Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje.

Transkript

1 Klif v/inger Karin Hansen Postboks 8100 Dep Dato Vår referanse 0032 Oslo Deres referanse Søknad om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med Liquid Natural Gas (LNG) og lettolje. Borregaard Fabrikker i Sarpsborg har besluttet å bygge en multibrenselkjel med Liquid Natural Gas (ING) og lettolje som brensel for produksjon av damp som topplastanlegg for dampproduksjon på Borregaard. Lettolje er backup brensel. Borregaard har de siste 10 årene satset på energianlegg knyttet til fornybar energi da man har hatt et uttalt ønske om å erstatte tungolje med mer miljøvennlige brenselstyper. Fossilt brensel og elektrisitet er best egnet for å dekke topplast da slike anlegg kan regulere hurtig opp og ned og kan brenne effektivt også på lav last. Myndighetene både i EU og i Norge har satt som mål at olje skal fases ut fra stasjonær bruk i industrien innen Borregaard har med bakgrunn i dette og ønske om å sluttføre fornyingen av energianleggene, utredet en multibrenselkjel (kjelanlegg som kan bruke både LNG og lettolje som råstoff). En slik løsning vil fungere tilfredsstillende som et topplastanlegg og vil være miljømessig gunstig da det vil møte kravene om beste tilgjengelige teknologi i henhold til IED (Integrated environmental directive) og redusere NOx, støv, svovel og CO2 utslipp i forhold til dagens situasjon. Borregaard har søkt NOx-fondet og fått tilsagn om 36,8 mill kr i støtte. Tilbud på nytt kjelanlegg er mottatt, og forhandlingene har nå kommet så langt at prosessen med valg av leverandør og kontrakt kan ferdigstilles i løpet av april. Prosjektet får en brutto investeringsramme på 117 mill kr. Borregaard søker med dette om utslippstillatelse for ny multibrenselskjele med LNG som hovedbrensel og lettolje som back up. 1

2 Bakgrunn Borregaard dekker i dag sitt energibehov til topplast fra Fyrhuset. Fyrhuset består av to oljefyrte kjeler (hver med kapasitet på 70MW innfyrt effekt) og to elektrokjeler. De oljefyrte kjelene er fra 1970-tallet og har nådd sin levetid, den ene kjelen ble kondemnert i Elektrokjeler benyttes nå som en reserveløsning, men det er ikke en hovedløsning for topplastforsyning til Borregaard. Elektrokjelene kan heller ikke levere damp ved 40 bar som er et krav for enkelte anlegg. I 2004 og 2010 ble det etablert to eksterne avfallsforbrenningsanlegg på Borregaard sitt bedriftsområde, som forsyner Borregaard hver med ca 200 GWh med damp. Oppetid i avfallsforbrenningsanleggene er lavere enn ønsket, slik at det er behov for sikker back up. Hafslund planla å bygge ytterligere et topplastanlegg basert på biobrensel som bark, rivningsvirke og andre typer organisk avfall. Dette anlegget skulle forsyne Borregaard og Glomma Papp med damp og ha turbin for produksjon av elektrisitet. På grunn av markedsforhold ble dette prosjektet skrinlagt, og Borregaard måtte se seg om etter andre alternative løsninger. Borregaard har vurdert mange ulike alternativer til topplast, og konklusjonen er at den mest gunstige løsningen er å bygge en multibrenselkjel med LNG som hovedenergikilde. Det er forventet at anlegget skal stå klart i løpet av Beskrivelse Det nye kjelanlegget skal plasseres i eksisterende Fyrhus. Kjelen er selve hovedkomponenten som leveres som Turn Key fra leverandør. Infrastrukturtilkoblinger vil bli utført internt i Borregaard. Kjelen er en vannrørkjel på 70 MW som leverer damp på 45 bar produsert ved 275 C. Det vil ikke bli etablert en turbinløsning ved dette anlegget. Kjelen skal bygges med en multiløsning slik at både LNG og lettolje kan benyttes som brensel. Lettolje er back up om det oppstår svikt i LNG-forsyningen. Det vil bli installert et LNG-anlegg bestående av lagertanker (totalt 700 m3) og fordampere. LNG-anlegget vil være en standard pakkeløsning fra LNG-leverandøren. Anlegget vil oppfylle alle sikkerhetskrav/-avstander, og oppsamlingsbasseng vil bli bygd i henhold til gjeldende forskrifter. Siden anlegget plasseres i eksisterende Fyrhus, vil eksisterende pipe fra 2008 bli benyttet. Tiltaket gir derfor ikke et nytt utslippspunkt. Når prosjektet er ferdig, vil de gamle oljefyrte kjelene i fyrhuset bli sanert. 2

3 Tidsplan for gjennomføring FirmaBorregaard Sarpsborg Prosje ktmultibrenselkjele fyrhus Fremdriftsplan Prosj.nr X- 11 Revisjon 2 Dato Sign AMNI Aktivitet Jan Feb Mar A r Mai Jun Jul Au Se Okt No Des Jan Feb Mar A r Mai Jun Jul Au Se Okt Utarbeide bevilgning Godkjenning bevilgning Kontrakt, produksjon av kjele Levering og innheising av kjele 2r, (MEK/EL/AUTO/DCS) Testkjøhng Overlevering Figur 1: Fremdriftsplan for multibrenselkjel I figur 1 er fremdriftsplanen for multibrenselkjelen vist. Multibrenselkjelen vil være klar i oktober Tiltaket fører til reduksjon i utslipp til luft Bruk av naturgass vil gi store miljøforbedringer sammenliknet med tungolje. NOx-utslippet reduseres med 90 %. Svovel- og støvutslipp reduseres med 100 % og CO2-utslippet reduseres med 25 %. Sammenliknet med driftsåret 2010, vil NOx-utslippet bli redusert med 170 tonn/år. Industriutslippsdirektivet (IED) er gjeldende ved bestemmelse av utslippsgrenser for multibrenselkjel på 70 MW, grenser er gitt i kapittel III. I tabellen nedenfor er de nye utslippsgrensene sammenliknet med utslippene fra fyrhuset i Tabell 1: Utslipp fra fyrhus i 2011 sammenliknet med utslippene fra den nye LNG kjelen. Utslippsgrenser i for LNG kjel Utslipp 2011 fra fyrhus S02 [mg/nm3] NOx [mg/nm3] CO [mg/nm3] 100 Støv [mg/nm

4 Utslipp av CO2 er 3,2 kg/kg tungolje og 2,75 kg/kg naturgass. I tillegg forventes det at virkningsgraden i en ny kjel er vesentlig bedre enn en gammel, slik at tiltaket vil gi en betydelig CO2 -reduksjon. Utslipp til luft vil bli fra eksisterende fyrhuspipe som er 130 m. Fyrhuspipen ble bygget i Sprednings-beregninger fra pipen ble gjennomført i forbindelse med etableringen av ny fyrhuspipe, og er basert på tungolje. Ved normal drift er NOx-utslippene lavere enn grensen for anbefalt maksimal bakkekonsentrasjon i forurensningsforskriften, kapittel 7. lokal luftkvalitet. Ut fra beregningene vil maksimalt bidrag ved mest uheldig værforhold kunne bli 45 ug NO2/m3 mot 41 ug NO2/m3ved dagens situasjon. Utredninger konkluderer med at kombinasjonen av meteorologiske forhold og maksimal last på anlegget svært sjelden vil inntreffe. LNG har langt lavere NOx-innhold og vi mener det derfor ikke er nødvendig å gjennomføre spredningsberegninger for LNG. Tiltaket fører til redusert miljørisiko for Borregaard Tiltaket vil være positivt for lokale omgivelser. Det er gjennom årene registrert noen tilfeller av nedfall av sot fra fyrhuspipen, nedfall av sot vil ikke forekomme ved bruk renere brensel slik som LNG. Det har også vært klager fra omgivelsen på sterk oljelukt når olje losses i havnen. Dette vil ikke forekomme når tungolje ikke benyttes lenger. I 2006 hadde Borregaard et tilfelle hvor 14 m3 olje lakk ut til Glomma i forbindelse med en losseoperasjon. Årsaken til hendelsen var et lite hull i en rørledning på grunn av korrosjon. Borregaard ble anmeldt for dette forholdet og gjennomførte en rekke risikoreduserende tiltak. Lagring av tungolje er ett av de scenarioene som er beskrevet i sikkerhetsrapporten. Når LNG anlegget er satt i drift, vil lagringstankene for tungolje kondemneres. Tiltaket har ingen negativ effekt på naturens mangfold. De positive forholdene av tiltaket er at Borregaards behov for tungolje er kraftig redusert og tungolje transport med båt vil opphøre. Det betyr at risiko for oljelekkasjer som kan skade for eksempel sjøfugl blir eliminert. LNG og lettolje vil bli levert til anlegget med bil. Den nye kjelen vil følge alle de krav som stilles til drift av slike kjeler. Det vil gjennomføres en HAZOP i forbindelse med prosjekteringen for å sikre at alle nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes. Det vil gjennomføres tiltak slik at det kan vises at storulykke risikoen er så lav som praktisk mulig. Et nytt multibrenselanlegg vil bety en vesentlig fornying av Fyrhuset med bedre driftsregularitet, bedre virkningsgrad og redusert behov for vedlikehold. Det er lav risiko forbundet med anskaffelse og installasjon av multibrenselkjel fordi dette er kjent teknologi, leverandørene har levert tilsvarende anlegg tidligere og det gis fulle ytelsesgarantier. 4

5 .P; Borregaard Borregaardsenergistrategi i takt med nasjonale miljømål Borregaard har de siste 12 årene jobbet etter energistrategi der man har ønsket å erstatte bruk av tungolje med mer klimavennlig energikilder. Dette har ført til flere nye energianlegg, samtidig som tungolje gradvis er faset ut. Figur 2 viser utviklingen i kilder til varmenergiforsyning, der den svarte delen av søylen er tungolje. Figuren viser hvordan tungolje gradvis er faset ut og vil være helt borte når multibrensel kjelen er på plass i Frem til 2004 ble 2/3 av Borregaards varmenergibehov dekket fra produksjonsprosessen for svovelsyre. Pga markedsforhold måtte svovelsyrefabrikken legges ned i Energien derfra ble erstattet med et avfallsforbrenningsanlegg (eksternt eid) og en biokjel som brenner interne avlutstrømmer. I 2010 ble det bygget ytterligere et eksternt eid avfallsforbrenningsanlegg, og som figuren viser førte det til reduksjon i tungoljeforbruk. Varmeenergi forsyning BorregaardSarpsborg 't Svovelsyre/S02 fabrikk Bark og biomasse Avfall»Spillolje Kjelkraft Tungolje Naturgass LNG Figur 2: Utvikling i reduksjon i tungoljeforbruk til varmeenergiforsyning. Tungolje som i dag benyttes som til direkte fyring for å tørke produkter, skal også fases ut. Prosjekt pågår for ombygging i Spraytørka, der tungolje skal erstattes med biogass og propan. Strategien med å fase ut tungolje som brensel betyr ikke bare reduserte utslipp av CO2 og 502, men også at klimaavtrykkene til produktene som produseres hos Borregaard bedres. Produkter med stadig bedre klimaprofil er viktig for det bærekraftig bioraffineri konseptet til Borregaard. Utslippsgrenserfor ny multibrenselkjel Multibrenselkjelen vil tilfredsstille utslippskrav i henhold til Industriutslippsdirektivet, kapittel III Særlige bestemmelser for fyringsanlegg (IED direktivet / Large Combustion Plants (LCP), > 50 MW). Utslippsgrenser for S02, NOK, CO og støv er angitt i vedlegg V del 1 i direktivet. I tabell 2 er grensene for LNG og lettolje oppsummert ut i hva som er angitt i vedlegg V. 5

6 Tabell 2: Utslippsgrenser for LNG kjel i hht til kapittel III i Industriutslippsdirektivet, ved 3% ; Borregaard LNG Lettolje S02 [mg/nm3] NOx [mg/nm3] CO [mg/nm3] 100 Støv [mg/nm3] 5 30 Det er i utgangpunktet LNG som skal være hovedbrensel i det nye anlegget. Det er vanskelig å si hvor stor andel lettolje som vil bli benyttet. Det er derfor ønske om separate utslippsgrenser for disse to brenslene. Utslippsmålinger I industriutslippsdirektivet, kapittel 3 vedlegg V del 3, er det også satt krav til hvordan utslippsmålingene til luft skal måles og kontrolleres. For en kjel som er mindre enn 100 MW, er det ikke krav til kontinuerlig utslippsmålinger, men at målinger utføres hver 6. mnd. I Fyrhuset er det per i dag kontinuerlig måleutstyr for NOx, S02 og CO i fyrhuspipen. Støvutslippsmåleutstyret er plassert nærmere oljekjelen. Det vil i prosjektet bli avklart hvilke kontinuerlige utslippsmålinger som trengs for god driftskontroll/oppfølging av ny multibrenselkjel. Oppsummering Borregaard bygger en ny multibrenselkjel med LNG som hovedbrensel og lettolje som back up, som skal stå klar ved utgangen av Borregaard søker med dette om utslippstillatelse for ny multibrenselkjel. Borregaard rsti Gprse IS \s' sjef 6