Arkitektur og identitet Mari Lending DogA mai.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arkitektur og identitet Mari Lending DogA 26-27 mai."

Transkript

1 DRAFT ONLY 1 Arkitektur og identitet Mari Lending DogA mai. Jeg har fått den tvilsomme gleden å snakke under overskriften arkitektur og identitet, og det er en liten utfordring ettersom ordet identitet er et jeg helst aldri tar i min munn. Men jeg kunne selvsagt protestert, og det har jeg ikke gjort. Snarere vil jeg, med et lån fra den franske filosofen Jacques Derrida, nøye meg med å krysse det ut, for som alle vet er det en stor forskjell på å krysse over et ord og å slette det. Virkningen er omtrent motsatt. Denne overkryssede identiteten på skjermen her tiltrekker seg egentlig bare mer oppmerksomhet enn om ordet hadde fått stå i fred, det blir vanskeligere å glemme eller å overse; krysset innebærer om ikke annet en mistenkeliggjøring. Heller ikke forestillinger om identitet er noe som vil forsvinne eller som lar seg jage ut av språket. Fenomener vi helst vil fortrenge fortsetter som oftest å spøke i vår forestillingsverden, det trenger vi ikke dekonstruksjonen til å forklare oss; dette vet vi av erfaring fra alle mulige sammenhenger, fra filosofi til politikk, fra privatliv til skrekkfilmer. Idealet må, som jeg ser det, være å ha et mest mulig åpent, anstrengt forhold til den formen for doxa, eller kulturelle tattforgittheter, som skjuler seg i sammenstillingen av ordene arkitektur og identitet. Dermed griper jeg anledningen til å utrykke noen ambivalenser overfor det lumre omlandet denne overskriften peker mot, nemlig hvor lett arkitekturen blir tatt som gissel for identitetsanfektelser, det gjelder helt åpenbart historisk, men også i dag. Hvis man tilskriver arkitekturen det samfunnsvitere kaller agens, dvs. at man tilkjenner tingene en egen handlekraft, en egen vilje, en egne evne til å romstere i verden og i våre teorier om verden, litt utenfor vår kontroll, så må man spørre seg om det er arkitekturen selv som så lett gjør seg til bytte for utilslørte identitetsinteresser. Om det er noe arkitekturen vil, for å si det sånn. Det er også mulig at det er arkitektene som gjør arkitekturen til et så lett bytte for forskjellige identitetspolitikker, enten fordi de vil det, eller fordi de er nødt til det, for å få finansiert og virkeliggjort byggene sine, eller for å gjøre dem viktige, synlige eller berømte. Arkitekturhistorikere og arkitekturkritikere er selvfølgelig eksperter på å utstyre

2 DRAFT ONLY 2 arkitekturverk med identitet, ved å identifisere dem innenfor forskjellige genealogier, tradisjoner, ideologier, programmer, stiler eller tendenser av ymse slag. For politikken og for makten har arkitekturen alltid representert et redskap for å manifestere, fremheve eller benekte interesser, eller identiteter, kan man like gjerne kalle det. Innenfor alle regimer er og blir arkitektur en viktig komponent i en villet selvfremstilling, det gjelder for oppføringen av nye bygninger og for omgangen med den historiske bygningsmassen. Når den norske staten, i form av en ulykksalig allianse av reformglade kulturbyråkrater og politikere, eksempelvis vil avvikle Nasjonalgalleriet som nasjonalgalleri, er det ikke egentlig et nasjonalmonument som saneres. Som institusjon ble nasjonalgalleriet etablert av en gruppe kunstnere og intellektuelle som var og ville være internasjonale og på nivå med andre europeiske hovedstader. Selve bygningen ble senere oppført i det samme ethos. Når denne tradisjonen forsøkes utradert sier det også noe om statens identifikasjoner, i forhold til både sin egen historie og til samtiden. Dette er også aspekter som bør reflekteres i en norsk arkitekturpolitikk. Det har, tror jeg, ikke først og fremst å gjøre med identitet, men med historisitet, kompleksitet og kvalitet -- om å klare å tenke om arkitektur og byer på en måte som setter reiselivsnæringens hegemoniske tale i parentes, og om å innse at arkitektur er mer enn begjærsobjekter og virak. The city it not a postcard, som Alberto Perez-Gomez forklarte oss da han snakket på Fehn-symposiet for noen år siden. Arkitektur er ikke bilder og heller ikke et markedsføringstiltak. Forskningen i den delen av verden jeg sogner til, det vil si den humanistisk funderte arkitekturforskningen, det som kalles teori og historie på akademisk folkemunne, studerer arkitektur solid plantet i klassiske universitetsfag som historie, idéhistorie, teksthistorie, kunsthistorie, filosofi, estetikk. Denne forskningen har selvfølgelig mange oppdrag: kritikk og fortolkning er kanskje det viktigste. Et ideelt oppdrag, er en hvileløs utspørring av det overleverte og gitte, via en skjønn forening av nitidig arkivarbeid, studier av gamle og nye verk, prosjekter og objekter, begrepskritikk og teoretisk spekulasjon. Dette er grunnforskning hinsides festtaleretorikken, og handler ikke om å bekrefte, akseptere, konfirmere eller å resirkulere, men om å utspørre, tvile, forvanske og komplisere, om å stille tingene og fortolkningen av dem til veggs, kan man godt si. Dermed er et av våre

3 DRAFT ONLY 3 oppdrag å unngå at arkitekturen behandles som en vegg som alle mulige former for banaliteter kan projiseres på. Det lyder som en metafor, til og med en arkitektonisk metafor, og er det selvfølgelig også. Her og nå mener jeg det likevel temmelig konkret, knyttet til et sett av andre metaforer som slurer omkring i kulturen, nemlig forestillinger om arkitektur som signalbygg og som såkalte lokomotiver i byutviklingen, to slitne metaforer som med stor glød dyrkes av journalister, politikere og utbyggere, og som nettopp handler om tvilsomme sammentenkninger av arkitektur og identitet. For ti år siden fant en memorabel samtale sted, og den ble publisert i tidsskriftet October, siden 1970-tallet et av de absolutt viktigste tidsskriftene for en historisk og teoretisk refleksjon over den moderne og kontemporære kunsten og denne kunstens store omland. Settingen var en samtale med Jean-Louis Cohen, og Cohens samtalepartnere var Yve- Alain Bois, Denis Hollier og Rosalind Krauss, som dere skjønner en ganske celeber forsamling og det de snakket om var arkitektur. Anledningen var at Cohen hadde fått i oppdrag å programmere det nye franske arkitekturmuseet, Cité de l Architecture et du Patrimoine, som nylig ble innviet i det gamle Palais de Chaillot, på Trocadero i Paris. Alle husker sikkert bildene av president Nicolas Zarkozy som ved innvielsen lot seg avfotografere foran det nye museet, omgitt av verdens mest berømte arkitekter, blant dem Jean Nouvel, Zaha Hadid, Norman Foster og Richard Rogers, mens han sang arkitekturens pris og samtidig lanserte en ny arkitekturpolitikk for Frankrike. Det er jo ikke bare franske intellektuelle og akademikere som daglig, i akselererende grad, uttrykker sin forrakt for Zarkozy gjennom streiker og aksjoner. Zarkozy presterte jo også å sjokkere sine egne velgere fra den franske arbeiderklassen da han røpet at hans musikksmak var sammenfallende med deres, at Celine Dion var blant hans favoritter, og den slags identifikasjoner mellom elite og folk liker man ikke i Frankrike, der man foretrekker at eliten distingverer seg fra massen med smak som den fremste distinksjonsmarkør. Det er jo omtrent det motsatte av et norsk ethos og grunnen til at den djerveste franske sosiologien er så vanskelig appliserbar på norske forhold, selv om også nordmenn nok synes det er komisk at man gir kulturpriser til travhester og at kulturministeren er mer fortrolig med rock enn med malerkunst.

4 DRAFT ONLY 4 Ved åpningen av det nye museet for fransk arkitektur gjorde Zarkozy imidlertid et øyeblikk også det folket forventer av franske presidenter: Han samlet en arkitekturelite rundt seg som et hoff, som en stor kulturell gest i tradisjonen etter Valéry Giscard d'estaing, Francoise Mitterand, Jacques Chirac og deres presidentielle grand traveaux, den eksplisitte sammenviklingen av politisk makt og ny arkitektur som er så typisk for Frankrike. Zarkosy gjorde imidlertid noe mer enn å knytte en ny prestisjetung kulturinstitusjon til sin presidentperiode. Han iverksatte også denne kulturpolitikken for Frankrike, eller snarere for Paris, som fikk sitt første utrykk i de 10 scenariene for et nytt post-kyoto, Stor-Paris, som det blir kalt, i form av en utstilling av som åpnet i arkitekturmuseet i slutten av april, som skal henge til november, og som er innrettet mot en fornyelse av Paris som i skala og ambisjon kan sammenlignes med den Hausmann bevirket under Napoleon III. Det er imidlertid tradisjonen for presidentielle monumenter Cohen snakker så enkelt og interessant om, og som kanskje kan hjelpe oss til å få hull på identifikasjonene som spøker i den politiserte, norske signalbyggretorikken. En ting er at Cohen klarer å plassere disse monumentale samtidsmonumentene i den franske Beaux-Arts-tradisjonen som kollapset med modernismen, men det vil bare interessere de av dere som er spesielt interessert i arkitekturhistorie. Viktigere her er det han sier om verkenes performativitet i en bestemt sammenheng, om kommunikative kvaliteter han litt drepende betegner som I. M. Pei-prinsippet, og som må forstås innenfor rammene av en ny konkurransekultur. Konkurranser, hevder Cohen, favoriserer en arkitektur som er meaningful, visible, easily understandable by laypeople on a jury, an architecture that could be effectively shown for two seconds on a TV screen at the time of the evening news. Han kaller dette simplified neo-neo-platonic symbols, en tilbakevending av Beaux-Art ens formale effekter, og altså, a rejection of a certain intellectual complexity med et unntak for Nouvels Monde Arab, som han sannsynligvis ville gjort det for Quai Branly. Arkitektur som skal presenteres for presidenter, kaller Cohen denne instant kommunikable formen for arkitekturprosjekter. Når politikere ønsker seg konkurranser om arkitektur med ikoniske kvaliteter, og alle andre jatter med om spektakulære kulturbyggs betydning for byutvikling, får det flere konsekvenser. En av dem er ganske mye dårlig prosa som konkurrerende arkitekter må skrive i siste øyeblikk for å overbevise

5 DRAFT ONLY 5 jury og publikum om at prosjektene deres kan oversettes til noe identitetsgivende, karakteristisk og catchy som kan transformere stedet de står i pakt med uttalte politiske planer og idealer. En annen, og mer betenkelig effekt, er at arkitektur ikles en visualitet som lar seg sirkulere hinsides stedet og funksjonen, som silhuetter eller logoer, som kan bære den identiteten man så sårt lengter etter og synes man trenger. Dermed blir arkitekturen offer for en instrumentell entydighet, bærere av en dobbel billedlighet, som det er alt annet enn sikkert at er den beste måten å gjenkjenne og realisere arkitektur av høy kvalitet på. Selv da småbyen Førde, som for noen år siden utlyste en arkitektkonkurranse om et såkalt signalbygg, dvs. et ganske stort museum for en knøttliten og helt ubetydelig samling, snakket lokale politikere i fullt alvor om en ønsket Bilbaoeffekt som skulle gi identitet til den lille byen og oss andre lyst til å reise dit. Problemet er bare at identitet ikke er en ting. Hvis identitet var en ting, noe man kunne bestille og betale med den hensikt å oppnå bestemte effekter, ville vi ikke kunne tenke oss tradisjon, knapt ha et begrep om historie. Tradisjon forutsetter endring og er endring, i betydning og i mening. Man kan ikke bygge identitet i form av arkitektur, det er uttrykk for en forkjært og omvendt kausalitet: Det er vi og våre affiniteter og aversjoner som forlener arkitekturen med mening, og eventuelle ikoniske kvaliteter og identiteter. Paradoksalt nok har en forståelsesform som opprinnelig var innrettet mot å analysere kulturell og estetisk mangetydighet fått resultere i mye slett arkitekturfortolkning, forenklende i sitt forsøk på å kode og ordne mening, og å botanisere identiteter, ved å snakke om arkitektur som symboler. Semiologien har latt Norges fremste sosiolog og sosialfilosof peke på stortinget og si at det betyr parlamentarisme, enda parlamentarismen ikke var innført da Stortinget ble bygget, og bygningen i dag gir andre, uoverskuelige og ikke ikke-intenderte assosiasjoner, avmakt, for å ta et av mange eksempler. Selv om man for min del gjerne må sette en stor parentes omkring dette drøvtygde fortolkningsapparatet er det ingen grunn til å glemme et av semiologiens utspring i noe som i dag kan fortone seg som en teoretisk steinalder, nemlig Umberto Ecos fantastiske Opera overta, Det åpne verket, fra begynnelsen av 1960-tallet. Med utgangspunkt i en forlengst kanonisert, men den gang avantagard kunst, deriblant Calders mobiler og Cage og Stockhausens komposisjoner, ville Eco vise at den nye

6 DRAFT ONLY 6 kunsten, i bruddet med den klassiske tradisjonens formale kriterier og vurderingssystemer distribuerte mangetydighet, tvetydighet, polyvalens; med andre ord: at verket er åpent og byr seg frem for konkurrerende og skiftende fortolkninger. Verken kunsten eller arkitekturen er identisk med seg selv i den forstand at de uttrykker noe konstant og permanent. Derfor blir identitet et besværlig kriterium for både arkitekturtenking og for en potensiell arkitekturpolitikk. Da soldatkeiseren Constantin ved begynnelaen av 300-tallet fikk Constantinbuen konstruert av resirkulert spolia, altså rester og fragmenter fra andre byggverk, som korrigerte friser og emblemer fra Hadrian og Markus Aurelius, og til og med ga et portrett av av Trajan en makeover i form av sine egne karaktertrekk, kan kombinasjonen av gjenbruk og ikonografisk program fortolkes som en bevisst og selvbevisst politisk handling innrettet mot en full historisk appropriasjon av det romerske keiserdømmet i dets kristne forvandling. Dét er ikke nødvendigvis en turists fortolkning, det var heller ikke renessansens. Alt dette er gammelt nytt. Forestillingen om destabiliserte og destabiliserende identiteter som ble formulert av semiologien da den fremdeles var frisk og ny ga også fullkommen mening for arkitekturen, og skulle ha gjort det klart en gang for alltid at fortolkning og mening er in the eye of the beholder, og ikke objektive, programmerbare egenskaper ved tingene. Det er den samme arkitektoniske kompleksiteten Jean-Louis Cohen så truet i kravet om smashing konseptuell klarhet i arkitekturprosjekter som har et par sekunder på TV til å overbevise om sine kvaliteter. Denne granittblokken, 90 tonn tung, 14 meter høy og visstnok 900 millioner år gammel fikk Snøhetta skåret ut av det norske fjellet, shippet til Berlin og innfelt i den norske ambassaden i det nordiske ambassadekomplekset i Tiergarten. Poenget her er ikke å spekulere over denne granittblokkens plass i den norske statens selvfremstilling ambassader ligner jo på Verdensutstillingenes nasjonale paviljonger i sin utstilling av konstruerte identiteter eller om utstillingen av denne steinen i Berlin fra Snøhettas side var ment som en ironisk gest eller som et ektefølt bud på et identitetsgivende nasjonalt emblem. Uansett peker steinen oss i retning av en vesentlig essens i det identifikasjonsmaskineriet som gjør det mulig å snakke om en norsk, nasjonal arkitektur i

7 DRAFT ONLY 7 moderne forstand, nemlig den nesten sensasjonelle fusjonen av materialestetikk og autentisitetsetikk som kjennetegner det norske 1800-tallet. Som kjent har norsk historieskrivning vært et temmelig positivistisk anlagt prosjekt, som har sett på historie som noe som praktisk talt kunne spas opp av bakken, det gjelder også for arkitekturhistorien, som i ganske ekstrem grad har handlet om å identifisere nasjonale essenser i den norske arkitekturen, knyttet særlig til materialer, men også til konstruksjonsmetoder. Blant tusen eksempler kan jeg anføre Herman Major Schirmer, som på 1880-tallet søkte om stipendmidler til en reise til Færøyene, Orknøyene og Skottland dette var før Forskningsrådet og forskningsprogrammenes tid, da man skrev direkte til Stortinget om penger, og sjansene for uttelling steg betraktelig dersom man hadde den notoriske politikus Bjørnstjerne Bjørnson som lobbyist. Hvertfall, Schirmer ønsket, som han skrev, å bringe hjem hva der af vort er at finde der vest, altså noe nasjonalt i landflyktighet som skulle ha overvintret inntakt i et fremmed landskap. Det vi ser konturene av, er med andre ord en arkitekturforsker på et slags vikingtokt i tid og rom, til et sted der tiden antas å ha stått stille i tusen år, for å identifisere noe norsk på avveie som kunne transporteres tilbake til sin opprinnelige og naturlige sammenheng. Dette lyder kanskje kuriøst, men det er typisk: Typisk for 1800-tallets nasjonalt orienterte arkitekturhistorie, som ikke nølte med å behandle norsk identitet som en ting og som dermed kunne bygge den i norsk stein, og ikke mindre typisk for 1900-tallets arkitekturhistorieskrivning, som har hvilt på temmelig essensialistiske bestemmelser av nasjonale identiteter. Det var det samme fenomenet som rammet Snøhettas opera for noen år siden i diskusjonen om den burde kles med norsk stein eller italiensk marmor. Den debatten var sikker fascinerende for alle avislesere, og ikke mindre for de av oss som bruker komisk mye tid på det norske 1800-tallets arkitekturdebatter, fordi den i struktur og argument var identisk med de overopphetede, pasjonerte meningsutvekslingene som fant sted i tiårene omkring 1900: Som bygningskonduktør Andr. Bugge formulerte det i 1901: Lad derfor løsenet være: Ikke fremmed sten på norsk klippegrund!. I kontrast ser vi her italiensk stein i den norske hovedstaden, brakt i the New York Times forrige uke. Kulturminister Trond Giske fremla for en måned siden det han omtalte som sin viktigste kulturmelding i denne stortingsperioden, nemlig språkmeldingen Mål og

8 DRAFT ONLY 8 mening for diskusjon i Stortinget. I følge avisreferatene haglet et karakteristisk vokabular over Stortings-salen denne dagen, nemlig et uvanlig samstemt og feststemt konsentrat av ordene identitet, bærebjelke, felleskap og kulturnasjon. Hvor slående sammenfallet mellom posisjonene i norsk arkitektur og den norske språkstriden har vært siden midten av 1800-tallet, skal jeg selvfølgelig ikke bruke tid på her og nå, bare si at den særnorske språkstriden jo i uvanlig grad har vært et identitetsprosjekt og utrykk for identitetspolitikk. Til tross for det historiske sammenfallet i språk- og arkitekturhistorie, tror jeg det vil være klokt i utarbeidelsen av en norsk arkitekturpolitikk å gjøre hva man kan for å styre unna fristende honnørord som nettopp identitet, bærebjelke, felleskap og kulturnasjon. Identity is like a mousetrap in which more and more mice have to share the original bait, and which, on closer inspection, may have been empty for centuries, hevdet Rem Koolhaas på side 1248 i 1990-tallets mest megalomane arkitekturmanifest, Small, Medium, Large, X-Large. The stronger the identity, the more it imprisons, the more it resists expansion, intepretation, renewal, contradiction, fortsatte han i en diskusjon om byer, eksemplifisert ved Paris, som bare kan bli mer parisisk, i følge Koolhaas, og som er i ferd med å bli et hyper-paris, en polert karikatur. (Her ser dere Pariskvartalet på strip en i Las Vegas, der jeg nettopp var, og der jeg snakket med folk som synes dette simulakret overflødiggjorde alle drømmer om å dra til det franske Paris, ettersom de allerede hadde fått med seg det viktigste.) Identiteter graviterer lett mot stereotypi, det fikk vi nettopp grusomt eksemplifisert i diskusjonen om bruk av hijab i politiet, som ble formidlet som om saken skulle ha handlet om muslimske kvinners identitet; det gjelder enten debattene er vulgære og uopplyste eller subtile og informerte. Også sammentenkningen av arkitektur og identitet leder raskt mot stereotypi, mot ufruktbare klisjeer. Identiteter kan likevel og heldigvis aldri bli noe mer enn konstruksjoner; for identitet er noe man gjør, ikke noe man er. Identiteter er handlinger gjennom identifikasjon, ikke gitte essenser som disse bildene demonstrerer. Dermed burde det være klart at identitet ikke er et særlig interessant parameter for utviklingen av en norsk arkitekturpolitikk.

9 DRAFT ONLY 9 Kanskje burde kulturministeren appropriere den tradisjonen som faller så naturlig for franske presidenter og som er så fremmed for norske politikere, nemlig, som fortidens fyrster, å samle de beste og ikke teknokrater, byråkrater og utredere omkring seg, og la dem tenke fritt og vilt, som utstillingen om et potensielt nytt Stor-Paris legger opp til. Det er, hvertfall for meg, ganske utrolig å skulle innrømme at Sarkozy kanskje kan være et mer inspirerende forbilde for en norsk arkitekturpolitikk enn den faraoiske Mitterand. For en sosialdemokrat, må det virke nesten absurd. Likevel tror jeg den unike og historiske franske fusjonen av pietet og radikalitet kunne være befordrende for den som eventuelt skal effektuere en norsk arkitekturpolitikk, og gi en forståelseshorisont som gjør det mulig å håndtere både gamle nasjonalgallerier og nye bydeler på måter som i neste omgang er forståelig for oss som bor i byen.

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Kunnskapsutfordringen

Kunnskapsutfordringen KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET FORSKNINGSRÅDET Ny Norsk arkitekturpolitikk 26 27 mai 2009. Norsk Form - DogA Kunnskapsutfordringen Karl Otto Ellefsen (1) Med arkitektur forstått som arkitekturverk og arkitekturpraksis

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart , Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl

Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart , Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart 2016-2017, Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl. 10.30-12 Dear guests, colleagues and students: On behalf of Bergen Academy of Art

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Andrea Westbye. Asker, 20.2.2012. Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012

Andrea Westbye. Asker, 20.2.2012. Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012 Andrea Westbye Asker, 20.2.2012 Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012 Mitt navn er Andrea Westbye, og jeg bor på Bleiker i Asker. Jeg søker om drømmestipend for å kunne videreutvikle

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

SILVIA PAPAS GALLERI PINGVIN. 30. januar - 20. februar 2010

SILVIA PAPAS GALLERI PINGVIN. 30. januar - 20. februar 2010 SILVIA PAPAS GALLERI PINGVIN 30. januar - 20. februar 2010 RAPPORT FRA 2010 Velkommen til åpning av utstillingen Rapport fra 2010 Lørdag den 30.januar kl. 12 18 malerier for salg Kunstneren er tilstede.

Detaljer

Lineære likningssystemer og matriser

Lineære likningssystemer og matriser Kapittel 3 Lineære likningssystemer og matriser I dette kapittelet skal vi sette sammen Kapittel 1 og 2. 3.1 Den utvidede matrisen til et likningssystem Vi starter med et lineært likningssystem med m likninger

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst: Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Global arkitektur et sted for meg?

Global arkitektur et sted for meg? Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Den følelsen når man ligger i en fremmed seng, i et fremmed hus, hos er fremmed familie, i en ny by og et veldig spesielt

Detaljer

Audun Eckhoff - tålmodig optimist

Audun Eckhoff - tålmodig optimist Audun Eckhoff - tålmodig optimist Av Signy Norendal 04.12.2009 16:42 Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff tror tilliten i staben er på vei tilbake. Jeg tror vi er på god vei. Det hersker i dag overveiende

Detaljer

Pressens underrepresenterte om «otherness» i media. MEVIT 2336 - Kjønn og medier UiO, vår 2008 Ragnhild Fjellro

Pressens underrepresenterte om «otherness» i media. MEVIT 2336 - Kjønn og medier UiO, vår 2008 Ragnhild Fjellro Pressens underrepresenterte om «otherness» i media MEVIT 2336 - Kjønn og medier UiO, vår 2008 Ragnhild Fjellro 1 østlig nettilgang under 1 prosent av verdens nettbrukere er i araberland bare seks prosent

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

arkitektur i Japan Japan er historisk Japan er moderne

arkitektur i Japan Japan er historisk Japan er moderne arkitektur i Japan Vi har lenge drømt om å reise til Japan, og da AFAG ville gi oss reisestipend, hev vi oss rundt og bestilte billetter til Tokyo to uker senere. Vi er nå i gang med masteroppgaven hvor

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

5.4 Den estetiske dimensjonen

5.4 Den estetiske dimensjonen 5.4 Den estetiske dimensjonen I et brev til sin elskerinne, Sophie Volland, skriver redaktøren av Encyclopedi, Denis Diderot (1713 1774): «Michelangelo søker etter hvilken form han skal gi kuppelen i St.

Detaljer

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden.

Leksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden. Leksjon 3 Øvelser Kontakttrening - distraksjoner Innkalling - trinn 3 Gå pent i bånd - repetisjon Sitt og bli - trinn 2 Gå på teppet - trinn 2 Passeringstrening - trinn 1 Ikke klikke når det ringer på

Detaljer

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS 27.01.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte

Detaljer

Internasjonal utstilling i Douai i Frankrike.

Internasjonal utstilling i Douai i Frankrike. Internasjonal utstilling i Douai i Frankrike. Den 20 og 21. juni var vi på utstilling i Frankrike. Her fikk vi med oss både spesial utstilling og internasjonal utstilling. Etter 6 dager i Milano reiste

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Armlengdes-prinsippet

Armlengdes-prinsippet Kulturudvalget 2016-17 KUU Alm.del Bilag 103 Offentligt Armlengdes-prinsippet Av Per Mangset, seniorforsker/professor emeritus, Telemarksforskning, Bø, Norge. Innledning i kulturutvalget, Danmarks folketing,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Trinn 15 Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Skolerelaterte emner er foreldremøter, skolekontakt, formelle møtepunkter mellom hjem

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet MAT1140, H-15 Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet I dette notatet skal vi se på Zorns lemma, som er et kraftig redskap for å bevise eksistensen av matematiske objekter. Beviset for Zorns

Detaljer

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk?

Elevene har i grupper utarbeidet ideer til fornyelse av disse områdene. Hva er et godt møtested? Hva skal til for at de vil ta disse stedene i bruk? Den kulturelle skolesekken Arkitekturprosjekt - Kunsten å bygge Ansvarlige: Hilde Henriksen og Solfrid Sakkariassen For ytterligere informasjon om prosjektet, ta kontakt med Solfrid Sakkariassen, tlf.

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikk og makt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Ingri Haraldsen. ungdomsprogrammet Veivalg fra Det Platonske akademi

Ingri Haraldsen. ungdomsprogrammet Veivalg fra Det Platonske akademi Ingri Haraldsen ungdomsprogrammet Veivalg fra Det Platonske akademi Ingri Haraldsen VELKOMMEN TIL PROGRAMMET VEIVALG Et ungdomsprogram fra det Platonske akademi Aldri har vi stått friere til selv å velge

Detaljer

Kunstskatter i Toledo og Madrid

Kunstskatter i Toledo og Madrid Kunstskatter i Toledo og Madrid Madrid, Spanias og kunstens hovedstad. Her finner du de store museene, med kanskje Europas beste kunstsamlinger. På denne turen skal vi bli bedre kjent med Spanias billedkunst

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio)

Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio) Datamatrisen: observasjoner, variabler og verdier. Variablers målenivå: Nominal Ordinal Intervall Forholdstall (ratio) Beskrive fordelinger (sentraltendens, variasjon og form): Observasjon y i Sentraltendens

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Søk i arkivet: forsiden Papirutgaven i PDF. Søk

Søk i arkivet: forsiden Papirutgaven i PDF. Søk Page 1 of 12 Søk i arkivet: Søk Forsiden finans bedrifts-it min it [Esc] 3GSM Debatt forum diskuterte saker kommentarer Tjenester it kalender jobbsøk bedriftssøk kontraktsbørsen verktøykasse forsiden Papirutgaven

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer