Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær eller Tlf

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær eller Tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Følgende sak behandles av utvalg for kultur og levekår som legatstyre etter det ordinære hovedutvalgsmøte: Laura og Kristian Klevens legat for blinde og svaksynte i Hol kommune: Sak 1/13: Laura og Kristian Klevens legat for blinde og svaksynte i Hol kommune disponible legatmidler SAKSKART Side Saker til behandling Kl Anne Arnegård Kjøl forteller om sitt arbeid «Master of Management oppgaven - lederskap og omstilling i skolen. 5/13 13/ /13 13/ Forslag til arbeidsprosess. Administrasjonen ønsker å involvere ULK i diskusjonen rundt ressursbruk og kvalitet i barnehage skole. Informasjon om KO-etatens prosjekter/arbeid Myrland, Per Berg - Søknad om utvidet skjenkeareal Ingers kro/myrland Turist- og Servicesenter Dagali- og Skurdalen oppvekstsenter. Valg av representant til samarbeidsutvalg (SU) for avd. Dagali 3 5 7/13 13/ Trivselsundersøkelsen for skolene i Hol

2 8/13 13/ Virksomhetsplaner for skolene i Hol Oppsummering. 11 Hol, Line Sperrevik Perrson leder Reidun Bøkko sekretær 2

3 Saker til behandling 5/13 Myrland, Per Berg - Søknad om utvidet skjenkeareal Ingers kro/myrland Turist- og Servicesenter Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: --- Saksbehandler: Vesla Sedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og levekår /13 Saken avgjøres av: Søknader om salgs- og skjenkebevilling avgjøres av formannskapet etter delegert myndighet fra kommunestyret. Utvalg for kultur og levekår skal avgi uttale jf. alkohollovens 1 7. Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Søknad fra Myrland Turist og Servicesenter Saksopplysninger: Per Berg søker om godkjenning av utvida skjenkeareal i Inger`s Kro ved Myrland Turist og Servicesenter. Dagligvarebutikken ved Myrland Turist og Servicesenter legges ned og salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 sies opp. Lokalet som har vært butikk gjøres om til resepsjon/serveringslokale sammen med Inger`s Kro. Det søkes om at skjenkebevillingen som gjelder for Inger`s Kro også vil gjelde for dette arealet. Inger`s Kro har skjenkebevilling for gruppe 1, 2 og 3. Forhold til overordna plan: Rusmiddelpolitisk handlingsplan med alkoholpolitiske retningslinjer for perioden , vedtatt i møte K-sak 21/12. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Viser til Rusmiddelpolitisk handlingsplan med alkoholpolitiske retningslinjer for perioden , vedtatt i møte K-sak 21/12. Vurdering: En imøtekommelse av søknaden vurderes ikke som tilrettelegging for økt alkoholomsetning. Rådmannens innstilling: Uttale fra utvalg for kultur og levekår: 3

4 Utvalg for kultur og levekår har merket seg de generelle samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger alkoholbruk fører til. Utvalg for kultur og levekår har ingen spesielle helsemessige eller sosialfaglige merknader til søknaden fra Per Berg om utvidet skjenkeareal i Inger`s Kro ved Myrland Turist og servicesenter. Skjenketiden må settes innenfor den maksimaltid som kommunestyret har vedtatt for bevillingsperioden

5 6/13 Dagali- og Skurdalen oppvekstsenter. Valg av representant til samarbeidsutvalg (SU) for avd. Dagali Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: ---/A10 Saksbehandler: Hege Espeli Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og levekår /13 2 Utvalg for kultur og levekår /13 Saken avgjøres av: Utvalg for kultur- og oppvekst Vedlegg: Ingen. Dokument i saka: Ingen. Saksopplysninger: Dagali- og Skurdalen oppvekstsenter har hatt SU (samarbeidsutvalg) felles med Skurdalen skole de årene det også har vært barnehage i Skurdalen. Nå er det kun barnehage i Dagali. Det er naturlig at det da dannes et eget SU for barnehagen. I 4 i barnehageloven heter det dette om foreldreråd og samarbeidsutvalg: 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. 5

6 Vurdering: Dagali barnehage har valgt foreldrerepresentant og ansattes representant til SU jf. 4 i barnehageloven. Hol kommune har tidligere vedtatt at eier, representert ved en politiker, også skal være medlem i utvalget. Barnehagen skal ha SU-møte i slutten av januar der de blant annet skal fastsette årsplan for Det er ønskelig at eierrepresentant blir valgt på UKL møte den 17. januar. Et prinsipp i valg av representanter til SU er likefordeling. Det bør velges representanter som kun innehar én funksjon, f.eks. at representanten for foreldrene ikke samtidig er en ansatt eller representerer eier. Rådmannens innstilling: Det velges en representant for eier som ikke også har en rolle som forelder eller ansatt. Utvalg for kultur og levekår har behandlet saken i møte sak 4/13 Behandling Saken utsettes til neste møte. Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes til neste møte. 6

7 7/13 Trivselsundersøkelsen for skolene i Hol Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: ---/B08 Saksbehandler: Grete Tandberg Fosshagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og levekår /13 Saken avgjøres av: Utvalg for kultur og levekår Vedlegg: 1. Trivselsundersøkelsen - Hol kommune -skjema. Dokument i saka: Opplæringslova kapittel 9a, Kvalitetsvurderingssystem for skolene i Hol. Trivselsundersøkelsen: Oversiktsskjema fra hver enkelt skole med tilbakemeldinger. Saksopplysninger: Opplæringslova 9a-1 lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Trivselsundersøkelsen er Hol kommune sin egen spørreundersøkelse for å finne ut i hvilken grad elevene trives på skolen, om de får arbeidsro, om det er noen som er utsatt for plaging i løpet av skoledagen eller opplever plaging på MSN, mobiltelefon eller e-post. Undersøkelsen blir gjennomført på høsten f.o.m. 4.årstrinn t.o.m.10.årstrinn. Elevene svarer anonymt på undersøkelsen. Ved noen skoler gjennomfører en også hele eller deler av undersøkelsen muntlig med de yngre elevene. Undersøkelsen består av 22 spørsmål der det er 4 svaralternativ til hvert spørsmål. Elevene skal også si noe om hva de liker ved skolen sin og hva som eventuelt kan gjøres for at de skal få det bedre. Dersom de har blitt plaget kan de skrive navn på den/de som har plaget dem eller om de eventuelt har plaget noen selv. Det er også laget en veiledning til lærere, slik at den gjennomføres så likt som mulig ved alle skolene. Resultatene av undersøkelsen foreligger med en gang og blir diskutert av lærere, elever og foreldre. Dette gjør det mulig å sette inn tiltak raskt. Undersøkelsen er godt innarbeidet i skolene. Resultater og tiltak skal meldes tilbake til skoleeier. Hol kommune har nulltoleranse i forhold til mobbing på skolen. Forhold til overordna plan: Drøfting av resultatene av Trivselsundersøkelsen er en del av kvalitetsvurderingssystemet i skolene i Hol kommune. 7

8 Vurdering: Kommunens Trivselsundersøkelse gir skolen viktig informasjon om det psykososiale miljøet og sees i sammenheng med Elevundersøkelsen som gjennomføres i vårhalvåret på 7. og 10.trinn. Arbeidet for et godt læringsmiljø er avgjørende for bekjempelse av mobbing. Det må legges vekt på samarbeid mellom skole og hjem og samordning av ulike tiltak. Elevene må også involveres i arbeidet for et godt skolemiljø slik at hele skolesamfunnet har en felles strategi for å skape et læringsmiljø der alle kan føle seg inkludert og krenkende atferd ikke blir godtatt Barneskolene i kommunen sees her under ett. Resultatene varierer noe fra skole til skole. På 5.-7.trinn oppgir 91% av elevene at de ikke i det hele tatt eller bare en sjelden gang, er blitt plaget i løpet av de siste månedene, 7% oppgir at de blir plaget omtrent hver uke og 2% sier at de blir plaget omtrent hver dag. De fleste av disse svarer at de blir ertet, resten at de blir dyttet, utestengt eller at de blir slått/sparket. Plagingen forekommer for det meste i friminuttene, men også i garderoben og i klasserommet og på skoleveien opplever noen å bli plaget. De fleste elevene sier at de selv ikke plager andre eller at det bare forekommer en sjelden gang og at de henter en voksen eller prøver å stoppe plagerne når de ser at noen er utsatt. Hva som er plaging vil oppfattes svært ulikt av forskjellige elever. Det er derfor viktig at lærere sjekker ut med elever i egen klasse hva som ligger bak svarene. Dette gjøres gjennom samtaler i klassen eller ved elevsamtaler med den enkelte. 27% av elevene mener at lærerne passer for dårlig på at elever ikke blir utsatt for plaging. Alle skolene har lærer og assistenter ute i alle friminutt og en stund før skolen starter. De fleste går med en fargerik vest, slik at det er lett for elevene å se dem når de har behov for kontakt. Det er særlig på aktivitetsområder som fotballbane og akebakke, at det lett kan oppstå konflikter. Det er viktig at lærere som er ute har oppmerksomheten rettet mot elevene og deres aktivitet. Både barn og voksne må være klar over hvilke regler som gjelder og alle voksne må håndtere regelbrudd likt. Ved Holet og Hovet skole har de fra i høst deltatt i et program som heter «Trivselsleder». Noen elever på 4.-7.trinn blir valgt av de andre elevene til å ha et ekstra ansvar for aktiviteter i friminuttene. Disse får være med på kurs sammen med «Trivselsledere» fra andre skoler, slik at de lærer nye aktiviteter som kan brukes i friminuttene. Det er kjøpt inn en del nytt utstyr til dette og en av de voksne ved skolen har ansvar for å følge opp. Elevene selv etterlyser flere aktiviteter som passer for mellomtrinnet. De aller fleste elevene oppgir at de ikke blir plaget gjennom mobiltelefon eller via ulike nettsteder. Men vi ser at det er en økende tendens til at andelen elever som sier at de opplever dette en sjelden gang øker på barnetrinnet. Det er også 6 elever som har opplevd å bli plaget på It`s learning. Dette er skolenes læringsplattform som brukes i skoletiden og her må det være absolutt nulltoleranse i forhold til bruk som virker krenkende for noen. Alle skolene har en regel for at mobiltelefon ikke skal brukes i skoletiden. Datamaskinen brukes ofte i undervisningen og det er en oppgave for lærerne å holde øye med at maskinen ikke brukes til annet enn det som er oppgaven. 8

9 87% av elevene på 4.-7.trinn, sier at de trives veldig godt eller godt med skolearbeidet, 13% trives litt eller trives ikke. Sammenligner en dette med resultatene fra 2011, viser dette at det er litt flere elever som bare trives litt med skolearbeidet. De fleste elevene trives sammen med lærere og medelever, men vi har også noen som oppgir at de bare i liten grad trives sammen med de andre eller ute i friminuttene. Ved skolene våre som er små og oversiktlige vet en ofte hvem det gjelder og en kan ha litt ekstra oppmerksomhet rettet mot disse. 89% opplever at de alltid eller vanligvis får arbeidsro i timene mens 11% sier at det skjer sjelden eller aldri. 98% oppgir at de har mange eller noen venner. 2% oppgir at de har en eller ingen venner. Dette er ofte sårbare elever som er dårlig integrert i klassemiljøet. Det er skolens oppgave å sette inn tiltak for at også disse skal føle seg inkludert. Alle klasser jobber med klassemiljø på ulike måter og det finnes egne program som også blir benyttet av noen trinn. 92 % av elevene på 4.-7.trinn i Hol kommune trives veldig godt eller godt på skolen. De resterende 8% trives litt eller trives ikke. Samlet resultater fra barneskolene på Trivselsundersøkelsen høsten 2012 avviker lite fra undersøkelsen i I tillegg til å sette inn tiltak over for de elevene der en ser at det trengs, må skolene også se på de faktorene som gjør at elevene trives og forsterke det som en vet er med på å skape trivsel. På ungdomstrinnet er det ca. 82% av elevene som oppgir at de «ikke blir plaget i det hele tatt», 16% sier at dette skjer en sjelden gang og 2% at det skjer omtrent hver uke. Plaging forekommer oftere på 9.trinn enn på de andre trinnene. De fleste melder at de blir ertet og at det stort sett skjer i friminuttene. Dette kan det være vanskelig for lærere å oppdage fordi det kan være små kommentarer og slengbemerkninger og ting som ikke sies direkte, men som oppleves som krenkende for den det gjelder. Ingen oppgir at de blir plaget på skoleveien. Også på ungdomstrinnet er det en del elever som mener at lærerne passer for dårlig på at elevene ikke blir utsatt for plaging. Arbeid med klassemiljøet og å skape gode holdninger og forståelse for ulikhet, er viktig i denne aldersgruppa. Kulturen i elevgruppa har betydning både for læring og trivsel. En klasse med kollektiv vi-følelse og et godt samarbeid, vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket. På ungdomsskolen jobbes det etter MOT-programmet der målet er å bidra til robuste ungdommer og et trygt ungdomsmiljø. Et av prinsippene er å ha MOT til å bry seg. Mandagssamlinger for hele skolen, anerkjennende elevsamtaler, organiserte midttimeaktiviteter og synlige voksne ute, er noen forebyggende tiltak som er satt inn i arbeidet med det psykososiale miljøet. Mobbing ved hjelp av mobiltelefon og internett foregår mest utenfor skolen, men er likevel med i undersøkelsen. Mobiltelefon, facebook, MSN og lignende brukes til vanlig ikke i undervisningstiden, men episoder som skjer på fritiden, blir ofte til problemer som skolen må ta tak i. Det er få elever på ungdomstrinnet som oppgir at de opplever plaging via mobiltelefon, ca3%, mens ca6% oppgir at de blir plaget via internett. 9

10 Det er gledelig å se at læringsplattformen It`s learning ikke brukes til å plage andre. 88% av elevene trives veldig godt eller godt med skolearbeidet, 11% trives litt og 1% trives ikke. Trivselen sammen med de andre elevene og med lærerne er god, men det varierer noe fra trinn til trinn. Det er liten forskjell på jenter og gutters avkryssing på spørsmål om trivsel. De aller fleste elevene mener at de vanligvis eller alltid får arbeidsro i timene. Nesten alle elevene sier at de har venner på skolen. På spørsmålet «Hvordan liker du deg på skolen» er avkryssingen på «trives veldig godt» slik: 8. trinn 63 %, 9.trinn 45 % og 10. trinn 51 %. Utvikling fra 8.trinn(2011) til 9.trinn(2012): Det er en positiv utvikling av elever som oppgir å ha vært utsatt for digital mobbing. Det er også flere elever som krysser av på at de ikke har blitt plaget av andre. Jentenes svar tyder på at de trives bedre med skolearbeidet, men de trives dårligere med lærerne. Guttene trives dårligere i friminuttene i 2012 og flere oppgir også at de ikke alltid er «hjelpsomme og greie mot andre» Utvikling fra 9.trinn (2011) til 10.trinn(2012) Når det gjelder plaging er det stort sammenfall mellom årets tall og avkrysningene elevene gjorde i 9. trinn. Elevene oppgir at de trives mindre i forhold til hverandre. Det er større trivsel i forhold til skolearbeid og i forhold til lærere Det er spesielt guttene som er mer positive. Det er mange faktorer som påvirker trivsel. Fokus på klasseledelse og tydelige forventninger og tilbakemeldinger til elevene, er noe som det jobbes mye med ved skolen. Forebyggende tiltak både på skole og individnivå er viktig. Arbeidet med MOT og anerkjennende elevsamtaler er gode eksempler på dette. Alle skolene opplever gjennom året saker der elever føler seg plaget av andre elever. Disse kan avdekkes gjennom at eleven selv eller foreldrene melder fra til skolen eller at andre elever eller voksne i skolemiljøet observerer dette og sier fra. Skolen har plikt til å ta saken på alvor og undersøke hva dette dreier seg om og sette inn tiltak så raskt som mulig. Arbeidet mot mobbing må prioriteres høyt. Hol kommune har utarbeidet et system som beskriver skoleeier og skolens pikter for det systemrettede og det individrettede arbeidet med det psykososiale miljøet til elevene slik det beskrives i 9a-3 i Opplæringslova som omhandler skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet. Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for kultur og levekår tar saken til orientering. 10

11 8/13 Virksomhetsplaner for skolene i Hol Oppsummering. Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: ---/A00 Saksbehandler: Grete Tandberg Fosshagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og levekår /13 Saken avgjøres av: Utvalg for kultur og levekår. Dokument i saka: Virksomhetsplanene for Dagali og Skurdalen oppvekstsenter, Geilo skole, Holet skule, Hovet skole og Hol ungdomsskole. Saksopplysninger: Skolene utarbeider årlig nye virksomhetsplaner. Fellesmalen er endret noe i forhold til tidligere år. Noen satsingsområder er avsluttet og andre kommer inn. Dette er i tråd med nasjonale føringer. Skolene har også sine satsingsområder valgt ut fra egne behov. Virksomhetsplanene blir til i et samarbeid på skolene og blir vurdert underveis i arbeidsåret slik at flest mulig ansatte får et eierforhold til den. Planen skal være et redskap å styre etter. Innholdet i Virksomhetsplanen skal bygge på disse grunnlagsdokumentene: Læreplanverket for Kunnskapsløftet Kommuneplanens samfunnsdel - Hovedmål Læringsplakaten, Verdiplakaten for Hol kommune og skolens pedagogiske plattform Den beskriver : Felles satsingsområder for skolene, Skolenes egne satsingsområder, Arbeidet med kvalitetsvurderingssystemet Lokale planer Rammer og ressurser for skolene. Forhold til overordna plan: Virksomhetsplanen er en del av kommunens kvalitetsvurderingssystem for skolene i Hol. Miljøkonsekvenser: Ingen 11

12 Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen Vurdering:: FELLES ARBEIDSOMRÅDER FOR SKOLENE I HOL: 1.1 Arbeid med skolens virksomhetsplan - møtearenaer Skolenes arbeid med virksomhetsplanen ligger i hovedsak på høsten når skoleåret planlegges. Det settes av tid til drøftinger og planlegging av utviklingsarbeid. Rektor har hovedansvaret for at planen blir ført i pennen og at tiltakene som skisseres blir gjennomført. Samarbeidsutvalget ved skolene er også med og drøfter planen. 1.2 Utviklingsdialogen - fokusområder Utviklingsdialogen er også en del av arbeidet med Virksomhetsplanen. Omtrent midt i skoleåret møtes rektor, representant fra lærerne, fra FAU eller samarbeidsutvalget, politisk representant og skolefaglig ansvarlig og rådgiver til en samtale rundt VP. Dette gir alle involverte en god oversikt over arbeidet ved skolen. 1.3 Elevene sitt skolemiljø kapittel 9a 9a i Opplæringslova kalles også elevenes arbeidsmiljølov. Den definerer elevene sin rett til å ha et godt skolemiljø både fysisk og psykososialt. Det er utarbeidet et system i kommunen for å sikre at arbeidet som gjøres tilfredsstiller lovene sine krav og at tiltak blir gjort på rett måte. Skolene har planer for arbeidet med trivsel og de har regler som er med og regulerer adferd. Det legges opp til forebyggende tiltak, på skole- klasse- og individ-nivå. Elever, foreldre og alle tilsatte i skolen skal involveres i arbeidet med et godt læringsmiljø. 1.4 Spesialundervisning Hol kommune bruker mye ressurser på spesialundervisning. Elever tildeles ressurser til spesialundervisning etter en sakkyndig vurdering fra Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). Undervisningen organiseres for det meste i grupper eller ved at det er flere lærere i klassen. For noen elever legges det også opp til at de har deler av opplæringen sin eneundervisning. Alle skolene har «spes.ped.koordinatorer» som har et særskilt ansvar i forhold til kvalitetssikring av Individuelle Opplæringsplaner og halvårsrapporter. Ved Geilo skole og ungdomsskolen er det flere koordinatorer. Disse utgjør et ressursteam for spesialundervisningen. Ikke alle skolene har kompetanse som dekker hele spekteret av spesialelever. Hver skole har en primærkontakt fra PPT som skal ha møter med skolene og som lærere kan søke råd og veiledning hos. Ved PPT har det manglet kompetanse pga sykemeldinger og ubesatte stillinger. De er nå inne i en omstillingsprosess. Skolene benytter seg også av det pedagogiske tilbudet «Inn på tunet» som gjennomføres av pedagog på en lokal gård. Her tilrettelegges det for praktisk undervisning for å nå kompetansemål i Kunnskapsløftet. 1.5 Vurdering Ungdomsskolen viderefører sin satsing på vurdering fra forrige skoleår. En ønsker å øke bevisstheten omkring Vurdering for læring ved å utvikle gode systemer for underveisvurdering. De viderefører også skolevandring som metode i arbeidet med vurdering. Administrasjonen ved skolen er rundt i alle klasserom og observerer lærere i arbeid med elevene. De gir tilbakemelding på det de ser, etter kriterier som en har avtalt på forhånd. 12

13 På barneskolene jobbes det også med underveisvurdering for å sikre at en har rutiner og praksis i tråd med forskriftene. Klasseledelse er en del av det, men fokus ligger på hvordan vurdere og gi gode tilbakemeldinger til elevene. Foreldrene involveres gjennom foreldresamtaler to ganger i året. 1.6 Overganger Kommunale planer Det er utarbeidet kommunale planer for overgangen mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Planene sier noe om type aktivitet, når og hvor den skal foregå og hvem som har ansvaret. Dette skal være med å sikre barn og unge trygge overganger og en meningsfull sammenheng i opplæringsløpet. Felles løft/ny Giv Felles løft for tidlig innsats er satsingsområde på alle barneskoler og i alle barnehager i Hallingdal. Det er Øverby kompetansesenter, (nå Stat. Ped.sør), som er faglig ansvarlig for prosjektet. Ansatte i barnehagene og assistenter og lærere på 1.-4.trinn får felles kompetanseheving gjennom to samlinger à tre dager. Tema er overgang barnehage skole, med særlig fokus på språkutvikling/ grunnleggende leseopplæring og sosial kompetanse. Det jobbes med handlingsplaner innenfor de områder det er viktig for barnehagen/skolen å utvikle seg på. Målet blir å utarbeide ny eller å revidere eksisterende plan for overgang barnehage skole. for hele regionen (se 1.6) Ny Giv er en satsing for ungdomstrinnet der to av lærerne følger en kompetanseheving innenfor norsk og regning. Målet er å gi lærere bedre kompetanse i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. De 10% svakest presterende elevene på 10.trinn skal fra januar og ut skoleåret, få tilbud om en intensiv opplæring i disse grunnleggende ferdighetene. Dette er for å lette overgangen til og hindre frafallet i videregående skole. Rådgiving og karriereveiledning står også sentralt i satsingen. Ny Giv lærerne som har fått opplæring i ulike metoder, er ansvarlig for å spre sin kompetanse videre til andre lærere på skolen. Opplæring i grunnleggende ferdigheter er en felles oppgave for alle som underviser. 1.7 Digital kompetanse Alle skolene i Hol har siden 2008 nytt godt av et kommunestyrevedtak der det var enighet om å tilføre skolene ekstra midler for å bedre PC- dekningen i skolene for elever og ansatte. Skolene har gjennom satsingen hatt mulighet til å anskaffe og ta i bruk digitale tavler. Nå gjennomføres det et regionalt prosjekt der skolene knyttes til regionale servere og kan bruke felles programvare. Hol vil være inne i dette systemet i løpet av våren Det er også avgjort at læringsplattformen It`s learning skal brukes fortsatt, men den skal settes opp på nytt. Det ligger mange nye muligheter i bruken av den. Det vil bli lagt opp til omfattende opplæring av ledere, lærere, elever og foreldre i løpet av året. Skolene vil fortsatt ha behov for IKT-veiledere som kan ta seg av mindre tekniske utfordringer som dukker opp i løpet av skoledagen og som kan drive opplæring i bruk av pedagogisk programvare og være med å legge til rette når elever og lærere skal ha tilgang til Nasjonale prøver, eksamener og brukerundersøkelser. 13

14 1.9 Den Kulturelle Skolesekken Alle skolene benytter seg av de mange spennende kulturtilbudene som de får gjennom Buskerud fylkeskommune. Det er teaterstykker, konserter, formidling av barne- og ungdomslitteratur og kunstutstillinger. Kommunen har sin egen lokale kulturelle skolesekk, der en har lagt hovedvekten på kulturarven. Det er utviklet opplegg som går på lokale danseog musikktradisjoner, bli kjent med en lokal kunstner, besøk på bygdemuseum og knyttet tiltak til Nasjonalparken. Skarveskolen gjennomføres over tre dager for alle elever på 6.trinn. På ungdomsskolen har en valgt å legge Innovation camp inn i DKS satsingen. 2. KVALITETSVURDERINGSSYSTEMET Kartlegging, vurdering, analyse og tiltak 2.1 Obligatoriske kartleggingstester - småskole Det gjennomføres obligatoriske kartlegginger på 1. 2.og 3.trinn. Testene kommer fra utdanningsdirektoratet og skal være en indikator for skolene om arbeidet med de første lese og regneopplæringa er «i rute». Det finnes veiledninger for det videre arbeidet med opplæringen og foreldre blir informert om resultatene. I forhold til tidlig innsats, er disse kartleggingsprøvene sammen med observasjoner som lærere gjør seg underveis, viktige for å sette inn gode tiltak på et tidlig stadium. 2.2 Nasjonale prøver Gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk og på 9.trinn i lesing og regning. Det primære formålet med NP er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter innenfor disse områdene. Prøvene er utviklet etter kompetansemål i læreplanen. Legges fram som egen sak. 2.3 Trivselsundersøkelse kommunal mal Gjennomføres på trinn i Hol kommune. Målet er at den skal gi skolen informasjon om elevene trives på skolen, sammen med lærere og elever, om de har venner, om de blir mobbet og om de har gode arbeidsforhold. Legges fram som egen sak 2.4 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 7.og 10.trinn. Eleven svarer på en rekke spørsmål som går på læringsmiljø og er en viktig faktor for å se at Kapittel 9a i Opplæringslova blir ivaretatt. Kartleggingen har vært gjennomført i løpet av vårhalvåret. Nå blir den flyttet til høstsemesteret slik at det blir lettere for skolen å sette i verk tiltak rettet direkte mot de elevgruppene som har gjennomført undersøkelsen. Resultater fra Elevundersøkelsen legges fram som egen sak. Alle skolene har lagt kartleggingene inn i årshjulet sitt og har rutiner for forberedelse, gjennomføring av kartleggingene og iverksetting av tiltak. Resultater og tiltak skal meldes tilbake til skoleeier. 2. SATSINGSOMRÅDER FOR HVER ENKELT SKOLE Alle barneskolene skal være med i den regionale satsingen Felles løft for tidlig innsats (se punkt 1.7) 14

15 Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva elever kan og hva de må jobbe mer med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen etter deres ulike behov. Vurdering for læring er et nasjonalt styrt satsingsområde der det tilføres ressurser for å kunne ha en ressursperson i 20% stilling som skal være pådriver for arbeidet og ha muligheter for å hyre inn kompetansemiljøer på området. Hallingdalsregionen deltar som en enhet med felles ressurspersoner og felles ressurser. Alle ungdomsskolene og en del barneskoler med 5.-7.trinn deltar i en periode på 16 måneder. I satsingen reflekterer deltakerne over egen vurderingspraksis, deler erfaringer med andre i lærende nettverk og lager systemer for nye måter å vurdere på. Dagali og Skurdalen.oppvekstsenter skal følge opp de forpliktelsene som ligger i at de er blitt godkjent som Miljøfyrtårn. De har også planlagt å sette av tid til å planlegge arbeidet med Vurdering for læring. Geilo skole viderefører sitt prosjekt med tilpasset opplæring og skal ha fokus på Økt læringsutbytte. Alle elever skal oppleve mestring og å bli sett hver dag. Utviklingsarbeidet foregår i prosjektgrupper der fire hovedområder skal legges til grunn, pedagogiske didaktiske metoder, overvåking av læring, vurdering og klasseledelse. Gruppene jobber med språk, realfag og sosialt miljø og kompetanse. Arbeidet ned Felles løft for tidlig innsats og Vurdering for læring skal være en del av dette. Skolen har også en ny visjon: Geilo skole. Et godt sted å være et aktivt sted å lære. Visjonen skal være godt kjent for elever, foreldre og alle tilsatte ved skolen. Holet skule er inne i sitt 3. og siste år med innføring av PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling i skolen.). Målet er at skolen skal ha fokus på omsorg, respekt og ansvar. Det skal være tydelige regler og klare konsekvenser. Skolen deltar også i Trivselslederprogrammet der målet er å skape større aktivitet i friminuttene og der elevene selv står for organisering av lekene. Utvalgte elever kurses til å være trivselsledere. Hovet skole skal være med i satsingen Felles løft for tidlig innsats (punkt 1.7). Hol ungdomsskole: Motivasjon og mestring for bedre læring er en strategi for ungdomsskolene i landet. Gjennom fokus på klasseledelse, vurdering, lesing skriving og regning og med en undervisning som er mer variert og praktisk tilrettelagt, skal ungdomsskolene legge grunnlaget for at flere elever fullfører videregående opplæring. Ny Giv, GNIST og Vurdering for læring er satsingsområder innenfor ungdomsskolestrategien. Som viktig del av dette, praktiseres Skolevandring ved HUS. Skoleledelsen er til stede i hele eller deler av en undervisningsøkt og observerer for å skaffe seg kunnskap om personalets strategier for å bedre elevenes kompetanse. Ledelsen gir tilbakemeldinger og veiledning på det de har sett. Anerkjennende elevsamtaler tar utgangspunkt i det som fungerer godt hos eleven og har som oppgave å hjelpe dem å finne fram til egne styrker slik at de kan ta disse i bruk.. 15

16 4. LOKALE PLANER Skolene har planer på en rekke områder. Det er aktivitetsstyrende planer som timeplan, inspeksjonsplan og overgangsplaner og mer overordnede planer som beredskapsplaner innen en rekke områder og Virksomhetsplanen. Planene er viktige redskaper for å kunne holde god kvalitet på tjenestene. Alle skolene har utarbeidet trafikksikkerhetsplan slik at elever gjennom praktiske øvelser og teori, skal utvikle forståelse for hvilken rolle de har i det store trafikkbildet. 5. RAMMER OG RESSURSER. 5.1 Generelt for virksomheten Skolene i Hol har god tilgang på ressurser. Rammetimetallet dekker de behovene skolen har og tilgang på utstyr og undervisningsmateriell er bra. Tilgangen på lærere med kompetanse i de fagene man har behov for, er stort sett bra. Innenfor det spesialpedagogiske feltet mangler det formell kompetanse innenfor en del områder, samtidig som det finnes mye opparbeidet realkompetanse som skolene drar god nytte av.for alle skolene er det utfordrende å få tak i vikarer når lærere er borte i forbindelse med kurs eller sykdom. 5.2 Spesielt for virksomheten Hol ungdomsskole har innført valgfag på 8.trinn. Det tilbys 3 valgfag, der det ene er delt i to områder. Fagene er produksjon av varer og tjenester, design og redesign, fysisk aktivitet og helse idrett/friluftsliv. 8.trinn har 30 min. lengre skoleuke enn de to andre trinnene. Denne tiden er lagt inn i midttimen for å slippe å utvide skyssordningen, men fra neste år vil dette gjelde flere elever, og behovet for å utvide rammene for skoledagen vil bli reelt. 5.3 Vedlikehold Det er vaktmesterne ved skolen som står for det daglige vedlikeholdet. Ved noen av skolene er det også behov for større utbedringer. Asfaltering av skolegård, ventilasjonsanlegg i gammel del av skole, utskifting av vinduer og ny trapp er eksempler på større arbeider. En del utstyr blir utrangert og må erstattes med nytt. Dette er ikke alltid lett innenfor eksisterende rammer. Disse oppgavene må inn i vedlikeholdsplan for skolene. Rådmannens innstilling: Utvalg for Kultur og levekår tar saken til orientering 16