Årsrapport Leder: Endre Seljebø. Nestleder: Magnus Snekvik. Medlem: Lina Mogstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2009. Leder: Endre Seljebø. Nestleder: Magnus Snekvik. Medlem: Lina Mogstad"

Transkript

1

2 Årsrapport 2009 INNHOLD Forstanderskapet i Surnadal Sparebank 2009 Tillitsvalgte og ansatte 2 Hovedtall 3 Leder 4 Gunhild R. Angvik Anne Saltrø Polden Anders Karlsen Martinus Grønnes Dordi Kjersti Mogstad Per Gudmund Bøe Ragna Kvendset Tore Megård Nils Inge Aasgård Ann Grete G. Sæter Jenny Klinge Palmer Vikan Inger Johanne Iversen Marit Granhus Kringlebotn Janne M. Rimstad Seljebø Margaret Aakvik Vatten Sverre Viken Ruth Marit S. Dannevig Marit Fiske Nes Sverre Fiske Finn Ranes Leder: Jenny Klinge Nestleder: Bergsvein Brøske Styrets beretning 5 Styret Kontrollkomite Leder: Inger Grete Lundemo Leder: Endre Seljebø Banken og lokalsamfunnet 11 Nestleder: Svein Settemsdal Nestleder: Magnus Snekvik Regnskapet 12 Styremedlemmer: Ella Sæter Nils Aakvik Jarle Fiske Brit Jorid Stendahl Medlem: Lina Mogstad Noter 14 Kontantstrøm- Ansatte analyse 29 Revisors beretning 30 Kontrollkomitéens beretning 31 Svanhild Bævre Ruth Marit Schei Dannevig Sverre Fiske Odrun Gjerstad Liv Granhus Astrid Mogstad Gulla Brit Hansen Marit Haugen Maret Heggset Jan Jensen Liv Dalsegg Ola Krangnes Lilly Gunn Nyheim Randi Røe Megård Marit Fiske Nes Anne Ma Nyheim Finn Ranes Ingrid Øyen Sponås Brit Jorid Stendahl Allan Troelsen Sverre Viken P.K. Øye Grete Aarnes Vibeke Langli Johanne Vattøy Even Øye Knut Haugen Kathrine Wasilewski Ole Magnus Løwe Kjersti Berset Brit Marie Blekken Gunnar Grimstad Evylyn Møst Kirsti Hjemgård Marit Bergan-Skar Kine Bjørseth Tor Faksnes Kari W. Berge Elisabeth Røttereng Gunn Sande (renhold) Helle Blekken (renhold) Yordanos Tekeste Assaha (renhold)

3 Hovedtall fra regnskapet Resultat: Netto renteinntekter (mill. kr.) 49,3 54,3 48,2 43,5 41,8 41,4 42,4 38,6 Øvrige driftsinntekter (mill. kr.) 11,7 12,1 12,4 11,6 9,6 9,5 7,8 7,2 Driftskostnader (mill. kr.) 47,2 43,3 40,0 38,7 31,3 27,8 25,8 26,0 Driftsresultat (mill. kr.) 13,8 23,2 20,6 16,5 20,1 23,2 24,4 19,8 Verdipapirer (mill. kr.) 7,3-4,2-2,1 3,5 3,0 3,4 4,9-5,2 Tap og nedskrivninger (mill. kr.) 5,2 8,3 3,7 0,0 1,8 2,9 3,9 3,6 Resultat av ordinær drift før skatt (mill. kr.) 15,9 10,7 14,8 20,0 21,3 23,7 25,4 11,0 Balanse: Utlån brutto (mill. kr.) Innskudd fra kunder (mill. kr.) Egenkapital (mill. kr.) Forvaltningskapital (mill. kr.) Nøkkeltall: Rentenetto i % av GFK 1,80% 2,14 % 2,21 % 2,45 % 2,78 % 3,14 % 3,76 % 3,68 % Kostnader i % av GFK 1,61% 1,60 % 1,72 % 2,04 % 1,93 % 1,94 % 2,11 % 2,26 % Tap i % av brutto utlån 0,21% 0,23 % 0,17 % 0,00 % 0,12 % 0,23 % 0,34 % 0,36 % Resultat f.skatt i % av GFK 0,58% 0,42 % 0,68 % 1,12 % 1,42 % 1,80 % 2,26 % 1,04 % Kapitaldekning 15,8% 14,4 % 14,6 % 15,9 % 16,6 % 17,6 % 18,0 % 18,2 % Egenkapitalavkastning 5,0% 2,5 % 4,9 % 8,1 % 8,4 % 10,1 % 11,7 % 7,3 % Innskudd i % av brutto utlån 62,7% 65,8 % 68,7 % 73,7 % 71,6 % 77,8 % 86,0 % 88,3 % Vekst: Utlånsvekst 1,9% 11,6 % 20,0 % 20,8 % 15,6 % 13,8 % 13,0 % 7,9 % Innskuddsvekst -2,9% 6,8 % 11,9 % 24,3 % 6,5 % 2,9 % 10,0 % 8,6 % Forvaltningsvekst 2,0% 13,0 % 20,7 % 19,9 % 18,9 % 14,6 % 13,3 % 4,6 % Bemanning: Antall årsverk 36,0% 34,1 33,3 29,6 25,5 25,4 25,1 26,7 Endringer på nøkkeltall Netto renteinntekter redusert med 5,0 mill. kroner Driftskostnader økt med 3,9 mill. kroner Driftsresultatet redusert med 9,4 mill. kroner Verdipapir endret +11,5 mill. kroner Tap redusert med 0,4 mill. kroner Resultat før skatt økt med 5,2 mill. kroner Brutto utlån økt med 46 mill. kroner (1,9%) Innskudd redusert med 46 mill. kroner (2,9%) Egenkapital økt med 24 mill. kroner (10,6%) Forvaltningskapital økt med 55 mill. kroner (2,0%) 3

4 Leder 2009 ble et historisk år for Surnadal Sparebank. Tre og et halvt år etter beslutningen ble tatt, og drøye ett år etter første spadetak, kunne vi åpne vårt nye hovedkontor i Surnadal sentrum 2. november Prosjektet har vært meget vellykket, takket være entusiastiske og dyktige medarbeidere i banken, og ikke minst meget gode samarbeidspartnere og leverandører. Ikke bare ble banken åpnet på den planlagte datoen, med en kvalitet som overgikk våre forventninger, men kostnaden ble også noe mindre enn det vi hadde regnet med. Selve flytteprosessen fungerte også utmerket. Vi klarte å få flyttet alt fra gammelbanken og få alt opp å fungere i nybanken på åpningsdagen, uten at det i det hele tatt var nødvendig å stenge banken i normal åpningstid. I forbindelse med åpningen av bygget hadde vi planlagt å benytte anledningen til å treffe så mange som mulig av våre kunder. Derfor inviterte vi til ulike arrangement i november og desember. Over 40 arrangement ble gjennomført, der vi gjorde et forsøk på å invitere alle innbyggere i lokalsamfunnet enten direkte eller indirekte. Mer enn 1200 personer deltok på disse arrangementene. Vi er takknemlige for responsen og veldig glad for alle de positive tilbakemeldingene vi har fått for bygget og de gjennomførte arrangementene. Fremdeles kommer det kunder og forbindelser innom som ønsker en omvisning og det er selvfølgelig veldig hyggelig. Ut fra tilbakemeldingene vi har fått, mener jeg at vi har klart målet vårt med å bygge et bygg som er positivt for hele regionen, med en plassering og utforming som bidrar til positiv profilering av Surnadal og som er med og bidrar til å øke attraktiviteten både for besøkende og boende. I tillegg er det stort sett lokale leverandører, entreprenører og håndverkere som har bidratt, og kan være stolte av det de har gjennomført. Vårt gamle hovedkontor ble solgt til Surnadal Kommune. Siden det nesten var helt nedskrevet, fikk vi en regnskapsmessig gevinst på salget. Denne ekstraordinære gevinsten er med og bidrar til at bankens årsresultat i 2009 ble det beste i bankens historie. Driftsresultatet for øvrig var også i 2009 sterkt preget av høye kostnader på kapital for banken. Dette som en følge av finanskrisen. Mot slutten av 2009 har kostnaden på kapital blitt vesentlig redusert, noe som fører til bedre driftsresultater på slutten av året. Det forventes at driftsresultatet i banken i 2010 blir vesentlig bedre enn i Som i alle år har vi hatt fokus kundetilfredshet og på videre positiv utvikling av banken. Vårt fokus på god kundebehandling og våre konkurransedyktige betingelser på produkter og tjenester, har de siste årene gitt oss mange nye kunder. Totalt sett har veksten avtatt noe i 2009 i forhold til tidligere år. Men mot slutten av året og begynnelsen av 2010 er det full fart igjen. Kundegrunnlaget, aktiviteten og veksten er av stor betydning for oss. Reduserte marginer på renten gjør vekst nødvendig for å opprettholde nødvendig inntjening. Veksten både innenfor og utenfor lokalmarkedet er nødvendig for at vi kan utvikle oss videre og også i fremtiden kan være en selvstendig lokal forankret sparebank med kompetente medarbeidere og konkurransedyktige betingelser. For øvrig har det også i 2009 har vært stor aktivitet i Surnadal Sparebank. Vi har også i år utviklet banken videre i riktig retning og har lagt et meget godt grunnlag for videre positiv utvikling av banken. Foruten ordinær kunderettet bankvirksomhet har året vært preget av interne forbedringsprosesser, mye arbeid med tilpasninger til nye direktiver fra myndighetene og mye aktivitet rettet mot lokal samfunns- og næringsutvikling. Dette er aktiviteter som styrker banken på lengre sikt. Surnadal Sparebank er en selvstendig, solid sparebank, med sterk forankring i lokalsamfunnet. Vi er organisert som en selveiende stiftelse, har full styring på bankens kapital og alle beslutninger tas lokalt. Vi er opptatt av å bidra til samfunns- og næringsutvikling i regionen og har også i 2009 bidratt med betydelig midler og ressurser i dette arbeidet. Med det arbeidet som er gjort og de aktiviteter som er gjennomført i 2009, har vi lagt et godt grunnlag for at vi også fremover skal være den beste banken for våre kunder, opprettholde vår selvstendighet og nå våre mål. Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle bankens medarbeidere for stor innsats, entusiasme og engasjement i arbeidet med å utvikle banken videre og for å sørge for at våre kunder skal være mest mulig fornøyd med oss. Vi håper at du som kunde også i 2010 vil sette pris på vår service og våre produkter og tjenester! Surnadal 14. februar 2010 Allan Troelsen Adm. banksjef 4

5 Styrets årsberetning 2009 Surnadal Sparebank har i 2009 oppnådd et resultat for regnskapsåret på 24,0 mill. kroner, mot 5,5 mill. kroner i Resultat av ordinær drift før skatt ble 15,9 mill. kroner, mot 10,7 mill. kroner i Egenkapitalavkastning eksklusive ekstraordinære inntekter ble på 5,0 %. Gevinst på verdipapirer førte til at bankens driftsresultat før tap ble noe bedre enn i 2008, tross vesentlig redusert netto renteinntekter og økte kostnader. Bankens utlån til kunder økte med 1,9 % og innskuddsvolumet ble redusert med 2,9 %. Forvaltningskapitalen var ved årsskiftet mill. kroner. Kjernekapitaldekningen økte med 1,4 %-poeng til 15,8 % ved utgangen av året. Rammebetingelser og makroøkonomisk utvikling Konjunkturtoppen ble nådd mot slutten av 2007, etter fem år med høyere vekst enn trendveksten (potensiell vekst) i fastlandsøkonomien. Dette markerte slutten på den sterkeste vekstperioden på 40 år. I første kvartal 2008 gikk veksten kraftig ned. Finanskrisen høsten 2008 førte til at veksten stoppet opp. Etter tre kvartaler med nedgang i fastlandsøkonomien var det igjen positiv, men svak vekst i 2. og 3. kvartal Økt konsum i husholdninger og offentlig forvaltning bidro klart til veksten. Økningen i konsumet skyldes de kraftige rentekuttene som påvirker disponibel inntekt, mens sterk etterspørsel fra offentlig sektor skyldes ekspansiv finanspolitikk som følge av mottiltak mot finanskrisen. I 3. kvartal var det for første gang på over ett år vekst i industriproduksjonen. Også eksporten har begynt å øke. Det er imidlertid fortsatt nedgang i investeringene i næringslivet og boliginvesteringene. I de tre første kvartalene av 2009 var de private investeringene i Fastlands-Norge over fem prosent lavere enn på samme tid i fjor. De har imidlertid falt mindre enn i mange andre land. Det høye nivået på realkapitalen som følge av høye investeringer de foregående årene, sammen med lav kapasitetsutnytting i industrien, vil nok bidra til ytterligere nedgang i investeringsaktiviteten i industrien. Siden boliginvesteringene begynte å falle 2. halvår 2007 er de redusert med nærmere 30 prosent. Det forventes at boliginvesteringene fortsetter å falle, men mindre enn tidligere. Først i mot slutten av 2010 vil trolig igangsettingen av boliger ta seg såpass mye opp at boliginvesteringene vil vokse. Siden nyttår 2009 har det vært oppgang i boligprisene. I oktober og november var prisene tilbake på toppnivået i 2007, målt i nominelle priser. Lave renter, sammen med at arbeidsledigheten fortsatt er på et lavt nivå, kan nok forklare de økte boligprisene. Fra mai i 2008 til Oslo Børs var på det laveste i slutten av november 2009 svekket den seg over 60 prosent. Siden november har imidlertid børskursene vokst med nærmere 90 prosent. Økningen kommer imidlertid fra et lavt nivå og vi er på linje med aksjekursene i begynnelsen av Da finanskrisen startet for fullt i fjor høst fryktet man en kraftig stigning i arbeidsledigheten. De finanspolitiske tiltakene og lave renter, sammen med at nedgangen verdensøkonomien ikke ble så langvarig som fryktet, gjorde at ledigheten på ca 2,5 % 2. halvår 2008, kun har økt til rundt 3 %. Mot slutten av 2008 kuttet Norges Bank styringsrenta kraftig som følge av finanskrisen. I løpet av syv måneder frem til juni kuttet sentralbanken renta med 4,5 prosentpoeng til rekordlave 1,25 prosent. Utover sommeren ble det klart at nedgangen i nasjonal og internasjonal økonomi hadde begynt å stoppe opp. I Norge hadde produksjonen og sysselsettingen falt mindre enn ventet. Dermed kom sentralbanken med den første økningen på 0,25 prosentpoeng i oktober. I desember kom ytterligere en renteøkning. Begrunnelsen var økt aktivitet i norsk økonomi sammen med bedring i verdensøkonomien. Konsumprisindeksen (KPI) og kjerneinflasjonen (KPI-JAE) har steget med henholdsvis 2,2 og 2,7 prosent i perioden januarnovember sammenlignet med samme periode i fjor. Etter at forbruket i husholdningene hadde falt fire kvartaler på rad var det igjen vekst fra 2. halvår Lave renter sammen med fortsatt lav arbeidsledighet bidro til sterk vekst i disponibel inntekt. En stor del av inntektsøkningen har gått til sparing. Lave renter, lav arbeidsledighet og stigende boligpriser gjør at optimismen er tilbake i husholdningene. Dette vil nok føre til at konsumet fortsetter å øke fremover. Den økte veksten i forbruket sammen med stigende boligpriser kan føre til at låneopptak igjen øker mye og sparingen faller. Husholdningenes gjeld har vokst raskt siden årtusenskiftet. Gjeldsveksten avtok markert gjennom 2008, fra over 11 prosent til mellom seks og syv prosent. I 2009 har det vært stabil gjeldsvekst. Vi må helt tilbake til høsten 1999 for å finne lavere vekst. Finanskrisen påvirket også norske sparebanker negativt. Problemene knyttet seg ikke til soliditet, men til likviditeten. Konkursen i Lehman Brothers i USA i september 2008 førte til at banker over hele verden vegret seg for å låne til hver- Driftsresultat Rentenetto i % av GFK (Gjennomsnittlig forvaltningskapital) 4,0% 3,5% 3,0% 2,5% 2,0% ,5%

6 Styrets årsberetning 2009 Driftskostnader i % GFK (gjennomsnittlig forvaltningskapital) Bokførte tap i % av brutto utlån 2,4% 2,2% 2,0% 1,8% 1,6% 1,4% ,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Forvaltningskapital (i tusen) Utlån - brutto (i tusen) andre. Påslagene i pengemarkedet ble ekstraordinært høye og det oppstod likviditetsskvis. Tiltakene som myndighetene satte i gang har hatt god effekt. I begynnelsen av finanskrisen fryktet man store tap i bankene som følge av dyp realøkonomisk krise, men norske banker har unngått de store tapene siden norsk økonomi ikke ble hardt rammet. Regnskapet 2009 Bankens resultat for regnskapsåret ble 24,0 mill. kroner, mot 5,5 mill. kroner i Resultat av ordinær drift etter tap før skatt ble på 15,9 mill. kroner mot 10,7 mill. kroner i Dette utgjør 0,58 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 0,42 % i Driftsresultat før tap ble på 21,1 mill. kroner mot 19,0 mill kroner i Banken oppnådde vesentlig svakere driftsresultat før verdipapir og tap, som følge av høyere kostnader og vesentlig redusert netto renteinntekter. God avkastning på verdipapir førte likevel til et vesentlig bedre resultat før skatt. Ekstraordinær inntekt ved salg av det gamle hovedkontoret på 12,6 mill. kroner etter skatt, bidro i stor grad til resultatet for regnskapsåret. Styret er ikke fornøyd med driftsresultatet før verdipapirgevinst og tap. Rentenetto Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 49,3 mill. kroner i 2009, mot 54,3 mill. kroner i Dette utgjør 1,80 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 2,14 % i Nedgangen i rentenettoen skyldes i hovedsak høyere rentekostnader på innlån fra markedet. Andre inntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte fra 9,8 mill. kroner i 2008 til 10,7 mill. kroner. Andre driftsinntekter utgjorde 0,6 mill. kroner mot 0,1 mill. kroner i Økningen fra 2008 skyldes i stor grad flere kunder og økt salg av produkter som gir provisjonsinntekter. Kostnader Samlede kostnader for banken ble 47,2 mill. kroner mot 43,3 mill. kroner i Kostnadene utgjorde 1,61 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og 67,7 % av inntektene i 2009, mot henholdsvis 1,60 % og 68,2 % i Kostnadene har økt i kroner, men er på samme nivå i forhold til forvaltningskapital og er redusert i forhold til inntekter. En del av kostnadsøkningen skyldes økte datakostnader, men også generelt høyere kostnader og flere årsverk, samt økte beløp til sponsing og bidrag til lokal utvikling. Verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/ tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble positiv med 7,3 mill. kroner, mot 4,2 mill. kroner i tap i Gevinsten skyldes blant annet avkastning på økte investeringer i rentepapirer, som banken foretok for å sikre seg en tilfredsstillende stor likviditetsbuffer gjennom finanskrisen. Tap og mislighold Bokførte tap på utlån utgjorde netto 5,1 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 0,4 mill. kroner i forhold til De bokførte tapene utgjorde 0,21 % av brutto utlån i 2009, dvs. noe lavere enn i Et stor del av de bokførte tap på utlån er gruppevise nedskrivninger som beregnes etter en andel av bankens engasjement med høy risiko. Som følge av finanskrisen er det tatt høyde for en forventet økning i tapspotensialet ved å justere opp 6

7 Styrets årsberetning 2009 andelene for nedskrivning i alle kundegrupper. Totale nedskrivninger på utlån var på 18,9 mill. kroner per , og utgjorde 0,78 % av brutto utlån. Tilsvarende avsetninger i 2008 var 15,3 mill. kroner og 0,64 % av brutto utlån. Av de totale nedskrivninger i 2009 var 8,5 mill. kroner individuelle nedskrivninger og 10,4 mill. kroner nedskrivninger på grupper. Summen av brutto misligholdte engasjement over 90 dager var 15,1 mill. kroner og 0,62 % av brutto utlån per , mot 9,5 mill. kroner og 0,40 % av brutto utlån ved utgangen av Styret mener at det med de tapsvurderinger som er gjennomført og de nedskrivninger som er foretatt, er tatt høyde for den tapsrisiko som måtte ligge i bankens låne- og garantiportefølje. Balansen Bankens forvaltningskapital økte med 55 mill. kroner eller 2,0 % til mill. kroner per Tilsvarende økning i 2008 var 310 mill. kroner og 13,0 %. Utlån Bankens totale utlån økte med 46 mill. kroner eller 1,9 % til mill. kroner per Tilsvarende økning i 2008 var 248 mill. kroner og 11,6 %. Utlån til personkunder økte med 2,7 %, og utlån til næringslivet inkludert landbruk ble redusert med 0,5 %. Utlån til personkunder utgjorde 75,4 % av totale utlån ved årsskiftet, mot 74,8 % i Utlån til landbruket utgjorde 6,5 % og øvrig næringsliv 18,1 % I tillegg har banken i 2009 lånt ut 51 mill. kroner gjennom Terra Boligkreditt, og har dermed en totalportefølje i Terra Boligkreditt på 54 mill. kroner. Sum garantiansvar er økt til 44,1 mill. kroner, fra 30,8 mill. kroner ved utgangen av Garantiansvaret gjelder i hovedsak kontraktsgarantier, garantier ovenfor Terra Boligkreditt og garantier for valutalån som er tatt opp av våre kunder. Innskudd Bankens totale innskudd fra kunder ble redusert med 46 mill. kroner og 2,9 %, til mill. kroner pr I 2008 var det en økning på 101 mill. kroner og 6,8 %. Innskuddsdekningen, som er totale innskudd i prosent av totale utlån, er redusert fra 65,8 % i 2008 til 62,7 %. Styret er ikke fornøyd med utviklingen i 2009, og det settes inn ytterligere tiltak for å øke innskuddsvolumet. Verdipapirer Ved årsskiftet hadde banken sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer til en samlet verdi på 191 mill. kroner, mot 137 mill. kroner ved utgangen av Ved utgangen av 2009 hadde banken 37,1 mill. kroner i anleggsaksjer, omløpsaksjer og aksjefond, mot 53,0 mill. kroner ved inngangen av året. Av disse var 10,5 mill. kroner i aksjefond, 0,7 mill. kroner i omløpsaksjer, og 25,9 mill. kroner i anleggsaksjer og grunnfondsbevis. Anleggsaksjer og aksjefond er vurdert som aksjer til varig eie og inngår ikke i bankens handelsportefølje. Disponering av overskudd Disponering av overskudd skjer i form av avsetning til sparebankens fond og avsetning til gaver. Årets resultat etter skatt og ekstraordinære inntekter ble på kroner ,-, som styret foreslår blir disponert på følgende måte: Overført til sparebankens fond: Kr ,- Overført til gavefond: Kr ,- Overført til gaver: Kr ,- Kapitaldekning og egenkapital Bankens egenkapital vil utgjøre 248,1 mill. kroner etter at årets resultat er disponert. Dette tilsvarer 9,0 % av forvaltningskapitalen, mot 8,3 % året før. Den vektede kjernekapitaldekningsprosenten er på 15,8 % mot 14,4 % i Minstekravet er 8 %. Avkastningen på egenkapitalen etter skatt før ekstraordinære inntekter utgjorde 5,0 % i 2009, mot 2,5 % i God soliditet og inntjening bedrer bankens evne til å møte fremtidig risiko. Styret har en klar målsetning om å oppnå en god avkastning på egenkapitalen i årene som kommer. Risikostyring God risikostyring er en viktig forutsetning for at banken skal nå sine mål. Risikostyring er følgelig sentralt i den daglige driften og i styrets fokus. Surnadal Sparebanks vedtatte risikopolicy gir en overordnet beskrivelse av prinsipper for risikostyring i banken. Policyen er sammen med Innskudd (i mill) Kapitaldekning % 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10%

8 Styrets årsberetning 2009 dokumentet Policy for styring og kontroll overordnet alt arbeid med risiko i banken. Det skal i tillegg være vedtatt policyer for alle risikoer, blant annet de viktigste enkeltrisikoene; kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I bankens overordnet risikoprofil heter det at løpende inntjening skal være et resultat av bankens kundeaktiviteter og til en viss grad av finansiell risikotagning. Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap i forbindelse med kredittgiving på grunn av at kunden ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Dette er en av de risikoer som kan ha størst økonomiske konsekvenser for banken, og er dermed en av de risikoer banken skal ha mest fokus og oppfølging på. Gode rutiner ihht til kreditthåndbok, godt risikoklassifiseringssystem, god rapportering og oppfølging av engasjement, gjør at banken har god kontroll på sin portefølje og at styret derfor anser kredittrisikoen til å være lav til middels. Markedsrisikoen er risikoen for at banken får tap på grunn av rente- og kursutviklingen i markedet. I bankens policy for markedsrisiko heter det at hensikten med bankens eksponering i markedsrisiko er å sikre en sunn og langsiktig utvikling, og god avkastning uten at banken utsettes for risiko som 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Egenkapitalavkastning i % truer dens eksistens, verken på kort eller lang sikt. Styret påser, på grunnlag av rapporter at bankens strategi og retningslinjer for området blir fulgt og er innenfor vedtatt rammer. Styret vurderer bankens markedsrisiko som moderat til middels. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke klarer å refinansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser ved forfall, uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Utover innskudd fra kunder er bankens utlån finansiert med egenkapital på 248 mill. kroner, langsiktige lån på 287 mill. kroner og gjeld stiftet ved utstedelse av langsiktige obligasjonslån på 620 mill. kroner. Bankens lån har i 2009 økt med 17 mill. kroner. I tillegg har banken en trekkrettighet i DnBNOR Bank ASA. Bankens likviditetsstyring gjennomføres i henhold til bankens likviditetspolicy. Likviditetspolicyen blir gjennomgått og revidert årlig av styret. Likviditeten og fundingsituasjonen følges opp daglig og rapporteres til styret månedlig Dagens situasjon gjør at banken må ha et sterkt fokus på Innskudd. Finansuroen har ført til økte priser på bankenes funding og generelt økt likviditetsrisiko for bankene. Styret vurderer ut fra dette bankens likviditetsrisiko som lav til moderat. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Tiltak knyttet til operasjonell risiko skal være basert på en analyse av kostnad og nytte. Styret legger vekt på å ha gode rutiner og systemer for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen i banken. Dette utøves blant annet ved gjennomgang og oppdatering av interne systemer, rutiner, retningslinjer og beredskapsplaner. Internkontrollen som gjennomføres løpende er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen. I tillegg er det i 2009 etablert en egen policy for operasjonell risiko med hendelsesrapportering. På bakgrunn av den løpende rapportering av driften og risikosituasjonen gjennom året, mener styret at banken har hatt god oversikt over den operasjonelle risiko i Dermed kan den operasjonelle risiko betegnes som lav ved årsskiftet Risikostyringen sett under ett skal Surnadal Sparebank skal til enhver tid ha kontroll på de risikoer som finnes for banken. I tilfeller der risikoen er større enn det banken aksepterer, skal det straks settes inn tiltak for å redusere denne risikoen. Det skal legges vekt på å ha fokus på de risikoer som har de største konsekvenser. I Surnadal Sparebank aksepteres en lav til moderat risiko totalt for bankens virksomhet. Styret legger stor vekt på å ha en løpende styring og oppfølging av alle risikoer banken er eksponert for. Det er etablert retningslinjer, rammer og fullmakter, samt en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at de overordnede rammer i strategiplanen og risikopolicyen etterleves. Rapporteringsrutinene i banken sørger for at dette blir gjort. Virksomhetsområder og marked Surnadal Sparebank er en selvstendig sparebank og i norsk sammenheng en mellomstor sparebank med et bredt tilbud av produkter og tjenester. Bankens hovedmålsetning er å opprettholde lokalt eierskap og styring med basis i Indre Nordmøre. Banken er lokalisert med hovedkontor i Surnadal sentrum, og avdelingskontorer i Surnadal, Halsa, Kristiansund og Trondheim. Drøye 3 år etter beslutningen om å bygge, og 14 måneder etter byggestart, kunne banken den 2. november 2009 åpne sitt nye hovedkontor i Surnadal sentrum. Det nye hovedkontoret er et moderne, godt sikret og funksjonelt bygg, som er ment å kunne gi bedre arbeidsforhold for bankens medarbeidere, økt effektivitet og bedre service for kundene. Strategisk allianse og samarbeidspartnere Surnadal Sparebank er sammen med 78 andre selvstendige lokalt forankrede sparebanker og OBOS, eier av finanskonsernet Terra-Gruppen. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 236 mrd. kroner. 8

9 Styrets årsberetning 2009 Gjennom sine datterselskaper er Terra Gruppen leverandør av sentrale finansielle produkter og tjenester innen skadeforsikring, livsforsikring, leasing, finansiering, betalingskort, eiendomsmegling, kapitalforvaltning, tjenestepensjon, aksjefond og andre spareprodukter. Bankens eierskap og medlemskap i Terra-Gruppen gir banken tilgang til noen av markedets beste bank- og forsikringsprodukter. I tillegg gir det muligheten for gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler og tilbyr Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Surnadal Sparebank er medlem i Midt-Norsk Sparebankgruppe, bestående av 27 sparebanker i Terra- Gruppen AS. Gjennom denne gruppen er det etablert et samarbeid innenfor ulike fagområder, deriblant kompetanseheving og erfaringsutveksling. Surnadal Sparebank er også medeier i selskapet ViS Midt- Norge AS, som tilbyr tjenester innenfor virksomhetsstyring til selvstendige sparebanker. Banken er aksjonær sammen med 20 andre banker. Det lokale næringslivet Surnadal Sparebank er som lokal sparebank, avhengig av at næringslivet lokalt går bra. Samlet sett har styret et inntrykk av at 2009 har vært et relativt godt år for næringslivet i Surnadal til tross for finanskrisen. Det virker som de fleste bedrifter, både store og små innen alle næringer, har lagt et brukbart år bak seg. En bred og langsiktig satsing på næringsutvikling har gitt et mangfoldig næringsliv, med mange små og mellomstore foretak innen flere bransjer. I Surnadal kommune er det solide fagmiljøer innen butikk og kjededrift, treforedling/møbler, plastindustri, entreprenørbransjen og transport, i tillegg til en solid og produktiv landbruksnæring. Aktiviteten i næringslivet er stor, bl.a. har byggeaktiviteten i Surnadal kanskje aldri vært større. Det reiser seg flere nye næringsbygg i sentrum, samt flere utvidelser og renoveringsprosjekter i tillegg til økt boligbygging. Bankens datterselskaper og tilknyttede selskaper Terra Eiendomsmegling Nordvest AS Terra Eiendomsmegling Nordvest AS er et heleid datterselskap med 5 ansatte, hovedkontor i Kristiansund og kontor i bankens lokaler i Surnadal. Selskapet har i likhet med bransjen for øvrig slitt med sviktende omsetning og dårlige resultater i Selskapet omsatte for 6,7 mill. kroner og fikk et resultat etter skatt på 1,2 mill kroner i Terra Eiendomsmegling Nordvest AS og Surnadal Sparebank drar nytte av samlokalisering og kjennskap om hverandre sine kunder og markedsområder. Indre Nordmøre Invest AS Surnadal Sparebank er den største eieren i selskapet med en eierandel på 23 %. Selskapet har 1 ansatt og hovedkontor i Surnadal. Indre Nordmøre Invest AS tilbyr kompetent og aktiv egenkapital til nye og etablerte foretak på Indre Nordmøre. Selskapet er inne på eiersiden i 7 selskaper. I tillegg har banken en eierandel på mer enn 10 % i følgende selskaper: Profero AS (tidl. Surnadal Utvikling AS) og Trollheimstunnelen AS. Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2009 var det 42 ansatte i Surnadal Sparebank, inkludert renholdspersonale. Det ble i 2009 utført 36,0 årsverk mot 34,1 årsverk i 2008 i banken. I konsernet er det 47 fast ansatte ved utgangen av Det er ansatt 6 nye medarbeidere i banken i løpet av året, mens 5 av konsernets ansatte har sluttet. 69 % av de ansatte er kvinner, 31 % er menn. Styret i banken har fokus på å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Sykefraværet for 2009 har vært på 3,2 %, mot 7,3 % i Styret er meget godt fornøyd med det lave sykefraværet. Banken er medlem i Midtnorsk HMS-senter. Dyktige, motiverte og kompetente medarbeidere er en forutsetning for at banken skal kunne nå sine mål. Derfor er det fokus på å legge til rette for samarbeid, engasjement, trivsel og kompetanseheving gjennom blant annet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver. Etter styrets vurdering er bankens virksomhet ikke av en slik art at den forurenser det ytre miljø. Fortsatt drift Styret ser positivt på bankens videre drift, og anser forutsetningene for videre drift og ytterligere utvikling av banken som å være til stede. Framtidsutsiktene På nasjonalt nivå er det forventet bedring i konjunkturene i 2010, som igjen vil påvirke sparingen og etterspørselen etter lån i markedet. Et lavt rentenivå som riktignok forventes å stige litt, vil bidra til dette. Næringslivet i bankens lokalmarked ser ut til å ha utviklet seg positivt i Vi ser ingen grunn til at denne positive utviklingen ikke skal fortsette i

10 Styrets årsberetning 2009 Surnadal Sparebank opplevde en beskjeden volumutvikling i 2009, etter mange år med kraftig vekst i utlån og innskudd. Det forventes økt vekst på utlån og innskudd i året som kommer, men uten at dette blir på samme nivå som tidligere år. Med fallende trend på mislighold og forbedringer i konjunkturene forventes reduserte tap på utlån i Driftsresultatet før tap på utlån, verdipapirer og skatt forventes bedret i Styret vil arbeide for at Surnadal Sparebank fortsatt skal være en selvstendig sparebank med sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Fokusområder i 2010 vil blant annet være innskuddsvekst, lønnsomhet, bedre salgsresultater, kompetanseheving, porteføljekvalitet og virksomhetsstyring og for øvrig fokus på god kvalitet på arbeidet i alle ledd. Med solid økonomi, høy kompetanse og engasjerte medarbeidere står banken godt rustet til videre positiv utvikling og bidrag til verdiskaping og utvikling i lokalsamfunnet. Styret er optimistiske med tanke på driften av banken både i 2010 og i årene fremover. Takk Styret ønsker å takke kunder og forbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken gjennom året. Styret ønsker også å takke alle ansatte og tillitsvalgte for innsatsen i Surnadal 31. desember 2009 / 8. februar 2010 Inger Grete Lundemo Svein Settemsdal Inger Grete Lundemo Svein Settemsdal Styreleder Nestleder Ella Sæter Nils Aakvik Ella Sæter Nils Aakvik Jarle Fiske Brit Jorid Stendahl Jarle Fiske Brit Jorid Stendahl Ansattevalgt Allan Troelsen Allan Troelsen Adm. banksjef 10

11 Banken og lokalsamfunnet Vår aktivitet i lokalsamfunnet er stor. I løpet av 2009 har vi sponset eller støttet økonomisk utallige lag, foreninger og ulike prosjekt som vi synes er med på å bidra til et bredt spekter av tilbud til gode for alle som bor i vår region. I tillegg har vi bygget ny bank et signalbygg som gir Surnadal sentrum et positivt løft. inviterte damer mellom 30 og 55 fra vårt distrikt. Det kom oppimot 100 deltakere til sammen. Her var temaer som ekteskap/samboerskap, sparing, kosthold, trening osv. på agendaen. Landbrukskonferansen samlet mer enn 80 deltakere, og denne konferansen er blitt meget godt mottatt og interessen for arrangementet blir større og større for hvert år. Ikke uventet ble hele 2009 preget av byggeaktiviteter og alt det medførte av planlegging, flytting og aktiviteter til vi ble klare til å åpne nybanken. 2. november åpnet vi dørene, og tiden fra da og frem til jul ble et eneste stort kaffelag der mer enn 1200 har vært inviterte gjester og 2000 kom på eget initiativ. Dette ble en stor suksess som både de ansatte og besøkende viste å sette pris på. Like etter nyåpningen arrangerte vi den tradisjonelle Sparebankuken, som ble en suksess med masse unger og sparebøsser innom banken. Vi mener dette er en fin måte å oppfordre til sparing for barn og unge. næringsliv i vår region. Med 220 deltakere ble det nok en gang oppslutningsrekord. I forbindelse med næringslivsdagen ble Surnadal Sparebanks Utviklingspris for 2009 delt ut, og denne gang gikk prisen til Heid Snekvik som fullt fortjent fikk overlevert sjekken på kr ,- fra banken. Ellers har vi deltatt og bidratt under flere andre store og små arrangement gjennom 2009, bare et utdrag er nevnt ovenfor. Produktområder Innskudd/Plassering I finanskrisens kjølvann er kampen om innskuddskapital stor. Vårt fokus holdt seg mest på tradisjonelle bankprodukter som fastrenteinnskudd, BSU og vanlig kapitalkonto. Likevel hadde vi en fin utvikling på fond, og spesielt spareavtaler fikk en oppsving. Det er tydelig at folk igjen har tro på fondssparing. I 2009 sa vi opp vår avtale med First Securities og gikk inn ny avtale med Orion Securities fra Dette betyr et nytt og bedre tilbud for våre kunder innenfor aksjehandel. Selvbetjening Nettbank, telebank, kort og mobilbank er under stadig utvikling, der ny teknologi skaper forbedringspotensiale ved produktene. Noen ganger skjer det at forbedringene skaper «frustrasjon» blant våre kunder, men etter som ting går seg til opplever vi at kundene venner seg til endringene og er fornøyde. Utlån Vi merket ikke noen nedgang i etterspørselen på lånesiden i 2009, til tross for pågående finanskrise. Byggelån, boliglån, billån og forbrukslån til konkurransedyktige betingelser gjør at vi er attraktive som bank for våre kunder både gamle og nye. Vår portefølje i Terra Boligkreditt har økt i 2009, og til sammen med egne lån har vi en fin utvikling i låneetterspørselen. Forsikring På forsikringssiden opplevde vi en eksplosiv vekst. Flere og flere oppdager våre gode forsikringstilbud gjennom Terra, og finner også ut at det er svært oversiktlig å ha forsikringene i nettbanken. Både på skade- og livsforsikring har porteføljen vår vokst, og det betyr at vi er konkurransedyktige også på dette markedet. Og flytting av forsikring er enkelt og kostnadsfritt! Bankens aktiviteter Vår filosofi er at det er best å sponse i bredden. Dette betyr at vi synes det er viktig at de fleste får et bidrag, og at vi ikke lar enkeltprosjekt få store summer på bekostning av andre. Derfor sponser vi like gjerne Hjelmen Skytterlag som Norsk Laksefestival, og Tussvika Småbåtforening som Nordmøre Gatebilklubb. I mars og juni arrangerte vi Dametreff i Surnadal, der vi Juletreffet 3. juledag ble en suksess, med ca 70 deltakere. Det er viktig å ha slike treffsteder, og vi vet at det blir sådd mange ideer underveis når ut- og innflytta surndalinger møtes. Kommune og næringsliv får en anledning til å friste folk til å enten flytte hjem igjen, eller motivere dem som allerede bor her. I starten av det nye året ble Surnadal Sparebanks Næringslivsdag gjennomført med like stor interesse og oppslutning som årene før. Et lydhørt publikum fikk en dag med faglig godt innhold og dagen er et viktig treffsted for alle som driver med eller er interessert i 11

12 Resultatregnskap 2009 (1.000 kr) Morbank konsern Note Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 d PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Andre gebyrer og provisjonskostnader PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn mv Lønn 9 b Pensjoner 9 d Sosiale kostnader Administrasjonskostnader LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Ordinære avskrivninger 5 b Nedskrivninger AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader ANDRE DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån 2 i Tap på garantier 2 j TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV Nedskrivning(-)/reversering av nedskrivning 4 a Gevinst/tap(-) NEDSKRIVNING(-)/REV. AV NEDSKRIVNING OG GEV./TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ER ANLEGGSMIDLER RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT 10 a RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT EKSTRAORDINÆRE INNEKTER SKATT PÅ EKSTRAORDINÆRT RESULTAT 10 a RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET overføringer OG DISPONERINGER disponeringer Overført til Sparebankens fond 7 a Overført til gavefond Overført til gaver DISPONERT TOTALT 12

13 Balanse 2009 (1.000 kr) Morbank konsern Eiendeler Note KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER utlån TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån SUM UTLÅN FØR INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. OG NEDSKRIVN. PÅ GRUPPER Individuelle nedskrivninger på utlån 2 g Nedskrivninger på grupper på utlån 2 h SUM NETTO UTLÅN ETTER INDIVID. NEDSKR. OG NEDSKR. PÅ GRUPPER OVERTATTE EIENDELER Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre SERT.,OBL. OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING Aksjer, andeler og grunnfondsbevis AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Eierinteresser i andre konsernselskaper EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER 4 e Utsatt skattefordel 10 a Andre immaterielle eiendeler IMMATERIELLE EIENDELER Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer VARIGE DRIFTSMIDLER Andre eiendeler ANDRE EIENDELER Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 9 d Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader FORSKUDDSBET. IKKE PÅL. KOSTNADER OG OPPTJ. IKKE MOTTATTE INNTEKTER SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL NOTE Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 8 d Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 8 c Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 8 e Finansielle derivater Annen gjeld 10 e ANNEN GJELD PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER Pensjonsforpliktelser 9 d Utsatt skatt AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER SUM GJELD EGENKAPITAL Sparebankens fond 7 a Gavefond Udekket tap 7 a OPPTJENT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL poster UTENOM BALANSEN Garantier 2 e Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende 10 c Sum betingede forpliktelser 10 c Surnadal, 31. desember 2009 / 8. februar 2010 Inger Grete Lundemo Svein Settemsdal Brit Jorid Stendahl Ella Sæter Jarle Fiske Nils Aakvik Allan Troelsen Styreleder Banksjef 13

14 Noter 1. Generelle regnskapsprinsipper 15 1 a Generelle regnskapsprinsipper 1 b Konsolidering 1 c Valuta 1 d Finansielle instrumenter 1 e Periodisering - inntektsføring/kostnadsføring 1 f Tap/tapsavsetninger virkning av nytt regnskapsprinsipp 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler 15 2 a Verdsettelser forklaringer definisjoner 2 b Risikoklassifisering av utlån og garantier 2 c Utlån og garantier fordelt etter geografi 2 d Utlån og garantier fordelt etter sektorer/næringer 2 e Garantiansvar overfor kunder 2 f Misligholdte engasjement og garantier 2 g Individuelle nedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder - endring i år 2 h Nedskrivninger på grupper av garantier og utlån til og fordringer på kunder - endring i år 2 i Årets tapskostnader på utlån til og fordringer på kunder 2 j Årets tapskostnader på garantier 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 18 3 a Verdsettelse 3 b Fordeling av verdipapirporteføljen 3 c Ansvarlig lånekapital i andre selskap 4. Aksjer og eierinteresser 19 4 a Verdsettelse 4 b Opplysninger om aksjer, andeler og grunnfondsbevis 4 c Aksjer til varig eie (anleggsaksjer) 4 d Datterselskaper 4 e Investeringer ført etter kostmetoden 4 f Informasjon om virksomhetsområder 4 g Konserninterne transaksjoner 5. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 21 5 a Verdsettelse 5 b Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5 c Leieavtaler 6. Finansielle derivater 22 6 a Formål og beskrivelse av inngåtte avtaler 6 b Regnskapsmessig behandling - regnskapsprinsipper 6 c Sikringsportefølje 7. Ansvarlig kapital 23 7 a Egenkapital - endring i året 7 b Kapitaldekning - ansvarlig kapital 7 c Kapitaldekning - beregningsgrunnlag 8. Likviditetsforhold Finansiering 24 8 a Restløpetid for hovedposter 8 b Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser 8 c Rentebetingelser på gjeldsposter 8 d Spesifikasjon av gjeld til kredittinstitusjoner 8 e Spesifikasjon av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9. Opplysninger vedr. ansatte og tillitsvalgte 25 9 a Antall ansatte 9 b Lønninger etc. 9 c Lån og garantier 9 d Pensjonsforpliktelser 10. Diverse andre tilleggsopplysninger a Utsatt skatt og skatter 10 b Avgift til Bankenes sikringsfond 10 c Betingede forpliktelser 10 d Spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 e Spesifikasjon av annen gjeld 14

15 Noter til regnskapet for året 2009 NOTE 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 a) Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. NOTE 1 b) Konsolidering Konsernregnskapet omfatter sparebanken og to heleide datterselskaper, Terra Eiendomsmegling Nordvest AS som banken kjøpte med virkning fra 2. januar 2004 og Nordmøre Kapital AS som ble stiftet i november Interne transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet blir eliminert. Konsernregnskapet utarbeides etter oppkjøpsmetoden, og det anvendes like regnskapsprinsipper for de selskaper som inngår i konsernet. Alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser tas opp i balansen til verdien på oppkjøpstidspunktet. Hvis kostpris på aksjene overstiger denne verdien, og det skyldes forventning om framtidig inntjening, er dette ført opp i balansen som goodwill og avskrevet over 5 år. Datterselskap er medtatt i morbankens regnskap etter kostmetoden. Se nærmere omtale i note 4 d g. I noter hvor intet annet er angitt, er morbankens og konsernets regnskap identiske. NOTE 1 c) Valuta Surnadal Sparebank hadde pr en beholdning på kr i utenlandsk valuta. NOTE 1 d) Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter defineres til å omfatte omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, grunnfondsbevis, aksjefond, sertifikater og obligasjoner. Det er delt mellom handel (trading) for å oppnå fortjeneste ved prisforskjeller og prisendringer (handelsportefølje), verdipapirer kjøpt til varig eie (anleggsmidler) og ordinære verdipapirer der formålet er å plassere overskuddslikviditet i kortere eller lengre perioder (omløpsmidler). Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Ved kjøp eller inngåelse av avtaler skilles det mellom handelsportefølje og sikringsportefølje. Handelsportefølje består av finansielle instrumenter som er omløpsmidler og hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg. Banken har ikke finansielle instrumenter klassifisert som handelsportefølje. Sikringsforretninger har til hensikt å nøytralisere en eksisterende eller forventet risiko. Det stilles derfor krav om at det er en høy grad av negativ samvariasjon i verdiendring mellom sikringsforretningen og den sikrede post. Sikringsforretninger og effekten av disse blir vurdert og registrert i sammenheng og samsvar med den sikrede post. NOTE 1 e) Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader, og utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Forskuddsbetalte inntekter og ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres som et tilgodehavende i balansen. Gebyr inntektsføres løpende, i tråd med Kredittilsynets retningslinjer. NOTE 1 f) Tap/tapsavsetninger virkning av nytt regnskapsprinsipp Surnadal Sparebank har med virkning fra regnskapsført utlån og garantier etter ny forskrift fastsatt Ny forskrift erstatter tapsforskriften fra De regnskapsmessige følgene av overgangen til nytt regnskapsprinsipp er behandlet som virkninger av endret regnskapsprinsipp etter regnskapsloven 4-3 annet ledd. Forskjellen mellom beregnet utgående avsetning etter tapsforskriften av 1991 og beregnede nedskrivninger for verdifall etter den nye forskriften av 2004, er ført direkte mot egenkapitalen. Det er tatt høyde for utsatt skatt med 28 % av beløpet. Se også note 10 a. NOTE 2 UTLÅN, GARANTIER OG OVERTATTE EIENDELER NOTE 2 a) Verdsettelser - forklaringer - definisjoner Utlån i konsernet er, utenom interne mellomværende, samsvarende med morbanken. Definisjoner Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter og provisjoner. Utlån verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Kredittilsynets forskrifter. Hvert halvår skal det legges frem en rapport med risikovurdering av alle engasjement over 3 mill. kroner, pluss alle engasjement over 1,5 mill. kroner med underdekning over kr Dette for å vurdere det enkelte engasjement samt vurdere nødvendigheten av å foreta en tapsavsetning. Hvert kvartal blir alle misligholdte engasjement og øvrige tapsutsatte engasjement vurdert særskilt med hensyn til tapsavsetning. Det foretas tapsavsetning når det må påregnes at kunden ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant/annen sikkerhet vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Banken gir opplysninger om utlån i henhold til endringer i årsregnskapsforskriften for bank m.v. sist endret 18. desember Her skal det gis opplysninger om kredittrisiko, virkelig verdi, resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivninger for tap og spesifikasjon av periodens endringer i nedskrivninger på utlån. Virkelig verdi og vurdering av verdifall på finansielle eiendeler Det vurderes fortløpende om det kan dokumenteres objektive bevis for at verdien på en finansiell eiendel er redusert. Verditap på en finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler oppstår dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall som kan medføre redusert kontantstrøm til betjening av engasjementet. 15

16 Noter til regnskapet for året 2009 Verdifallet vil være på grunn av en eller flere målbare, pålitelige hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. Objektive bevis på verdifall kan være følgende tapshendelser Vesentlige finansielle vanskeligheter hos skyldner Mislighold av kontrakt, som manglende betaling av avdrag og renter Banken innvilger låntaker spesielle betingelser med bakgrunn i økonomiske eller andre grunner knyttet til låntakers situasjon. Sannsynlighet for at skyldner vil inngå gjeldsforhandlinger På grunn av finansielle problemer opphører de aktive markedene for den finansielle eiendelen Generell målbar usikker finansiell fremtid dokumentert, som bl.a. påvirker likviditeten hos skyldnere eller grupper av skyldnere. Misligholdte og tapsutsatte engasjement Banken gjennomgår utlånsporteføljen for identifisering av kredittrisiko og tapsutsatthet. Vesentlige og spesielt utsatte engasjement gjennomgås kvartalsvis. Banken vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall for en finansiell eiendel, deretter om det skal vurderes i en gruppe med samme kredittrisiko. Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall, eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, klassifiseres som tapsutsatte. Individuelle nedskrivninger på utlån Kriteriet for beregning av tap på individuelle utlån etter utlånsforskriften er at det foreligger objektive bevis for verdifall av et utlån. Individuelle nedskrivninger utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektive renter på tidspunktet det foretas individuell nedskrivning. I utlånsforskriftens 2-2 henvises til at utlån som er tapsutsatte skal vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode som er angitt i IAS 39 punkt 9. Dette er de prinsippene vi følger i våre vurderinger. Nedskrivninger på grupper av utlån I henhold til utlånsforskriftens 2 3 skal det ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til verdireduksjon, historiske tap og debitorenes evne til å betale ved forfall. Banken har med bakgrunn i dette utarbeidet egne retningslinjer for behandling av gruppevise nedskrivninger. Konstaterte tap Tap blir klassifisert som endelige når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige. Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Der det blir vurdert å være en mulighet for at fremtidige endringer kan føre til en forbedring i betalingsevnen eller formuessituasjonen til kunden, legges saken til overvåking. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger, føres til resultat. Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stillet som sikkerhet for slike engasjement. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån. Balansen viser en bokført verdi på 2,1 millioner i overtatte eiendeler. Dette er eiendeler banken har overtatt i NOTE 2 b) Risikoklassifisering av utlån og garantier De av bankens kunder som har lån, kreditter eller garantier skal risikoklassifiseres. I tillegg blir alle store engasjement valgt ut etter spesielle kriterier, vurdert og reklassifisert minst to ganger årlig. Risikoklassifiseringen blir foretatt av saksbehandler, og er en integrert del av bankens kredittvurdering. Den er også retningsgivende for de fullmakter som hver enkelt saksbehandler tildeles. For næringslivsengasjement blir selskapet klassifisert med bakgrunn i firmaets regnskapstall. Fra siste regnskap legges inn nødvendige tall for å beregne risikoklassen. Økonomi, representert ved Cash Flow, totalrentabilitet og egenkapitalandel teller 60 %. Pantsatte sikkerheter teller 35 % og til slutt foretar saksbehandler en forretningsmessig helhetsvurdering basert på erfaringer og kjennskap til firmaet for øvrig som teller 5 %. Til sammen danner dette en akkumulert risikoklasse. For personkunder vektes økonomi 70 %, og verdi av pantsatte sikkerheter 30 %. I det klassifiseringssystemet som gjelder er klassene oppdelt i A, B, C, D og E. A er beste og E er dårligste rangering. I våre oversikter har vi satt at A og B er lav risiko, C er middels (normal) risiko og D og E er høy risiko. Banken har ved prising av sine utlån lagt vekt på risiko. Det tilstrebes en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av utlån lån med laveste rente har tilsvarende lav risiko. Risikogruppe Brutto utlån garantier ubenyttet rammelån Individuelle nedskrivn Lav Middels Høy Ikke klassifisert Sum Banken hadde i 2009 en utlånsøkning på 1,9 %. Fordelingen mellom de forskjellige risikogruppene viser en liten forskyvning ved at andelen middels risiko i år har økt i forhold til lav risiko. Lån og kreditter klassifisert med lav risiko ble redusert fra 82,2 % i 2008 til 80,5 % i Tilsvarende fikk også andelen middels risiko en økning fra 14,3 % i 2008 til 15,4 % i Det har også vært en liten økning i andelen høy risiko fra 3,4 % til 3,9 %. I tillegg til risikoklassifisering overvåkes bankens kredittrisiko bl.a. ved misligholdsrapportering og rapportering av restanser. Kredittvurdering og oppfølging av tapsutsatte engasjement er et område som tillegges stor vekt. 16

17 Noter til regnskapet for året 2009 Nedskrivninger på utlån: I forbindelse med endringer i utlånsforskriften som ble fastsatt 21. desember 2004 er det utarbeidet og tatt i bruk nye vurderingskriterier, både når det gjelder gruppevise og individuelle nedskrivninger. Som følge av finanskrisen og økning av risikoen for tap som denne kan føre med seg, har banken besluttet å endre prinsippene som legges til grunn for gruppevise nedskrivninger ved å øke satsene. Dette er også videreført i Disse avsetningene beregnes som en andel av de kunder som blir klassifisert med høy risiko, D og E kunder, og fordeles på de forskjellige næringsgrupper. Bankens tapskostnader for 2009 utgjorde i netto kr ,-. Tilsvarende tall i 2008 var kr Misligholdte engasjement ved årsskiftet utgjorde 0,62 % av brutto utlån. Dette betyr en økning da tilsvarende tall for 2008 var 0,40 %. Vi mener å ha god oversikt over den risiko som er knyttet til det enkelte engasjement. Større endringer i risikoprofil og bankens tapsnivå i årene fremover vil i stor grad være påvirket av ytre begivenheter. Det er ved kredittvurdering og behandling av nye låneengasjement lagt spesiell vekt på en potensiell fremtidig renteøkning. Av andre ytre faktorer som må vektlegges vil være enkeltbransjers konkurransemessige utvikling og de generelle konjunkturer. Om det ikke skjer uforutsigbare endringer i disse faktorer, regner vi ikke med at banken skal påføres tap ut over det vi må regne med i forhold til låneporteføljens størrelse. NOTE 2 c) Utlån og garantier fordelt etter geografi Brutto utlån garantier Surnadal kommune Møre og Romsdal ellers Norge ellers Utlandet Sum NOTE 2 d) Utlån og garantier fordelt etter sektorer/næringer Brutto utlån garantier ubenyttet rammelån Offentlig sektor Lønnstakere/Pensjonister Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurant Transport og tjenesteyting ellers Andre Sum misligh. tapsuts. individuelle engasjement engasjement nedskrivninger Offentlig sektor Lønnstakere/Pensjonister Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverk Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurant Transport og tjenesteyting ellers Andre Sum NOTE 2 e) Garantiansvar overfor kunder Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Garantier for skatt Annet garantiansvar Av dette kontragarantert av andre banker 0 0 Totalt garantiansvar overfor kunder I tillegg kommer garantiansvar overfor Bankenes sikringsfond med 2,164 mill. kroner pr

18 Noter til regnskapet for året 2009 NOTE 2 f) Misligholdte engasjementer og garantier Misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte engasjement Tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte engasjement NOTE 2 g) Individuelle nedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder - endring i år Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden (friskmeldinger) /innbetalinger = Individuelle nedskrivninger Det er ikke foretatt individuelle nedskrivninger på garantier eller utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. NOTE 2 h) Nedskrivninger på grupper av garantier og utlån til og fordringer på kunder - endring i år garantier utlån Totalt 2009 Nedskrivninger på grupper Nye nedskrivninger på grupper i perioden Tilbakeføring av nedskrivninger på grupper i perioden = Nedskrivninger på grupper Det er ikke foretatt nedskrivninger på grupper på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. NOTE 2 i) Årets tapskostnader på utlån til og fordringer på kunder Periodens netto endring i individuelle nedskrivninger som påvirker periodens tapskostnad Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuelle nedskrivninger for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap -89 = Periodens tapskostnader NOTE 2 j) Årets tapskostnader på garantier Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for 0 = Periodens tapskostnader 0 Det er i perioden ikke bokført kredittap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER NOTE 3 a) Verdsettelse Obligasjoner og sertifikater deles i to porteføljer, Handelsportefølje og Øvrige omløpspapirer. Handelsporteføljen består av obligasjoner og sertifikater som er omløpsmidler, hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Obligasjonene blir vurdert til markedsverdi. Øvrige omløpsobligasjoner er ordinær bankportefølje hvor intensjonene om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Obligasjonene blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Alle bankens obligasjoner og sertifikater er i NOK og notert på Oslo Børs, og markedsverdi defineres som børskurs pr Verdifastsettelsen kan avvike fra de offisielle ligningskursene fastsatt av VPS og Norsk Fondsmeglerforbund. Obligasjonene blir nedskrevet i den grad det er usikkert om obligasjonene blir innfridd (kredittrisiko). Det er ikke bokført slik nedskrivning i året. 18

19 Noter til regnskapet for året 2009 NOTE 3 b) Fordeling av verdipapirporteføljen pålydende Bokført Markeds- Kjøps- Gj.snitt verdi verdi verdi kost eff. rente Handelsportefølje Sum handelsportefølje Øvrige omløpsobligasjoner Stat Fylkeskommuner/Kommuner Selvstendige kommuneforetak Kredittforetak/Banker Industri Sum omløpsmidler Sum sertifikater, obligasjoner m.v ,6 % Sum sertifikater, obligasjoner m.v ,9 % Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som et veid gjennomsnitt av de enkelte verdipapirenes effektive rente pr basert på markedsverdi og gjenværende løpetid. NOTE 3 c) Ansvarlig lånekapital i andre selskap Ansvarlig lånekapital bokført under obligasjoner Ansvarlig lånekapital bokført under utlån Sum Av dette ansvarlig lånekapital i andre kredittforetak/banker NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER NOTE 4 a) Verdsettelse Aksjer, andeler og grunnfondsbevis deles i tre porteføljer; Handelsportefølje, Omløpsmidler og Anleggsmidler. Handelsporteføljen består av aksjer m.m. som er omløpsmidler, hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis ved aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Aksjene i handelsporteføljen blir vurdert til virkelig verdi og er alle notert på Oslo Børs. Omløpsaksjer består av aksjefond, hvor intensjonene ikke først og fremst er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger. Omløpsaksjene blir vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsaksjer, det vil si aksjer m.m. som er beregnet til varig eie, er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er lavere enn anskaffelseskost. Nedskrivning reverseres når grunnlaget for den ikke lenger vurderes å være til stede. Det er bokført en nedskrivning på anleggsaksjer med kr i Virkelig verdi/markedsverdi av aksjer m.m. defineres som børskurs på balansedagen. På aksjer som ikke er børsnotert, og der virkelig verdi ikke kan fastsettes med rimelig sikkerhet, er det unnlatt å gi opplysninger om antatt virkelig verdi. NOTE 4 b) Opplysninger om aksjer, andeler og grunnfondsbevis Kortsiktige plasseringer (Handelsportefølje)* aksje- Antall Eier- Pålyd. Bokført Markeds- Kjøpskapital aksjer andel verdi verdi verdi kost Aker Seafoods ASA Orkla ASA Powel ASA RomReal Invest Ltd German Property Sum handelsportefølje

20 Noter til regnskapet for året 2009 aksje- Antall Eier- Pålyd. Bokført Markeds- Kjøpskapital aksjer andel verdi verdi verdi kost Aksjefond (Omløpsaksjer)* Terra Norge Terra Vekst Terra Norden Terra Spar Terra Europa Terra Global Terra Asia Terra Utbytte Terra Total Terra Pengemarked Terra Bankinnskudd Terra Alpha Sum omløpsmidler Varig eie (Anleggsaksjer) Sparebanken Møre, gr.fondsbevis* ,04 % Nesset Sparebank, gr.fondsbevis ,37 % Klepp Sparebank, gr.fondsbevis* ,07 % Hjelmeland Sparebank, gr.f.bevis ,48 % Sparebankmateriell AS ,48 % Trollheimstunnelen AS ,94 % Nordito AS (Bankenes Bet.sentral AS) ,06 % Kvernberget Vekst AS Profero AS ,87 % Terra-Gruppen AS ,47 % Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS ,74 % Sunndal Fjellheis AS Eiendomskreditt AS ,30 % Indre Nordmøre Invest AS ,08 % VIS Midt-Norge AS ,76 % VISA C-aksjer VISA A-aksjer Kristiansund Sentrum AS Syltøran Kunstgressbane ,89 % Sum anleggsmidler Sum aksjer og grunnfondsbevis *børsnotert NOTE 4 c) Aksjer til varig eie (anleggsaksjer) Bokført verdi Tilgang Avgang Reklassifisering (brutto) 0 0 Nedskrivning/reversering av tidligere års nedskrivning 42 0 Bokført verdi NOTE 4 d) Datterselskaper Firma Forretningskontor Stemme/eierandel Selskapets egenkapital Selskapets årsresultat Terra Eiendomsmegling Nordvest AS Kristiansund 100 % Nordmøre Kapital AS Kristiansund 100 % NOTE 4 e) Investeringer ført etter kostmetoden terra Eiendomsmegling Nordvest AS Nordmøre Kapital AS Totalt IB Aksjekapitalforhøyelse Konsernbidrag UB

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 2. kv 2013 2. kv 2012 2012 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Delårsrapport pr 31. mars 2015

Delårsrapport pr 31. mars 2015 Delårsrapport pr 31. mars 2015 Stadsbygd Sparebank postboks 143 7101 RISSA Hovedkontor Rissa: Rådhusveien 21, 7100 RISSA telefaks 73 85 50 01 Bankkontor Stadsbygd: Handelsbakken 11, 7105 STADSBYGD telefaks

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2013 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2013. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet Kvartalsrapport 2011 1. kvartal Tilstede i lokalmiljøet 1. kvartalsrapport 2011 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, dersom annet ikke er nevnt. BANKEN I FØRSTE KVARTAL 2011 Banken har i første

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2007

Delårsregnskap 3. kvartal 2007 Delårsregnskap 3. kvartal 2007 Delårsrapport 3.kvartal 2007 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2006. Regnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal Sparebank

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Resultat Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 26.668 25.910 52.791 51.259 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 14.002 13.912

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2014 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2014. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Innskudd 30.06.13 30.09.13 31.12.13 31.03.14 30.06.14 (TNOK) 1.389.269 1.393.958 1.422.034 1.358.798 1.374.673

Innskudd 30.06.13 30.09.13 31.12.13 31.03.14 30.06.14 (TNOK) 1.389.269 1.393.958 1.422.034 1.358.798 1.374.673 Verdibanken ASA 2. kvartal 2014 1 Oppsummering Verdibanken ASA har ved utgangen av 2. kvartal 2014 et resultat før tap på TNOK 6.336 som er TNOK 5.280 høyere enn samme tid i fjor. Bokførte tap på utlån

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

2002 1. K V A R TA L S R A P P O R T

2002 1. K V A R TA L S R A P P O R T 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har etter første kvartal et resultat av ordinær drift før skatt på 132,6 millioner kroner. Etter samme periode i 2001 var resultatet

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2014 (Samme periode i 2013 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.14: Resultat før skatt 74,1 mill. (55,3

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Andebu Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Andebu Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP isolert Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25 179 24 744 73 918 71 307

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014 2. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 23.569 26.668 48.587 52.791 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 10.148 14.002 22.556 27.195 56.372 Netto

Detaljer

Delårsrapport pr. 31. mars 2010

Delårsrapport pr. 31. mars 2010 Delårsrapport pr. 31. mars 2010 Delårsrapport for Berg Sparebank Regnskapsprinsipper Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er

Detaljer