Dr. Francesco Branca, WHO Director of Nutrition for

Transkript

1 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 14.september 2016, kl. Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 15 min, Lengde: 1700 ord Mer fisk på menyen! Sjømat og helse konferansen, Bergen Sjekkes mot framføring [INNLEDNING] Kjære alle sammen, Ladies and Gentlemen, First allow me to say a few words to Dr. Francesco Branca, WHO Director of Nutrition for Health 1

2 2 and Professor Anna Lartey, FAO Director for Nutrition and Food We are very pleased to have you here: your presence shows that the international community gives priority to seafood as part of a healthy diet worldwide! I am looking forward to your speeches later on and I hope we can build a strong future partnership on seafood, nutrition and global food security. To all international guests, please have me excused while I switch to Norwegian! 2

3 3 *** Det jeg skal snakke her i dag er hvordan vi kan legge til rette for at vi kan spise mer fisk både her hjemme og ute i verden. Og dette er to sider av samme sak! Når vi vet at én milliard mennesker i verden sulter og 1 milliard mennesker er overvektige: Ja, da må vi huske på at fisk kan være løsningen på begge problemene. Det dreier seg både om at vi skal ha en sunn og frisk 3

4 4 befolkning i Norge og Verden. Det handler ikke bare om nok mat men om nok sunn mat. For ifølge FN vil vi være 9,7 milliarder mennesker på kloden i Og disse menneskene trenger utvilsomt mye mer mat enn vi høster og produserer i dag. Sjømat har en tendens til å bli glemt når man snakker om mat og matsikkerhet generelt. Men jeg tror virkelig at sjømat kan bli en del av løsningen. Og dette mener også FNs matsikkerhetskomité. De understreker at fisken har en viktig rolle for 4

5 5 matsikkerhet og ernæring og oppfordrer oss til å gjøre fisken mer synlig i denne sammenheng. Denne oppfordringen tar vi på alvor. Vi tar også fisken med inn i oppfølgingen av den internasjonale konferansen om ernæring og FNs nye bærekraftmål. Her har landene forpliktet seg til å bekjempe feilernæring og sikre sunt kosthold for alle. Vi må være beredt til å jobbe sammen for å få mer fisk på menyen verden over [FISK, MAT OG ERNÆRING] 5

6 6 Så la oss begynne med det helt grunnleggende: Fisk er mat Og da kan vi også sikkert være enige om at fisken ikke skal være dårlig forvaltet eller utsatt for tjuvfiske at fisken ikke skal bli høstet eller produsert på akkord med miljøet Og at mat fra havet ikke skal gå tapt eller bli kastet bort på veien til å mette sultne mager. Så håper jeg vi også er enige om at fisk er en ressurs som ikke skal være underutnyttet globalt. 6

7 7 Nå skal fagfolkene senere få boltre seg i spørsmålet om hvorfor fisk er slik en viktig mat for oss. Jeg vil likevel si litt om hvorfor jeg mener fisk er viktig og riktig mat for oss. Fisk er næringsrikt. Fisk inneholder mye protein av høy kvalitet. Det er en rik kilde til omega 3 fettsyrer, D-vitamin, jod, sink og selen. Dette vet vi. Så er det også godt dokumentert at fisk er godt for hjertet, for blodårene og til og med for hjernen og 7

8 8 evnen til å lære! Jeg kunne ingenting om fisk ved juletider i fjor! Men se på meg nå! Men helt alvorlig. Det er ikke uten grunn at vi blir bekymret når NIFES melder om at kun to av fem nienedeklassinger i Bergen spiser nok fisk. For denne undersøkelsen bekrefter en tendens vi vet om: at grupper som burde spise fisk, ikke spiser nok fisk. Hva er "nok fisk", spør noen? Det bestemmer ikke jeg. La det være klart. Det er Bent og helsemyndighetene 8

9 9 som har ansvar for å kostrådene! Min rolle er å legge til rette for uavhengig forskning og kunnskap om sjømat, sørge for at vi har dokumentasjon på at sjømaten er sunn og trygg og bidra til at vi kan spise mer sjømat. Så la meg fortelle litt mer om hva vi gjør og hvordan vi jobber [MER FISK PÅ MENYEN: VÅRE TILTAK] 9

10 10 For få mer fisk på menyen både ute i verden og hjemme er det avgjørende at vi har en sterk global fiskeriforvaltning. Hvis vi forvalter havet riktig så har vi et matfat for evigheten. Norge har over flere tiår hatt sterkt engasjement for å få på plass og videreutvikle internasjonalt rammeverk for fiskeriforvaltning. Dette innebærer dynamiske systemer som tilpasser seg naturens svingninger. Som balanserer miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn. 10

11 11 Internasjonalt samarbeid har alltid vært viktig innen havforvaltning. For havet kjenner ingen grenser. Miljøgifter, fisk og plast krysser grensene. Kun gjennom samarbeid kan vi redusere den totale belastningen på havet og utvikle mulighetene havet gir. *** En viktig del av løsningen for fiskens rolle i global matsikkerhet er å få mer havbruk. Havbruk er en av de mest effektive måtene vi har for å konvertere fôr til høykvalitets mat. Denne regjeringen har vært klar på at 11

12 12 havbruksnæringen i Norge skal vokse for å kunne produsere mer mat. Men vekst skal være bærekraftig. Vi er nå godt i gang med å gjennomføre de tiltakene fra Havbruksmeldingen som vi ble enige om med Stortinget før sommeren. Samtidig som vi utvikler vår egen havbruksnæring, og finner nye kreative løsninger har vi også et ansvar for å gjøre andre land i stand til å produsere mer mat fra havet. Vi ser at kompetanseoverføring kan redusere fattigdom! God fiskeriforvaltning og økt havbruk er vel og bra! Men husk også på at å redusere svinn vil være et viktig tiltak for å øke konsumet av sjømat i verden. 12

13 13 Dessverre er det slik at en tredjedel av all mat produsert i verden blir enten tapt eller kastet bort. Dette er noe vi må ta tak i. Internasjonalt har vi tatt initiativ i FAO til å få globale retningslinjer for å redusere matsvinn i verdikjeden for fisk. Dette har blitt godt mottatt. Og her hjemme er vi i ferd med å lage en avtale med mataktørene for å redusere matsvinn i hele verdikjeden. Jeg kan fortelle dere at vi nettopp har bevilget kroner til Matvett og deres arbeid for å redusere matsvinn i verdikjeden på sjømat. Vi håper dette kan gi resultater! 13

14 14 For oss i sjømatnæringa gjelder det å bli mye bedre på å utnytte marint restråstoff. Det er her vi vil bli kikket i kortene når fiskerinæringen går inn i det grønne skiftet: Er vi flinke nok til å bruke hele fisken? Historisk sett ble marint restråstoff sett på som et avfallsproblem. Men i dag har det vokst fram en marin ingrediensindustri i Norge som ønsker å bruke marint restråstoff i sin produksjon. Jeg tror vi er på riktig vei. 14

15 15 Så til det siste elementet som må på plass i en helhetlig politikk for å få mer fisk på menyen. Kunnskap. Og da snakker jeg blant annet om den kunnskapen som dere, sterke uavhengige fagfolk fra mange disipliner produserer: om livet i havet og om sammenhengen mellom sjømat og helse. Jeg vet at dere arbeider systematisk gjennom forskning og overvåking for å dokumentere at norsk sjømat er bærekraftig, sunn og trygg. 15

16 16 Vi i regjeringen har styrket den marine forskningen i alle våre budsjetter, og vi har en Masterplan for marin forskning som skal hjelpe oss å prioritere veien videre. Men når vi snakker om kunnskap, snakker vi også om breddekunnskap om fisk. Om folks kunnskaper om hva man kan og bør spise og her grenser vi egentlig mot diskusjonen om fiskens eget omdømme. Skjulte talenter bygger ikke omdømme, det vet vi! Så her må være flinke til å løfte frem all den gode kunnskapen som produseres innenfor feltet sjømat og helse. Et godt eksempel er FINS studien - som vi faktisk vil få presentert senere under denne konferansen. 16

17 17 Vi må også gjøre forbrukerne i stand til selv å foreta kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum. Kanskje er ikke fisk enkelt nok å tilberede? Det er en oppgave for hele næringen fra kai eller merdkanten til dagligvarehandelen å gjøre produktene så moderne som mulig. Det er også slik at gode kostholdsvaner etableres tidlig. Vi ser det som særlig viktig å gi barn og unge kunnskap og gode erfaringer med både å tilberede og smake sjømat! 17

18 18 Eller kanskje er det oppfatninger om fremmedstoffer eller bærekraft som gjør at noen styrer unna sjømat? Vitenskapskomitéen for mattrygghet har slått fast at vi trygt kan og bør spise fisk. Den anbefalingen er klar. Likevel skal vi ta på ramme alvor målinger som viser at 36 prosent av den norske befolkning tror at norsk oppdrettslaks er full av antibiotika 1. Selv om dette er en så feil oppfatning som det kan få blitt, så vet vi at virkeligheten lett kan bli formet av det folk tror er virkeligheten

19 19 Vi kan aldri gardere oss mot myter. Vi kan bare fokusere på det vi kan gjøre noe med selv. Og når vi snakker om at vi kan femdoble produksjonen av norsk sjømat frem mot 2050, så er det viktig at vi klarer å engasjere de unge. På et vis går sjømatens omdømme også hånd i hånd med næringas omdømme som arbeidsplass. Da er det bra at flere retter utdanningsløpet sitt inn mot et yrkesliv i sjømatnæringa. Dette så jeg selv på besøk på Skjervøy i forrige uke! Fisk er framtida, og det er de unge som skal forvalte denne framtida! 19

20 20 [AVSLUTNING] Kjære venner, Fisk er mat og fisk er en fornybar ressurs. Hvis vi forvalter havet riktig så har vi et matfat for evigheten. Norge vil derfor fortsette å slå et slag for bærekraftig bruk av havet på den globale arena. Og vi synes det er veldig gledelig at fisken er på vei mot å få den plassen den fortjener som en av løsningene innen mat- og ernæringssikkerhet! 20

21 21 Men det er fortsatt en vei å gå, og WHO, FAO og de enkelte landene som Norge har en rolle å spille. For å få mer fisk på menyen må vi få En bedre global fiskeriforvaltning Mer havbruk Mindre svinn Og mer kunnskap om sammenhengen mellom sjømat og helse Så kan jeg legge til at vi alle har et ansvar for å formidle den kunnskapen vi har: slik dere også gjør i dag med denne konferansen! 21

22 22 Jeg tror vi alle kan bidra hver på vår måte. Noen nasjonalt, andre internasjonalt. Noen ved å forske og andre ved å snakke om det vi forsker på og ikke minst ved å sette kunnskap ut i praksis! Tusen takk for meg og lykke til med konferansen! 22