ALLERGI: Bedre med sprøyter FRAVÆR: Unge mest syke BARN: Leker på flere språk Jakten på belønning

Transkript

1 KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NR ALLERGI: Bedre med sprøyter FRAVÆR: Unge mest syke BARN: Leker på flere språk Jakten på belønning

2 KUNNSKAPSMAGASINET FRA UiT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET NR Innhold ALLERGI: Bedre med sprøyter FRAVÆR: Unge mest syke BARN: Leker på flere språk Jakten på belønning kunnskapsmagasin utgitt av UiT Norges arktiske universitet Nummer 1/2016, 9. årgang uit.no/labyrint ansvarlig redaktør: Asbjørn Bartnes redaktør: Randi M. Solhaug randi.solhaug@uit.no Tlf: Karine Nigar Aarskog karine.n.aarskog@uit.no Tlf: bidragsytere: Stig Brøndbo Inger Elin Utsi Johanne Røe Mathisen Elisabeth Øvreberg Omslag: Tom Tietz, Shutterstock adresse: Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø design: Concorde Design ombrekking: Tove Midtun trykk: Lundblad Media AS issn: X opplag: abonnere? Det er gratis å abonnere på Labyrint Send e-post til labyrint@uit.no, ring , eller skriv til Labyrint, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø Labyrint trykkes på miljøvennlig papir Dopamin, viktig signalstoff (transmittersubstans) ved signaloverføring av impulser mellom nervecellene i hjernen. Dopamin har betydning for kontroll av viljestyrte bevegelser, men er også viktig som «belønningssystem» i hjernen. Både lystbetonte aktiviteter og bruk av rusmidler fører til økt frigjøring av dopamin i visse deler av hjernen. Ved Parkinsons sykdom er det mangel på dopamin fordi nervecellene som inneholder dette stoffet går til grunne. 08 Kilde: Store norske leksikon Illustrasjon: Colourbox Bilingvisme, eller tospråklighet, er en betegnelse som brukes der en person i sitt daglige liv behersker og bruker to eller flere språk som vedkommende normalt har lært som barn. Ofte vil de to språkene brukes i ulike sammenhenger. Før var det antatt at bilingvisme var skadelig for barnets intellektuelle utvikling, men nyere forskning tyder på det motsatte. 26 Kilde: Store norske leksikon Illustrasjon: Colourbox 2

3 TEMA 08 Belønning vår jakt på det som føles godt AKTUELT 24 Sykefraværet blant de unge øker mest 26 Utvikler unik kommunikasjon gjennom lek 30 Frykter en verden der vi dør av skrubbsår 32 Sprøyter inn allergener for å bli kvitt allergi FASTE SIDER 04 bildet: Tromsøpalmen 06 verdt å vite 20 fra museumssamlinga: Ukjente og navnløse lav 36 forskning pågår: En verdifull følgesvenn 40 er det sant? Bør vi ta omega-3? 42 hvorfor valgte du: Læstadianismen? 44 spørsmål svar: Er e-sigaretter farlig? 49 rektors side 50 nytt frå uit 51 fakta om rusmiddel 08 I hjernen befinner det seg et belønningssystem. Men hva skal vi med det, og hvordan virker det? Illustrasjon: Colourbox Allergi, innebærer at kroppens immunforsvar reagerer på naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer. Disse stoffene kalles allergener, og kroppen reagerer på disse ved å produsere antistoffer. Vanlige allergener kommer fra husstøvmidd, muggsopper, pelsdyr, næringsmiddel og pollen fra gress og trær. Over 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner en eller flere ganger i løpet av livet. Ved overfølsomhetsreaksjoner er ikke immunsystemet involvert, men symptomene er ofte de samme. 32 Kilde: Astma- og allergiforbundet Illustrasjon: Colourbox Økoturisme, også kjent som grønn turisme, vektlegger den reisendes økologiske, sosiale og kulturelle ansvar. Økoturismen ønsker å framstå som et alternativ til kommersiell masseturisme, eller såkalt charterturisme. FN har definert følgende rammer for økoturismen: naturbaserte opplevelser, bidrar aktivt til natur- og kulturvern, tar hensyn til lokal kultur, gir noe tilbake til lokalsamfunnet, formidler miljøbevissthet og følger miljøprinsipper i driften av virksomheten. 36 Kilde: Store norske leksikon Illustrasjon: Colourbox Omega-3, fettsyrer som det finnes to av i kosten: den korte kalles plante-omega-3 og finnes både i dyr og planter fra landbruket. De høyeste nivåene finnes i en del planteoljer. De tre lange omega-3-fettsyrene kaller vi marint omega-3, og disse finnes utelukkende i fisk og annen sjømat. Tran har høyt innhold av marint omega-3. Slike fettsyrer er viktige for at cellene i kroppen vår skal fungere optimalt. 40 Kilde: NIFES Illustrasjon: Colourbox 3

4 Tromsø Tromsøpalmen (Heracleum tromsoensis) er et flott skue i midnattssol. Men den gigantiske planten har en svært negativ effekt på naturmangfoldet, og må kontrolleres bedre. Det mener forsker Dilli Prisda Rijal ved Tromsø Museum Universitetsmuseet, som nylig disputerte med en doktorgradsavhandling om tromsøpalmen. Den er på Artsdatabanken sin svarteliste over fremmede arter som utgjør en svært høy risiko for våre stedegne arter og naturtyper. Opprinnelig kommer den fra Iran og ble først introdusert som prydplante til Kåfjord ved Alta i Finnmark, deretter til Tromsø på 1950-tallet. Tromsøpalmen liker seg bedre i Nord-Norge enn i våre naboland, og i de områdene den vokser fortrenger den andre plantearter. Foto: Truls Mellbye Tiller

5 Tromsøpalmen kan bli inntil 50 år gammel.

6 M ånesyke i Arktis. Fullmånen er knyttet til mystikk, myter og månesyke. Nå har forskere ved UiT og The Scottish Association for Marine Science funnet ut at den også påvirker dyreplankton i polhavet. Som små varulver endrer organismene adferd når det er fullmåne og trekker mellom 30 og 50 meter lenger ned i dypet. Årsaken er at månen lyser opp de øverste delene av vannmassene, og dermed blir dyreplanktonet synlig for sine jegere, og må trekke ned i dypet for å gjemme seg. Funnene er publisert i Current Biology. Kilde: Forskning.no ordlyset forstyrrer oljeletinga. Det kan høres merkelig ut, men oljeboring Nog nordlyset påvirkes av samme fenomen. Flere selskaper som borer oljebrønner i Nordsjøen og Barentshavet har erfaring med at instrumentene kan bli forstyrret, og at man dermed må peile dem inn på rett kurs igjen. Nå vet man også hva det er som forstyrrer dem: De samme partiklene som lager nordlys, lager også strømmer i atmosfæren. Da lages det også magnetfelt, og det er dette som påvirker oljeboringa. Det viser en doktorgradsavhandling ved UiT. Kilde: UiT.no «Jeg forsket døgnet rundt, om så det gjaldt. Vel vet jeg meget, men jeg vil vite alt». Johann Wolfgang von Goethe VERDT Å VITE Foto: Geir Johnsen, NTNU/Unis Foto: Ingunn Bendiksen N yreskader starter tidligere enn antatt. Forskning fra UiT og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) viser at nyreskader ved forhøyet blodsukker oppstår mye tidligere enn antatt. Lett forhøyet blodsukker, altså forstadiet til diabetes, påvirker og skader nyrene. Så vidt vi vet, har ingen tidligere befolkningsstudier funnet denne sammenhengen, sier Toralf Melsom som er førsteamanuensis ved UiT og overlege ved UNN. Rundt halvparten av de med prediabetes utvikler diabetes i løpet av ti år. Kilde: UiT.no 6

7 L urer kreftcellene hos barn. Et forskerteam fra UiT, Karolinska Institutet og Harvard University har funnet ut hvordan de kan lure kreftceller til å bli drept av kreftmedisin. Rundt 40 norske barn rammes hvert år av hjernekreft, men kreftcellene er ofte resistente mot kreftmedisinen og klarer å reparere seg selv. Det er dette forskerne har klart å forhindre, ved å bruke kreftceller fra mennesker og finne ut hvordan de kan senke aktiviteten til reparasjonsenzymene i cellene. Forskningsartikkelen er nylig publisert i Nature Communications, og resultatene vekker internasjonal oppsikt. Kilde: UiT.no «Alt for å finne det sannes mysterium, det er den ekte forskers kriterium». R eker kan kurere sopp i underlivet. De fleste tror at reker bare kan spises, men forskning ved UiT viser at rekeskall også kan brukes i behandling mot vaginale infeksjoner, som soppinfeksjon og bakteriell vaginose. Forskere ved Institutt for farmasi har funnet ut at stoffet chitosan kan utvinnes fra rekeskall, og at dette er et naturlig antibakterielt stoff. Stoffet kan hemme veksten av, og til og med drepe, bakteriene eller soppen som gjør at kvinner får vaginale infeksjoner. Kilde: UiT.no Henrik Ibsen E Foto: Mads Suhr Pettersen n fordel å være kvinne. Det er slett ikke noen ulempe å være kvinne i langdistanse hundekjøring. I løpet av de fem siste årene har en kvinne stått på toppen av seierspallen i det 1000 kilometer lange Finnmarksløpet tre ganger. Nå viser forskning fra Idrettshøgskolen ved UiT at kvinner har en sterkere motivasjon for hundekjøring enn menn. Selv om begge kjønn legger ned like stor innsats i idretten, finner kvinner en større glede og har en høyere grad av harmonisk lidenskap til hundekjøring enn mennene. Kilder: UiT.no VERDT Å VITE H vem er best til å montere IKEA- møbler? Å montere flatpakkede IKEA- møbler kan være et sant mareritt, og i 2008 påstod daværende IKEA-sjef i Tyskland, Petra Hesser, at kvinner mestrer oppgaven best. Nå har forskere ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT motbevist denne påstanden, og funnet ut at menn både er raskere og mer nøyaktige enn kvinner. 40 kvinner og 40 menn fikk i oppgave å bygge en kjøkkentralle, hvorav halvparten fikk bruke instruksjon. Resultatet viser at menn brukte i gjennomsnitt 22,48 minutter med instruksjon og 23,65 minutter uten. Kvinnene brukte i gjennomsnitt 23,65 minutter med instruksjon og 28,44 minutter uten. Kilde: UiT.no Foto: Colourbox 7

8 Vårt behov for belønning Vi lever i en verden som er i stadig forandring, men i hjernen vår finnes urgamle instinkter som fremdeles påvirker oss. Om du drar på jakt eller har logget deg inn på sosiale medier og det føles godt, ja så trigges du til å fortsette. For når du gjør noe du liker, så belønner hjernen din deg med å frigjøre stoffer som gir velvære. Det kalles belønningssystemet, og det har mer å si enn man kanskje tror. 8

9 Foto: Shutterstock 9

10 TEMA: BELØNNING Hjernen vår er designet for forelskelse, mat og jakt. På den måten hjelper den oss til å overleve. Hele året kan jeg glede meg til dette, forteller Thomas Johansen entusiastisk. For når høsten endelig kommer og tida er inne, da skjer det noe med ham: Jeg kjenner det allerede når jeg går ut av bilen og beveger meg oppover i skogen. Den friske duften, de behagelige lydene i naturen. Jeg føler meg skjerpet, klar til å lese terrenget og begynner å lete etter spor. Jeg ser etter bjørkekratt den kan gjemme seg i, eller steder der den kan finne mat. Erfaringsmessig vet jeg også at rypa er vár for vind, så jeg passer på å tilpasse meg vindretningen. Når Thomas er på jakt, tenker han strategisk og bruker alle sansene aktivt for å finne byttet. Han jakter småvilt som rype, hare og and, og føler seg privilegert som får lov til å gjøre det han liker. Dette er en fritidsaktivitet jeg har stor glede av. For meg handler det også litt om å ivareta gamle tradisjoner. Jeg har onkler og besteforeldre som også drev med dette, så sansen for jakt har jeg nok fått inn med barnegrøten, mener han. BELØNNINGSSYSTEM Vi har det alle som Thomas, enten vi driver med jakt eller ikke. Vi har aktiviteter vi liker å holde på med, og når vi gjør det, så aktiveres et område midt i hjernens kjerne. Dette området kalles det limbiske system. Det styrer lystene og følelsene våre, enten det dreier seg om spenning, opplevel ser eller velvære. Tekst: Randi Solhaug Det limbiske system sørger for at vi kjenner en følelse av velvære når vi får oppfylt våre grunnleggende behov, som det å spise, drikke, ha sex eller å være sosial. Den gode følelsen blir som en belønning. Derfor kalles den delen av det limbiske system som sender ut belønning for hjernens «belønningssenter» (nucelus accumbens). Belønningssenteret kan aktiveres av både naturlige og kunstige belønninger. Sistnevnte omfatter rusmidler, som alkohol og narkotika. Naturlig belønning omfatter mat og sex, men også det å gjøre andre aktiviteter man liker. Som å gå på jakt, drive idrett, spille PlayStation og være sammen med venner. Belønningssystemet er sterkt knyttet til det limbiske system, men også til hjernebarken. Det gjør at selv om vi har lyst til å gjøre noe, så kan vi også vurdere om det vi gjør er bra for oss eller ikke. Å underkaste seg alle sine lyster, er sjelden er et smart trekk. FOR Å OVERLEVE Men hvorfor sørger hjernen vår for å belønne oss når vi holder på med enkelte aktiviteter? Svaret er at belønninga er hjernens geniale strategi for å holde oss i live. Belønninga trigger oss til å utføre visse handlinger som er viktig for vår overlevelse. Og når vi gjør noe som føles godt, så øker sjansen for at vi gjentar denne handlingen. Hadde for eksempel ikke våre forfedre jaktet på mat og fått barn, så hadde ingen av oss vært her i dag. 10

11 Thomas Johansen er en av mange som elsker å dra på jakt. Sansen for jakt har jeg nok fått inn med barnegrøten, mener han. Foto: privat Hjernen vår er urgammel, og den følger instinkter vi har hatt i mange tusen år. Hjernen vår er designet for forelskelse, mat og jakt, og den aktiverer belønningssenteret fordi den vil hjelpe oss til å overleve: uten mat vil vi som individer dø, og uten formering vil vi som art dø ut. Behovet for belønning ligger derfor i oss fra fødselen av, og vi bærer det med oss hele livet. Det er ikke noe vi har lært, forteller professor i farmakologi, Aina Westrheim Ravna, ved Institutt for medisinsk biologi, UiT. Hvis mor eller far ikke følte belønning ved å ta seg av sitt nyfødte barn, ville de neppe sett noe poeng i å ta best mulig vare på det. Og hvis barnet ikke ble tatt godt vare på av sine foreldre, så ville sjansen for å overleve blitt kraftig redusert. Da ville heller ikke akkurat de genene blitt ført videre til en ny generasjon. Derfor vil barnet søke etter belønning i form av mat og nærhet. Det er altså i både foreldre og barns interesse at det ytes god omsorg. DOPAMIN KROPPENS RUSMIDDEL Når Thomas Johansen har jaktbyttet på skuddhold og treffer blink, kjenner han et rush av glede i kroppen. Når jeg ser at jeg treffer, så gir det en utrolig god følelse! Ikke rent sjelden må jeg slippe ut et jubelbrøl rett etterpå. Mange ganger er det flere timers arbeid som har gitt uttelling. Da kjenner jeg virkelig på lykkefølelsen, og den gir meg lyst til å fortsette med det jeg holder på med, sier han. Dette er en naturlig rusfølelse, og nøkkelmolekylet som er involvert heter dopamin. Det skilles ut fra «belønningssenteret» når hjernen Professor Aina Westrheim Ravna forsker på legemidlers virkestoff i kroppen. Foto: Bjørn-Kåre Iversen 12 11

12 TEMA: BELØNNING Førsteamanuensis Eelke Snoeren forsker på naturlig belønning, og seksuell motivasjon og atferd hos rotter. Resultatene kan faktisk også si noe om hva som motiverer oss mennesker seksuelt. Foto: Randi Solhaug har registrert en behagelig opplevelse. Produseres det mye dopamin, opplever vi et rush, og vi får lyst på mer. Når man er forelsket øker for eksempel konsentrasjonen av dopamin kraftig, noe som gjør at det føles godt å være nær den man er forelsket i, forteller Aina Westrheim Ravna. Dopamin er et molekyl som lages av aminosyrer i hjernen din. Molekylet fungerer som en nevrotransmitter, noe som vil si at det er med på å overføre impulser fra én nervecelle til en annen. Det finnes mange nevrotransmittere, og de har ulike oppgaver: noradrenalin, serotonin og anandamid, for å nevne noen. Dopamin styrer motivasjonen og får individer til å ta initiativ, og hjelper oss til å opprettholde innsatsen for å oppnå noe uansett om det er negativt eller positivt. Mengden dopamin som skilles ut avhenger av hvem vi er og hva vi gjør. Fenyletylamin er et annet viktig molekyl i hjernen. Det ligner på dopamin og virker på lystsenteret ved å gi eufori og ved å øke våkenheten og tilfredsheten, og på hjertet ved å øke blodtrykk og puls. Dette molekylet kalles også «the love drug» fordi det frigjøres i hjernen ved forelskelse. FIKK IKKE NOK Men hvordan fant man ut at vi har et eget sted i hjernen som trigger belønning? I 1954 jobbet forskerne James Olds og Peter Milner ved McGill University i Montreal, Canada. De var opptatt av å finne ut hvordan man kunne lære rotter å løse problemer og løpe i labyrinter, da de oppdaget noe helt annet. De hadde koplet elektroder til forskjellige deler av rottenes hjerner, og disse elektrodene var igjen koplet til en bryter. Rottene kunne selv trykke på bryteren for å få små elektriske impulser. Da elektrodene var koplet til et bestemt sted i hjernen, gjorde rottene noe uventet. De begynte å trykke på bryteren gjentatte ganger, akkurat som om de ikke kunne få nok. Det virket som om at stimuleringen ga rottene velvære, for de hadde ikke reagert slik da elektrodene var koplet til andre steder av hjernen. Ved å fortsette å trykke på samme sted, belønnet de seg selv, var konklusjonen til Olds og Milner. De hadde oppdaget belønningssystemet. I senere tid har videre forskning vist at rotter som får tilgang til kokain intravenøst, har nøyaktig samme oppførsel. De trykker gjentatte ganger på bryteren, og forsyner på den måten seg selv med kokain. Kroppen reagerer nesten likedan på kokain som dopamin, og det er ikke så rart fordi det er samme område i hjernen som er aktivt. Belønningssenteret er altså drivkraften for vår velvære og eufori, forklarer Ravna. 12

13 Dette er noen av de stoffene hjernen produserer selv, og som brukes til å sende signaler som påvirker og aktiverer belønningssystemet. Molekylene til disse stoffene er tegnet inni hjernen, men ikke nødvendigvis på det lokale området hvor de befinner seg i virkeligheten. Illustrasjon: Roy A. Lyså og Aina Westrheim Ravna. Laget for utstillinga impuls. SEKSUELL MOTIVASJON Kledt i rene, grønne klær og tettsittende ansiktsmaske, løfter nevrobiolog Eelke Snoeren opp en liten snøhvit hannrotte med knallrøde øyne. Jeg må bruke tid på å la rottene bli vant til meg og til å bli håndtert, slik at de ikke føler noe stress, forteller hun. Rotta snuser nysgjerrig ut i lufta i det lille rommet. Snoeren forsker på seksuell motivasjon og atferd hos rottene for å finne ut hva som trigger dem, og for å identifisere hvilke nevrobiologiske mekanismer i hjernen som er involvert i prosessen. For hvor rart det enn kan høres ut resultat ene av hennes forskning kan faktisk også si noe om hva som motiverer oss mennesker seksuelt: Rottenes hjerne er ganske lik menneskers, blant annet når det gjelder reseptorer og kommunikasjonsmåter, forklarer hun, og putter rotta i en åpen kasse av metall. I denne kassen kommer hannen etter hvert til å bli introdusert til en hunnrotte. De kan både høre og lukte hverandre, men de er atskilt av en vegg som bare hunnrotta har mulighet til å forsere. Derfor blir det kun sex dersom hun tar initiativ til det. Hvis hannrottene hadde fått bestemme, hadde det nok vært langt mer aktivitet. Men Eelke Snoeren er interessert i hva som motiverer begge partene, og ikke bare den ene. Om lag 30 prosent av hunnrottene velger å ikke ha sex, noe som kan komme av manglende sexlyst (libido), opplevelse av smerte i forbindelse med akten, eller manglende nytelse. Dette er problemer vi kjenner igjen fra kvinner også. Men også hannrottene kan oppleve manglende motivasjon og lav libido. Vi ser for eksempel at det er lite sex ved lavt dopaminnivå, forteller hun. Vi vet mye om seksuell motivasjon, men vi vet ikke hvilke deler av hjernen som kommuniserer med hverandre. Vi vet heller ikke hvilke nøkkelelementer i de ulike delene av hjernen som er aktivert. Hvis man hadde funnet ut det, så hadde man kanskje vært nærmere å kunne hjelpe mennesker med seksuelle problemer. Eelke Snoeren fikk nylig en bevilgning fra Norges forskningsråd for å forske videre på belønningssystemet de tre neste årene. Målet er å finne ut hvilke mekanismer som ligger bak den naturlige belønningen, smiler hun. RUSMIDLER Noen ganger føles ikke den naturlige belønningen nok. Vi får lyst på mer. Belønningssystemet kan da også aktiveres av kunstige belønninger, som når vi inntar rusmidler. Når du går ut på byen og tar en øl og det føles godt, så øker sjansen for at du kjøper en øl til, og kanskje en til. Du fortsetter å belønne deg selv, og dopaminet pumpes ut. Paradoksalt nok er det belønningssystemet som vi er helt avhengige av for å overleve som også kan gjøre oss avhengige av rusmidler

14 TEMA: BELØNNING HJERNENS TRE LAG Svært forenklet kan man dele hjernen i tre lag: reptilhjernen, det limbiske system og hjernebarken (neocortex). Reptilhjernen ligger nederst og er den eldste delen av hjernen. Den styrer kroppens vitale funksjoner som hjerterytme, pustesystem og balanse. Det limbiske system ligger i midten, er noe som alle pattedyr har og styrer følelser og lyster. Navnet kommer av det latinske ordet Limbus som betyr grense; grensen mellom reptilhjernen og hjernebarken. Det siste laget, hjernebarken, er viktig for våre kognitive evner altså evnen til tenkning, men også språk og fantasi. Neocortex / hjernebark Paleomammalsk / limbisk hjerne Reptilhjernen Illustrasjon: Roy A. Lyså Og som til slutt kan føre til skader og tidlig død (se statistikk side 51). Årsaken er at de kjemiske strukturene til rusmidler ligner på flere av de molekylene som allerede finnes naturlig i hjernen vår, og som overfører impulser mellom nerveceller. De fleste rusmidler, med unntak av de som framkaller hallusinasjoner, øker dopaminnivået i hjernen enten direkte eller indirekte. Dette gir oss en rusfølelse, og ikke minst et sug etter mer. Noen rusmidler, som kokain og amfetamin, virker også direkte inn på belønningssenteret. De er derfor lette å bli avhengig av. Kokain og amfetamin har mange likhetstrekk med dopamin og fenyletylamin. Andre stoffer virker også inn på belønningssystemet og øker utskillelsen av dopamin, men har en langt svakere effekt enn rusmidler. Det gjelder blant annet kaffe, te, kakao og sukker. Nikotin har heller ikke like stor effekt på belønningssystemet, men er til gjengjeld langt mer avhengighetsskapende. Heldigvis er det ikke slik at alle utvikler avhengig het til rusmidler. Man vet at sosiale faktorer spiller inn, men forskere har ennå ikke klarlagt hele bildet når det gjelder utvikling av rusavhengighet. Uansett er det en belastning på kropp og hjerne når man tilfører kunstige belønninger over tid. Vi er ikke laget for å oppleve eufori og konstant velvære hele tiden. Vi trenger å hente oss inn. Hjernen blir «lei» hvis den har et konstant rush. Når vi får kunstig høyt dopaminnivå, så medfører det også at vi trenger mer stimuli neste gang for å oppnå følelse av rus, sier Aina Westrheim Ravna. Hennes forskningsfelt er nettopp legemidlers virkestoff i kroppen. Forskning har også vist at effekten av smertelindring også kan svekkes ved at personer ubevisst lærer å forvente den: Sosiale medier. Illustrasjon: Colourbox Hvis du for eksempel får satt en sprøyte med morfin flere ganger, og sprøyten settes på soverommet hver gang, vil man begynne å forvente effekten allerede før sprøyten er satt, hver gang man kommer inn i dette rommet. Det er en lært motreaksjon som er med på å svekke den smerte lindrende effekten. Man har observert at om man heller endrer stedet man setter sprøyten, så vil man ikke oppleve denne forventningen og dermed også få bedre smertelindringseffekt, forteller professor i psykologi, Frode Svartdal. Han har forsket på forsterkning og læringspsykologi siden 1970-tallet. POSITIV FORSTERKNING Innenfor fagområdet psykologi brukes ikke ordet belønning særlig mye. Vi bruker det, men det er litt upresist. På fagspråket bruker vi heller ordet «forsterkning». Vi skiller dessuten mellom positiv og negativ forsterkning. Når det er snakk om positiv forsterkning, så tilføres gjerne noe behagelig som igjen gjør at atferden øker. Er man flittig å lese til eksamen, så belønnes man med gode karakterer. Ved en negativ forsterkning, så fjernes noe ubehagelig slik at atferden øker i frekvens, forklarer Svartdal. Å bli sett av andre og å få deres oppmerksomhet, er veldig forsterkende. Når noen trykker «liker» på bildet du la ut på sosiale medier som Instagram eller Facebook, så virker likerknappen som en forsterker. Man blir lagt merke til av andre, noe som føles bra og øker sjansen for at man legger ut flere bilder. Men det er ikke alltid en belønning virker som en positiv forsterker. Et eksperiment 14 16

15 Tester ut lystpille for kvinner Flere forskningsmiljøer jobber aktivt med å finne en pille som skal øke kvinners sexlyst. En pille er allerede på markedet, men kvinner ser ikke ut til å ha lyst på den. Tekst: Randi Solhaug Belønninga for å ha seksuell omgang med andre er følelsen av velvære, og den ultimate belønninga kan sies å være orgasmen. Belønningssystemet i hjernen settes i sving når man har lyst på sex, og aktiveres også ved orgasme. Dette er det ikke alle som opplever like sterkt, og kanskje særlig mange kvinner rapporterer manglende sexlyst, nytelse og/ eller orgasme. For menn har det lenge vært et preparat på markedet som hjelper mot manglende ereksjon: Viagra. For kvinner har det derimot ikke vært noen pille mot det vanligst rapporterte seksualproblemet: manglende sexlyst. «ROSA VIAGRA» I fjor sommer kom imidlertid nyheten om at amerikanske myndigheter har gitt grønt lys for en pille som skal øke kvinners sexlyst. Den rosa pillen, som allerede har fått kallenavnet «rosa Viagra», kom i salg på høsten. Avgjørelsen om å tillate salg av pillen var kontroversiell. Ikke alle mener den er godt nok testet ut, og andre påpeker at man sykeliggjør noe som må anses som naturlige svingninger. Preparatet har heller ikke solgt like bra som Viagra, og man regner med at blant annet høy pris og flere negative bivirkninger er årsaken til at den ikke slår an blant kvinner. TESTET PÅ ROTTER Førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, Eelke Snoeren, har vært med på å Piller som skal øke sexlysten hos kvinner har fått kallenavnet «rosa viagra». llustrasjonsfoto: Colourbox teste ut et annet lyst-preparat på rotter i sitt Men det er jo viktig å påpeke at selv laboratorium da hun jobbet i Nederland. om man ikke får orgasme, så kan man jo Pillene er ment for kvinner, men er likevel nyte den seksuelle aktiviteten. Og så ikke i salg ennå. For også i Nederland er lenge det ikke plager vedkommende at han dette kontroversielt. En bekymring har eller hun ikke oppnår orgasme, så er det jo blant annet vært om noen kunne utnytte heller ikke noe problem, sier Snoeren. slike piller på samme måte som «daterape-drugs». Det vil si at man putter pillen i Kilder: drinken til intetanende kvinner. Men det vil U.S Food and Drug Administration ( ikke fungere med de preparatene det her Psychology Today er snakk om, fordi du enten må ta pillene Time.com over tid for at de skal virke, eller to ulike piller må tas på ulike tidspunkt. Pillene som testes ut, kan heller ikke sies å hjelpe på manglende orgasme. 15

16 TEMA: BELØNNING Å kose med et kjæledyr fungerer som antistresser, og er en fin og enkel måte å belønne seg selv på. Foto: Colourbox (Lepper et al., 1973) sammenlignet flere grupper med barn i aldersgruppen tre til fem år som fikk i oppgave å gjøre noe de likte: å tegne. Den ene gruppen fikk i oppdrag å bare tegne, den andre gruppen fikk beskjed om at de skulle få en belønning i form av en sløyfe for god innsats etter at de hadde tegnet ferdig, mens den tredje gruppen fikk belønning etter tegneoppgaven, uten forventning om dette. Etterpå observerte forskerne at barna som hadde fått belønning første gang, var mindre interessert i å tegne andre gang når de ikke fikk belønning. Så i stedet for å få barna til å tegne enda mer, altså forsterke tegneaktiviteten, så tegnet barna mindre når belønninga uteble. Når du allerede liker en oppgave, så kjenner du på behaget ved å gjøre noe lystbetont. Da kommer belønninga innenfra fra deg selv. Og da kan ekstern belønning fra andre virke mot sin hensikt. For folk ser da ut til å bli mer opptatt av den eksterne belønninga enn den indre belønninga. Hvis barnet ditt for eksempel liker å løse matematikkoppgaver, så er det bare å la barnet holde på. La det erfare mestring, følelsen av behag og at ting stemmer. Foreldrene føler kanskje at barnet er så flink at det fortjener en belønning, men det er ingen god idé. Den indre motivasjonen til barnet er allerede der, og det er nok. Vi må ikke rote det til når det allerede fungerer, forteller Frode Svartdal. Samtidig påpeker han at det er viktig å vite at «belønning» er ulike ting med ulike effekter. Penger vil i en sammenheng som dette virke negativt, mens ros og oppmerksomhet er bra: Ros koster ingenting, og det betyr mye mer for oss at andre også liker det vi holder på med. Anerkjennelse fra andre mennesker betyr ofte mye mer enn kroner på konto, påpeker Svartdal. Thomas Johansen tror heller ikke at det hadde vært like stas med jaktinga hvis han visste at han fikk betalt for det: Da hadde jeg nok følt «et jag» etter å tjene penger. Det hadde føltes som et press, og ikke som noe lystbetont. Og det til tross for at jeg 16

17 «Fun facts»: DOPAMIN kanskje kunne hatt behov for pengene for det er ikke er noen billig hobby akkurat, ler han. Å UNNSLIPPE DET UBEHAGELIGE Innen psykologi forskes det i dag mye på det motsatte av direkte belønning, altså hvordan man kan unngå det som er ubehagelig. Det er det som på psykologifagspråket kalles «avoidance and escape», altså unngåelse og flukt. Og det handler om hvordan du unngår eller slipper unna en negativ tilstand. Belønninga blir da fraværet av det negative. For eksempel hvis du har vondt i ryggen, så utvikler du en måte å gå på som gir deg minst mulig fysisk ubehag. Da belønnes du med mindre vondt. Nevrotikere er jo et godt eksempel, for mange har jo utviklet spesielle atferdsmønstre nettopp for å unngå det de ser på som negativt. Noen er kanskje redde for bakterier og går til ekstreme skritt for å unngå dem, sier Frode Svartdal. Det å ønske positiv forsterkning av andre, mener noen forskere henger sammen med hvordan vi har utviklet oss. Å stå alene som enkeltindivid var rene dødsdommen den gang mennesker levde i små flokker. Man var avhengig av flokken for beskyttelse og hjelp, og følelsen av å bli avvist var en advarsel om at man var på vei til å sprenge grensen for hva flokken som helhet kunne akseptere. Derfor kjenner vi på ubehaget når vi blir avvist i stedet for å få belønning av andre. Blir vi tatt inn i varmen igjen, føler vi oss gjerne bedre. Når dopaminnivået i hjernen er lavt, vil man også lett kunne føle seg nedstemt. Den gode nyheten er at man ikke behøver å ta medisiner for å få det opp. Du kan for eksempel motarbeide det vanskelige med noe som er koselig. Føler man seg stresset før eksamen, kan det å kose med hunder eller andre kjæledyr være en fin måte å belønne seg selv på. PhD-student Kari Leibowitz ved Stanford University i USA tilbrakte ett år i Tromsø for å finne ut hvordan vi nordlendinger takler mørke tiden uten å bli nedstemte. En del av svaret hennes er nettopp at vi vet å kose oss. Vi gjør mer av det vi liker og synes er hyggelig. Du kan også spise en banan, det øker serotonin-nivået i hjernen. Serotonin er et molekyl som kan stimulere humøret positivt. Antidepressiva virker for eksempel ved å øke serotonin-nivået i hjernen. Eller du kan spise litt sjokolade, for det inneholder fenyletylamin, som er det samme molekylet som skilles ut når du er forelsket, sier Aina Westrheim Ravna. Sjokolade inneholder dessuten anandamid, som øker dopaminnivået i kroppen vår og gir smertedemping og lykkefølelse og regulerer stress. Anandamid virker på samme reseptorer i hjernen som virkestoffet THC, som finnes i cannabis. SØKER STØRRE SPENNING For noen vil verken sjokolade eller banan hjelpe. Ikke alle mennesker frigjør like mye dopamin når belønningssystemet deres aktiveres. Noen har et hypodopaminergisk karakter trekk, eller «Reward Deficiency Syndrome» (RDS), som det kalles på engelsk. Det fører til de har et lavere dopaminnivå, og at de ikke føler den samme spenningen eller får det samme «kicket» av opplevelser som andre gjør. Det kan være grunnen til at disse menneskene i større grad enn andre søker mer ekstreme opplevelser, fordi det er det som må til for at de skal få en tilstrekkelig økning i dopaminnivået. Mennesker med RDS kan derfor ha høyere risiko for rusmisbruk, impulsivitet, overspising, gambling, ADHD, samt sex-avhengighet for å nevne noe, sier Aina Westrheim Ravna. Da belønningssystemet i hjernen vår utviklet seg for tusenvis av år siden, var det fordi dette var en hensiktsmessig måte å holde kroppen i live på. Er det like hensiktsmessig i dag? Mat må vi selvfølgelig fremdeles ha, men i Norge i 2016 er ikke jakt noe vi er avhengig av å bedrive for å skaffe oss mat. Jakt er blitt noe man kan gjøre på fritiden. Tidligere var det en kamp å skaffe seg det man trengte for å overleve, og det var langt fra sikkert at man kom helskinnet hjem etter jakten. Godt hjulpet av dopaminrushet var risiko noe man var villig til å ta, fordi belønninga var stor om man overlevde. Vi trigges fremdeles til å gjenta visse aktiviteter, men kanskje ikke nødvendigvis på samme måte som før. I stedet for å jakte med livet som innsats, kan man i dag få dopaminrush av å drive ekstremsport. Mange føler trangen til å Skilles ut i hjernen når vi har det gøy Rask økning av dopamin, øker også impulsiviteten Har ikke noe med ordet «dop» å gjøre FENYLETYLAMIN Topp ved orgasme Gir amfetaminlignende oppførsel ved store doser Lave konsentrasjoner hos individer med depresjon og ADHD ANANDAMID Finnes i morsmelk Finnes i sjokolade Man må spise cirka 12 kilo sjokolade for å få en «hasjrus» Føler du deg litt nedfor? Da kan du spise banan, for det øker serotonin-nivået i hjernen, noe som påvirker humøret ditt positivt. Spiser du sjokolade får du i deg fenyletylamin, det samme molekylet som skilles ut når du er forelsket. Eller hvorfor ikke begge deler? Foto: Colourbox 18 17

18 TEMA: BELØNNING Thomas Johansen kjenner på lykkefølelsen når han har truffet blink, og det gjør han enda mer motivert til å fortsette jakten. Belønninga er også at han skaffer sin egen mat. Foto: privat utfordre og ta risiko for å kjenne på den gode følelsen etterpå. Og det er ikke så rart, ifølge Aina Westrheim Ravna: Jeg tror vi kan gjøre oss selv den tjenesten å bare innrømme det: vi er primitive fremdeles. Hjernen vår er designet for forelskelse, mat og jakt. Og det kan se ut til at urinstinktet vårt forteller oss å våge å ta en risiko for å oppnå dette. Vi vet at det tidligere var viktig for artens overlevelse at noen turte å ta sjanser. Men vi lever annerledes i dag, og kanskje får vi ikke de helt store «kickene» av å leve i dagens regulerte samfunn. Hvilket kan være en av grunnene til at mange føler seg rastløse og utilpasse. Hjernen vår gjør ikke lenger det den er designet for i like stor grad som tidligere, sier Ravna. RO OG AVKOBLING Jeg finner ro og avkobling når jeg drar på jakt. Selve turen i seg selv er veldig fin og motiverende. Jeg har ofte reflektert over hvor heldig jeg er som har anledning til å være ut i naturen på denne måten, sier Thomas Johansen. I tillegg blir han fornøyd fordi han har klart å skaffe mat selv. Han tar aldri livet av dyr han ikke har til hensikt å spise, men er opptatt av en fornuftig beskatning av naturen. Å jakte er dessuten veldig sosialt. Noen ganger er jeg riktignok ute alene, men flest jaktturer har jeg sammen med samboeren min eller kamerater. Jeg har sju barndomskompiser som jeg årlig møter for en jakttur. Det føles bra å dele jaktopplevelser med andre, mener han. Og nå er det bare å glede seg til årets mange jaktturer. Kilder: Ottar nr : Dopamin molekylet for lyst, last og lidelse Operant conditioning: Learning about consequences Ted.com The Atlantic 18

19 Hvordan gjennomføre det du har planlagt Når fristelsen til å gjøre de behagelige tingene og dermed belønne seg selv er så stor, hvordan kan man finne viljestyrken til å motstå? Tekst og foto: Randi Solhaug Hjernen vår er programmert til å belønne oss når vi får oppfylt våre behov, og dermed trigges vi til å fortsette å gjøre det samme. Spiller vi et spill som vi synes er gøy, er det vanskelig å avslutte og heller vaske huset. Selv om man allerede bestemte seg for å vaske huset før man begynte å spille, så er det ikke like lett å trigge seg selv til å faktisk gjøre det. Så hvordan kan man få gjort de nødvendige oppgavene, som kanskje ikke er så artige, i stedet for dem som frister mest? VI TROR VI HAR KONTROLL Førsteamanuensis Torsten Martiny-Huenger ved Institutt for psykologi, forsker på selvregulering og hvordan man planlegger eplet, så må du planlegge dine handlinger allerede før du går inn i kantina. Du bør tenke igjennom hva du skal gjøre når du kommer dit. Se for deg at du går bort dit hvor eplene er og at du plukker ut et eple og betaler for det. Så bør du tenke over hvilke situasjoner som kan oppstå når du kommer i kantina, og deretter bestemme deg for hva du skal gjøre når situasjonen oppstår. Det kan være tomt for epler, men du kan velge en banan i stedet. På engelsk kalles det siste for «if then-planning», som er en idé oppfunnet av professor Peter M. Gollwitzer ved New York University i USA. Den går ut på å tenke at «hvis den-og-den situasjonen oppstår, så skal jeg gjøre sånn og sånn». Altså bør man for deg å trene. Deretter må du tenke ut hva som eventuelt kan komme i veien for å trene på dette tidspunktet, og hva du kan gjøre for å forsere denne og eventuelle andre hindringer. Det høres lett ut, men det involverer mye tankearbeid og planlegging? Ja, men over 20 års forskning viser at denne måten å planlegge på, øker sjansen for å lykkes med den handlingen man vil gjennomføre, svarer Torsten Martiny-Huenger. sine handlinger slik at man faktisk klarer å stille seg spørsmålet «Hva kan stikke kjep- få gjennomført dem. per i hjulet for mitt valg om å spise eple og Vi har nok alle opplevd situasjoner hva skal jeg gjøre hvis det skjer?», forteller der vi har planlagt å gjøre noe men endte Martiny-Huenger. opp med å gjøre noe helt annet. Vi har altså en intensjon, eller et mål om å gjøre ØKER SJANSEN FOR Å LYKKES noe, men vi klarer ikke å gjennomføre det. Nyttårsforsetter er typiske mål man kan Kanskje har du bestemt deg for at du ikke sette seg, men som mange bryter etter kort skal kjøpe deg en vaffel i matpausen, men tid. et eple. Likevel ender du opp med vaffelen. Første steg for å klare å gjennomføre Årsaken er at vi har en tendens til å tro at planlagte handlinger er å bli enig med seg vi har mer kontroll i hverdagen enn det selv om målet, og allerede der stopper de som er tilfellet. Men veldig mange av våre fleste. For det holder ikke bare å tenke «jeg handlinger er preget av rutiner og vaner. skal leve sunnere». Man må finne ut hvor- Og det er i utgangspunktet bra, for det ville dan man skal gjøre det, og det kan man være slitsomt for oss å hele tiden tenke ut gjøre med å planlegge sine handlinger. nye måter å gjøre ting på. Samtidig blir det litt mer krevende å gjøre nye handlinger, sier Martiny-Huenger. Han mener at hvis du skal lykkes i å velge Hvis målet er å leve sunnere, bør du lenke dette til situasjoner der du faktisk kan gjøre sunne valg. Vil du trene, må du sette deg ned å finne ut hvilke tidspunkt det passer Førsteamanuensis Torsten Martiny-Huenger ved Institutt for psykologi, mener vi ikke har så mye kontroll over egne handlinger som vi selv tror. Foto: Randi Solhaug 19

20 FRA MUSEUMSAMLINGA I Telegrafbukta i Tromsø finnes denne laven. Den er i dag regnet som en varietet av en art fra Antarktis, men er så genetisk ulik at den skal løftes opp som en ny, separat art. Foto: Arve Elvebakk Ukjente og navnløse lav Gjennom tidens løp har forskere ved Tromsø Museum beskrevet mange arter og slekter som har vært nye for vitenskapen, blant annet innen lav. Her er aller siste skrik: nye arter fra filtlav- familien som er på venteliste det vil si at de ennå ikke er beskrevet. Tekst: Arve Elvebakk, Tromsø Museum - Universitetsmuseet. 20

21 Det særprega treet apeskrekk (Araucaria araucana) hører til i verdens eldste bartrefamilie. Foto: Arve Elvebakk I apeskrekk-skogene i Midt-Chile vokser en ubeskrevet Psoroma-art. I tillegg vokser det enda en ukjent, liten brunere art i overkant av det store individet. Foto: Arve Elvebakk En annen ny art i filtlavslekta Psoroma. Den er fra Sør-Chile, har grove hår, og har en naboart i Alaska, også den ubeskrevet. Foto: Mari Karlstad 21

22 FRA MUSEUMSAMLINGA En filtlav samla av Torstein Engelskjøn på verdens mest ensomme og forblåste øy, den norske Bouvetøya i Sørishavet, 1. nyttårsdag Den skal få navnet Psoroma antarcticum. Foto: Mari Karlstad 22

23 Ubeskrevet art fra Robinson Crusoe-øya utenfor Chile. Det var her Alexander Selkirk (modell for Robinson Crusoe) ble kastet på land etter en krangel med skipperen i Paradoksalt nok var samme skipperen styrmann på båten som plukket opp «Robinson» fire år seinere. Slekta Erioderma har en ekstremt sjelden art i Norden, lenge bare kjent fra Trøndelag. Den har det norske navnet trønderlav. Foto: Arve Elvebakk Denne arten fra Ny-Kaledonia ble riktignok publisert som en ny art i en ny slekt i januar 2016: Gibbosporina amphorella. Her ser vi store skåler som produserer og sprer lavens sporer. Men vi ser også noen mindre knopper. Lignende finnes også på våre lav, og produserer lavens ørsmå sædceller som fyker omkring i lufta du puster inn en vakker dag i skogen. Foto: Mari Karlstad En stor ubeskrevet art av filtlavslekta Pannaria fotografert i Australia. I fuktig vær blir laven grønn på grunn av laget med grønne encellete algeceller som har fotosyntese som planter. Men partneren rundt som bestemmer lavens form, er altså en sopp. Den stjeler sukker-lignende stoff fra algecellene, som ser på det som husleie siden de får en trygg plass å bo. Et kroneksempel på symbiose. Foto: Arve Elvebakk Eldre herbarie-eksemplar av en ubeskrevet Pannaria fra New Zealand. Biosystematikken har ingen landegrenser. Eksperter må følge organismene sine, om så over hele verden. Filtlavfamilien har cirka 25 kjente arter i Norge, og mange i og særlig rundt Antarktis. DNA-baserte slektskapstre som er globale, gir den beste oversikten over hvordan evolusjonen har gått for seg. Foto: Mari Karlstad 23

24 AKTUELT Hjelpepleiere blir utslitt på jobb. Forskning viser at de ønsker å stille opp for de eldre, men føler de blir løpende mellom arbeidsoppgaver. Foto: Colourbox Sykefraværet blant de unge øker mest Det er arbeidstakere mellom 20 og 29 år som har størst økning i sykefraværet. De er ikke latere, sier PhD-stipendiat Line Krane. Tekst: Elisabeth Øvreberg 24

25 Det var mye skyldfølelse for at de ikke hadde tid til å ta ordentlig vare på den enkelte pasient sykefravær Tallene er klare; økningen av sykefravær på jobb er stadig stigende for den yngre aldersgruppen, altså dem mellom 20 og 29 år. Dette er en synlig trend i Norge, men også i resten av Europa. Det er i helse- og omsorgssektoren man har det største sykefraværet, forteller PhDstipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, Line Krane. Hun har fordypet seg i sykefraværet i denne sektoren, og hennes forskning viser at sykefraværet blant åringer økte fra 10,6 prosent i 2004 til 14,7 prosent i Dette er en stor økning, konstaterer Krane. Hun så også på sykefraværet i Danmark, som i samme periode økte fra 6,7 prosent til 10,3 prosent for denne aldersgruppen. UNGE ER IKKE LATE Men hvorfor er det slik at det er den yngre garde som har den største økningen i fravær? De har ikke mest fravær totalt, men sykefraværet blant de unge øker mest. Jeg synes det er veldig moralistisk å si at de yngre har blitt latere, for jeg tror de yngre i dag har mer press på seg. Jeg synes man i stedet for å være moralister, bør se på strukturelle endringer. For sykefravær blant unge er et fenomen som ikke bare gjelder Norge og Danmark, men også flere andre europeiske land, sier Krane, og utdyper: I min studie har jeg ikke hatt tilgang på diagnoser, kun tall på sykefravær, men vi vet at hovedårsaken til sykemeldinger er muskelog skjelettlidelser. Disse står for 35 prosent av alle sykemeldinger, sier hun, og fastslår at det å jobbe med mennesker, og da særlig eldre, er et tungt yrke. Hun vil også dra inn psykiske lidelser. 15 prosent av alle sykemeldinger er grunnet psykiske lidelser, og vi vet at unge sliter mer med depresjon nå enn tidligere. Hvis de føler at de ikke klarer å prestere på jobb, kan det virke inn på sykefraværet. «ER DU PÅ JOBB, SÅ MÅ DU KUNNE JOBBE» I studien intervjuet også Krane hjelpepleiere på sykehjem. Da snakket hun med både norske og danske arbeidstakere, og hun mener de ikke viste dårlig arbeidsmoral. «Er du på jobb, så må du kunne jobbe, ellers er det ingen vits å komme». Sitatet er hentet fra en av intervjudeltakerne som poengterte at det ikke nytter å gå på jobb hvis man ikke kan ta de tunge løftene. Å jobbe på sykehjem er ikke som å jobbe på et kontor. Arbeidsoppgavene er tunge, og er man halvsyk, så kan man ikke bremse ned for å hente seg inn. Krane forteller at tilbakemeldingene hun fikk i forhold til sykefravær, var at hjelpepleierne ønsket å yte, men at de ofte følte at de ble løpende mellom arbeidsoppgaver. De ønsket de kunne ha tid til å stelle håret til de eldre, lakke neglene deres eller trille tur med dem. FØLER SEG UTBRENT En annen doktorgrad ved UiT, gjort av Berit Mosseng Sjølie i 2008, viste interessante årsaker til høyt fravær hos yngre arbeidstakere i helseog omsorgssektoren. Sjølie fant at de med kort ansiennitet (mindre enn to år), hadde høyest skår når det gjaldt utbrenthet. For dem som som de siste fire uker hadde hatt fravær, framkom en tendens til at de hadde brukt fravær for å unngå langtidsfravær, forklarer Mosseng Sjølie og konkluderer med at belastninger i arbeidssituasjonen, i form av manglende egenkontroll og medbestemmelse, samt høye krav, gjør at arbeidstakeren opplever stress og føler at de står i fare for å bli utbrent. Resultatene kan tyde på at korttids fraværet tas ut for å minske belastningene i arbeidssituasjonen. STOR FORSKJELL MELLOM KVINNER OG MENN Ifølge Statistisk sentralbyrå er det stor variasjon i sykefraværet i de enkelte næringer, og det er store kjønnsforskjeller. I næringer som sysselsetter en stor andel kvinner, som omsorgstjenesten, er det et klart høyere sykefravær. Krane tror ikke at kvinner er latere enn menn. Her må man se på hva slags jobb man er i. Omsorgsyrket, som er et tungt yrke med belastninger både fysisk og psykisk, har mest kvinner. Jeg prøvde å sammenligne menn med kvinner i studien min, men det var rett og slett for få menn, og ofte har menn i omsorgsyrket mer administrative stillinger. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i siste kvartal for 2015 var sykefraværet i Norge på 5,4 prosent. Menns sykefravær utgjør 60 prosent av kvinners, ifølge NAV. Line Krane, PhD-stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Foto: Elisabeth Øvreberg 25

26 Utvikler unik kommun AKTUELT Mens den blå roboten herjer på havet, snakker ungene både samisk og norsk, ofte i samme setning. I rollelek bytter de tospråklige samiske barna mellom en blanding av norsk/samisk og søring.. 26

27 ikasjon gjennom lek Tospråklige samiske barn har gjennom flere generasjoner utviklet en helt egen måte å kommunisere på gjennom rollelek. Tekst og foto: Stig Brøndbo kommunikasjon Mens Grusomme Gabriel klatrer opp på pulten og gjør seg klar til å rope ut sine kommandoer til de andre ungene som er med i den høyst alternative versjonen av Kaptein Sabeltann, følger språkforsker Carola Kleemann spent med. Det store rommet i den samiske barnehagen i Alta er ikke lenger et lekerom, bordene er ikke bare bord på fire bein. Ungene befinner seg i et univers med skip og øyer, og på havet vandrer en ekte, blå robot. Grusomme Gabriel retter seg opp, ser mot roboten og roper ut sine kommandoer. KOMPLEKS SPRÅKVERDEN Ungene veksler på å ta på seg robot-pappeskene, og de snakker altadialekt og nordsamisk om en annen. Nå roper Grusomme Gabriel til robotinntrengeren på østlandsdialekt, eller søring som Oslo Vest-dialekten kalles i Nord-Norge. Carola Kleeman ser bort på sjørøveren og venter på fortsettelsen. I sin nylig avlagte doktorgradsavhandling ved UiT Norges arktiske universitet, skriver hun om en kompleks språkverden som tospråklige samiske barn forsvinner inn i når de går inn i rollelekens verden, en språkverden hvor ungene veksler mellom å snakke nordnorsk, nordsamisk og søring. FULLSTENDIG BOM Hovedmålet med prosjektet har vært å finne ut hvordan tospråklige, samiske barn bruker språk for å organisere rolleleken. Men det er slett ikke sikkert vi slipper inn i deres lekeverden i dag, at de lever seg inn i rollene og blir rollefigurene. I så fall vil vi ikke se noe spesielt i måten de snakker på, sier Kleemann på vei til den samiske barnehagen Alta Siida. Da hun gjennomførte feltarbeidet til forskningen sin i en samisk barnehage, opplevde hun at ungene spesielt i begynnelsen endret sitt språkmønster da de ble opptatt av at hun var tilstede. Av og til ble det fullstendig bom. Ungene var mest opptatt av meg og videokameraet mitt, men etter hvert glemte de ofte at både jeg og videokameraet var til stede, sier Carola Kleemann. Da opptakene var ferdig satt hun igjen med nesten åtte timer opptak av rollelek. TYPISK NORSK I begynnelsen av forskningsprosjektet trodde språkforskeren at hun ville finne et lekemønster hvor de tospråklige, samiske ungene snakket samisk i rolleleker som omhandlet samiske forhold, og norsk når de holdt på med typisk norsk rollelek. Jeg oppdaget fort at slik var det ikke. Ut fra hva jeg observerte der og da, kunne jeg egentlig ikke se noe spesielt med måten ungene kommuniserte på. De vekslet mellom å snakke norsk og samisk, og det var det, sier Kleemann. Men da hun begynte å analysere hvert enkelt videoopptak ned på setningsnivå, fant hun et språkmønster som forbløffet henne, og som kan vise noe nytt om tospråklig praksis. Det har vært vanlig å tenke at alle i utgangspunktet ønsker å uttrykke seg på ett språk, og at de så bruker et annet språk i tillegg når de mangler ord eller skal uttrykke noe helt spesielt om språk, sier Kleemann. Men de tospråklige samiske ungene har ikke nødvendigvis et første- og et andrespråk, de lærer seg ikke norsk eller samisk i tillegg til sitt hovedspråk. De er tospråklige, med to språk som hverdagsspråk, mener språkforskeren. Og når de er sammen med en gruppe som har samme språkbakgrunn som dem selv, får de en egen måte å bruke språkene sine på tilpasset det formålet de velger