Dopamin vår naturlige rus
|
|
- Marianne Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dopamin vår naturlige rus Aina Westrheim Ravna Det lille dopaminmolekylet gir oss en beruset følelse når vi er forelsket, har sex, spiser, trener, hører på musikk, konsentrerer oss eller gjør noe som er spennende. Når vi opplever slik naturlig rus, øker dopaminnivået i hjernen. 4 Ihjernen har vi et lystsenter som styrer urinstinktene våre. Det er i dette senteret dopamin skilles ut som en del av belønningssystemet vårt. Når dopamin skilles ut i lystsenteret, får vi et «dopaminrush», og vi får lyst på mer. Vi trenger å formere oss, vi trenger mat, og derfor trigges vi til å fortsette. Kroppen reagerer nesten likedan på dopamin som på kokain, og det er den samme delen av hjernen som blir aktivert. Inntak av kokain fører til en unaturlig høy dopaminkonsentrasjon i hjernen. Når kokainen går ut av kroppen, vil brukeren gå inn i en tilstand av depresjon og demotivering. Dopaminnivået vil nå være unaturlig lavt. De dypere lagene i hjernen I hjernen har vi tre hovednervebaner for nevrotransmitteren dopamin. Det første (den negrostriale banen) er forbundet med motorisk kontroll, den andre (den mesolimbiske) er involvert i belønning, atferd og følelser, og den tredje (den mesocortikale) er involvert i kognitiv funksjon, det vil si de mentale funksjoner som har betydning for erkjennelse, tenkning og kunnskapservervelse. I tillegg finnes en fjerde (tuberoinfundibulære) bane, som har med hormonsystemet å gjøre. En nervebane er en samling nervefibrer som har felles opprinnelsessted og endeområde. Dopaminnervebanenes opprinnelsessteder er lokalisert i de dypere delene av hjernen. De dypere lagene av hjernen er de eldste. Når man studerer anatomien til menneskehjernen, kan man se den i lys av evolusjonen. Da finner man tre lag: reptilhjernen, den limbiske hjernen og neocortex, også kalt hjernebarken. Teorien om at vi har tre evolusjonære lag i hjernen ble formelt lansert i 1952 av den amerikanske legen og nevroforskeren Paul D. MacLean. Selv om nevrobiologer i dag kanskje synes teorien er en sterk forenkling av hjernens oppbygging, kan man gjerne bruke denne teorien for å forklare hjernens anatomi i grove trekk. Reptilhjernen ligger nederst og er den eldste av de tre. Denne delen av hjernen Illustrasjon fra impuls: Sigurd S. Ovesen.
2 kontrollerer kroppens vitale funksjoner som hjerterytme, pust og balanse. Reptilhjernen inkluderer hovedstrukturene som finnes i reptilers hjerne: hjernestammen og lillehjernen (cerebellum). Den limbiske hjernen oppstod hos de første pattedyrene. Denne delen av hjernen kan registrere og lagre atferd som fører til behagelige eller ubehagelige opplevelser. Utvikling av det ytterste laget av hjernen, hjernebarken, var viktig for utvikling av primater, og denne delen av hjernen er best utviklet hos mennesker. Hjernebarken har vært viktig for utvikling av språk, abstrakt tenkning, fantasi og bevissthet. Det limbiske system Begrepet «det limbiske system» ble introdusert av den franske legen Paul Broca i 1887, og han omtalte systemet som «le grand lobe limbique». Limbisk kommer av det latinske ordet limbus og betyr grense på norsk, altså grensen mellom reptilhjernen og hjernebarken. Illustrasjonsfoto: Belønningssystemet i hjernen aktiveres både ved naturlige belønninger og «kunstige» belønninger. Naturlige belønninger vil for eksempel være å skaffe seg mat og seksualpartnere, men også å gjøre aktiviteter man liker, som for eksempel slalåmkjøring, sprangridning, spille dataspill og lignende. 5
3 6 Det limbiske system er blant annet involvert i følelser, seksuell atferd, matinntak og det såkalte belønningssystemet. Eksempler på nevrotransmittere som er med på å sende beskjeder mellom nerveceller i det limbiske system er dopamin, noradrenalin, serotonin, fenyletylamin, endocannabinoider og endorfiner. Belønningssystemet I 1954 ble belønningssystemet oppdaget av James Olds og Peter Milner ved McGill University i Canada. I korte trekk består belønningssystemet av en nervebane fra en del av hjernen (det ventrale tegmentale området) som sender impulser i form av dopaminmolekyler til lystsenteret i hjernen (Nucleus accumbens, se illustrasjon på side 8). Lystsenteret er viktig for artens overlevelse, og det settes i sving ved aktiviteter som var viktige for urmennesket, som jakt og sex. Senteret aktiveres når en person får det som i psykologien kalles «positive reinforcement» for visse handlinger (belønning). Denne delen av hjernen aktiveres både ved naturlige belønninger og «kunstige» belønninger. Det er samme senter som aktiveres når vi inntar rusmidler. Naturlige belønninger vil for eksempel være å skaffe seg mat og seksualpartnere, men også å gjøre morsomme og spennende aktiviteter, som for eksempel slalåmkjøring, sprangridning, spille dataspill og lignende. Senteret aktiveres også ved en orgasme. «Kunstige» belønninger er rusmidler og nytelsesmidler som kaffe, sjokolade og tobakk. Navnet «belønningssystemet» (på engelsk «the reward system») kommer av James Olds og Peter Milners eksperimenter, der de koblet elektroder til forskjellige deler av rottehjerner, noe som førte til at de oppdaget systemet. Elektrodene ble koblet til en bryter som rotta selv kunne trykke på for å få elektriske impulser. Da forskerne satte elektrodene i lystsenteret, begynte rottene å trykke gjentatte ganger på bryteren. Man definerte det slik at rotta fikk «belønning» for å trykke på bryteren. Rottene fortsatte å trykke på bryteren koblet til lystsenteret fordi dette ga en god følelse. Man har i senere tid sett at dersom rotter får tilgang til rusmidler, som kokain eller heroin, via en bryter som er koblet til en intravenøs injeksjon av rusmiddelet, vil rottene trykke på bryteren på samme måte som dersom en elektrode er koblet til lystsenteret. Forelskelse Når man er forelsket, øker dopaminnivået i lystsenteret kraftig. Hvis vi produserer mye dopamin, får vi et rush, og vi får lyst på mer. Derfor er det godt å være forelsket, og derfor vil man vært mest mulig sammen med kjæresten sin. Når den kraftigste dopamindrevne forelskelsen begynner å avta, er det hormonet oxytocin som gjør at man føler seg nært bundet til sin kjære. Oxytocin Hvis man ser menneskehjernen i lys av evolusjonen, finner man tre lag i hjernen: Reptilhjernen, den limbiske hjernen og neocortex, også kalt hjernebarken. Illustrasjon: Roy A. Lyså, UiT.
4 Illustrasjonsfoto: 7
5
6 gjør at du får lyst til å binde deg, og hormonet skilles også ut når en mor ammer sitt barn. Ved oxytocinutskillelse knyttes det tette bånd. Oxytocin utskilles under kosing, og hormonet er en av årsakene til at de fleste av oss ønsker parforhold og ikke hyppige forelskelser. Dopamin har vært viktig i menneskenes utvikling med tanke på urmennesket som gjerne måtte gå over fjell og vidde for å komme seg til sin kjære. Forelskelsens rus var belønningen, og man fikk videreført slekta. Tegning side 8: A: Tverrsnittet viser hjernens indre. Den røde rammen viser området hvor belønningssystemet ligger. B: Vevet i hjernen er bygd opp av spesielle celler som kalles nevroner eller nerveceller. Nevronene er koblet sammen i et finurlig nettverk. På et så lite område som et fyrstikkhode, vil det kunne være opp til en milliard kontaktpunkter mellom cellene. C: Nervecellene sender signaler til hverandre gjennom avanserte mekanismer. I belønningssystemet sender nerveceller i det ventrale tegmentale området elektriske impulser til nerveceller i området nucleus accumbens, også kalt lystsenteret. Nervecellene er forbundet med en synapse, som er en liten kløft mellom cellenes utløpere, hvor elektriske impulser fra en celle kan formidles videre til neste celle. Fra utstillinga impuls. Dopaminnivået i lystsenteret øker også når vi drikker alkohol. Dette kan kanskje forklare fenomenet «ølbriller», altså at representanter for det motsatte kjønn virker mer tiltrekkende etter noen øl, og at man kan bli mer sexfiksert i påvirket tilstand. Hjernen narres til å tro at man er forelsket. Schizofreni/psykose Schizofreni er en psykotisk sykdom som blant annet karakteriseres av vrang- D: Nevrotransmittere er molekyler som overfører impulser mellom nerveceller. I figuren ser vi hvordan en elektrisk nerveimpuls gjør slik at molekylene blir frigjort i den synaptiske kløften. mottakercellen fins det ulike typer reseptorer, eller mottakere, som er en spesiell proteintype. Når nevrotransmitteren binder seg til sin tilhørende reseptor på den andre nervecellen, forårsaker reseptoren en elektrisk impuls som fortsetter videre i denne cellen. E: I belønningssystemet fins det flere ulike typer nevrotransmittere. Dopamin er en av dem, og tegningen viser hvordan dopaminmolekylet ser ut. De grå, røde, blå og gule kulene er henholdsvis hydrogen-, oksygen-, nitrogen- og karbonatomer. Dopamin frigjøres blant annet ved forelskelse, sex, matinntak og spennende hendelser. Bruk av rusmidler vil øke frigjøringen av ulike transmittere, og da særlig dopamin, som er det viktigste signalstoffet ved rusopplevelser. forestillinger, hallusinasjoner og sosial tilbaketrukkethet. Omtrent 1 % av befolkningen rammes av schizofreni, og sykdommen har en betydelig arvelig komponent. Genstudier antyder at gener som har med dopaminsystemet å gjøre er involvert i schizofreni. Det kan se ut til at en del av schizofreni-symptomene kommer av funksjonsfeil i nervebaner assosiert med belønningssystemet. Den svenske forskeren Arvid Carlsson fikk i 2000 Nobelpris for sin dopaminteori om schizofreni, som han baserte på indirekte farmakologiske beviser i mennesker og forsøksdyr. Amfetamin øker dopaminnivået i hjernen og kan gi et atferdssyndrom som ligner på symptomer ved akutt schizofreni. Man kan også få hallusinasjoner som bivirkning ved inntak av levodopa, et legemiddel som brukes ved Parkinsons sykdom for å øke dopaminnivået. Levodopa og Parkinsons sykdom skal vi komme tilbake til. I forsøksdyr ser man også at økning i dopaminnivå kan forårsake et spesifikt mønster av stereotyp atferd som ligner den typen repetitiv atferd man av og til kan se hos schizofrene pasienter. Medisiner som brukes ved schizofreni, antipsykotika, virker dempende på dopaminsystemet i hjernen. Antipsykotika kan også gis til maniske pasienter for å dempe mani. Forskning har vist at dopamins rolle i schizofreni er svært kompleks, men mange av schizofreni-symptomene vet man i dag kommer av en overaktivitet i den mesolimbiske dopaminerge nervebanen. Andre nervebaner ser ut til å fungere normalt hos schizofrene. 9
7 10 Parkinsons sykdom Parkinsons sykdom er en nevrologisk sykdom som forårsaker nedsatt kontroll over musklene. Sykdommens nevrokjemiske årsak ble oppdaget i 1960 av den østerrikske biokjemikeren Oleh Hornykiewicz. Han viste at dopaminnivået i de dypere delene av hjernen til avdøde Parkinsonpasienter var svært lavt, og at dette var assosiert med tap av dopaminerge nervebaner i områder i hjernen som har med motorikk å gjøre. Det gradvise tapet av dopamin skjer over flere år, mens symptomene på Parkinsons sykdom ikke kommer før pasientens dopaminnivå har falt med %. Parkinsons sykdom behandles gjerne med levodopa, som er en forløper til dopamin. I teorien kunne man gitt dopamin til Parkinsonpasienter, men dopaminmolekylet klarer ikke å trenge inn i hjernen fra blodbanen. Levodopa derimot kan trenge inn i hjernen, og i hjernen omdannes levodopa til dopamin. Når Parkinsonpasientens dopaminnivå øker, vil vedkommende få bedre kontroll over bevegelsene. Levodopa kan gi bivirkninger som psykose og hallusinasjoner. Motivasjon, konsentrasjon og viljestyrke Dopamin kan se ut til å ha en sentral, og ikke helt enkel rolle, når det gjelder motivasjon, konsentrasjon og viljestyrke. Dopamin styrer motiveringen. Det får individer til å ta initiativ, og til å opprettholde innsatsen for å oppnå noe, uansett om det man ønsker å oppnå er positivt eller negativt. Lave dopaminnivåer gjør at mennesker og forsøksdyr er mindre villige til å gjøre en arbeidsinnsats for å oppnå noe. Konsentrasjonen påvirkes også ved lave dopaminnivåer; studier har vist at det lave dopaminnivået gjør det vanskelig å konsentrere seg og å fokusere på arbeidsoppgaver. Man skulle kanskje derfor tro at høye dopaminnivåer er bra for viljestyrken. Men studier har faktisk vist at når forsøkspersoner får rask økning av dopaminnivået, for eksempel ved inntak av levodopa, så vil impulsiviteten øke. Dersom forsøkspersoner får valget mellom å få la oss si 100 kr nå eller 200 kr om en uke, vil forsøkspersoner med en rask økning i dopaminnivået oftere velge den raskeste belønningen, selv om den er mindre. Risikoatferd Studier har vist at en del individer har et såkalt hypodopaminergisk karaktertrekk, hvor belønningssystemet i utgangspunktet frigjør mindre dopamin i lystsenteret. Dette karaktertrekket kalles på engelsk «Reward Deficiency Syndrome» (RDS), og kan skyldes flere forskjellige gener eller miljømessige faktorer. Personer med dette karaktertrekket kan ha høyere risiko for rusmisbruk, impulsiv atferd, overspising, spillegalskap, ADHD og sexavhengighet etc. Det kan se ut til at man ved et lavere dopaminnivå i belønningssystemet vil søke opplevelser som øker dopaminnivået i hjernen. Dopamin er et molekyl som skilles ut når man har det gøy, og personer med Hos enkelte frigjøres mindre dopamin i lystsenteret enn normalt. Personer med dette karaktertrekket kan ha høyere risiko for rusmisbruk, impulsiv atferd, overspising, spillegalskap, ADHD og sex-avhengighet. Det kan se ut til at man ved et lavere dopaminnivå i belønningssystemet vil søke opplevelser som øker dopaminnivået i hjernen. Illustrasjonsfoto:
8 Forfatterfoto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT. hypodopaminergisk karaktertrekk vil kunne ha lett for å kjede seg når de ikke får aktivert belønningssystemet. Noen forskere mener at ekstremsportsutøvere gjør sine stunts for å oppnå dopaminkick og dermed ruseffekt, og at Nevrotransmittere Nevrotransmittere er molekyler som overfører impulser mellom nerveceller i hjernen vår. Nevrotransmitteren dopamin spiller en vesentlig rolle for atferd. Dopaminmolekylet lages i hjernen fra aminosyrer. Dopamins rolle som nevrotransmitter i hjernen ble oppdaget i 1958 av de svenske forskerne Arvid Carlsson og Nils-Åke Hillarp. Man skulle gjerne tro at navnet dopamin har med slangutrykket dop å gjøre, men det stemmer ikke. Navnet kommer av at dopamin i 1910 ble framstilt syntetisk av George Barger og James Ewens. Dette skjedde ved Wellcome Laboratories i London, og utgangspunktet for syntesen var molekylet 3,4- dihydroxyphenylalanine, som også kalles levodopamin eller levodopa. Derav navnet dopamin, altså. Slanguttrykket dop kommer ifølge Merriam-Webster Dictionary fra det nederlandske doop, som betyr saus, og har altså i utgangspunktet ikke noe med begrepet dopamin å gjøre. På engelsk betegner dope blant annet en tykk væske eller pasta-preparat eller et ulovlig, vanedannende og narkotisk stoff. Første kjente bruk av ordet dop skal ha vært i ekstremsport kan være avhengighetsskapende. Det kan se ut som om urinstinktet til mennesker tilsier at vi skal våge å ta en risiko. Kanskje har folkevandringene, som har ført til at vi har befolket jordkloden, vært dopamindrevne fordi noen menneskestammer turte å reise ut på «farlige» eventyr. Å våge å ta sjanser kan ha vært viktig for menneskets overlevelse. Det må ha vært sterke dopamindrifter hos de første som befolket Nord-Norge med sine kalde, lange vintre og sin relativt barske natur. Urinstinktene vi har i dag, har mennesket hatt i mange tusen år. Dagens «siviliserte» samfunn er av ny dato, men vår hjerne er urgammel. For ikke lenge siden var vi helt avhengige av både jakt og farefull atferd. Det lille dopaminmolekylet har altså vært spesielt viktig i vår utvikling, og molekylet er i dag i tillegg viktig for dagens behandling av sykdommer i hjernen. Litteratur: Blum, K., Liu, Y., Shriner, R. & Gold, M.S. 2011: Reward circuitry dopaminergic activation regulates food and drug craving behavior. Current Pharmacology 17: Olds, J. & Milner, P. 1954: Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other refions of the rat brain. Journal of Comparative and Physiological Psychology 47: Rang, H.P., Dale, M.M., Ritter, J.M., Flower, R.J. & Henderson, G. 2012: Rang and Dale s Pharmacology, Seventh edition. Elsevier Churchill Livingstone. Reiner, A. 1990: The Triune Brain in Evolution. Role in Paleocerebral Functions. Paul D. Plenum, New York. XXIV s. Forfatteren: Aina Westrheim Ravna har doktorgrad i farmakologi og er førsteamanuensis og forskningsgruppeleder ved Helsefak, UiT. Ravna forsker på legemidlers virkesteder i kroppen ved hjelp av molekylmodellering med særlig fokus på legemidler for behandling av kreft og depresjon. Hun underviser i farmakologi for medisinerstudenter, tannlegestudenter, sykepleierstudenter og biologistudenter. Ravna formidler populærvitenskapelige emner som dopamin, sjokolade, krydder og samisk folkemedisin (sjamanisme). E-post: aina.w.ravna@uit.no 11
Drug design på data n
22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerFysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess
Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning
DetaljerParkinsons sykdom og psykiatri
Parkinsons sykdom og psykiatri Svein Ivar Bekkelund Dopamin er en viktig kjemisk forbindelse i hjernen som gjør at vi kan bevege oss normalt, men er også viktig for psykiske funksjoner. Dopaminproduksjonen
DetaljerAvhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer
Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med
DetaljerParkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene
Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerNevrobiologisk forståelse av avhengighet
Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerAvhengighet *l rusmidler
Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerHva kan Vitaminer og Mineraler
Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller
DetaljerPersonlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)
Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI) Valg Vår atferd i smått og stort er betinget av en rekke valg Valgene kan være nærmest automatiske
DetaljerSkoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet
Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet Skoleåret 2013/2014 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol, narkotika
DetaljerALLERGI: Bedre med sprøyter FRAVÆR: Unge mest syke BARN: Leker på flere språk Jakten på belønning
KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NR 1 2016 ALLERGI: Bedre med sprøyter FRAVÆR: Unge mest syke BARN: Leker på flere språk Jakten på belønning KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi
DetaljerAvhengighet og nevrobiologi
Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerOm betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018
Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske lidelser Psykiske lidelser
DetaljerRonny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk
Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Hypnose Forfatter av boken Røykfri Nå! (CappelenDamm, 2012)
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerDet sitter i klisteret
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerNEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
DetaljerFagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for
Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst
DetaljerSkoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø
Foto: Lars Åke Andersen Skoletilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø Skoleåret 2014/2015 Velkommen! Hva har trening, forelskelse, musikk, sex, spill og matinntak til felles med nikotin, alkohol,
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerVanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer
Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerHuntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerTerje Simonsen, Finnmarksklinikken
Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerVitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin
DetaljerFettstoffer og hjernen
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerFunksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerObligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag
Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerPsykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor
Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor TK Larsen Professor dr. med UiB KRUS teorier om comorbiditet teorier om comorbiditet nevral diatese stress-modellen teorier om comorbiditet nevral diatese
DetaljerFysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Livsstil
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerKan vi regne ut hvordan vi tenker?
Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/
DetaljerAvhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv
Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Det sentrale spørsmål Er vår adferd og preferanser
Detaljer5 magiske tips for styrket selvtillit!
5 magiske tips for styrket selvtillit! Her kommer noen genialt enkle og effektive triks du kan teste ut, for å få et ekstra boost av styrke og selvtillit foran vanskelige situasjoner. Gjør øvelsene alene,
DetaljerHurtigrutekurset søndag 27. september 2015
Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerImpulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom
Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Psykolog Aleksander H. Erga Stipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus Aleksander.hagen.erga@sus.no
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerRus og avhengighet Et biologisk perspektiv
Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.
DetaljerAvhengighet. Fred Rune Rahm. Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet
Avhengighet Fred Rune Rahm Kompetansesenteret arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet Benzodiazepiner Virtually all drugs of abuse have common effects, either directly or indirectly, on a single pathway
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerNova 8 elevboka og kompetansemål
Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerNEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
DetaljerNye rusmidler tegn og symptomer
Nye rusmidler tegn og symptomer Odd Martin Vallersnes Spesialist i allmennmedisin, PhD Førsteamanuensis Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Legeskiftleder Legevakten i Oslo Allmennlegevakten
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
DetaljerHva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær
Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerRUS OG DOPING. Nye ord, sidene
Nye ord, sidene 96 101 Norsk Morsmål Setning med ordet et opphold en sykelønn en arbeidsulykke en arbeidsgiver å havne (et sted) en rettssak å bryte en lov en rapport en helseskade dødelig en kreft lungekreft
DetaljerPasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre
Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter
DetaljerLynkurs i rusfeltets farmakologi
Lynkurs i rusfeltets farmakologi Ketil Arne Espnes, spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi, overlege Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Hva er et rusmiddel En hvilken
DetaljerKan ungdom bli trygge førere?
Kan ungdom bli trygge førere? Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Føreropplæringa har runda kulen Rica Hotell Stjørdal 5. mars 2009 Teknologi og samfunn 1 HVA skjedde HVORDAN og HVORFOR? Mennesket
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerQUIP * IMPULS- KONTROLL- Spørreskjema for pasient. FORSTYRRELSER ved Parkinsons sykdom
IMPULS- KONTROLL- FORSTYRRELSER ved Parkinsons sykdom QUIP * Spørreskjema for pasient *QUIP= Parkinson`s Disease Impulsive-Compulsive Disorders Questionnaire Utarbeidet i samarbeid med Aleksander Hagen
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene
DetaljerRusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin
Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Rusmidler generelt Hasj og amfetamin Epidemiologi Farmakologi Konklusjon Disposisjon 1 Rusmidler Legale medikamenter Alkohol
DetaljerHar du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.
Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner
DetaljerDelirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes
26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/
Detaljerekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet
"En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerPlaceboeffekten. Legemiddelindustrien har i over 50 år. Objektive bevis for placeboeffekten?
66 Placeboeffekten Magne Arve Flaten Placeboeffekten kjem av forventingar til behandling. Ein person som mottar behandling vil ha ei forventing om at behandlinga er verksam mot den lidinga ein søker behandling
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerKan muskelproblemer hjelpe til med å forklare bevegelser hos pasienter med Huntingtons sykdom? En stor bevegelse
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan muskelproblemer hjelpe til med å forklare bevegelser hos pasienter med Huntingtons
DetaljerSå, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
DetaljerDagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1
Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1 Teknologi og samfunn 2 MENNESKETS EVOLUSJON OVERLEVELSE SPENNING MESTRING BELØNNING -LÆRING
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerKROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER
KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen
DetaljerDagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Klok av skade 27. september 2012 Tromsø. Teknologi og samfunn 1
Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Klok av skade 27. september 2012 Tromsø Teknologi og samfunn 1 Mot i brystet, vett i panne, stål i ben og arme. Slike gutter det vil gamle Norge ha. Teknologi og
DetaljerIntroduksjon til mindfulness
Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerNår du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.
Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
Detaljer