet, selv om de skulle ellers ha feil og mangler -Vennskap kjennetegnes av positive følelsesmessige forbindelser -Disse opprettholdes ved samtaler, humor, felles interesser, følelser og løsing av problemer som måtte oppstå Venner er viktige referanser for hverandre -Det å være en venn betyr at den andres følelser, tanker og handlinger betyr så mye for oss at dette kan være med å bestemme hva vi selv velger å gjøre. -Gode venner kjenner hverandre godt og får etter hvert inn i seg et kart eller en oversikt over hverandres interesser, favoritt aktiviteter, styrker og svakheter Gjensidighet, å gi og ta er viktig -Vennskap kjennetegnes av at begge setter pris på forholdet og gir støtte til hverandre -Når man selv gir respons på vennens interesser og behov, kan man også forvente det tilbake. -Gode venner setter av og til egne ønsker til side, hvis en venn har et annet ønske. Venner klarer å håndtere konflikter og uenigheter uten at vennskapet opphører av den grunn -Personer som er mer uenige enn enige, blir ikke venner. -Det er urealistisk å forvente at man aldri blir uenig med venner. -Hvis man forventer at venner aldri skal skuffe en, eller at en skal vite alt om vennene sine, eller at vennene skal være venn bare med en selv, vil man få problemer. -Også såre følelser og skuffelser hører med i et nært vennskap. -Den som aldri er villig til å tilgi eller prøve å gjøre det godt igjen, vil ha vanskelig for å få venner. -En god venn vil være villig til å undersøke om det er også noe en selv har gjort, som har vært med på å lage vanskeligheter i relasjonen. Venner utvikler ofte felles humor -Tanker og ideer utvikles kreativt sammen med venner, som ofte resulterer i noe helt spesielt, som bare forstås av dem. Vennene føler samhørighet til hverandre -Venner føler at de er en viktig del av noe større enn bare seg selv -Venner klarer ofte mye mer enn noen av dem ville gjort bare alene De får sosiale minner -Erfaringer og aktiviteter man gjør sammen med vennene, gir minner som blir til en felles historie og en felles skjebne. -Disse minnene blir et slags lim i vennskapsrelasjonen som er med på å holde venneskapet sammen, også i perioder man ikke har så mye kontakt. 7

8 Venner setter av tid til å vedlikeholde vennskapet -Venner setter av tid til hverandre, uten at de får noen ytre fordeler av det. -Gode venner tenker på hverandre, selv når de ikke har anledning til å være sammen. -De holder regelmessig kontakt med hverandre uten andre utenforliggende hensikter. Venner utvikler allianser -Venner kan stole på hverandre. Å holde hemmeligheter, stille opp for hverandre og være ærlig er viktig for nære vennskap. -Venner hjelper hverandre alltid når det trengs, ikke bare når det måtte passe for deg selv. Venner har en aksepterende holdning til hverandre -Venner føler seg avslappet i hverandres nærvær, fordi de føler seg likt og akseptert. De føler at vennen kjenner hans/hennes styrker og svakheter, og sjarmerende og irriterende sider. -Venner kan forvente å bli lagt merke til når man har lykkes med noe som har vært vanskelig, og at venner gratulerer og viser beundring. -I forbindelse med negative hendelser eller når noe har vært mislykket, kan man forvente støtte, aksept, omsorg og følelsesmessig involvering av nære venner. -Hvis man må gi kritikk til sine venner, må det gjøres skånsomt og bare når det er helt nødvendig. Fritt oversatt fra boka Steven E. Gutstein & Rachelle K. Sheely: Relationship Development Intervention with Children, Adolescents and Adults (s ). 8

9 Vennskap - QUIZ 1. Hvor mange venner er det best å ha? a) Det er helt forskjellig hva man foretrekker b) Noen få nære og gode venner. c) Kjempemange! 2. Hva er en god venn? a) En som ligner mest mulig på meg og som er enig med meg i absolutt alt! b) En som er hyggelig, til å stole på og som jeg kna være meg selv med! c) En som lyver, stjeler fra meg og sier stygge ting om meg. 3. Hvor finner man venner? a) Hvor som helst og når som helst! På internett. b) På utesteder 4. Hvordan kan du være en god venn? a)holde meg unna og ikke bry meg om han/henne b) Henge over vennen min hele tiden, slik at han/henne aldri får være alene eller sammen med andre enn meg. c) Bry meg, være oppmerksom og oppføre meg mot han/enne slik jeg vil at han/hun skal være mot meg. 9

10 5. Hva kan du gjøre dersom du ser at noen blir utestengt og er alene? a) Overse han/henne. b) Ta han/henne med i gjengen, og være snill og inkluderende. c) Si det til læreren eller noen andre og la det gå som det går. 6. Hvordan kan du støtte en venn som er i sorg? a) Uttrykke medfølelse, ta kontakt og være der for han/henne. b) Holde meg unna. 7. Hvordan kan du hjelpe en venn som har et problem eller sliter med noe? a) Støtte, og prøve å få han/henne til å oppsøke hjelp. b) Holde meg unna. c) Ringe profesjonell hjelp og tvinge han /henne til å oppsøke hjelp. 8. Er venner alltid glade i hverandre og superbestevenner? a) Ja, selvfølgelig! b) Nei, av og til krangler man også, og blir litt uvenner. Så kan man bli venner igjen. 9. Er det forskjell på gutt- og jentevennskap? a) Noen mener at jenter baksnakker mer enn gutter. b) Ja, det er helt forskjellig. c) Nei, ikke i det hele tatt. 10. Hva kan du gjøre dersom du føler deg ensom og alene? a) Stenge meg inne, det er ingenting som hjelper. b) Prøve å ta kontakt, si hei og være positiv. 10

11 FLEKSIBILITET - Av og til må man sette egne ønsker og interesser til side og være med på det en venn ønsker. - Av og til må man tørre å gjøre ting man ikke har gjort før. - Av og til må man tørre å gjøre ting som ikke er planlagt på forhånd. - Av og til må man kunne gjøre ting på kort varsel.... Viktig med balanse mellom: Trygghet Forutsigbarhet Struktur Moro Kreativitet Variasjon Kjedsomhet Kaos Ingen utvikling Uro På hvilken vektskål tenker du at du befinner deg som oftest? Hjemmeoppgave: Gjør noe som hører til den vektskåla du er minst i. 11

12 ALTERNATIVE MÅTER Å SI NEI PÅ (kan rollespilles etterpå) Hvis man blir invitert med på noe man ikke har lyst til, kan det være lurt å si noe hyggelig først som: Hyggelig at du spør, men. Takk for at du spør, men. Det kunne vært hyggelig, men. Man må ikke nødvendigvis begrunne et avslag, men kan si f. eks: Nei dessverre, det passer ikke Nei dessverre, jeg kan ikke i dag. (men da risikerer man å bli spurt igjen, og man har bare utsatt problemet ) Det kan ofte være lurt å være ærlig og si: Hyggelig at du spør, men det har jeg ikke lyst til. Unngå hvite løgner, hvis det ikke er helt nødvendig. En ikke helt sann forklaring kan lett bli avslørt, og da blir det veldig dumt. Hvis man blir bedt om å gjøre noe for en annen som man ikke har tid til, eller som ikke er bra som f. eks å gjøre hjemmelekse for klassekamerater: Foreslå at du kan hjelpe, eller at dere kan gjøre det sammen. 12

13 HVA KAN MAN GJØRE NÅR MAN BLIR SINT, ISTEDENFOR Å GJØRE NOE DUMT? Alle blir sinte av og til. Det er helt naturlig. Når man blir sint, er det lett å gjøre noe dumt, fordi man da ikke klarer å tenke helt klart. Man må ta i bruk sinnedempere og lære seg sosiale ferdigheter for å håndtere sinnet på en grei måte. 1. Det første man må gjøre er å skaffe seg litt tid. Tell til 10 og prøv å roe deg ned. 2. Prøv å si i fra rolig det du tenker. 3. Måten du sier ting på er viktig. Ta utgangspunkt i deg selv og dine egne følelser. Ikke si noe om den andre. Da unngår du å komme med kritikk. F eks: Jeg blir så urolig, når jeg ikke vet hva som skjer videre. Kan du hjelpe meg å finne ut av det? eller Jeg blir så stresset når jeg må forte meg og det skjer så mye på en gang. 4. Hvis man er i konflikt med noen, så er det som regel slik at begge to har litt rett. Det er derfor lurt å foreslå et kompromiss, å møte den andre i halvveien. F eks: Kan jeg lufte hunden om et kvarter, når jeg er ferdig med spillet? eller Hvis du lufter hunden, så kan jeg hjelpe til å ta av oppvaskmaskinen når jeg er ferdig med spillet. 5. Hvis dette er en situasjon som du ikke klarer å håndtere alene, f eks hvis du blir ertet, spør om hjelp. 6. Hvis du ikke klarer å holde deg rolig, gå fra stedet. Finn noen du stoler på for å snakke om dette. 13

14 Forelskelse og flørting QUIZ 1. Finnes det noen aldersgrense for å bli forelsket? a) Nei, alle kan bli forelsket! b) Ja, bare ungdom kan bli det. 2. Kan man bli forelsket mer enn en gang? a) Nei, forelskelse er noe man føler kun en gang. b) Ja, selvsagt. 3. Hvordan kan du vite at du er forelsket? a) Du blir sint når du ser den personen du er forelsket i. b) Det kan man ikke vite. c) Det er forskjellig. Mange kjenner det kribler i magen, og man tenker på den personen hele tiden. 4. Hvordan forklares følelser i naturvitenskapen? a) At de ikke finnes. b) Blomster og bier og slikt c) Hormonene blir skilt ut fra kjertler i kroppen, og fungerer som kjemiske budbringere mellom de ulike organene i kroppen. 5. Hva er adrenalin? a) En sukkertype. b) Et hormon som aktivisres når vi føler ekstra spennin, redsel, glede eller lignende. c) Narkotika. 14

15 6. Hva er dopamin? a) Dopamin aktiviserer behag og lystsentre i kroppen, og kalles derfor ofte for lykkemolekylet. b) Et vitamin. c) Narkotika. 7. Er forelskelse bare fint og flott? a) Nei, det fører ofte til kjærlighetssorg. b) Ja! 8. Hvordan kan du vise din forelskelse til gutten/jeta du liker? a) Blikk-kontakt, smil, invitere med på noe, gi oppmerksomhet. b) Man kan holde seg langt unna. c) Det bør man ikke vise. 9. Er det vanlig å bli sjenert rundt den man er forelsket i? a) Ja, man blir alltid sjenert da. b) Svært mange blir kjempesjenerte når de er forelsket, men man kan også bli mye tøffere, morsommere og slikt. c) Nei, man blir mer modig. 10.Er det slik at gutter er mer pågående, mens jenter er avventende? a) Nei, det er en myte. b) Ja, det er alltid sånn. 11.Hva er en rundbrenner? a) En som liker å brenne ting. b) En som kliner og roter med flere jenter/gutter og flørter med mange samtidig. 12.Finnes det regler i kjærlighet? a) Ja, det gjør det. b) Nei, det finnes ingen regelbok. 15

16 Sex og samlivs QUIZ 1. Hva er den seksuelle lavalder? a) 15 år. b) 18 år. c) 16 år. 2. Kan man si nei til å ha sex selv om man er kjærester? a) Ja, enhver har rett til å bestemme over egen kropp, og begge må ville det. b) Nei, det kan man ikke. c) Det kommer an på om man er over eller under den seksuelle lavalder. 3. Er prevensjon gratis i Norge? a) Ja. b) Nei. c) Du får rabatt på blant annet P-piller fram til du er 20 år. 4. Hvor kan man få råd og veiledning om prevensjon? a) Hos fastlegen eller helsestasjon for ungdom. b) På biblioteket. c) Se på film. 5. Hvilke prevensjonsmiddel beskytter mot kjønnssykdommer? a) P-piller. b) Spiral. c) Kondom. 16

17 6. Hvor lenge er en resept på prevensjonsmiddel gyldig? a) Et halvt år. b) 1 år. c) 3 år. 7. Er det aldersgrense på prevensjon? a) Bare på P-pille. b) Nei. c) Ja. 8. Hva er de vanligste seksuelt overførbare sykdommer i Norge? a) Hepatitt B. b) HIV infeksjon. c) Klamydia, kjønnsvorter, herpes. 9. Hva bør du gjøre dersom du har en seksuelt overførbar sykdom? a) Ingenting. b) Bare bruke kondom neste gang en har samleie. c) Gå til lege. 10. Hvor lenge må man ha kjent hverandre før man kan ha sex? a) Minst to år. b) Det er forskjellig, men man må være mode for det og trygge på hverandre. c) Når og hvor som helst bare man har lyst. 11. Hva menes med uttrykket sikker sex? a) Det betyr at man er gift eller samboer. b) At man bruker sikker prevensjon. 17

18 Gruppeoppgaver Oppgave 1 Diskuter følgende situasjon i gruppa: Du er interessert, nysgjerrig og kanskje litt forelsket i en gutt/jente. - Hva kan du gjøre for å gjøre deg mer attraktiv og interessant? - Hvordan kan du ta kontakt på en grei måte? Lag et rollespill om hvordan man kan ta kontakt på en god måte. Oppgave 2 Diskuter følgende situasjon i gruppa: Du har tatt kontakt med gutten / jenta som du er interessert i, men er usikker på om han / hun er interessert i deg. - Hvordan kan man merke det hvis den andre ikke er interessert? - Hvordan kan man takle dette? Lag et rollespill om hva man kan gjøre hvis man blir avvist. Oppgave 3 Diskuter følgende situasjon i gruppa: Du har fått deg en kjæreste, men synes det kan av og til være vanskelig å ta nok hensyn til den andre. - Hvem er det som bestemmer i et forhold. Er det gutten, jenta eller begge? - Er det forskjell på ting som en gutt skal bestemme og en jente skal bestemme? - Hva kjennetegner et godt kjæresteforhold? Lag et rollespill om en situasjon der det er god balanse i kjæresteforholdet. 18

19 2. KOMMUNIKASJON 2.1 MÅLSETTING Siden kommunikasjon er grunnlag for all samhandling, er det viktig å lære og øve på noen grunnregler. Målet er å gjøre det lettere for ungdommene å fungere i sosiale relasjoner. 2.2 TEMAER Å presentere seg selv, starte en samtale, småprat Lytte, stille spørsmål og holde samtalen i gang Misforståelser, akseptere feil og motta en unnskyldning Normer, uskrevne sosiale regler Humor, sarkasme Kroppsspråk, blikkontakt, dobbelkommunikasjon Å PRESENTERE SEG SELV, STARTE EN SAMTALE, SMÅPRAT Undervisning Skal man bli kjent med nye mennesker, er det viktig å kunne presentere seg på en akseptabel måte i ulike situasjoner. Man må kunne starte en samtale og småprate for å holde samtalen i gang. Når er det riktig å håndhilse? Hvor nærme skal man stå den man samtaler med? Hvor skal man se? Hvor lenge skal man holde øyekontakt? Når er det viktig å kunne småprate? Hva er hensikten? Erfaringsutveksling og refleksjoner Trenger å øve på blikk-kontakt Materiell, aktiviteter og øvelser - Navnelek med ball. - Eventyrstolen - Rollespill og tilbakemeldinger. - Ide-myldring om temaene. - I hvilke situasjoner er ferdighetene viktige? - Lær kunsten å småsnakke: - Hva kan man snakke om? Hjemmeoppgaver Start en samtale med småprat med en du kjenner og fortell om det i gruppa neste gang. 19

20 LYTTE, STILLE SPØRSMÅL OG HOLDE SAMTALEN I GANG Undervisning Gjennomgang av ulike typer samtaler. Avgjørende å følge med på hva den andre sier for å kunne gi adekvat respons og at det ikke blir god-dag-mann-økseskaft. Å få til gode samtaler er en livslang læringsprosess. Erfaringsutveksling og refleksjoner Det er mulig å bli mer bevisst på sin egen rolle i en samtale. Det kan bli lettere å holde samtalen i gang hvis man øver litt. Her er noen tips (tema for rollespill): Vis nysgjerrighet overfor hva den andre personen sier. Dette kan du gjøre ved å stille utdypende spørsmål, lene deg litt framover, se på personen som snakker, smile av og til. Si noe mer om samme tema, selv om dette ikke er noe som interesserer deg mest. Fortell om egne erfaringer om samme tema. Gi respons på den andres følelsesuttrykk. F eks: Det der må ha vært vanskelig for deg. Vis følelser selv. F eks: Jeg synes det er leit, at. Si et kompliment. F eks: Det var interessant å høre om Prøv å være litt morsom, hvis det passer. Materiell, aktiviteter og øvelser Fra småprat til samtale. Samtale etter alfabetet-lek (fra TV-programmet Løvebakken ) Velg et felles tema å snakke om. Praten går i ring og alle skal si noe. Trekk en lapp med en av de ovenforstående responser og prøv å følge den. Som ovenfor, men det er blandet inn kort med 4 typer ikke-samtaler, som fører til forstyrrelser. To og to får et felles tema, for eksempel Juletradisjoner Trinn1: Fortelle å foretelle (Begge forteller noe til den andre om et felles tema) Trinn 2: Fortelle og spørre (den ene forteller noe, og spør samtidig den andre om det samme temaet) Trinn 3: Spørre og fortelle (Begge viser interesse for den andre ved å spørre og fortelle) Trinn 4: Kombinasjon av de tre første trinn (Kombinere og spørre og fortelle etter som det passer). 20

21 Trinn 5: En naturlig samtale hvor alle trinnene er i bruk. Ferdighetstrening Å se på den man snakker med (Hentet fra ART) Trinn for trinn: 1. Vis interesse. 2. Still deg på passe avstand til den du snakker med. Det er ofte passe med ca 1 meter, hvis den du snakker med er en venn eller en bekjent. 3. Søk av og til øyekontakt med den du snakker med. Dette viser at du er interessert og lytter. Dette er også høflig. Unngå å stirre på den andre. Hjemmeoppgaver Hvordan kan du se om andre lytter til det du sier? Øv deg på å holde en samtale i gang med en du kjenner godt. Tips: vis nyskjerrighet, vær litt morsom, del følelser, snakk mer om samme tema, gi et komplement, del egne erfaringer MISFORSTÅELSER, AKSEPTERE FEIL, SI OG MOTTA EN UNNSKYLDNING Undervisning Tilgi og tillate feil. Det er normalt med sårede følelser og skuffelser. Det blir vanskelig å få venner hvis man ikke tillater feil. Alle gjør feil hver dag. Det kan være lett å misforstå normer og uskrevne sosiale regler. Erfaringsutveksling og refleksjoner Idemyldring om når man bør be om unnskyldning Hvordan kan jeg be om unnskyldning. Ulike måter å gjøre det på. Hvordan reagerer vi når andre gjør noe feil mot oss? Legger vi sten til byrden, eller sier vi at det er greit, fordi vi forstår at den andre er lei seg og ikke mente det? Å tilgi seg selv, hvordan takle å gjøre feil selvironi, hva kan man si til seg selv for å komme videre? Materiell, aktiviteter og øvelser Modell - se vedlegg. Hjemmeoppgaver Legg merke til om du og/eller andre gjør feil, og om noen ber om unnskyldning for det. Fortell om dette neste gang. 21

22 2.2.4 HUMOR Undervisning Felles humor er viktig blant venner. Når man kan skape humor sammen eller når man viser at man setter pris på venners humor blir man ettertraktet som venn. Vi er alle glad for venner som oppriktig ler av våre vitser eller spinner videre på morsomhetene våre. Det er viktig å få morsomheter riktig. Poenget er å slappe av og le sammen. Humor kan være hva som helst som får andre til å le. Materiell, aktiviteter og øvelser Se Mr. Bean-filmer. Stopp opp og snakk om: Hva ler vi av? Hvorfor? Tegn et dyr sammen, en strek hver. Bytt dyr underveis i tegningen. Lage alle barna-vitser selv. To-delte ord. Sitt i ring og si ett ord hver der første del skal være siste del i forrige ord. Eks: dorull-rulletobakk-tobakkskade-skadedyr. Alfabetsamtaler. Si ett ord hver i alfabetisk rekkefølge slik at det blir en hel setning. Si en setning hver der første ord begynner i alfabetisk rekkefølge og det blir innhold i historien (som i TV-programmet Løvebakken ) Adjektivhistorier. Sett opp en liste med adjektiver og sett inn i en historie: Den.Ole var.og ville gjerne være. En dag den.ole var ekstra., møtte han den.eva. Hun var. Hjemmeoppgave Ta med egne vitser og fortell de andre i gruppen KROPPSSPRÅK, BLIKKONTAKT, DOBBELTKOMMUNIKASJON Undervisning Hva er kroppsspråk; verbal og nonverbal kommunikasjon. Som oftest er det samavar, men det er lettere å lyve verbalt enn nonverbalt. Blikk. Vanskelig å lyve med blikket. Hvor lenge holder man blikk-kontakt? Smil. Ikke bare fordi man er glad, ment for å være hyggelig. Hvordan ser man at smilet er uekte? Kroppsholdning. Forskjell på en redd og en trygg kroppsholdning. Berøring. Kan si mer enn ord. Nervøsitet. Hvordan ser man at den man snakker med, er nervøs? Hva er kroppsspråk Hjemmeoppgaver 22

23 2.3 VEDLEGG SAMTALER Ikke-samtaler Det kan være nyttig å lære først hva som ikke er ordentlige samtaler. Disse kan til forveksling se ut som samtaler, fordi to eller flere snakker sammen. Her er noen eksempler på ikkesamtaler : Monolog: når noen snakker uten å interessere seg for den andre personen. Den som snakker, er mest opptatt av sin egen stemme og at han/hun har noen tilhørere. Forhør: når noen bare spør og spør og forventer at den andre skal svare inngående på alle spørsmål. Belæring: når noen mener at andre gjør noe feil. Han/hun er opptatt av å fortelle andre hva de skal gjøre eller hvordan de skal gjøre ting. Personen er ikke interessert i andres synspunkter, bare at andre skal gjøre som han/hun sier. Usammenhengende samtale: Når to eller flere snakker, uten å høre på hverandre. De er mest opptatt av å få sagt sitt og ikke hva den andre sier. Hvorfor er det nyttig å lære om gode samtaler? Ordentlige samtaler mellom mennesker er svært viktige. Under gode samtaler skjer bl.a. følgende: - man kan lære mer - man kan forstå hvordan andre tenker - man kan få en positiv følelse - man kan føle seg som en del av felleskapet - man kan dele interesser, erfaringer, opplevelser, følelser - man kan lære hverandre å kjenne - man kan utvikleseg - man kan få bedre selvfølelse Samtaler En samtale er kommunikasjon med ord, hvor to eller flere personer snakker sammen. Samtaler er viktig for at mennesker skal forstå hverandre, og for at vi skal få beskrive hva vi tenker og føler. Ulike typer samtaler Fortrolig samtale for eksempel mellom nære venner eller samtale med andre som en kjenner godt og har tillit til. Samtale om interesser for eksempel personer en møter i forbindelse med fritidsaktiviteter, på skolen eller på jobben. 23

24 Småprat når selve samtaletemaet ikke er så viktig, og hvor det å skape en kontakt er selve hensikten med samtalen. Noen ganger er det ok at det blir med selve småpraten, andre ganger kan det gå over til andre typer samtaler ved at man blir litt bedre kjent med den andre eller de andre. Dialog hvor hver av partene i tillegg til å formidle eget budskap, synspunkter, tanker og følelser, lytter til motparten og har en vilje til å la seg påvirke av det motparten sier og la seg forandre av det motparten sier. Debatt en form for brytekamp med ord hvor målet er å få de som hører på til å slutte seg til eget standpunkt vinne brytekampen. Diskusjon målet er å få fram sitt eget synspunkt mest mulig der hvor det er uenighet, men kan av og til gi seg hvis motparten har gode argumenter. Krangel kan for eksempel være en diskusjon som fører til at en av ulike grunner blir sint på motparten. Hvordan kan du vise at du er interessert i å opprettholde samtalen? Ved å lytte godt til det den andre sier og komme med passende kommentarer. Se på den som snakker. Gi et lite nikk og et smil underveis mens du hører på. Still oppklarende spørsmål, som hvordan, hvorfor, og på hvilken måte. Gå videre med å fortelle om egne erfaringer (del tankene dine med den andre). Når du selv har sagt noe prøv å legge merke til om den andre har oppfattet det du ville si. Ikke vær redd for å stille spørsmål den kan være viktig for å unngå misforståelser. 24

25 Å finne på noe å snakke om = småprat 1. Det er ofte forventet at vi skal si noe når vi møter noen vi kjenner. Hvorfor? 2. Det kan noen ganger være vanskelig å vite hva man skal snakke om. Forslag? 3. Hva hvis man ikke deler de samme interesser? 4. Det er forventet at man prater en stund. Hvor lenge er det? 5. Begge / alle må få lov å snakke. Hvordan gjør man det slik at det blir en dialog og ikke to monologer? 6. Hvordan kan man merke om den andre er interessert? 7. Hvordan kan man merke om den andre har gått lei? Egne notater:

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

DETTE ER MEG. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN DETTE ER MEG Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN NINA SKAUGE Eier av Skauge forlag Grafisk designer To barn; Kristine på 31 år og Bendik med Downs syndrom

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012

Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012 Mobbing i barnehagen ; Fleip eller fakta? Marianne Godtfredsen og Ingrid Lund 10.04-2012 Å forstå barns bevissthet er en forutsetning for enhver forbedring innenfor pedagogikken. (Bruner 1997) Hva er mobbing?

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre.

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre. 3 for at du har sagt ja til å være leder for barn og ungdom i regi av Frelsesarmeen! Å være leder er givende og utfordrende; både sosialt og åndelig sett. Vi tror at vi kan fungere bedre som ledere og

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer