Fattigdom og bistand. Axel Borchgrevink Forelesning utreiseforberedende

Transkript

1 Fattigdom og bistand Axel Borchgrevink Forelesning utreiseforberedende

2 Hva er fattigdom? Hvor mange er fattige? Hva kjennetegner fattigdom? Hva er bistand? Noen kritiske perspektiver på bistand

3 Hva er fattigdom? Don t ask me what poverty is because you have met it outside my house. Look at the house and count the number of holes. Look at my utensils and the clothes that I am wearing. Look at everything and write what you see. What you see is poverty. Poor man, Kenya, 1997 Voices of the Poor

4 Hva er fattigdom? Ulike forståelser Inntekt/forbruk under spesifikt nivå målt i penger Mangel på spesifikke goder mat, helsetjenester, skole, vann, elektrisitet, etc Manglende mulighet til å realisere sine capabilities («evner»), til å leve et «fullverdig sosialt liv» Ulikhet og sårbarhet Absolutt vs relativ fattigdom

5 Noen fattigdomstall Region/land BNP/kap, PPP 1,25$/dag Nasjonal fattigdomslinje Afrika (sub-sahara) % Sør-Asia % Latin-Amerika % Ghana % 29% India % 37% Mexico % 48% Tanzania % 33% Zambia % 59%

6 Hans Rosling Superstar i statistikk s_the_best_stats_you_ve_ever_seen.html

7 Hvor er de fattige? Region Prosent Millioner Europa og Sentral-Asia 0,5% 2,23 Latin-Amerika 6,5% 36,85 Midtøsten og Nord-Afrika 2,7% 8,64 Sub-Sahara Afrika 47,5% 386,02 Sør-Asia 36,0% 570,73 Øst-Asia og Oseania 14,3% 284,36 Totalt 22,4% 1.288,72

8

9

10 Voices of the poor Omfattende studie, med deltagende metode Hovedfunn: 1. Fattigdom komplekst og flerdimensjonalt 2. Mangle det som trengs for å tilfredsstille grunnleggende fysiske behov 3. Viktige psykologiske og sosiale dimensjoner 4. Fravær av infrastruktur viktig vei, transport, vann, helse 5. Fokus på ressurser (assets) heller enn inntekt

11 Sentrale funn 1. Fattigdom komplekst og flerdimensjonalt 2. Mangle det som trengs for å tilfredsstille grunnleggende fysiske behov 3. Viktige psykologiske og sosiale dimensjoner 4. Fravær av infrastruktur viktig vei, transport, vann, helse 5. Fokus på ressurser (assets) heller enn inntekt

12 1. Komplekst og flerdimensjonalt Poverty is humiliation, the sense of being dependent on them, and on being forced to accept rudeness, insults and indifference when we seek help. (Latvia) Ulikheter fra sted til sted, kjønn, alder Forbruk, ressurser, helse, muligheter, uavhengighet, respekt

13 2. Dekke grunnleggende fysiske behov Often she has to decide who will eat, she or her son. (Ukraine) It s the cost of living, low salaries and lack of jobs. And it s also not having medicine, food and clothes. (Brazil) When I leave for school in the mornings I don t have any breakfast. At noon there is no lunch, in the evening I get a little supper, and that is not enough. So when I see another child eating, I watch him, and if he doesn t give me something I think I m going to die of hunger. (10-year-old, Gabon)

14 3. Psykologiske sider How can you face your children day after day hungry? (Tanzania) Bekymring og fortvilelse Skam Avhengighet, blir utnyttet Deltagelse og inkludering Bli hørt på, respekt Verdighet, selvrespekt

15 4. Tjenester og infrastruktur Vei, transport, vann, kloakk, helsetjenester, skole, strøm Statlige tjenester Fellesgoder fravær skaper kollektiv heller enn individuell fattigdom

16 Fysisk kapital 5. Ressurser (assets) - mer sentralt enn inntekt Jord, husdyr produktiv kapital Menneskelig kapital Helse, kunnskap, utdanning, arbeidskraft Sosial kapital Nettverk, kontakter, støtte Miljømessig kapital

17 Fattigdom og kjønn henger sammen på ulike vis Ulik opplevelse av fattigdom menn vekt på mangel på produktive ressurser, kvinner på manglende matsikkerhet Ulike inntektsmuligheter Kjønnsmessig arbeidsdeling, stor variasjon Kvinneledete hushold Mindre arbeidskraft Intern fordeling i hushold

18 Fattigdomsfeller Fattigdom leder til mer fattigdom, onde sirkler det er vanskelig å unnslippe. Eksempler: Gjeldsavhengighet Tvunget til å selge avling rett etter innhøstning Ikke råd til utdannelse Ikke penger til helsetjenester sykdom - mindre arbeidskraft Krise fører til salg av ressurser økt sårbarhet og mindre inntektspotensial

19 Om bistand? Omfang Hvorfor? Kanaler og typer av bistand Kritiske perspektiver på bistand

20 Omfang av bistand 128 milliarder dollar i 2010 Andre pengestrømmer større, eks 2007: Utviklingshjelp 108 milliarder Remittances 251 milliarder FDI 460 milliarder (Men FDI skjevt distribuert) I-hjelp Norge 2006 mottar 13,2 milliarder, 69% av de norske bistandsoverføringene det året

21

22

23 Hvorfor gir land bistand? Altruistiske motiver Skape utvikling, redusere fattigdom, lindre nød, historiske bånd, historisk ansvar Fellesinteresse Vi er alle i samme båt (miljø, klima, flyktninger) Egeninteresse Økonomiske motiver (bundet bistand) Strategiske motiver Image merkevare og selvgodhet?

24 Kanaler og typer av bistand Bilateral (stat-til-stat) bistand Multilateral bistand (fra internasjonale organisasjoner) NGO-bistand (frivillige organisasjoner) Utviklingshjelp og nødhjelp

25 Bilateral bistand Stat-til-stat bistand statlig giver, gis til ett land, men ikke nødvendigvis gjennom statsapparatet OECD DAC, den etablerte giverklubben 2007 rapportert at sto for 95% av bilateral bistand Drøyt 70% av total bistand

26

27 Multilateral bistand FN-organisasjonene UNICEF, UNRWA, UNTA, UNDP, UNHCR, UNFPA, WFP Bankene de internasjonale finansieringsinstitusjonene (IFIs) Verdensbanken (IDA) IMF De regionale utviklingsbankene Internasjonale fond (GAVI, The Global Fund) EU

28 NGOer og det sivile samfunn Utviklet seg til en omfattende bistandskanal Anslag 2004: 24 milliarder USD, tilsv. 30% av ODA NGO non-governmental organization Vagt begrep, implisitte føringer Ikke alt ikke-statlig: selskaper, interesseorg., lokalsamfunnsorg. faller stort sett utenfor Det sivile samfunn bredere begrep, like vagt

29 Sudan Humanitarian Services

30 NGO-mangfold Nord-sør (giver mottager) Størrelse Sektor Målgruppe Arbeidsmåte Verdigrunnlag GRINGO, BINGO, QUANGO, DONGO, GONGO, MONGO

31 Noen trekk ved norsk bistand Ideen om Norge uten egeninteresse Høy bistand/bnp Høy andel gjennom NGOer Fragmentert, mange land og kanaler Gradvis likere alle andre tradisjonelle givere Mer kondisjonalitet, politisering, egeninteresse, koordinering under Verdensbankens ledelse Stort miljøfokus

32 Kritiske perspektiver Virker bistand? Tildeling/fordeling av bistand Suverenitet og eierskap vs kondisjonalitet Utilsiktede konsekvenser Post-utvikling

33 Virker bistanden? Stadig mer sentralt spørsmål, på godt og vondt Enkelte, som Dembisa Moyo: Virker ikke Men større undersøkelser peker samme retning: Cassen (1994) Does Aid Work? World Bank (1998) Assessing Aid: What Works, What Doesn t and Why Riddell (2007) Does Foreign Aid Really Work? Ja, bistand virker - men den kunne virket bedre

34 Virker bistanden? 2 Jansen: Korrupsjon, bistandsbransje m egeninteresse Easterly: Planners vs searchers McNeill-review: Afrika ineffektivt, bistand er planners Viktig å debattere for bedre bistand Men vris da bistanden mot tellbare resultater? Uansett: Bistanden endrer ikke grunnleggende strukturer

35 Skjev fordeling Fordeling passer dårlig med fattidomsprofil kun 40% av bistand til 65 fattigste land Bistand per kapita (2003): Fattigste land (snitt) 27 USD Nigeria 2 USD Etiopia 21 USD DR Kongo 101 USD Jordan (øvre middelinntektsland) 232 USD Store fattige land mottar mindre pr innbygger

36 Hvorfor skjev fordeling? Ikke fattigdomsfokus som styrer tildeling Gjør det noe? Mindre resultater enn det kunne vært Verdensbank-studie (2003) sier at dagens bistand løfter 30 millioner ut av fattigdom, med bedre målretting kunne vært 80

37 Eierskap og kondisjonalitet Hvem skal bestemme? Mange grunner til at bør være mottager: Demokratisk rett, selvbestemmelse, suverenitet Lokalkunnskap Deltagelse Eierskap Men: Giver kontrollerer pengesekken Og mener han vet best

38 Korrupsjon Utbredt i de landene vi ønsker å støtte Begrenser effekten av bistanden Nyere former for bistand kan være mer utsatt for korrupsjon Vanskelig å bedømme omfang og effekt Jansen: Skrekkeksempel miljøprogram i Tanzania, kanskje halvparten av midler forsvunnet

39 Utilsiktede konsekvenser Mer korrupsjon Bistandsavhengighet, økonomisk og mentalt Accountability, styresett, ressursforbannelse Vridning av sivilsamfunn Brain drain

40 Bistandshistorie 1949 President Trumans innsettelsestale Marshallhjelpen Men må sees i kontekst av tidligere støtte: Koloni-makene hadde støtteprogrammer, USA finansierte landbruksutvikling i Latin-Amerika Enda viktigere: ikke-statlig støtte, spesielt gjennom kirker og misjon, særlig til skole og helse Den kalde krigen som bakteppe

41 Nyere bistandstrender 1980-tallet: Strukturtilpasning førstegenerasjonskondisjonalitet 1990-tallet: Godt styresett demokrati, MR, annengenerasjon 2000: Fattigdomsfokus og koordinering Tusenårsmål, fattigdomsreduksjonsstrategier Paris: Eierskap, alignment, harmonisering

42 Norsk bistand Det startet med Kerala, Indiahjelpen 1952 Idealisme, kald krig og parti-taktikk Fiskeriprosjekt, 20 år, vanskelig å vite resultatene 1962 Norsk utviklingshjelp (fra 1968 Norad) Kenya, Uganda, Tanzania, Zambia, Pakistan NGOer Jevn vekst, % av BNP, stadig flere land 1990-tallet tettere knyttet til fredsmegling

43 To sterke bistandsministre Hilde Frafjord Johnson ( , ) Felles kamp mot fattigdom Kunnskapsrik forsvarer av langsiktig bistand Pådriver for internasjonal bistandskoordinering Erik Solheim ( ) Klima, konflikt, kapital Engasjert politisk ringrev og dobbeltminister Sterk miljøkobling, skogmilliarder

44 Nye bistandsgivere BRICS Brazil, Russia, India, China, South Africa Saudi-Arabia, Sør-Korea, Taiwan, Venezuela, Malaysia Mindre kondisjonalitet, demokrati og MR Mer egeninteresse strategisk, kommersiell, naboer Sør-Sør-samarbeid