Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Transkript

1 Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

2 Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi Beskrive - hvordan global ernæring prioriteres i norsk utviklingspolitikk og gjennom bistandsmidler - relevante aktører og prosesser Metoder - litteraturgjennomgang - intervjuer med relevante aktører (UD, Norad, LMD, HOD, Hdir, Forsvars- og utenrikskomiteen, frivillige organisasjoner, akademia og FN-organisasjoner) - analyse av bistandsmidler

3 Underernæring et neglisjert problem 200 millioner barn globalt Årsak til 1/3 av barnedødeligheten (2.6 mill barn) Store konsekvenser for barns mentale og fysiske utvikling Brudd på menneskerettighetene Kostbart for et land og bremser utviklingen

4 Kilde: Centre for Disease Control Nå er tiden er overmoden for ernæring, men man skal ikke spille på skyldfølelse og vise bilder av sultne barn i Afrika? Nei

5 Underernæring og tidlig død Problem Utilstrekkelig matinntak Sykdom Direkte årsaker Ikke nok mat i husholdet Utilstrekkelig omsorg for kvinner og barn Utilstrekkelig helsetjenester og dårlige sanitære forhold Underliggende årsaker Ressurser og kontroll: Menneskelige, økonomiske, organisatoriske ressurser Politiske, ideologiske og økonomiske faktorer Grunnleggende årsaker Potensielle ressurser Kilde: UNICEF, 1998

6 Ernæring får økt oppmerksomhet globalt Lancet-serie om mødre- og barneernæring Scaling Up Nutrition (SUN) Verdens helseforsamling FNs komité for matsikkerhet International Conference on Nutrition +21 (i 2013)

7 Ernæring nevnes i norske politiske dokumenter Meld. st. 11: Global helse Regjeringen vil «prioritere å se ernæring og helse i sammenheng og styrke arbeidet med dette» og «..styrke fokus på underliggende faktorer for helse, som.. ernæring» Stortingets utenriks- og forsvarskomité «..behov for å satse mer på ernæring. for å bekjempe barnedødelighet og legge grunnlaget for at barn kan nå sitt fulle utviklingspotensial... øke investeringer i direkte ernæringstiltak»

8 men lite gjøres i praksis Ernæringsprosjekter prioriteres ikke i bistandsbudsjettet Direkte ernæringstiltak: 0,1% av totalt bistandsbudsjett (12 millioner kr) Andre prosjekter med ernæringskomponent: 0,5% (140 millioner kr) Helse (over helsebudsjettet): 1,7 milliarder GAVI + Det globale fondet: 860 millioner kr Norge er lite engasjert i de globale prosessene

9 Hva mente norske aktører? Ernæring er viktig, men vil aldri bli et prioritert område for norsk utviklingshjelp. For å prøve å få ernæring høyere på agendaen, så bør man ta utgangspunkt i Stortingsmelding 11. UD trenger dokumentasjon på hvor viktig ernæring er på en forståelig og enkel måte. Ernæring kan ikke bli en del av resultatbasert finansiering, da man ikke så lett kan vise til resultater på samme måte som for vaksiner.

10 Hva mente norske aktører? Ernæring er alles ansvar og ingens ansvar De politiske ambisjonene er høye når det gjelder helse. Ernæring burde absolutt være en del av helseagendaen. Ernæring kan lett drukne i helseverdenen. Jeg tror ernæring kan få større gjennomslagskraft om det integreres i matsikkerhets (og jordbruks) strategien.

11 Hva mente norske aktører? Å jobbe med ernæring er å jobbe på feil side av problemet og det er en litt gammeldags måte å jobbe på. Det er ikke slik UD hverken kan eller skal jobbe. Å kun jobbe med ernæring er som å bevege seg i en boble. Det er ikke nok å kun fokusere på overordnede strukturer om man ønsker utvikling i et land. Man må også ha fokus på mer grunnleggende ting som det at et barn overlever dette er en forutsetning for utvikling i et land.

12 Hva mente norske aktører? Fattige land tar opp saker som de tror at de rike landene er interesserte i og vil finansiere. De er klar over at Norge ikke satser på ernæring, og da tror de at Norge ikke vil være med å støtte arbeid som har med ernæring å gjøre. Derfor spør de heller ikke om støtte.

13 Ernæring prioriteres ikke i norsk utviklingspolitikk Få aktører Begrenset forståelse Ikke politisk prioritet Mange konkurrerende prioriteringer Ernæring er tverrsektorielt

14 Hvorfor bør Norge prioritere ernæring? For å bekjempe et omfattende og alvorlig problem For å redusere barnedødelighet For å knytte matsikkerhet til barns overlevelse og utvikling For å få bedre bistand For å påvirke pågående globale prosesser

15 Norske myndigheter bør støtte det globale målet om 40% reduksjon i stunting innen 2025 være aktiv deltaker på ICN+21, representert ved Utenriksministeren øke bistand til ernæring Støtte Scaling Up Nutrition Støtte ernæringsrelaterte prosjekter integrere ernæring i sine strategier for global helse, matsikkerhet, klima og sosial beskyttelse

16 Kilde: providencekenya.org