Rusførebygging Ruspolitisk plan er under revisjon Hovudmålet i ruspolitisk plan redusere bruk av rusmidlar i Høyanger kommune.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN Høyanger kommune 2. Kontaktperson Ingrid Helle Folkehelsekoordinator 50% 3. infrastruktur TL arbeidet i Høyanger er ein del av folkehelsearbeidet som Høyanger kommune har partneravtale med Sogn og Fjordane fylkeskommune om. Kommunen har eit tverretatleg folkehelseråd, ei arbeidsgruppe for trygge eldre og ei for utemiljø/trafikk. Dei to siste har i det siste vert lite aktive. Folkehelsekoordinator skal ha faste møter med rådmann si leiargruppe og med helse og omsorg si leiargruppe 4 gangar i året. I desse møta er ulike tema innan folkehelse agenda. Stillinga som folkehelse koordinator har vore noko ustrukturert pga pensjonsavgang og sjukdom sidan Langsiktige, bærekraftige programmer Hovudmålgruppene for TL-arbeidet i Høyanger er barn, ungdom og eldre Transport og trafikktryggleik Trafikktryggleiksplanen er eit overordna styringsreiskap for trafikktryggingsarbeidet. Kommunen sitt eige ansvar for tiltak gjeld mellom anna: Skuleverket har eit ansvar for førebyggjande trafikktryggingsarbeid, der opplæring og haldningsskapande arbeid er sentrale oppgåver. Nokre av barnehagane driv og trafikktryggleiksarbeid etter opplegg frå Trygg Trafikk Skulane har eigne planar for haldningsarbeid der FAU og foreldra er involverte. Det vert sendt skriv til foreldra og teke opp på foreldremøte aktuelle tema - t.d. om transport/avsetjing av skuleborna på ein mest mogleg trafikktrygg stad og måte slik at det også er trygt for andre born i området. Grunnskulen (1-10 kl.) driv trafikkopplæring, m.a. gjennom aksjon skuleveg kvart år og tryggleiksveka (september). Det er utdeling av refleksvestar til 1 klasse. Det vert t.d. skipa til: Aktiv skuleveg gå/sykle, "Gangerolv" (5-7 kl. Kyrkjebø skule) og "Busse og Rulle" (1 kl. Lavik skule). Morgontur med refleks kvar dag om hausten.(bjordal skule) Hovudmål H 1: Ingen dødsulukker, samt å kome ned mot i snitt 5 personskadeulukker i året Delmål: Vesentleg færre ulukker på E39 / Fv55 Færre utforkøyringsulukker. Færre møteulukker. Ingen fotgjengarulukker. Lågare alvorsgrad færre utforkøyrings-, møte og fotgjengarulukker. Sikrare sideareal unngå ungdomsulukker med stor fart. Redusert fartsnivå der det er tenleg. Gradvis betra sidevegnett. Vekt på stader med høg fart og gang-/sykkeltrafikk. Mindre kostbare tiltak på fleire stader. Hovudmål H 2: Redusert utryggleik Delmål: Auka innsats rundt skule/skulevegfleire sikre GS-vegar og kryssingspunktlangs E39/Rv55.sikrare skulevegar langs sidevegnettet. Fleire kontrollar. Betre skilje mellom mjuke og harde trafikantar utvida gang- og sykkelvegnett. Etablere bilfrie skulevegar der mogleg. Gi mjuke trafikantar høg prior. i sentrum. Lågt fartsnivå ved nødv. blanda trafikk. Hovudmål H 3: Auka vektlegging av langsiktig trafikktryggingsarbeid

2 Delmål: Meir trafikksikker arealdisponering. Betra rutinar (sjekklister) ved planlegging. Unngå bustadområde utan GS-løysingar. Mindre biltrafikk-genererande arealbruk. Betre opplæring og haldningar auka fokus på trafikktryggleik i skulen. Auka innsats retta mot unge mellom 15 og 25 år. Auka fokus på helsetilstand mellom bilførarar m.a. hjå eldre bilførarar. Auka fokus vedkomande arbeid mot rus/legemiddelbruk blant bilførarar og andre trafikantar. Brannulykker Kommunen deltek i brannvernveka og brukar materiell frå Norsk brannvernforening, både til folk flest og til bruk i skulen. Torgdag i tryggleiksveka med mellom anna brannvern stand i regi av lokalt forsikringskontor. Det lokale brannvernet er tilstades med brannbilar og ulike typar utstyr som folk får prøve. Det er årleg brannvern- og førstehjelpsopplæring til elevar som går 1-året i vidaregåande skule, årleg brannvernopplæring og øving for tilsette i kommunen, samt hjartestarter kurs med HLR for dei tilsette i kommunen. Det er hjartestartara plassert på svært mange stader i heile kommunen. Feiaren gjer brannførebyggande kartlegging i private hus etter plan. Rusførebygging Ruspolitisk plan er under revisjon Hovudmålet i ruspolitisk plan redusere bruk av rusmidlar i Høyanger kommune. Delmål: Redusere tilgang på og skadeverknadar av rusmidlar i Høyanger kommune. Heve debutalderen for bruk av rusmidlar. Påverke bruk av rusmidlar av vaksne. Fange opp rusproblem så tidleg som muleg og setje i verk tiltak. Program rusførebyggande arbeid blant barn og ungdom i ruspolitisk plan Tiltak Førebygging av sv.skap (samtale og TVEAK) Jordmor Foreldresamtale sped-småbarn Helsestasjon 3.klasse samtale Helsesøster 8 klasse samtale Helsesøster 10.klasse samtale Helsesøster Temamøte 9 og 10 klasse Skule/helsesøster/politi/bvt VIP 1 klasse v.g skule Skule/psyk.tns/helsesøster Spenningsaktivitetar Oppv/kultur/Miljarb/foreldre Tverret. Drøftingsmøte Skule/helsøster/bvt/ppt Tverret. Drøftingsmøte barnehage Bhg/helsesøster/bvt/ppt Basisteam v.g skule Vgs/ppt/Helsesøster/bvt Temamøte i ungdomsskafeen Oppv/kultur/helsøster/bvt/ruskons Alle ungd.skular gjennomført «FRI» Skule/hesesøster/foreldre Natteravnar FAO, Røde Kors Ansvarleg vertskap (opple.serv.bransje) Helsesenteret/Ruskonsulent Møte med hybelvertar Skule/helsesøster/miljøkoord. Det har vert fast møte kvar 5 veke i rusforebyggande forum. Prosjekt med aktivitet og sysselsetting for menneske som står utanfor arbeidslivet. Frå er dette i samarbeid med introduksjonsprogrammet for flyktningar. Dette vonar vi kan auke integrering av minoritetsspråklege. Det har og vert gjennomført eit tverrfagleg opplæringsprogram: TIDLEG INN gjennom Bergensklinikkane. Tidleg inn ved vanskar knytt til psykisk helse, rusmidlar og vald i nære relasjonar. Dette har vert koordinert som ein del av SLT gjennom NAV. Målgruppa for opplæringsprogrammet er personell som jobbar med foreldre og små barn før skulealder. Vi har også retta det noko inn mot utfordringa kring ulike kulturar. Det har

3 vert eit samarbeid mellom Balestrand og Høyanger kommune. Siste samlinga skal vere i mai i år. Tilskot til førebygging av barnefattigdom kr i 2 år som har vert nytta mot sysselsetting, utstyrspark, fritid og ferie.. dette har vert administrert gjennom NAV. Friluftsliv: Det flotte fjordlandskapet i Høyanger kommune byr på uendeleg mange moglegheiter for både fotturar, skiturar, jakt og fiske, og i det dramatiske landskapet ligg forholda til rette for store naturopplevingar for alle som tek turen ut. Friluftsaktivitet er godt for helsa, og tilrettelegging av, og oppmoding til auka utøving av friluftsliv er eit viktig tiltak for å betre folkehelsa. I tillegg til dei fysisk helsebringande effektane gir friluftsliv gode opplevingar i natur, og har stor betyding for livskvalitet og psykisk helse. I Høyanger kommune går folkehelsearbeidet og arbeidet med friluftsliv hand i hand, og kommunen bidreg årleg til merking, brubygging og klopping av stigar samt naudsynt utstyr til dei lokale turkassekonkurransane som er så viktige for kvardagsfriluftslivet. Det opprettast stadig nye turveger, fiskeplassar og utandørs møteplassar som ein håper skal bidra til å ytterlegare auke friluftsinteressen i kommunen. I 2014 utarbeida kommunen eit nytt turkart i den nasjonale turkartserien, og i tillegg arrangerer kommunen sitt eiget turprosjekt, Fjord til fjell som har vorte svært populært på kort tid. Høyanger kommune er og Friluftslivets år kommune i 2015, og vil då ha ytterlegare fokus på friluftsliv og utandørsaktivitetar. Arbeidsulykker Systematisk og heilskapeleg Helse, miljø og sikkerheits arbeid, kvalitetsarbeid med avviksregistrering/forbetringsarbeid brukast av alle tilsette i alle tenesteområda. Det er faste HMS møter i alle einingar med fokus på fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Ein går igjennom alle registerte avvik samt sjukefråvere på einingane. Alle eininga utarbeidar eigne handlingsplanar for HMS. AMU har ein HMS pott på ,- som skal nyttast til å lukke og utarbeide forbetringar på einingane. Årlege vernerundar avdekker større arbeidsmiljø tiltak som blir lagt inn i årleg økonomiplan(budsjett) Heimeulykker Brosjyra «barns miljø og sikkerheit» blir brukt saman med samtale i helsestasjonen. Materialet er tilpassa ulike aldersteg. Tryggleiksveka Tryggleiksveka blir arrangert kvart år i veke 38. i 2014 var det stor aktivitet. Tema for tryggleiksveka 2014 var «sjøvett». På programmet denne veka var det redningskurs i vatn og hjerte/lunge redning ved drukning. Kurset var gratis for ungdom og vaksne. Sjøvettsglas på kommunekaia. Redningselskapet inviterte til ein aktivitetsdag på sjøen i samarbeid med lokalt politi. Fokuset var på tryggleik på og ved vatn for elevar i 5,6 og 7 klasse. Elias båten. Røde korss sin redningsbåt med spanande aktivitetar på sjøen. Eldre helsedagframvisning av tryggleiksartiklar og tryggleikssekk, salsbodar, demonstrasjon og smaksprøve av fruktdrikk laga av sentralkjøkkenet. Bustadorientering «lån og tilskotsordningar». Måling av blodsukker og sjekk om du er i risiko for diabetes. Demonstrasjon av hjelpemiddel til trening i heimen. Biblioteke synte fram lydbøker, e-bøker og lettleste bøker. Eldrefest på eldresenteret. Arrangering av «ut på tur» i regi av faglinja ved Høyanger skule. Ulike aktørar med stand på bytorget; rus, fysisk og psykisk helse, fysisk aktivitet, trening og utstyrspakken frå kommunen, helsestasjonen. Brannbilen og brann v/brannsjef og utdeling av batteri til brannvarsler. Brannvakten illustrerte røykutvikling i rom. Vegvesenet kom med «veltepetter» som publikum kunne prøve. Ambulanse tenesta. Høgt lesing for born 4-6 år.

4 5.Eldre: Mål: Redusere fallulykker. Utdeling av strøsand. Systematisk tilbakemelding om fallulykker og forebygging hos brukara i sjukeheim og heimetenester gjennom avvikssystemet. Godt utbygd system for hjelpemiddelformidling og velutstyrt kommunalt lager for hjelpemidla. Trimløype i omsorgsbygg. For 60 år og eldre som strevar med å vere fysisk aktiv eller slit med gangfunksjon/balanse;gruppetrening (BaKoSt), bassengtrening saman med fysioterapeut med mål å auke aktivitet eller oppretthalde fysisk aktivitet, å auke eller oppretthalde meistring av aktivitet, styrke orienteringsevne og opparbeide styrke og balanse, å førebygge fallulykker og skader, å få kunnskap av vedlikehald av eigen kropp og helse, å treffe andre i same situasjon. Barn og unge Trafikkopplæring gjennom barnehage og skule, sykkelopplæring og kontroll av sykla i samarbeid med politiet. Utdeling av gratis sykkel-hjelma til 4 klassinga. Det største idrettslaget har investert i eigen minibuss og har opplæring av sjåførar for trygg transport av barn og unge til og frå idrettsarrangement. Hjelm-påbod og utlån av gratis hjelm i skitrekka. Samordna rusforebyggende arbeid med mellom anna ulike aktivitetstilbod frå kultur-og oppvekstetaten, gjennomføring av undervisningsopplegg om rusførebygging til elevar som går i vidaregåande skule. Trafikk dag for russen med fokus på trygg russefeiring. «Rusforum» som drøfta og «overvaka» rustrender og miljø i kommunen og kjem med forslag til tiltak. Gruppa arbeider med å utvikle betre felles arbeid innafor dette feltet. 6. Ordninger / programmer som dokumenterer skadesituasjoner, hyppighet og årsaker til skader. Kommunen brukar det interne avvikssystemet aktivt for å ha oversikt over skader, ulukker og nesten-ulukker som skjer i organisasjonen. Dette gjeld både for kommunen som arbeidsgivar, men også for kommunen som serviceytar til innbyggjarane slik som i helseteneste, skule, symjeanlegg og idrettshall. Gjennom partnerskapsavtale om folkehelsearbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune får kommunen statistikk over sjukehusbehandla hoftebrot. Frå 2012 er Kommunehelseprofilane frå Folkehelseinstituttet viktig bidrag til skadestatistikken. Ein er i gang med eit samarbeid med Helse Førde gjennom kompetanseprogrammet for Trygge lokalsamfunn (starta i 2012) for å få ut meir lokal statistikk derfrå. Kommunen er med i eit samarbeidsprosjekt med 10 kommunar som skal utarbeide ein helseoversikt for eigen kommune samt ein samla rapport for alle dei ti kommunane. 7.Kortfattet hvilke evalueringstiltak som er brukt for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer Arbeidet skal drøftast på øvste leiarnivå i kommunen 4 gonger i året. Der skal både tiltak og prosess diskuterast. I den grad det finst tilgjengeleg statistikk er det ein del av drøftingsgrunnlaget (t.d. sjukehusbehandla hoftebrot, kommunehelseprofil). Internt avvikssystem er programpost i drifts- og leiarmøte. Her blir frekvens av ulukker, nesten ulukker og skader både i forhold til brukar og personale internt i organisasjonen drøfta, årsaksforhold og betringsforslag blir gjennomgått. Helse og omsorg har vert flinkast på dette området, men dei andre etatane har begynt \å komme på banen med dette arbeidet no. 8. Deltakelse og medvirkning i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn / Safe Communities. Høyanger kommune deltek i Nasjonalt og regionalt nettverk av TL. Kommunen har temaet på agendaen når det elles passar inn i vennskapsbysamarbeidet med Sverige og Finland. Elles deltek kommunen i Nordisk konferanse for TL annakvart år og har fått godkjent abstract og hatt foredrag der to ganger, med tema Avviks- og kvalitetssystem som ledd i skadeførebygging og Fallførebyggjande heimebesøk til eldre utført av frivillige.

5 9.Evt. vesentlige endringar hvis noen i forhold til opprinneleg søknad og tidlegare rapporter. TL arbeidet er eit av satsingsområda under folkehelsearbeidet. Struktur og formalisert samarbeid er vedteke i kommunestyret i 2010 og trådde i kraft i Dette medverkar til meir formalisert tverretatleg ansvar og samarbeid. 10.Inntil tre spesielt vellykkede tiltak som kan gi inspirasjon til arbeidet i andre kommunar og brukas i en Trygge lokalsamfunn-idébank Tryggleiksveka i veke 38, i samarbeid med frivillige organisasjonar. Tryggleiksveka har ulike hovudtema kvart år i tillegg til innarbeidde tryggleiksaktivitetar i skular og barnehagar samt torgdag for folk generelt. Heimebesøk til eldre med fallførebygging som tema i samarbeid med frivillige organisasjonar. (Ikkje gjennomført i 2012). Trimpostar i helse- og omsorgsbygget for dei som bur i omsorgsbustad og sjukeheim, og for dei som deltek i dagsenter. Målet er å få fleire til å trimme i trapper og korridorar når dei ikkje kan gå ut. Trimpostane er laga som bilde av gamle setrar i kommunen og på kvar post heng det klippetang for dokumentasjon på at du har vore der. Trekning av premiar blant alle og premiering av dei som har gått flest turar. Det blir også hengt opp ulike spørsmål som skal svarast på. Dette gir både styrke- og balansetrening og hjernetrim. Fleire bebuarar har rapportert at dei kjenner seg tryggare på å orientere seg i bygget og både tryggare og sterkare på å gå i trapper. Det same rapporterer personalet i dagsenteret om. Trimløypa vart utvida til nærområdet ute ved omsorgsbygget sommaren 2012, og dette vart godt motteke av dei som greier å gå ut. 11.Omtale kortfattet direkte resultat av Trygge lokalsamfunnarbeidet. Det er blitt ein tradisjon med tryggleiksveka, og skular og barnehagar legg den inn i årsplanane sine. Publikum spør etter den og spør etter kva som skal vere hovudtema. Fleire lag og organisasjonar har uttrykt at dei syns det er fint å samarbeide og har fått meir samarbeid med andre lag i bygda på grunn av dette. Dei er også godt nøgde med å få positiv omtale ettersom det blir laga fellesannonsering som kommunen betalar der det går fram kva lag og organisasjonar som deltek. Fleire lag og organisasjonar har på eige initiativ også lagt ulike aktivitetar til den veka. Det gode avviks- og kvalitetsprogrammet som nå er innført i heile kommunen var opprinneleg starta som eit direkte resultat av Trygge lokalsamfunnarbeidet. Det er blitt eit meir systematisk HMS-arbeid i kommunen. Kommunen har diverre ikkje god nok statistikk til å vise utvikling i skadeforekomst. Grunnskulen (1-10 kl.) driv trafikkopplæring, m.a. gjennom aksjon skuleveg kvart år og tryggleiksveka (september). Det er utdeling av refleksvestar til 1 klasse. Vi har tidlegare hatt ein trimaksjon «steg for deg «for alle tilsette i kommunen der dei kan registrere sin aktivitet på fritida, som blir omrekna i steg. Den avdeling/tilsett som har flest registrete steg vert premiert med diplom. Dette vart ein suksess første gong vi hadde det, og prøver igjen i Omtale i stikkord aktiviteter som er gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og foreninger og gi en oversikt over de frivillige organisasjoner som har deltatt i arbeidet. Kommunen har samarbeid med ulike lag og organisasjonar i 3 Nærmiljøgrupper. Ein har også samarbeid med Røde kors om utstyrspakke slik at barn og ungdom som ikkje har utstyr sjølve likevel kan vere med på spenningsaktivitetar, andre aktivitetar og turar. Stor aktivitet rundt tryggleiksveka 2014 med mange frivillige involvert.

6 13.Er det satt av egne midler til Trygge Lokalsamfunn-arbeidet på kommunebudsjettet? Hvor mye? I tillegg til lønn til SLT og folkehelsekoordinator er det sett av til «Trygge lokalsamfunn, miljøtiltak» som er tent til trafikktryggingstiltak, sykkelhjelmar etc. Eg er litt usikker på kva meir som står i budsjette for 2015,da dette er nyleg vedteke og folkehelsekoordinator er svært fersk i sin stilling i kommunen. 14.Hvordan profileres Trygge lokalsamfunn-arbeidet? Kommunen har Safe community logoen liggjande på første sida når du går inn på heimesida. Logoen blir brukt i annonsering av alle arrangement som TL er med på og flagget heng oppe i Tryggleiksveka. Logoen blir også brukt i ulike lokalt utarbeida brosjyrer Legg ved bilder fra virksomheten, kopi av avisartikler og annet materiell som kan brukes for å illustrere arbeidet og rapporten (som elektronisk vedlegg eller send bilder og avisklipp som vanlig brev) 16. Fyll ut skjemaet med opplysninger fra din kommune / ditt fylke / din bydel: Det finnes flere muligheter å finne fram informasjon. På kommunens Folkehelseprofil som blir utarbeidet av Folkehelseinstituttet finner du informasjon om hoftebrudd og personskader etter ulykker behandlet i sykehus, se Annen informasjon kan du finne på det lokale sykehuset, på DSBs hjemmesider (brann), fra Norsk Folkehjelp (drukning), fra Vegdirektoratet og politi etc. Kommune / bydel / fylke: Personskader etter ulykker behandlet på sykehus: 20 (Folkehelseprofil 2014) Antall hoftebrudd: 2 (Folkehelseprofil 2014) Døde og skadde i brann: 0 (lokalt politi) Døde og skadde i drukningsulykker: 0 (Lokalt politi) Døde og skadde i trafikkulykker: 6 personskader ingen dødsulykker (lokalt politi) Politirapporterte personskader vold: 0 etter straffeparagraf 219(lokalt politi) Rapporten sendes elektronisk innen 28. februar til post@skafor.org Merk mailen årsrapport og navn på kommunen / fylket / bydelen