Språkbruk i klimadebatten fra enkeltord til «fortellinger»
|
|
- Alfred Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Språkbruk i klimadebatten fra enkeltord til «fortellinger» Plankonferansen 2014 Klima i areal- og transportplanlegging - frå ord til handling Fylkesmannen i Hordaland Hordalaland fylkeskommune Bergen oktober Professor Kjersti Fløttum, Institutt for fremmedspråk
2 Plan for foredraget 1 Introduksjon (språk og klima?) LINGCLIM-prosjektet 2 Hvilken rolle spiller språkbruken? 3 Fra ord til fortellinger om klimaendringer eksempler 4 Ungdommens stemmer og fortellinger 2
3 Institutt for fremmedspråk 1 Introduksjon Språk og klima? 3
4 Klimaendringer har utviklet seg fra å være i hovedsak et fysisk fenomen - globalt i sin natur, men oppleves ofte lokalt til å bli sosialt, politisk, kulturelt, etisk og kommunikasjonelt Hvordan vi oppfatter en sak er avhengig av HVORDAN den fremstilles, av hvem, og hvor OG av egen bakgrunn, verdisyn og interesser 4
5 LINGCLIM-prosjektet LINGuistic representations of CLIMate change discourse and their individual and collective interpretations Finansiert av NFR, SAMKUL-programmet, Tverrfaglig gruppe med forskere fra lingvistikk, psykologi, statsvitenskap, klimavitenskap og datavitenskap. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid Utgangspunkt Den mening folk tillegger klimaendringer og vilje til handling er knyttet til hvordan fenomenet blir fremstilt -> språkets viktighet 5 5
6 Hovedkomponenter i forskningsplanen/metodologi 1) Språklige analyser av tekst og tale i klimadebatten 2) Meningsmålinger (gjennom Norsk Medborgerpanel, UiB) -> kollektive tolkninger 3) Psykologiske eksperimenter -> individuelle tolkninger 4) Samarbeid med elever og lærere i videregående skole, gjennom Skolelaboratoriet, UiB, og Hordaland fylkeskommune; undersøkelse gjennomført høst 2013 Hovedmål Utvikle kunnskap om språkets rolle i klimadebatten gjennom en tverrfaglig metodologi og finne ut mer om forholdet mellom språkbruk og kollektive og individuelle tolkninger -> bidra til økt kunnskap om fortolkning av klimautfordringene -> fornye kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakere 6 6
7 Mange interesser -> mange stemmer og meninger «Global oppvarming er uomtvistelig og i hovedsak menneskeskapt.» (FNs klimapanel, 2013) «Slapp av, klimaet blir som det blir. Business blir det uansett, det har jo vært lønnsomt å bygge kirker og moskeer i 1500 år uten at Gud har vist seg.» (Erik Haugane, i Dagens Næringsliv, ) «Oljen kan ikke bli liggende under havbunnen. Vi vil derfor at aktiviteten på norsk sokkel økes for å finansiere velferdsstaten.» (Olje- og energiminister Tord Lien, Adresseavisen ) «Mål og midler i klimapolitikken må skjerpes. Utslippene må raskere ned. Vi har ikke rett til å fortsette som nå.» ( «Teknologien utvikles hele tiden. Jeg ser optimistisk på framtiden.» (Skoleelev høsten 2013) 7
8 8 Fløttum & Dahl 8
9 2 Hvilken rolle spiller språkbruken? Språket reflekterer og uttrykker fakta, holdninger og adferd, men det påvirker også Språket er et kommunikasjonsmiddel åpent for mange tolkninger og manipulering; språket kan skape nye virkeligheter Vi spør: Hvordan konstruerer aktørene sine agendaer og hvilke språklige og retoriske virkemidler bruker de? 9 9
10 2014 Ords retoriske kraft og flertydighet Instruksjoner i grammatiske ord: (1) «Vitenskapen gjør fremskritt men politikken henger etter.» Forvirrende nyord: (2) «Klimapausen» Vitenskapen bruker klart definerte ord for å uttrykke (u)sikkerhet, for eksempel sannsynlig : (3) «Det er sannsynlig at havnivået i Bergen vil stige med mellom 20 og 80 cm innenfor de kommende 100 år.» Men hva legger vi i ordet sannsynlig i dagligtale? 10 10
11 3 Fra ord til fortellinger om klimaendringer Tekst og tale om klima kommer i mange varianter og sjangrer, gjennom forskjellige kanaler og stemmer Forsøk på enhetlig tilnærming for å kunne sammenligne -> tekst og tale som klimafortellinger eller klimanarrativer: Fremstillinger som presenterer klimaendringer som en viss type problem/komplikasjon, med implisitte eller eksplisitte anbefalinger eller imperativer om handling/reaksjon som skal finne sted eller som burde finne sted for å oppnå særlige effekter. Inneholder narrative roller/aktører: helter skurker / syndebukker ofre 11 11
12 Eksempel 1: IPCC (FNs klimapanel) - Summary for policymakers 2007 En fortelling om komplikasjoner (skal være politisk nøytral) Aktører som narrative roller: naturen er offer; menneskene og samfunnet er skurkene (5) Global GHG emissions due to human activities have grown since preindustrial times, with an increase of 70% between 1970 and [ ] Human influences have [ ] increased risk of heat waves, area affected by drought since the 1970s and frequency of heavy precipitation events. (IPCC: 5, 6) 12 12
13 Eksempel 2: Human Development Report 2007/2008 (UN Development Programme; HDR) World Development Report 2010 (World Bank; WDR) 13 13
14 Klar rollefordeling: Rike land og deres innbyggere er skurkene; fattige land og deres innbyggere er ofrene Likt utgangspunkt men forskjellige fortellinger 14
15 HDR: Kampen mot klimaendringer er del av kampen for menneskeheten; klimaet truer menneskets frihet. Fokus på moralsk ansvar. (6) In today s world, it is the poor who are bearing the brunt of climate change. Tomorrow, it will be humanity as a whole that faces the risks that come with global warming. [ ] The battle against dangerous climate change is part of the fight for humanity. (HDR: 2, 6) WDR: Nødvendigheten av å fremme økonomisk vekst for å redusere fattigdom. Klimaendringene blir beskyldt for å hindre vekst; og å gjøre noe med dem er dyrt. (7) Economic growth is necessary to reduce poverty and is at the heart of increasing resilience to climate change in poor countries. (WDR: 7) 15
16 Eksempel 3: Norge hvor mange fortellinger? Meld. St. 7 ( ) Nordområdene. Visjon og virkemidler Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk 16
17 Norge er i en situasjon der landet forsøker å takle klimautfordringene samtidig som vi har en stor olje- og gassindustri. Klimameldingen: en «fortelling» som handler om å takle klimaendringene; rike industrialiserte land er ansvarlige «skurker», deriblant Norge, men Norge får også en «helterolle». Nordområdemeldingen: en «fortelling» hvor klimaendringer representerer både trusler og muligheter, men med en særlig vektlegging av muligheter for verdiskaping og ny økonomisk virksomhet, blant annet knyttet til petroleumsutvinning. Den norske «dobbeltheten»: Jens Stoltenberg, BT : «Målet er ikke å holde karbonet i bakken. Målet er å redusere utslippene til atmosfæren.» 17
18 4 Ungdommens stemmer og fortellinger «Folk lever i nuet.» 18
19 Undersøkelse høst 2013 Deltakere: 12 klasser i videregående skole, Bergen Katedralskole, Knarvik vgs, Laksevåg vgs, Langhaugen vgs, Nordahl Grieg vgs 223 elever: 119 gutter og 104 jenter 8 spørsmål, noen åpne, noen med oppgitte alternativer 19
20 Fra «Klimasamling» om resultatene fra undersøkelsen K. Fløttum 20
21 Hva tenker du på når du leser eller hører «klimaendringer»? Hyppigste uttrykk: global oppvarming, CO2, forurensing, varme, issmelting, temperatur, ekstremvær, men også: ødeleggelse, framtid, sult, olje, ansvar, dommedag, død, menneskers egoisme, verdensproblem 21
22 Hva synes du er vanskeligst å forstå med klimaendringer? Sammenhengen mellom globale klimaendringer og lokale fenomener Klimagassutslipp i dag og effekt om 200 år + Ønske om mer kunnskap om lokale forhold, som havstigning, lokalt ekstremvær. Hva er dine viktigste kilder til informasjon om klimaendringer? TV og internett/sosiale medier Men: skole er også relativt viktig Ikke viktig: venner og familie 22
23 Mulige grunner til hvorfor mange finner det vanskelig å ta stilling til hva som kan eller må gjøres for å unngå menneskeskapte klimaendringer: «Klimaendringer blir sett på som et utrolig stort globalt problem, som er vanskelig å gjøre noe med, derfor tenker ofte enkeltpersoner at deres hjelp vil forandre lite eller ingenting.» «Myndigheter legger ikke til rette for å hjelpe miljøet i stor nok grad.» «Det blir ikke i stor grad diskutert konkrete tiltak for enkeltpersoner, og hvorfor disse bør gjennomføres.» «Det har ikke gått opp for folk hvor ille konsekvensene kan bli.» «Fordi folk vil ikke miste eller forandre på hva de allerede gjør/har.» «Mennesket er generelt egoistisk, spesielt kanskje nordmenn.» KLAR MELDING TIL MYNDIGHETER og NASJONEN NORGE 23
24 Om syn på framtiden Hvilket bilde mener du er mest sannsynlig som illustrasjon av framtiden om 30 år? 24
25 Ødelagt framtid Teknologisk fikset framtid Grønn «tilbake-tilnaturen» framtid
26 Et klart flertall for den «teknofiksete» framtiden Begrunnelser: «Bilde 2. Teknologien utvikles hele tiden. Jeg ser optimistisk på framtiden.» «Jeg mener at bilde 2 er mest sannsynlig. Det er fordi jeg tror at mennesket (menneskeheten) vil klare å stanse/overleve klimaendringene, og jeg tviler sterkt på at noen av i-landene kommer til å gi opp sin levestandard, og da må ny teknologi finnes opp.» «Jeg tenker en blanding av 1 og 2. Dette er fordi jeg mener at fremtiden vil bringe mye ny teknologi, men også mye ødeleggelse. Bilde 3 synes jeg at er ganske usannsynlig.» 26
27 Spørsmål om motivasjon Hvilket bilde synes du er mest motiverende for å gjøre noe som begrenser negative effekter av klimaendringer? Ingen klar tendens i svarene. Oppsummerende: Elevene er optimistiske, har stor tro på teknologi, men samtidig bekymrede for hva som kan skje i framtiden. Men - hva motiverer til handling, hvilke «fortellinger», hvilken kunnskap? 27
28 Takk for oppmerksomheten! K. Fløttum
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
DetaljerHVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?
HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerFylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og
DetaljerFNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
DetaljerFNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010
FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerHei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.
Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Ta gjerne kontakt med meg: Tel: 97655384, anja@norskolje.museum.no Norsk Oljemuseum Åpnet 20. mai
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerAppell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerKlimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter
Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet Bo Andersen Norsk Romsenter Forskning, tro og sannhet sett i sammenheng med klimadebatten Tror dere på klimaforandringer og er det sant at de er menneskeskapte?
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerKlimadebatten: Mange stemmer og mange budskap
Klimadebatten: Mange stemmer og mange budskap Trine Dahl, Norges Handelshøyskole (NHH) Kjersti Fløttum, Universitetet i Bergen www.uib.no/prosjekt/lingclim Fenomenet klimaendring 2 Det kan ikke sees eller
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerHva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?
Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter
DetaljerVirkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt
Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerAlt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.
Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.
DetaljerParis avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?
Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerBruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU
Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU 2008-05-15 Prosjektets målsetting Klargjøre hva som skal til for å oppnå at klimaforskning skal
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerKlimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø
Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerRETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:
RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs
DetaljerRAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE
RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Desember2008/januar2009 6 klasser deltok: - 1STA, 1STB, 2BYB, 2HEA, 2SSA, 3IDA Totalt 99 elever Gjennomført av Debattgruppen i Verdal. RAPPORT
DetaljerDen som har øre, han høre..
Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerHvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.
Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerOpplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?
Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?
ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? Baselineundersøkelse om norske videregående elevers holdninger til globale temaer Rapport SEPT/2015 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen tar for seg holdningene og handlingene
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo
Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert
DetaljerFNs bærekraftsmål i skolen
FNs bærekraftsmål i skolen FN-sambandets tilbud til skolen Uavhengig informasjonskontor om FN og internasjonale spørsmål Skolen som viktigste målgruppe Rollespill, foredrag, interaktive nettsider og egne
DetaljerKva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å
Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å redde miljøet? Nye resultat frå UiB sitt Medborgarpanel Nasjonal klimaomstillingskonferanse Sogndal, 25. april 2019 Innhold 1 2 3 4 Hvor viktig
Detaljer1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle?
1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle? Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no / @ToreFurevik) Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen KLIMATOPPMØTET DAGEN DERPÅ. VITENSKAPSAKADEMIET,
DetaljerTransport og klima: Bakteppe og utfordringer
Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Knut H. Alfsen CICERO Senter for klimaforskning Transport, miljø og forskning 2010 Oslo Kongressenter 31. mai 2010 Flight activity through 24h Tema Vi har et
DetaljerBruk hodet vi har bare én klode
Studiemateriale til temaet Bruk hodet vi har bare én klode Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning Bruk hodet vi har bare én klode BIFF og Bjerknessenteret
DetaljerTHANK YOU FOR THE RAIN
Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm
DetaljerSamfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge
Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling Åshild Lappegard Hauge SFI 8-årig senter for innovasjon Oppstart april 2015 Fire arbeidspakker om klimatilpasning: 1) bygninger, 2) overvann, 3)
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerHvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo
Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The
DetaljerSolakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.
Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerSamfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning
Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerGlobal temperatur og veksten i CO2-utslipp
1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
Detaljerklimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft
DEN NORSKE KIRKE KR 06/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 29.-30. januar 2015 Referanser: KM 4/07, KM 5/08, KM 4/12, KM 12/13 Saksdokumenter: KR 06.1/15 Klimamelding for Den norske
DetaljerDrenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerEndringsledelse kvinner - lederskap. Av Irmelin Drake, PhD 10. mai 2017
Endringsledelse kvinner - lederskap Av Irmelin Drake, PhD 10. mai 2017 Kvinner i ledelse Norge anno 2017 har kvinnelig statsminister, finansminister, LO-leder, NHO-sjef og partiledere for flere av de sentrale
DetaljerKartlegging av digital sikkerhetskultur Våre erfaringer
Kartlegging av digital sikkerhetskultur Våre erfaringer Norsk Senter for Informasjonssikring NorSIS er en ideell og uavhengig organisasjon som arbeider for at alle skal ha en trygg digital hverdag Vi fremmer
DetaljerHuston we have a problem
1 Huston we have a problem - Norske teknologers innramming av karbonfangst og lagring(ccs) Eirik Swensen, Oslo, 10.12.13 2 Karbonfangst og lagring(ccs) 3 CCS i energiscenarioer International Energy Agency
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerKlimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter
Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change
DetaljerFor mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011
For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerIdentitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17
Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig
DetaljerTverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen
Tverrfaglig undervisning Regional samling natursekken høst 2016 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Eleven som vaksen: Privatmenneske, yrkesutøvar og samfunnsborgar Skal
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerHånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster
Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerBekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte
Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte En veileder 2010 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Solveig Storbækken 1 Innhold Bakgrunn for veilederen
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerUndervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET
Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerFra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap
Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Hva er status? Ny rapport fra FNs klimapanel Ser allerede konsekvenser av global oppvarming:
DetaljerMedievaner og holdninger til medier
Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner
Detaljer