Bruk hodet vi har bare én klode

Transkript

1 Studiemateriale til temaet Bruk hodet vi har bare én klode Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning

2 Bruk hodet vi har bare én klode BIFF og Bjerknessenteret inviterer elever og lærere til å utforske et høyst aktuelt tema: klimaendringer som i dag skjer i rekordtempo. De tre filmene på programmet belyser dette fra ulike perspektiver. CHASING ICE retter blikket mot et område på jorda hvor temperaturendringene skjer raskest, og hvor det får enorme effekter. Isavsmeltingen i Arktis skjer nemlig urovekkende raskt. I tillegg til smeltende isbreer fører økende temperatur i havet til at vannet utvider seg. Resultatet er stigende havnivå, og konsekvensene av dette er spesielt tydelige ved lavtliggende landområder. Presidenten på Maldivene jobber for et bedre globalt samarbeid i dokumentarfilmen THE ISLAND PRESIDENT. Den siste filmen på programmet, SURVIVING PROGRESS, stiller viktige spørsmål ved vår definisjon av fremgang og vekst, og oppfordrer til alternative måter å se på utvikling, noe som er livsviktig for menneskets fremtid på denne kloden. På de neste sidene kan du lese mer om dokumentarfilmene dere skal se under BIFF i år. I tillegg finner du spørsmål til forberedelse, etterarbeid og diskusjon i klassene. God film! Håkon Tveit Skoleprogram BIFF Anna Sødal Skoleprogram BIFF Helge Drange Friederike Hoffmann Lars H. Smedsrud Professor Stipendiat Stipendiat Bjerknessenteret Bjerknessenteret Bjerknessenteret 2

3 CHASING ICE Hvordan fange et bilde av klimaendringer? Etter en reise til Island innser fotografen James Balog at ingenting tydeliggjør forandringene som skjer på jorda i vår tid som smeltende isbreer. Mens forskere gir oss datamodeller og statistikk, ønsker Balog å vise verden synlige og klare bilder av de foruroligende endringene som skjer i landskapet i nord. Balog samler et team rundt et høyst ambisiøst prosjekt å plassere tretti kameraer ved foten av isbreer på Island, Grønland og i Alaska. Kameraene programmeres til å ta bilder hver dag gjennom flere år. Mens klimadebatten polariseres og ekstremvær preger nyhetsoverskrifter, setter Balogs team liv og helse på spill for å følge utviklingen i nord. National Geographic- fotograf Balog har med sine spektakulære bilder vært med å sette søkelys på nordområdene og hvilke dramatiske endringer som foregår der. 3

4 Hovedbudskap i CHASING ICE Flesteparten av breene på jorden smelter. Det gjør også iskappen på Grønland. Vi kan observere (måle) dette. At breene og Grønland smelter som vist i filmen er et visuelt eksempel på at jordens klima er i endring. Spørsmål før filmen Hva vet du om breer og iskapper? Hvorfor øker/minker breene? Hvor i verden finner vi breer? Hva er status for breene i Norge? Hva er status for breene i verden, for Grønlandsisen og iskappen i Antarktis? På hvilken måte blir breer og iskapper påvirket av klimaforandringer? Dersom alle breene, Grønlandsisen og iskappen i Antarktis smelter, hvor mye ville dette bidra i økt havnivå? Er det sannsynlig at breene, Grønlandsisen og iskappen i Antarktis vil smelte i et varmere klima? Hvor stort bidrag til global havstigning kommer fra breer, Grønlandsisen og iskappen i Antarktis? Etter filmen Se på det du skrev opp før filmen har du lært noe nytt? Spørsmål til diskusjon Hvordan har EIS- prosjektdeltakerne dokumentert smelting av isbreer? Prosjektet var slitsomt og krevende for deltagere. Var resultatet verdt innsatsen? Er dette en overbevisende metode for å synliggjøre klimaforandringer? Finnes det andre eksempler som viser at landskapet endrer seg grunnet klimaendringer? Det er logisk at breer smelter når det blir varmere. Hvorfor finnes det noen breer som fortsatt vokser? Kjenner du eksempler på breer i Norge som smelter/vokser? Hvor viktig er breene som kilde for drikkevann? Hvilke følger kan det få at breene smelter? For turisme, landbruk, transport på elver, osv. Hvilke årsaker er det til at jordens klima endrer seg? Hva er hovedårsaken til at jordens klima nå er i endring? 4

5 THE ISLAND PRESIDENT Han er valgt til å styre 1200 koralløyer med vann opp til livet. I 2008 blir Mohamed Nasheed folkevalgt president på Maldivene etter 30 år med diktatur. Etter mange års kamp for demokrati og menneskerettigheter står den nyvalgte presidenten overfor en enda større utfordring: global oppvarming og stigende havnivå truer med å oversvømme de lavtliggende øyene i Det indiske hav. Vi følger Nasheed gjennom hans første år ved makten med intense forberedelser fram mot klimatoppmøtet i København. Vi får også et unikt innblikk i forhandlingene mellom verdens toppledere hvor Nasheed tar styringen på en usedvanlig måte. THE ISLAND PRESIDENT er et møte med et inspirerende statsoverhode med et brennende engasjement for Maldivenes skjebne. Filmen er også høyst aktuell med tanke på at Nasheed i februar ble tvunget av militæret til å forlate presidentstolen. 5

6 Hovedbudskap i THE ISLAND PRESIDENT Maldivene er en lavtliggende øygruppe sørvest for India. Stigende havnivå truer øystaten, som allerede er utsatt for kysterosjon, stormer og stormflo, at drikkevann blir salt, osv. Maldivene kan miste hele sin nasjonale identitet grunnet klimaendringer. Øystatens president er derfor meget engasjert i klimapolitikk. Maldivene ønsker å bli CO 2 - nøytral innen 10 år, men øystaten kan kun overleve dersom verdenssamfunnets klimagassutslipp reduseres i betydelig grad. Spørsmål før filmen Hva vet du om Maldivene og andre øystater? Hvorfor er Maldivene og andre øystater spesielt utsatt for klimaendringer? Hvorfor stiger havet? Er stigningen jevnt fordelt på jorden? Hvor stor har havstigningen vært i området der Maldivene ligger? Er det andre områder på jorden som er spesielt utsatt for klimaendringer? Hvor bor flesteparten av menneskene i dag? Er menneskene mer sårbare for klimaendringer i dag enn hva tilfellet var noen tiår tilbake? Hva vet du om sammenhengen mellom klimagassutslipp (og spesielt CO 2 - utslipp) og klimaforandringer? Hva vet du om de såkalte klimatoppmøtene? Etter filmen Se på det du skrev opp før filmen har du lært noe nytt? Spørsmål til diskusjon Hva var den politiske situasjonen i Maldivene før 2008? Kan et demokrati håndtere klimautfordringen bedre enn et diktatur? Hvorfor er Maldivene spesielt rammet av klimaforandringer? Er Maldivene et utviklingsland? Er Kina et utviklingsland? Hvor store er klimagassutslippene i Maldivene sammenlignet med klimagassutslippene i Kina? Har utviklingsland bedre eller dårligere forutsetninger enn andre til å takle utfordringer knyttet til klimaforandringer? Maldivene vil bli karbon- nøytral innen Hva betyr dette? Vil dette redde Maldivene? Hva dreide avtalen i København seg om? Ble den en suksess eller ikke? Norge gikk med på Maldivenes løfte om å bli karbon- nøytral. Kan vi få dette til? Hvordan? 6

7 SURVIVING PROGRESS Hva legger vi i uttrykket fremskritt? Bærer teknologien oss utfor stupet? Menneskeheten faller gang på gang i fremskrittsfeller. Vi utvikler teknologi som dekker kortsiktige behov, men samtidig setter menneskehetens fremtid i fare. Vi står nå ved et veiskille hvor nye ideer om fremgang vil være avgjørende for vår overlevelse. Ronald Wrights bok A Short History of Progress danner grunnlaget for denne urovekkende dokumentarfilmen. Han problematiserer hva utvikling er, og om all utvikling er bra. SURVIVING PROGRESS proklamerer at dagens økonomiske system og teknologioptimisme ikke er bærekraftig, men fører til en uunngåelig kollaps. Hvis den økende velstanden i store nasjoner som India og Kina når Vestens høyder, har vi et gigantisk problem. En rekke forskere og aktivister kommer til orde for hva veien må være videre, fra reserveplaneter og enda flere teknologiske nyvinninger til moralsk endring og en mer egalitær og miljøvennlig utvikling. Fra Stephen Hawking til Jane Gooddall er meningene mange. 7

8 Hovedbudskap i SURVIVING PROGRESS Dersom vi overforbruker jordens ressurser, vil ikke vårt samfunn og vår kultur overleve. Steinaldermennesket jaktet så mange mammuter at arten ble utryddet. Romerriket kollapset sannsynligvis grunnet overforbruk. Dette kan skje i dag på grunn av vårt forbrukssamfunn. Spørsmål før filmen Hva tenker du på når du hører fremskritt (progress)? Slipper rike mennesker ut mer CO 2 enn fattige gjør? Hvorfor/hvorfor ikke? Trenger vi dagens høye materielle standard for å ha det bra, eller har vi for mange ting som gjør at vi stresser for mye? Går det an for mennesker å lage nye arter? Tror du det er flere arter som dør ut nå enn før? Etter filmen Se på det du skrev opp før filmen hva har du lært? Er vi på vei mot en masseutryddelse av arter? Går det an å gjenopplive gamle arter? F.eks. den norske geirfuglen, ved bruk av syntetisk biologi? Blir produksjonen av mat vanskeligere i en verden med høyere temperatur? Er det mulig å sette en pris på naturen? Hvorfor er ikke naturen med i økonomiske modeller? Spørsmål til diskusjon Er det mulig å få et bærekraftig samfunn i framtiden med gode levekår til alle? «Climate smart development» for u- land en det en mulig vei å gå? Diskuter mulige utslippsbaner for u- land/industriland. Vil en økning av levestandarden føre til større eller mindre befolkningsvekst? Diskuter at industriland med høy levestandard gjerne har lavere fødselsrater enn utviklingsland. Kan utvikling av nye teknologier løse alle disse utfordringer? Rent drikkevann er en begrenset ressurs, og noen områder i verden vil miste tilgang til vann i fremtiden. Hva betyr det for verdens befolkning? (Diskuter klimaflyktninger). Vår økonomimodell (kapitalisme) er basert på uendelig økonomisk vekst. Hvordan passer dette sammen med våre begrensede ressurser på jordkloden? Allmenningens tragedie. Er dette en god beskrivelse av utnyttelsen av naturressursene på jorden? Les om begrepet: 8

9 Til forberedelse eller etterarbeid I tillegg til å diskutere innholdet i dokumentarfilmene på programmet oppfordrer vi til å se nærmere på årets Raftopris- mottaker, Nnimmo Bassey fra Nigeria, og hans kamp for menneskerettigheter, som handler om klima og miljø. Diskuter hans arbeid og Norges rolle internasjonalt i klimakampen i klassen. Her er to aktuelle artikler fra BT: Raftoprisen til Nnimmo Bassey (54) til- Nnimmo- Bassey html Et realt Rafto- spark realt- rafto- spark/#.ugwfzk9p0b0 9