Utvalgets medlemmer møter kl for en orientering om Ruspolitisk handlingsplan v/ spesialkonsulent Gry Haugland.

Transkript

1 Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Rådhuset, 4. etg, møterom Gutzeit Tidspunkt: Onsdag kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Til utvalgets medlemmer: Utvalgets medlemmer møter kl for en orientering om Ruspolitisk handlingsplan v/ spesialkonsulent Gry Haugland. Sakliste PS 12/08 PS 13/08 PS 14/08 PS 15/08 PS 16/08 PS 17/08 PS 18/08 PS 19/08 PS 20/08 Kvelds- og nattåpne barnehager - undersøkelse Språkkartlegging av fireåringer - oppfølging av vedtak i Bystyret sak 14/08 Oppnevning av representant og vararepresentant til plan- og byggekomite ved Gressvik barnehage Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Fredrikstadskolen - orienteringssak Kunnskapsløftet. Kompetanse for utvikling. Strategiplan for Fredrikstadskolen , revidering i 2008 Justering av Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen. KVALIF. Månedsrapport per februar Skoleetaten Månedsrapport per februar for virksomheter som rapporterer til Oppvekstutvalget Månedsrapport per februar barnehageetaten Fredrikstad, Peter Kuran leder

2 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2006/15187 Dokumentnr.: 29 Løpenr.: 35042/2008 Klassering: A10 Saksbehandler: Kjersti Johansen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon Oppvekstutvalget /08 Kvelds- og nattåpne barnehager - undersøkelse Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Det iverksettes ikke tilbud om kvelds- og nattåpne barnehager i Fredrikstad kommune. Fredrikstad, Sammendrag Oppvekstutvalget ba i møtet den om en sak om kvelds- og nattåpne barnehager. Saken bygger på en undersøkelse gjennomført i forbindelse med barnehagens hovedopptak for Årets undersøkelse er gjennomført ved alle private og kommunale barnehager. Fredrikstad kommunens satsing innen barnehagetjenester har vært å holde fokus på de mål som er gitt i barnehageforliket. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Kvelds- og nattåpne barnehager i Fredrikstad kommune behandlet den Resultater fra brukerundersøkelsen februar 08. Saksopplysninger Oppvekstutvalget ba i møte den om en sak om kvelds- og nattåpne barnehager. Saken bygger på en undersøkelse gjennomført i forbindelse med barnehagens hovedopptak for Årets undersøkelse er gjennomført ved alle private og kommunale barnehager. Det er 35 barnehager som har gitt tilbakemelding. 50 familier hvorav 27 i private og 23 i kommunale barnehager ønsker en utvidelse av barnehagens åpningstid. Tilbakemeldingene er noe ulike, men når det gjelder åpningstidspunkt har familier ved tre barnehager gitt uttrykt for et behov fra kl I dag åpner de fleste barnehagene rundt kl Det er et senere stengetidspunkt som er nevnt av de fleste som har behov for endring. Flere familier ønsker at barnehagene stenger mellom kl og kl

3 Når det gjelder nattåpne barnehager er behovet nevnt ved 4 kommunale barnehager, 5 barn og 4 private barnehager, 6 barn. Formålet med barnehage er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehager skal også bidra til foreldres yrkesdeltagelse. Gjennom barnehageforliket har stortinget fattet vedtak om barnehager til alle, lavere pris og barnehager av høy kvalitet. Barnehageloven regulerer også virksomhet på nattid, men det ytes ikke driftstilskudd for oppholdstid mellom og kl Øremerket tilskudd til barnehager baseres på det antall timer et barn er i barnehager, med en maksimal tid på 41 timer eller mer pr. uke. Barnehagens åpningstid fastsettes normalt i vedtektene for barnehagen. Jfr. Barnehageloven 7 Barnehageeieres ansvar. Vedtektsendringer må foretas gjennom formelle vedtektsendringer. Barnehagens vedtekter er ikke gjenstand for godkjenning, men de vil normalt bli framlagt som et ledd i godkjenningsmyndighetens undersøkelser og forberedelser. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen. Bestemmelsen gir noen eksempler på hvilke forhold dette er, uten at opplistingen er uttømmende. Fjerde ledd bokstav a til e angir følgende eksempler: eierforhold, formål, opptakskriterier, antall medlemmer i samarbeidsutvalget og barnehagens åpningstid. Endring av åpningstid for de kommunale barnehagene fastsettes i vedtekter for de kommunale barnehagene, der bystyret er vedtaksmyndighet. Kommunen kan gjennom vilkår etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd stille krav om utvidet åpningstid, men kommunen må også gi eieren mulighet til å oppfylle kravene, i form av økte offentlige tilskudd,. Økonomiske konsekvenser Kvelds og nattåpne barnehager vil gi økte kostnader blant annet i form av lønninger. Dersom barn skal være i barnehager på nattid, vil behovet for barnehageplass også være tilstede på dagtid. Barnehagene har ikke rom for å bære de økte kostnadene forbundet med ordningen da nattåpne barnehager ikke tildeles øremerket tilskudd fra staten. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Vurdering Det er gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling barnehagene tjener sine driftsmidler. Når det gjelder statlig driftstilskudd og foreldrebetaling fastsettes disse hvert år i Stortinget. Nattåpne barnehager er regulert av lov om barnehager, men det gis ikke statlig driftstilskudd til tiltaket. Dersom Fredrikstad kommune skal opprette nattåpne barnehager er det kommunen selv som må bære kostnadene forbundet med ordningen. Alle private barnehageeiere gis et kommunalt tilskudd til drift av barnehagene. I den forbindelse har Fredrikstad kommune mulighet til å fastsette vilkår for tilskuddet. Dersom kommunen setter vilkår om utvidet åpningstid, må kommunen også gi eieren økonomisk mulighet til å gjennomføre vilkåret. Parallelt med kommunens vilkår, er det den enkelte eier som fastsetter åpningstiden i barnehagene.

4 Fredrikstad kommune som eier har mulighet til å vedta en utvidelse av åpningstiden både på kvelden og natten i de kommunale barnehagene. Kvelds og nattåpne barnehager vil føre til økte kostnader for den enkelte barnehage. Rammer til de kommunale barnehagene er fordelt etter nøkkeltall som blant annet omfattes av antall voksne og barn. Den enkelte barnehage har ikke ramme til å utvide åpningstiden til også å dekke kvelds og nattåpent. Rådmannen er av den oppfatning at Fredrikstad kommune ikke kan bære kostnader forbundet med kvelds og nattåpne barnehager, og vil derfor ikke foreslå en utvidelse av åpningstiden i barnehagene. Fredrikstad kommunens satsing innen barnehagetjenester har vært å holde fokus på de mål som er gitt i barnehageforliket. Rådmannen er av den oppfatning at en utvidelse av åpningstiden til også å gjelde kvelds og nattåpne barnehager ikke er en del av barnehageforliket, da denne satsningen ikke omfattes av øremerket statstilskudd.

5 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/6858 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 39419/2008 Klassering: A10 Saksbehandler: Kjersti Johansen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /08 Språkkartlegging av fireåringer - oppfølging av vedtak i Bystyret, sak 14/08 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Saken tas til orientering. Fredrikstad, Sammendrag Saken er en tilbakemelding vedr. vedtak fattet i bystyret sak 14/08 og gir opplysninger om Fredrikstad kommunes arbeid med språkkartlegging av 4-åringer. Vedlegg 1. Prosjektdirektiv for Spokus. 2. Søknad om prosjektmidler, datert (Språkløftet og Utviklingsprosjekt i skoler) 3. Prosjektskisse - Språkløftet - Fredrikstad Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 4. Satsing på barn og ungdom Bystyresak 14/08, Vedtekter for Fredrikstad kommunale barnehager. 6. Språkløftet og Utviklingsprosjekt- tildelingsbrev fra Utdanningsdirektoratet, datert Saksopplysninger I sak 14/08 fattet bystyret følgende vedtak: Det fremlegges sak for oppvekstutvalget om at fremmedspråklige barn som på helseundersøkelse ved 4 års-alderen mangler eller har dårlige norskkunnskaper, tilbys plass i barnehage. Dersom den av foreldrene som har det daglige omsorgsarbeidet for barnet mangler tilsvarende norskkunnskaper tilbys hun/han norskopplæring parallelt. Det samarbeides med departementet med ansvar for integrering om et slikt tilbud kan gjøres obligatorisk. Forslaget oversendes til oppvekstutvalget for behandling der. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Barne- og likestillingsdepartementet gir hvert år ut en samlet oversikt over Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet. Under punkt 3 Barnehage og opplæring, under avsnittet Et mangfoldig barnehagetilbud viser departementet til to innsatsområder som berører bystyrets enstemmige vedtak for barn og voksne som mangler norskkunnskaper.

6 1. Språkkartlegging av fireåringer, hvor formålet er at tiltaket skal medvike til at barn med dårlige norskkunnskaper og eller dårlig språkutvikling kan fanges opp så tidlig som mulig. Gjennom å få støtte i sin språkutvikling vil de ha bedre forutsetninger for å følge undervisningen på skolen og delta i sosiale aktiviteter på lik linje med andre barn. Språkkartleggingen skal gjennomføres på helsestasjoner i de 12 kommunene med høyest innvandrerbefolkning. Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet administrerer ordningen. Samarbeidspartnere er Helse og omsorgsdepartementet, Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet og Sosial- og Helsedirektoratet. 2. Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråksspråklige barn i førskolealder, der formålet er å søke tilskudd til tiltak i kommunen. Et delmål med ordningen er å bidra til at minoritetsspråklige barn går i barnehage. Et annet delmål er å bidra til at kommunene utarbeider helhetlige tiltak på tvers av tjenestetilbudene. Tilskuddet tildeles kommunen ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Tilskuddet følger ikke barnet, men kommunen kan nytte tilskuddet fleksibelt og utforme tiltak ut fra lokale variasjoner, ressurser og behov. I tilegg til å utforme tiltak i barnehage, herunder tilbud om tospråklig assistanse, kan tilskuddet nyttes til å tilrettelegge tiltak for minoritetsspråklige barn som ikke har barnehageplass, til å utvikle tverrfaglige tiltak med barnehagen som naturlig samarbeidspart og til å styrke informasjonen til foreldre. Gjennom rammeplan arbeider alle barnehager med språk og språkforståelse. Staten har gjennom sin Strategi for kompetanseutvikling i barnehagen et delpunkt hvor fokus er rettet mot språkmiljø og språkstimulering. I tillegg er barnehagemyndigheten tildelt ressurser fra Fylkesmannen for å tillettelegge for kompetanseheving til ansatte i barnehager som arbeider med minoritetsspråklige barn. Barnehagemyndigheten i Fredrikstad kommune har valgt flere veier å fokusere på, som berører minoritetsspråklige barn og foreldre i kommunes barnehager. 1. Opptakskriterier for kommunale barnehager. 2. Gjennom samarbeidsprosjektet Spokus og 3. Norsk for minoritetsspråklige barn i barnehage. Det er spesielt Spokus som ivaretar utfordringen i bystyrets vedtak. Fredrikstad kommune fikk midler fra departementet og startet opp i august 07. De 6 kommunale åpne barnehagene, der barn og foreldre møter sammen, er også et av tiltakene for å øke språk og språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn og foreldre. Økonomiske konsekvenser Gjennom vedtatt Handlingsplan og Budsjett 08 er det avsatt ressurser til å ivareta flere av prosjektene som fokuserer på språk og språkforståelse i barnehagene i Fredrikstad kommune. I tilegg er kommunen tildelt prosjektmidler både fra direktorat og Fylkesmann i Østfold for å ivareta tiltakene. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Rådmannen er av den oppfatning at arbeidet som gjøres gjennom prosjektet Spokus og øvrige tiltak i barnehagene i Fredrikstad kommune ivaretar den utfordring som er gitt i et enstemmig bystyre den Saken legges fram som en orienteringssak.

7 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/1754 Dokumentnr.: 48 Løpenr.: 37136/2008 Klassering: 601 Saksbehandler: Solveig Finstad Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /08 Oppnevning av representant og vararepresentant til plan- og byggekomite ved Gressvik barnehage Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: Som Oppvekstutvalgets representant og vararepresentant i plan- og byggekomité for Gressvik barnehage oppnevnes: Representant Vararepresentant Fredrikstad, Sammendrag Rådmannen viser til reglement for gjennomføring av bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Oppvekstutvalget oppnevner representant og vararepresentant fra Oppvekstutvalget til planog byggekomité. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Rådmannen viser til reglement for gjennomføring av bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Oppvekstutvalget oppnevner representant og vararepresentant fra Oppvekstutvalget til planog byggekomité. I denne saken gjelder det rehabilitering og utvidelse med en avdeling for barn i alderen 0-3 år ved Gressvik barnehage. Økonomiske konsekvenser Ingen Ansattes medbestemmelse Ikke relevant

8 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/6875 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 39500/2008 Klassering: 064 Saksbehandler: Ottar Bruhn Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon Oppvekstutvalget /08 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i Fredrikstadskolen - orienteringssak Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Informasjon om IKT i Fredrikstadskolen tas til orientering Fredrikstad, Sammendrag 3 viktige dokumenter står sentralt i forhold til IKT-utviklingen i Fredrikstadskolen. 1. Felles IKT-plan for grunnskolen i Fredrikstad, Program for digital kompetanse , Utdannings og Forskningsdepartementet 3. Kunnskapsløftet Arbeidet med IKT i skolene i Fredrikstad har fulgt vedtatte målformuleringer i IKT-planen. Når det gjelder utstyr, er det relativt store forskjeller skolene imellom. Antall elever pr. pc er på Østfoldnivå, men under landsgjennomsnittet. Maskinparken er stadig forbedret og nyinvestering på 1000 bærbare pc-er i 2007 har bidratt sterkt til en god utvikling. Driftsituasjonen er relativt god. Dette skyldes i stor grad et godt samarbeid med IT-seksjonen i Fredrikstad kommune. Alle skoler og klassetrinn har, riktignok i ulik grad, tatt læringsplattformen Classfronter i bruk. Dette er i tråd med nasjonale føringer. Stadig flere lærere har tilfredsstillende kompetanse i bruk av IKT i opplæringen, men mye gjenstår før vi har gjennomgående godt nok kompetanse innen fagfeltet. Det er viktig at det utarbeides et program som viser investeringsbehov i handlingsplanperioden når det gjelder å: - øke antallet pc-er for å nå landsgjennomsnittet i forhold til antall elever per pc - bytte ut utrangert utstyr som ikke tilfredsstiller dagens stadig økende krav - gi lærere mulighet til å øke kompetansen innenfor et fagfelt i sterk utvikling.

9 Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Felles IKT-plan for grunnskolen i Fredrikstad, Program for digital kompetanse , Utdannings og Forskningsdepartementet Saksopplysninger og vurdering Felles IKT-plan for grunnskolen i Fredrikstad har vært sentral i hvordan skolene har utviklet IKT i opplæringen de seneste år. I tillegg er føringene i Kunnskapsløftet sentrale. Digital kompetanse er en av 5 grunnleggende ferdigheter i grunnopplæringen. Et annet dokument som har stått sentralt er Program for digital kompetanse I programmet står det en definisjon på digital kompetanse: Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. (Kap.1, s.7) Skolene har god og stabil drift på sitt IKT-utstyr. Dette har sin årsak i et godt og nært samarbeid med kommunens IT-avdeling. Driftsavtalen er bl.a. med på å finansiere stillinger ved IT-avdelingen, noe som igjen kommer skolene til nytte. Det er svært viktig at skolene har godt og tidsriktig utstyr. Det er obligatoriske krav til at alle elever skal kunne bruke datautstyr ved eksamen og nasjonale prøver. Dette stiller store krav til funksjonelt utstyr og sikker drift. Det er spesielt viktig at utstyret fungerer optimalt til disse oppgavene som nødvendigvis foregår innenfor gitte og begrensede tidsrammer. Situasjonen i Fredrikstadskolen mot slutten av perioden er relativt god. I denne saken vurderes dette opp mot de 4 hovedpunktene i Program for digital kompetanse : 1. I 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger. Samtlige skoler er kablet - de fleste har bredbånd via fiber. Kommunen gjennomførte i 2004 sitt prosjekt Eget nett, som innebærer at samtlige skoler fikk bredbåndstilknytning. Lokalt elevnett på hver skole Internett-tilgang via kommunens sentrale aksess. (Brannmur/proxyserver). Filter mot uønsket innhold på internett. Alle lærerne har tilgang til kommunens nett, med kontorstøtteprogram og e-post. Alle skoler har tilfredsstillende løsninger når det gjelder trådløse nettverk som er tilpasset bærbart utstyr 2. I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet.

10 Gjennom Felles IKT-plan for grunnskolen i Fredrikstad er det et mål at alle elever og lærere skal bli personlige brukere av IKT, og at de skal kunne bruke IKT som verktøy i den daglige opplæringen. Ved å utvikle en høy standard på følgende tre områder kan vi være i stand til å oppfylle nasjonale målsettinger: Lærernes kompetanse både teknisk og pedagogisk Teknisk utrustning (mengde, tilgjengelighet og kvalitet) Gode driftsrutiner 3. I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring. Kartlegging i skolene viser at det fortsatt er en vei å gå. Skolene har ikke kommet like langt i å utnytte IKT i opplæringen. Følgende sjekkpunkter er lagt inn for å kvalitetssikre opplæringen: Høsten 2004 begynte skolene med innføringen av Classfronter som verktøy for bruk av digitale mapper/mappemetodikk og for å tilfredsstille departementets krav om en digital læringsplattform hvor elever/lærere og foreldre kan kommunisere. Opplæring i bruk av Classfronter vil være et sentralt satsningsområde også etter Samtlige elever på 6. og 7. trinn, samt hele ungdomstrinnet, skal bruke plattformen i løpet av skoleåret 2007/08. Testing av elever på 6. og 8. trinn, slik det er beskrevet i dokumentet Kvalitet i Fredrikstadskolen (Kvalif) 4. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. For å nå et slikt mål er det viktig at relevant og godt utstyr står til elevenes og lærernes disposisjon. Over tid har pc-parken i Fredrikstadskolen nærmet seg et tilfredsstillende volum, men er ikke til enhver tid oppdatert i forhold nødvendige krav. Siste investeringer på 1000 bærbare pc-er for elever og lærere, har lagt et godt grunnlag. Det er viktig at denne utviklingen vedlikeholdes. Pc-tetthet. Lærere: Alle skoler skal ha 1 lærer-pc per årsverk. Dette er i tråd med vedtatt IKT-plan. Dette målet er nådd i Elever: Flere av skolene ligger nå på, eller bedre enn, landsgjennomsnittet på 4 elever per pc. Imidlertid har flere skoler et stykke igjen til målet. Snittet i Fredrikstad er i ,9 elever per pc. (Østfoldtall: 5 elever per pc) På grunn av IT-utviklingen generelt og behov for stadig økt datakraft for å kjøre mye av programvaren, må maskiner skiftes ut kontinuerlig, uten at pc-tettheten øker. Annet nødvendig periferutstyr som trådløse nettverk, skrivere, projektorer, låsbare skap for kostbart utstyr og lignende, krever også investeringsmidler. Skolene har i samråd med IT-avdelingen valgt å gå over fra Microsoft Office til Open Office, da denne programvarepakken er gratis. Dette krever ny kompetanse for lærere som derfor må forholde seg til to plattformer.

11 For å være faglig i forkant, veilede lærere og elever i alt det som skjer på IKT-fronten, er det ansatt en sentral veileder ved Pedagogisk senter i tillegg til at alle skoler har en lærer med et spesielt IKT-ansvar. (IKT-kontakt) Disse personene er uhyre viktige i et system som krever stadig ny og bedre kompetanse, og de er spesielt viktige i forhold til lærere og elever som sliter med å følge i en utvikling som stadig går fortere. Økonomiske konsekvenser Fredrikstadskolen har over tid nærmet seg en tilfredsstillende pc-park. Spesielt har mange elever fått et godt tilbud gjennom nye bærbare pc-er. Dette på bakgrunn av at bystyret har prioritert 12 millioner kroner over 2 år til investeringer. Eldre, stasjonære elev-pc-er må nå byttes ut da ny plattform (windows xp) fordrer dette. Investeringsmidler i 2008 må brukes til å komme i gang med denne utskiftingen. Det er av overordnet betydning at det nå lages et investeringsprogram hvor en forutsetter en levealder på IKT-utstyr i skolene på 3-5 år. For å nå landsgjennomsnittet i forhold til antall elever per pc, som er et uttrykt mål i kommunens IKT-plan, må det også videre i planperioden avsettes midler til investeringer. For at elevene i Fredrikstad skal få gode digitale ferdigheter, og for at lærerkorpset skal bli faglig dyktige, må kompetanseheving også på dette området stadig prioriteres. Ansattes medbestemmelse Saken legges fram for SAO

12 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2005/1454 Dokumentnr.: 30 Løpenr.: 36464/2008 Klassering: 430 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon Oppvekstutvalget /08 Kunnskapsløftet. Kompetanse for utvikling. Strategiplan for Fredrikstadskolen , revidering i 2008 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Revidert plan Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i Fredrikstadskolen legges til grunn for arbeidet med Kunnskapsløftet i Fredrikstad kommune. Fredrikstad, Sammendrag I forbindelse med skolereformen Kunnskapsløftet forutsettes det en målrettet innsats på alle nivåer i opplæringssystemet over år. De utfordringene som skolene står overfor krever en omfattende satsing på kompetanseutvikling, særlig for lærere og skoleledere. Fra nasjonalt nivå er det gitt føringer for denne kompetanseutviklingen gjennom strategiplanen Kompetanse for utvikling. For å utløse øremerket statlig tilskudd må skoleeier utvikle en plan som ivaretar lokale kompetansebehov innenfor nasjonalt priorterte områder. Oppvekstutvalget vedtok i 2005 en plan kalt Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i Fredrikstadskolen Planen ble revidert i Endringene som er lagt inn i vedlagte versjon er en følge av nye nasjonale føringer, kommunale behov og erfaringer fra arbeidet med den nye læreplanen. En plan for det enkelte budsjettår skal behandles politisk før den oversendes Fylkesmannen, for å utløse øremerket statlig tilskudd til kompetanseutvikling for de målgrupper som planen omfatter. Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å slutte seg til det vedlagte plandokument. Vedlegg 1. Planen Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i Fredrikstadskolen Revidert mars Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Planen Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i Fredrikstadskolen , vedtatt av Oppvekstutvalget

13 3. Planen Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i Fredrikstadskolen Revidert april Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Dette er Kunnskapsløftet. Rundskriv F 13/ St. mld. Nr. 30 Kultur for læring ( ) 7. Inst. S. Nr. 268 ( ) Kultur for læring 8. Brev fra Fylkesmannen i Østfold, datert , Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Informasjon om tildeling av statlige midler for St. mld.nr 16..og ingen sto igjen ( ) Saksopplysninger Innledning Oppvekstutvalget behandlet i møte sak 12/05. Denne omhandlet hvorledes kommunen skulle ivareta kompetanseutviklingsbehovet i skolene i forbindelse med skolereformen Kunnskapsløftet. Det ble vedtatt en plan for kompetanseutvikling for perioden Oppvekstutvalget ba om å få en årlig informasjon om det videre arbeidet med reformrelatert kompetanseutvikling. I denne saken orienteres om nyere føringer fra Utdanningsdepartementet og om kommunens planer for kompetanseutvikling for perioden med spesiell fokus på Utdanningsdirektoratets/Fylkesmannens føringer I brev av viser Fylkesmannen i Østfold til at det på Statsbudsjettet for 2008 er bevilget nye midler til kompetanseutvikling. Her heter det seg at midlene skal brukes til skoleutvikling, etter- og videreutdanning, samt andre tiltak knyttet til Kompetanse for utvikling. Midlene skal også sees i sammenheng med andre nasjonale programmer, strategier og prosjekter. Læreplanen vil stå svært sentralt ved valg og gjennomføring av kompetansehevingstiltak. Det skal i 2008 særlig satses på: - Elevvurdering - Temaer knyttet til grunnleggende ferdigheter der det er avdekket behov, for eksempel i forbindelse med nasjonale prøver. De statlige midlene utløses ved at kommunen sender inn til Fylkesmannen: - en vedtatt kompetanseutviklingsstrategi for en plan for det enkelte budsjettår som redegjør for konkrete tiltak og skoleeiers egenfinansiering Tiltakene skal bygge på en kartlegging og vurdering av kompetanseutviklingsbehovene i den enkelte skole. Det er også en klar forutsetning at delaktighet og forankring på det enkelte lærested (virksomhet) er sikret. I det ovenfor nevnte brev kunngjøres også muligheten til å søke særskilte midler til Fremmedspråk og Naturfag. Det forutsettes også at skoleeierne samarbeider med kompetansemiljøer om kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid.

14 Reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet Læreplanverket inneholder, i tillegg til fagplaner, en Generell del som videreføres fra L97 og Prinsipper for opplæringen, Læreplan del II. Denne omfatter også den vedtatte Læringsplakaten som erstatter de tidligere prinsippene og retningslinjene for opplæringen. Skoleledere og lærere skal ha kompetanseutvikling knyttet til den nye læreplanen bl.a. med fokus på fag og grunnleggende ferdigheter. Læreplanen angir mål for den kompetansen som elevene skal kunne nå etter et naturlig avgrenset læringsforløp innenfor det enkelte fag. De nye læreplanene for fag representerer en betydelig forenkling i forhold til gjeldende læreplaner. Samtidig stiller læreplanen store krav til skolens ledelse og lærere i forhold til å vurdere og bestemme hvilket innhold og hvilke arbeidsmåter som må tas i bruk, og hvordan opplæringen skal organiseres for at elevene skal kunne arbeide systematisk for å nå målene. Kommunale utfordringer De sentrale føringene gir Fredrikstad kommune en del utfordringer, både på kommunalt nivå og på skolenivå. Det gjelder for det første valg av områder som skal utvikles, og videre hvordan kompetanseutvikling kan tilrettelegges. Følgende områder er spesielt viktige gjennom hele planperioden: Skoleledelse, relatert til innføring og implementering av ny læreplan og Kunnskapsløftet Faglig oppdatering gjennom etterutdanning og videreutdanning. Realisering av målsettingen om tilpasset opplæring Følgende fag/områder har vært prioritert i statlige føringer: - Matematikk, naturfag, tilpasset opplæring og IKT/digital læringsplattform. - Grunnleggende ferdigheter i fagene. Oppvekstutvalget har allerede prioritert et område: Realfag. Her startet et prosjektarbeid høsten En kompetanseutviklingsplan er et forpliktende dokument for skolene, både i forhold til kompetanseutvikling som organiseres fra kommunalt nivå, og for tiltak som gjennomføres i den enkelte virksomhet. Oppmerksomhet og prioritering skal være rettet mot de områdene som denne planen omhandler. For skolene er det en klar utfordring å frigjøre tid for at lærere skal kunne delta på de aktuelle kompetanseutviklingstiltakene. Dette må i stor grad gjøres ved å sette inn vikarer. Det statlige midlene kan også brukes til frigjøring og til å dekke vikarutgifter. Kompetansekartlegging. For at skolene skal kunne lykkes med å gi elevene en god opplæring i et stadig mer kunnskapskrevende og mangfoldig samfunn må skoleledere og lærere ha den kompetansen som er nødvendig for å møte kunnskapssamfunnet og en mer mangfoldig gruppe elever og foresatte. Reformen skal gjennomføres i den enkelte skole, og en forutsetning for målrettet kompetanseutvikling, er at skoleeier utvikler en plan for kompetanseutvikling som er forankret i den enkelte virksomhets hovedutfordringer og utviklingsbehov. Det ble derfor foretatt en kartlegging av kompetansebehovene i Fredrikstadskolen i februar/mars 2008 og planens prioriteringer bygger på denne kartleggingen. Skolene vil i skoleåret 2008/09 arbeide videre med utvikling av lokale læreplaner og vurderingskriterier. Eksamen, Nasjonale prøver og brukerundersøkelser følges opp av fagetaten blant annet gjennom møter ledelsen ved skolene. Det forutsettes at skoleledelsen vurderer nødvendige forbedringstiltak. I denne sammenheng er skolene bedt om å melde inn kompetansebehov som kan styrke skolene i den faglig/metodiske arbeidet innen det enkelte fagområde.

15 Det er i foretatt en kartlegging av realfagskompetanse i skolene høsten Denne ligger til grunn for det videre arbeidet i kommunens realfagsprosjekt. Resultatene av kartleggingen danner også bakgrunn for kompetanseutviklingstiltak lagt inn i denne planen. Gjennomførte kompetansehevingstiltak i 2007 Antall deltakere Antall deltakere Kompetanseutvikling / etter- og videreutdanning 2007 Etterutdanning fordelt på følgende fag: Ca Engelsk trinn, 6 dager Matematikk trinn, 6 dager Matematikk 5.-7.trinn, 6 dager Matematikk trinn 6 dager Naturfag trinn Naturfag trinn Naturfag trinn Norsk, litteratur, 2 dager Valg av 30 tema/områder for Minoritetsspråklige foreldre, en ressurs nettverkssamling kompetansetvikling styres av Interreg-prosjektet, Fremmedspråk, videreutdanning statlige og 14 Flerkuturell pedagogikk kommunale 13 Matematikk videreutdanning satsingsområder. 9 Naturfag, videreutdanning Sammenligning av 13 antall deltakere fra Begynnerkurs i Classfronter, hel dag år til år vil derfor 66 Adminkurs i Classfronter, halv dag være vanskelig. 60 Kurs i Kartleggeren, hel dag 40 Adminkurs i Classfronter, hel dag 7 Ananalysekompetanse, gjennomgang av resultat av elevundersøkelsen, ungdomstrinnet. Alle lærere på trinnet I tillegg er det arrangert informasjonsøkter innenfor ulike innsatsområder gjennom skolebesøk, nettverk, oppfølging og veiledning knyttet til prosjekter/utviklingsarbeid på skolene og samlinger for IKT-kontaktene og kulturkontaktene. Det er også gjennomført et felles arbeide på tvers av skoler med fagplaner i norsk, engelsk og matematikk. Pedagogisk Senter har i 2007 hatt medansvar for utvikling og gjennomføring av følgende prosjekter: - Analyse og utvikling i skolene i samarbeid med Læringslaben og skoleetaten. Målsettingen er å styrke skolenes analysekompetanse i tilknytning til bruk av kartleggingsundersøkelser, for å videreutvikle og forbedre elevenes læringsmiljø og læringsresultater. - Interreg prosjekt, i samarbeid med Strømstad kommune, med vekt på ledelse i grupper, Marte Meo, Art og barn som flytter over grensen. Pedagogisk senter var ansvarlig for temaet ledelse i grupper. Prosjektet varte til sommeren Det er søkt om nye Interregmidler til formålet.

16 ETTER- OG VIDEREUTDANNING KURS NETTVERK VEILEDNING ERFARINGSDELING STUDIEBESØK Planlagte tiltak i 2008 og våren 2009 Videreutdanning: - Fredrikstad kommune har søkt nye midler til videreutdanning innenfor Fremmedspråk, naturfag og matematikk. Etterutdanning: - Her er det gjort foreløpig avtale med ulike fagmiljøer om å gi tilbud i norsk, matematikk og engelsk. TID Lærere MÅLGRUPPE Skoleledere Vår 2008 Fremmedspråk (spansk) Matematikk, etterutdanning Matematikk, videreutdanning Naturfag, etterutdanning Naturfag, videreutdanning Flerkulturell pedagogikk, videreutdanning Minoritetsspråklig nettverksarbeid Matematikk nettverksarbeid IKT, bruk av Classfronter Engelsk 5-7 trinn, etterutdanning Følgende tiltak under planlegging: Vurdering, Grunnleggende ferdigheter og fag Ledelse av grupper Lærende organisasjoner Kvalitetsutvikling, analyse og vurderingskompetanse, skolebasert vurdering, samarbeid m/læringslaben Prosjektet m / seks skoler: Kunnskapsløftet Fra ord til handling hvor samarbeidsparter for kommunen er ulike fagmiljøer Program for skoleutvikling videreføres, hvor samarbeidsparter for kommunen er Læringslaben, IMTEC Ledelsesutvikling gjennom veiledning av skoleledelsen Høst 2008 Fremmedspråk (spansk) Matematikk, etterutdanning Matematikk, videreutdanning Naturfag, etterutdanning Naturfag, videreutdanning Læringsstrategier Grunnleggende ferdigheter og fag Vurdering Ledelse av grupper Interreg-prosjekt IKT, bruk av Classfronter Engelsk 1-4 trinn, etterutdanning Tilpasset opplæring, MILL Erfaringsdeling innenfor prioriterte områder Ledelse i en reformtid Organisering, tilpasset opplæring, læringsmiljø Metodekompetanse- kartlegging av elevenes læringspotensiale Tilbud om ledelsesutvikling gjennom veiledning av skoleledelsen Vurdering Rettighetslovgivning Evaluering og videreutvikling av skolens egne læreplaner Vår 2009 Nærmere konkretisering av områder og tiltak skjer ved rullering av planen Nærmere konkretisering av områder og tiltak skjer ved rullering av planen MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOSIAL KOMPETANSE

17 Foreldresamarbeid - minoritetsspråklige elever. Fredrikstad kommune har i en 3 - årsperiode deltatt i et prosjekt initiert av Foreldreutvalget for grunnskolen. Prosjektet har hatt tittelen: Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen. Målet har vært å bedre foreldresamarbeidet til minoritetsspråklige. 6 av våre skoler har deltatt. Våre skoler har gjort et svært godt arbeid på dette området. Dette er også fremhevet på nasjonalt nivå. Målet er å spre kunnskapen til de øvrige skolene. Noe av kompetanseutviklingsmidlene vil derfor kunne bli benyttet til dette formålet. Det er etablert nettverk mellom ungdomsskoler med tilhørende barneskoler. Tema for nettverksarbeidet er prioriterte områder i skolenes virksomhetsplaner innenfor det minoritetsspråklige feltet. Spesielle prosjekter Utdanningsdirektoratet lyste i 2006 ut andre midler enn de ovenfor nevnte gjennom Kunnskapsløftet - fra ord til handling. Fredrikstad kommune søkte og har fikk midler til prosjektet kalt: Utprøving, videreutvikling og implementering av verktøy for organisasjonslæring og tilpasset og differensiert opplæring Hovedmål for prosjektet: Forbedring av elevens læringsutbytte og skolens evne til organisasjonslæring gjennom å skape en skole der alle aktører i skolefellesskapet blir møtt på en måte som tar i bruk kunnskap om skolen og den enkeltes læringspotensial Hovedmålet nås gjennom følgende del mål: - Skolene skal prøve ut, videreutvikle og implementere modeller for virksomhetsledelse, teamledelse og gruppeledelse som grunnlag for å sette trykk på differensiert opplæring og organisasjonslæring Dette skal skje ved hjelp av at skolene - prøver ut, videreutvikler og implementerer verktøy for systematisering, analyse og bruk av informasjon for å kartlegge ressurseffektivitet og skape organisasjonslæring - prøver ut, videreutvikler og implementerer verktøy for kartlegging av læringspotensial som grunnlag for differensiert opplæring og organisasjonslæring Samarbeidspartnere i dette arbeidet er kompetansemiljøene: Læringslaben og IMTEC Prosjektet er en oppfølging og utdyping av tidligere prosjekter som har bestått i å tilføre ungdomsskolene analyse- og vurderingskompetanse. Det er i første rekke skolelederne som trenger en analyse- og vurderingskompetanse i møte med de muligheter og utfordringer som det nasjonale vurderingssystemet gir, i tillegg til informasjon innhentet gjennom andre kartlegginger og rapporteringer. Målet er at skolens ledelse blir i stand til å bruke resultatene i et systematisk pedagogisk og organisatorisk forbedringsarbeid, der også dialogen med brukerne vil være et sentralt element. Utdanningsdirektoratet lyste ut nye midler i Fredrikstad kommune har søkte om midler til følgende prosjekt: Fra programmering til Kunnskapsløftets læringsarena, hvor målene er: - Endre praksis mot bedre tilpasset opplæring når skolen flytter fra gammel/tradisjonell bygning til nye læringsarenaer. - Utvikle skolene som lærende organisasjoner og kunne se hvordan implementering og institusjonalisering skal kunne foregå ved en skole Søknaden ble ikke innvilget. De tre involverte skolene, Hauge, Rekustad og Cicignon barne- og ungdomsskole, har i samarbeid med Pedagogisk senter startet et prosjekt, i mindre omfang enn det omsøkte, der en arbeider med de samme målsettingene som er skissert over. Noe av kompetanseutviklingsmidlene foreslås benyttet til dette formålet.

18 Økonomiske konsekvenser Økonomien i saken handler i hovedsak om disponering av statlig øremerkede midler. Kommunens andel er tatt ut i tid og deler av ressurser til vikarbruk. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet har medvirket i arbeidet med planen Kompetanse for utvikling. I forbindelse med kompetansekartleggingen har skolenes ansatte fått mulighet til å drøfte og melde inn kompetansebehov. Vurdering Rådmannen har funnet å justere strategiplanen Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i Fredrikstadskolen med bakgrunn i nye nasjonale føringer, kommunale behov og erfaringer fra implementering av gjeldende læreplanen.

19 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2004/1559 Dokumentnr.: 8 Løpenr.: 18196/2008 Klassering: A20 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /08 Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon Oppvekstutvalget /08 Justering av Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen. KVALIF. Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF, justeres slik det fremkommer av saksframlegget og i samsvar med vedlagte forslag. Fredrikstad, Oppvekstutvalgets behandling : På vegne av H fremmet utvalgsleder Peter Kuran følgende forslag: Saken utsettes Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Oppvekstutvalgets vedtak : Saken utsettes Sammendrag Oppvekstutvalget vedtok i møte og ved revisjon i møte Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF. Kvalitetssystemet KVALIF består av en tilstandsdel og en utviklingsdel. I tilstandsdelen beskrives hvorledes det innhentes dokumentasjon om resultater av opplæringen og om læringsbetingelsene for elevene. Utviklingsdelen beskriver hvorledes innsamlet dokumentasjon følges opp. Behov for revidering av KVALIF er fremkommet ved at sentrale myndigheter/utdanningsdirektoratet har endret struktur vedrørende nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Etter et opphold er nå nasjonale prøver gjeninnført. Direktoratet har også innført nye obligatoriske kartleggingsprøver i grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å presisere at oppfølgingsarbeid på alle nivåer er avgjørende for kvalitetsutviklingen i Fredrikstadskolene. Dette er understreket fra nasjonalt nivå og følges opp i KVALIF-rutinene ved at det legges inn standpunktprøver ut over de obligatoriske.

20 Vedlegg Vedlegg: 1 Forslag til revidert plan Kvalitetssystem for Fredrikstadskolene. KVALIF. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I Opplæringslovas Ansvarsomfang, heter det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF, utgjør en del av det som kreves av denne lovparagrafen. Oppvekstutvalget vedtok i møte og ved revisjon i møte Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF. Kvalitetssystemet KVALIF består av en tilstandsdel og en utviklingsdel. I tilstandsdelen beskrives hvorledes det innhentes dokumentasjon om resultater av opplæringen og om læringsbetingelsene for elevene. I utviklingsdelen beskrives hvorledes innsamlet dokumentasjon følges opp. Det er seinere, administrativt, foretatt mindre justeringer som følge av nasjonale vedtak. Behov for revidering av KVALIF er fremkommet ved at sentrale myndigheter/utdanningsdirektoratet nå har endret struktur på nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som ble vedtatt i Stortinget i 2003, setter fokus på utvalgte indikatorer knyttet til læringsresultater, læringsmiljø, ressurser og gjennomstrømming. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på økt læringsutbytte for den enkelte elev. Nasjonale prøver Etter et opphold er nå nasjonale prøver gjennomført på ny høsten De nye nasjonale prøvene har endret karakter og innhold: Elevene prøves nå i lesing på norsk og lesing på engelsk samt i regning. Prøvene gjennomføres i september på 5. og 8. trinn. Resultatene legges ut på Utdanningsdirektoratets sider. Etter bestemte regler, som er relatert til hensynet til personvern, offentliggjøres ikke alle resultater fra skolene. Skolene selv får imidlertid tilgang til egne resultater. Nasjonale prøver skal først og fremst gi informasjon om gruppe av elever, dvs. informasjon på systemnivå. De kan også brukes på individnivå da rapportene er godt egnet som grunnlagsdokumenter for vurderingssamtaler med elever og foresatte.

21 Kartleggingsprøver Det er innført obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og i regning/tallforståelse på 2. trinn i grunnskolen. Formålet med obligatoriske kartleggingsprøver er å avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå. Formålet med prøvene må ses i forhold til andre vurderingsformer i det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Kartleggingsprøver skal gi detaljert informasjon til lærer om den enkelte elev. Den reviderte leseprøven er obligatorisk for alle skoler fra skoleåret 2007/2008 og vil bli gjennomført våren Kartleggingsprøvene i regning er obligatorisk for alle skoler fra skoleåret 2007/2008 og vil bli gjennomført våren Brukerundersøkelser Følgende brukerundersøkelser er gjort tilgjengelig for skolene: - Elevundersøkelsen. Skoleeier/skolene er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Det er frivillig for elevene å svare på Elevundersøkelsen. I KVALIF er gjennomføring av Elevundersøkelsen satt opp på xx trinn som frivillig tiltak i tillegg til obligatorisk gjennomføring. - Foreldreundersøkelsen. Her kan foreldre/foresatte svare på spørsmål om hvordan de oppfatter barnets læringsmiljø i skolen, og hvordan samarbeidet mellom hjem og skole fungerer. Det er skolelederne som må ta initiativet til at foreldre/foresatte skal ta undersøkelsen. Foresatte som skal delta i undersøkelsen må få brukernavn fra skolene. Gjennomføringen av Foreldreundersøkelsen er frivillig for både skolene og foreldrene/de foresatte. I KVALIF er denne satt opp obligatorisk for skolene i Fredrikstad hvert 3. år, etter vedtak i Oppvekstutvalget. - Lærerundersøkelsen. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med KS og Utdanningsforbundet utviklet en brukerundersøkelse for lærere. Undersøkelsen er frivillig og skolen bestemmer selv om den vil gjennomføre den. Undersøkelsen er ingen medarbeiderundersøkelse, men utfordrer lærere til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø. Spørsmålene er i stor grad laget for å speile spørsmålene i Elevundersøkelsen, slik at man kan se de to undersøkelsene i sammenheng. I KVALIF er undersøkelsen ikke lagt inn for obligatorisk gjennomføring. Oppfølgingsarbeid. Det er viktig å presisere at oppfølgingsarbeid på alle nivåer er avgjørende for kvalitetsutviklingen i Fredrikstadskolene. Dette er understreket fra nasjonalt nivå. I informasjonsskriv om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets sider heter det: Hensikten med nasjonale prøver er å gi informasjon om elevenes ferdigheter for å kunne bruke dette i arbeidet med å utvikle opplæringen. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for skolene for å støtte arbeidet med oppfølgingen av prøvene. Dette materiellet gir blant annet en innføring i hvordan skalaen kan forstås, og hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet. Det er viktig at skoleeiere og skolene ser resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon man har om elevene slik at man får et bredt grunnlag for lokal kvalitetsvurdering. Resultater av undersøkelser vil kunne - ses i sammenheng med annen informasjon om eleven - være et ledd i underveisvurderingen - gi en indikasjon på at det er nødvendig med ytterligere kartlegging? Nå brukes resultatene på følgende måter:

22 - Resultatene danner grunnlag for interne drøftinger i skolene for forbedringstiltak. - Skolene bruker resultatene i vurderings- og veiledningssamtaler med elever og foresatte. - Fagsjefen har ved innføring av nye nasjonale prøver etablert en praksis der skolelederne innkalles til distriktsvise møter, der ungdomsskoler møter de barneskolene de rekrutterer elever fra. Målet er å analysere resultatene av nasjonale prøver og evt. å drøfte behov for felles tiltak i samarbeid mellom barnetrinn og ungdomstrinn. - I fagsjefens skolebesøk, 2 ganger pr år, settes resultater av prøver og brukerundersøkelser på dagsordenen. Resultatene er også med på å danne grunnlag for kompetanseheving for lærerne i Fredrikstad. Analyse av undersøkelser. Skolene har i en 3 årsperiode fått bistand fra Læringslaben med å analysere resultater av Elevundersøkelsen og en egen lærerundersøkelse. Målet har vært i sette skolene bedre i stand med å tolke resultater av undersøkelser for å kunne sette inn mer målrettede tiltak for enkeltelever og grupper av elever. Økonomiske konsekvenser Ingen Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget i Omsorgs- og oppvekstseksjonen Vurdering Rådmannen anbefaler at Kvalitetssystem for fredrikstadskolene, KVALIF, justeres i henhold til nye statlige brukerundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Dette innebærer at det i tillegg til de obligatoriske nasjonale prøvene er foreslått obligatorisk bruk av andre prøver i Fredrikstad. Dette synes nødvendig fordi en trenger en tettere oppfølging og vurdering av elevenes kompetanse på ulike trinn. Dette vil bli gjenstand for oppfølging på flere nivåer: - Gjennom fagsjefens skolebesøk til de enkelte skolene - Gjennom distriktsvise møter med skoleledere med tema resultater av nasjonale prøver - Gjennom skolenes egen interne oppfølging av resultater av prøver og brukerundersøkelser overfor ansatte, elevene og foresatte. Det er også nødvendig at offentlig tilgjengelige resultater gjøres tilgjengelig for skolenes rådsorganer og Oppvekstutvalget. Resultatene sammenfattes og legges frem for Oppvekstutvalget som en del av årsrapporten. Rådmannen anbefaler at Oppvekstutvalget fatter vedtak om å justere Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF, slik det fremkommer av saksframlegget og i samsvar med vedlagte forslag.

23 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/5342 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 37181/2008 Klassering: 210 Saksbehandler: Bjørn Tvete Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon Oppvekstutvalget /08 Månedsrapport per februar Skoleetaten Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Månedsrapport per februar 2008 for skoleetaten tas til orientering. Fredrikstad, Sammendrag Skoleetaten har ved utgangen av februar et merforbruk på 4,3 % i forhold til budsjettrammen. Dette skyldes for stor aktivitet og dermed høyere lønnsutgifter enn budsjettert. Planlagte innsparingstiltak i virksomhetene forventes imidlertid å kunne bringe budsjettet i balanse i løpet av året. Sykefraværet for februar var 8,4 % og ligger dermed høyere enn målet på 7 %. Vedlegg 1. Månedsrapport per februar Skoleetaten 02-mndrappSkole.pd f Andre saksdokumenter Ingen Saksopplysninger Se vedlagte rapport. Økonomiske konsekvenser Det vises til vedlagte rapport.