Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst
|
|
- Johanne Hagen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser TIPS Sør-Øst overbringer med dette sine innspill til høringsutkastet vedrørende nye nasjonale retningslinjer for psykose. Innspillene er inndelt i tre bolker: A) Generelle kommentarer til retningslinjene, B) Svar på høringsspørsmål (ikke alle er besvart), og C) Spesifikke kommentarer til kapitlene. A. Generelle kommentarer TIPS Sør-Øst ønsker de nye retningslinjene velkommen. Vi mener at det er nedlagt et meget godt og grundig arbeid i høringsutkastet. Som et kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser er vi veldig godt fornøyd med at retningslinjene beskriver viktigheten av å sette inn tiltak så tidlig som mulig innenfor rammen av en fasespesifikk og individuelt tilpasset behandling. Som helhet kan dokumentet fremtre noe overveldende med stor tekstmengde (lærebokaktig). Med tanke på at et helhetlig behandlingstilbud bør ta hensyn til mange faktorer på individ og systemnivå er det samtidig forståelig at dokumentet blir såpass stort. Det anbefales imidlertid på det sterkeste at det utarbeides en kortversjon. Ved å ta hensyn til en rekke mulige behandlingsformer kan dokumentet leses dithen at alle terapiformer er like effektive og like godt dokumentert. På den måten kan det bli for mye valgfrihet for behandlerne. Den kan på den måten miste noe av sitt retningslinjepreg Vi har også noen spørsmål vedrørende retningslinjenes normerende og juridiske betydning: Tilsier bruken av skal at anbefalingen ikke kan fravikes? Hva med når retningslinjene bruker må om en anbefaling? Er det forskjell på anbefalingenes normerende karakter når det står må vs. bør vs. anbefales? Vi oppfordrer til at retningslinjene får en konsekvent og tydelig begrepsbruk i forhold til dette. B. Høringsspørsmål (våre svar på noen av disse i kursiv) 1. Bidrar retningslinjene til: å tydeliggjøre brukermedvirkning, pårørendes roller og behov samt betydningen av brukerkompetanse? o Definisjon av pasient og bruker må samsvare med ny lovtekst (Jfr. Oslo universitetssykehus HF, Ullevål 0369 OSLO Besøksadr.: Fridtjof Nansens vei 12 Tlf: Faks: Bankgiro: Foretaksnr.:
2 o 1-3. Definisjoner i Lov om pasient- og brukerrettigheter, sist endret ). Begrepet pasient bør brukes konsekvent gjennom hele teksten da det har et annet meningsinnhold enn begrepet bruker Det kan tydeliggjøres i enda større grad hvorfor sterke anbefalinger (A) blir gitt på tross av lavt evidensnivå (4). å øke forståelsen av psykoselidelser som dynamiske prosesser? o Ja, men samtidig er det en fare i at fasemodellen kan fremstå for statisk og lineær. Det kunne vært tydeliggjort i større grad at symptomer kan fluktuere i sin tilstedeværelse og alvorlighetsgrad i takt med opplevd stressbelastning Å dokumentere betydningen av VUP, fasespesifikk og individuelt tilpasset utredning og behandling, utdanning, arbeid og sosiale nettverk, trygge boforhold og forutsigbar økonomi? o Ja 2. Svarer anbefalingene på følgende faglige spørsmål: Er utrednings- og behandlingslinjen for personer med førstegangspsykose tydelig? I hovedsak, men vi har noen kommentarer: o Tidsaksen for de første 2 uker kan fremstå som urealistisk i en del tilfeller, særlig i en poliklinisk setting. I den kliniske hverdagen kan det være mange forhold som forhindrer en så rask utredning, som for eksempel svak motivasjon for behandling/utredning, lite tillit til helsetjenesten, svekket utholdenhet for samtaler, kriser i livssituasjonen og akutte behandlingsbehov. o o VUP skal avklares i løpet av første uke. Det kan fremstå noe uklart om dette gjelder kvalitetsindikatoren VUP (som først kan settes når det er avklart om lidelsen befinner seg innenfor F20-29-spekteret) eller VUP mer generelt. I den grundigere beskrivelsen av utredningsprosessen (s ) nevnes flere utredningsinstrumenter enn de som er listet opp i utrednings- og behandlingslinjen på s. 82. Det fremstår noe uklart om disse er mindre obligatoriske enn instrumentene i denne linjen. 3. Virkemidler som kan bidra til en god implementering av retningslinjen. Etter oppfordring fra Helsedirektoratet har TIPS Sør-Øst sendt et eget innspillsbrev vedr. implementeringsplanen. C. Spesifikke kommentarer til kapitlene Forord, s. 3: Retningslinjen gir anbefalinger om utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser, men ikke affektive psykoser. Hos de yngste kan det mange ganger være Side 2 av 7
3 svært vanskelig/umulig å skille affektive psykoser fra schizofreni. Dette bør komme tydelig fram i teksten. Kapittel 3 Anbefalingene s. 27, ptk 40: kan det være nyttig med samt tilrettelegging av arbeid og skole. Vi anser at tilrettelegging på skolen ofte er helt nødvendig både for tilrettelegging av læring og for å forebygge stress og belastninger som i sin tur kan være opprettholdende for en psykose. Kapittel 5 Brukermedvirkning 5.4.1: Det bør tydeliggjøres hva slags informasjon som kan gis, uten at dette går utover taushetsplikten (generell info om aktuell lidelse, info som kan gis ved diagnostisk uavklarte tilstander). 5.5 Pårørendes roller og behov: Teksten bør understøttes av referanser. Pårørendes ulike roller er redegjort for i Engmark L, Alfstadsæther B og Holte A (Diagnose schizofreni: foreldres erfaring. 2006:6 ed. Oslo: Folkehelseinstituttet). Kapittel 6 Generelle prinsipper for god praksis 6.2.1: Teksten definerer ikke hva som menes med kontinuitet i behandlingen. Det bør beskrives i tillegg til at det også bør skrives noe om hva slags grep man kan gjøre for å opprettholde kontinuitet til tross for at behandlere bytter jobb etc. Kapittel 7 Hva er psykose 7.2: Stress-sårbarhetsmodellen burde vært redegjort for i større grad, for eksempel ved hjelp av en visuell modell som viser hvordan psykotiske symptomer oppstår når stressende hendelser overskrider personens evne til å tolerere disse. Modellens betydning for behandling bør understrekes, som implikasjoner for psykososiale, individuelt tilpassede tiltak og psykoedukasjon. Hvis det dynamiske perspektiv skal nevnes, kan man argumentere for at det er flere andre perspektiver som også bør nevnes, for eksempel kognitive og fenomenologiske perspektiver. Det foreslås at man kan påpeke betydningen av psykologiske faktorer uten å fremheve et perspektiv fremfor andre : Skal man beholde begrepet prodromalfase, bør man kanskje beskrive hvordan dette begrepet hovedsakelig gir mening i retrospekt. UHR og ARMS er særlig knyttet til svake eller kortvarige positive psykosesymptomer, men dette nevnes ikke i teksten når varselfasen UHR og ARMS omtales. Her bør begrepsbruk være mer tydelig. 7.4: Både når det gjelder symptomer og varselsfasen burde det vært redegjort for at psykose også kan oppstå i forbindelse med endringer i selvopplevelse. Forskning tyder på at selvforstyrrelser kan være hyppigere ved schizofrenispektrum-lidelser. Se for eksempel Parnas og Handest Comprehensive Psychiatry; 44(2): , og Parnas et al 2011, World Psychiatry; 10(3): : Her bør det komme fram at barn og ungdom ofte har mer hallusinasjoner enn Side 3 av 7
4 voksne generelt, men også at unge med affektive psykoser har mer hallusinasjoner enn voksne med affektive psykoser. Dette kan være en av grunnene til at affektive psykoser ofte ikke lar seg skille fra andre psykoser hos unge : Det bør komme tydelig fram at uoppdagete kognitive vansker ofte medfører stor grad av stress for den som har vansken. Dette bør knyttes opp mot stresssårbarhetsmodellen og faren for opprettholdelse/forverring av symptomer hvis mengden opplevd stress overskrider toleransegrensen. Kapittel 8 Forekomst, forløp og prognose 8.1: Avsnittet om insidens i Norge er noe utydelig formulert. Ut fra norske undersøkelser Meningsinnholdet er uklart og bør skrives om hos en mindre andel debuterer psykose før 18-års alder. I følge ref på side 61 debuterer psykoselidelsen før 18 år hos 50 % av de som fikk diagnosen schizofreni. Vedr. prognose: Et par nyere studier gir grunn til å sette spørsmålstegn ved om prognosen er så dårlig hos ungdom..: Schimmelmann et al. (se s61); Amminger et al. (2011) Outcome in early-onset schizophrenia revisited: Finding from the Early psychosis Prevention and Intervention Centre long-term follow up study. Schizophrenia research 131(2011) : Det kunne vært sagt noe mer om hva man anbefaler som resultatmål og om kvalitetsindikatoren VUP. Bør VUP fortsatt være et viktig resultatmål eller ikke? Per i dag fungerer VUP i liten grad etter hensikten. I følge Kiddie-SADS er remisjonskriteriene annerledes enn for voksne. Delvis remisjon er generelt satt som fravær av symptomer i mer enn to uker men mindre enn to mnd. Kapittel 9 Psykose i ulike faser 9.1: Teksten bør være mer tydelig på viktigheten av forebygging hos ungdom. Ungdom som utvikler psykoselidelser med funksjonsfall, kan ha enda større problemer enn voksne med en rehabiliteringsprosess fordi de i større grad kan bli hemmet i sin normale utvikling (sosial utvikling, skolefaglig utvikling etc.). Kapittel 12 Utredning Det vises til svar på høringsspørsmål, men her er noen tilleggspunkter: 12.1: Anamnese. Spesielt viktig å undersøke om svingninger i funksjonsnivå og funksjonsfall, samt avvik i utviklingsmessige milepæler : Vedrørende Kiddie-SADS så har det kommet en revidert versjon denne har 8 tilleggshefter; Affektive lidelser, psykose, angst, atferdsforstyrrelser, spisefortyrrelser, rus, tics og autismespekterforstyrrelser. Side 4 av 7
5 12.1.8: Forslag til nevrokognitiv screening burde vært tydeligere presisert. Forskjellen mellom en slik screening og en grundigere nevropsykologisk utredning burde vært tydeliggjort. Screeningen bør være begrenset til noen få tester som er overkommelige å gjennomføre for psykologer uten nevropsykologisk spesialisering. Screeningen kan gi grunnlag for en henvisning til en grundigere nevropsykologisk utredning. Det bør tas med et avsnitt om generelt evnenivå. Ved evnenivå under 80 er det 3 ganger øket risiko for psykoseutvikling. Uoppdaget svakt evnenivå/kognitiv svikt kan sette personen under konstant under press (forvente mer enn han/hun mestrer), noe som kan bidra til å opprettholde eller forverre en psykose. Kapittel 13 Behandling 13.1: I tillegg til behandlingsallianse over tid og fasespesifikk behandling, bør det fremheves at en forståelse av stress-sårbarhetsmodellen bør ligge til grunn for det helhetlige tilbudet, og for de mer spesifikke behandlingsintervensjoner (som psykoedukasjon og arbeid med varselsignaler). Et krav om VUP på maks 4 uker fremstår urealistisk. Uansett hvor gode TI-tjenester vi har, kommer det alltid til å være noen pasienter med lang VUP som man ikke klarer å fange opp før det har gått lang tid. Man må naturlig nok tilstrebe en så kort VUP som mulig, men å tallfeste denne kan være vanskelig : Anbefaling s 101 kan formuleres klarere for å unngå misforståelser (innen tre dager etter innleggelsestidspunkt eller etter at psykoseutvikling har startet?). 13.5: Kognitiv terapi Først har vi en generell kommentar til at teksten kan gi inntrykk av at kognitiv terapi er en samling teknikker, og ikke en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Dette bør fremheves. I tillegg har vi noen forslag om hva vi mener bør komme tydeligere fram; I kognitiv terapi står den terapeutiske relasjonen helt sentralt. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå pasienten og dennes problemer i henhold til den kognitive modellen og bygger de ulike tiltakene på denne forståelsen. Terapeuten må hele tiden sikre seg at den terapeutiske relasjonen er til stede, og at terapeut og pasient har en felles forståelse av hvilke problemer de arbeider med å løse. Terapien dreier seg om et gjensidig samarbeid mellom terapeut og pasient som hovedsakelig er rettet inn mot problemene slik de fremtrer i pasientens hverdag, og at det er pasientens opplevelse av sin situasjon som står i sentrum. Teksten bør inneholde noen flere setninger om den kognitive modellen, dvs. hvordan tolkninger av situasjoner/opplevelser bidrar til emosjonelt ubehag og hvordan dette påvirker atferd og bidrar til å opprettholde symptomer. En vellykket terapi innebærer også at pasienten har fått med seg en økt forståelse for hva som har bidratt til å opprettholde problemene og virkemidler som kan Side 5 av 7
6 brukes til å forebygge nye problemer. Den gode terapi er derfor også hjelp til selvhjelp. Teksten dreier seg kun om behandling av positive psykotiske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger, og ingenting om kognitiv behandling av emosjonelle forstyrrelser som angst og depresjon ved psykoser. Teksten inneholder ikke noe om behov for fase-relatert tilpasning av kognitiv terapi; som for eksempel tilpasning av metoden til førsteepisode psykoser. Så har vi noen forslag til endring i teksten: Teksten bruker kognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi om hverandre; vi foreslår at man enten bruker det ene eller andre, eller at likhet/ulikhet tydeliggjøres. s. 106: "Kognitiv terapi tar utgangspunkt i kognitive forstyrrelser som et kjennetegn ved psykoser/schizofreni." Det bør stå kognitive feiltolkninger/feiltakelser isteden for kognitive forstyrrelser. Anbefalingen s. 106; i tillegg bør det stå noe om hva terapien bør ha fokus på, for eksempel å hjelpe pasienten til å forstå sammenhengen mellom tanker og følelser og hvordan dette påvirker symptomer, mestring, redusere ubehag og bedre funksjon. s. 109; Under "Evidens" er studier ved førstegangspsykoser omtalt. Det mangler også referanser til delen om metakognitiv terapi. For øvrig stiller vi oss noe undrende til at metakognitiv terapi vies såpass stor plass med tanke på at det enda er en utprøvende og ikke enda evidensbasert terapi. 13.6: Kapittelet fremstår som for omfattende, med for gamle referanser. Teksten bør bære preg av å være mer evidensbasert. Videre fremstår noen av anbefalingene forvirrende og til dels motstridende: I anbefaling 34 står det at tilpasset støttende psykodynamisk psykoterapi kan tilbys i ikke-psykotisk fase. På side 111 står det derimot: Hvis pasienten er psykotisk, eller nylig har vært psykotisk, er det kontraindisert med tradisjonell psykoanalyse 3-4 timer i uka. Derimot er psykodynamisk støtteterapi.indisert : I teksten blir "kognitiv remediering/cognitive remediation" nevnt som en tilnærmingsmetode. Dette er det samme som kognitiv trening, som blir beskrevet i Det virker som to forskjellige ting her. Kapittel 14 Behandling, rehabilitering og oppfølging i kommunen 14.6: Kommunen skal kartlegge hjelpebehov. Spesialisthelsetjenesten kartlegger mange av de samme momentene. Det bør kanskje tydeliggjøres en klarere ansvarsfordeling, og betydningen av koordinert, samhandlende innsats mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Kapittel 16 Skole, utdanning og arbeid 16.1: Det er nylig kommet en artikkel ; Schooling Students With Psychotic Disorders. Det bør refereres til denne mange gode, konkrete tips her: Stevens, J.R., Prince. J.B Side 6 av 7
7 Child Adolesc Psychiatric Clinic North america doi: /j.chc Kapittel 17 Særskilte pasientgrupper VEOS (very early onset schizophrenia) Bør inn som underkapittel her Vi håper med dette at disse innspillene kan være til hjelp for å gjøre de nye retningslinjene til et godt verktøy for å gi personer med psykoselidelser et optimalt behandlingstilbud. På vegne av TIPS Sør-Øst Jan Ivar Røssberg. Side 7 av 7
TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP
TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk
DetaljerHar psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?
Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1
Detaljerr', Helsedirektoratet
HELSE ^e^ MIDT-NORD Saksdok.: _-10 14-^'( -0 `-j Mottatt: 0 6 DIS, L^ åj r', Helsedirektoratet Høringsinstanser e Saksbeh.: -Jr;rji t^"1 Arkiv: Deres ref.: Saksbehandler: KGRAV Vår ref.: 1117850 Dato:
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerSammen om jobb NAV og Helse
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Sammen om jobb NAV og Helse Erfaringer med arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser fra FoU - prosjektet Jobbmestrende Oppfølging..\Jobben
DetaljerHva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?
Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerJan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS
Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerFokets Hus 11.12.2013. Prosjektleder Lena Heitmann
Fokets Hus 11.12.2013. Prosjektleder Lena Heitmann Visjonen til JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Fremtid Det var ikke Nav som hjalp Peter Norum tilbake i arbeidslivet http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/nord-jaeren/1.8399450
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser
Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerBehandling et begrep til besvær(?)
Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerJobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse
Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo
DetaljerPsykisk helse og kognitiv funksjon
Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten
DetaljerHøringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne Navn: Tor Levin Hofgaard/AFJ Tiltak/organisasjon: Norsk Psykologforening Nr: Overordnede innspill
DetaljerPakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF
Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF 1 Barn og unge Generelt forløp (1.1.2019) Utredning og behandling av psykiske
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerHvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?
Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerPsykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:
Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk
Detaljeroppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerErfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016
Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Overlege Stein Førde Spesialpedagogisk rådgiver Ingrid Grasdal Seksjon for psykosomatikk og
DetaljerROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerByrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK
Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerRUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler
RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen
Detaljeranne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen
anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerSamhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune
Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerNasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
DetaljerHøringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge Navn: Mental Helse Tiltak/organisasjon: Mental Helse Nr: Overordnede innspill Kommentarer: 1
DetaljerInnho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni
Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerHøringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne Navn: Mental Helse Tiltak/organisasjon: Mental Helse Nr: Overordnede innspill Kommentarer: 1 Bidrar
DetaljerKommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten
LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerBehandling. Pårørende
Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli
DetaljerUtredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist
Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerDifferensialdiagnostisering ved psykoselidelser
Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Kjersti Karlsen Psykologspesialist m/fordypning barn og unge BUPA Vestre Viken Om meg selv Psykologspesialist fra 2005 BUP
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering ( )
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
DetaljerSamhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen
Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser 2011 Konferanse 10-11 november, Gardermoen Et liv verd å leve i kommunen Samhandling, metoder, verktøy og implementering av disse. Samhandlingsprosjekt
DetaljerKommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1
HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerIntrokurset «Tankens Kraft» Sandnes Kommune. Psykolog Lene Hoset Sunde, Spes.sykepleier Marit Mørch Jacobsen
Introkurset «Tankens Kraft» Sandnes Kommune Psykolog Lene Hoset Sunde, Spes.sykepleier Marit Mørch Jacobsen Punkter av interesse 1. Tilbakemeldinger 2. Trender 3. Oppstart/rasjonaler, fordeler ulemper.
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerKognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerTIPS Innlandet Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS) Reinsvoll døgn og poliklinikk
Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS) Reinsvoll døgn og poliklinikk Enhet for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS) Sanderud døgn og poliklinikk Avdeling for Akuttpsykiatri og psykosebehandling
DetaljerRehabiliteringskonferansen Haugesund
Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
DetaljerRetningslinjer for ANGSTRINGER
Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerMedisinfrie enheter nasjonalt og regionalt. Geir Nyvoll Avdelingspsykolog Blakstad Medlem av Faggruppe psykisk helse i HSØ.
Medisinfrie enheter nasjonalt og regionalt Geir Nyvoll Avdelingspsykolog Blakstad Medlem av Faggruppe psykisk helse i HSØ. Aksjonspunkter hentet fra regional plan for medisinfri behandling 1. Alle pasienter
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerElisabeth Haug sept. 2009 1
EASE Undersøkelse av forstyrret selvopplevelse ved schizofreni og relaterte lidelser Erfaringer og inntrykk etter 96 intervjuer PhD stipendiat/overlege Elisabeth Haug SIHF Elisabeth Haug sept. 2009 1 EASE
DetaljerIntrokurset «Tankens Kraft»
Introkurset «Tankens Kraft» Rask Psykisk Helsehjelp Erik Bekkevar Psykiatrisk sykepleier Jan Erik Ringvold Psykolog Grad av Åpenhet Hvis du ikke vil si noe, så sier du ikke noe, det er helt greit. Hvis
DetaljerDagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk
anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerNasjonal retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse
Elektronisk høringsskjema Nasjonal retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse Høringsperiode: 29.09. 2011 01.01. 2012 Kommentarer må være sendt seinest 01.01. 2012 Kommentar nummer Skjemaet
DetaljerHva er ACT og FACT?
Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble
DetaljerInnhold. Forord Bokens innhold og oppbygging... 14
5 Forord... 13 Bokens innhold og oppbygging... 14 Sentrale begreper... 17 Psykisk utviklingshemning... 17 Psykisk lidelse... 17 Bokens hovedperson... 17 Betegnelser på fagpersoner... 18 Diagnose... 18
DetaljerDe gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:
Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
Detaljer