Tanken om et aksjeselskap Den 11.mai 2005 inviterte Thore og Nils til felles styremøte på Solvangen mellom de to idrettsforeningene.

Transkript

1

2 På høsten/vinteren , tok idrettslagene i Årjäng og Marker kontakt med hverandre med tanke på et Interreg-prosjekt. Prosjektet skulle bidra til utveksling av kompetanse og lederansvar blant trenere og idrettsledere i idrettslagene på begge sider grensen. Med et Interreg-prosjekt i ryggen ville det være mulighet for bedre økonomi og stimulanse for lagene. Det var Årjäng og Töcksfors Idrottsføreninger på svensk side, og Ørje og Rødenes Idrettslag på norsk side. Ideen fikk navnet Idrott över grensen Denne ideen ble formulert i et felles dokument og fikk følgende svenske ordlyd: Det hela skal grunda sig på ett folkehälsoperspektiv och med detta som bas - öka det idiella arbetet i foreningarna - få flere engagerade i idrottsverksamheten - se till frivilligt arbete som en resurs över grensen - øka kompetensen bland aktiva, funktionärer och andra föreningsintressenter - föreningarna skall lära av varandra - skapa nya arbetsformer i föreningarna - stärka identiteten hos befolkningen i prosjektområdet Målsätting: Föreningarna i gränstrakten mellan Sverige och Norge skall genom att bygga upp en bre bas för kompetenshöjning och samverkan stäva mot att en ny idrottsanleggning skall byggas i gränsområdet för att ta emot en ökad målgrupp av aktiva och andra idrottsintresserade människor i regionen. En idrottsanläggning har som syfte att stärka idrotts-och friluftslivet i gränstrakten och skall vara anpassat för fysisk handikappade personer Dette gav grobunn for en tanke som lenge har ligget latent, nemlig et skianlegg på grensen mellom våre to land. Det ble nedsatt 3 komiteer, en for Nytenking, en for Utdanning og en for Anlegg. Komiteen for anlegg var kjent med at Solvangen Kafeteria og selskapslokaler lenge hadde vært lagt ut for salg. En så at dette stedet var midt i blinken som base for et sportsenter. Thore Berglund var leder av komiteen for anlegg og Nils Skogstad satt som styremedlem. Vi tok straks kontakt med eieren for å sondere om kjøp av Solvangen. Thore, som for øvrig er leder i Töcksfors Idrottsforening, fikk grønt lys i sin forening for å jobbe med ideen. Jeg fikk møte styret i Ørje Idrettslag som også stilte seg positive til prosjektet. Tanken om et aksjeselskap Den 11.mai 2005 inviterte Thore og Nils til felles styremøte på Solvangen mellom de to idrettsforeningene. Her møtte fra Tøcksfors Idrottsførening: Leder Thore Berglund, Mats Petterson, Anders Ericsson, Fredrik Kristianson, Randi Karlson og Ulrik Sjøstedt.

3 Fra Ørje Idretsslag: Leder Sverre Stamnestrø, Elisabeth Øistad, Johnny Jensen, Stein Erik Fredriksen, Tore Mehlum og Svein Klund. Jeg møtte som representant i anleggskomiteen. Her ble tanken om et svensk-norsk aksjeselskap for første gang seriøst diskutert. Jeg fikk fullmakt til å forhandle med Johan Bunes om kjøp av Solvangen. Det var enighet om å forsøke seg med et bud på 2 mill. og med 2 % rente på beløpet fram til eventuell overtakelse 1. november Hele ideen med kjøpet av Solvangen, og et tilstøtende skianlegg på grensen, ville være avhengig av positivt vedtak om Interreg-midler. Budet førte ikke fram. Det kom inn et bud på kr ,-- som var identisk med prisforlangende, og for ikke å miste muligheten til å sikre seg eiendommen, måtte ting skje raskt. Interessen for Solvangen ble plutselig stor etter hvert som kjøpesenteret i Tøcksfors skred fram. Den 23.mai måtte vi bestemme oss og derfor la Thore og jeg inn tilbud på samme beløp: kr ,- og fikk tilslaget. Det var en sjanse å ta. Men i møte med banksjef Anlaug Johansen i Marker Sparebank samme dag, ble det klart at banken stilte garanti for hele beløpet på 2,5 mill. kroner overfor kjøper fram til 1. november. Denne datoen ble valgt fordi en da mente å kunne ha et positivt svar på Interreg-midler. For situasjonen var nemlig den: Hvis ikke prosjektet ble godkjent som et Interreg-prosjekt og fikk tilstrekkelig med penger, ville det være umulig å gjennomføre planene. For å sikre at Tøcksfors Idrottsførening og Ørje Idrettslag ikke skulle komme i den situasjonen at de ble sittende med eiendommen Solvangen hvis det ikke ble skianlegg, ble det gitt en garanti som fikk denne ordlyden: Idrettslagene forplikter seg til å søke om Interreg-midler, men dersom ett av lagene, eller begge, ikke er fornøyd med resultatet av Interregvedtaket kan de tre ut av selskapet. Det må skje inne 2 måneder etter endelig vedtak foreligger. Undertegnede 8 personer er da forpliktet til å overta aksjene i selskapet til opprinnelig pålydende NOK med like store deler på hver De åtte var: Fra Sverige: Thore Berglund, Lennart Berglund, Steve Olsson og Fredrik Kristianson. Fra Norge: Jan Gunnar Berger, Leif Krog, Steinar Fundingsrud og Nils Skogstad. Interreg-søknad Så var vi i gang med å søke om EU-midler. Det var ikke gitt at vi kunne regne med å få prosjektet godkjent og finansiert med Interreg-midler. Hele systemet, som er et spleiselag mellom EU, den Svenske og Norske stat og regionale instanser ( fylkeskommunen, län og kommunene) er tungrodd og særdeles byråkratisk. For vår del på norsk side, er vi i den heldige situasjon at vi har Vidar Østenby som kan alt om Interreg og har produsert flere søknader og fått penger til viktige tiltak. Vår region tilhører området Indre Skandinavia

4 som omfatter Indre Østfoldkommunene, noen kommuner i Akershus og Hedemark Fylkeskommune, og med tilsvarende län og kommuner på svensk side. Det uheldige for vår del er at sekretariatet i Norge for Indre Skandinavia, ligger på Hamar. Der ser man på Indre Østfold, og spesielt Marker kommune som en konkurrent når det gjelder nye prosjekter. Hele ideen med Interreg er å finne prosjekter som har grenseoverskridende karakter. Vi mente, og mener fortsatt at et mer grenseoverskridende prosjekt en dette er det ikke mulig å få.: En skiløype som starter i Norge går inn i Sverige og tilbake til Norge igjen. Vi visste likevel at det ville bli kamp på kniven. Derfor fikk vi et møte med lederen for beslutningsgruppen i Interreg, länsråd Sture Hemansson i Karlstad. Det skjedde den 1. juni Fra Sverige var ordfører Kjell Ericsson, Thore Berglund og Lars Hugoson med. Fra Norge Vider Østenby og jeg. Det ble et positivt møte. Sture Hermansson ville gjøre alt for å få prosjektet vårt med i beslutningsprosessen, og han antydet at han ville foreslå en fordeling mellom Sverige og Norge. Det lovet godt og ga oss pågangsmot til å gå videre. OVER KÖLEN AS Den 8. juni 2005 ble aksjeselskapet Over Kölen stiftet. Det skjedde på et felles styremøte mellom Tøcksfor Idrottsførening og Ørje Idrettslag og med de 8 garantistene tilstede. Møtet ble holdt i lokalene på Solvangen. Nils-Ole Solberg hjalp oss med det tekniske omkring dannelsen av et aksjeselskap og utforming av vedtekter. Det ble besluttet at begge lagene skulle gå inn med kroner hver + kr til dekning av etableringskostnader. Vedtektene ble formulert i 12 punkter og det mest vesentlige er: 4. Selskapets aksjeselskap er på kr fordelt på 1000 aksjer pålydende kr Aksjekapitalen skal være likt fordelt mellom norske og svenske interesser 5 Selskapets styre skal ha 4-8 medlemmer. Styrets sammensetning skal ha lik fordeling mellom nordmenn og svensker 9 Eventuelt overskudd skal anvendes til idrettslige formål. Det skal ikke betales utbytte på selskapets aksjer Det ble vedtatt å ha 8 styrerepresentanter, 4 fra hvert land. Og disse ble valgt: Fra Tøcksfors, Thore Berglund, Annika Marie Ringsby, Anna Catrine Oscarson og Åke Lennart Berglund. Fra Ørje Jan Gunnar Berger, Heidi Fjeld Engsvik, Hanne Beate Vigen Hattestad og Nils Skogstad. Sistnevnte ble valg som leder og Thore Berglund som nestleder.

5 Det første styremøtet ble holdt 13. juni Og noen dager etter, 16. juni, undertegnet Thore Berglund og jeg kontrakten om kjøp av Solvangen. Vi møtte Johan Bunes i Eidsberg Sprebanks Eiendomsavdeling på Mysen. Nå var vi huseiere. Betaling og full overtakelse skulle skje 1. november. Navnet Over Kölen ble valgt med omhu. Ordet over skrives på norsk og kölen på svensk. En norsk/svensk forbrødring som vi finner igjen på skirennet som ble arrangert i mange år mellom Ørje og Tøcksfors.

6 SØKNAD OM TIPPEMIDLER Det var klart at muligheter for tippemidler (spillemidler) var til stede for den delen av anlegget som ligger i Norge. Vi hadde konstruktive samtaler og besøk av Jan Petter Olsen i Østfold Fylkeskommune som er den som holder i søknadene før de sendes DET KONGELIGE KULTUR-OG KIRKEDEPARTEMENT. Vi hadde mulighet til å søke på 4 forskjellige prosjekter: Klubbhus og snøproduksjon, opparbeidelse av skistadion/løypetrase og lysanlegget. Søknadene måtte være sendt fylkeskommunen før 15. januar Samtidig ble det jobbet med Interreg-søknaden. Her skulle det legges fram et totalt og riktig kostnadsoverslag som viste hvor pengene skulle hentes inn. I vår søknad la vi inn tippemidlene som en del av vårt bidrag men det gikk sekretariatet på Hamar ikke umiddelbart med på. Der mente man at tippemidler måtte ses på som statlige midler og ikke noe vi kunne bruke som vår del av finansieringen. Det resulterte i at vi fikk et møte i departementet hvor Jan Petter Olsen var med. Der slo man fast, etter noen ukers betenkning, at tippemidlene ikke var å anse som statlige midler i denne sammenheng. Men vi opplevde faktisk at sekretariatet på Hamar ikke godtok departementets beslutning men prosederte på sitt til siste slutt. Da opplevde vi at Østfold Fylkeskommune ble redningen. Vi fikk et møte med fylkesordfører Arne Øren, dagen før møte i fylkestinget. Han klarte å få til et vedtak hvor Østfold Fylkesting garanterte for at vi skulle få tippemidler. Det har aldri skjedd før at man gir en slik garanti på forhånd. Vi var takknemmelig og imponert over fylkesordførerens engasjement og smidighet. INTERREG-MIDLENE PÅ PLASS Det ble en spennende høst i Ville søknaden vår bli behandlet og hvor mye penger ville vi få? Den 19. desember kom Den interregionale beslutsgruppen med et positivt svar. Men det er ingen hemmelighet at sekretariatet på Hamar prøvde seg helt til det siste med å forhindre at vår søknad skulle få et positivt utfall. Men vi hadde støtte i den svenske fraksjonen i besluttningsgruppen som så meget positivt på vårt prosjekt. Og jeg må fremheve ordfører Stein Håland fra Spydeberg som sitter i gruppa fra vårt distrikt. Han gjorde en fenomenal jobb for oss og var nok den som til syvende og sist klarte å få søknaden i gjennom. Det blir for mye tall hvis jeg skal gå i detalj om finansieringen på norsk og svensk side. Men vil bare nevne at de som bidro til å få i sammen en finansieringsplan var Østfold Fylkeskommune med Marker kommune og de fleste kommunene i Indre Østfold med til sammen Dette utløste på norsk side et statelig Interreg- tilskudd på kr På svensk side fikk vi så til sammen ble det kr I det svenske tilskuddet lå det imidlertid inne kr fra arbeidsformidlingen. Det vil si at vi kunne ta ut billig arbeidskraft. Og det gjorde at 7-8 mann hadde sitt daglige arbeid på Kjølen nesten hele 2006.

7 KJØP AV GRUNN Vi hadde over en tid vært i forhandlinger med Harald Ludvigsen om kjøp av arealet bak Solvangen. Men det var avhengig av at det ble noe av prosjektet. Men når det hele var klart med Interreg-midlene, undertegnet vi kjøp av hans areal på 35 dekar den 9. januar i Kjøpesum kr Det var nødvendig å enten eie eller ha en lagsiktig leiekontrakt på 40 år på grunn av Interreg og spillemidler. Det hører med til historien at på det arealet hvor skistadionen ligger solgte vi tømmer for nær kroner. FØRSTE SPATAK Fredag den 10. februar 2006 ble en liten merkedag. Vi inviterte media, politikere og sponsorer til det Første Spatak. Vi ville markere at vi var i gang. I en liten jordhaug utenfor inngangen til Solvangen fikk länsråd Sture Hermanson og fylkesrådmann Atle Haga ta det første spataket med en spade påmontert to håndtak. Tre TV-selskaper, radio og aviser og et 30-talls gjester var med i et flott kaldt vintervær. Vi var store i kjeften og sa at til jul skulle det være mulig å gå på ski i det nye anlegget. Få trodde nok det. Men den 1. november testet vi pumpa for det nye snøproduksjonsanlegget og banen var klar.vi manglet bare kulda så kunne vi lage snø. Og vi fikk en liten sjanse den 17. og 18. desember. Vi rakk å få snø på 3-400m før mildværet kom. DUGNADSARBEID Hele 2006 ble en stor dugnadstid. Karene fra den svenske arbeidsformidlingen hadde sin lønn under ledelse av Fredrik Kristiansson og der var det en del mann med faglig bakgrunn innen byggebransjen. Fredrik er et kapittel for seg. En dyktig rørlegger med evner som arkitekt og planlegging. Uten han ville det rett og slett ikke gått. De fleste av mannskapet fra Sverige jobbet stort sett inne i klubbhus, garderober og på tidtagerbua, mens to mann ryddet i løypetraseen og laget fine turløyper langs grensegata sydover. Dugnadsarbeidet har vært et stort løft. Det ble i hovedsak en fordeling der svenskene tok seg av alt ute i på skistadion og lysløypa og montering av lysmaster m.m. Den norske dugnaden var rettet mot alt inne i bygget. Snekkerarbeid, maling og div. Totalt så langt ser det ut for at vi har over 2600 dugnadstimer fordelt på ca 80 personer. Det har en verdi på ca en halv million kroner. Vi fikk en del negative overraskelser når det gjaldt selve bygningen på Solvangen. Den ble bygget i begynnelsen av 1970 og hadde fått mange skavanker. Gulvet i kjelleren hadde sunket 15 cm på midten noe som hadde forplantet seg til 7-8 cm oppe i 1.etsje. I tilegg måtte det legges fliser over hele etasjen,-ca 600 kvadratmeter. Nesten alle vinder var punktert og

8 måtte byttes. Og hele det elektriske anlegget i huset var foreldet og ulovelig og måtte erstattes. Det ble en kostbar affære. UTLEIE AV KAFETERIA Vi gikk ut med en stor annonse i flere aviser og søkte etter vertskap for å drive kafeteria med selskapslokaler på Solvangen. Dessverre meldte det seg få seriøse søkere. Men etter en stund fikk vi forespørsel fra eieren av Ditt Gjestehus på Momarken, Geir Kjerengtrøen. Og etter en del samtaler ble vi enige om en leiekontrakt. Den ble undertegnet 29.mars 2006 og med intensjon om oppstart ca 1. juli. Det tok imidlertid lang tid før alt var på plass og virksomheten kom i gang. Leieavgiften begynte å løpe fra 1. september men åpningen kom først i gang i desember. Vi mener at det vil være fullt mulig å drive en kafeteria her med den store aktiviteten som finner sted i forbindelse med sportcenteret. TIPPEMIDLER Den 1.juni 2006 fikk vi den gledelige meldingen at våre søknader om tippemidler var imøtekommet. Kr på klubbhus, kr på skiløypa og kr på snøproduksjonsanlegg. Altså til sammen kr I tilegg har vi i 2007 søkt om midler til lysanlegget på stadion og løypa. Vi håper også å få det innvilget. SPONSORMIDLER Vi har fått utrolig positiv behandling blant sponsorer. I første rekke Marker Sparebank. Banken stilte velvillig opp med garantier da vi kjøpte huset og da vi søkte om sponsormidler fikk vi hva vi søkte om. Vi fikk en gave på kr og kr hvert år de første 5 årene. Banken ble dermed generalsponsor. Men også Vestra Vermland Sparebank tro til med kr i tre år. Når så Gjensidige Marker Brannkasse ga kr og Flexit tro til med ventilasjonsanlegg i kjelleren til en verdi av kr ,- ja så var vi nesten overveldet. Vi må vel også kunne si at salg av reklameplakater på skistadion nesten er en form for sponsing. Når vi henvendte oss til næringslivet på svensk og norsk side ble vi godt behandlet. Det er solgt reklameskilt for ca kr til et førtitalls bedrifter i Sverige og Norge. Vi er også takknemlig for at mange i grensetraktene kjøper våre årskort på 200 kroner. Hvor mange kort som er solgt er i skrivende stund litt uklart men det dreier seg om et sted mellom KJØLEN SPORTCENTER Vi fant snart ut at navnet Over Kölen ikke var dekkende for de planer vi har med prosjektet. Etter en del diskusjoner i styret endte vi opp med Kjølen Sportcenter Vi tror at det er et navn som klinger og dekker

9 alle typer aktiviteter vi ønsker å ha på Kjølen. Men når det gjelder selve aksjeselskapet så vil det fortsatt ha navner Over Kölen AS. Rødenes Idrettslag har lenge ønsket å bli medeier i selskapet og den ble det inngått en avtale om aksjeoverdragelse. Ørje Idrettslag solgte 125 aksjer til en sum av kr til Rødenes IL. Den totale kostnaden på hele anlegget ligger på vel 10 millioner kroner. Budsjettet for 2007 har en utgift-og innteksramme på kroner OFFISIELL ÅPNING På styremøte 25. oktober i 2006 bestemte vi å ha den offisielle åpningen av Kjølen Sportcenter 16.januar Da var det full vinter og fine forhold,-trodde vi. Men det skulle bli en vinter som skapte hodebry. Mildvær og regn gjorde det umulig å lage snø, men vi bestemte at åpningen skulle gå sin ang. Vi inviterte representanter for alle som hadde medvirket økonomisk til prosjektet samt representanter fra skiforbundet i Sverige og Norge og media. Disse, ca 80 personer ble servet en enkel middag inne på kafeteriaen kl Der ga vi en orientering om anlegget og det ble overrakt oss en del gaver og blomster. Og så kl hadde vi den store åpningen ute på stadion. Kommunalråd Kjell Ericsson i Årjängs kommun og ordfører Stein Erik Lauvås i Marker kommune foretok den offisielle åpningen ved å knytte sammen et svensk og norsk bånd i de respektive lands nasjonalfarger. Båndene ble brakt fram av 10 svenske og 10 norske ungdommer med fakler i hendene. Et flott skue. En uhøytidlig konkurranse mellom styremedlemmene hvor de fire fra hver land gikk på samme skipar skapte stor stemning. Det hele ble avsluttet med et flott fyrverkeri.

10 Vi hadde kommet i mål. Det er viktig å takke alle som på en eller annen måte har hjulpet oss i prosessen. Det er umulig å nevne noen spesielt. Det dreier seg om så mange, helt fra første tanken i 2004 og fram til åpningen i Men jeg våger likevel å nevne to mann: Thore Berglund, min gode venn og kollega. Uten han hadde ikke det vært mulig å gjennomføre prosjektet. Fredrik Kristianson som har hatt, og har det daglige ansvaret. har også gjort en kjempejobb. Jeg sier bare: Takk alle sammen!