Språkbruk i klimadebatten fra enkeltord til «fortellinger»

Transkript

1 U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Språkbruk i klimadebatten fra enkeltord til «fortellinger» Plankonferansen 2014 Klima i areal- og transportplanlegging - frå ord til handling Fylkesmannen i Hordaland Hordalaland fylkeskommune Bergen oktober Professor Kjersti Fløttum, Institutt for fremmedspråk

2 Plan for foredraget 1 Introduksjon (språk og klima?) LINGCLIM-prosjektet 2 Hvilken rolle spiller språkbruken? 3 Fra ord til fortellinger om klimaendringer eksempler 4 Ungdommens stemmer og fortellinger 2

3 Institutt for fremmedspråk 1 Introduksjon Språk og klima? 3

4 Klimaendringer har utviklet seg fra å være i hovedsak et fysisk fenomen - globalt i sin natur, men oppleves ofte lokalt til å bli sosialt, politisk, kulturelt, etisk og kommunikasjonelt Hvordan vi oppfatter en sak er avhengig av HVORDAN den fremstilles, av hvem, og hvor OG av egen bakgrunn, verdisyn og interesser 4

5 LINGCLIM-prosjektet LINGuistic representations of CLIMate change discourse and their individual and collective interpretations Finansiert av NFR, SAMKUL-programmet, Tverrfaglig gruppe med forskere fra lingvistikk, psykologi, statsvitenskap, klimavitenskap og datavitenskap. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid Utgangspunkt Den mening folk tillegger klimaendringer og vilje til handling er knyttet til hvordan fenomenet blir fremstilt -> språkets viktighet 5 5

6 Hovedkomponenter i forskningsplanen/metodologi 1) Språklige analyser av tekst og tale i klimadebatten 2) Meningsmålinger (gjennom Norsk Medborgerpanel, UiB) -> kollektive tolkninger 3) Psykologiske eksperimenter -> individuelle tolkninger 4) Samarbeid med elever og lærere i videregående skole, gjennom Skolelaboratoriet, UiB, og Hordaland fylkeskommune; undersøkelse gjennomført høst 2013 Hovedmål Utvikle kunnskap om språkets rolle i klimadebatten gjennom en tverrfaglig metodologi og finne ut mer om forholdet mellom språkbruk og kollektive og individuelle tolkninger -> bidra til økt kunnskap om fortolkning av klimautfordringene -> fornye kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakere 6 6

7 Mange interesser -> mange stemmer og meninger «Global oppvarming er uomtvistelig og i hovedsak menneskeskapt.» (FNs klimapanel, 2013) «Slapp av, klimaet blir som det blir. Business blir det uansett, det har jo vært lønnsomt å bygge kirker og moskeer i 1500 år uten at Gud har vist seg.» (Erik Haugane, i Dagens Næringsliv, ) «Oljen kan ikke bli liggende under havbunnen. Vi vil derfor at aktiviteten på norsk sokkel økes for å finansiere velferdsstaten.» (Olje- og energiminister Tord Lien, Adresseavisen ) «Mål og midler i klimapolitikken må skjerpes. Utslippene må raskere ned. Vi har ikke rett til å fortsette som nå.» ( «Teknologien utvikles hele tiden. Jeg ser optimistisk på framtiden.» (Skoleelev høsten 2013) 7

8 8 Fløttum & Dahl 8

9 2 Hvilken rolle spiller språkbruken? Språket reflekterer og uttrykker fakta, holdninger og adferd, men det påvirker også Språket er et kommunikasjonsmiddel åpent for mange tolkninger og manipulering; språket kan skape nye virkeligheter Vi spør: Hvordan konstruerer aktørene sine agendaer og hvilke språklige og retoriske virkemidler bruker de? 9 9

10 2014 Ords retoriske kraft og flertydighet Instruksjoner i grammatiske ord: (1) «Vitenskapen gjør fremskritt men politikken henger etter.» Forvirrende nyord: (2) «Klimapausen» Vitenskapen bruker klart definerte ord for å uttrykke (u)sikkerhet, for eksempel sannsynlig : (3) «Det er sannsynlig at havnivået i Bergen vil stige med mellom 20 og 80 cm innenfor de kommende 100 år.» Men hva legger vi i ordet sannsynlig i dagligtale? 10 10

11 3 Fra ord til fortellinger om klimaendringer Tekst og tale om klima kommer i mange varianter og sjangrer, gjennom forskjellige kanaler og stemmer Forsøk på enhetlig tilnærming for å kunne sammenligne -> tekst og tale som klimafortellinger eller klimanarrativer: Fremstillinger som presenterer klimaendringer som en viss type problem/komplikasjon, med implisitte eller eksplisitte anbefalinger eller imperativer om handling/reaksjon som skal finne sted eller som burde finne sted for å oppnå særlige effekter. Inneholder narrative roller/aktører: helter skurker / syndebukker ofre 11 11

12 Eksempel 1: IPCC (FNs klimapanel) - Summary for policymakers 2007 En fortelling om komplikasjoner (skal være politisk nøytral) Aktører som narrative roller: naturen er offer; menneskene og samfunnet er skurkene (5) Global GHG emissions due to human activities have grown since preindustrial times, with an increase of 70% between 1970 and [ ] Human influences have [ ] increased risk of heat waves, area affected by drought since the 1970s and frequency of heavy precipitation events. (IPCC: 5, 6) 12 12

13 Eksempel 2: Human Development Report 2007/2008 (UN Development Programme; HDR) World Development Report 2010 (World Bank; WDR) 13 13

14 Klar rollefordeling: Rike land og deres innbyggere er skurkene; fattige land og deres innbyggere er ofrene Likt utgangspunkt men forskjellige fortellinger 14

15 HDR: Kampen mot klimaendringer er del av kampen for menneskeheten; klimaet truer menneskets frihet. Fokus på moralsk ansvar. (6) In today s world, it is the poor who are bearing the brunt of climate change. Tomorrow, it will be humanity as a whole that faces the risks that come with global warming. [ ] The battle against dangerous climate change is part of the fight for humanity. (HDR: 2, 6) WDR: Nødvendigheten av å fremme økonomisk vekst for å redusere fattigdom. Klimaendringene blir beskyldt for å hindre vekst; og å gjøre noe med dem er dyrt. (7) Economic growth is necessary to reduce poverty and is at the heart of increasing resilience to climate change in poor countries. (WDR: 7) 15

16 Eksempel 3: Norge hvor mange fortellinger? Meld. St. 7 ( ) Nordområdene. Visjon og virkemidler Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk 16

17 Norge er i en situasjon der landet forsøker å takle klimautfordringene samtidig som vi har en stor olje- og gassindustri. Klimameldingen: en «fortelling» som handler om å takle klimaendringene; rike industrialiserte land er ansvarlige «skurker», deriblant Norge, men Norge får også en «helterolle». Nordområdemeldingen: en «fortelling» hvor klimaendringer representerer både trusler og muligheter, men med en særlig vektlegging av muligheter for verdiskaping og ny økonomisk virksomhet, blant annet knyttet til petroleumsutvinning. Den norske «dobbeltheten»: Jens Stoltenberg, BT : «Målet er ikke å holde karbonet i bakken. Målet er å redusere utslippene til atmosfæren.» 17

18 4 Ungdommens stemmer og fortellinger «Folk lever i nuet.» 18

19 Undersøkelse høst 2013 Deltakere: 12 klasser i videregående skole, Bergen Katedralskole, Knarvik vgs, Laksevåg vgs, Langhaugen vgs, Nordahl Grieg vgs 223 elever: 119 gutter og 104 jenter 8 spørsmål, noen åpne, noen med oppgitte alternativer 19

20 Fra «Klimasamling» om resultatene fra undersøkelsen K. Fløttum 20

21 Hva tenker du på når du leser eller hører «klimaendringer»? Hyppigste uttrykk: global oppvarming, CO2, forurensing, varme, issmelting, temperatur, ekstremvær, men også: ødeleggelse, framtid, sult, olje, ansvar, dommedag, død, menneskers egoisme, verdensproblem 21

22 Hva synes du er vanskeligst å forstå med klimaendringer? Sammenhengen mellom globale klimaendringer og lokale fenomener Klimagassutslipp i dag og effekt om 200 år + Ønske om mer kunnskap om lokale forhold, som havstigning, lokalt ekstremvær. Hva er dine viktigste kilder til informasjon om klimaendringer? TV og internett/sosiale medier Men: skole er også relativt viktig Ikke viktig: venner og familie 22

23 Mulige grunner til hvorfor mange finner det vanskelig å ta stilling til hva som kan eller må gjøres for å unngå menneskeskapte klimaendringer: «Klimaendringer blir sett på som et utrolig stort globalt problem, som er vanskelig å gjøre noe med, derfor tenker ofte enkeltpersoner at deres hjelp vil forandre lite eller ingenting.» «Myndigheter legger ikke til rette for å hjelpe miljøet i stor nok grad.» «Det blir ikke i stor grad diskutert konkrete tiltak for enkeltpersoner, og hvorfor disse bør gjennomføres.» «Det har ikke gått opp for folk hvor ille konsekvensene kan bli.» «Fordi folk vil ikke miste eller forandre på hva de allerede gjør/har.» «Mennesket er generelt egoistisk, spesielt kanskje nordmenn.» KLAR MELDING TIL MYNDIGHETER og NASJONEN NORGE 23

24 Om syn på framtiden Hvilket bilde mener du er mest sannsynlig som illustrasjon av framtiden om 30 år? 24

25 Ødelagt framtid Teknologisk fikset framtid Grønn «tilbake-tilnaturen» framtid

26 Et klart flertall for den «teknofiksete» framtiden Begrunnelser: «Bilde 2. Teknologien utvikles hele tiden. Jeg ser optimistisk på framtiden.» «Jeg mener at bilde 2 er mest sannsynlig. Det er fordi jeg tror at mennesket (menneskeheten) vil klare å stanse/overleve klimaendringene, og jeg tviler sterkt på at noen av i-landene kommer til å gi opp sin levestandard, og da må ny teknologi finnes opp.» «Jeg tenker en blanding av 1 og 2. Dette er fordi jeg mener at fremtiden vil bringe mye ny teknologi, men også mye ødeleggelse. Bilde 3 synes jeg at er ganske usannsynlig.» 26

27 Spørsmål om motivasjon Hvilket bilde synes du er mest motiverende for å gjøre noe som begrenser negative effekter av klimaendringer? Ingen klar tendens i svarene. Oppsummerende: Elevene er optimistiske, har stor tro på teknologi, men samtidig bekymrede for hva som kan skje i framtiden. Men - hva motiverer til handling, hvilke «fortellinger», hvilken kunnskap? 27

28 Takk for oppmerksomheten! K. Fløttum