Rapporten er utarbeidet etter, forespørsel fra Husbanken og med utgangspunkt i tilsetningsbrevet av prosjektleder.

Transkript

1 Avslutningsrapport "bolig for alle" August November Rapporten er utarbeidet etter, forespørsel fra Husbanken og med utgangspunkt i tilsetningsbrevet av prosjektleder. Konkret resultat av prosjekt " bolig for alle". Lillesand kommune har fått utarbeidet sin første boligsosiale handlingsplan Selve planprosessen har pågått i perioden januar-oktober Prosessen har først og fremst hatt fokus på å få samlet ansatte i Lillesand kommune som jobber med ulike målgrupper som har behov for tilrettelagte boliger. Målsettingen var at arbeidsgruppen skulle bli kjent med hverandres arbeidsfelt og gi kunnskapsgrunnlaget for innholdet i kommunens boligsosial handlingsplan. Det er lagt vekt på at planen skal være en langsiktig tverrsektoriell plan hvor målet er; - gi økt kunnskap om boligbehovet for vanskeligstilte i kommunen - gi økt kunnskap om, og mer målrettet og effektiv bruk av statlige virkemidler - en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene - større effektivitet ved å samordne virkemidlene - bedre utnyttelse av kommunal boligmasse "Prosjekt bolig for alle" har vært pådriver slik at Lillesand kommune har fått regulert inn et område for sosial boligbygging i et nyetabler boligfelt (Kroksteinåsen III). Dette bidrar til at kommunen om ikke lenge, vil ha muligheten til å fremskaffe byggeklare tomter som kan legges til rette for bygging av rimelige kommunale boliger blant annet for unge nyetablerere. Videre har "Prosjekt bolig for alle" vært en pådriver slik at kommunens eiendom Nordgården nå er regulert til "institusjonsformål". Fylkesmannen har påpekt at Lillesand kommune ikke sikrer at tjenestemottakere som er i behov for midlertidig husvære får tilbud om et forsvarlig botilbud etter sosialtjenesteloven 4-5. Nå kan imidlertid kommunen, dersom de velger å satse, i nær fremtid kunne bygge lovpålagte midlertidige boliger på et egnet område. Etter forslag fra ordfører Ame Thomassen har Lillesand kommune gått til innkjøp av et område/tomt like utenfor sentrum. Tomten var eid av Statoil og tenkt utbyggd med ny bensinstasjon. Ordførerens innspill om kjøp av tomten var med tanke på å kunne benytte området til boligbygging rettet mot målgruppene som er beskrevet i den boligsosiale handlingsplanen.

2 Prosjekt bola for alle Planen er godt forankret politisk. Fra april 2009 oppfatter imidlertid prosjektleder at det har vært lite initiativ og interesse fra administrativt hold. Av den grunn gjenstår det å se hvor godt planen vil bli fulgt opp og rullert fra kommunens side. Lillesand kommunes utvikling av boligpolitikken Lillesand kommune står utvilsomt overfor flere store utfordringer med hensyn til å skulle utvikle en boligpolitikk som bidrar til å skaffe boliger for alle. Engasjement og velvilje fra politisk hold er ikke mangelvare, men forhold som lav tilgang på byggeklare tomter, få kommunale utleieboliger, et boligmarked som er for lite variert i forhold til flere målgrupper og ikke minst de økonomiske konsekvensene, synes å by på så store utfordringer at det er vanskelig å komme i gang. Prosjektleder har gjort kjent både overfor politikere og administrasjonen, at Husbanken med sin lange erfaring på å avholde introduksjonsmøter/kurs kan kontaktes, slik at kommunens beslutningstakere kan bli gitt et utvidet kunnskapsgrunnlag på hvordan man kommer i gang med boligsosial bygging for alle målgrupper. Boligsosial handlingsplan er ment som et verktøy som skal kunne bidra til å behandle utfordringer knyttet til det å gi mennesker som er vanskeligstilte, en verdig bosituasjon. Videre skal planen gi føringer på hvordan en kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen til å etablere seg i og beholde en bolig i det ordinære markedet. Fra politisk hold fremkommer det klare signaler om at planen vil bli fulgt opp og dermed bidra til å øke fokuset på utviklingen av boligpolitikken i kommunen. På den måten antar prosjektleder at "Prosjekt bolig for alle" har bidratt til å øke fokuset på boligsosialt arbeid, noe som igjen vil kunne bidra til å skaffe boliger til ulike målgrupper. Folk bør og skal bli boende i egen bolig. For å lykkes med å bosette de mest vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillesand kommune er en realisering av volumøkning i den kommunale boligmassen en forutsetning. Når boligene er "på plass" vil det utvilsomt være utfordrende å finne gode løsninger innenfor boligens rammer for de personene som er bostedsløse, og som har omfattende rusproblematikk og til dels alvorlige psykisk sykdom. Ved siden av å bygge midlertidige boliger har som kjent de aller fleste i denne målgruppen, også behov for tilrettelagt tjenestetilbud for å kunne bli boende. Hvorvidt administrasjonen og de ulike politiske partiene vil yte denne gruppen sine rettigheter og på den måten følge opp kommunens lovpålaget oppgaver, gjenstår å se. Boligsosial handlingsplan synliggjør blant annet omfanget av behovet, både for bolig og for tjenestetilbud til målgruppen som nevnt ovenfor. Prosjektleder har sammen med arbeidsgruppen gjort et valg ved å fokusere på akkurat den målgruppen fordi det er her behovet for boliger og tilrettelaget tjenester er akutt. Hvordan Lillesand kommune velger å håndtere de faktiske forholdene og følge disse opp, vil være en administrativ avgjørelse som meldes tilbake til de politiske utvalgene.

3 Helhetlig samspill mellom statlige og kommunale virkemidler Boligsosial handlingsplan peker på at Lillesands innbyggere høyst sannsynlig ikke nyter like godt av Husbankens tilskuddsordninger som enkelte andre. Planarbeidet har imidlertid ikke analysert eventuelle årsaker til at dette skjer. Det som imidlertid kommer fram gjennom planarbeidet i arbeidsgruppen, er at det vil være viktig å vektlegge en utvidet informasjonsflyt om Husbankens virkemidler både blant politikere, ansatte i kommunen og kommunens innbyggere. Planen foreslår også at Lillesand kommune tar initiativ til å fastsette minimum to årlige samarbeidsmøter med Husbanken. Dette for å nå målet om økt kunnskap og mer målrettet og effektiv bruk av de statlige og kommunale virkemidlene, og som igjen vil kunne gi flere personer i ulike grupper, muligheten til å erverve seg egen eid bolig. Variert boligstruktur tilpasset alle Prosjektleder kan ikke gi Husbanken noe konkret svar på hvilke virkemidler Lillesand kommune vil ta i bruk for å oppnå en variert boligstruktur tilpasset alle. En anbefaling fra prosjektleder til kommunen og som er påpekt i den boligsosiale handlingsplanen, er at de som et minimum avholder to årlige samarbeidsmøter Husbanken. På den måten vil Lillesand kommune få økt sitt kunnskapsgrunnlag på hvordan det er fornuftig å bruke de ulike virkemidlene for å oppnå en variert boligstruktur tilpasset alle. Modeller/prosesser som er brukt i prosjektet En målsetting for prosjektet har vært å få utviklet metoder og verktøy knyttet til boligsosialt arbeid som kunne ha overføringsverdi til andre kommuner. Da forutsetningene ikke var til stede ved prosjektets oppstart, har ikke prosjektet utarbeidet verktøy knyttet til praktisk boligsosialt arbeid. Den 10. desember 2008 ble det imidlertid avholdt et møte mellom prosjektleder og Agderforskning v/hanne Cecilie Jensen og Trond Mydland. Fra forskningshold ble det fremmet et forslag om aksjonsforskning som metode i utviklingen/utarbeidelsen av den boligsosiale handlingsplanen. Dette for å få et vitenskapelig grunnlag i søken etter gode samarbeidsmodeller når tverrfaglige prosjektgrupper settes sammen, noe som også kan ha overføringsverdi til andre kommuner. Det som er spesielt med Aksjonsforskningsformen er at forskerne har deltatt i prosjektet over tid. Forskningsrapporten er under utforming og vil bli tilsendt Husbanken og Lillesand kommune så snart den foreligger. Milepæler som er brakt inn i kommunen som følge av prosjektet Lillesand kommune har fått utarbeidet sin første boligsosiale handlingsplan, noe som er en milepæl i seg selv. Planen ble politisk vedtatt igangsatt, i oktober Nå er planen ferdig for denne gangen, og skal behandles i bystyret den 2. desember Med bakgrunn i at dette er Lillesand kommunes første boligsosiale handlingsplan, er det anbefalt at planen rulleres hvert andre år. Dette for å utvikle planen til et godt metodisk verktøy på et nivå som beskrevet tideligere i denne rapporten.

4 Prosjekt "bolig for alle" har brakt inn et økt fokus på flere målgrupper, og særlig på den gruppen som kommunen ikke er i stand til å tilby et adekvat husvære. Det er gjort kjent at denne gruppen fordi de står uten tilbud, heller ikke får vurdert sin rett på midlertidig bolig. Når dette nå er løftet frem vil det høyst sannsynlig medføre debatter som gjør at planen vanskelig vil ende opp som et "sovende dokument" i en skrivebordskuff. Uventende momenter som har fått innvirkninger på prosjektet Prosjektleder ble ansatt i august 2008 med et uavklart mandat. Kursen ble i stor grad lagt etter en studie/fagtur til Methotichi klosteret på Levsos i regi av Husbanken høsten Turen var nytting. Det ble knyttet kontakter og fokus i prosjektet ble etter dette rettet mot boligsosialt arbeid. Tidlig i prosjektperioden var det klart at boligpolitikken i Lillesand var et uavklart felt preget av sektorisering der flere instanser har delansvar. Oppsplittingen av oppgavene medfører at arbeidet er fragmentert og personavhengig. Blant annet på denne bakgrunn, og for å få en helhetlig forståelse av hva boligsosialt arbeid er, foreslo prosjektleder at det skulle utarbeides en boligsosial handlingsplan som skulle ta opp i seg og samle de ovennevnte problemstillingene for å forbedre situasjonen. Dette ble imøtekommet av styringsgruppa. Et moment som dukket opp i prosessen, og som har fått innvirkning på utformingen av kommunens boligsosiale handlingsplan, henger sammen med de forutsetningene prosjektet har hatt fra starten av. Prosjektleder ble fra administrativt hold informert om at det verserte samarbeidskonflikter i tilknytning til boligforvaltningen i kommunen. Konfliktene fremsto av en slik karakter at det viktigste prosjektleder kunne gjøre på daværende tidspunkt, var å få samlet de ulike aktørene i en arbeidsgruppe for å få til en "forsoning" og felles forståelse av tverrsektorielt boligsosialt arbeid. Dette noe uventede momentet førte til at prosjektet måtte endre kurs. Gode forsetter om planens innhold, som på dette tidspunktet var nedfelt i gruppens mandat, måtte legges til side. Oppgaven med å få et gitt antall personer i konflikt til å dra i samme retning, ble en for omfattende oppgave for prosjektleder. Av den grunn ble det med fokus på den boligsosiale delen av prosjektet og etablering av prosjektgruppen som skulle jobbe samme på tross av innbyrdes konflikter, innledet et samarbeid med Agderforskning. Fra forskningshold ble det fremmet et forsalg om aksjonsforskning. Metoden ville kunne gi et vitenskapelig grunnlag i søken etter gode samarbeidsmodeller med overføringsverdi til andre kommuner når tverretatlige prosjektgrupper settes sammen. Dette ble brakt tilbake til styringsgruppen som et forslag og ble godt mottatt. Gjennom utformingen av den boligsosiale handlingsplanen har prosjektleder vært klar over at en boligsosial handlingsplan bør omfatte en oversikt over potensialet for bygging eller ombygging av boliger, samt andre strategier for fremskaffelse. Den bør også fokusere på behov for, samt vurdere fornyelse av eksisterende boligområder,

5 .Prosjekt bolig før alle. foruten sosiale tiltak i mer utsatte områder. Videre skal planen inneholde forslag om organisatoriske tilpasninger, slik at kommune er rustet til å ta imot og gjennomføre de utfordringene som handlingsplanen konkluderer med. Som følge av uforutsette momenter måtte imidlertid prosjektleder legge tilside sine målsettinger og mandater til den kommende arbeidsgruppen. Mandatene foreligger som dokumenter i saken og kan hentes frem av kommunen på et senere tidspunkt. Disse inneholdt blant annet målsettinger om konkret kartlegging i tråd med det en boligsosial plan bør inneholde. Da forutsetningene for å få dette gjennomført i denne omgang ikke har vært tilstede, vil det være desto viktigere at planen rulleres innen to år. Problemstilling til ettertanke En fornuftig fysisk plassering av ansatte handler om trivsel og fører dessuten til en mye hyppigere utveksling av informasjon både knyttet til arbeidet og mer uformelt. Det har vært en relativt stor belasting for prosjektleder og vært lokalisert i et bygg med fysisk avstand til alle naturlig samarbeidspartnere. Husbankens innspill ved ansettelsen, om viktigheten av å ha prosjektleder lokalisert i Lillesand Rådhus sammen med øvrige ansatte i kommunen, samt administrasjonens lovnad om å tilrettelegge for dette, burde vært innfridd som en selvsagthet overfor en midlertidig prosjektansatt. Prosjektleder har kjent på at "ensomheten" ved ikke å være lokalisert i samme bygg og dermed heller ikke innlemmet i organisasjonens kultur, er blitt ytterliggere forsterket ved manglende respons og tilbakemeldinger, interesse for og oppfølgning av prosjektet fra administrasjonens side. Disse faktorene har svekket engasjementet og arbeidsgleden i så stor grad, at de har ført til prosjektleders oppsigelse før prosjektperioden er ute. For å unngå lignende tilfeller, bør Lillesand kommune ved fremtidige prosjektansettelser, fokusere på prosjektets formål/målsetting og tilby vedkommende kontorfasiliteter innen det miljøet hvor det vil være naturlige samarbeidspartnere tilstede gjennom hele prosjektperioden. Lillesand 28. November 2009 Svenny Karlson Avtroppet prosjektleder