FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring i Fredrikstad Fredrikstad kommune 9/3-2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER FORSVARLIG SYSTEM FOR VURDERING OG OPPFØLGING AV TILPASSET OPPLÆRING Revisjonskriterier Fredrikstad kommunes system Vurdering og konklusjon RÅDMANNENS KOMMENTARER VEDLEGG 1: REVISJONSKRITERIER VEDLEGG 2: ELEVUNDERSØKELSE Østfold kommunerevisjon IKS 2

3 1 SAMMENDRAG Østfold kommunerevisjon IKS har i dette prosjektet kartlagt om Fredrikstad kommune har et system for vurdering og oppfølging av om regelverkets krav til tilpasset opplæring følges eller blir oppfylt i den enkelte skole. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper for opplæringen i grunnskolen. I henhold til opplæringsloven med tilhørende forskrifter skal kommunen etablere forsvarlige vurderings- og oppfølgingssystemer som sikrer at kravet om tilpasset opplæring overholdes. Et forsvarlig system for vurdering og oppfølging vil avdekke forhold som er i strid med lovverket, og skal sikre at det blir satt i verk nødvendige tiltak. Et forsvarlig system forutsetter videre jevnlig resultatoppfølging. Utover dette står skoleeier fritt til å utforme sitt eget system tilpasset lokale forhold. Revisjonens funn viser at Fredrikstad kommune har et system for vurdering og oppfølging av om regelverkets krav til tilpasset opplæring følges eller blir oppfylt i den enkelte skole. Systemet fremstår som forsvarlig og i tråd med opplæringslovens krav. Østfold kommunerevisjon IKS 3

4 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jf. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kap.3. I følge denne paragraf skal revisjonen blant annet kontrollere at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak. I kommunestyremøte , sak 78/08 ble Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i perioden vedtatt for Fredrikstad kommune. I henhold til planen skal det gjennomføres en: Vurdering av kommunens oppfylling av krav til tilpasset opplæring i hht. opplæringsloven. Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. Dette prosjektet kan også fungere som en foranalyse ift. problemstillinger knyttet til kvalitet/kunnskapsløftet. Brukerundersøkelser bør inngå som datagrunnlag i prosjektet. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper for opplæringen i grunnskolen. I opplæringslovens formålsparagraf står det at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Nasjonale kvalitetsvurderinger viser at norsk skole blant annet har store utfordringer knyttet til å tilrettelegge undervisningen for den enkelte elev. Mange av lovbestemmelsene på grunnskoleområdet er skjønnsbaserte og ettersom kommunen, som skoleeier, har ansvaret for å gjennomføre opplæringen er det stor grad av lokal handlefrihet og praktisering av regelverket. Dette kan gi økt risiko for at nasjonale mål ikke nås i tilstrekkelig grad. Prosjektplanen ble vedtatt i kontrollutvalget med én problemstilling. Problemstilling o Har kommunen/skoleeier et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av om regelverkets krav til tilpasset opplæring følges eller blir oppfylt i den enkelte skole? Opplæringsloven med tilhørende forskrifter krever at kommunen etablerer forsvarlige vurderings- og oppfølgingssystemer som sikrer at kravet om tilpasset opplæring overholdes. Et forsvarlig system for vurdering og oppfølging vil avdekke forhold som er i strid med lovverket, og skal sikre at det blir satt i verk nødvendige tiltak. Et forsvarlig system forutsetter videre jevnlig resultatoppfølging. Utover dette står skoleeier fritt til å utforme sitt eget system tilpasset lokale forhold. Avgrensning Revisjonen vil undersøke forhold knyttet til tilpasset opplæring, slik opplæringsloven definerer begrepet som et grunnleggende prinsipp for alle elever. Vi vil i mindre grad berøre forhold knyttet til spesialundervisning og enkeltvedtak slik dette defineres gjennom Opplæringslovens kapittel 5. Prosjektet er gjennomført som systemrevisjon og er avgrenset til seksjon for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune. I henhold til vedtatt prosjektplan er brukerundersøkelser utelatt. Østfold kommunerevisjon IKS 4

5 3 METODE OG GJENNOMFØRING Sentrale elementer i revisjonens arbeidsmetode er standard for våre forvaltningsrevisjonsprosjekter. Først definerer vi problemstillingene. Deretter identifiserer vi revisjonskriterier. Dette er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som skal benyttes som grunnlag for vurdering av kommunens virksomhet. Videre innhenter vi fakta ved å kartlegge og beskrive praksis ved de undersøkte virksomheter. Praksis blir så analysert og drøftet med utgangspunkt i revisjonskriteriene. Dette leder fram til konklusjoner og anbefalinger. Prosjektet er gjennomført ved hjelp av dokumentanalyse og kvalitativt intervju. Dokumentanalysen har tatt for seg aktuelle planer, rutiner og interne dokumenter i skoleetaten. Informasjon fra disse er supplert med ett felles intervju av fagsjef og to spesialkonsulenter i seksjon for utdanning og oppvekst. Intervjuet ble gjennomført i desember Prosjektet har vært gjennomført av forvaltningsrevisor Renate Borgmo i perioden oktober 2009 til mars Østfold kommunerevisjon IKS 5

6 4 REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes vanligvis med basis i en eller flere av følgende kilder: lovverk, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriterier: o Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) o Forskrift til opplæringslova FOR nr 724 o Ot.prp. nr 46 ( ) Om lov om grunnskole og den videregåande opplæringa (opplæringslova) o Ot.prp.nr 55 ( ) Om lov om endringer i opplæringslova og friskolelova o Veileder om kravet til skoleeiers Forsvarlige system i henhold til opplæringslovens Utdanningsdirektoratet og KS o St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen o St.meld. nr.16 ( ) og ingen stod igjen o St.meld. nr. 47 ( ) Se vedlegg 1 for nærmere utledning av revisjonskriteriene. Østfold kommunerevisjon IKS 6

7 5 FORSVARLIG SYSTEM FOR VURDERING OG OPPFØLGING AV TILPASSET OPPLÆRING 5.1 Revisjonskriterier Slik det fremgår av vedlegg 1 blir det i opplæringslovens 1-2 slått fast at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset opplæring blir beskrevet som et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen, ikke som et mål, men et virkemiddel for opplæring. 1 I henhold til opplæringslovens skal kommunen som skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir overholdt. Kommunen skal også ha et forsvarlig system for å følge opp nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Skoleeier står fritt til å utforme sine egne system, tilpasset lokale forhold. Det er ikke lagt føringer for hvordan systemet skal være utover kravet om at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal være forsvarlig. Innholdet er noe mer konkretisert i forskrift til opplæringsloven 2-1, der kravet om skolebasert vurdering for skoleeier og skole er beskrevet ved at skolen jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. For å bistå kommune/skoleeier i utarbeidelse av et forsvarlig system som tilfredsstiller lovens krav, har Utdanningsdirektoratet i samarbeid med KS (kommunenes sentralforbund) utarbeidet en veileder. I henhold til denne bør følgende elementer inngå i systemet 2 : o Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring o Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling o Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket o Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger o Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten o Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. 1 Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. Det legges til grunn at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensiteten i opplæringen. 2 Se vedlegg 1 for nærmere redegjørelse for hva som systemet bør inneholde. Østfold kommunerevisjon IKS 7

8 5.2 Fredrikstad kommunes system Seksjon for utdanning og oppvekst har utviklet et System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven. Fagsjef skole opplyser om at arbeidet i stor grad er basert på veileder om kravet til skoleeiers forsvarlige system, i henhold til opplæringsloven Systemet for kvalitetsvurdering av skolene består av følgende komponenter: Oversikt over aktuelle styringsdokumenter og ansvarsfordeling Verktøy for å vurdere om opplæringsloven følges o Sjekkliste for kontroll mot loven o Rutiner for konkrete arbeidsoppgaver Verktøy for å vurdere kvaliteten på opplæringen o Skolebasert vurdering o Vurdering av læringsmiljø o Vurdering av læringsutbytte Plan for gjennomføring av kvalitetsvurdering o Oversikt over oppgaver o Årsplan for kvalitetsvurdering System for kvalitetsvurdering etter opplæringsloven har inkludert flere del- elementer og verktøy som er styrende for virksomhetene og som skoleeier benytter i systemet. Disse vil bli presentert senere. Lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring Systemet for kvalitetsvurdering av virksomhetene etter opplæringsloven har en struktur med tematisk oppbygging og viser til viktige rammebetingelser, dokumenter og styringsverktøy på lokalt og statlig nivå. Noen av de aktuelle styringsdokumentene det vises til er opplæringsloven med forskrifter, nasjonale læreplaner, kommuneloven, forvaltningsloven, skolebruksplan og kommunale planer. Det oppgis at systemet jevnlig blir oppdatert ved endringer i lov og forskrift. Systemet er elektronisk oppbygd og skolene har direkte tilgang til dette. Virksomhetenes hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling I kommunens Budsjett og Handlingsplan står det for grunnskolen beskrevet kjerneoppgaver, styringssignaler/rammebetingelser, organisering og mål for planperioden. Mål for planperioden omhandler ressurser, læringsresultater, læringsmiljø og skolefritidsordning. Skoleeier kan vise til delegeringsreglement 4, organisasjonskart og funksjonsbeskrivelse/stillingsbeskrivelse 5 med oversikt over strukturen og de ulike funksjonene i organisasjonen. Delegeringsreglementet og funksjonsbeskrivelsen gir føringer for hvordan skoleeiers myndighet, tillagt i opplæringslovverket, er delegert og fordelt mellom de ulike nivåene i skoleeiers system. 3 Veileder om kravet til skoleeiers forsvarlige system, i henhold til opplæringsloven ledd, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og KS. 4 Delegeringsreglement for Fredrikstad kommune, datert Funksjonsstruktur datert Østfold kommunerevisjon IKS 8

9 Fagsjefen viser til at skolene skal utarbeide årlige virksomhetsplaner. Planene skal utarbeides etter samme mal som rådmannens handlingsplan. Rådmannens handlingsplan legger generelle føringer for skolene, men fokusområdene vil ha ulik prioritering i de forskjellige skolene. Virksomhetene rapporterer til skoleeier gjennom måneds/tertial/årsrapporter. Sikring av kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver Kommunen har utarbeidet en strategiplan for kompetanseutvikling og kvalitet i skolen 6, basert på kompetansekartlegging av lærerne og en analyse av hvilken kompetanse skolene og kommunen har behov for. Strategiplanen viser til at lærernes kontinuerlige kompetansebygging skjer gjennom veiledning, lokal skoleutvikling og samarbeid og kompetanseutvikling med andre deler av arbeidslivet. Videre viser strategiplanen til hvilke etterutdanningstilbud som er gjennomført, kriterier for tildeling av studieplasser for etterutdanning av ansatte, økonomiske konsekvenser, oversikt over studieplasser pr. skole og prioritert oversikt over lærere som tilbys studieplass for videreutdanning 7. Fagsjef skole opplyser om at det er etablert nettverk på tvers av skolene for å arbeide med spesielle utviklingstiltak og for å utvikle spesielle faginteresser. Kommunens strategiplan for kompetanseutvikling og budsjett og handlingsplan , viser til at det er vedtatt kvalitetsindikatorer for Fredrikstadskolene. Dette, sammen med læringsplakaten som er en del av Kunnskapsløftet 8, er utgangspunktet for å definere Den gode skole. Følgende kvalitetsindikatorer er valgt: Trygghet og trivsel i en inkluderende skole Fysisk miljø ute og inne, rom og utstyr Faglig utbytte og motivasjon for videre læring Samarbeid skole-hjem Ledelse og skoleutvikling Grunnleggende ferdigheter Vurdering Indikatorene skal sammen med mål i læreplanen danne grunnlag for det videre utviklingsarbeidet på den enkelte skole. En sentral del av dette utviklingsarbeidet er å konkretisere kvalitetsindikatorene for den enkelte virksomhet. Hver indikator kan ha ulike kjennetegn og disse kan til en viss grad være kontekstavhengige. Det innebærer at en på hver skole må utvikle egne kjennetegn for de ulike indikatorene. Gjennom arbeidet med å finne kjennetegn på den enkelte skole, vil skolen få frem hvilke rutiner som allerede er innarbeidet for de ulike områdene, og hvilke det er behov for å utvikle videre. Fredrikstad kommune har fra høsten 2008 frem til første halvår 2010 felles lederopplæring for alle skoleledere i kommune tilsvarende 30 studiepoeng. Dette skjer i regi av BI som er en av tre institusjoner som har fått ansvar for den nasjonale rektor skolen Rutiner for informasjonsflyt i virksomhetene for rapporteringer og tilbakemeldinger KVALIF er et verktøy i kommunens system for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven. KVALIF skal bidra til dokumentasjon og utvikling for å vurdere 6 Kompetanse for kvalitet i skolen. Strategi for kompetanseutvikling i Fredrikstad kommune Etter og videreutdanning , Fredrikstad kommune. 8 Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskolen og videregående opplæring. Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Reformen startet i august 2006 og omfatter fra høsten 2007 elevene på trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring. Kilde: Kunnskapsdepartementet Østfold kommunerevisjon IKS 9

10 læringsutbyttet for elevene og gir en samlet oversikt over dokumentasjon som skal innhentes, når dette skal skje, og hvor resultatene skal presenteres. KVALIF består av en tilstandsdel og en utviklingsdel. I tilstandsdelen blir dokumentasjon om resultater i opplæringen innhentet 9. Denne dokumentasjonen skal brukes som grunnlag for videre faglig og organisasjonsmessig utvikling KVALIF har følgende prosedyrer for dokumentasjon og utvikling i opplæringen 10 : Kvalif 01; Dokumentasjon og utvikling av kvalitet i norskfaget, lesing 2. trinn. Kvalif 02; Dokumentasjon og gjennomføring av kartleggingsprøve i regning/tallforståelse 2. trinn. Kvalif 03; Gjennomføring av nasjonale prøver på 5. trinn i regning og i lesing på norsk og engelsk Kvalif 04; Gjennomføring av nasjonale prøver på 8. trinn i regning og i lesing på norsk og engelsk Kvalif 05; Dokumentasjon og utvikling av digital kompetanse, 6. og 8. trinn Kvalif 07; Dokumentasjon og utvikling av kvalitet i skolemiljøet/elevundersøkelsen Kvalif 08; Dokumentasjon og utvikling av kvalitet i skolemiljøet/foreldreundersøkelsen Kvalif 09; Dokumentasjon og gjennomføring av kartleggingsprøver i regning og lesing. (Kommunalt obligatoriske; Regning i 3. og 6. trinn. Lesing i 3. og 6. trinn) Systematisk kartlegging av kvalitet i opplæringen og oppfølgingsarbeid er et bærende element i KVALIF. Skolene måler læringsutbyttet ved hjelp av skolebaserte vurderinger, elev/lærerundersøkelser, trivselsundersøkelser, nasjonale prøver og ulike former for kartlegging for å dokumentere sine rutiner, resultat, lærings- og kvalitetsarbeid. Alle skolene utarbeider årlige virksomhetsplaner, årsrapporter og en oversikt over eksamensresultater. I årsrapporten gis det tilbakemelding på i hvilken grad mål og tiltak fra skolens virksomhetsplan er gjennomført, det gis også rom for å kommentere eventuelle avvik. Rapporten leveres utdanning og oppvekstseksjonen. Fagsjef skole legger vekt på at KVALIF gir en mulighet til å dokumentere det gode arbeidet som skjer i Fredrikstadskolene og samtidig bidra til videreutvikling av kvaliteten i opplæringen. Kartleggingsprøver er utviklet primært med sikte på å gi den enkelte lærer og skolens ledelse dokumentasjon på elevenes lese- og regneferdigheter og et utgangspunkt for videre pedagogisk opplegg 11. Nasjonale prøver skal kartlegge i hvilken grad elevenes grunnleggende ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål. 12 Kartlegging av læringsmiljø gjennom elevundersøkelser for 7. og 10. trinn har vært obligatorisk siden våren Videre er bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) et prioritert område i kommunen. For å sikre at elever har utviklet grunnleggende IKT- ferdigheter i løpet av barneog ungdomstrinnet skal elever på 6.og 8. trinn gjennomgå en test der skolene vurderer grunnleggende IKT kunnskap. 9 KVALIF, oversikt over dokumentasjon som skal innhentes fra og med skoleåret 2008/ Prosedyrene gir en beskrivelse av bruk og oppfølging av dokumentasjonen 11 Kartleggingsprøvene er et verktøy for lærere og for skolen i arbeidet med å avdekke individuelle behov hos elevene og tilrettelegge opplæringen på individ, gruppenivå og skolenivå. Resultater fra kartleggingsprøvene rapporteres ikke til nasjonalt nivå. 12 Nasjonale prøver er obligatorisk og gitt i opplæringsloven 14-1 fjerde ledd. De skal gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleledere, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Østfold kommunerevisjon IKS 10

11 Fagsjef skole gir uttrykk for at det kontinuerlige kartleggings- og oppfølgingsarbeidet gir positive ringvirkninger og at skolene ser nytteverdien av arbeidet. Videre opplyses det om at det er et godt tegn at skolene på eget initiativ gjennomfører kartleggingsprøver utover det som er pålagt. Kommunens system for kvalitetsvurdering inneholder også flere tester/kartlegginger utover lovkravet som foreligger. Innføringen av et nasjonalt kvalitetssystem og den videre oppfølgingen av dette lokalt, innebærer at skolevurdering 13 blir satt på dagsordenen, i følge fagsjef. Seksjon for utdanning og oppvekst forklarer at skolene gjennom skolevurdering innhenter informasjon om et gitt område. Den innsamlede dokumentasjonen analyseres og drøftes og i enkelte tilfelle avdekkes behov for å undersøke avgrensede tema/områder. Med bakgrunn i dette kan nye tiltak utformes, utprøves og evalueres. Den enkelte skole har eget ansvar for at skolebasert vurdering blir gjennomført. Dette blir etterspurt i interne skolebesøk/tilsyn fra fagsjefen. Resultatene fra skolene blir samlet, bearbeidet og presentert på en måte som legger til rette for drøftinger på ulike nivå, blant annet internt på skolene, i møter med elever og foresatte, i møter mellom skoler, i møter mellom skoler og skoleeier og i skolenes rådsorganer. 14 Tilpasset opplæring og spesialundervisning er temaer som tas opp ved skolebesøk/tilsyn som gjennomføres på oppdrag av fagsjefen. 15. Det er også utarbeidet rutiner og prosedyrer når det ansees at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinært tilpasset opplæring. Skolebesøkene inngår som en del av prosedyrene i KVALIF. Innholdet i møtene knyttes derfor primært til kvalitetsutvikling/- vurdering og skoleutvikling. I samtalene blir det satt fokus på følgende tema: - Hvordan vurderer rektor skolens resultater? - Er det signifikante forskjeller mellom gruppenes resultater? - Hvilke refleksjoner har skolens ledelse gjort seg rundt årsaker til at resultatene ble som de ble? - Er det vurdert tiltak i forhold til videre arbeid med kvalitetsutvikling? - Har skolen gode erfaringer som kan deles med andre? - Behov for kompetanseutvikling? - Hvordan kommuniseres resultatene til foresatte og eleven? Målet er at denne dialogen mellom fagetat og virksomhetsleder skal videreføres inn i samtaler med lærerne, der skolens ledelse tar opp faglige og organisatoriske spørsmål knyttet til kvalitetsutvikling og skoleutvikling. Seksjon utdanning og oppvekst sender før skolebesøk/interne tilsyn ut et skjema med hvilke tema og spørsmål som blir gjennomgått ved tilsynet. Fagsjefen ber skolene i forkant av møtene å være forberedt ved å ha gjennomgått skjema og gjøre en egenvurdering av punktene som er satt opp. I etterkant av møtet skrives det et referat som skal inneholde opplysninger om hva som har vært drøftet og eventuelt hvilke avtaler som er inngått for videre oppfølging. Fagsjef og konsulenter går igjennom referatene fra alle skoler. I de tilfeller det avdekkes avvik vil skolene få skriftlig pålegg om retting, med frist for når avviket skal være lukket. Det understrekes av fagsjef at skolene ved å arbeide på denne måten synliggjør sine resultater og utvikling på en god måte. 13 Skolevurdering innebærer at en innhenter informasjon om et gitt område, for eksempel ved gjennomføring av en spørreundersøkelse eller kartleggingsprøve. Med bakgrunn i dette kan nye tiltak utformes, utprøves og evalueres. 14 Se vedlegg to for siste resultat av elevundersøkelsen i Fredrikstad kommune. 15 Jfr. kravene i opplæringslovens 1-2, 5.ledd og kap 5. Østfold kommunerevisjon IKS 11

12 Rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten Kommunen har utarbeidet rutiner for flere områder som anses som kritiske i opplæringsvirksomhetene. Eksempler på dette er rutiner for tildeling av skoleplass, melding om behov for spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Fagsjef skole viser videre til at kartlegging og analyse av kritiske områder blir gjennomført gjennom kommunens system for kvalitetsvurdering av virksomhetene etter opplæringsloven. Blant annet fungerer fagsjefens tilsyn med skolene som en vurdering av risiko og kritiske områder. Det oppgis at slik intern kontroll oppfattes positivt av skolene. Videre opplyser en av spesialkonsulentene at seksjonen har følere ute, og at de velger tema for tilsyn ut fra hva de tror er nødvendig. Det oppgis at hensikten med tilsyn er å forebygge samt informere om aktuelle lovendringer og lignende. Fagsjefens tilsyn i skolene høsten 2009 hadde følgende tema: Fysisk aktivitet på barnetrinnet Rådsorganene i skolen Vurdering Seksjon for utdanning og oppvekst inviterer skolene til distriktsvise møter når resultatene fra de nasjonale prøvene foreligger. Kommunens samlede resultat gjennomgås og skolene legger frem sine resultater og refleksjoner omkring disse. Målet for møtene er å se sammenheng og få en refleksjon om de ulike trinns resultater, derigjennom for å finne tiltak til forbedring. Seksjon for utdanning og oppvekst presenterer resultater fra nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkelser fortløpende i oppvekstutvalget. Skolene er pålagt å presentere resultatene i skolenes rådsorganer. Fagsjefen legger vekt på viktigheten av at skolene stiller spørsmål ved gode og dårlige resultater og fokuserer på hvorfor elevene presterer som de gjør. Resultatene skal danne grunnlag for videre fokus og gode erfaringer og utviklingsmuligheter deles på tvers av faggrenser og skoler. Gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Systemet er forankret i skoleeiers ledelse. Fagsjef viser til at skoleeiers system for kvalitetsvurdering etter opplæringsloven gir rammeverket for å planlegge, gjennomføre og kontrollere aktivitetene på de ulike nivå. Det legges videre vekt på at systemet lever i virksomhetene og at systemet er under kontinuerlig prosess hos skoleeier. Systemet følges opp over tid for å sikre at det er effektivt, for å oppnå utvikling og kvalitetsforbedring i opplæringen. Østfold kommunerevisjon IKS 12

13 5.3 Vurdering og konklusjon I henhold til opplæringsloven skal kommunen som skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes, herunder tilpasset opplæring. Systemet skal sikre en oppfølging av resultatene fra nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Skolene har også et selvstendig ansvar for å gjennomføre skolebaserte vurderinger. Våre funn viser at Fredrikstad kommune har et system for kvalitetsvurdering av virksomhet som omfatter de samme elementene som Utdanningsdirektoratet og KS anbefaler i sin veileder. Her legger vi til grunn at det finnes oversikt over lovverk og styringsdokumenter, virksomhetens ansvars og oppgavefordeling er tydelig og det finnes et system for å sikre kompetanse. Videre foreligger et system for fast rapportering fra skolene, herunder rapportering etter skolebaserte vurderinger og systematisk oppfølging av kritiske områder. Systemet er skriftlig og det er beskrevet som et levende system for kontinuerlig forbedring av organisasjonen. Det er således vår oppfatning at eksisterende system tilfredsstiller det forsvarlighetskravet som følger av opplæringsloven. Konklusjon Fredrikstad kommune har et system for vurdering og oppfølging av om regelverkets krav til tilpasset opplæring følges eller blir oppfylt i den enkelte skole. Systemet fremstår som forsvarlig og i tråd med opplæringslovens krav. Rolvsøy, Renate Borgmo (sign.) Forvaltningsrevisor Linda Asp (sign.) Oppdragsansvarlig revisor Østfold kommunerevisjon IKS 13

14 6 RÅDMANNENS KOMMENTARER Østfold kommunerevisjon IKS 14

15 VEDLEGG 1: REVISJONSKRITERIER TILPASSET OPPLÆRING I GRUNNSKOLEN I formålsparagrafen til opplæringsloven 1-3 blir det slått fast at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. I St.meld.nr.16 ( ) Og ingen stod igjen, blir tilpasset opplæring beskrevet på følgende vis: Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Kravet om at opplæringen skal være tilpasset elevenes evner og forutsetninger, er nedfelt i opplæringslovens 1-3, som også er lovens formålsbestemmelse. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. I St.meld.nr.31 ( ) Kvalitet i skolen heter det at tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen, og et virkemiddel som skal legge til rette for at alle elever, uansett evner og forutsetninger, skal få utnytte sitt potensial. Videre heter det at: Departementet legger til grunn at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensiteten i opplæringen. I tillegg understreker departementet at: tilpasset opplæring ikke innebærer at hver elev har krav på en individuell plan for sin opplæring, eller at mer tid bør benyttes på individuelt arbeid. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. FORSVARLIG SYSTEM FOR VURDERING OG OPPFØLGING Kommunen har ansvaret for å sikre at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. I opplæringsloven 13-10, andre ledd, står følgende om kommunens ansvar for å ha et forsvarlig system for kvalitetssikring på opplæringsområdet: Kommunen/fylkeskommunen (...) skal ha eit forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen (...) skal ha eit forsvarlig system for å følge opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa ( ) knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftast av skoleeigar, dvs. kommunestyret, fylkestinget ( ). I forarbeidene til opplæringsloven 16 presiseres det at Skoleeier står fritt til å utforme sitt eget system tilpasset lokale forhold. ( ). Det er ikke lagt føringer for hvordan systemet skal være utover at det er et krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal være forsvarlig. Om kravene til et forsvarlig system, sier departementet at systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Et forsvarlig system forutsetter jevnlig 16 Ot.prp.nr 55 ( ) Om lov om endringer i opplæringslova og friskolelova Østfold kommunerevisjon IKS 15

16 resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir fulgt. Videre innebærer lovbestemmelsens henvisning til nasjonale kvalitetsvurderinger at systemet må legge til rette for nødvendig oppfølging dersom de nasjonale kvalitetsvurderingene indikerer manglende overholdelse av lover og forskrifter. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal bidra til kvalitetsutvikling gjennom tilgang på kunnskap om utdanningssektoren. Målgruppen er først og fremst skoler og skoleeiere lokalt, men systemet dekker også behov for informasjon på nasjonalt nivå. Kvalitetsvurderingssystemet består av et sammenhengende prøve- og vurderingssystem, blant annet nasjonale prøver, samt ulike brukerundersøkelser. 17 Skolens ansvar for et forsvarlig system kommer frem i forskrift til opplæringsloven 2-1, ved at skolen jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene 18. Kommunene må følge opp resultatene fra skolebaserte vurderinger gjennom dialog med skolene. Departementet understreker at skoleeier skal ha tilsyn med og gi støtte og veiledning til skolen i arbeidet med vurderinger. Målet med skolebaserte vurderinger er læring, forbedring og utvikling knyttet til den enkelte skole eller til grupper av skoler. Gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil skolen få kunnskap som kan brukes som utgangspunkt for endring og utvikling. 19 Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidet en veileder om kravet til skoleeiers forsvarlige system. Veilederen inneholder blant annet en punktvis liste over hva som bør inngå i et forsvarlig system. Det fremgår at systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. Et forsvarlig system skal leve i organisasjonen og sikre informasjonsflyt slik at mangler og svakheter blir rapportert til rette vedkommende. Følgende elementer bør i henhold til veileder inngå i et forsvarlig system for vurdering av om kravene i regelverket blir oppfylt 20 : Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring Skoleeier må forholde seg til ulike dokumenter som er styrende for virksomheten. Direktoratet mener det er naturlig at et forsvarlig system enten inkluderer eller suppleres med en oversikt over aktuelle dokumenter som skoleeier benytter i systemet. Eksempler på dokumenter kan være: opplæringsloven, forvaltningsloven, kommuneloven, læreplanverket for Kunnskapsløftet, lokale læreplaner, organisasjonskart, delegasjonsreglement, økonomiplan/budsjett, skoleeiers lokale planer, skolens planer, veiledere om regelverk. 17 Ot.prp.nr 55 ( ) Om lov om endringer i opplæringslova og friskolelova 18 Endringene trådte i kraft St.meld.nr 47. ( ) 20 Utdanningsdirektoratet, Veileder om kravet til skoleeiers Forsvarlige system i henhold til opplæringslovens 13-10, 2.ledd Østfold kommunerevisjon IKS 16

17 Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling Systemet bør inneholde et organisasjonskart med oversikt over strukturen og de ulike funksjonene i organisasjonen. I tillegg bør det finnes en beskrivelse av virksomhetens mål på opplæringsområdet. Et sentralt element i et forsvarlig system er en beskrivelse av hvordan myndigheten skoleeier er tillagt i opplæringslovverket er delegert og hvordan den er fordelt mellom de ulike nivåene i skoleeiers styringssystem. Det er viktig at det er klarhet i virksomheten med hensyn til hvem som har beslutningsmyndighet i forhold til hva. Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen de ulike ansvarsnivåene har til å ta stilling til om regelverket generelt sett blir etterlevd, må være klargjort. Videre må det klart fremkomme det ansvar de ulike nivå har til å ta konkret stilling til om regelverket blir etterlevd i den enkelte situasjon. Rutine for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. Skoleeier bør sørge for at medarbeiderne har nødvendig kompetanse i forhold til det ansvar de har og de oppgaver de skal utføre. Skoleeier bør kartlegge kompetansebehov og sørge for at alle medarbeiderne får den opplæring og etterutdanning de trenger for å ivareta ansvar og oppgaver. Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger Det er viktig at det er klarhet i virksomheten om hvilket ansvar de forskjellige ledd har for rapporteringer og tilbakemeldinger når det avdekkes manglende overholdelse av gjeldende lov og forskrift. Det er et ledelsesansvar å ha fokus på dette. Rutiner for rapporteringer og tilbakemeldinger bør inngå i kommunenes/fylkeskommunenes ordinære styrings- og ledelsesdokumenter. Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten Skoleeier bør gjennomføre en risikovurdering for å kartlegge og analysere kritiske områder som kan ha konsekvens for evnene til å oppfylle regelverket. Risikovurderingen danner grunnlaget for hvilke tiltak skoleeier velger å iverksette for å begrense risikoen. Skoleeier bør også gjøre en vurdering i forhold til hvilke deler av regelverket hvor risikoen for svikt anses størst. Denne vurderingen bør innebære en kartlegging basert på blant annet erfaringer/rapportering fra ulike nivå hos skoleeier. Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Et forsvarlig system som lever i virksomheten og som derfor forutsetter en kontinuerlig prosess hos skoleeier. Det er viktig å forankre systemet i skoleeiers helhetlige ledelses og styringssystem. Systemet bør ikke komme på siden av det vanlige plan- og utviklingsarbeidet, men bør knyttes opp mot det ordinære politiske og administrative plan- og rapporteringsarbeidet. Østfold kommunerevisjon IKS 17

18 Det forsvarlige systemet må følges opp for å sikre at det er effektivt over tid. Det må sikres informasjonsflyt slik at mangler og svakheter i systemet rapporteres til rette vedkommende. Skoleeiers organisasjonsstruktur gir rammeverket for å planlegge, gjennomføre og kontrollere aktivitetene på de ulike nivåene. Skoleeier må ta stilling til hvordan data og annen informasjon kan benyttes best mulig i organisasjonen for å oppnå utvikling og kvalitetsforbedring i opplæringen. Østfold kommunerevisjon IKS 18

19 VEDLEGG 2: ELEVUNDERSØKELSE Elevundersøkelsen er en obligatorisk nettbasert spørreundersøkelse som gir en tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Undersøkelsene er utviklet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med elev- og lærerorganisasjoner, KS, FUG og ulike fagmiljø. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. Fig. 2 Læringsmiljø/Elevundersøkelsen Indikatorer og nøkkeltall Fredrikstad Østfold Nasjonalt Trivsel 4,3 4,3 4,3 Elevdemokrati 3,6 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,3 3,3 3,2 Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,4 Motivasjon 4,2 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,4 3,5 3,5 Skala: 1-5 Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Vedr. mobbing på skolen, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Vi ser av figur 2. at Fredrikstad kommune har en score som er på linje når det gjelder trivsel, elevdemokrati, mobbing på skolen og motivasjon. Ved indeksen fysisk læringsmiljø er kommunen på linje med Østfold men har noe høyere score enn resten av landet. Kommune scorer lavere enn landet for øvrig ved indeksen faglig veiledning. Denne indeksen viser i hvilken grad elevene føler de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Østfold kommunerevisjon IKS 19

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Foto: Stina Glømmi/Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Formål... 3

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flesberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring Halden kommune 13.4.2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...4 3 METODE OG GJENNOMFØRING...5 4 REVISJONSKRITERIER...6

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Drammen kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flå kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Sentraladministrasjon

Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Oppvekst- og utdaninngsavdelingen Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato 2141/2009/020/KARGRO 02.02.2009 NASJONALT TILSYN PÅ OPPLÆRINGSOMRÅDET

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen RAPPORT ETTER TILSYN 2010 RINGSAKER KOMMUNE ARKIVKODE: 2010/1912 TIDSROM: 15.03.10-19.08.10 --- KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 19.05.2015 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag 19.05.15 kl. 15.30 SV: tirsdag 19.05.15 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Mobbing i grunnskolen» Bestilling Kontrollutvalget

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Kongsberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte.

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Et praksiseksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsvurdering og dialog som verktøy i utviklingen av skolen. 13-10 Forsvarlig system «Kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE August 2007 FORORD Kontrollutvalget i Beiarn kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS gjennomføre en undersøkelse av hvor langt kommunen

Detaljer

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf sloven 13-10 og F. 2-1 6. mai 2015 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Forord Utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder tok initiativ til samarbeid om et kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Høsten

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven Byrådssak 1539 /13 Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven LIGA ESARK-03-201300286-75 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

KVALITETSMELDING 2014

KVALITETSMELDING 2014 KVALITETSMELDING 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 01.10.2014 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/1075-9 RÅDMANNENS

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling

Levanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling Barnehage- og skoleutvikling En viktig oppgave for folkevalgte i Levanger kommune Kommunens overordnede mål Fra KS eierstrategi: Kommunesektoren forvalter et stort ansvar. Læringsløpet, fra barnehage til

Detaljer

Tilstandsrapporten. Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune Rådmannen

Tilstandsrapporten. Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapporten Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune Samling 13. og 14. mai 2013 1 Kvalitetssystem for skole i Levanger Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Spesialundervisning i grunnskolen Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2010 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 5 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN: Seksjonsleder Karen Grundesen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven i Leka kommune 1 Innholdsfortegnelse: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling. 2. Verktøy for å vurdere om Opplæringslov

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

ELEVENS LÆRINGSMILJØ ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet Dagens innhold Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold og gjennomføring av tilsynet Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017: Tilsynstema:

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT

EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT Arkivsaksnr.: 16/1889 Lnr.: 17212/16 Ark.: 000 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT Rådmannens innstilling:

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen

Kvalitet i fagopplæringen BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune bestilte i sak 13/17 forvaltningsrevisjon av kvalitet i fagopplæringen. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 2/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller

Detaljer

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Utarbeidet av: Eli-Karin Flagtvedt Direkte tlf: 1328 ekf@udir.no 10.06.2010 Deres dato: Deres referanse: Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter Sendes til: Vest-Agder fylkeskommune ved fylkesrådmann Tine Sundtoft Vår referanse: 2016/2041 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte

Detaljer

Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole

Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 22. januar 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Friskolene Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Det felles nasjonale tilsynet: FNT offentlige og frittstående

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer