Tema: Arbeid. Om årsaker, virkninger og lærdommer av finanskrisa Om hvordan skape økt sysselsetting Om verdien av faste ansettelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Arbeid. Om årsaker, virkninger og lærdommer av finanskrisa Om hvordan skape økt sysselsetting Om verdien av faste ansettelser"

Transkript

1 Foto: Colourbox.com Tema: Arbeid Om årsaker, virkninger og lærdommer av finanskrisa Om hvordan skape økt sysselsetting Om verdien av faste ansettelser

2 Arbeid til alle - Om årsaker, virkninger og lærdommer av finanskrisa - Om hvordan skape økt sysselsetting - Om verdien av faste ansettelser

3 Innholdsfortegnelse Forord Finanskrisa Finanskrise få i Norge har merket likevel alvorlig nok Tiltakene mot krisa Hva var finanskrisa for noe? Realøkonomi og finansøkonomi Sterkere offentlig regulering og kontroll Eiendom og finans styrker seg også i Norge Veien videre Hvorfor ikke bruke mer av oljeinntektene? Verdiskaping og sysselsetting gjennom industriell utvikling og næringsrettet satsing Industrien en del av løsningen Skipsfart og tilgangen på energi har vært motoren Globalisering alle bransjer blir konkurranseutsatt Redusert importbehov er like viktig for handelsbalansen som økt eksport Klimautfordringene gir nye rammer for industriell utvikling Verdien av arbeid og verdien av faste ansettelser Fast og midlertidig ansatt og innleid Verdien av fast ansettelse og stabil arbeidskraft Er adgangen til midlertidige ansettelser et gode for de som vil inn på arbeidsmarkedet? Drivkrefter bak midlertidige ansettelser og økt innleie Oppsummering veien videre Kilder

4 Forord Norge er blant de land som ble minst berørt av finanskrisa som slo innover verden høsten 2008, og som førte til en kraftig økonomisk tilbakegang og stor arbeidsløshet i nesten alle industrialiserte land. Norge satte inn betydelige mottiltak. I ettertid kan vi slå fast at de virket ganske godt. Likevel var det mange som ble arbeidsledige også i Norge. De fleste av disse hadde sine arbeidsplasser innenfor bransjer Fellesforbundet organiserer. Det var først og fremst bedrifter som er avhengig av å levere produkter til internasjonale markeder som måtte nedbemanne eller som ble slått konkurs. Noen flagget også ut i troen på at det var bedre å drive virksomhet i lavkostland. I dette heftet tar vi opp litt om hva som skjedde, hva som var bakgrunn og årsaker til finanskrisa. Som mange andre mener vi i Fellesforbundet at en grunnleggende årsak til krisa var manglende regulering av det finansielle system. Bedrifter trenger kapital for å investere. Da trengs også kapitalmarkeder. Men blir kapitalstrømmene for uregulerte kan det bidra til å ødelegge resten av økonomien. Og det var nettopp det som langt på vei skjedde under finanskrisa. Problem med lav sysselsetting og høy ledighet henger likevel ikke bare sammen med manglende regulering av kapital. Det henger også sammen med blant annet hvilken vekt myndighetene legger på å skaffe arbeidsplasser og legge til rette for sysselsetting. Det henger sammen med hvor produktive vi er og hvor flinke vi er til å omstille oss til å møte nye utfordringer og muligheter. Fellesforbundet mener at det gjøres mye bra i Norge på disse områdene og at det er en viktig grunn til at vi har så mye lavere ledighet enn mange andre land. Vi har likevel også store utfordringer framover. Arbeid til alle og trygghet i arbeidssituasjonen er etter forbundets mening det viktigste som må til for å skape et godt samfunn. Som forbund både sentralt og lokalt arbeider vi aktivt for å bidra til dette. Vi håper dette heftet kan bidra til økt kunnskap og forståelse om sammenhenger i samfunnsøkonomien og hva som kan gjøres for å sikre trygge arbeidsplasser i framtida. Vi peker på flere dilemmaer vi står overfor. Et gjennomgående dilemma er at vi ikke kan late 3

5 som Norge er alene i verden. Mer og mer berøres vi at det faktum at bedrifter, kapital, arbeidskraft, kunnskap, miljøutslipp osv kan flyttes stort sett hvor som helst i verden. Det er for eksempel mange gode grunner for at Norge burde hatt enda strengere bestemmelser når det gjelder klimagassutslipp. Men hva hjelper det, dersom virksomheter som berøres bare flytter til land med mindre strenge bestemmelser? Da har vi ikke kommet en millimeter lenger for å bevare miljøet. Men det går også an å argumentere med at strenge vilkår i vårt land på områder der vi veit andre må komme etter, kan være en fordel for oss. Da er vi først ute med å utvikle kunnskapen om hvordan industrien skal tilpasse seg nye krav. De bedriftene som velger en slik strategi, de blir vinnere. Svaret på dette dilemmaet kan være at vi enten kan gjøre det ene eller det andre, eller vi kan forsøke noe midt imellom. Og midt imellom ja, der finner vi som regel Fellesforbundet på mange områder. Dette heftet avgrenser seg til omtale av virksomheter som er utsatt for sterk internasjonal konkurranse. Bygg og anlegg er ikke på samme måte det, og derfor er den ikke omtalt her. Den har imidlertid også sine utfordringer. Disse er omtalt i Fellesforbundets hefte Næringspolitikk for byggenæringa, utgitt sommeren I det vi var i ferd med å avslutte arbeidet med dette heftet satte ei ny finanskrise i gang igjen. Denne gangen med utgangspunkt i Hellas. 2. mai ble Hellas enig med Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og flere om å få tilgang på lån for rundt 110 milliarder euro (vel 800 milliarder norske kroner). Samtidig forplikta Hellas seg til å redusere sine enorme budsjettunderskudd over en tre års periode. Men dette hjalp ikke. Uroen fortsatte. Natt til 10. mai vedtok EUs råd for økonomiske og finansielle saker to nye finansieringsordninger for utsatte EU-land for til sammen 500 milliarder euro (rundt milliarder norske kroner eller 4 ½ ganger et norsk statsbudsjett). Om dette vil virke, er det bare tida som vil vise. Lykke til med lesingen og debatten! Fellesforbundet, 10. mai

6 1. Finanskrisa 1.1 Finanskrise få i Norge har merket likevel alvorlig nok Vi har alle hørt og lest om finanskrisa. Norge ble rammet langt mindre enn mange andre land. Virkemidlene som ble satt inn mot den i Norge virket bra. Vi har en lav ledighet andre land kan misunne oss. Samtidig har vi en sterk statlig økonomi, og de fleste lønnstakere i Norge har opprettholdt eller forbedret kjøpekrafta sammenliknet med situasjonen da finanskrisa inntrådte. Det er likevel de som fikk smake virkningene av finanskrisa og som gjør det ennå. Bedrifter gikk overende også i Norge. En av de første var Fundo i Høyanger. Redusert etterspørsel etter biler slo umiddelbart inn hos den norske felgprodusenten og bedriften og nær 300 arbeidsplasser måtte gi tapt. Andre bildelprodusenter som Fibo i Vestfold, Kongsberg Automotive i Buskerud, Casting Technology Farsund AS (nå Farsund Aluminium Casting) i Farsund, Vest-Agder, Bussbygg i Møre og Romsdal måtte også enten legge ned eller nedbemanne. Store verkstedsbedrifter som Ruukki Profiler i Nordland, Gunnebo Anja Industrier i Aust-Agder, Draka, Årnes i Akershus, Rolls Royce Engines, Bergen, STX i Sogn og Fjordane, ABB-konsernet i Telemark og flere konsern og bedrifter har nedbemannet betydelig eller lagt ned virksomheten sin. Ikke all denne reduksjonen skyldes finanskrisa alene, men den var i større eller mindre grad medvirkende. Disse er alle bedrifter innenfor Fellesforbundets organisasjonsområde. Det er innenfor våre områder vi har fått merke krisa sterkest. I 2009 ble antall fullbetalende medlemmer i forbundet redusert med vel og reduksjonen fortsetter også i I 2009 var til en hver tid mellom og medlemmer registrert i vårt medlemsregister som ledige eller permitterte. For oss i Fellesforbundet er derfor ikke finanskrisa noe vi bare har hørt om. For mange av våre medlemmer har det vært den tøffe virkeligheten. I vårt naboland Sverige har de virkelig fått merke virkningene av krisa. I løpet av 2009 ble det flere ledige. De aller fleste av disse mistet jobbene i industrien. En av ti svensker i arbeidsstyrken står i dag uten arbeid. I vårt søsterforbund i Sverige, IF Metall, var i fjor nær hvert fjerde medlem arbeidsledig. Den svenske velferdsstaten svekkes. Sterkest rammer det de som ikke får arbeid. 5

7 1.2 Tiltakene mot krisa Fellesforbundet så tidlig at det var behov for massive tiltak. Vi deltok i møter med regjeringa og andre myndigheter. Vi fremmet mange forslag til tiltak som for eksempel styrking av finansinstitusjonene for at bedrifter skulle få lån og garantier, flere arbeidsmarkedstiltak og økt opplæring for de som ble ledige. Vi foreslo mer midler til økt aktivitet i bygg og anlegg, til energi- og miljøinvesteringer og økte avskrivingssatser på maskiner. Alt dette fikk vi regjering og Stortinget med på. Det ble vedtatt en omfattende bankpakke der staten ved visse tilfeller påtok seg ansvar dersom kundene ikke ble i stand til å betjene lånene sine. Staten kunne også tilby bankene kapital på bestemte vilkår. Disse omfattende tiltakene hindret ikke at også Norge fikk økt ledighet. Men den ble aldri høyere enn vel 3 prosent. Det er beskjedent i forhold til et gjennomsnitt i Euro-landene og i USA på 10 prosent ledighet og i noen enkeltland opp mot 20 prosent. Analyser gjort av Statistisk Sentralbyrå viser at Regjeringas strategi mot virkningene av finanskrisa fungerte godt. Den økonomiske verdiskaping i Norge som følge av tiltakene ble økt med ca 25 milliarder kroner. Tiltakene bidro til å øke verdiskapingen i bedriftene i fastlands-norge med 1,3 prosent i forhold til det som det ellers ville vært. Uten disse tiltakene ville Norge hatt en ledighet på godt over personer (vel 4 prosent). Erfaringen viser altså at det er viktig at staten tar en aktiv rolle når aktiviteten faller. Først og fremst ved å forhindre at hele det økonomiske systemet kollapser, men også for å hindre at finanskrise ikke ender i en håpløs krise for realøkonomien (produksjonslivet) og arbeidsplassene. Studier viser at de land som var tidlig ute med kraftige statlige mottiltak lyktes best. Lærdommen av dette er også at staten ikke bare må ha en slik rolle når økonomien går dårlig. Staten må også ha en minst like sterk regulerende hånd når økonomien går oppover, for å hindre at nye kraftige nedturer skal oppstå. Problemene er ikke over. Norge kan enda gjøre mye for å holde ledigheten nede, men vi seiler på det samme økonomiske havet som andre land. Derfor samarbeider Fellesforbundet og norsk fagbevegelse med fagforeningskamerater i andre land om et budskap som forklarer nødvendigheten av politisk koordinert innsats mot ledigheten verden over. Finanskrisa er like alvorlig som klimakrisa. Alle forstår at klimakrisa bare kan løses gjennom felles innsats. Det er også til sjuende og sist tilfelle med finanskrisa. 6

8 1.3 Hva var finanskrisa for noe? Finanskrisa var et av de mest brukte ord både i den offentlige debatt og i samtaler mellom folk flest i siste del av 2008 og i Den fikk virkning over hele verden. Store banker og finansinstitusjoner ble slått konkurs. Aksjekursene raste nedover. Bedrifter foretok store innskrenkinger eller ble lagt ned. Flere millioner arbeidstakere mistet jobbene sine. Verden opplevde det største økonomiske tilbakeslaget siden 1930-tallet. I 2007 og 2008 hørte vi om ei finanskrise som var på gang i USA. Om folk som fikk problemer med boliglånene sine, og som til slutt måtte levere boligene tilbake til dem de hadde fått boliglån av. Utover i 2008 ble dette mer og mer omfattende og boligprisene falt dramatisk. Markedsverdiene på boligene ble lavere enn boliggjelden. Bankene kom i skvis og tapte penger. Den vonde spiralen spant fortere og fortere og til slutt gikk også banker overende. Dermed kollapset finanssystemene og det spredte seg raskt til hele verden. Bedrifter fikk ikke lån til sine investeringer, og dermed slo finanskrisa inn i det vi kaller for realøkonomien. Altså i produksjonen av varer og tjenester. Dette skjedde i en periode da USA bygde ned sin industri og forverret handelsbalansen kraftig. Som motpost fikk USA (både stat og private) store lån, særlig fra Kina. Samtidig som produktivitetsveksten i USA ikke kom lønnstakerne til gode, men i stor grad finansbransjen, ble det stor pengerikelighet og prisen på kapital ble lav. Mye av dette ble brukt til å importere lavprisvarer fra Kina og andre lavkostland. Og det ble brukt til stadig økte utlån med bakgrunn i forventet utvikling i eiendomsprisene. De rike i USA ble veldig mye rikere i denne perioden, mens mange lønnstakere ikke fikk ta del i velstandsutviklinga. De lønnstakerne som fikk ta del, var de som var heldige og hadde fått nedbetalt sin gjeld, før krisa slo inn. Det at mange vanlige folk ble så sterkt rammet, er viktig for å forstå den sterke motstanden også fra meningmann mot de statlige redningspakkene. Skulle vanlige lønnstakere måtte betale ekstra skatter for noe som finansinstitusjoner og rikfolk var skyldige i? Arbeidstakerne i USA har ikke hatt reallønnsvekst de siste åra. De ble derfor tvunget til å oppta større gjeld enn i land med reallønnsvekst for å få levestandardforbedring. Dette var mulig å få til da rentene var lave og boligprisene var i vekst. Da så renta ble hevet og prisene falt, kom lønnstakerne i en minst tredobbelt skvis. De klarte ikke å betjene boliggjelda 7

9 og måtte levere boligen fra seg. Samtidig mistet de jobbene og var ikke i stand til å skaffe seg en ny bolig. Og i tillegg mistet de kanskje også både pensjon og helseforsikring. Etter 33 uker har ikke amerikanske arbeidere heller dagpenger fra det offentlige. Kongsberg Automotives fabrikk i Van Wert i Ohio i USA er også et eksempel på hvordan det kan gå når bedrifter i USA strammer inn. Bedrifter foretok store rasjonaliseringer og innstramminger. Da de ansatte sa nei til tilbud fra bedriften om å beholde jobbene sine ved å gå ned 40 prosent i lønn og å redusere pensjonsgodene sine, svarte bedriften med lockout. Og ikke nok med det. Bedriftseierne gjerdet fabrikken inn, leide inn vakter og støvsugde lokalmarkedet for tilgjengelig arbeidskraft. Eksemplet er nok ikke representativt for hva som skjer når bedrifter innskrenker i USA, men illustrerer likevel hvordan arbeidstakere kan bli berørt USA har ingen Statens Husbank slik vi har det. For å sikre at også folk med også litt svakere finansieringsevne skulle skaffe seg egen bolig, innførte USA et system som de kaller for subprimelån (lån til personer som ikke er kvalifisert for å få lån til laveste rente). Dette er boliglån på bestemte vilkår og der låntaker kan levere boligen tilbake til långiver, dersom vedkommende ikke klarer å betjene lånet. Kundens ansvar er bare begrenset til boligen. Dette gikk bra da renta var lav og boligprisene steig (boligprisene i USA ble fordoblet fra ). Men da renta gikk opp og boligprisene falt, var det mange som misligholdt låna sine, og måtte levere boligen tilbake til banken. Da var det imidlertid ikke lenger banken som var långiver, men finansselskaper som var opprettet av de samme bankene for å holde slike lån unna bankenes regnskaper. Selskapene pakket låna inn i finansielle produkter som var så kompliserte at knapt noen kunder forsto noe av dem. Ja, bankene selv og disse selskapene hadde også problemer med å finne ut av dem. Mange av de nye finansielle produktene skapte økt usikkerhet og mer risiko. Det ble også etablert belønningssystemer som fremma betydelig risikoadferd. Uanstendig høye godtgjørelser der ledere fikk full gevinst hvis noe gikk bra, men ingen tap hvis det gikk dårlig. Da disse selskapene så kom i problemer måtte de gå tilbake til bankene for å låne penger, noe de hadde avtale på. Men de samme bankene hadde ingen bokført risiko i sine regnskaper. De var ikke forberedt på tap. Samtidig kom bankene i en alvorlig skvis. Stort sett hadde de lånt ut penger med en lang tidshorisont, samtidig som de lånte inn med kort horisont. For å betale tilbake lån med kort tidshorisont, måtte de få tilbakebetaling på lån med den lange horisonten 8

10 eller få nye lån med kort tidshorisont. Ikke noe av dette fikk de til. Bankene satt dermed i saksa og systemet kollapsa. 15. september 2008 gikk det helt galt. Den store investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Amerikanske myndigheter grep ikke inn. Krisa var definitivt utløst. Konkursen satte i gang en kjedereaksjon i USA og Europa med en kraftig forverring av krisa. Bankene sluttet å låne penger til hverandre, og renta på kortvarige lån ble skyhøy. Bedriftene fikk ikke låne arbeidskapital (kassakreditt), og krisa var et faktum. Sterkest slo det ut over land med svake velferdssystemer og svake statsfinanser. Det er mange ulike oppfatninger om årsakene til finanskrisa. Ja, noen mente og mener fortsatt at det ikke var noen krise. De mener slike kriser oppstår med enkelte mellomrom i en fri økonomi, og så går det over igjen. Da er situasjonen blitt bedre enn den var før det økonomiske tilbakeslaget. De mener at systemet regulerer seg selv. Andre mener vi hadde ei krise. Professor i samfunnsøkonomi ved Yale University, Robert Shiller, skrev i Dagens Næringsliv 16. mars i år om alle forklaringene på hvorfor krisa oppsto. Han mente at faktoren som utløste krisa kunne være like triviell som en sommerfugls vingeslag, som i følge ordtaket kan utløse en orkan et annet sted. Det han illustrerer her kalles kaos-teori. Altså at en eller annen liten tilfeldig ting kan utløse det hele. For å finne årsaka må en da ikke rette fokuset mot vingeslaget, men kaoset. Det er her de fleste peker på grunnleggende svakheter eller mangler ved reguleringen av det finansielle systemet. At det er for dårlig styring og kontroll med finansvesenet, og at det er store ubalanser i verdens økonomier. Mange mener at grunnleggende sett lå årsaken til krisa i USA. I en ukontrollert finansøkonomi som hadde løpt løpsk og der politikerne bare hadde båret bensin til bålet. Trevor Evans, tysk økonomiprofessor, beskrev bakgrunnen for krisa slik ( Fritt fall Finanskrisen og utveier, s. 21, Res Publica): Siden reallønnsøkninger (i USA) lå langt etter økningen i produktivitet, kunne etterspørselen bare opprettholdes gjennom en storstilt ekspansjon av kredittfinansiering opprettholdt gjennom prisøkning på verdipapirer i årene, og boliginflasjon etter årtusenskiftet. Han beskriver videre hvordan en løssluppen 9

11 pengepolitikk og lav styringsrente holdt i gang kredittfinansieringa, og at på denne måten ble også mye av produktivitetsveksten i økonomien overført fra realøkonomien til finansøkonomien. Myndighetene i nesten alle verdens land satte inn massive mottiltak for å møte problemene som krisa skapte. Det ble sprøyta inn over milliarder dollar i redningspakker, og rentene ble samtidig satt ned mot null eller til null. Et stykke på vei kan en si de lyktes. Stort sett fungerer finansvesenet igjen. Det er blitt mulig å låne penger igjen til mer normale vilkår. Nedgangen i økonomien har stanset opp. Utfordringene er likevel enorme. Arbeidsledigheten er i mange land høyere enn noen sinne. Mange stater har tatt opp store lån for å finansiere mottiltak. Mulighetene for å sette inn ytterligere stimulerende tiltak er derfor begrenset. Dessuten er styringsrentene så lave i mange land, at de ikke kan settes lavere. Dermed kan en ikke stimulere økonomien gjennom rentepolitikken. De fleste økonomiske spåmenn ser små utsikter til større forbedringer med det første. Noen sier det må bli enda verre før det blir bedre igjen. 1.4 Realøkonomi og finansøkonomi En måte både å analysere og forstå finanskrisa på er å gjøre et skille mellom finanskapital og realkapital (i praksis er det neppe mulig å lage et klart skille). La oss likevel tenke på realøkonomien som varer og tjenester, mens finansøkonomien er pengene og verdipapirene som sirkulerer i økonomien. Flere økonomer, men også andre, mener at finansøkonomien har fått en for dominerende rolle de seinere år og underlagt seg realøkonomien. Det betyr f eks at de som leder og styrer produksjonsbedrifter har mistet styringen. De industrielle eierne er blitt borte og er blitt overtatt og store banker og finansieringsselskaper. Det er flere som peker på utviklingstrekk i særlig USA og Storbritannia der bedrifter kjøpes, selges eller omstruktureres for å hale inn kortsiktige gevinster. Også i Norge kan vi se tegn til en slik utvikling. Men i Norge er det særlig staten som har overtatt de industrielle eiernes sterke posisjon. F eks er Folketrygdfondet i dag den største institusjonelle eier av selskaper registrert på Oslo Børs. For å forstå finansøkonomiens rolle i samfunnet er det viktig å forstå eiendomsmarkedet. Vi har særlig sett det i USA, men også i Norge, at dette har fått en mer sentral rolle i økonomien. Det er nemlig slik at når prisene på eiendom stiger, øker også verdien på det folk kan stille i pant. Når verdiene på eiendommen du eier, øker mer enn gjelda du har, kan du ta opp nye lån med pant i eiendom. Du kan låne til flere eiendommer eller til kjøp av verdipapirer. Det er 10

12 mektige krefter som ligger bak for å presse opp nivået på utlån. Personer og institusjoner tjener mer penger jo mer de klarer å låne ut. Problemet oppstår den dagen eiendoms- og verdipapirmarkedet har nådd toppen og så starter verdiene å synke. Hvis du da ikke i stand til å selge rekordraskt eller å betjene den gjelda du har, er du ille ute. Og da er det ikke bare enkeltpersoner som får svi det rammer fort hele samfunnet. Dette rammet veldig mange amerikanere og dermed også det amerikanske samfunnet. I Norge unngikk vi langt på vei dette, blant annet fordi problemene i finansmarkedet ikke slo like sterkt inn i vår realøkonomi. Det er med bakgrunn i slike svingninger vi kan snakke om virkelige verdier og papirverdier. Dersom eiendoms- og aksjemarked er oppblåst, kan vi snakke om papirverdier. Verdiene er kunstig høye, og har ikke sammenheng med forhold i realøkonomien som produksjonsutstyr, infrastruktur osv. og heller ikke sammenheng med framtidige realistiske inntjeningsmuligheter. For å illustrere systemet med oppblåsing av den finansielle kapital kan vi gjøre en sammenlikning med den gang tulipanen kom til Europa på første del av 1600-tallet. Da oppstod det nemlig en prisboble på tulipanløker. Tulipaner (inkl tulipanløkene) ble handlet som økonomiske instrumenter for de rike. En tulipan kunne koste sju årslønner. Da handel i tulipanene vokste, steg også prisen, og etter hvert ble tulipaner kjøpt som rene investeringer. Det endte med at mange gikk sammen for å kjøpe kun èn tulipan - i håp om å selge den videre med gevinst. I 1636 ble tulipaner handlet på børser i nederlandske byer, og den dyreste enkelttulipanen ble solgt for det som tilsvarte 40 årslønner. Da hypnosen gikk ut av markedet og gartnere, blomsterhandlere og andre oppdaget at det bare var en blomst, kollapset hele markedet for tulipanløk. 1.5 Sterkere offentlig regulering og kontroll Særlig i USA har det de siste år skjedd en veldig strukturendring i finansbransjen ved at aksjemekling, forsikring, finansrådgivning og vanlig bankvirksomhet slås sammen, og kan drives innenfor samme konsern. Virksomheten er blitt vanskeligere å regulere og kontrollere. Samtidig har finansbransjen blitt en langt sterkere drivkraft i økonomien. Vi har sett en liknende utvikling også i Norge, men ikke på langt nær i samme omfang og det er sterkere 11

13 regulert. Vi har dessuten et større omfang av offentlige finansinstitusjoner, og vi har et sterkere offentlig eierskap. Lærdommen av finanskrisa tilsier streng regulering og kontroll. Et samfunn kan ikke la finansinstitusjoner dø da rammes hele samfunn ja, en hel verden. Og det er statene det vil si menneskene som må betale for å få finansinstitusjonene på fote igjen. Da må finansinstitusjonene også akseptere at de underlegges streng kontroll for å hindre at det økonomiske systemet kollapser. Spekulative produkter bør forbys, det offentlige innsynet bør bli sterkere, det bør stilles sterkere krav til egenkapital i bankene og strengere krav for å kunne drive med finansieringsvirksomhet. I USA behandler Kongressen slike tiltak nå. Også i Norge ses det på strengere tiltak. Noen har tatt til orde for å gå enda mer drastisk til verks som f eks det å forby privat finansieringsformidling. Det vil neppe være mulig eller heldig. Personer og bedrifter må få kunne låne penger, og det må være noen som gir lån. Det grunnleggende må være at både bedrifter og personer skal få sine lån på grunnlag av betalingsevne. Bedrifter med gode ideer og planer skal få lån på sine framtidige muligheter. Personer skal kunne få lån på sine framtidige inntektsmuligheter. Når banker og finansinstitusjoner derimot forlater et reelt framtidig inntjeningsgrunnlag og overbyr i kreditt og likviditet da oppstår bobla. Tilsvarende når aksjemarkedet tar av uten annet fundament enn å regne med å kunne selge igjen på stigende aksjekurser. Det er denne spekulative virksomheten som må bekjempes. 1.6 Eiendom og finans styrker seg også i Norge Vi ser klare tendenser også i Norge at eiendomssektoren blir blåst opp. Antall ansatte i finansnæringen og eiendomsforvaltningen har økt sterkt de seinere åra. Ikke all vekst er oppblåst. Økte reallønninger, flere i arbeid og økte verdier i bedriftene, har også skapt behov for større finansnæring og eiendomssektor. Likevel kan vi stille spørsmål ved om den er blitt for stor. Eiendom og eiendomsavkastning skattes lavt i Norge sammenliknet med andre land. Ja, det er inntekter som ikke skattes i hele tatt, og samtidig som det er ubegrensa fradragsrett for gjeldsrenter. Mange mener at dette i for stor grad bidrar til at kapital kanaliseres til eiendomsmarkedet og finansvesenet og ikke til produksjonslivet. En måte å endre dette på kan være å vri beskatning fra arbeid og næringsvirksomhet mer over på eiendom og kapital. 12

14 Det er ikke bare tilfeldig at boligprisene i Oslo stod stille fra Kristiania-krakket rundt år 1900 og fram til en gang på 1980-tallet. Det var blant annet fordi kreditten og eiendom var sterkere regulert, og at de kreftene som kunne se seg tjent med et oppblåst eiendomsmarked ikke var der eller var svake. En viktig utfordring framover blir hvordan vi kan få tilført en jevn tilgang på boliger for å dekke behovet og uten at det fører til økte priser i boligmarkedet. Dette er en komplisert sak, men likevel helt nødvendig å gjøre noe med. Det er viktig å understreke at finanskrisa ikke påførte det norske bankvesenet en soliditetskrise. Regjeringas og Stortingets håndtering av krisa skal ha sin del av æra for at det gikk slik, men også at vi har regelverk og tilsynssystemer som fungerte. 1.7 Veien videre Vi trenger finansinstitusjoner, også i blandingsøkonomier som den norske. Bedrifter og personer trenger finansiering og kreditter. Men finansbransjen må ikke få for sterk rolle i økonomien. Det er ikke finansinstitusjonene som skal være driverne i bedriftene, eller som skal blåse opp en eiendomsbransje uten forankring i den reelle økonomien. Finansinstitusjonene skal være blodårene som tilfører kreditt ut fra menneskenes og samfunnets behov ikke finanssektorens krav til kortsiktige gevinster. Finansinstitusjonene skal underbygge en sunn samfunnsøkonomi ikke ødelegge den slik vi har sett at finanskrisa har gjort. De skal være som Erik S. Reinert skriver det stillaset for realøkonomien (Fritt fall Finanskrisen og utveier, side 160). Det betyr at en større del av den finansielle formue må plasseres på en måte som styrker produksjonslivet og dermed realøkonomien. Reinert etterlyser også en form for global keynesianisme for å holde hjulene i gang. Altså at statene sikrer etterspørsel og sørger for investeringer. Det var nettopp dette mange stater gjorde etter finanskrisa. Og kanskje like viktig: Det er også nødvendig med en slik global samordning når veksten er for høy. Det sistnevnte er nok enda mer krevende enn det førstnevnte. Spørsmålet vi må stille oss nå er om utfordringene er så store at statene ikke makter det. Vi ser hvordan store land som USA, Hellas, Spania, Irland og Storbritannia sliter. De har store underskudd i sin offentlige økonomi, samtidig som situasjonen krever økt offentlig innsats på 13

15 mange områder. Uten at disse landene får fart på sin økonomi, kan det oppstå en gjeldsspiral som kommer helt ut av styring. For eksempel har Hellas (mars 2010) et budsjettunderskudd tilsvarende 12,7 prosent av deres brutto nasjonalprodukt. Det er et enormt høyt tall. De må redusere kraftig i offentlige utgifter og øke skattene betydelig, dersom de skal få redusert gjelda vesentlig. Problemet er at en slik politikk kan gjøre vondt verre i alle fall på kort sikt. Samtidig er det vanlig at finansielle kriser etterfølges av flere år med svak økonomisk vekst. Utsiktene er med andre ord slett ikke lyse. Irland ble for noen år siden spådd en lysende økonomisk framtid. De hadde en kraftig vekst i BNP gjennom flere år. Men det viste seg langt på vei å være en kredittdrevet byggeboble. Landet lånte penger ute, reduserte skattene og satte i gang en omfattende byggevirksomhet. Eiendomsprisene fortsatte å stige og de lånte enda mer penger. Så sprakk det. I dag sliter landet med bunnløs gjeld og stor arbeidsledighet. Så lenge vi har markedsbaserte finanssystemer må vi leve med usikkerhet. Dessuten vil heller ikke offentlige systemer være noen garanti mot nye kriser. Men krisa har lært oss at selvregulerende markedsstyringssystem ikke virker. Vi trenger sterk offentlig regulering av finansbransjen, og vi trenger offentlige tilsyn som er på vakt når nye finansprodukter skal lanseres. Vi trenger sterke offentlige finansinstitusjoner og garantiinstitutt i tillegg til private markedsbaserte institusjoner. Og vi trenger internasjonale reguleringer. 2. Hvorfor ikke bruke mer av oljeinntektene? Mange mener at en lærdom av finanskrisa er å bruke en større del av oljeinntektene i Norge. De mener staten bør kunne investere mer i bedrifter, og særlig bedrifter som satser på produkter som er framtidsretta med positiv effekt på energi og miljø. Videre at staten bør bruke mer av oljeinntektene på veier og jernbane og på forskning og utdanning. Også Fellesforbundet mener at staten skal satse sterkt innenfor disse områdene. Likevel tar vi ikke til orde for å bruke en enda større andel av oljepengene. Det mener vi fordi dette er inntekter fra en ikke-fornybar ressurs som også kommende generasjoner skal kunne disponere over. Vi mener at stort sett er inntektene disponert på en fornuftig måte. Mer enn halvparten av inntektene fra petroleumsvirksomheten er faktisk alt brukt i Norge på mange gode 14

16 offentlige formål. De er videre brukt på en måte som ikke har faset ut norsk industri, men gjort den industrien vi har bedre. Vi har ikke blitt noen Kuwait-økonomi som har gjort seg helt avhengig av inntekter fra en ikke-fornybar ressurs. Måten vi forvalter oljeinntektene på (at vi stort sett bare bruker realavkastningen på oljefondet ) er også en viktig årsak til valutakursstabiliteten. Det reduserer gevinsten i å spekulere i norsk valuta. Norsk økonomisk politikk de siste åra er stort sett en suksesshistorie knapt noen andre land kan vise til. Samtidig har Norge, særlig de seinere åra, også hatt en betydelig porsjon flaks ved at verdien på viktige varer vi eksporterer har økt, mens importerte varer er blitt billigere. Vårt økonomiske bytteforhold overfor utlandet har på denne måten vært positivt og vært et viktig bidrag til veksten i realdisponibel inntekt i Norge. Denne veksten har lagt grunnlaget for historisk økning i reallønner, sysselsetting og offentlig velferd. Fra 1. kvartal 2003 til 3. kvartal 2008 økte sysselsettinga med personer. De siste 20 åra har også veksten i arbeidsproduktiviteten vært høy. Ja, høyere enn i alle andre land det er naturlig å sammenlikne oss med. Norge vil trolig kunne bruke store inntekter fra petroleumsvirksomheten i åra som kommer. Ja, i prinsippet i evig tid så lenge vi har et oljefond som gir realavkastning. Da blir det til sjuende og sist et fordelingsspørsmål hva vi skal bruke inntektene på. Skal det være til næringspolitiske tiltak som forskning, utvikling, støtteordninger, utbygging av infrastruktur, miljøteknologi, helsevesenet, eldreomsorg og utdanningssystemet? Eller skal vi bruke det på skatte- og avgiftslettelser som letter vilkårene for næringslivet eller gir økt disponibel inntekt for den enkelte? Dette er spørsmål vi har diskutert i alle fall så lenge Norge har hatt avkastning av petroleumsvirksomheten, og vi kommer sikkert til å diskutere dette så lenge vi har en rest av penger igjen på oljefondet. En ting er i alle fall sikkert: Norge er i en svært heldig situasjon som kan diskutere hva vi kan bruke vår felles finansielle formue til og hvor mye vi skal bruke. Mange land står i stikk motsatt situasjon med stor statsgjeld og betydelige underskudd i sine statsbudsjetter. 15

17 3. Verdiskaping og sysselsetting gjennom industriell utvikling og næringsrettet satsing 3.1 Industrien en del av løsningen Hva skal veien videre være for Norge? Hva er vårt svar på de utfordringer finanskrisa har skapt? Hvordan skal vi fortsatt skape høy sysselsetting og lav ledighet i Norge? Ja, er det i hele tatt mulig over tid å ha lav ledighet når landa rundt oss har betydelig høyere ledighet? Vårt svar på dette er at vi mener det er mulig. Vi har vist at vi har klart det før, men det er krevende. Det forutsetter at vi kan få bred enighet om en strategi, og at den blir fulgt både av myndighetene, partene i arbeidslivet og de som styrer penge- og kredittpolitikken. Vi må våge å gjøre omstillinger. Vi må i perioder våge og klare å holde igjen med våre lønnskrav, men da må også andre gjøre det. Vi mener at en viktig del av svaret på sysselsettingsutfordringene for Norge ligger i at vi må ha en oppegående og voksende industri. Ikke fordi norske forbrukere må ha norskproduserte varer. De kan vi importere så lenge vi har råd til det. Men vi trenger industri for å utvikle kunnskapen vår, og for å få fram og for å få satt ut i livet forskningsresultater. Vi trenger industri for å foredle og utnytte energiressursene våre. Vi trenger en stor industri dersom vi vil at det skal bo folk i alle deler av landet. Norge eksportert industrivarer for om lag 300 milliarder kroner i året. Til sammenligning er verdien av vår olje- og gasseksport om lag 600 milliarder kroner. Industrien utgjør altså fortsatt en betydelig del av eksportinntektene til Norge og er en nøkkelnæring med stor betydning for vekst, utenriksøkonomi, konkurranseevne og utvikling. Industrien etterspør underleveranser og tjenester som har store ringvirkninger både lokalt og nasjonalt. På slutten av 1980-tallet la Michael Porter fram sin klyngeteori som søker å forklare hvorfor en næring blir en suksess i et land, men ikke i et annet, uavhengig av naturgitte forskjeller. Han fant at i suksessrike næringer er veksten ofte selvforsterkende. Veksten drives fram av konkurranse, samarbeid, innovasjonspress og kunnskapsutvikling blant bedrifter innenfor ofte relativt små geografiske områder. Dette kalte Porter et cluster eller en næringsklynge. 16

18 Porters modell har hatt stor betydning for synet på næringsutvikling og betingelsene for industriutvikling også i Norge. Det avgjørende er å understøtte konkurransedyktige næringer, ikke nødvendigvis den enkelte bedrift. Selv om klyngebetegnelsen i dag brukes langt utover hva som dekkes av Porters modell, gir den en nyttig forståelse av betingelsene for industriell utvikling. Det er i samspillet mellom eksisterende bedrifter vi ser den sterkeste industriutviklingen. Stor industriell aktivitet og sterke industrielle fagmiljø gir gode forutsetninger for næringsretta utvikling og industriell innovasjon. I en viss forstand finner vi denne tenkningen igjen i den rød-grønne regjeringas grunnlag for en aktiv næringspolitikk: Vi vil satse videre på de områdene der vi har spesielle forutsetninger for å være gode, som energi og miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor, blant annet gjennom satsing på forskning og utvikling, står det i Soria Moria-erklæringa. 3.2 Skipsfart og tilgangen på energi har vært motoren Store deler av norsk industriutvikling har sitt utgangspunkt i at vannkraften ble tatt i bruk på begynnelsen av forrige århundre. Samtidig ga norsk skipsfart et grunnlag for en betydelig maritim industri. De siste 40 åra har vi i tillegg bygd opp en energiklynge i verdensklasse rundt olje- og gassutvinningen som omfatter hele verdikjeden fra utdanning, forskning og utvikling, engineering og leverandørindustri til oljeselskaper og myndighetsforvaltning. Da norsk verftsindustri på slutten av 70-tallet havnet i en dyp krise som krevde betydelige omstillinger, ble mye av den maritime kompetansen videreført inn i utviklingen av en ny petroleumsnæring. Dagens leverandørindustri bygger fortsatt på en lang industriell kompetanse fra vannkraftutbygging og skipsindustri. I dag er betydelige deler av norsk næringsvirksomhet vevd inn i et omfattende samspill med olje- og gassnæringa, og svært mange arbeidsplasser er derfor direkte og indirekte avhengig av denne virksomheten. I 2007 ble det anslått at om lag årsverk arbeidet med spesialiserte leveranser til olje- og gassvirksomheten. Norsk leverandørindustri er ledende på flere områder, som design og konstruksjon av installasjoner, seismikk, boring, undervannsanlegg og flytende produksjon. Foruten å være en dominerende leverandør til norsk sokkel, eksporterer denne industrien i dag avansert utstyr for mange milliarder kroner 17

19 per år. I tillegg til de spesialiserte leveransene fra leverandørindustrien har olje- og gassvirksomheten hatt stor betydning også for bygge- og anleggsvirksomheten. Store landanlegge som Mongstad, Kårstø, Kollsnes, Nyhamna, Tjeldbergodden og Melkøya har representert store utfordringer og arbeidsoppgaver, med mange ansatte. Vedlikehold og oppgradering av disse anleggene stiller stadig høyere krav til kvalitet og kompetanse og er noen av de mest krevende oppgavene for bygg- og anleggsbransjen. Disse erfaringene bidrar igjen til en høyere effektivitet også ved andre bygge- og anleggsoppdrag. Skipsbyggingsindustrien utgjør fortsatt hjørnesteinsbedrifter i en del av våre kystsamfunn, selv om den har vært under konstant nedbemanning siden midten av 1970-tallet. På grunn av høyt kostnadsnivå har norske verft ikke på mange år vært konkurransedyktige for bygging av store standardiserte skip. Industrien har i stedet satset på bygging av spesialskip, produkt- og kjemikalietankere, fiskebåter og ferger-/passasjerbåter. Nærmere 80 prosent av de skip som bygges eller utrustes på norske verft er i dag offshorerelaterte. Bruk av vannkraft har gjort det mulig å utvikle norsk kraftforedlende og øvrig industri, og slik sørget for sysselsetting og velferd. Disse industriaktivitetene er like viktige og framtidsrettede i dag som da de ble startet. Industristedet Glomfjord ble rett etter andre verdenskrig bygd opp rundt Hydros fabrikkanlegg. Etter at amoniakkproduksjonen ble avviklet tidlig på 1990-tallet er det nå bygget opp ny virksomhet knyttet til RECs produksjon av silisiumwafere til solcellepaneler. Utvikling av norsk solcelleindustri har direkte utspring i vår metallurgiske kompetanse. Av Glomfjord Industriparks 600 ansatte er halvparten i dag direkte eller indirekte sysselsatt i solcellebransjen. Dette viser at lokalsamfunn med industriell kompetanse og tradisjon har evner til å omstille seg og utnytte nye muligheter, og at det meste av vår industrielle utvikling bygger på tidligere suksessfulle industriklynger. 3.3 Globalisering alle bransjer blir konkurranseutsatt Reduserte handelshindringer og mer effektive transportmuligheter har, sammen med ny kommunikasjonsteknologi, ført til økt og akselererende globalisering. Skillet mellom hjemmemarked og eksportmarkedet har for flere og flere bransjer blitt visket ut. Den økte internasjonale konkurransen stiller høyere krav til kvalitet i produktene og til høyere kompetanse hos de ansatte. 18

20 Kvalitetskrav og krav til effektivitet blir skjerpet når bedrifter møter internasjonal konkurranse. De fleste norske bedriftene er små i forhold til sine utenlandske konkurrenter og det blir en ny utfordring å skape lønnsomhet i konkurranse med større internasjonale bedrifter. Byggeindustrien er et eksempel på dette. Bransjen, som består av byggevare og elementprodusenter er, sammen med salgsleddene, bygd opp på lokale ressurser og muligheter. Resultatet har vært en industri med mange små og konjunkturutsatte bedrifter med de nærliggende regionene som marked. Store svingninger gir utrygge arbeidsplasser. Fellesforbundet mener denne næringa må bli mer robust. Rasjonaliseringstiltak har vært og er nødvendig. I betydelig grad har dette skjedd og skjer innenfor betong- og trevareindustrien, mens trelastindustrien fortsatt består av for mange små og lokale produsenter. Enklere og billigere transport har ikke bare gjort hele landet til et marked, det har også for disse bedriftene åpnet for internasjonal konkurranse. Den enkelte forbruker kan bestille sine byggvarer over internett, og internasjonale kjeder har etablert seg med importerte produkter. For noen byggevarer gir imidlertid vår særegne byggeskikk og krav til konstruksjoner norske bedrifter fortsatt nesten monopol. På disse områdene kommer ikke den internasjonale konkurransen først og fremst fra utenlandske bedrifter, men fra norske bedrifter som har flyttet ut sin produksjon til lavkostland. Et annet eksempel er bruken av papir som har hatt en nesten enerådende posisjon i mer enn 500 år. I løpet av noen få ti-år har dette endret seg grunnleggende og skapt nye utfordringer både for treforedlingsindustrien og grafisk industri. Ny teknologi for hurtig og sikker flytting av produksjon har påvirket bransjens konkurransesituasjon, og den grafiske industrien er i løpet av få år blitt utsatt for sterk internasjonal konkurranse. Data-revolusjonen har ført til mindre lesing av aviser og annonsering i aviser. Derfor sliter store deler av treforedlingsindustrien verden over. 3.4 Redusert importbehov er like viktig for handelsbalansen som økt eksport Reiselivsnæringa er et godt eksempel på dette. Jo flere nordmenn som ferierer i Norge framfor å feriere i utlandet, jo sterkere blir handelsbalansen. Det samme blir virkningen av at flere turister kommer til Norge. Det vi klarer å få utenlandske turister å legge igjen i Norge regnes som eksport, mens det vi tar med og forbruker når vi ferier i andre land regnes som import. 19

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Vekst omsetning 2016 3% Alle Petrorelatert Øvrige 2% 1% 3 % 0% -1%

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene CME, BI 17. desember 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Norge har tjent gode penger på oljeøkonomien Oljesektoren krever

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.

Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her. Bergen, 20. november 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank. Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 20. november 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Ny nedtur, nå? Neppe ute, og neppe (for ille) her Bergen, 26. oktober

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer