Kl. 18:00 Orientering om Trosvik skole v/ rektor Leif Smedbakken

Transkript

1 Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Trosvik skole, Unnebergveien 19. Merk sted Tidspunkt: kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon eller til e-postadresse: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl. 18:00 Orientering om Trosvik skole v/ rektor Leif Smedbakken Sakliste side PS 4/08 PS 5/08 PS 6/08 PS 7/08 PS 8/08 PS 9/08 PS 10/08 Overføring av øremerkede midler for 2007 vedrørende plan for psykisk helsearbeid Forsøk med sidemål i skolen. Oppfølging av verbalforslag i budsjettet Endringer i kostnader - Gressvik barnehage Justering av Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen. KVALIF. Forberedelse av dialogkonferanse - skole. Oppfølging av verbalforslag i budsjett. Oversikt over igangsatte og søkte prosjekter i Omsorgs- og oppvekstseksjonen - per januar 2008 Referatsaker Fredrikstad Peter Kuran leder

2 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2002/9408 Dokumentnr.: 107 Løpenr.: 20012/2008 Klassering: 233 Saksbehandler: Kari Eriksen Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Oppvekstutvalget /08 Sosial- og omsorgsutvalget /08 Overføring av øremerkede midler for 2007 vedrørende plan for psykisk helsearbeid Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget og Sosial- og omsorgsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Rapportering på bruk av øremerkede midler for 2007 til psykisk helsearbeid tas til orientering. 2. Overføring av øremerkede midler for 2007 vedrørende plan for psykisk helsearbeid godkjennes. Fredrikstad, Sammendrag Saken omhandler bruk av øremerkede statlig midler til psykisk helsearbeid 2007, samt overføring av midler fra 2007 til Det er et krav fra Sosial og helsedirektoratet at overføring av øremerkede midler til psykisk helsearbeid i kommunene fra ett år til det neste år er politisk behandlet. Fredrikstad kommune har mottatt 42,6 millioner kroner i tilskudd for 2007, samtidig er det overført 1,5 millioner kroner fra Regnskapet for 2007 viser et forbruk på 43,7 millioner kroner og 0,45 millioner kroner for 2007 er overført til I tråd med rundskrivet er midlene avsatt på fond. Midlene vil bli brukt innenfor rammen av formålet med tilskuddet. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Sak 04/0003 Plan for psykisk helsearbeid Sak 06/0110 Plan for psykisk helsearbeid Saksopplysninger Fredrikstad kommune redegjør årlig overfor staten om bruk av de øremerkede midlene for psykisk helsearbeid. Frist for rapportering til staten er 15.februar 2008.

3 Følgende oversikt viser disponible midler for 2007, hva som er brukt i 2007 og hva som er overført til Oversikten viser også regnskapstall for 2006 og prosentvis endring fra 2006 til Tabell 1 %-vis ( tall i perioden i hele 1000 kr.) År endring Midler overført fra forrige år Øremerket tilskudd dette år (inkl. renter) ,3 3 Sum disponibelt dette år Sum brukt dette år ,2 5 Sum overført til neste år Det er overført 0,45 millioner kroner fra 2007 til 2008 og det inkluderer kr ,- i renter. Fylkesmannen angir at det er et vilkår for overføring av midler at tilskuddet plasseres på en rentebærende konto. Rentene er overført til 2008 og vil bli benyttet innenfor rammen av formålet med tilskuddet. For 2007 er det avsatt kr ,- på fond. Bruk av øremerkede midler Tabell 2 Bruk av midler fordelt på tiltak (1000 kr.) Informasjon ,3 7 Bruker-/pårørendeorganisasjoner ,4 8 Kompetanseheving, rekrutteringstiltak ,7 9 Kommunale tilrettelagte boligtilbud (ikke omsorgsboliger) 0 %-vis endring endring Årsverk årsverk årsverk Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid ,5 33,6 41, Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur /fritidstilbud) ,6 6,9 7, Støttekontakter for voksne , Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat-tiltak) ,4 1,3 2 0,7 14 Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ ledelse ,4 14,7 14,9 0,2 15 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ,4 11,9 12,3 0,4 16 Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur- /fritidstilbud for barn og unge ,0 4,1 7,6 3,5 17 Støttekontakter for barn og unge , Sum disponert ,2 72,5 86,3 13,8 I tråd med vedtatt plan for psykisk helsearbeid er det brukt 43,7 millioner i 2007, en økning fra 2006 på 7 millioner kroner eller 19,2 prosent. I 2007 har psykiatri -tilskuddet finansiert hele 86,3 årsverk; en økning fra 2006 på 13,8 årsverk. Tilskuddet har også bidratt til å dekke utgifter til drift og annen variabel lønn. Aktiviteten for 2007 er i hovedsak videreført fra 2006, samtidig er nye tiltak iverksatt: - Miljøarbeiderprosjektet; 4,5 årsverk.

4 - Ekstraordinære ressurser i bolig; Fjeldbergtoppen (2,5 årsverk ), Kjølberg Øst (1,78 årsverk) og Ilaveien bosenter (2 årsverk). - Styrking av dagsenter; 1årsverk. - Økt tilskudd til Kirkens Bymisjon; 0,3 millioner kroner, samt 0,2 millioner kroner i kommunale midler. - Arbeids- og sysselsettingstiltak, samt generell styrkning i psykiatritjenesten; 1,3 årsverk. - Tiltak helsevern barn og unge; 4 årsverk - Tiltak barn og unge; 3,10 årsverk - tiltak: de usynlige barna (1 årsverk), etter skoletid (0,10 årsverk), styrking PPt (1 årsverk), forebyggende tiltak barn og unge (1årsverk) - Ekstraordinære tiltak til barn innenfor skole/oppvekstområdet; 0,5 årsverk. Ekstraressursene er i hovedsak finansiert via innsparing dagtilbud og helsevern for barn og unge, der oppstart av ny aktivitet ble noe forskjøvet. For øvrig ble en andel av utgiftene i bolig dekket via fond (psykiatrifondet 2006). Prosentvis forbruk mellom voksne og barn Staten anbefaler en fordeling av midlene med minimum 20 prosent rettet mot tiltak overfor barn og unge og 80 prosent til voksne. For 2007 er det foretatt en beregning som viser at tiltak knyttet til barn og unge utgjør 22,1 prosent (50 % av post 6 og 7 og hele post 8 er relatert til barn og unge, samt 1 av de 2 stillingene i staben - post 14). For 2006 utgjorde fordelingen til barn og unge 20,4 prosent, en økning på 1,7 prosent fra 2006 til Årsbudsjett 2008/Handlingsplan og Plan for psykisk helsearbeid Fredrikstad kommune har per dato ikke mottatt endelig tilsagn på hva som er tildelt i tilskudd til psykisk helsearbeid. Foreløpige signaler tilsier en vekst i tilskuddet fra 2007 på mellom 18 til 21 prosent. En videreføring av aktiviteten 2007 og nye tiltak i 2008 tilsier at Fredrikstad kommune må tilpasse aktiviteten i tråd med tilskuddet. Nye tiltak 2008; jamfør plan for psykisk helsearbeid: - Miljøarbeidertjenesten; 4 årsverk - Begbyveien, 3,5 årsverk - Foreldrestøttende tiltak, 1,5 årsverk - Etter skoletid - Støttekontakt avlastning Nye tiltak i 2008 utgjør om lag 6 millioner kroner (10,5 årsverk). I handlingsplan ble det pekt på at det var liten mulighet til å videreføre tilskudd til Blå Kors, som i store deler av 2007 finansierte ekstraordinære ressurser i Ilaveien bosenter (2 årsverk). Når endelig tilskudd er kjent vil det foretas en totalvurdering. Økonomiske konsekvenser Se saksopplysninger. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Fredrikstad kommune har gjennomført de tiltak som er vedtatt i Plan for psykisk helsearbeid I tillegg er ekstraressurser videreført i bolig og det er iverksatt ulike tiltak innenfor oppvekst. Stram økonomistyring og delårseffekter av nye tiltak/aktiviteter har gitt besparelser, hvilket har bidratt til en fondsavsetning på 0,45 millioner kroner per

5 Signaler tilsier at tilskuddet for 2008 ikke vil være tilstrekkelig til å finansiere videreført aktivitet og nye tiltak Midlene vil bli brukt innenfor rammen av formålet med tilskuddet og når endelig tilskuddet for 2008 er kjent vil det foretas en totalvurdering.

6 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/4057 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 18213/2008 Klassering: A Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Oppvekstutvalget /08 Forsøk med sidemål i skolen. Oppfølging av verbalforslag i budsjettet. Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Fredrikstad kommune søker ikke Utdanningsdirektoratet om å bli forsøkskommune for å bruke sidemålsressurser til styrking av hovedmålet. Fredrikstad, Sammendrag Oppvekstutvalget vedtok i møte , etter et verbalforslag, å søke om at Fredrikstad kommune kan bli forsøkskommune for å bruke sidemålsressurser til styrking av hovedmålet i skolen. Rådmannen har henvendt seg til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet for å få vurdert muligheten av å få innvilget en slik søknad. Begge parter har gitt til kjenne at Utdanningsdirektoratet ikke vil kunne innvilge søknader om fritak/forsøk. Begrunnelsen er at elevene skal over i videregående skole der de også skal ha sidemål. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Oppvekstutvalget vedtok i møte , etter et verbalforslag, å søke om at Fredrikstad kommune kan bli forsøkskommune for å bruke sidemålsressurser til styrking av hovedmålet i skolen. Rådmannen har henvendt seg til både Fylkesmann og Utdanningsdirektoratet for å sondere mulighetene en slik søknad skulle ha for å bli innvilget. Fylkesmannen viser til en sak i Hobøl kommune der det ble søkt om at elever i Grunnskulen skulle kunne fritas for opplæring i sidemål. Dette ble avslått fra Kunnskapsdepartementet ved brev av 11. Januar En av begrunnelsene var at det ikke finnes hjemmel for slikt fritak. Det finnes imidlertid

7 forsøk. Saken ble også tatt opp i Stortingets spørretime der tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal utdypet forslaget. Oslo kommune har gjennomført et treårig forsøk ved enkelte videregående skoler. Dette ble innvilget av Utdanningsdirektoratet i Direktoratet sa i sin begrunnelse for å innvilge prosjektet følgende: Utdanningsdirektoratet innvilger søknaden fra Oslo kommune om å få sette i gang et treårig forsøk med frivillig skriftlig sidemålsopplæring ved et utvalg videregående skoler. Godkjenningen forutsetter en rekke tiltak fra skolemyndighetene i Oslo for å sikre elevene et godt samlet læringsutbytte i sidemålet. Utdanningsdirektoratet har etter en grundig vurdering kommet til at dette forsøket bør kunne tillates, sier direktør Petter Skarheim. Forsøket vil gjelde noe under halvparten av ett årskull ved studieforberedende retninger i den videregående skolen i Oslo. Etter det direktoratet forstår, er Oslo innstilt på å gå i gang med forsøket allerede i høst. Sidemålsopplæringen i nynorsk har vært et av de mest omdiskuterte temaene i norsk skoledebatt, og frontene har vært harde. Samtidig har det vært altfor lite kunnskap om sidemålsopplæringens faktiske innhold og utbytte. Derfor er det behov for nøye kontrollerte forsøk, som dette, sier han. Han understreker at dette ikke er noe ja til å slippe nynorsk på skolen. Tvert imot er det en klar forutsetning at elever ved forsøksskolene som velger bort skriftlig sidemål, skal lese mye nynorsk, og at kunnskaper om språkhistorie og nynorske forfatterskap skal inngå i grunnlaget for standpunktkarakteren for både norsk skriftlig og muntlig. Nynorsk skriftspråk er avhengig av at nynorsk som sidemål får en god og positiv forankring i skolen, sier Skarheim. Elevene skal informeres om at dersom de velger forsøksordningen, blir de ansvarlige for å ta igjen manglende sidemålsopplæring, for eksempel ved flytting til andre kommuner og ved studier som krever ferdigheter i skriftlig sidemål. Et annet vilkår er at forsøket følges opp underveis og evalueres forskningsmessig. Bare slik vil dette forsøket kunne gi mer kunnskap om sidemålsopplæringen i skolen. Direktoratet ønsker forsøk på mange felter også i norskopplæringen velkommen. Men eventuelle andre forsøk som innebærer fritak fra skriftlig sidemålsopplæring bør vente til denne evalueringen ferdigstilles. Rådmannen har også henvendt seg til Utdanningsdirektoratet for å sondere muligheter for å få innvilget en søknad om forsøk med fritak fra deler av sidemålsopplæringen. I svaret fra direktoratet sies det at det vil ha store konsekvenser for elevene dersom de ikke har med seg sidemål fra ungdomsskolen når de begynner i videregående opplæring. Direktoratet vil ikke innvilge søknader om fritak/forsøk. Økonomiske konsekvenser Ingen Ansattes medbestemmelse Ikke aktuell. Vurdering Rådmannen forstår det slik at oppvekstutvalget i sitt forslag ønsker å omprioritere ressurser fra opplæring i sidemålet til opplæring i hovedmålet. Dette vil innebære at kravene til elevens kompetanse i sidemål vil kunne bli svekket i forhold til dagens ordning. Elevene prøves gjennom eksamen på 10. trinn og gjennom fastsetting av standpunkt i alle deler av norskfaget, også sidemålet. Med lavere kompetansekrav i sidemål i Fredrikstad kommune vil dette kunne gå ut over elevenes eksamenskarakterer, og elevene vil dessuten stå svakere enn elever fra andre kommuner når det går over i videregående skole.

8 Tilbakemeldingen fra Utdanningsdirektoratet er entydig. Direktoratet vil ikke innvilge søknader om fritak/forsøk. Rådmannen vil også av denne grunn anbefale at det ikke søkes om forsøk, selv om det formelt sett finnes en slik mulighet.

9 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2005/9011 Dokumentnr.: 23 Løpenr.: 17699/2008 Klassering: A10 Saksbehandler: Kjersti Johansen Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Oppvekstutvalget /08 Formannskapet /08 Endringer i kostnader - Gressvik barnehage Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slik innstilling til Formannskapet: 1. Budsjett for rehabilitering/utvidelse av Gressvik barnehage styrkes med 1,8 mill. kroner ved omdisponering av midler avsatt til Kjølstad barnehage. 2. Vedtaket fattes i henhold til kommunelovens 13 utvidet myndighet i hastesaker. Jmf. Delegeringsreglementet Fredrikstad, den Sammendrag I 2007 ble det besluttet å rehabilitere og utvide Gressvik barnehage. Prosjektet har dratt ut i tid, og etter offentlig utlysning er behovet for å tilføre ressurser til Gressvik barnehage ytterligere tilstede. Tilbudene som er kommet inn, samt et tilegg på uforutsette kostnader gir et behov for å styrke rammene med 1,8 millioner kroner. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Bystyre sak 81/02. Økonomiske konsekvenser som følge av prisvekst i byggebransjen. 2. Årsbudsjett 2008, rehabilitering av Kjølberg barnehage. Saksopplysninger I 2007 ble det besluttet å rehabilitere og utvide Gressvik barnehage. Prosjektet er tilført ressurser både i behandling av årsbudsjett for 2007, og i saken om økonomiske konsekvenser som følge av prisvekst i byggebransjen. Per dato har kommunen vedtatt å bruke 10.1 millioner kroner til rehabilitering og nybygg ved Gressvik barnehage.

10 Prosjektet har dratt ut i tid, og etter offentlig utlysning er behovet for å tilføre ressurser til Gressvik barnehage ytterligere tilstede. Tilbudene som er kommet inn, samt et tilegg på uforutsette kostnader gir et behov for å styrke rammene med 1,8 millioner kroner. Rehabiliteringen og utvidelsen ved Gressvik barnehage må også sees i sammenheng med målet om full barnehagedekning. Barnehagen utvides med 14 plasser til barn i alderen 1-3 år. Fredrikstad kommune har, i årsbudsjett for 2008, avsatt 8 millioner kroner til rehabilitering av Kjølstad barnehage. Per dato er det usikkert når prosjektet kan starte opp, da det er behov for å flytte en vannledning i det distriktet. Rehabilitering av Kjølstad barnehage gjennomføres ikke i Avsetninger vil bli i tatt med i neste årsbudsjett. For å gjennomføre rehabilitering/utvidelse ved Gressvik barnehage må budsjettrammen styrkes med 1,8 millioner. Det foreslås tatt av midler avsatt til Kjølstad barnehage. Økonomiske konsekvenser Utvidelser av barnehagene er i sin helhet selvfinansierende, og omtalt i tidligere saker. Fredrikstad kommune tildeles nye øremerkede driftsmidler, investerings og skjønnsmidler til nye plasser. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering Rådmannen er av den oppfatning at det er viktig å fullfinansiere utvidelsen ved de planlagte kommunale barnehagene. Forarbeid og gjennomføring er kommet godt i gang de fleste steder. Arbeidet ved Kjølstad barnehage er ennå ikke satt i gang og rådmannen anbefaler at 1,8 millioner av de avsatte midlene overføres til Gressvik barnehage.

11 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2004/1559 Dokumentnr.: 8 Løpenr.: 18196/2008 Klassering: A20 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Oppvekstutvalget /08 Justering av Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen. KVALIF. Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF, justeres slik det fremkommer av saksframlegget og i samsvar med vedlagte forslag. Fredrikstad, Sammendrag Oppvekstutvalget vedtok i møte og ved revisjon i møte Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF. Kvalitetssystemet KVALIF består av en tilstandsdel og en utviklingsdel. I tilstandsdelen beskrives hvorledes det innhentes dokumentasjon om resultater av opplæringen og om læringsbetingelsene for elevene. Utviklingsdelen beskriver hvorledes innsamlet dokumentasjon følges opp. Behov for revidering av KVALIF er fremkommet ved at sentrale myndigheter/utdanningsdirektoratet har endret struktur vedrørende nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Etter et opphold er nå nasjonale prøver gjeninnført. Direktoratet har også innført nye obligatoriske kartleggingsprøver i grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å presisere at oppfølgingsarbeid på alle nivåer er avgjørende for kvalitetsutviklingen i Fredrikstadskolene. Dette er understreket fra nasjonalt nivå og følges opp i KVALIF-rutinene ved at det legges inn standpunktprøver ut over de obligatoriske. Vedlegg Forslag til revidert plan Kvalitetssystem for Fredrikstadskolene. KVALIF. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen

12 Saksopplysninger I Opplæringslovas Ansvarsomfang, heter det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF, utgjør en del av det som kreves av denne lovparagrafen. Oppvekstutvalget vedtok i møte og ved revisjon i møte Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF. Kvalitetssystemet KVALIF består av en tilstandsdel og en utviklingsdel. I tilstandsdelen beskrives hvorledes det innhentes dokumentasjon om resultater av opplæringen og om læringsbetingelsene for elevene. I utviklingsdelen beskrives hvorledes innsamlet dokumentasjon følges opp. Det er seinere, administrativt, foretatt mindre justeringer som følge av nasjonale vedtak. Behov for revidering av KVALIF er fremkommet ved at sentrale myndigheter/utdanningsdirektoratet nå har endret struktur på nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som ble vedtatt i Stortinget i 2003, setter fokus på utvalgte indikatorer knyttet til læringsresultater, læringsmiljø, ressurser og gjennomstrømming. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på økt læringsutbytte for den enkelte elev. Nasjonale prøver Etter et opphold er nå nasjonale prøver gjennomført på ny høsten De nye nasjonale prøvene har endret karakter og innhold: Elevene prøves nå i lesing på norsk og lesing på engelsk samt i regning. Prøvene gjennomføres i september på 5. og 8. trinn. Resultatene legges ut på Utdanningsdirektoratets sider. Etter bestemte regler, som er relatert til hensynet til personvern, offentliggjøres ikke alle resultater fra skolene. Skolene selv får imidlertid tilgang til egne resultater. Nasjonale prøver skal først og fremst gi informasjon om gruppe av elever, dvs. informasjon på systemnivå. De kan også brukes på individnivå da rapportene er godt egnet som grunnlagsdokumenter for vurderingssamtaler med elever og foresatte. Kartleggingsprøver Det er innført obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og i regning/tallforståelse på 2. trinn i grunnskolen. Formålet med obligatoriske kartleggingsprøver er å avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå. Formålet med prøvene må ses i forhold til andre vurderingsformer i det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet. Kartleggingsprøver skal gi detaljert informasjon til lærer om den enkelte elev. Den reviderte leseprøven er obligatorisk for alle skoler fra skoleåret 2007/2008 og vil bli gjennomført våren Kartleggingsprøvene i regning er obligatorisk for alle skoler fra skoleåret 2007/2008 og vil bli gjennomført våren 2008.

13 Brukerundersøkelser Følgende brukerundersøkelser er gjort tilgjengelig for skolene: - Elevundersøkelsen. Skoleeier/skolene er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Det er frivillig for elevene å svare på Elevundersøkelsen. I KVALIF er gjennomføring av Elevundersøkelsen satt opp på xx trinn som frivillig tiltak i tillegg til obligatorisk gjennomføring. - Foreldreundersøkelsen. Her kan foreldre/foresatte svare på spørsmål om hvordan de oppfatter barnets læringsmiljø i skolen, og hvordan samarbeidet mellom hjem og skole fungerer. Det er skolelederne som må ta initiativet til at foreldre/foresatte skal ta undersøkelsen. Foresatte som skal delta i undersøkelsen må få brukernavn fra skolene. Gjennomføringen av Foreldreundersøkelsen er frivillig for både skolene og foreldrene/de foresatte. I KVALIF er denne satt opp obligatorisk for skolene i Fredrikstad hvert 3. år, etter vedtak i Oppvekstutvalget. - Lærerundersøkelsen. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med KS og Utdanningsforbundet utviklet en brukerundersøkelse for lærere. Undersøkelsen er frivillig og skolen bestemmer selv om den vil gjennomføre den. Undersøkelsen er ingen medarbeiderundersøkelse, men utfordrer lærere til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø. Spørsmålene er i stor grad laget for å speile spørsmålene i Elevundersøkelsen, slik at man kan se de to undersøkelsene i sammenheng. I KVALIF er undersøkelsen ikke lagt inn for obligatorisk gjennomføring. Oppfølgingsarbeid. Det er viktig å presisere at oppfølgingsarbeid på alle nivåer er avgjørende for kvalitetsutviklingen i Fredrikstadskolene. Dette er understreket fra nasjonalt nivå. I informasjonsskriv om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets sider heter det: Hensikten med nasjonale prøver er å gi informasjon om elevenes ferdigheter for å kunne bruke dette i arbeidet med å utvikle opplæringen. Det er utarbeidet veiledningsmateriell for skolene for å støtte arbeidet med oppfølgingen av prøvene. Dette materiellet gir blant annet en innføring i hvordan skalaen kan forstås, og hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet. Det er viktig at skoleeiere og skolene ser resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon man har om elevene slik at man får et bredt grunnlag for lokal kvalitetsvurdering. Resultater av undersøkelser vil kunne - ses i sammenheng med annen informasjon om eleven - være et ledd i underveisvurderingen - gi en indikasjon på at det er nødvendig med ytterligere kartlegging? Nå brukes resultatene på følgende måter: - Resultatene danner grunnlag for interne drøftinger i skolene for forbedringstiltak. - Skolene bruker resultatene i vurderings- og veiledningssamtaler med elever og foresatte. - Fagsjefen har ved innføring av nye nasjonale prøver etablert en praksis der skolelederne innkalles til distriktsvise møter, der ungdomsskoler møter de barneskolene de rekrutterer elever fra. Målet er å analysere resultatene av nasjonale prøver og evt. å drøfte behov for felles tiltak i samarbeid mellom barnetrinn og ungdomstrinn. - I fagsjefens skolebesøk, 2 ganger pr år, settes resultater av prøver og brukerundersøkelser på dagsordenen. Resultatene er også med på å danne grunnlag for kompetanseheving for lærerne i Fredrikstad.

14 Analyse av undersøkelser. Skolene har i en 3 årsperiode fått bistand fra Læringslaben med å analysere resultater av Elevundersøkelsen og en egen lærerundersøkelse. Målet har vært i sette skolene bedre i stand med å tolke resultater av undersøkelser for å kunne sette inn mer målrettede tiltak for enkeltelever og grupper av elever. Økonomiske konsekvenser Ingen Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget i Omsorgs- og oppvekstseksjonen Vurdering Rådmannen anbefaler at Kvalitetssystem for fredrikstadskolene, KVALIF, justeres i henhold til nye statlige brukerundersøkelser, nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Dette innebærer at det i tillegg til de obligatoriske nasjonale prøvene er foreslått obligatorisk bruk av andre prøver i Fredrikstad. Dette synes nødvendig fordi en trenger en tettere oppfølging og vurdering av elevenes kompetanse på ulike trinn. Dette vil bli gjenstand for oppfølging på flere nivåer: - Gjennom fagsjefens skolebesøk til de enkelte skolene - Gjennom distriktsvise møter med skoleledere med tema resultater av nasjonale prøver - Gjennom skolenes egen interne oppfølging av resultater av prøver og brukerundersøkelser overfor ansatte, elevene og foresatte. Det er også nødvendig at offentlig tilgjengelige resultater gjøres tilgjengelig for skolenes rådsorganer og Oppvekstutvalget. Resultatene sammenfattes og legges frem for Oppvekstutvalget som en del av årsrapporten. Rådmannen anbefaler at Oppvekstutvalget fatter vedtak om å justere Kvalitetssystem for Fredrikstadskolen, KVALIF, slik det fremkommer av saksframlegget og i samsvar med vedlagte forslag.

15 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/4126 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 18771/2008 Klassering: A20 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Oppvekstutvalget /08 Forberedelse av dialogkonferanse - skole. Oppfølging av verbalforslag i budsjett. Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Det etableres en arbeidsgruppe som skal forberede og gjennomføre en dialogkonferanse om kvalitet i Fredrikstadskolen 2. Aktørene som er foreslått i saksframlegget inviteres til å delta i arbeidsgruppa 3. Arbeidsgruppa gis mandat som skissert i saksframlegget 4. Arbeidsgruppa legger frem sitt forslag til tema og opplegg til behandling i Oppvekstutvalgets møte i mai Fredrikstad, Sammendrag I oppvekstutvalgets møte 12. desember 2007 orienterte administrasjonen om resultatene av Nasjonale prøver i Fredrikstad. Utvalgets leder fremsatte et ønske om at kvalitet i Fredrikstadskolen skulle bli satt på sakslista til februarmøtet i Det ble ytret ønske om at det skulle nedsettes en gruppe som kunne vurdere og foreslå forbedringstiltak for skolene. Alle skolene arbeider nå alene og i nettverk med andre skoler nettopp med analyse av resultatene av nasjonale prøver. De er bedt om, både i fellesskap og hver for seg, å legge frem planer for hvorledes resultatene skal forbedres. Dette er i samsvar med kommunens handlingsplan. I denne saken foreslås det å etablere en arbeidsgruppe der skoleledere, representanter for foresatte, elever og lærere samt oppvektutvalgets leder blir invitert til å delta. Det foreslås at arbeidsgruppa får som mandat å forberede en Dialogkonferanse som avholdes medio september Arbeidsgruppa setter tema for konferansen innenfor målene i kommunens handlingsplan for skoleetaten. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Sak 26/06 til Oppvekstutvalgets møte

16 Saksopplysninger I Oppvekstutvalgets møte 12. desember 2007 orienterte administrasjonen om resultatene av Nasjonale prøver i Fredrikstad. Følgende ble protokollert i forbindelse med orienteringen: Utvalgsleder ønsker at kvalitet i Fredrikstadskolen blir satt på sakslista til februar-møtet. Det ble ytret ønske om at det skulle nedsettes en gruppe som kunne vurdere og foreslå forbedringstiltak for skolene. I sak 2/08 ble det i tillegg satt av inntil kr ,- til oppfølging av de nasjonale og internasjonale undersøkelsene. Skolenes arbeid med, og oppfølging av, resultatene av nasjonale prøver. Da resultatene fra Nasjonale prøver ble gjort kjent for skolene og for administrasjonen startet en oppfølgingsprosess fra fagsjef til skoler og internt på skolene. Skolene har benyttet resultatene i dialog mellom lærere, enkeltelever og foreldre. Resultatene er også, i den grad de er offentlige, presentert for foreldre i ulike skoleinterne utvalg. Fagsjef innkalte til oppfølgingsmøter, distriktsvis, der en gikk gjennom resultatene og hvor ungdomsskolene sammen med de barneskolene de rekrutterer fra, drøftet hvorledes elevenes resultater kan heves på kort og lang sikt. Skolene ble utfordret til, både enkeltvis og i fellesskap, å utarbeide planer for forbedringstiltak. Kompetanseheving for lærere er her et viktig virkemiddel. Fredrikstad kommune disponerer statlige bevilgninger til kompetansehevingstiltak. Disse vil, etter innspill fra skolene, bli prioritert til kurs og andre kompetansehevingstiltak innenfor Lesing i norsk og engelsk, samt regning. Felles innsats for å heve kvaliteten i Fredrikstadskolene. I 2006 ble det gjennomført en Dialogkonferanse med tema Hva fremmer læring i Fredrikstadskolen?. Denne konferansen engasjerte alle parter som har tilknytning til skolesamfunnet: Elever, foreldre, ansatte og politikere. I denne saken foreslås det å etablere en arbeidsgruppe som får i oppdrag å forberede og gjennomføre en lignende konferanse. Arbeidsgruppa foreslås bli ledet av oppvekstutvalgets leder og i tillegg å bestå av en representant for hver av gruppene: - elever, - foresatte, - skolelederne (en fra ungdomsskole og en fra barneskole) - ansattes organisasjoner, - fagetaten Arbeidsgruppa bør få som mandat å drøfte, forberede og gjennomføre en dialogkonferanse der temaet rettes inn mot mål i skoleetatens handlingsplan. Konferansen gjennomføres medio september Dialogkonferansen kan gjennomføres etter modell fra tilsvarende konferanse i Økonomiske konsekvenser Arbeidsgruppe og Dialogkonferanse vil i seg selv ikke generere store utgifter ut over det som gjelder møtevirksomhet og gjennomføring av konferansen. Det er avsatt kr ,- til oppfølging. Tiltak som følger av eventuelle konklusjoner som trekkes av konferansen må vurderes i handlingsplan- og budsjettarbeidet for 2009.

17 Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget i omsorgs- og oppvekstseksjonen. Vurdering Rådmannen foreslår her at det gjennomføres en dialogkonferanse høsten 2008, der kvalitet i Fredrikstadskolen settes på dagsordenen. Det er nødvendig at alle involverte parter deltar i både planlegging og gjennomføring, slik at alle ideer til forbedringstiltak kan drøftes i fellesskap. De drøftingene som vil finne sted må ta hensyn til både statlige styringssignaler og lokale behov. Konklusjonene fra konferansen må gi innspill til de ordinære beslutnings-prosessene i kommunen: Handlingsplan- og budsjettarbeid.

18 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2006/7618 Dokumentnr.: 5 Løpenr.: 17820/2008 Klassering: 030 Saksbehandler: Marit Hexeberg Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon /08 Oppvekstutvalget /08 Sosial- og omsorgsutvalget /08 Oversikt over igangsatte og søkte prosjekter i Omsorgs- og oppvekstseksjonen - per januar 2008 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget og Sosial- og omsorgsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Oversikt over igangsatte og søkte prosjekter i Omsorgs- og oppvekstseksjonen, per januar 2008, tas til orientering. Fredrikstad, Sammendrag Saken gir utvalgene en oversikt over igangsatte og søkte prosjekter i Omsorgs- og oppvekstseksjonen per januar Vedlegg 1. Oversikt per januar 2008 over igangsatte og søkte prosjekter i Omsorgs- og oppvekstseksjonen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Saksopplysninger Det er i seksjonen flere typer prosjekter; Politisk vedtatte oppgaver som løses innenfor de ressurser vi har og prosjektorganiseres. Interregprosjekter. Samarbeidsprosjekter (f.eks m/høgskole, stat med mer) Prosjekter igangsatt for å kunne søke statlig øremerkede midler og derved løse viktige oppgaver for kommunen. Omsorgs- og oppvekstseksjonen har i 2006 og 2007 fortløpende orientert/behandlet igangsatte og søkte prosjekter i Omsorgs- og oppvekstseksjonen i utvalgene.

19 Bystyret vedtok , i Budsjett 2008 og Handlingsplan , - Fellesoppgaver, at utvalgene skal gjennomgå igangsatte og planlagte prosjekter i forhold til kost/nytte. Oversikt over prosjekter i Omsorgs- og oppvekstseksjonen per januar legges frem for utvalgene. Økonomiske konsekvenser Når det søkes om deltakelse i ulike prosjekter gjøres det i forkant en analyse av kost/nytte. Avveining gjøres opp mot bruk av egne ressurser og de midler man kan søke ved det enkelte prosjekt. Prosjektene gjennomføres i ulike tidsperioder og prosjektmidler i løpet av perioden tildeles iht rapportering og fornyede søknader. Etter endt prosjektperiode gjøres det en evaluering av prosjektet. Fremtidige prosjektsøknader og evalueringer vil bli lagt frem for utvalgene. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Vurdering Rådmannen vurderer at deltakelse i ulike prosjekter er nyttig og utviklende for organisasjonen. Det gjøres en analyse av kost/nytte før søknad om deltakelse i prosjekter. Seksjonen vil legge frem saker fortløpende ved nye prosjekter.

20 PS 10/08 Referatsaker (sendes kun til utvalgsmedlemmene) RS 1/08 Medisinering og alternativ behandling av barn og unge med ADHD - diagnose i kommunens barnehager og skoler. Interpellasjon fremmet i Bystyret møte , sak 158/07 RS 2/08 Forespørsel fra OO-sjef om utvidelse av forvaltningsrevisjonsprosjektet "Evaluering av barnevernet - bestilling fra bystyret", brev fra Østfold kontrollutvalgsekretariat, datert