Bolig for alle. Arbeidet med boligsosial handlingsplan i Lillesand kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bolig for alle. Arbeidet med boligsosial handlingsplan i Lillesand kommune"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 4/2010 Bolig for alle Arbeidet med boligsosial handlingsplan i Lillesand kommune Forsknings- og fasiliteringsbidraget Hanne Cecilie Jensen Trond Stalsberg Mydland

2 Tittel Forfattere Bolig for alle - Arbeidet med boligsosial handlingsplan i Lillesand kommune. Forsknings og fasiliteringsbidraget Hanne Cecilie Jensen Trond Stalsberg Mydland Rapport Prosjektrapport nr. 4/2010 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord På oppdrag fra Lillesand kommune 1 har Agderforskning gjennomført et forsknings- og fasiliteringsarbeid i tilknytning til kommunens arbeid med boligsosial handlingsplan. Arbeidet inngår som en del av det overordnede prosjektet Bolig for alle i Lillesand kommune. Forsknings- og fasiliteringarbeidet ble gjennomført i to hovedfaser. Fase 1 ble gjennomført i perioden fra januar til mai 2009 og bestod av intervjuer med fagpersoner. På bakgrunn av intervjuene ble det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som ble lagt til grunn for den videre prosessen i fase 2. Fase 2 ble gjennomført i perioden fra august til oktober Her fungerte forskerne fra Agderforskning som fasilitatorer/prosessveiledere i utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. Referansegruppe for prosjektet har vært ordfører i Lillesand Arne Thomassen, tjenestesjef Geir Jensen, enhetsleder plan og miljø Sindre V Rørby, Roy Bendiksen fra Husbanken region sør, samt prosjektleder for Bolig for alle Svenny Karlsson. Agderforskning har gjennom hele prosessen hatt dialog med prosjektleder. Gjennom hele prosessen har vi hatt en kunnskapsrik og engasjert prosjektleder som har fulgt oss tett. Både hun og referansegruppa har gitt oss stor frihet og vist tiltro til vår modell/plan for arbeidet. Dette har gjort det mulig å ha en fristilt og åpen prosess mellom de ulike aktørene i arbeidsgruppa. Vi skylder også prosjektgruppa en stor takk. Uten deres engasjement hadde det vært vanskelig å frembringe viktig informasjon fra ulike tjenestesektorer til Lillesand kommunes boligsosiale handlingsplan. Denne rapporten kan tjene flere formål. Det viktigste er å dokumentere prosess- og struktur i forhold til Lillesand kommunes arbeid med Boligsosial handlingsplan. Dette med tanke på erfaringsoverføring i forhold til boligsosialt arbeid i andre kommuner. I tillegg vil dokumentasjonen som fremkommer i rapporten kunne ha overføringsverdi til andre, tilsvarende områder og prosesser både for Lillesand kommune og andre interesserte. Rapporten er ingen evaluering av metoden som er brukt, men en beskrivels 1 Fase 1 ble finansiert av Lillesand kommune. Fase 2 ble finansiert av Lillesand kommune med midler som kom fra Husbanken.

4 av Agderforsknings bidrag i prosessen med utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. 4

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING Om prosjektet Bolig for alle Bakgrunn for prosjektet Formålet med Bolig for alle Om Agderforsknings rolle og bidrag ARBEIDET MED BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Metode Fase Fase Oppsummering VEDLEGG: FOU INFORMASJON... 39

6 Sammendrag På oppdrag fra Lillesand kommune har Agderforskning gjennomført et forsknings- og fasiliteringsarbeid i tilknytning til kommunens arbeid med boligsosial handlingsplan. Formålet har vært å utvikle kunnskap som gjør Lillesand kommune best mulig i stand til å løse boligsosiale utfordringer. Denne kunnskapen er nedfelt i Lillesand kommunes boligsosiale handlingsplan. Handlingsplanen ble vedtatt i Lillesand bystyre 2. desember I vedtaket ligger også en forutsetning om at planen skal rulleres hvert annet år. Forsknings- og fasiliteringarbeidet ble gjennomført i to hovedfaser. Fase 1 ble gjennomført i perioden fra januar til mai I denne fasen intervjuet vi fagpersoner i felt som en boligsosial handlingsplan kan berøre, eksempelvis sosialsektoren, helsesektoren og teknisk sektor. På bakgrunn av intervjuene ble det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som pekte på behov, utfordringer og muligheter innen feltet. Fase 2 ble gjennomført i perioden fra august til oktober Her fungerte forskerne fra Agderforskning som fasilitatorer/prosessveiledere i utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. Hensikten var å legge til rette for en prosess hvor deltakerne ble involvert i utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. I denne fasen var ansatte i de ulike berørte tjenestesektorene samlet seks ganger à 2 timer i en kunnskapsfrembringende arbeidsprosess. Et viktig element i arbeidsprosessen var at deltakerne trinnvis jobbet seg gjennom kunnskapen som skulle konkretiseres. I dette arbeidet har forskerne støttet seg til metodikken AI Appreciative Inquiry (også kalt anerkjennende prosessledelse). AI tar utgangspunkt i at alle organisasjoner har noe som fungerer godt. Ved å ta utgangspunkt i det som fungerer godt oppdager man organisasjonens muligheter, og muliggjør realisering av dem. AI involverer deltakerne på en slik måte at de som faktisk jobber med innbyggerne som den boligsosiale handlingsplanen omfatter, drives av et oppriktig engasjement og et ønske om å forandre. På denne måten muliggjøres endringer. Ut over å fasilitere gruppens møter, har forskerne mellom møtene systematisert kunnskapen som fremkom på hver samling, hentet inn nødvendig informasjon, etterspurt informasjon og kunnskap fra deltakende aktørers organisasjoner, etc. 6

7 Selve den boligsosiale handlingsplanen er ført i pennen av prosjektleder Svenny Karlson. Aktørenes rolle har hovedsakelig vært å gi innspill av faglig og praktisk karakter slik at Lillesand kommune får en god og realistisk boligsosial handlingsplan og slik at det videre samarbeidet mellom etatene har et godt fundament. Agderforskning har også hatt i oppdrag å analysere og dokumentere utviklingsprosessen, samt å rapportere prosjektets innhold og resultater. Denne prosjektrapporten er en viktig del av denne dokumentasjonen. Det vil også være aktuelt å holde seminarer og presentasjoner i forlengelsen av prosjektet og denne rapporten. Målsettingen med Agderforsknings bistand var å frembringe kunnskap som gjør Lillesand kommune i stand til å gi et bedre og mer helhetlig tilbud av boligsosiale tjenester. Det har derfor vært sentralt å legge til rette for at kunnskap og perspektiver som var fragmentert i den kommunale tjenesteorganisasjonen kunne utveksles og sammenfattes til en helhet. Vi valgte å ta utgangspunkt i AI. Hvorfor denne metodikken ble valgt, og fordeler og ulemper ved den vil vi komme nærmere inn på senere. Her vil vi nøye oss med å konstatere at AI ikke har som målsetting å fokusere på eller frembringe konflikterende perspektiver, strukturer og prosesser i organisasjonen som deltar slik man gjør i en tradisjonell problemløsningsprosess. Det har heller ikke vært siktemålet med vårt bidrag. I så tilfelle hadde vi valgt en annen tilnærming, som har som formål å avdekke og synliggjøre uenigheter og konflikter. 7

8 1 Innledning 1.1 Om prosjektet Bolig for alle Prosjektet Bolig for alle i Lillesand kommune er et treårig prosjekt som startet opp i august 2008 og avsluttes høsten Prosjektet skal ta opp i seg flere sider av boligforvaltningen, samt steds- og områdeutvikling og det skal blant annet resultere i en boligsosial handlingsplan. Prosjektet finansieres av Husbanken. Lillesand kommune ansatte Svenny Karlson som prosjektleder på full tid fra august Hun var i stillingen fram til november Etter hva vi kjenner til er ny prosjektleder ennå ikke tiltrådt. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet er at Lillesand kommune, sammenlignet med flere andre kommuner, har satt fokus på og opplevd at de har manglende rutiner og metoder når det gjelder boligforvaltning og helhetlig boligsosial oppfølging av innbyggere som har behov for denne type tjeneste. Tidligere forsøk på å utarbeide en boligsosial handlingsplan har ikke lyktes. Prosjektet har dermed skullet utvikle kommunens første boligsosiale handlingsplan. Formålet med prosjektet er altså å utvikle boligpolitikken på en slik måte at alle som trenger bolig får det, samt bidra til at innbyggerne klarer å bli boende i egen bolig. Lillesand kommune beskriver selv at de står overfor flere store utfordringer med hensyn til områdeløft og stedsutvikling. Det foreligger et sterkt press på boligmarkedet, blant annet som følge av utbyggingen av E18. Det sterke presset medfører fordelingsproblematikk når det gjelder salg og utleie av eksisterende boliger. Årsakene synes sammensatte, og kan blant annet henge sammen med forhold som lav tilgang på byggeklare tomter, et boligmarked som er for lite variert i forhold til behovene til eldre, unge, enslige og for mennesker som trenger tilrettelagte tjenester. I tillegg er prisnivået høyt, og prisutviklingen i boligmarkedet har gjort det ytterligere vanskelig for mange som ønsker å etablere seg på det ordinære boligmarkedet. I prosjektsøknaden til Husbanken beskrives dette slik: I sin ytterste konsekvens kan dette medføre at innbyggere blir tvunget til å flytte, mens de som velger å bli, står 8

9 i fare for å komme inn i kategorien av bostedsløse personer (UFB 2 ). For Lillesand er det et problem at det til enhver tid finnes flere bostedsløse, og at det ikke finnes kommunale boliger til dem. Lillesand kommune har ønsket å ta de ovennevnte problemstillingene på alvor, og søkte derfor Husbanken om midler til å dekke inn halvparten av kostnadene til ansettelse av en prosjektleder. Søknaden ble velvillig behandlet fra Husbankens side, som bevilget midler for tre år. Dermed etablerte Lillesand kommune prosjektet Bolig for alle, hvor prosjektleder tiltrådte i august Formålet med Bolig for alle Som tidligere nevnt skal prosjektet skal ta opp i seg flere sider av boligforvaltningen, samt steds og områdeutvikling. Forventningene til prosjektet og prosjektleder fra Husbanken og Lillesand kommune sin side, er at prosjektarbeidet skal være eksperimentelt og banebrytende samt ha overføringsverdi til andre kommuner (i følge prosjektsøknaden fra Lillesand kommune til Husbanken samt Husbankens tilsagnsbrev). I tilsagnsbrevet fra Husbanken står at Modeller, prosesser og resultater skal beskrives og gjøres overførbare til andre kommuner. Lillesand kommune ønsket en grundig og robust prosess, for på den måten å sikre at utfordringene ved boligsosialt arbeid ble tatt på alvor. Et annet viktig element er at Lillesand kommune ønsket en dokumentasjon av prosessen og erfaringene med sikte på overføringsverdi til lignende prosesser i egen og andre kommuner. I søknaden til Husbanken skriver kommunen at Det skal legges vekt på å utvikle gode resultatorienterte metoder, modeller og fremgangsmåter innen prosjektets ulike felter. Modellene, prosessene og resultatene skal beskrives og gjøres overførbare til andre kommuner. Lillesand kommune vil bidra til dette. I sum var dette bakgrunnen for at Lillesand kommune ved prosjektleder i dette tilfellet henvendte seg til en ekstern, forskningsfaglig samarbeidspart som kunne yte bistand. Prosjektet har en prosjektleder ansatt på fulltid. Prosjektleder rapporterer til en styringsgruppe. Denne har bestått av ordfører Arne Thomassen, tjenestesjef Geir Jensen, enhetsleder plan og miljø Sindre V. Rørby, Roy Bendiksen fra Husbanken region Sør, samt prosjektleder for Bolig for alle, Svenny Karlson. 2 Uten Fast Bopel 9

10 1.4 Om Agderforsknings rolle og bidrag I forbindelse med arbeidet med utvikling av den boligsosiale handlingsplanen, kom prosjektleder, via Praxis-Sør ved Universitetet i Agder, i kontakt med Agderforskning. Det ble avtalt at Agderforskning skulle bistå med et forsknings- og fasiliteringsarbeid. En enkel definisjon 3 av forskning er omhyggelig eller grundig undersøking eller innhenting av informasjon om et bestemt emne. Med utgangspunkt i dette prosjektet og denne definisjonen, kan deltagerne i prosjektgruppa betraktes som forskere. Fasilitering kan defineres 4 som forenkle eller gjøre lettere, sagt med andre ord. Av dette følger at Agderforsknings bistand i prosessen har vært å tilrettelegge slik at deltagerne kunne hente frem og systematisere sin kunnskap. Selve prosessen skulle vi dokumentere. Bakgrunnen for dette er at nyskapende arbeid som skal gå over tid, bør følges av forskere som kan dokumentere og tallfeste det som skjer. Det er også i tråd med formålet som er nevnt både i søknaden til Husbanken og i Husbankens tilsagnsbrev hvor det står at Modellene, prosessene og resultatene skal beskrives og gjøres overførbare til andre kommuner. Agderforsknings bidrag har en tilnærming som er inspirert av aksjonsforskning. Dette har blant annet innebåret at forskerne har fulgt arbeidsprosessen med den boligsosiale handlingsplanen fra start til slutt, og at kunnskap som ble generert underveis i prosessen kom prosjektet til gode, jamfør den sterke involveringen av deltagere fra praksisfeltet. Både aksjoner (handling) og deltakelse er elementer som fremheves som en del av denne forskningsprosessen. Bidraget er gjennomført i to hovedfaser. Fase 1 i forsknings- og fasiliteringsarbeidet bestod av intervjuer med nøkkelpersoner i Lillesand kommune og dannet grunnlaget for et kunnskapsgrunnlag som også utgjør en del av grunnlaget for Fase 2. Selve kunnskapsgrunnlaget ble utarbeidet på bakgrunn av intervjuer med sentrale personer i kommunen, deriblant enhetsledere, prosjektleder og rådmann. Fase 2 omhandler fasiliteringshjelp samt dokumentasjon i prosessen med utarbeiding av den boligsosiale handlingsplanen. I denne fasen fasiliterte 3 vår oversettelse 4 vår oversettelse 10

11 Agderforskning samlingene i arbeidsgruppa. Til stede på disse samlingene var ansatte innen ulike sektorer i Lillesand kommune. Før Agderforskning tok på seg oppdraget, ble vi informert om at det tidvis har vært konflikterende interesser mellom tjenesteaktører i kommunen, og at tidligere forsøk på å utarbeide en boligsosial handlingsplan ikke hadde lykkes. Det var derfor viktig for oss å legge opp til en prosess som var forankret i, og støttet, av ledelsen og referansegruppa. For et godt resultat var det også viktig at de som kjenner resultatene av handlingsplanen så å si på kroppen i sin arbeidshverdag ble involvert på en slik måte at de faktisk hadde innflytelse på resultatet, at de ble bedre kjent med og anerkjente hverandres kompetanse. I Fase 2 valgte vi derfor å ta utgangspunkt i en metode som kunne bidra til å støtte opp under dette. Metoden vi valgte ligger nært opp til AI (Appreciative Inquiry Anerkjennende Prosessledelse), en tilnærming som innebærer at man i en utviklingsprosess tar utgangspunkt i det som fungerer godt. AI legger til grunn at alle organisasjoner har noe som fungerer godt. Ved å fokusere på det/ta utgangspunkt i det, oppdager man organisasjonens muligheter og gjør det på den måten mulig å realisere dem. Et annet viktig aspekt ved AI er at man kan styrke forankringen, og på den måten øke deltakernes engasjement og ønske om forandring slik at endringer muliggjøres. Metoden innebærer ikke at man underkjenner at det finnes problemer og utfordringer, men man tar ikke utgangspunkt i dem for å utvikle organisasjonen (det er med andre ord ikke en typisk problemløsningsmetodikk). AI er en utradisjonell måte å tilnærme seg denne type arbeid på i det AI forutsetter at man trer ut av det vante, bruker kreativiteten og på den måten oppdager nye perspektiver. Vi har sett AI brukt tidligere med gode resultater, og i samarbeid med prosjektleder valgte vi å ta utgangspunkt i denne tilnærmingen i arbeidet med utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. Selve fasiliterings- og utviklingsprosessen er dokumentert i denne rapporten. Hovedmålet er å dokumentere selve arbeidsprosessen og strukturen i den, samt forholdet mellom disse to dimensjonene. Rapporten er derfor tidvis ganske detaljert, slik at gjennomføringen av prosessen kan ha overføringsverdi både til andre kommuner og til tilsvarende utfordringer innen andre fagområder. Underveis i prosessen har styringsgruppa for prosjektet Bolig for alle fungert som en referansegruppe for Agderforsknings forsknings- og fasiliteringsarbeid. 11

12 2 Arbeidet med boligsosial handlingsplan I prosessen med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan for Lillesand kommune har Agderforskning bistått med å utarbeide et kunnskapsgrunnalg som har tjent som statusgrunnlag ved oppstart av prosessen. I tillegg har vi fasilitert en prosess hvor ulike kommunale og statlige aktører i Lillesand sammen har utviklet et felles grunnlag for den boligsosiale satsingen, samt utviklet dokumentasjon av prosessen med tanke på erfaringsdeling til andre kommuner. At prosessen er dokumentert vil også kunne være nyttig for Lillesand selv dersom de skal i gang med lignende prosesser i fremtiden. 2.1 Metode I prosjektet har vi en aksjonsforskningsorientert tilnærming. Aksjonsforskning søker gjerne å koble sammen folk med ulike ferdigheter og kunnskap (om fenomener/problemer). Dette gir også de som skal bruke kunnskapen mulighet til å delta, påvirke og forstå kunnskapsproduksjonen. Dette kan øke sannsynligheten for at forskningsresultatene også kan brukes av folk uten forskningskompetanse. Samtidig kan en slik tilnærming styrke kvaliteten på forskningen gjennom økt tilgang til kunnskapskilder. At forskningsarbeidet utføres i et aksjonsforskningsperspektiv innebærer videre at aksjoner (handling) og deltakelse er elementer som fremheves som del av forskningsprosessen (Reason & Bradbury 2001, Bjørndal 2004, Greenwood & Levin 2007). På et generelt nivå vil aksjonsforskning ofte kjennetegnes av følgende momenter (Mydland 2007): Problem eksisterer Endring utføres Deltakelse står sentralt Forskning som utføres kan også innebære medforskning av andre enn forskerne Kunnskap skapes Læring oppnås Forskere har en fasiliteringsrolle Metodisk variasjon Inter-disiplinær 12

13 Den aksjonsforskningsorienterte tilnærmingen innebærer at prosjektet har sterke innslag av følgeforskning ved at forskerne følger prosessen fra start til slutt og ved at kunnskap som erverves underveis i prosessen kommer prosjektet til gode (Rønningen 2004). Agderforsknings forskningsbaserte fasilitering er, som tidligere nevnt, gjennomført i to hovedfaser. Gjennom prosjektforløpet er resultatene jevnlig diskutert med en referansegruppe og prosjektleder. Referansegruppen har hatt et særlig ansvar for å bidra til at interne dokumenter gjøres tilgjengelig for forskerne i prosjektets ulike faser. Referansegruppen har også bidratt med innspill til rekrutteringen av informanter i de ulike sektorene, først og fremst i fase 1, men også i fase Fase 1 I fase 1 utviklet vi et skriftlig kunnskapsgrunnlag for den videre prosessen. Fasen begynte med en detaljplanlegging av design og problemstillinger. Vi deltok på ett møte i prosjektgruppa/referansegruppa hvor vi fikk innspill og avklart en del forventninger til vårt bidrag i prosessen. I tillegg bad vi om tilgang til aktuelle dokumenter som kommunens søknad til Husbanken, Husbankens tilsagnssvar, presentasjoner utarbeidet av prosjektleder og lignende. Hele tiden har vi hatt tett dialog med prosjektleder i form av møter, telefoner og e-poster. På bakgrunn av dette, samt møte med referansegruppen ble det utarbeidet en intervjuguide. Intervjuguiden var halvstrukturert med spørsmål som både berører boligsosial handlingsplan, samt prosessen fram mot boligsosial handlingsplan og omfattet blant annet informantenes forventninger til planen og hva den bør omfatte, hvem planen skal være for, hva som er viktig i prosessen med å utvikle planen, kritiske faktorer, samt hvordan man kan få forpliktelse i forhold til prosessen med utarbeiding av planen. Problemstillingene i intervjuene hadde med andre ord fokus på å i) ettersøke kunnskap for å gjøre Lillesand kommune best mulig i stand til å utvikle tiltak innen boligsosiale satsingsområder, og ii) frembringe et kunnskapsgrunnlag for den videre fasilitering av arbeidsprosessene frem mot en boligsosial handlingsplan 13

14 I tillegg var det et uttalt ønske å få tak i navn på aktuelle medarbeidere til deltakelse i arbeidsgruppa, samt å informere og forankre den videre prosessen hos informantene. Vi valgte å intervjue fagpersoner i feltet som kjenner til problemstillingene som berører prosjektet, og som i kraft av sin stilling også hadde myndighet og ansvar i forhold til dem. Ved hjelp av prosjektleder og referansegruppen ble aktuelle personer navngitt. Vi tok så kontakt med de utvalgte personene - hovedsakelig enhetsledere med ansvar for de ulike tjenesteområdene og avtalte tidspunkt for personlig intervju med dem. I tillegg gjennomførte vi korte intervjuer med henholdsvis prosjektleder og rådmann, i alt åtte intervjuer. Informantene var: Enhetsleder Bygg og Eiendom Fagleder Sosialtjenesten Tjenestesjef Enhetsleder Omsorg Sentrum Enhetsleder Omsorg Høvåg Enhetsleder Plan og Miljø Rådmann Prosjektleder Selve intervjuene ble gjennomført i perioden februar-april Det ble gjennomført ett intervju med hver informant. De som ønsket det, fikk tilbud om å lese gjennom intervjunotatene som ble gjort etter intervjuene. Noen ønsket dette, men ingen hadde kommentarer til notatene som var tatt. På bakgrunn av dette materialet ble det utviklet et kunnskapsgrunnlag (vedlegg 1) som gir svar på de aktuelle problemstillingene, samt peker på noen videre utfordringer. Resultater Fase 1 De ulike informantene ble rekruttert nettopp fordi de har ulike ansvarsområder. Deres ulike ansvarsoppgaver kommer tydelig til uttrykk gjennom hvem de er opptatt av å ivareta, hvordan de mener det bør skje og hvilke perspektiver de har på handlingsplanen. 14

15 Alle er imidlertid enige om at boliger til innbyggere innen gruppen rus/psykiatri er det vanskeligste å få til. De antar at det hovedsakelig skyldes at denne gruppen skaper mye usikkerhet og debatt blant kommunens innbyggere og i media når det er snakk om å finne egnede boliger til dem. Andre faktorer ved den videre boligutvikling i Lillesand kommune som informantene setter fokus på gjelder plassering av boligene (i forhold til sentrum, eldreboliger og så videre), utforming av boligene (fysiske krav, spyleboliger, universell utforming) og oppfølging av beboerne (eksempelvis botrening og oppfølging i forhold til sosial og flyktninger). Alt dette ses som viktige elementer inn mot handlingsplanen. I tilknytning til dette gir informantene uttrykk for at det er viktig å ha klare kriterier for hvem som har rett på kommunale boliger og ikke. Flere informanter gir uttrykk for at mange innbyggere har (for) høye forventninger om at kommunen skal ordne alt. På bakgrunn av intervjuene ser vi tydelig at det som gjelder reguleringsplaner, ubygde areal, plassering, tilgjengelighet, utforming av boliger, utbyggingstakt og så videre vil være viktige elementer i oppfølging av planen slik at man kan nå handlingsplanens overordnede mål. Informantene er opptatt av å få konkrete mål nedfelt i form av planer slik at de faktisk blir realisert. Det har vært en stor frustrasjon og utfordring at det tar så lang tid å få på plass nye boliger og at det stadig kuttes i antallet etter som tiden går. Det er derfor viktig at handlingsplanen knyttes til kommuneplanen. Informantenes forventninger til prosjektet er ganske sprikende, men felles for deres forventninger er håpet om, og ønsket om at brukerne skal få det bedre. Forventningene til den boligsosiale handlingsplanen kan oppsummeres med et sitat fra en av informantene: At våre brukere blir ivaretatt i den. Kunnskapsgrunnlaget er vedlagt denne rapporten, og vi henviser til det for mer utfyllende informasjon om hva informantene var opptatt av i intervjuene. 2.3 Fase 2 I fase 2 av prosjektet har forskerne fungert som fasilitatorer i utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. Dette innebærer først og fremst prosessveiledning og dokumentasjon, men også å bidra med 15

16 forskningskompetanse, systematisere perspektivene og kunnskapen fra de ulike sektorene, identifisere mer universelle perspektiv og preferanser innen organisasjonen og være sparringspartner for prosjektleder. Hensikten har vært å legge til rette for at arbeidsgruppa kan foreta en gruppebasert kunnskapsutviklingsprosess som grunnlag for en boligsosial handlingsplan. Selve kunnskapsutviklingen som danner grunnlaget for den boligsosiale handlingsplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av ansatte/fagledere i de ulike tjenesteområdene. Områdene som har vært representert i arbeidsgruppa er hjemmetjenesten sykehjemmet/omsorgsboligene psykiatritjenesten sosialtjenesten rustjenesten plan og bygg flyktningekontoret bygg og eiendom plan og miljø brukerorganisasjonen A-Larm (habiliteringstjenesten) Arbeidsgruppa hadde i alt 12 medlemmer. De har vært samlet seks ganger i løpet av en ni-ukersperiode i tidsrommet august oktober I løpet av denne perioden er innholdet i den boligsosiale handlingsplanen jobbet fram av og forankret hos deltakerne. De fleste medlemmene var til stede på alle møtene. Habiliteringstjenesten valgte imidlertid å trekke seg fra gruppa tidlig i prosessen. Bakgrunnen for dette var blant annet at de mente at deres brukere var godt nok ivaretatt allerede Appreciative Inquiry Metoden som arbeidet i gruppa er inspirert av, kalles Appreciative Inquiry (AI). AI kalles også for anerkjennende prosessledelse, og har sine røtter i aksjonsforskning 5. Boken Organisasjoner som begeistrer. Appreciative 5 I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid hvor David Cooperrider foretok organisatoriske analyser og samlet inn datamateriale ved et sykehus oppdaget han at sykehuset, til tross for 16

17 Inquiry av Hauger m.fl (2008) beskriver selve metoden og historikken bak den. I det følgende gis et resymé av bokens innhold. AI brukes i dag i arbeidet med organisasjonsutvikling. Den legger til grunn at, og tar utgangspunkt i at alle organisasjoner har noe som fungerer bra. Ved å involvere ansatte og ledere i undersøkelsen av hva som bidrar til dette, kan man danne utgangspunkt for nye suksesser. På denne måten bidrar AI til at organisasjonen oppdager de mulighetene som finnes samtidig som AI bidrar til å virkeliggjøre dem. Gjennom AI legger man opp til en prosess hvor man deler erfaringer, drømmer og håp på en slik måte at man skaper ønske om endring, motivasjon til å gjennomføre endringen, samt struktur rundt endringene. Ved at man i prosessen spiller bruker ulike metoder og aktiverer kreativiteten hos deltakerne på en annen måte enn i mer tradisjonelle tilnærminger til prosesser og problemløsning, engasjeres og aktiviseres deltakerne også på en helt annen måte. I AI er man opptatt av å involvere og engasjere dem som selv kjenner problemene på kroppen. Dette fordi de som kjenner problemene, også er de nærmeste til å finne løsningene på dem. Samtidig får man forankret løsningen man kommer til, og på den måten øker man motivasjonen og sannsynligheten for at de faktisk følges opp og settes ut i livet. På denne måten forenes også arbeidet med organisasjonsutvikling og vekst- og utviklingsmulighetene til den enkelte ansatte. AI bygger på seks sentrale prinsipper: 1. De konstruksjonistiske prinsippet Språket vi bruker er med på å skape den verdenen vi lever i 2. Simultanitetsprinsippet Når vi undersøker noe, forandrer vi det fordi det vi retter oppmerksomhet mot blir endret av oppmerksomheten 3. Det antesipatoriske prinsippet Det synet vi har på framtiden påvirker våre handlinger i nåtiden 4. Det positive prinsippet Positive spørsmål skaper positiv forandring 5. Det poetiske prinsippet Organisasjoner kan ses på som fortellinger som kan fortelles på ulike måter. Forskjellige fortellinger gir ulike forståelser som igjen kan skape forståelse som igjen kan skape forandring 6. Prinsippet om helhet store organisatoriske problemer, viste så stor vilje til å få organisasjonen til å fungere. I samråd med veilederen sin bestemte han seg for å undersøke dette nærmere og over de siste årene er AI, slik vi kjenner det i dag, utviklet (Hauger m.fl., 2008). 17

18 Helhet får fram det beste i både mennesker og organisasjoner Selve AI-prosessen vil vanligvis følge 5 forløp: definisjon, undersøkelse/oppdagelse, drøm, design og realisering. De ulike fasene bygger på hverandre og utgjør til sammen AI-prosessen. I det følgende vil vi gi en nærmere beskrivelse av de ulike forløpene i prosessen: 1. Definisjonsfasen Denne første, viktige fasen dreier seg om å finne riktig fokus og om å forankre utviklingsarbeidet i og mellom samarbeidende organisasjoner. Dette innebærer å bestemme mål, formål, arbeidsmåter, metoder og fremdriftsplan for utviklingsarbeidet, samt å bestemme tema og fokusområder for læringsprosessen. I denne fasen er det også viktig å klargjøre hva det innebærer å jobbe AI, det vil si at de involverte forstår den dypere betydningen av AI så som filosofien bak, at prosessen skal være medvirkningsbasert og at AI tar utgangspunkt i et systemperspektiv. Med systemperspektiv forstår vi her hvordan utvikle et samspill mellom alle relasjons- og systemelementene i organisasjonen slik at alle kan bidra til ønsket utvikling. 18

19 Denne fasen er avgjørende ettersom det å finne en god design for prosjektet er av avgjørende betydning for senere suksess. I forbindelse med prosjektet i Lillesand var flere av premissene knyttet til mål, metode og framdriftsplan lagt på forhånd, men deltagerne fikk selv være med på å forme innholdet og veien mot målet (Boligsosial handlingsplan), og hadde en svært aktiv rolle i dette. 2. Undersøkelsesfasen Denne fasen beskrives ofte som fundamentet i AI-prosessen. Undersøkelsesfasen tjener tre formål: Skape positivt og offensivt fokus i organisasjonen Innhente positive data om når organisasjonen fungerer som best på de valgte fokusområdene. Dataene brukes som utgangspunkt for å jobbe mot fremtiden. Fasen har derfor stor betydning for hva organisasjonen velger å gjøre mht aktiviteter og endringer framover Selve datainnsamlingen gjør at forestillingen om/historien om organisasjonen konstrueres på ny. På denne måten øker mulighetene til å realisere potensialet i organisasjonen slik som de ansatte, lederne og eierne ønsker seg. For å innhente dataene brukes intervjuer, det vil si at medlemmene i arbeidsgruppa intervjuer hverandre om deres beste erfaringer, hva de verdsetter mest og håp om og ønsker for framtiden. I fasen kan to hovedaktiviteter identifiseres å finne fram til dem som skal involveres i arbeidet med datainnsamlingen, samt datainnsamling og sammenstilling av data. Når det gjelder prosessen i Lillesand kommune, så var arbeidsgruppa allerede etablert i forhold til målet som var satt for prosessen, så her forløp dette noe annerledes. På de øvrige punktene var arbeidsgruppen involvert på en slik måte som AI for øvrig skisserer. 3. Drømmefasen Formålet med denne fasen er å finne mulighetene i organisasjonen. Den tar utgangspunkt i at alle problemer kan omformuleres til et ønske. I dette ligger at et problem er et problem fordi det er noe annet vi heller vil. I drømmefasen skal man være konkret, og snakke ut fra erfaringer og historier. Samtidig er drømmefasen skapende i den forstand at den inviterer deltakerne til å forestille seg hva som er mulig dersom det beste var der hele tiden om potensialene ble utløst. Drømmefasen gir deltagerne mulighet til å snakke om fremtiden, som om det ikke fantes rammer eller begrensninger. Det gjør at fokus blir skapende fordi man kan snakke helt fritt uten de begrensende rammene man vanligvis må ta hensyn til. Svært ofte 19

20 finner deltakerne ut at de deler de samme ønskene om hvordan organisasjonen skal se ut i fremtiden. Med et felles bilde av hvordan organisasjonen skal se i fremtiden blir det lettere å håndtere ulike meninger om hvordan man kommer dit, noe som gjør det lettere å dra i samme retning. I drømmefasen inviteres ofte deltagerne til å jobbe med mer kreative og intuitive virkemidler for å få fram drømmen. En annen fordel med å jobbe på denne måten er at deltagerne bruker andre egenskaper enn når man jobber mer tradisjonelt med for eksempel problemløsning. Denne måten å jobbe prosessuelt på gjør også at deltagernes styrker synliggjøres, og utfyller hverandre. Rent konkret skjer arbeidet i denne fasen ved man ofte jobber med bilder, tegninger, metaforer eller historier. Spørsmålene som danner utgangspunkt for arbeidet skal oppleves som stimulerende og åpne for at man kan bruke fantasien. Først får hver enkelt lov til å drømme hver for seg, så fortsetter man i mindre grupper og deler drømmene/mulighetene med hverandre. Til sist presenterer gruppene resultatene for hverandre på en leken måte for eksempel i form av dikt, skuespill, sang eller dans. 4. Designfasen I denne fasen videreføres drømmen og deltagerne deltar i utformingen av en organisasjon som skal støtte opp under og bidra til å skape den fremtiden som er beskrevet i drømmen. De skal med andre ord realisere drømmen som er beskrevet. Det gjøres gjennom å beskrive den ønskede fremtiden. På den måten er man i framtiden i nåtiden. Det gir deltagerne en smakebit på framtiden, fordi de opplever at de er i framtiden, selv om alle vet at de ikke er det. Det kan bidra til å øke motivasjonen og engasjementet til å komme dit, slik at sannsynligheten øker for at drømmen kan virkeliggjøres. Selve prosessen har to trinn 1. Identifisere de elementene i organisasjonen som må designes på nytt 2. Selve utformingen av de nye elementene I denne fasen har man mange muligheter for å involvere deltakerne. Man kan velge å arbeide innen en organisasjonsmodell som allerede finnes (eksempelvis ISO-modellen eller Balanced Scorecard), eller man kan benytte seg av en friere modell hvor deltagerne kan velge å ta utgangspunkt i en rekke elementer (eksempelvis kommunikasjon, ledelse, resultater eller strategi). Uavhengig av hvilken ramme som velges for arbeidet, vil et resultat kunne være at deltagerne peker på elementer som mangler i organisasjonen, og som 20

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016

Boligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosialt arbeid Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosiale mål Bolig for velferd 2014-2020 Mål Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester skal få hjelp

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com) Prosjekt: Omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig økonomisk utvikling Bakgrunn: 1. Kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandling av budsjett 2010, hvor det ble

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 Ruspolitisk råd 06.03.2012 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8

for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8 Prosjektrapport Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune Prosjektrapport for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune 27.05.2011 Side 1 av 8 Prosjektrapport

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Tollåsengaakademiet. Rapport til Husbanken. Fase 1. Et beboerakademi med fokus på tilbud til beboere, ansatte og naboer

Tollåsengaakademiet. Rapport til Husbanken. Fase 1. Et beboerakademi med fokus på tilbud til beboere, ansatte og naboer Tollåsengaakademiet Et beboerakademi med fokus på tilbud til beboere, ansatte og naboer Rapport til Husbanken Fase 1 April 2013 2 1. GRUNNLAG Kristiansund kommune ble i tilsagnsbrev fra Husbanken av 05.07.2011

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ BOSTEDSLØSEPROSJEKTET SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ Orientering om boligsosialt arbeid i Tromsø Enhetsleder Torbjørn rn Lahti Lillehammer 17. 18. april

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sammen om en aktiv hverdag

Sammen om en aktiv hverdag Kommunens erfaringer fra deltakelse i forskningsprosjektet Sammen om en aktiv hverdag Grethe Lind Leder hverdagsrehabilitering Eigersund kommune 10.12.2015 Eigersund kommune Antall innbyggere: i overkant

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

PROSJEKTPLAN. En dør for alle

PROSJEKTPLAN. En dør for alle PROSJEKTPLAN En dør for alle Halden kommune, BOSO oktober 2012 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Bakgrunn 2 Ansvarsforhold/organisering 3 Prosjektgruppe 4 Mandat 5 Målsetting 6 Temaer til drøfting/undring

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

BOLIGSOSIAL PLATTFORM

BOLIGSOSIAL PLATTFORM BOLIGSOSIAL PLATTFORM fokus på vanskeligstilte på boligmarkedet 3-årig prosjekt Kompetansemidler fra Husbanken Rapport 2010-2012 1. Generell informasjon Prosjektnavn Boligsosial plattform Målsetting 1)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Drammen - Norges beste barnehage

Drammen - Norges beste barnehage Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger.

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Kompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utviklet kartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011)

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Omsorgsboligprosjekter Skånland kommune Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Bakgrunn og formål Det etableres et pilotprosjekt mellom Skånland kommune og Nasjonalt Program for

Detaljer

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rolf Kåre Jensen Rådmann Bodø kommune Næringsliv/ arbeidsliv Administrasjonskommune (fylkeskommune,

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019 Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet Boligsosial handlingsplan skal revideres ref. Skien bystyre 19.4.2012 (sak 46/12) om kommunal planstrategi

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018 Tiltak Emne: Kommunale boliger Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. 1.1 Lage tids- og fremdriftsplan for oppgradering og vedlikehold av kommunale utleieboliger. 1.2 Utarbeide samarbeidsrutiner

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Forretningsutvikling og ledelse viktige komponenter i et helhetlig prosessorientert styringssystem Qualisoft brukermøte 24.

Forretningsutvikling og ledelse viktige komponenter i et helhetlig prosessorientert styringssystem Qualisoft brukermøte 24. Forretningsutvikling og ledelse viktige komponenter i et helhetlig prosessorientert styringssystem Qualisoft brukermøte 24. oktober Oddvar Bakken, Inner AS oddvar@inner.no, www.inner.no Innledning Hvorfor

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer