Møteinnkalling. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Best Western Trudvang Rena Hotell, Rena Dato: Tidspunkt: 18:00 Viser til forvarsel om styremøte i e-post av 9. september og innkaller med dette til styremøte i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dag 1: Oppmøte med møtestart kl den 26. september Varighet ca. 3 timer. Møtested: Best Western Trudvang Rena Hotell. Dag 2: Foredrag om Hemmeldalen naturreservat ved SNO. Foredrag om Birkebeinerarrangementet ved Birkebeinerrennet AS (??). Befaring ved Skramstadsetra. Avslutning med lunsj. Varighet den 27. september NB! Ta med bekledning/sko for befaring utendørs. SNO anbefaler også å ta med kikkert til turen. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Med vennlig hilsen Stein Magne Grevrusten

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 23/2013 ST 24/2013 RS RS ST 25/2013 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll fra siste møte Referatsaker Status bestillingsdialogen 2013 pr 26. september Delegering av myndighet til nasjonalparkstyret i forbindelse med innlemming av Hemmeldalen naturreservat Delegert sak DS 1/2013 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Uttransport av felt elg og hjort - Kroken jaktlag Øvre DS 2/2013 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorisert ferdsel - Transport av elg - Ringebu fjellstyre DS 3/2013 Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av ved og materialer til hytte gnr. 53/7 - Bjørn Ove Jettheim DS 4/2013 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Frakt av materialer og utstyr til vedlikehold av seteranlegg på Nedre Hemmeldalen gnr. 9/2 - Hans Næss Olstad DS 5/2013 ST 26/2013 ST 27/2013 ST 28/2013 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon motorferdsel kjøring på seterveien inn til Søkkundsetra - Kjær Mykleby v/ Anders Kjær Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Bygging av utedo - Sødorp og Kvam Hestavlslag - revidert søknad Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Oppføring av tilbygg gnr. 337/112 og transport av materialer - Klage på vedtak i sak 20/ Henrik Sandbu Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon motorferdsel Utbedring av skader på seterveien inn til Søkkundsetra - Kiær Mykleby - Anders Kiær 2012/ / / / / / / / / /4627

3 ST 29/2013 ST 30/2013 ST 31/2013 ST 32/2013 Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Plassering av campingvogn ved Grimsdalshytta - Jørn Ola Slette Grimsdalen landskapsvernområde - Klage på vedtak - Tilrettelegging av parkering og omlegging av vei Haverdalseter - Knut Ståle Sætrom Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Kjøring med ATV ifm. askespredning ved Rundhøa XX XX Eventuelt 2013/ /5064 X 2013/5799

4 ST 24/2013 Referatsaker Status bestillingsdialogen 2013 pr 26. september /8081 Delegering av myndighet til nasjonalparkstyret i forbindelse med innlemming av Hemmeldalen naturreservat 2012/8108

5 ST 25/2013 Delegert sak DS 1/2013 Delegert vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Uttransport av felt elg og hjort - Kroken jaktlag Øvre 2013/ :00:00 DS 2/2013 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorisert ferdsel - Transport av elg - Ringebu fjellstyre 2013/ :00:00 DS 3/2013 Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av ved og materialer til hytte gnr. 53/7 - Bjørn Ove Jettheim 2013/ :00:00 DS 4/2013 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Frakt av materialer og utstyr til vedlikehold av seteranlegg på Nedre Hemmeldalen gnr. 9/2 - Hans Næss Olstad 2013/ :00:00 DS 5/2013 Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon motorferdsel kjøring på seterveien inn til Søkkundsetra - Kjær Mykleby v/ Anders Kjær 2013/ :00:00

6 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 26/ Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Bygging av utedo - Sødorp og Kvam Hestavlslag - revidert søknad Nasjonalparkforvalters innstilling Med henvisning til revidert søknad av får Sødorp og Kvam hesteavlslag v/ Morten Sandbakken dispensasjon til å sette opp en ny utedo ved Eldåbua med størrelse 1,8 x 1,8 m. Utvendig mål på ramme i bunnen er 2x2 m. Dispensasjonen er gitt i medhold naturmangfoldlovens 48. Følgende vilkår gjelder: 1. Utedoen skal føres opp der den gamle står, og alle rester av det gamle bygget må fjernes. 2. Søker skal gi tilbakemelding til Statens naturoppsyn v/ Finn Bjormyr (mob ) når arbeidet er ferdigstilt og området er ryddet for byggevarerester og rivningsmateriale. 3. Tillatelsen gjelder ut september Tillatelsen gjelder bare i forhold til verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Tillatelsen gjelder så lenge ovennevnte rammer og vilkår blir fulgt. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken 1. Søknad av med bildevedlegg (vedlagt saksframlegget) 2. Sak i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre med tilhørende bakgrunnsdokumenter

7 Saksopplysninger Om søknaden Sødorp og Kvam hesteavlslag har ved brev av sendt revidert søknad om bygging av utedo ved Eldåbua (vedlegg), og ber om en ny behandling av saka som ble behandlet av nasjonalparkstyret i Bakgrunnen for dette er at laget i utgangspunktet stilte seg positive til å redusere størrelsen på innkjøpt do som skulle erstatte den gamle utedoen ved Eldåbua, men de ser at en omgjøring vil by på merarbeid med relativt store praktiske ulemper der verdien av bygget forringes utan at en kan se at verneverdiene blir bedre ivaretatt om utedoen bygges om med omgjøring av den produserte rammen ned til innvilget størrelse på 1,80 x 1,30 m. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre innvilget i møte 27.okt. 2011, sak nr , søknad fra Sødorp og Kvam hesteavlslag om dispensasjon for å utvide taket over inngangspartiet på Eldåbua gjeterbu innenfor Rondane nasjonalpark, samt å sette opp en ny utedo ved bua. Vedtaket hadde følgende ordlyd: «Rondane-Dovre nasjonalparkstyre viser til søknaden og gir Sødorp og Kvam hesteavlslag v/ Morten Sandbakken dispensasjon til å utvide taket over inngangspartiet på Eldåbua gjeterbu innenfor Rondane nasjonalpark, samt å sette opp en ny utedo. Dispensasjonen er gitt i medhold naturmangfoldlovens 48. Følgende vilkår gjelder: 1. Takoverbygget ved inngangspartiet skal utføres som beskrevet i søknaden. 2. Utedoen skal føres opp der den gamle står i henhold til de mål som er skissert i søknaden. 3. Etter at arbeidet er ferdigstilt må området ryddes for materialrester, og søker skal gi tilbakemelding til Statens naturoppsyn v/ Finn Bjormyr tlf Tillatelsen gjelder ut 2013.» Verneforskrift Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, tilbygg, gjerder, anlegg og faste og midlertidige innretninger, jf. verneforskriftens 3 pkt.1.1. Bestemmelsene er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende bygninger. Vedlikehold av bygninger omfatter ikke ombygninger eller utvidelser. Forvaltningsmyndigheten kan likevel gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger, jf. 3 pkt.1.3 b. Når det gjelder nybygg finnes det ingen direkte hjemmel i verneforskriften, og den generelle dispensasjonsadgangen i 4 er avløst av naturmangfoldloven. Forvaltningsmyndigheten kan gjennom naturmangfoldlovens 48 gjøre unntak fra vernebestemmelsene i helt spesielle tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Hver enkelt søknad må vurderes særskilt og terskelen for bruk av 48 skal være høy. Forvaltningsplan Utdrag fra retningslinjer for forvaltningen: Søknader om nybygg må behandles etter 4 i nasjonalparkforskriftene. Søknader vil bli vurdert strengt, men det vil normalt kunne gis tillatelse til etablering av utedo der det ikke finnes tilfredsstillende løsninger på dette i dag. Behovsvurderingen for tilbygg vil være strengere i nasjonalparkene enn i landskapsvernområdene. Vurdering Hesteavlslaget fikk i sak 56/2011 godkjent søknad om ny utedo ved Eldåbua, med avgrensing i størrelse til 1,3 x 1,8 m. Det står en enkel utedo der som skal erstattes, og hesteavlslaget fikk kjøpt rimelig et bygg i solid stav/laft-konstruksjon som følge av en feilbestilling hos produsenten. Fra forvaltninga ble det signalisert at det ikke var ønskelig å øke størrelsen i

8 forhold til den gamle utedoen, og søker var ut ifra dette innstilt på å redusere størrelsen på innkjøpt konstruksjon. De beklaget at rammen for ny do ble transportert inn før erstatningsbygg for den gamle utedoen var godkjent. Dette dannet grunnlaget for vedtaket i sak 56/2011, som forutsatte reduksjon fra 1,8 x 1,8 m til 1,8 x 1,3 m. Søker ser nå at dette vil innebære mye ekstra arbeid og turer inn på byggeplassen, og en vil ikke få samme kvalitet som opprinnelig byggverk når en begynner å gjøre om på den spesialproduserte rammen som allerede var kjørt inn da opprinnelig søknad ble fremmet. Søker mener også at bygget forringes estetisk ved å gjennomføre slik omgjøring som følger av vedtaket. Forvaltningsmyndigheten må derfor ta stilling til om en kan akseptere en utedo med størrelse 1,8 x 1,8 meter (3,24 m 2 ), eller om det er avgjørende for verneverdiene at utedoen bygges om til tidligere godkjent størrelse (2,34 m 2 ). Bygget vil uansett ha en ren uthusfunksjon. Et bygg på 3,24 m 2 som skal ha funksjon som toalett vil uansett ikke kunne fungere som oppholdsrom. Estetisk vil en fullføring av bygget slik det opprinnelig er konstruert være bedre enn å kutte av en halvmeter av konstruksjonen. Nasjonalparkforvalter kan vanskelig se at det har noen praktisk betydning eller innvirkning på landskapsverdier o.l. om bygget beholdes slik det er produsert. Det vil også være mulig å oppbevare litt ved/utstyr om størrelsen beholdes, og dette kan redusere antall turer for vedtransport. På bakgrunn av dette anbefales at styret/au tar søknaden opp til ny vurdering. Det var i sak 56/2011 gjort slik vurdering i forhold til verneverdier og naturmangfoldlov (vurderinga var gjort samla for bygging av utedo og tiltak på inngangspartiet til Eldåbua): «Omsøkte tiltak går inn under samme behandling som nybygg. Selv om det i dag står en utedo ved Eldåbua, vil denne bli revet og oppsatt ny ved siden av. Dagens utedo er satt opp med stående bølgeblikkplater og er i dårlig forfatning og måler ca. 1m x 1,2 m. Den nye rammen vil utvendig bli på 1,3m.x1,8m. På grunn av den minimale økninger vil forvaltningsmyndigheten se på tiltaket som å gjenoppbygge ny utedo på eksisterende plass. Det andre tiltaket blir å utvide taket over inngangen på den ene siden slik at en får til et sted der en kan henge av seg klær og utstyr uten at det blir vått. Det er her viktig at bygningens primære uttrykk ikke endres. Forvaltningsmyndigheten har vurdert tiltakene i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og mener det er tilstrekkelig kunnskap om området til å vurdere søknaden, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. En ny do og tak over inngangspartiet vil ikke kunne føre til økt bruk eller få negativ innvirkning på verken verneverdiene eller verneformålet ( 48). Omsøkte tiltak er vurdert opp mot den generelle dispensasjonsbestemmelsen 48 i naturmangfoldloven, og tiltaket vil ikke få nevneverdige negative påvirkninger på verneverdiene dersom de gjennomføres som omsøkt. Forvaltningsmyndigheten har vurdert de tilsendte bildene av bua og kommet fram til det ikke vil ha noen negativ innvirkning på bua sin tilstand med å forlenge taket langs veggen ved inngangen. Hytta brukes som tilsynshytte i forbindelse med landbruksdrift og vil ikke få negativ innvirkning på områdets samlede belastning ( 10). Med de vilkår som ligger inne i denne tillatelsen anser vi 12 som ivaretatt. 11 anses ikke som relevante i dette tilfellet. Det er viktig at overbygget utføres i henhold til skissen i søknaden, slik at bua beholder sitt opprinnelige utseende og at tiltaket fortsatt følger riktig byggeskikk i området. Forvaltningsmyndigheten kan ikke se at takoverbygget eller ny utedo vil komme i konflikt med verneformål, herunder landskapet, og de restriksjoner som finnes innenfor Rondane nasjonalpark. Forvaltningsmyndigheten vil på bakgrunn av ovennevnte gi dispensasjon til påbyggingen av Eldåbua, samt til oppføring av ny utedo.» Samme vurderinger gjør seg gjeldende selv om størrelsen på utedoen økes med 0,9 m 2. Rammen har utvendig mål i bunnen på 2 x 2 m, men stav/laftkonstruksjonen gjør at veggene kommer innenfor rammen (se bildet som følger søknaden). Konklusjon Det anbefales at revidert søknad om å beholde størrelsen på innkjøpt byggverk innvilges.

9 Sødorp og Kvam hestavelslag v/ Morten Sandbakken 2640 Vinstra Vinstra Til Nasjonalparkforvalter for Rondane-Dovre Fung. Kari Sveen / Stein M. Grevrusten. SØKNAD OM ANDRE MÅL PÅ NY UTE DO Viser til tidligere tillatelse til oppsetting av ny utedo ved Eldåbu (gjeterbu) med Arkivsaknr: Med bak grund i dette er det at vi fikk kjøpt ett lite stavlaft bygg rimelig da det var feilbestilt av en snekker. Dette tok vi med inn på skuter ved restaurering av bua, men bare satte opp ramma slik at vi bevarte stokkene bedre i hensyn til deformasjon ved lagring på bakken. Så fikk tidligere forman telefon fra miljøvernavdelingen på fylke om hva dette var, og han forklarte dette. De ga da signal om at det var for stort til en ute do. Derfor ved innlevering av søknaden til dere så smalnet vi av bygget med en halv meter på ene siden. Dette i frykt for at vi kunne få avslag når vi sårt trengte en ny do. Men i etter tid så er det ikke så enkelt for oss, med tanke på det merarbeidet som blir med å korte inn dette, da vi må hogge det sammen på nytt. Dermed søker vi om at vi får lov å reise bygget slik det er at det vil bli 200 cm i begge retninger. Men fasaden blir den samme som på tidligere innsendt tegning, (vedlegg 9) Sender også med bilder som viser rammen, og den gamle doen. Dett er en do som står oppe hele tiden og er brukt av de som er og går i området. Er det uklarheter rundt dette så ta kontakt med undertegnede på tlf Med vennlig hilsen Morten Sandbakken

10

11 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 27/ Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Oppføring av tilbygg gnr. 337/112 og transport av materialer - Klage på vedtak i sak 20/ Henrik Sandbu Nasjonalparkforvalters innstilling Klage fra Henrik Sandbu på vedtak i sak 20/2013 imøtekommes delvis, ved at størrelse på uthus på gnr 337/112 godkjennes med utvendige mål 3,3x5,5 m tilsvarende BRA ca. 13 m 2. Innhold i bygget justeres til rene uthusfunksjoner, i tråd med revidert søknad av Tillatelsen er gitt med hjemmel i Naturmangfoldlova 48, på samme vilkår som angitt i sak 20/2013: - Tiltaket skal gjennomføres med minst mulig terrenginngrep, og området skal ryddes og tilrettelegges for at vegetasjonen på stedet får reetablere seg så snart byggeperioden er over. - Med hjemmel i Naturmangfoldlova 48 gis det tillatelse til å kjøre inntil 2 turer med traktor etter tidligere spor som er ca. 150 m oppover fra den gamle vegen for transport av materialer. Det settes vilkår om at transporten må skje utpå sommeren, etter at terrenget er tørka godt opp, for å unngå unødige spor i terrenget. SNO v/ Finn Bjormyr skal varsles om transporten seinest dagen før på tlf Begrunnelse for nytt vedtak etter klagebehandling: - Det foreligger behov for skåle/utedo, og et bygg med uthusfunksjon vil ikke bidra til endra bruk av hytta eller økt ferdsel inn i villreinområdet, slik at det «ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig» - Nasjonalparkstyret vurderer den beskjedne økningen fra 9 til ca 13 m 2 BRA til ikke å være i strid med formål med landskapsvernet. Bedre lagerkapasitet for ved kan redusere behovet for antall turer med traktor, da en vil kunne utnytte transportkapasiteten på en mer rasjonell måte om det kan lagres ved for mer enn en sesong. - Et enkelt uthus i samme stil som hytta er innen rammer gitt i forvaltningsplanen når det gjelder behov og byggeskikk. Anneksfunksjon med soverom vil være i strid med forvaltningsplanen, og det kan skapes uheldig presedens om en går ut over de fastsatte retningslinjene for bygging av uthus til hytter i verneområdet og åpner for oppholdsrom.

12 Dokumenter i saken 1. Sak 20/2013 i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre, med tilhørende vedlegg 2. Melding om vedtak ved brev av , med orientering om klagerett 3. Klage datert fra Henrik Sandbu, vedlagt revidert plantegning for uthus til hytte på gnr 337/112 (vedlegg) Saksopplysninger Henrik Sandbu fikk i sak 20/2013 tillatelse til bygging av uthus til hytte på gnr 337/112 i Frydalen. Det var søkt om uthus med størrelse og inkludert ett soverom. Det ble gitt tillatelse til redusert utbygging i forhold til omsøkt tiltak: - «Henrik Sandbu får med hjemmel i Naturmangfoldlova 48 dispensasjon fra verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde for oppføring av skåle/utedo med areal inntil 9 m 2 BRA på gnr 337 bnr 112 i Frydalen landskapsvernområde i Nord-Fron. Tiltaket skal gjennomføres med minst mulig terrenginngrep, og området skal ryddes og tilrettelegges for at vegetasjonen på stedet får reetablere seg så snart byggeperioden er over. - Det gis ikke tillatelse til å oppføre den del av nybygget som skulle romme soverom, og størrelsen reduseres derfor fra 16 m 2 til 9 m 2 - Med hjemmel i Naturmangfoldlova 48 gis det tillatelse til å kjøre inntil 2 turer med traktor etter tidligere spor som er ca. 150 m oppover fra den gamle vegen for transport av materialer. Det settes vilkår om at transporten må skje utpå sommeren, etter at terrenget er tørka godt opp, for å unngå unødige spor i terrenget. SNO v/ Finn Bjormyr skal varsles om transporten seinest dagen før på tlf Begrunnelse for vedtaket - Det foreligger behov for skåle/utedo, og et lite bygg med uthusfunksjon vil ikke bidra til endra bruk av hytta eller økt ferdsel inn i villreinområdet, slik at det «ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig» - Størrelsen begrenses til 9 m 2 BRA for tilfredsstillende funksjon for utedo og skåle, jf. forvaltningsplanen som begrenser nybygg til ren uthusfunksjon knytta til ei hytte. - Et enkelt uthus i samme stil som hytta er innen rammer gitt i forvaltningsplanen når det gjelder behov og byggeskikk. Anneksfunksjon med soverom vil være i strid med forvaltningsplanen, og det kan skapes uheldig presedens om en går ut over de fastsatte retningslinjene for bygging av uthus til hytter i verneområdet og åpner for oppholdsrom.» Sandbu har ved brev av 22. juni 2013 sendt følgende klage på vedtak i sak 20/2013: «Ved har jeg fått oversendt vedtak der det framgår at søknaden ble delvis innvilget slik at soverom ikke ble godkjent, men at det ble gitt dispensasjon for skåle/utedo på inntil 9 m2. Jeg klager hermed på vedtaket når det gjelder godkjent størrelse på bygget. Jeg vurderte også et tilbygg til hytta for å få til 1 soverom til, men fant at dette ikke ble noen brukbar løsning verken estetisk eller funksjonelt. Hytta ville da få lang fasade mot Troll-løypa noe som ikke ville ta seg pent ut. Dette er eneste retningen der hytta er gjenstand for innsyn fra ferdselen i området. Et uthus i vinkel med hytta er derfor langt å foretrekke. Jeg klager derfor over at størrelsen på uthuset blir redusert til maks. 9 m2. Med de mål som er på tegningen 3,3 m bredde og 5,3 m lengde utvendig målt, vil det ha BRA 16 m2 og ikke 17 m2 som jeg oppga i søknaden. I tillegg har jeg nå fått opplyst fra teknisk kontor på Vinstra at overbygt gang ikke skal regnes med dvs, at størrelsen blir 13 m2 BRA.

13 Jeg mener at målene på uthuset gjør at det vil få en harmonisk utforming og særlig når høgde til raft bare blir 2 m. Jeg er svært opptatt av at uthuset ikke blir seende ut som en "fyrstikkeske" på kant. Rom for bod er tenkt til utemøbler, grill etc. og vedskåle er for ved som er tenkt tilkjørt for flere år om gangen. Dermed slipper jeg å kjøre 3 mil hver veg med traktor og dermed søknadsomgang hvert år. I og med at reguleringsplanen har maks. 70 m2 BRA som grense synes jeg at et bygg av normal størrelse som bare inneholder uthusfunksjoner bør kunne godkjennes. Jeg håper derfor at uthuset kan godkjennes med den størrelsen det er søkt om dvs. 4 m2 mer enn det vedtaket innebar. Jeg vedlegget ny plantegning.» Verneforskrift Formålet med opprettelsen av Frydalen landskapsvernområde er bl.a. å: - ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, - ta vare på leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, Etter verneforskriftens 3 pkt. 1.1, er området vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, herunder oppføring av bygninger. For oppføring av nye bygninger som ikke har tilknytning til primærnæring må søknader behandles etter verneforskriftens 4: 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. Den generelle dispensasjonsadgangen er nå erstattet av 48 i Naturmangfoldlova: 48. (dispensasjon fra vernevedtak) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Forvaltningsplan «Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon etter 4, med unntak av de formål som nevnes spesielt nedenfor. Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus.» Vurdering Klagen er framsatt i rett tid, innen tre uker fra mottak av melding om vedtak i sak 20/2013. Vedtak i sak 20/2013 ble gjort med utgangspunkt i føringer for nybygg gitt i forvaltningsplanen for Rondane, der det kun åpnes for bygging av små uthus for å dekke behov for utedo, vedskjul og lignende. Begrepet lite uthus er ikke nærmere nærmere definert, og eksakt størrelse på hva som kan tillates må dermed skje etter en skjønnsmessig vurdering av forvaltningsmyndigheten.

14 Forvaltningsplanen har imidlertid regler for tilbygg, som tilsier at hytta kunne vært utvidet med inntil 30 % av arealet som den hadde på vernetidspunktet, så lenge samlet areal av hytte og eventuelt uthus ikke overskrider 70 m 2, jf følgende utdrag av forvaltningsplanen s. 45, pkt 3: «Frydalen LVO Fryavassdraget er et vassdrag varig vernet mot kraftutbygging. Det er innenfor en sone på om lag 100 m ikke tillatt å føre opp nye bygg/tilbygg, jf kommunedelplanen for Frydalen. I Frydalen landskapsvernområde er det definert ut hytteområder, som ligger utenfor det vassdragsnære beltet med byggeforbud. Hytteområdene utenfor dette beltet har felles retningslinjer for ombygging/tilbygg: Maksimalt bruksareal etter bygging av tilbygg er 70 m² (TBRA). Arealet på nytt tilbygg skal ikke utgjøre mer enn 30 % av areal på hytta/fritidsboligen på vernetidspunktet.» Kartutsnitt som viser beliggenheten: 337/112 Hytta ligger mer enn 100 m fra Frya (vel 600 m), slik at maksimalt bruksareal kan økes til inntil 70 m 2 forutsatt at øvrige vilkår i planen er ivaretatt. Flyfoto og bilde viser hytta i landskapet. Hytta ligger skjerma i glissen furuskog. Som anført fra klagers side ville han ut ifra retningslinjene i forvaltningsplanen kunne fått godkjent tilbygg til hytta for et ekstra soverom (inntil 30 % økning av bebygd areal i forhold til på vernetidspunktet). Han opplever det derfor som urimelig ikke å få bygge uthuset som opprinnelig omsøkt, da han kunne fått godkjent tilsvarende areal om det ikke hadde vært et frittstående bygg. Av estetiske og praktiske grunner ser ikke søker tilbygg som noen god

15 løsning, og mener at et uthus plassert i vinkel til hytta vil være en mer tiltalende utforming enn å bygge på hytta i lengderetningen. Klagen inneholder også oppklaringer i forhold til arealberegninger, slik at korrekt BRA på omsøkt bygg er 13 m 2 BRA, og ikke 16 m 2. Kommunen vil som bygningsmyndighet også se til at arealberegningene holdes innen de ytre rammene for bygg i dette området ved behandling av byggesøknaden. Klager påpeker at et mindre uthus enn omsøkt vil gi dårligere lagringskapasitet og dermed behov for hyppigere transport enn om han kan kjøre fullt traktorlass når han skal transportere ved til hytta. Dette er et forhold som taler for et litt større uthus. Hovedankepunkt mot opprinnelig søknad var tilrettelegging med beboelsesrom, da dette ikke vil være i tråd med forvaltningsplanens føringer om at frittstående uthus skal begrenses til å ivareta behovet for «utedo, vedskjul og lignende». Søker har på bakgrunn av dette endret søknaden og sendt inn reviderte tegninger sammen med klage datert (vedlegg). Vurdering etter de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovas 8-12: Oppføring av et enkelt uthus vil ikke redusere landskapsverdiene eller endre bruken av hytta slik at det medfører økt ferdsel i villreinområdet. Under forutsetning av at materialtransporten planlegges og gjennomføres innen tidsrom som er til minst mulig sjenanse for villreinen, kan en ikke se at et enkelt uthus vil bidra til å overskride akseptabelt nivå for samla belastning på økosystemet ( 10) eller at føre-var-prinsippet ( 9) må anvendes. En økning av overnattingskapasiteten kan bidra til økt trafikk, og det er vanskelig å beregne samla belastning på økosystemet om alle fritidseiendommene bygges ut til maksimalt nivå. Det antas imidlertid at det etter en samla vurdering gjennom arbeidet med forvaltningsplan er konkludert med at fritidseiendommene i området kan utvides opp mot grensa på totalt BRA 70 m 2. Om et soverom bygges i tilknytning til hytta, eller legges til kombinert anneks/uthus, vil effekten i forhold til villreinen vøre den samme. 11 anses ikke som relevant. Med henvisning til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er det viktig å legge materialtransporten til en årstid da mulig påvirkning på villreinen blir redusert til et minimum. Det er innvilget 2 turer til materialtransport, og det antas at dette er tilstrekkelig uansett om uthuset er 9 eller 16 m 2 jf opprinnelig søknad om et bygg på 16 m 2 og to turer med traktor. Nasjonalparkstyret må etter dette ta stilling til følgende mulige alternativer: A. Avslå klagen og opprettholde tidligere vedtak i sak 20/2013om at uthuset maksimalt kan ha størrelse 9 m 2 BRA B. Imøtekomme klagerens reviderte søknad om å beholde størrelsen med utvendige mål på 3,3 m x 5,5 m, men justere innholdet til rene uthusfunksjoner C. Imøtekomme klager sitt ønske fullt ut og godkjenne opprinnelig søknad for uthus/anneks. Ingen av alternativene blir vurdert å påvirke verneverdiene i landskapsvernområdet nevneverdig. Et bygg med utvendige mål 3,3 m bredde og 5,3 m lengde er av en slik skala at det vil harmonere godt med eksisterende hytte med oppgitt areal 54 m 2. Hyttetomta ligger i glissen furuskog med god skjerming mot innsyn, og nybygget vil ikke påvirke landskapet eller verneverdiene i området. Bruken av hytta vil neppe endre seg vesentlig, uansett alternativ som måtte velges. Alt. A og B over vurderes begge å være i tråd med forvaltningsplanen, og eksakt størrelse på uthuset må underlegges et konkret skjønn av nasjonalparkstyret. Det som taler for å imøtekomme klagerens reviderte søknad er at litt større lagringsrom kan redusere antall turer for innkjøring av ved. Alt. C inneholder et soverom, og dermed en funksjon som ligger utenom forvaltningsplanens rammer. Nasjonalparkstyret kan likevel vurdere spørsmålet, ut ifra at det ekstra soverommet kunne vært akseptert om det hadde vært et tilbygg til hytta. De fleste hyttene i Frydalen LVO har allerede uthus, slik at faren for presedens med mange tilsvarende søknader om nybygg vurderes som liten. Som det framgår av vurderinga i sak 20/2013 så hadde 73 av de 89 fritidsboligene innen Frydalen LVO bygg av typen garasje/uthus/anneks på vernetidspunktet, og med denne saka og sak 19/2013 (nytt uthus på gnr 344/51 tilhørende J. Kamp) vil det være

16 minst 75 av 89 som har uthus. En har ikke oversikt over eventuelle andre uthus som kan ha kommet til. Det vil uansett ikke være mange som mangler uthusfunksjon i tilknytning til hytta, og det er dermed liten fare for uheldig presedensvirkning. Konklusjon Nasjonalparkforvalter velger å gi en tilråding i tråd med gjeldende forvaltningsplan, med et bygg som kun ivaretar uthusfunksjonene vedskjul/utedo/lagerrom. Det er vanskelig å angi eksakt hva som ligger i begrepet «små» uthus som det refereres til i forvaltningsplanen, og en legger til grunn at nasjonalparkstyret har anledning til å vurdere dette skjønnsmessig ut ifra praktiske behov. Søkers ønske om å beholde størrelsen på 3,3 x 5,5 m kan etter dette imøtekommes, da det ikke har vesentlig innvirkning på verneverdiene sammenlignet med et uthus på bare 9 m 2, og at en med litt økning av størrelsen på bygget kan få en lagerkapasitet som kan redusere behovet for antall traktorturer inn med ved. Estetisk vil et det omsøkte bygget harmonere godt med eksisterende hytte, og vil ikke påvirke landskapsverdiene på noen negativ måte.

17 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 28/ Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon motorferdsel Utbedring av skader på seterveien inn til Søkkundsetra - Kiær Mykleby - Anders Kiær Nasjonalparkforvalters innstilling Etterbehandling: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 26. september 2013 gitt Anders Kiær tillatelse til å utføre vedlikehold på kjørespor inn til Søkkundsetra i Hemmeldalen naturreservat. Tillatelsen er gitt med hjemmel i 5 pkt. 3 i verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat. Tillatelsen blir gitt med følgende vilkår: Utbedring av skader på traktorslepe som følge av vårvann kan skje på følgende punkt: 1. Ved avgravd vei ved sving rett før setra (UTM V / ). 2. Ved utrasing ved stikkrenne (UTM V / ) + oppmuring av stein ved 2-3 andre stikkrenner. 3. Ifylling av kjørespor der grus er vasket ut. Her skal det kun gruses der det er utvasket, og veien skal ikke helgruses i hele veibredden. Utbedringen skal skje på en slik måte at opprinnelig standard på traktorslepa opprettholdes. Utbedringene skal ikke føre til standardheving av slepa. Det kan kjøres inntil 10 turer med traktor i forbindelse med utbedringene av skadene, i tillegg til at gravemaskin kan kjøres inn. Etter at utbedringene er gjennomført skal nasjonalparkforvalter ha beskjed for å eventuelt følge opp med en sluttbefaring. (tlf: / e-post: fmopsmg@fylkesmannen.no) Nasjonalparkforvalter gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre.

18 Dokumenter i saken Saksopplysninger Om søknaden Viser til søknad datert den 5. juli 2013 fra Anders Kiær. Søknaden er todelt og del 1 ble behandlet i sak 13/4627 datert 11. juli 2013 som et delegert vedtak. Del 2 av søknaden behandles i denne sak som en etterbehandling. Kiær er eier av Søkkundsetra i Hemmeldalen naturreservat. Etter vårflommen i år har det blitt en del skader på veien inn til setra. Søker ønsker å utbedre disse skadene med innkjøring av grus for å kunne kjøre inn beitedyr til setra. Søker anslår et behov for inntil 10 turer med traktor, samt innkjøring av en liten gravemaskin. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. I brev av 6. juni 2013 fra Miljøverndepartementet ble forvaltningsmyndigheten for Hemmeldalen naturreservat også delegert til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Området for omsøkt transport og utbedring av kjørespor ligger i Hemmeldalen naturreservat. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: Formålet med fredningen er å ta vare på: et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser sentrale leveområder for villrein våtmarksområder med et rikt fugleliv et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper. I 3 pkt. 3 om vernebestemmelsene er bl.a. følgende opplistet: Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet som oppføring eller ombygging av bygninger, anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., vegbygging, vassdragsregulering, oppdemninger, uttak, oppfylling, lagring av masse, sprenging, boring, drenering, annen form for tørrlegging, flytting eller fjerning av store steiner, blokker eller mineraler, bergverksdrift, framføring av luft- eller jordledninger, nydyrking, bakkeplanering, planting, bygging av bruer eller klopper, oppsetting av skilt, merking av stier eller løyper o.l., henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. I 4 pkt. 10 om generelle unntak fra 3 i verneforskriften gjelder: Vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger, herunder bygninger, jakttårn, gjerder, sankekveer, bruer, klopper, merkede stier, skilt o.l. Vedlikehold skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Vedlikehold omfatter ikke kjørespor eller traktorsleper, eller ombygging eller utvidelse av bygninger.

19 Under 5 pkt. 3 om eventuelle unntak etter søknad kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til nødvendig vedlikehold av traktorslepe til Søkkundsetra. I tillegg til behandling etter verneforskrift må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Etterbehandling av sak der tillatelse er gitt tidligere. Den 24. juli 2013 ble nasjonalparkforvalter oppringt av Anne Ulvig hos Kiær Mykleby med forespørsel om å utføre vedlikehold langs traktorslepe inn til Søkkundsetra i Hemmeldalen naturreservat. En befaring ble avtalt dagen etter den 25. juli Under befaringen ble det dokumentert flere steder der vårvann hadde gravd i veibanen (se bilder nedenfor). Med bakgrunn i at Ulvig skulle kjøre inn beitedyr til setra var det behov for å utbedre skadene så raskt som mulig. Nasjonalparkforvalter kontaktet styreleder og anbefalte at det ble gitt en tillatelse så raskt som mulig. Saken kom midt i ferieperioden og med bakgrunn i at det er hjemmel til tiltaket i forskriften ble det bestemt at tillatelse kunne gis og saken kunne etterbehandles i styre/au. Nedenfor gjengis tillatelsen som ble sendt på e-post til Kiær Mykleby. Viser til befaring langs traktorslepe inn til Søkkundsetra i Stor-Elvdal kommune torsdag den 25. juli I samråd med styreleder i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre gis det tillatelse med vilkår til å utbedre vannskadene langs veien inn til Søkkundsetra. Tiltaket kan gjennomføres omgående. Tillatelsen gis med hjemmel i 5 pkt. 3 i verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat som omhandler nødvendig vedlikehold av traktorslepet til Søkkundsetra. Fordi det nå er midt i ferieperioden, og at tiltaket er av en slik karakter at det haster, gis det herved tillatelse til gjennomføringen av tiltaket i denne e-posten. Søknaden vil derfor bli etterbehandlet av arbeidsutvalg/styre ved første anledning etter ferien.

20 Tillatelsen gis med følgende vilkår: Utbedring av skader på traktorslepe som følge av vårvann kan skje på følgende punkt: 1. Ved avgravd vei ved sving rett før setra (UTM V / ). 2. Ved utrasing ved stikkrenne (UTM V / ) + oppmuring av stein ved 2-3 andre stikkrenner. 3. Ifylling av kjørespor der grus er vasket ut. Her skal det kun gruses der det er utvasket, og veien skal ikke helgruses i hele veibredden. Utbedringen skal skje på en slik måte at opprinnelig standard på traktorslepa opprettholdes. Utbedringene skal ikke føre til standardheving av slepa. Det kan kjøres inntil 10 turer med traktor i forbindelse med utbedringene av skadene, i tillegg til at gravemaskin kan kjøres inn. Etter at utbedringene er gjennomført skal nasjonalparkforvalter ha beskjed for å eventuelt følge opp med en sluttbefaring. (tlf: / e-post: fmopsmg@fylkesmannen.no) Under befaringen ble det også nevnt at det var behov for å skifte ut utedoen på setra. Dette er et tiltak som krever behandling i syret før tiltaket kan gjennomføres. Jeg oppfordrer dere herved til å sende inn en enkel søknad med tegninger/bilde og mål av utedo som er tenkt oppført. Ta kontakt med undertegnede ved spørsmål til tillatelsen. Intensjonen i vernebestemmelsene er at motorisert transport i verneområdene skal holdes på et minimum. Antall turer det eventuelt gis dispensasjon til må også stå i forhold til et reelt og sannsynliggjort behov. I dette tilfellet var det et akutt behov for å kjøre beitedyr fra bygda og opp til setra som er omgitt av rovdyrsikre gjerder. Veivedlikehold var delvis avgjørende for at transporten kunne skje. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPS-prosjektet i perioden 2009 og fram til nå. Det er registrerte lite GPS-punkter for villrein i området i barmarksperioden for I denne sammenhengen blir det vurdert at villreinen ikke vil bli nevneverdig forstyrret ved gjennomføring av eventuell transport og vedlikehold i gjeldende område. I forvaltningsplanen er Søkkundsetra trukket fram som ett av områdene der barmarkstransport kan foregå til. I tillegg er det i forskriften åpnet for at nødvendig vedlikehold av kjøresporet kan skje etter søknad. Med bakgrunn i dette vil ikke føre-var-prinsippet bli tatt i bruk ( 8-9). I forhold til økosystemtilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate et begrenset antall turer som er knyttet opp mot et konkret transportbehov i forhold til utbedringer av veien inn til setra. Det legges vekt på at vedlikeholdet skal foregå på en slik måte at standardheving av kjøresporet unngås ( 10). Om vedlikeholdet eller transporten medfører standardheving eller skader i terrenget kan tiltakshaver bli ansvarlig for å tilbakeføre/reparere skadene i samråd med forvaltningsmyndigheten ( 11). Kravet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder sikres gjennom de vilkår som følger tillatelsen ( 12). Konklusjon

21 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 29/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Plassering av campingvogn ved Grimsdalshytta - Jørn Ola Slette Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 26. september 2013 avslått søknaden fra Jørn Ola Sletten om fast plassering av campingvogn i perioden 20. juni til 25. august i Grimsdalen. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Jørn Ola Slette Saksopplysninger Om søknaden Viser til søknad fra Jørn Ola Slette om plassering av campingvogn på tilrettelagt plass ved Grimsdalshytta i Grimsdalen landskapsvernområde fast i perioden 20. juni til og med 25. august. Slette har sammen med sin familie vært i Grimsdalen med campingvogn hver sommer i mange år. I sommer fikk han telefon fra fjelloppsyn med beskjed om å fjerne campingvognen når den ikke blir brukt til overnatting med bakgrunn i eksisterende regelverk. Søker har et ønske om å ha campingvogna stående fast på tilrettelagt plass nedenfor Grimsdalshytta. Sletten påpeker at det er god plass på den tilrettelagte campen, og at de bl.a. bidrar med å holde plassen fri for søppel osv. Sletten mener også at det ovenfor innbyggere i Dovre kommune bør vises skjønn med tanke på tillatelse til å ha vogn stående over tid i Grimsdalen. Sletten håper at det er mulig å se på retningslinjene for dette slik at det ikke får negative konsekvenser.

22 Verneforskrift og forvaltningsplan Stedet der det søkes om å få plassere campingvogn ligger i Grimsdalen som ble vernet som landskapsvernområde den 24. oktober Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Etter verneforskriften er områdene vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3 pkt Verneforskriften for Grimsdalen har en bestemmelse om at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelser til hensetting/parkering av bobiler og campingvogner på arealer som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplanen, jf. 3 pkt.1.3 b. Forvaltningsplanen omtaler at allmenningsstyret sammen med fjellstyret og kommunen har tilrettelagt områder for camping, såkalte fjellcamper (Hellebergveien ved Grønbakken, ved Helleberget, ved Bjørnsgardsætre, og ved Løken seter). I forvaltningsplanen er det også uttrykt at det ikke er anledning til å sette igjen campingvogner, plassene skal brukes av de som overnatter i området, og ordningen er ansett til å fungere bra. I tillegg til behandling etter verneforskrift og eventuelle retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter 7 i naturmangfoldloven om prinsipper for offentlig beslutningstaking, herunder de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Vurdering Dagens ordning med hvordan camping reguleres i Grimsdalen ble i sin tid etablert av allmenningsstyret, fjellstyret og kommunen. Ordningen har fungert slik at det kan plasseres campingvogn/bobil på en av de 5 plassene som er etablert i Grimsdalen, så lenge det blir overnattet i disse. Når overnatting opphører skal campingvogn/bobil kjøres ut av området. Det ser også ut til at ordningen har fungert bra slik den har vært praktisert. Verneforskriften åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til parkering av campingvogner/bobiler på en av de etablerte plassene i Grimsdalen, jf. 3 pkt b. Det presiseres her at forvaltningsmyndigheten kan gi slike tillatelser, ikke at de skal eller må. Spørsmålet om tillatelse skal gis må vurderes opp mot andre forhold som kan ha innvirkning på verneverdiene i området. Søker antyder i sin søknad at dagens regelverk bør endres slik at innbyggere i Dovre kommune kan plassere campingvogn over tid i Grimsdalen. Nasjonalparkforvalter mener at dette vil føre til en forskjellsbehandling som ikke er heldig, og at man må vurdere alle likt uansett bosted. Ved å åpne opp for langtidsparkering av campingvogner og bobiler vil man på sikt kunne oppleve at det blir mange som vil plassere campingvogn i Grimsdalen. Dette vil kunne bety at det blir press på de eksisterende fjellcampene, noe som igjen kan føre til at gjennomreisende og andre kan oppleve dette som en «privatisering» og føle seg utestengt fra å benytte plassene. I tillegg vil en økende bruk over tid føre til mer slitasje på vegetasjonen på og omkring campingområdene, noe som igjen vil kunne føre til et behov for mer tilrettelegging og oppgradering av plassene. En fortetting av campingvogner vil også ha en negativ effekt på det landskapsmessige bildet i Grimsdalen, noe som vil være i strid med verneformålet. Et viktig formål med verneverdiene i Grimsdalen er å ta vare på et spesielt vakkert kulturlandskap, der helheten med seterlandskap, unik natur og vegetasjon er et av de viktigste

23 formålene for vernet. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Området som dagens fjellcamp ved Grimsdalshytta ligger på er også definert som naturbeitemark, og området innehar plantearter som er fastsatt som nært truet i Norsk Rødliste. Flere av artene er avhengig av at beitedyr bruker området jevnt for å fortsatt kunne ha gode levevilkår. Dette vil bli forringet om det åpnes for mer permanent plassering av campingvogner o.l. Når det gjelder forholdet til villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPS-prosjektet i perioden 2009 og fram til i dag. Villreinen bruker ikke området i den perioden da camping vil være aktuelt, og i så måte vil dette ikke komme i konflikt med villreinens bruk av arealene. Konflikten i forhold til villrein vil muligvis kunne oppstå dersom et slik tiltak vil føre til at mange flere personer vil bruke områdene utenfor de tilrettelagte stiene, i områder som reinen bruker sommerstid i dag. Ut fra dette mener nasjonalparkforvalter at det er grunnlag for å ta i bruk føre-var-prinsippet i saken, og ikke innvilge søknaden. Selv om det er stor forståelse for at folk fra bygdene omkring og tilreisende ønsker å bruke Grimsdalen mer, fungerer dagens ordning godt, og forholdet til at allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv er ivaretatt. Konsekvensene for å tillate langtidsparkering er vurdert som mulig negative på sikt. Som en merknad kan det nevnes at Dovre fjellstyre vil ta opp spørsmålet med ordningen rundt fjellcampene i en egen sak i fjellstyret i løpet av høsten/vinteren. Konklusjon

24 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 30/ Grimsdalen landskapsvernområde - Klage på vedtak - Tilrettelegging av parkering og omlegging av vei Haverdalseter - Knut Ståle Sætrom Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre fastholder sitt vedtak datert 14. mars 2013 i sak 10/5065 gjeldende Vemund Haugom og 08/5064 gjeldende Knut Ståle Sætrom. Under henvisning til forvaltningslovens 33 fjerde ledd, oversendes saken med dokumenter til Miljødirektoratet for klagebehandling. Dokumenter i saken Klage fra Knut Ståle Sætrom dater 15. mai Saksopplysninger Om klagen Via sin advokat fra Økland & Co søkte Knut Ståle Sætrom om å få forlenget klagefristen til sak 08/5064 angående parkeringsarealer til Haverdalen turisthytte. I brev av 14. april 2013 fra nasjonalparkforvalter gis Sætrom forlenget klagefrist fram til 15. mai I brev av 15. mai fremlegges klagen med begrunnelse fra Sætrom via hans advokat. Klagen er registrert mottatt på arkivavdelingen hos fylkesmannen i Oppland den 21. mai I dette brev påklages vedtak gjort i sak nr. 08/5064 gjeldende parkeringsarealer ved Haverdalen turisthytte, og sak nr. 10/5065 gjeldende omlegging av vei på naboseter hos Vemund Haugom. Klage på sistnevnte sak var ikke nevnt i henvendelsen om utsatt klagefrist. Det har derfor vært vurdert om klagen gjeldende vedtak i sak 10/5065 er gyldig i forhold til klagefrist på vedtaket. Med bakgrunn i at det her kan ha vært rom for misforståelse blir klagen gjeldende sak 10/5065 også tatt opp til behandling under tvil.

25 Klagen på vedtak i sak 10/5065 har forholdsvis stor innvirkning på Vemund Haugom sitt virke i Haverdalen. Det var i følge Haugom planlagt oppstart av veiomlegging og andre forberedelser i høst etter at sommertrafikken i Haverdalen avtok. Ved at en eventuell endelig klagebehandling må avgjøres hos Miljøverndepartementet betyr dette at oppstart av godkjent tiltak vil bli utsatt på ubestemt tid. Saken har vært grundig belyst fra alle sider gjennom flere år med møter, befaringer og lignende. Både Statskog, Dovre fjellstyre, Dovre kommune, Oppland fylkeskommune m.fl. har bidratt til at sakene skulle få et godt utfall da Rondane-Dovre nasjonalparkstyre behandlet sakene i vår. I en såpass komplisert sak der forholdsvis store tiltak skjer tett innpå andre er det også viktig at alle sidene av saken er prøvd. Nasjonalparkforvalter legger derfor til grunn at klager har klagerett gjeldende i begge sakene, jf. forvaltningslovens 28. Vurdering Klagens innhold med merknader fra nasjonalparkforvalter Klagen er altså todelt og innebefatter klage på vedtak gjeldende klager selv, og vedtak gjeldende nabo Vemund Haugom. Klage ang. parkeringsarealer til Haverdalen turisthytte (saksnr: 08/5064): Sætrom har i vedtaket fra 14. mars 2013 fått tillatelse til å etabler to parkeringsareal for korttidsparkering ved Haverdalen turisthytte (se areal 1 og 2 i vedlagt bilde). Det ene arealet ligger inntil egen turisthytte/seter og det andre ligger rett nord for vei ved egen turisthytte/seter. Sætrom ønsker i sin klage å flytte all korttidsparkering sør for veien og inn til gjerde på sin seter og i tillegg langs steinmur av gammelt fjøs hos naboen Haugom (areal 1 og 3 i vedlagt bilde). Her vil det da bli et areal av en trekant som kan benyttes til parkering ved at den gruses opp. Dette vil i følge Sætrom gjøre at det ikke trengs å gjøres terrenginngrep på nordsiden av veien der det er gitt tillatelse til etablering av stikkparkering ut fra veien på et mindre område. Bakgrunnen for at det ble gitt tillatelse til å etablere to parkeringsareal for korttidsparkering var å sørge for tilfredsstillende parkering for Haverdalen turisthytte sine dagsbesøk. I tillegg skulle parkeringsarealene ligge på en slik måte at det ikke ble til sjenanse for setertunet til naboen Haugom. Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune kommenterer i sitt brev av 11. september 2012 at det vil være positivt å flytte parkeringen bort fra de gamle steinmurene av fjøset hos Haugom. Kulturarvenheten påpeker i samme brev at det bør vurderes nærmere å etablere stikkparkering nord for veien slik som tillatelsen gikk ut på. Dette er også i tråd med alternativet som landbruksavdelingen hos Dovre kommune fremhever i sin uttale i brev datert 27. september Den 5. juli 2012 ble det gjennomført en befaring i området med bl.a. tanke på etablering av parkeringsarealer til Haverdalen turisthytte. Det vises derfor til referat fra Dovre fjellstyre datert den 5. juli 2012, samt saksutredning fra styremøte i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre av 14. mars 2013 saksnummer 08/5064 med vedlegg. Klage ang. omlegging av vei i forbindelse med bygging av fjøs hos Vemund Haugom (saksnr: 10/5065): I Sætrom sin klage over vedtak gjeldende Vemund Haugom påpekes det at godkjent omlegging av vei i forbindelse med bygging av nytt fjøs vil medføre et betydelig terrenginngrep. Sætrom har i den forbindelse utarbeidet et nytt forslag til vei som vises i kart vedlagt klagen. Alternativ vei her er lagt mellom/på Haugom sitt seterhus og seterkve. Alternativt ønsker Sætrom at dagens vei beholdes slik den er og at plasseringen av nytt fjøs m.m. tilpasses dagens veitrase.