Bolig for alle. Arbeidet med boligsosial handlingsplan i Lillesand kommune

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 4/2010 Bolig for alle Arbeidet med boligsosial handlingsplan i Lillesand kommune Forsknings- og fasiliteringsbidraget Hanne Cecilie Jensen Trond Stalsberg Mydland

2 Tittel Forfattere Bolig for alle - Arbeidet med boligsosial handlingsplan i Lillesand kommune. Forsknings og fasiliteringsbidraget Hanne Cecilie Jensen Trond Stalsberg Mydland Rapport Prosjektrapport nr. 4/2010 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3 Forord På oppdrag fra Lillesand kommune 1 har Agderforskning gjennomført et forsknings- og fasiliteringsarbeid i tilknytning til kommunens arbeid med boligsosial handlingsplan. Arbeidet inngår som en del av det overordnede prosjektet Bolig for alle i Lillesand kommune. Forsknings- og fasiliteringarbeidet ble gjennomført i to hovedfaser. Fase 1 ble gjennomført i perioden fra januar til mai 2009 og bestod av intervjuer med fagpersoner. På bakgrunn av intervjuene ble det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som ble lagt til grunn for den videre prosessen i fase 2. Fase 2 ble gjennomført i perioden fra august til oktober Her fungerte forskerne fra Agderforskning som fasilitatorer/prosessveiledere i utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. Referansegruppe for prosjektet har vært ordfører i Lillesand Arne Thomassen, tjenestesjef Geir Jensen, enhetsleder plan og miljø Sindre V Rørby, Roy Bendiksen fra Husbanken region sør, samt prosjektleder for Bolig for alle Svenny Karlsson. Agderforskning har gjennom hele prosessen hatt dialog med prosjektleder. Gjennom hele prosessen har vi hatt en kunnskapsrik og engasjert prosjektleder som har fulgt oss tett. Både hun og referansegruppa har gitt oss stor frihet og vist tiltro til vår modell/plan for arbeidet. Dette har gjort det mulig å ha en fristilt og åpen prosess mellom de ulike aktørene i arbeidsgruppa. Vi skylder også prosjektgruppa en stor takk. Uten deres engasjement hadde det vært vanskelig å frembringe viktig informasjon fra ulike tjenestesektorer til Lillesand kommunes boligsosiale handlingsplan. Denne rapporten kan tjene flere formål. Det viktigste er å dokumentere prosess- og struktur i forhold til Lillesand kommunes arbeid med Boligsosial handlingsplan. Dette med tanke på erfaringsoverføring i forhold til boligsosialt arbeid i andre kommuner. I tillegg vil dokumentasjonen som fremkommer i rapporten kunne ha overføringsverdi til andre, tilsvarende områder og prosesser både for Lillesand kommune og andre interesserte. Rapporten er ingen evaluering av metoden som er brukt, men en beskrivels 1 Fase 1 ble finansiert av Lillesand kommune. Fase 2 ble finansiert av Lillesand kommune med midler som kom fra Husbanken.

4 av Agderforsknings bidrag i prosessen med utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. 4

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING Om prosjektet Bolig for alle Bakgrunn for prosjektet Formålet med Bolig for alle Om Agderforsknings rolle og bidrag ARBEIDET MED BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Metode Fase Fase Oppsummering VEDLEGG: FOU INFORMASJON... 39

6 Sammendrag På oppdrag fra Lillesand kommune har Agderforskning gjennomført et forsknings- og fasiliteringsarbeid i tilknytning til kommunens arbeid med boligsosial handlingsplan. Formålet har vært å utvikle kunnskap som gjør Lillesand kommune best mulig i stand til å løse boligsosiale utfordringer. Denne kunnskapen er nedfelt i Lillesand kommunes boligsosiale handlingsplan. Handlingsplanen ble vedtatt i Lillesand bystyre 2. desember I vedtaket ligger også en forutsetning om at planen skal rulleres hvert annet år. Forsknings- og fasiliteringarbeidet ble gjennomført i to hovedfaser. Fase 1 ble gjennomført i perioden fra januar til mai I denne fasen intervjuet vi fagpersoner i felt som en boligsosial handlingsplan kan berøre, eksempelvis sosialsektoren, helsesektoren og teknisk sektor. På bakgrunn av intervjuene ble det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som pekte på behov, utfordringer og muligheter innen feltet. Fase 2 ble gjennomført i perioden fra august til oktober Her fungerte forskerne fra Agderforskning som fasilitatorer/prosessveiledere i utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. Hensikten var å legge til rette for en prosess hvor deltakerne ble involvert i utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. I denne fasen var ansatte i de ulike berørte tjenestesektorene samlet seks ganger à 2 timer i en kunnskapsfrembringende arbeidsprosess. Et viktig element i arbeidsprosessen var at deltakerne trinnvis jobbet seg gjennom kunnskapen som skulle konkretiseres. I dette arbeidet har forskerne støttet seg til metodikken AI Appreciative Inquiry (også kalt anerkjennende prosessledelse). AI tar utgangspunkt i at alle organisasjoner har noe som fungerer godt. Ved å ta utgangspunkt i det som fungerer godt oppdager man organisasjonens muligheter, og muliggjør realisering av dem. AI involverer deltakerne på en slik måte at de som faktisk jobber med innbyggerne som den boligsosiale handlingsplanen omfatter, drives av et oppriktig engasjement og et ønske om å forandre. På denne måten muliggjøres endringer. Ut over å fasilitere gruppens møter, har forskerne mellom møtene systematisert kunnskapen som fremkom på hver samling, hentet inn nødvendig informasjon, etterspurt informasjon og kunnskap fra deltakende aktørers organisasjoner, etc. 6

7 Selve den boligsosiale handlingsplanen er ført i pennen av prosjektleder Svenny Karlson. Aktørenes rolle har hovedsakelig vært å gi innspill av faglig og praktisk karakter slik at Lillesand kommune får en god og realistisk boligsosial handlingsplan og slik at det videre samarbeidet mellom etatene har et godt fundament. Agderforskning har også hatt i oppdrag å analysere og dokumentere utviklingsprosessen, samt å rapportere prosjektets innhold og resultater. Denne prosjektrapporten er en viktig del av denne dokumentasjonen. Det vil også være aktuelt å holde seminarer og presentasjoner i forlengelsen av prosjektet og denne rapporten. Målsettingen med Agderforsknings bistand var å frembringe kunnskap som gjør Lillesand kommune i stand til å gi et bedre og mer helhetlig tilbud av boligsosiale tjenester. Det har derfor vært sentralt å legge til rette for at kunnskap og perspektiver som var fragmentert i den kommunale tjenesteorganisasjonen kunne utveksles og sammenfattes til en helhet. Vi valgte å ta utgangspunkt i AI. Hvorfor denne metodikken ble valgt, og fordeler og ulemper ved den vil vi komme nærmere inn på senere. Her vil vi nøye oss med å konstatere at AI ikke har som målsetting å fokusere på eller frembringe konflikterende perspektiver, strukturer og prosesser i organisasjonen som deltar slik man gjør i en tradisjonell problemløsningsprosess. Det har heller ikke vært siktemålet med vårt bidrag. I så tilfelle hadde vi valgt en annen tilnærming, som har som formål å avdekke og synliggjøre uenigheter og konflikter. 7

8 1 Innledning 1.1 Om prosjektet Bolig for alle Prosjektet Bolig for alle i Lillesand kommune er et treårig prosjekt som startet opp i august 2008 og avsluttes høsten Prosjektet skal ta opp i seg flere sider av boligforvaltningen, samt steds- og områdeutvikling og det skal blant annet resultere i en boligsosial handlingsplan. Prosjektet finansieres av Husbanken. Lillesand kommune ansatte Svenny Karlson som prosjektleder på full tid fra august Hun var i stillingen fram til november Etter hva vi kjenner til er ny prosjektleder ennå ikke tiltrådt. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet er at Lillesand kommune, sammenlignet med flere andre kommuner, har satt fokus på og opplevd at de har manglende rutiner og metoder når det gjelder boligforvaltning og helhetlig boligsosial oppfølging av innbyggere som har behov for denne type tjeneste. Tidligere forsøk på å utarbeide en boligsosial handlingsplan har ikke lyktes. Prosjektet har dermed skullet utvikle kommunens første boligsosiale handlingsplan. Formålet med prosjektet er altså å utvikle boligpolitikken på en slik måte at alle som trenger bolig får det, samt bidra til at innbyggerne klarer å bli boende i egen bolig. Lillesand kommune beskriver selv at de står overfor flere store utfordringer med hensyn til områdeløft og stedsutvikling. Det foreligger et sterkt press på boligmarkedet, blant annet som følge av utbyggingen av E18. Det sterke presset medfører fordelingsproblematikk når det gjelder salg og utleie av eksisterende boliger. Årsakene synes sammensatte, og kan blant annet henge sammen med forhold som lav tilgang på byggeklare tomter, et boligmarked som er for lite variert i forhold til behovene til eldre, unge, enslige og for mennesker som trenger tilrettelagte tjenester. I tillegg er prisnivået høyt, og prisutviklingen i boligmarkedet har gjort det ytterligere vanskelig for mange som ønsker å etablere seg på det ordinære boligmarkedet. I prosjektsøknaden til Husbanken beskrives dette slik: I sin ytterste konsekvens kan dette medføre at innbyggere blir tvunget til å flytte, mens de som velger å bli, står 8

9 i fare for å komme inn i kategorien av bostedsløse personer (UFB 2 ). For Lillesand er det et problem at det til enhver tid finnes flere bostedsløse, og at det ikke finnes kommunale boliger til dem. Lillesand kommune har ønsket å ta de ovennevnte problemstillingene på alvor, og søkte derfor Husbanken om midler til å dekke inn halvparten av kostnadene til ansettelse av en prosjektleder. Søknaden ble velvillig behandlet fra Husbankens side, som bevilget midler for tre år. Dermed etablerte Lillesand kommune prosjektet Bolig for alle, hvor prosjektleder tiltrådte i august Formålet med Bolig for alle Som tidligere nevnt skal prosjektet skal ta opp i seg flere sider av boligforvaltningen, samt steds og områdeutvikling. Forventningene til prosjektet og prosjektleder fra Husbanken og Lillesand kommune sin side, er at prosjektarbeidet skal være eksperimentelt og banebrytende samt ha overføringsverdi til andre kommuner (i følge prosjektsøknaden fra Lillesand kommune til Husbanken samt Husbankens tilsagnsbrev). I tilsagnsbrevet fra Husbanken står at Modeller, prosesser og resultater skal beskrives og gjøres overførbare til andre kommuner. Lillesand kommune ønsket en grundig og robust prosess, for på den måten å sikre at utfordringene ved boligsosialt arbeid ble tatt på alvor. Et annet viktig element er at Lillesand kommune ønsket en dokumentasjon av prosessen og erfaringene med sikte på overføringsverdi til lignende prosesser i egen og andre kommuner. I søknaden til Husbanken skriver kommunen at Det skal legges vekt på å utvikle gode resultatorienterte metoder, modeller og fremgangsmåter innen prosjektets ulike felter. Modellene, prosessene og resultatene skal beskrives og gjøres overførbare til andre kommuner. Lillesand kommune vil bidra til dette. I sum var dette bakgrunnen for at Lillesand kommune ved prosjektleder i dette tilfellet henvendte seg til en ekstern, forskningsfaglig samarbeidspart som kunne yte bistand. Prosjektet har en prosjektleder ansatt på fulltid. Prosjektleder rapporterer til en styringsgruppe. Denne har bestått av ordfører Arne Thomassen, tjenestesjef Geir Jensen, enhetsleder plan og miljø Sindre V. Rørby, Roy Bendiksen fra Husbanken region Sør, samt prosjektleder for Bolig for alle, Svenny Karlson. 2 Uten Fast Bopel 9

10 1.4 Om Agderforsknings rolle og bidrag I forbindelse med arbeidet med utvikling av den boligsosiale handlingsplanen, kom prosjektleder, via Praxis-Sør ved Universitetet i Agder, i kontakt med Agderforskning. Det ble avtalt at Agderforskning skulle bistå med et forsknings- og fasiliteringsarbeid. En enkel definisjon 3 av forskning er omhyggelig eller grundig undersøking eller innhenting av informasjon om et bestemt emne. Med utgangspunkt i dette prosjektet og denne definisjonen, kan deltagerne i prosjektgruppa betraktes som forskere. Fasilitering kan defineres 4 som forenkle eller gjøre lettere, sagt med andre ord. Av dette følger at Agderforsknings bistand i prosessen har vært å tilrettelegge slik at deltagerne kunne hente frem og systematisere sin kunnskap. Selve prosessen skulle vi dokumentere. Bakgrunnen for dette er at nyskapende arbeid som skal gå over tid, bør følges av forskere som kan dokumentere og tallfeste det som skjer. Det er også i tråd med formålet som er nevnt både i søknaden til Husbanken og i Husbankens tilsagnsbrev hvor det står at Modellene, prosessene og resultatene skal beskrives og gjøres overførbare til andre kommuner. Agderforsknings bidrag har en tilnærming som er inspirert av aksjonsforskning. Dette har blant annet innebåret at forskerne har fulgt arbeidsprosessen med den boligsosiale handlingsplanen fra start til slutt, og at kunnskap som ble generert underveis i prosessen kom prosjektet til gode, jamfør den sterke involveringen av deltagere fra praksisfeltet. Både aksjoner (handling) og deltakelse er elementer som fremheves som en del av denne forskningsprosessen. Bidraget er gjennomført i to hovedfaser. Fase 1 i forsknings- og fasiliteringsarbeidet bestod av intervjuer med nøkkelpersoner i Lillesand kommune og dannet grunnlaget for et kunnskapsgrunnlag som også utgjør en del av grunnlaget for Fase 2. Selve kunnskapsgrunnlaget ble utarbeidet på bakgrunn av intervjuer med sentrale personer i kommunen, deriblant enhetsledere, prosjektleder og rådmann. Fase 2 omhandler fasiliteringshjelp samt dokumentasjon i prosessen med utarbeiding av den boligsosiale handlingsplanen. I denne fasen fasiliterte 3 vår oversettelse 4 vår oversettelse 10

11 Agderforskning samlingene i arbeidsgruppa. Til stede på disse samlingene var ansatte innen ulike sektorer i Lillesand kommune. Før Agderforskning tok på seg oppdraget, ble vi informert om at det tidvis har vært konflikterende interesser mellom tjenesteaktører i kommunen, og at tidligere forsøk på å utarbeide en boligsosial handlingsplan ikke hadde lykkes. Det var derfor viktig for oss å legge opp til en prosess som var forankret i, og støttet, av ledelsen og referansegruppa. For et godt resultat var det også viktig at de som kjenner resultatene av handlingsplanen så å si på kroppen i sin arbeidshverdag ble involvert på en slik måte at de faktisk hadde innflytelse på resultatet, at de ble bedre kjent med og anerkjente hverandres kompetanse. I Fase 2 valgte vi derfor å ta utgangspunkt i en metode som kunne bidra til å støtte opp under dette. Metoden vi valgte ligger nært opp til AI (Appreciative Inquiry Anerkjennende Prosessledelse), en tilnærming som innebærer at man i en utviklingsprosess tar utgangspunkt i det som fungerer godt. AI legger til grunn at alle organisasjoner har noe som fungerer godt. Ved å fokusere på det/ta utgangspunkt i det, oppdager man organisasjonens muligheter og gjør det på den måten mulig å realisere dem. Et annet viktig aspekt ved AI er at man kan styrke forankringen, og på den måten øke deltakernes engasjement og ønske om forandring slik at endringer muliggjøres. Metoden innebærer ikke at man underkjenner at det finnes problemer og utfordringer, men man tar ikke utgangspunkt i dem for å utvikle organisasjonen (det er med andre ord ikke en typisk problemløsningsmetodikk). AI er en utradisjonell måte å tilnærme seg denne type arbeid på i det AI forutsetter at man trer ut av det vante, bruker kreativiteten og på den måten oppdager nye perspektiver. Vi har sett AI brukt tidligere med gode resultater, og i samarbeid med prosjektleder valgte vi å ta utgangspunkt i denne tilnærmingen i arbeidet med utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. Selve fasiliterings- og utviklingsprosessen er dokumentert i denne rapporten. Hovedmålet er å dokumentere selve arbeidsprosessen og strukturen i den, samt forholdet mellom disse to dimensjonene. Rapporten er derfor tidvis ganske detaljert, slik at gjennomføringen av prosessen kan ha overføringsverdi både til andre kommuner og til tilsvarende utfordringer innen andre fagområder. Underveis i prosessen har styringsgruppa for prosjektet Bolig for alle fungert som en referansegruppe for Agderforsknings forsknings- og fasiliteringsarbeid. 11

12 2 Arbeidet med boligsosial handlingsplan I prosessen med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan for Lillesand kommune har Agderforskning bistått med å utarbeide et kunnskapsgrunnalg som har tjent som statusgrunnlag ved oppstart av prosessen. I tillegg har vi fasilitert en prosess hvor ulike kommunale og statlige aktører i Lillesand sammen har utviklet et felles grunnlag for den boligsosiale satsingen, samt utviklet dokumentasjon av prosessen med tanke på erfaringsdeling til andre kommuner. At prosessen er dokumentert vil også kunne være nyttig for Lillesand selv dersom de skal i gang med lignende prosesser i fremtiden. 2.1 Metode I prosjektet har vi en aksjonsforskningsorientert tilnærming. Aksjonsforskning søker gjerne å koble sammen folk med ulike ferdigheter og kunnskap (om fenomener/problemer). Dette gir også de som skal bruke kunnskapen mulighet til å delta, påvirke og forstå kunnskapsproduksjonen. Dette kan øke sannsynligheten for at forskningsresultatene også kan brukes av folk uten forskningskompetanse. Samtidig kan en slik tilnærming styrke kvaliteten på forskningen gjennom økt tilgang til kunnskapskilder. At forskningsarbeidet utføres i et aksjonsforskningsperspektiv innebærer videre at aksjoner (handling) og deltakelse er elementer som fremheves som del av forskningsprosessen (Reason & Bradbury 2001, Bjørndal 2004, Greenwood & Levin 2007). På et generelt nivå vil aksjonsforskning ofte kjennetegnes av følgende momenter (Mydland 2007): Problem eksisterer Endring utføres Deltakelse står sentralt Forskning som utføres kan også innebære medforskning av andre enn forskerne Kunnskap skapes Læring oppnås Forskere har en fasiliteringsrolle Metodisk variasjon Inter-disiplinær 12

13 Den aksjonsforskningsorienterte tilnærmingen innebærer at prosjektet har sterke innslag av følgeforskning ved at forskerne følger prosessen fra start til slutt og ved at kunnskap som erverves underveis i prosessen kommer prosjektet til gode (Rønningen 2004). Agderforsknings forskningsbaserte fasilitering er, som tidligere nevnt, gjennomført i to hovedfaser. Gjennom prosjektforløpet er resultatene jevnlig diskutert med en referansegruppe og prosjektleder. Referansegruppen har hatt et særlig ansvar for å bidra til at interne dokumenter gjøres tilgjengelig for forskerne i prosjektets ulike faser. Referansegruppen har også bidratt med innspill til rekrutteringen av informanter i de ulike sektorene, først og fremst i fase 1, men også i fase Fase 1 I fase 1 utviklet vi et skriftlig kunnskapsgrunnlag for den videre prosessen. Fasen begynte med en detaljplanlegging av design og problemstillinger. Vi deltok på ett møte i prosjektgruppa/referansegruppa hvor vi fikk innspill og avklart en del forventninger til vårt bidrag i prosessen. I tillegg bad vi om tilgang til aktuelle dokumenter som kommunens søknad til Husbanken, Husbankens tilsagnssvar, presentasjoner utarbeidet av prosjektleder og lignende. Hele tiden har vi hatt tett dialog med prosjektleder i form av møter, telefoner og e-poster. På bakgrunn av dette, samt møte med referansegruppen ble det utarbeidet en intervjuguide. Intervjuguiden var halvstrukturert med spørsmål som både berører boligsosial handlingsplan, samt prosessen fram mot boligsosial handlingsplan og omfattet blant annet informantenes forventninger til planen og hva den bør omfatte, hvem planen skal være for, hva som er viktig i prosessen med å utvikle planen, kritiske faktorer, samt hvordan man kan få forpliktelse i forhold til prosessen med utarbeiding av planen. Problemstillingene i intervjuene hadde med andre ord fokus på å i) ettersøke kunnskap for å gjøre Lillesand kommune best mulig i stand til å utvikle tiltak innen boligsosiale satsingsområder, og ii) frembringe et kunnskapsgrunnlag for den videre fasilitering av arbeidsprosessene frem mot en boligsosial handlingsplan 13

14 I tillegg var det et uttalt ønske å få tak i navn på aktuelle medarbeidere til deltakelse i arbeidsgruppa, samt å informere og forankre den videre prosessen hos informantene. Vi valgte å intervjue fagpersoner i feltet som kjenner til problemstillingene som berører prosjektet, og som i kraft av sin stilling også hadde myndighet og ansvar i forhold til dem. Ved hjelp av prosjektleder og referansegruppen ble aktuelle personer navngitt. Vi tok så kontakt med de utvalgte personene - hovedsakelig enhetsledere med ansvar for de ulike tjenesteområdene og avtalte tidspunkt for personlig intervju med dem. I tillegg gjennomførte vi korte intervjuer med henholdsvis prosjektleder og rådmann, i alt åtte intervjuer. Informantene var: Enhetsleder Bygg og Eiendom Fagleder Sosialtjenesten Tjenestesjef Enhetsleder Omsorg Sentrum Enhetsleder Omsorg Høvåg Enhetsleder Plan og Miljø Rådmann Prosjektleder Selve intervjuene ble gjennomført i perioden februar-april Det ble gjennomført ett intervju med hver informant. De som ønsket det, fikk tilbud om å lese gjennom intervjunotatene som ble gjort etter intervjuene. Noen ønsket dette, men ingen hadde kommentarer til notatene som var tatt. På bakgrunn av dette materialet ble det utviklet et kunnskapsgrunnlag (vedlegg 1) som gir svar på de aktuelle problemstillingene, samt peker på noen videre utfordringer. Resultater Fase 1 De ulike informantene ble rekruttert nettopp fordi de har ulike ansvarsområder. Deres ulike ansvarsoppgaver kommer tydelig til uttrykk gjennom hvem de er opptatt av å ivareta, hvordan de mener det bør skje og hvilke perspektiver de har på handlingsplanen. 14

15 Alle er imidlertid enige om at boliger til innbyggere innen gruppen rus/psykiatri er det vanskeligste å få til. De antar at det hovedsakelig skyldes at denne gruppen skaper mye usikkerhet og debatt blant kommunens innbyggere og i media når det er snakk om å finne egnede boliger til dem. Andre faktorer ved den videre boligutvikling i Lillesand kommune som informantene setter fokus på gjelder plassering av boligene (i forhold til sentrum, eldreboliger og så videre), utforming av boligene (fysiske krav, spyleboliger, universell utforming) og oppfølging av beboerne (eksempelvis botrening og oppfølging i forhold til sosial og flyktninger). Alt dette ses som viktige elementer inn mot handlingsplanen. I tilknytning til dette gir informantene uttrykk for at det er viktig å ha klare kriterier for hvem som har rett på kommunale boliger og ikke. Flere informanter gir uttrykk for at mange innbyggere har (for) høye forventninger om at kommunen skal ordne alt. På bakgrunn av intervjuene ser vi tydelig at det som gjelder reguleringsplaner, ubygde areal, plassering, tilgjengelighet, utforming av boliger, utbyggingstakt og så videre vil være viktige elementer i oppfølging av planen slik at man kan nå handlingsplanens overordnede mål. Informantene er opptatt av å få konkrete mål nedfelt i form av planer slik at de faktisk blir realisert. Det har vært en stor frustrasjon og utfordring at det tar så lang tid å få på plass nye boliger og at det stadig kuttes i antallet etter som tiden går. Det er derfor viktig at handlingsplanen knyttes til kommuneplanen. Informantenes forventninger til prosjektet er ganske sprikende, men felles for deres forventninger er håpet om, og ønsket om at brukerne skal få det bedre. Forventningene til den boligsosiale handlingsplanen kan oppsummeres med et sitat fra en av informantene: At våre brukere blir ivaretatt i den. Kunnskapsgrunnlaget er vedlagt denne rapporten, og vi henviser til det for mer utfyllende informasjon om hva informantene var opptatt av i intervjuene. 2.3 Fase 2 I fase 2 av prosjektet har forskerne fungert som fasilitatorer i utviklingen av den boligsosiale handlingsplanen. Dette innebærer først og fremst prosessveiledning og dokumentasjon, men også å bidra med 15

16 forskningskompetanse, systematisere perspektivene og kunnskapen fra de ulike sektorene, identifisere mer universelle perspektiv og preferanser innen organisasjonen og være sparringspartner for prosjektleder. Hensikten har vært å legge til rette for at arbeidsgruppa kan foreta en gruppebasert kunnskapsutviklingsprosess som grunnlag for en boligsosial handlingsplan. Selve kunnskapsutviklingen som danner grunnlaget for den boligsosiale handlingsplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av ansatte/fagledere i de ulike tjenesteområdene. Områdene som har vært representert i arbeidsgruppa er hjemmetjenesten sykehjemmet/omsorgsboligene psykiatritjenesten sosialtjenesten rustjenesten plan og bygg flyktningekontoret bygg og eiendom plan og miljø brukerorganisasjonen A-Larm (habiliteringstjenesten) Arbeidsgruppa hadde i alt 12 medlemmer. De har vært samlet seks ganger i løpet av en ni-ukersperiode i tidsrommet august oktober I løpet av denne perioden er innholdet i den boligsosiale handlingsplanen jobbet fram av og forankret hos deltakerne. De fleste medlemmene var til stede på alle møtene. Habiliteringstjenesten valgte imidlertid å trekke seg fra gruppa tidlig i prosessen. Bakgrunnen for dette var blant annet at de mente at deres brukere var godt nok ivaretatt allerede Appreciative Inquiry Metoden som arbeidet i gruppa er inspirert av, kalles Appreciative Inquiry (AI). AI kalles også for anerkjennende prosessledelse, og har sine røtter i aksjonsforskning 5. Boken Organisasjoner som begeistrer. Appreciative 5 I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid hvor David Cooperrider foretok organisatoriske analyser og samlet inn datamateriale ved et sykehus oppdaget han at sykehuset, til tross for 16

17 Inquiry av Hauger m.fl (2008) beskriver selve metoden og historikken bak den. I det følgende gis et resymé av bokens innhold. AI brukes i dag i arbeidet med organisasjonsutvikling. Den legger til grunn at, og tar utgangspunkt i at alle organisasjoner har noe som fungerer bra. Ved å involvere ansatte og ledere i undersøkelsen av hva som bidrar til dette, kan man danne utgangspunkt for nye suksesser. På denne måten bidrar AI til at organisasjonen oppdager de mulighetene som finnes samtidig som AI bidrar til å virkeliggjøre dem. Gjennom AI legger man opp til en prosess hvor man deler erfaringer, drømmer og håp på en slik måte at man skaper ønske om endring, motivasjon til å gjennomføre endringen, samt struktur rundt endringene. Ved at man i prosessen spiller bruker ulike metoder og aktiverer kreativiteten hos deltakerne på en annen måte enn i mer tradisjonelle tilnærminger til prosesser og problemløsning, engasjeres og aktiviseres deltakerne også på en helt annen måte. I AI er man opptatt av å involvere og engasjere dem som selv kjenner problemene på kroppen. Dette fordi de som kjenner problemene, også er de nærmeste til å finne løsningene på dem. Samtidig får man forankret løsningen man kommer til, og på den måten øker man motivasjonen og sannsynligheten for at de faktisk følges opp og settes ut i livet. På denne måten forenes også arbeidet med organisasjonsutvikling og vekst- og utviklingsmulighetene til den enkelte ansatte. AI bygger på seks sentrale prinsipper: 1. De konstruksjonistiske prinsippet Språket vi bruker er med på å skape den verdenen vi lever i 2. Simultanitetsprinsippet Når vi undersøker noe, forandrer vi det fordi det vi retter oppmerksomhet mot blir endret av oppmerksomheten 3. Det antesipatoriske prinsippet Det synet vi har på framtiden påvirker våre handlinger i nåtiden 4. Det positive prinsippet Positive spørsmål skaper positiv forandring 5. Det poetiske prinsippet Organisasjoner kan ses på som fortellinger som kan fortelles på ulike måter. Forskjellige fortellinger gir ulike forståelser som igjen kan skape forståelse som igjen kan skape forandring 6. Prinsippet om helhet store organisatoriske problemer, viste så stor vilje til å få organisasjonen til å fungere. I samråd med veilederen sin bestemte han seg for å undersøke dette nærmere og over de siste årene er AI, slik vi kjenner det i dag, utviklet (Hauger m.fl., 2008). 17

18 Helhet får fram det beste i både mennesker og organisasjoner Selve AI-prosessen vil vanligvis følge 5 forløp: definisjon, undersøkelse/oppdagelse, drøm, design og realisering. De ulike fasene bygger på hverandre og utgjør til sammen AI-prosessen. I det følgende vil vi gi en nærmere beskrivelse av de ulike forløpene i prosessen: 1. Definisjonsfasen Denne første, viktige fasen dreier seg om å finne riktig fokus og om å forankre utviklingsarbeidet i og mellom samarbeidende organisasjoner. Dette innebærer å bestemme mål, formål, arbeidsmåter, metoder og fremdriftsplan for utviklingsarbeidet, samt å bestemme tema og fokusområder for læringsprosessen. I denne fasen er det også viktig å klargjøre hva det innebærer å jobbe AI, det vil si at de involverte forstår den dypere betydningen av AI så som filosofien bak, at prosessen skal være medvirkningsbasert og at AI tar utgangspunkt i et systemperspektiv. Med systemperspektiv forstår vi her hvordan utvikle et samspill mellom alle relasjons- og systemelementene i organisasjonen slik at alle kan bidra til ønsket utvikling. 18

19 Denne fasen er avgjørende ettersom det å finne en god design for prosjektet er av avgjørende betydning for senere suksess. I forbindelse med prosjektet i Lillesand var flere av premissene knyttet til mål, metode og framdriftsplan lagt på forhånd, men deltagerne fikk selv være med på å forme innholdet og veien mot målet (Boligsosial handlingsplan), og hadde en svært aktiv rolle i dette. 2. Undersøkelsesfasen Denne fasen beskrives ofte som fundamentet i AI-prosessen. Undersøkelsesfasen tjener tre formål: Skape positivt og offensivt fokus i organisasjonen Innhente positive data om når organisasjonen fungerer som best på de valgte fokusområdene. Dataene brukes som utgangspunkt for å jobbe mot fremtiden. Fasen har derfor stor betydning for hva organisasjonen velger å gjøre mht aktiviteter og endringer framover Selve datainnsamlingen gjør at forestillingen om/historien om organisasjonen konstrueres på ny. På denne måten øker mulighetene til å realisere potensialet i organisasjonen slik som de ansatte, lederne og eierne ønsker seg. For å innhente dataene brukes intervjuer, det vil si at medlemmene i arbeidsgruppa intervjuer hverandre om deres beste erfaringer, hva de verdsetter mest og håp om og ønsker for framtiden. I fasen kan to hovedaktiviteter identifiseres å finne fram til dem som skal involveres i arbeidet med datainnsamlingen, samt datainnsamling og sammenstilling av data. Når det gjelder prosessen i Lillesand kommune, så var arbeidsgruppa allerede etablert i forhold til målet som var satt for prosessen, så her forløp dette noe annerledes. På de øvrige punktene var arbeidsgruppen involvert på en slik måte som AI for øvrig skisserer. 3. Drømmefasen Formålet med denne fasen er å finne mulighetene i organisasjonen. Den tar utgangspunkt i at alle problemer kan omformuleres til et ønske. I dette ligger at et problem er et problem fordi det er noe annet vi heller vil. I drømmefasen skal man være konkret, og snakke ut fra erfaringer og historier. Samtidig er drømmefasen skapende i den forstand at den inviterer deltakerne til å forestille seg hva som er mulig dersom det beste var der hele tiden om potensialene ble utløst. Drømmefasen gir deltagerne mulighet til å snakke om fremtiden, som om det ikke fantes rammer eller begrensninger. Det gjør at fokus blir skapende fordi man kan snakke helt fritt uten de begrensende rammene man vanligvis må ta hensyn til. Svært ofte 19

20 finner deltakerne ut at de deler de samme ønskene om hvordan organisasjonen skal se ut i fremtiden. Med et felles bilde av hvordan organisasjonen skal se i fremtiden blir det lettere å håndtere ulike meninger om hvordan man kommer dit, noe som gjør det lettere å dra i samme retning. I drømmefasen inviteres ofte deltagerne til å jobbe med mer kreative og intuitive virkemidler for å få fram drømmen. En annen fordel med å jobbe på denne måten er at deltagerne bruker andre egenskaper enn når man jobber mer tradisjonelt med for eksempel problemløsning. Denne måten å jobbe prosessuelt på gjør også at deltagernes styrker synliggjøres, og utfyller hverandre. Rent konkret skjer arbeidet i denne fasen ved man ofte jobber med bilder, tegninger, metaforer eller historier. Spørsmålene som danner utgangspunkt for arbeidet skal oppleves som stimulerende og åpne for at man kan bruke fantasien. Først får hver enkelt lov til å drømme hver for seg, så fortsetter man i mindre grupper og deler drømmene/mulighetene med hverandre. Til sist presenterer gruppene resultatene for hverandre på en leken måte for eksempel i form av dikt, skuespill, sang eller dans. 4. Designfasen I denne fasen videreføres drømmen og deltagerne deltar i utformingen av en organisasjon som skal støtte opp under og bidra til å skape den fremtiden som er beskrevet i drømmen. De skal med andre ord realisere drømmen som er beskrevet. Det gjøres gjennom å beskrive den ønskede fremtiden. På den måten er man i framtiden i nåtiden. Det gir deltagerne en smakebit på framtiden, fordi de opplever at de er i framtiden, selv om alle vet at de ikke er det. Det kan bidra til å øke motivasjonen og engasjementet til å komme dit, slik at sannsynligheten øker for at drømmen kan virkeliggjøres. Selve prosessen har to trinn 1. Identifisere de elementene i organisasjonen som må designes på nytt 2. Selve utformingen av de nye elementene I denne fasen har man mange muligheter for å involvere deltakerne. Man kan velge å arbeide innen en organisasjonsmodell som allerede finnes (eksempelvis ISO-modellen eller Balanced Scorecard), eller man kan benytte seg av en friere modell hvor deltagerne kan velge å ta utgangspunkt i en rekke elementer (eksempelvis kommunikasjon, ledelse, resultater eller strategi). Uavhengig av hvilken ramme som velges for arbeidet, vil et resultat kunne være at deltagerne peker på elementer som mangler i organisasjonen, og som 20