Kultur. for alle. Vann EM i yrkesfag SIDE 14 Tar siste steget til fagbrev SIDE 32 SIDE

Transkript

1 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Nr < For medlemmer i Fagforbundet Kultur for alle SIDE 8 12 Vann EM i yrkesfag SIDE 14 Tar siste steget til fagbrev SIDE 32

2 Kirke, kultur og oppvekst Innhold Styrker barnevernet Mange nye stillinger i det kommunale barnevernet skal bidra til å sikre at barn får mulighetene til en god og trygg oppvekst. Gudsord med opplevelser Mange menigheter ønsker gudstjenester utenfor selve kirkebygget. Ofte kombineres de med vandring i naturen, lokalhistore og bålkaffe Foto: Thor Nielsen 8 TEMA: Kulturell utjevningspolitikk 14 Me vann Yrkes-EM 16 Rekordbeløp til kommunene 20 PORTRETTET: Ebba Wergeland KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Krydrer pasientenes hverdag 50 Nye tider for sørafrikanske arbeidere? 62 Fra motbakke til suksess i Angola FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Dårlig vedlikehold er dyrt 38 Seksjonslederen 54 Debatt 56 Gjesteskribent: Mohammed Omer 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Veronicas lidenskap 68 EN AV OSS: Skaper trygghet TEMA Viktig for folkehelsa Ebba Wergeland har talt makta midt imot i alle år. Nå har sosial - medisineren fått Karl Evangs pris for å ha gjort en særlig fortjenstfull innsats for folkehelsa. Foto: Werner Juvik 8 Snart fagarbeidar Berit Strandholmen har arbeidd med barn og unge i over 15 år. No er ho elev og skal snart ta fagprøva som praksiskandidat. Velferdsteknologi Vi bør være åpne for nye typer velferdsteknologi, men kritiske når vi beslutter hva vi skal ta i bruk, skriver fokusforfatter Bjørn Hofmann. 40 ISSN X Foto: Sidsel Hjelme Kulturen er for alle Skoleelever over hele landet får de samme gode kulturopplevelsene takket være Den kulturelle skolesekken. Fagforbundets medlemmer i fylkene og kommunene gjør en viktig del av jobben i forkant. Mer til kommunene Statsbudsjettet følger opp den rødgrønne politikken, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete om økningen som gir kommunene over 400 milliarder kroner neste år. Helt nødvendig, sier Jan Davidsen. 16 Foto: Erik M. Sundt 2 < Fagbladet 11/2012

3 Kunst og kultur gir livskvalitet Naboen min er en underlig skrue. Han jobber i kommunen og er medlem av Fremskrittspartiet. Han kjefter over useriøse aktører på offentlig grunn og er ihuga tilhenger av konkurranseutsetting. Den ene dagen klager han over dårlige veier; den neste skjeller og smeller han over alt veiarbeidet som foregår i bydelen. Naboen og jeg er uenig om det meste, med noen få unntak. Ett av dem er musikk. Der er vi begge bortimot altetende og skjønt enige om at livet ville blitt grått og trist uten Beatles og Bach, og at bare tanken på å miste hørselen nærmest er uutholdelig. Vi er ikke alene om å ha det sånn. Fagfolk mener at kunst og kultur er avgjørende for folks livskvalitet og utvikling, og at det er viktig å legge til rette for at folk får kulturell påfyll gjennom hele livsløpet, fra barnehage til sykehjem. Da regjeringen la fram Kulturløftet II i 2009, var visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet, konkre - tisert i 17 punkter. Alle kunstformer og sjangre er med, og det er lagt stor vekt på tilbud til barn og unge, blant annet gjennom kulturskolene og bibliotekene. «Fagfolk mener at kunst og kultur er avgjørende for folks livskvalitet og utvikling.» Det første punktet sier at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen Neste års budsjett er et skritt nærmere dette målet, med en økning til kulturfeltet på nesten 900 millioner kroner. For noen er å lytte til musikk blant det som gir størst glede i livet; andre er faste gjester på teater eller kunstutstilling. Det viktigste er at kunst og kultur er tilgjengelig for alle. Til priser som er overkommelige også for dem på nederste halvdel av lønnsstigen. Der er vi også enige, naboen og jeg. Han har nemlig ikke så god råd, og ville uten tvil få redusert kulturaktivitetene sine betraktelig dersom den statlige støtten ble borte. Derfor er han litt på kant med partiet sitt i denne saken. Jeg har et hemmelig, lite håp om at han også får øynene opp for andre sider ved partiprogrammet den dagen hans arbeidsplass settes ut på anbud. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: Fagbladet 11/2012 < 3

4 Siden sist Flertall støtter sykehjemsstreiken Tre av fire støtter Fagforbundets medlemmer i kravet om at ansatte på private sykehjem bør ha lønn og pensjon på lik linje med de i offentlige sykehjem. Fra 22. august streiket ansatte ved private sykehjem i Oslo, Akershus og Hordaland fordi Fagforbundet ikke fikk gjennomslag for lønns- og pensjonskravene sine. Streiken ble stanset da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 19. september. I etterkant av streiken har Sentio Research gjennomført en spørreundersøkelse der 1000 personer over 15 år er spurt om de støtter forbundets krav. 52 prosent støttet kravet i svært stor grad, og 22 prosent i noen grad. Til sammen 9 prosent svarte at de støttet kravet i svært liten eller i liten grad. STØTTE: Streikende ved private sykehjem har massiv støtte blant folk for kravene om samme lønns- og pensjonsbetingelser som i det offentlige. Ikke avgjort Rikslønnsnemnda har ennå ikke avgjort betingelsene i tariffavtalen mellom Fagforbundet og NHO Service. Hvis vi mot formodning ikke skulle få gjennomslag i Rikslønnsnemnda, viser denne undersøkelsen at vi har befolkningen i ryggen, og trygt kan ta med oss lønns- og pensjonskravene våre videre til nye oppgjør, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: Per Flakstad Tilbud om forsikring Alle yrkesaktive med - lemmer får et brev med informasjon om Fagforbundets gruppeforsikring, som er en livs-, ulykkes- og uføreforsikring. De som allerede er med i ordingen, får informasjon om forbedringer. Medlemmer som tidligere har reservert seg, må aktivt melde seg inn hvis de nå ønsker å kjøpe forsikringen uten å levere helseerklæring. Informasjonsbrevet sendes ut i november. TB Vår viktigste jobb Når vi snakker om et likeverdig arbeidsliv og et likeverdig samfunn, er det fordi vi skjønner at de to tingene henger nøye sammen. Dersom vi ikke har anstendige forhold i arbeidslivet, er det mye annet som rakner i samfunnet. Det blir en negativ spiral, der en redusert fagbevegelse ikke klarer å stå imot presset for svekkede rettigheter for arbeidstakerne. Etter hvert synker organisasjonsgraden, makten flyttes til arbeidsgiverne, og enhver blir seg selv nok i dårlige økonomiske tider. Det gir mindre kollektiv kraft når det ubønnhørlig kommer stadig nye runder med kutt og krav til et hardere arbeidsliv som høyresiden liker å kalle oppmykning. Konservative krefter i USA og Europa hevder at det viktigste tiltaket mot finanskrisa er å føre krig mot offentlig sektors fagforeninger. Bildet som skapes er at fagbevegelsen har skaffet ansatte en urimelig høy lønn, og altfor gunstige vilkår som har svekket konkurransekraften til næringslivet. Jo flere som er organisert, desto mindre ulikhet og mer robuste velferdsordninger. Tallenes tale er en helt annen. I tiårene som ledet fram til krise - utbruddet i 2007, har lønningens andel av verdiskapningen vært fallende i rike land. De som har hentet ut gevinsten av produk - tivitetsveksten, er stort sett ikke bare de rikeste, men de superrike. I USA har de nederste 80 prosent av befolkningen vanlige folk nå mindre enn halvparten av den totale inntekten i samfunnet. Det er en utvikling som skjøt fart under Bush jr. Den tusendelen av ameri - kanerne som tjente mest fra før, økte inntektene sine med 400 prosent. Samtidig vet vi at fagbevegelsen kan være den viktigste motkraften til en slik utvikling. Internasjonale rapporter viser at fagorganisering og økonomisk utjevning synes å henge sammen. Jo flere som er organisert, desto mindre ulikhet og mer robuste velferdsordninger. Når vi bygger Fagforbundet sterkere, og blir flere medlemmer, skaper vi derfor både et mer likeverdig arbeidsliv og et likeverdig samfunn. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 11/2012

5 Økokrim etterforsker tidligere Parat-eier Investor Øyvind Hornnæss sjokkerte helsenorge med å kaste ut pasienter på få timers varsel fra institusjonen Parat Omsorg. Nå er han siktet for grov korrupsjon. Fagbladet har gjentatte ganger skrevet om institusjonen Parat Omsorg. I august ble seks alvorlig syke pasienter kastet ut på dagen etter at eiendomsspekulanten Hornnæss slo seg selv konkurs. Nå etterforskes han av Økokrim, og banken har tatt arrest i hans villa i Holmenkollen. 80 millioner i lån Økokrim etterforsker nå hvordan en utro DNB-ansatt i Moss kunne gi lån på 80 millioner fordelt på 30 eiendomsprosjekter uten SPEKULANT I OMSORG KASTET UT pasienter på dagen Parat Omsorg AS begjærte seg selv konkurs og kastet ut alvorlig syke pasienter med få timers varsel. Opprørende. Sjokkerende. Uhørt. Sier bydeler og kommuner som har hatt pasienter på døgninstitusjonen. Ikke overraskende, mener tidligere ansatte. F Tekst: TITTI BRUN em alvorlig syke langtidsbeboere ble var ansvarlig for akuttilsynet ved Parat Omsorg i sommer. med få timers varsel kastet ut av sine hjem. En torsdag ettermiddag Hun påpeker at det er kommunenes ansvar å sikre forutsigbarhet, men hun ser også klokka fire låste Parat Omsorg AS dørene etter å ha begjært seg selv konkurs. at kommunene ble satt i en vanskelig situasjon som følge av den plutselige stengingen. Opprørende behandling Hvem som helst kan starte en omsorgsinstitusjon, det fins ikke lover som regulerer Etter det Fagbladet kjenner til, ble en pasient fra Modum med hjem til en av pleierne. De det å opprette et selskap som legger inn fire andre pasientene ble akutt overført til anbud på pasienter. andre bosteder. Det er bydelene Sagene og Når det oppstår en sak som dette, blir det Østensjø i Oslo som er ansvarlig for disse tydelig at det er et behov for en rettslig pasientene. regulering. Det må politikerne merke seg, Dette er en sjokkerende måte å legge ned sier Hegna. en institusjon på, sier Eva Salomonsen, leder for tiltakssenteret i bydel Østensjø. Politisk ansvar Bydelsdirektør Knut Egger i Sagene bydel Libe Rieber-Mohn i Oslo Ap sier det er fullstendig uakseptabelt at behandlingstreng - har heller ikke noen gang hørt om en så øyeblikkelig stenging av en omsorgsinstitusjon. ende mennesker ble kastet på dør. Bydelene og Modum kommune vurderer å Én side av saken er at institusjonen forfølge saken rettslig. framstår som svært useriøs, en annen side er at det sittende byrådet i Oslo nekter by - Dårlig lovverk delene å etablere egne tilbud. Bydelene blir Selv om både bydeler og Fylkesmannen i tvunget ut på det private markedet. Anbudspolitikken fører til at det kjøpes tjenester der Buskerud nylig hadde vært i kontakt med Parat Omsorg, kom meldingen om at den de er billigst, men ikke alltid best. skulle stenges overraskende. Rieber-Mohn påpeker at det i denne saken Måten dette er gjort på, er under enhver kan det se ut som verken kontroll eller oppfølging av bydelenes brukere har fungert kritikk og går på rettssikkerheten løs. Det er opprørende behandling av de mest vergelø e Ingen får alvorlige likviditetsproblemer Fagbladet har på telefon og e-post bedt om godt nok. i r seniorrådgiver Ellisiv å få kommentarer fra Parat Omsorg, men har d Hun ikke fått svar. DETTE ER SAKEN: Parat Omsorg AS i Nedre Eiker i Buskerud var en privateid døgninstitusjon. Pasientene var på anbud, og kommuner betalte millionbeløp for institusjons - plassene. Tidligere har Fagbladet skrevet om institusjonen der 30 medarbeidere er sparket eller har sluttet de siste par årene. Eier, styreleder og daglig leder er Øyvind Hornnæss. Han har flere konkurskarantener bak seg, knyttes til skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med, er innkalt i forliksrådet på grunn av manglende utbetaling av lønn, og fikk en tingrettsdom til forretningsdriften i Hornnæss har anket dommen. Parat Omsorg skylder tidligere ansatte og oppdragstakere lønn og honorar. Les alle sakene på fagbladet.no Faksimile fra Fagbladet nr. 9/2012 sikkerhet. Hornnæss er siktet for grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon. Hornnæss og en av hans medarbeidere skal ha bestukket en bankansatt til å gi en rekke lån på feil grunnlag. En pølsefabrikk kan stenges med få timers varsel. Men det er uhørt å behandle pasienter som pølser. Den private institusjonenskulle ivareta pasienter på vegne av samfunnet. Krav om regulering Nestleder Mette Nord i Fagforbundet er opprørt. Denne sjokkerende saken er en konsekvens av at pasienter settes på anbud som om de var en vare. Ingen mennesker skal oppleve å kastes ut av sine hjem uten varsel. Spesielt ikke alvorlig syke mennesker som virkelig trenger forutsigbarhet. Farlig frislipp mange stygge saker fått lover som regulerer drift av barnevernet. Nå må det raskt komme lover som sørger for Nestleder Mette Nord. Nord har aldri tidligere hørt om at en døgninstitusjon er begjært konkurs av eier og at ikke flere pasienter sviktes stengt med så kort varsel. på denne måten, fastslår Det er totalt uforsvarlig. hun. Dette er en konsekvens av privatiseringen av offentlige institusjoner. Omsorg blir butikk, drevet av profittjakt, Statssekretær Kjell Erik Øie i uten hensyn til pasientene. Helse- og sosialdepartementet peker på at kommu- Nord mener at Stortinget må gripe inn ved at helse- og nene må overvåke avtaler omsorgsoppgavene tas tilbake i egen regi for å få Saken viser utfordringen med private. kontroll og forutsigbarhet. når lokale folkevalgte bestemmer seg for å åpne om- Uansett må det rettslige reguleringer til så ikke alle og sorgstjenestene for aktører enhver kan starte slike som har profitt som et stort institusjoner. motiv. Det viser at en bedrift I fjor åpnet regjeringen for faktisk kan gå konkurs, noe at private kan få investeringstilskudd for å bygge institu- kommunal institusjon. Det er som ikke kan skje med en sjoner for det offentlige. noe av grunnen til at regjeringen advarer mot å lage Denne saken viser hvilken farlig vei politikerne har begitt seg ut på. Vi har etter sier marked av helsetjenesten, Øie. Advarer mot markedsbod Fagbladet 9/2012 < 1 Det kan dukke opp flere saker, sier førstestasadvokat Trude Stanghelle i Økokrim til Dagens Næringsliv. Tekst: TITTI BRUN PARAT SAKEN Parat Omsorg AS i Buskerud var en privateid døgninstitusjon. Pasientene var på anbud, og kommuner betalte millionbeløp for institusjonsplassene. Eier og daglig leder var Øyvind Hornnæss. Han slo seg selv konkurs og kastet ut pasientene på dagen. Hornnæss har konkurskaran - tener bak seg, knyttes til skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med. Han har flere saker gående i rettsapparatet, og skylder tidligere ansatte og oppdragstakere lønn og honorar. Les alle sakene på fagbladet.no Over 200 millioner til Amnesty Under innsamlingsaksjonen til Amnesty International 21. oktober, ble det samlet inn over 200 millioner kroner. Fagforbundet ga kroner, og i tillegg var mange medlemmer over hele landet ute med bøsser. Takket være pengene kan vi mobilisere bredere for å få myndigheter og selskaper til å respektere menneskerettigheter, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge. PF Sparer på å unngå vikarer Sandefjord kommune har spart nesten en million kroner på ikke å leie inn vikarer ved langtids sykefravær. Helse- og sosialutvalgets gjen - nom gang av regnskapet for annet tertial viser en innsparing på kroner på langtids sykefravær uten innleie av vikar på sosialmedisinsk senter. På til - svarende måte er det spart til sammen kroner i helsestasjonstjenesten og aktivitetsavdelingen. Ond sirkel Leder i Fagforbundet Sandefjord, Vibeke Bredal, er bekymret for at ansatte som må dekke opp for OND SIRKEL: Manglende bruk av vikarer sliter ut ansatte i en fra før stresset arbeidsdag. syke kolleger gjerne selv ender opp som syke på grunn av økt arbeidsmengde. Økt arbeidsmengde uten å få inn tilstrekkelig med vikarer medfører flere sykmeldinger på de som må jobbe hardere. Det blir til en ond sirkel, som på sikt går ut over kvaliteten på tjenestene til brukerne, sier Bredal. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Tyr til dobbeltvakter Helse- og sosialsjef Lise Tanum Aulie sier til Sandefjords Blad at det er opp til den enkelte leder å vurdere hvorvidt det er nødvendig å skaffe vikar ved fravær. Sykdomsforfall like før et vaktskifte er alltid vanskelig å gardere seg i mot. Vi tilbyr en døgnkontinuerlig tjeneste, sier Tanum Aulie. Vanskelig Bredal har forståelse for at det kan være vanskelig å skaffe vikarer til kortidsengasjementer, men godtar ikke at det spares penger på å nedprioritere vikarbruk ved sykdom. Vi foreslår at kommunen ser på mulighetene ved en vikarpool med fleksible helsearbeidere som kan tenke seg å steppe inn på kort varsel mot å få større stilling. Dette vet jeg at praktiseres i andre kommuner, for eksempel i Fredrikstad, sier hun. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Fagbladet 11/2012 < 5

6 Siden sist 140 stillinger kan bli fjernet i Halden Halden kommune skal redusere lønnsbudsjettet med 68 millioner kroner. Så langt er det ikke snakk om oppsigelser. Anslagsvis 140 stillinger kan bli fjernet, tror Kirsti Rørmyr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Halden. Spesielt er det helse- og omsorgssektoren som blir rammet. I tillegg blir det kutt i undervisning og oppvekst. Og i kultursektoren. Vikarbruken skal kraftig ned. Urealistiske kutt Vi har hatt veldig store utgifter til vikarer og overtid. Lønnsutgiftene i Halden steg med 20 prosent mer enn i sammen likn - bare kommuner de siste to tre årene før vi overtok. Lønnsutbetalingene må ned, det er helt nød - vendig for å få balanse i øko no - UREALISTISK: Det går ikke å kutte så mange stillinger uten å kutte i de kommunale tjenester, sier hovedtillitsvalgt Kirsti Rørmyr i Halden. mien, sier ordfører Thor Edquist (H) til Kommunal Rapport. Sterkt uenig Flere av tiltakene høyrestyret har kommet med, er helt urealistiske. For eksempel at Nav skal ta over parkvesenet. Det bryter med IAavtalen, sier hovedtillitsvalgt Kirsti Rørmyr til Fagbladet. Dårligere tjenester «Denne reduksjonen vil være ren effektivisering, og ikke gå ut over Foto: Monica Schanche kvaliteten på eller omfanget av tjenester til innbyggerne,» heter det i saksframstillingen til høyrestyret i kommunen. De sier kuttene skal gjennomføres uten å kutte i tjenestene, men det går ikke, fastslår Rørmyr. Ustrukturert og fri flyt Rørmyr forteller at fagforeningen har flere rettstvister på gang fordi kommunalsjefene går bak ryggen på de tillitsvalgte. Her er det ustrukturert og fri flyt. Når den nye rådmannen, Gudrun Haabeth Grindaker, kommer, blir det den åttende rådmannen jeg forholder meg til på 12 år som hovedtillitsvalgt, forteller Rørmyr. Tekst: VEGARD VELLE Sosial dumping er utbredt Hver fjerde LO-tillitsvalgt kjenner til uakseptable forhold i forbindelse med bruk av innleid arbeidskraft. Lavere lønn og lengre arbeidstid er de mest framtredende bruddene. Dette kommer fram i en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, laget på bakgrunn av svar fra 2500 tillitsvalgte fra samtlige LOforbund. MINDRE I DET OFFENTLIGE: Ifølge tillitsvalgte i kommunene har de mindre innleie av arbeidskraft enn i privat sektor. Utenlandsk arbeidskraft Uakseptable forhold fore - kommer i størst grad i virksom - heter som har mye utenlandsk innleid arbeidskraft, sier Fafoforsker Anne Mette Ødegård. Lønn og arbeidstid er de viktigste problemområdene, ifølge forskeren. En av tre tillitsvalgte rapporterer også om at innleide arbeidstakere blir trukket urimelig mye i lønn for reiseutgifter, husleie, språkopplæring og annen opplæring. Til sammen har 41 prosent av de tillitsvalgte som har svart på Fafo-rapporten erfaring med bruk av innleid arbeidskraft. Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme Mindre i kommunene Fagbladet har tidligere påvist grov underbetaling av blant andre polske renovatører ansatt i private firmaer med oppdrag for en kommune. Svarene i tillitsvalgtunder - søkelsen tyder på at innleie i kommunene er på retur. Sysselsatte i bemanningsbransjen utgjør nå om lag to prosent av lønnstakerne i Norge. Innsyn I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2012 er det tatt inn bestemmelser i tariffavtalene som skal sikre de tillitsvalgte innsyn i hvilke lønnsog arbeidsvilkår innleide arbeidstakere har. De fleste tariffavtalene har også bestemmelser om at behov og omfang av innleie av arbeidskraft skal drøftes med de tillitsvalgte. Tekst: MONICA SCHANCHE Ebba Wergeland får Karl Evang-prisen Arbeidsmedisineren Ebba Wergeland får Helsetilsynets Karl Evang-pris for Hun får prisen for sin lange innsats for norsk arbeidsmedisin og arbeidsmiljø, for kvinnenes rettigheter og for internasjonal solidaritet. Ebba Wergeland er spesialist i arbeidsmedisin. I Arbeidstilsynet, der hun har vært ansatt i over 30 år, har hun blant annet vært en pådriver for forebyggende virksomhet. Hun tillegges mye av æren for at arbeidslivet har lagt forholdene til rette for gravide kvinner, og hun er en ivrig og kunnskapsrik del taker i debatten om sykefravær. Les portrettet av Ebba Wergeland side 20. Tekst: FriFagbevegelse 6 < Fagbladet 11/2012

7 79 kan få større stilling i Trysil Trysil kommune fortsetter å kartlegge rettighetene til vikarer og deltidsansatte. 61 kan få større stilling, og 18 vikarer kan få fast jobb. Kommunestyret vedtok i slutten av oktober å ansette en kontor - medarbeider i fire måneder for å kartlegge rettighetene til de ansatte. Prosjektet startet i fjor, og målet er at halvparten av deltid og vikarbruk skal være minimalisert innen september neste år. Fikk fast jobb Det satte fortgang i prosessen da to vikarer fikk faste stillinger på 75 og 100 prosent i vår, forteller leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Marit Nerby. Selv om den saken holdt på å ende i retten fordi vi var uenige om jussen, så har vi hele veien hatt en god dialog på de generelle prinsippene om å få ned vikar- og deltidsbruken, sier Nerby. Hun sitter selv i styringsgruppa for deltidsprosjektet. Skynder oss langsomt Tidligere i høst ble det sendt ut et skjema til alle som arbeider i MER JOBB: Deltidsprosjektet i Trysil kan føre til at 79 ansatte får større stilling eller fast jobb. helse- og omsorgstjenesten med spørsmål om de ønsker større eller mindre stilling. Svarfristen var 15. oktober. Personalsjef Heidi Kveen Brustad understreker overfor Østlendingen at dette er et omfattende arbeid som må gjøres riktig, og at det derfor er tidkrevende. Vi skynder oss langsomt, men det betyr ikke at vi er negative. Vi skal utføre oppgaven så godt vi kan, sier hun til avisa. Mange av medlemmene har forventninger til prosjektet og håper på større stillinger. Samtidig har YS slutter opp om 6-timersdagen YS går nå inn for seks timers arbeidsdag for småbarnsforeldre. Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, er glad for beslutningen. LO og Fagforbundet har hatt 6-timersdagen på dagsorden i mange år. Seks timers arbeidsdag er en glimrende måte å fordele arbeid og fritid på, også i et forbruks- og miljøperspektiv, sier Nord. Dette er et forslag som vi tror vil føre til at kvinner i mye større grad holder seg i heltidsstillinger, samtidig som vi unngår at fedrene jobber for mye overtid, sier Hege Herø, fagansvarlig for likestillingspolitikk i YS. Herø peker på tall som viser at så mange som fire av ti kvinner jobber deltid, mens bare én av ti menn gjør det samme. Mens YS vil begrense 6-timersdagen til foreldre med barn fra ett jeg inntrykk av at de forstår at dette må ta den tiden det tar, sier Marit Nerby. Kontakt tillitsvalgt Personalsjefen legger til at et slikt deltidsprosjekt ikke automatisk gir større stilling til alle som mener å ha krav på det. Dersom noen mener at de kan dokumentere et krav om større stilling, må de ta kontakt med sin tillitsvalgt slik at vi kan vurdere hvert enkelt tilfelle opp mot lovverket, sier Nerby. Tekst: PER FLAKSTAD til tre år, har Fagforbundet et videre perspektiv, presiserer Nord. «LO vil videreføre og utvide forsøksordninger med redusert arbeidstid, slik som 6-timersdag med full lønnskompensasjon i flere bransjer og sektorer. Disse må ha en tilstrekkelig lengde, slik at vi kan bygge videre på de erfaringer som er gjort,» heter det i forslaget fra Fagforbundet til LO-kongressen neste år. Tekst: MONICA SCHANCHE Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme < MER KOMMUNEGJELD Kommunene har pådratt seg større gjeld og høyere renteutgifter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I 2011 var anslått gjeld på ca. 259 milliarder kroner, og renteutgiftene lå på 12,3 milliarder. Tilsvarende tall for 2005 var 125 og 6,8 milliarder kroner. < KORTERE UKE FOR SMÅBARNSFORELDRE En fersk studie fra Sverige viser at halvparten av dem med små barn ofte opplever at tida ikke strekker til. Nå foreslår en forskningsrapport at den svenske staten skal lønne foreldre som jobber i redusert stilling. < BARE FRADRAG FOR PARTINØYTRALE Fremskrittspartiet vil nekte medlemmer i fagforeninger som bevilger penger til politiske partier skattefradrag for fagforeningskontin - genten. Dette går fram av partiets forslag til nytt partiprogram. < ADVARER MOT BLÅ HELSEPOLITIKK Helseminister Jonas Gahr Støre advarer mot blå helsepolitikk. Høyre og Frps privatisering vil svekke helsevesenet og splitte fagmiljøene, mener han. < FLERE SLITER PSYKISK Sykefravær grunnet lettere psykiske lidelser har økt sterkt det siste tiåret, viser oktobertall fra Nav. I tillegg har psykiske lidelser blitt en vanligere årsak til uføretrygding. Fagbladet 11/2012 < 7

8 Tema: Kulturell utjevningspolitikk STOLSJEKK: Doruntina Neziri og Ubaidullah Popalzei i 8. klasse rydder opp i rekkene før konserten. DUPPEDITTMUSIKK: Elever skjønner det elektriske opplegget i mine konserter, det er helt naturlig for dem å lage musikk på en ipad, sier Nils-Olav Johansen. Uttrykket too cool for school passer perfekt til gitarist Nils-Olav Johansens elektroniske musikk- og videoshow. Hadde det bare ikke vært spesiallaget for skolen. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT Kult med Hei, det er ti minutter til konserten starter! Doruntina Neziri i 8. klasse på Linderud ungdomsskole klapper hardt i hendene. Hun leder elevene som er ansvarlig før høstens innslag fra Den kulturelle skolesekken. Ti minutter senere er salen full av mer eller mindre forventningsfulle tenåringer. Hei og velkommen til Rikskonsert, sier Doruntina galant. Hun har gått elevvert-kurs i regi av Den kulturelle skolesekken. Artisten er gitarist og jazzmusiker Nils- Olav Johansen. Orkesteret hans er en mobiltelefon og en ipad. Duppeditter Det begynner rolig, med ulike lydeffekter fra Johansens duppeditter og gitaren hans foran en storskjerm hvor illustrasjoner beveger seg i takt med musikken. Bortsett fra et nys, som vekker latter da det virker perfekt synkronisert med et trommeinnslag fra ipaden, er det stille i salen. Applausen er like dempet som belysningen. Johansen kokkelerer på den bærbare datamaskinen, og et verdenskart dukker opp på storskjermen. Jeg lar meg inspirere av musikk rundt i verden og av elektroniske instrumenter, forklarer Johansen. Så serverer han en elektronisk krydder - suppe kokt på vestafrikanske trommer, indisk sang, nordamerikansk hip-hop og samisk joik, ispedd ei klype australsk didgeridoo. Salen våkner til liv. Seteryggene gynger i takt. Låten, som er laget ved hjelp av en såkalt World United-applikasjon, er som skapt for Linderud skole i Groruddalen i Oslo, med sine elever fra 55 ulike språkgrupper. 8 < Fagbladet 11/2012

9 Den kulturelle skolesekken: Kunst på timeplanen Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kultur departementet og Kunnskaps departementet. Det skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og har etter hvert blitt utvidet til videre gående skole. Noe av det første Hadia Tajik gjorde som nyutnevnt kulturminister, var å varsle at bevilgningene til Den kulturelle skolesekken skal økes med 14 millioner til totalt 181 millioner kroner. Elevdeltakelse Kan jeg få opp skolens DJer? sier Johansen. Publikum blir forvirret. Det fins ikke en DJ på skolen. Eller? Elevvertene kan opplegget. To av dem spretter opp til miksebordet og blander innslag fra kjente pop-artister, mens Johansen briljerer med sitt gitartalent. På strak hånd improviserer han etter de ulike sjangrene DJene mikser fram. For publikum ser det ut som om gjengen har øvd sammen i lengre tid, og ikke bare de to siste minuttene før konsertstart. Lang planlegging Forberedelsene til skolekonsertene begynner imidlertid lenge før artistene møter publikum, og her spiller fylkeskommunalt og kommunalt ansatte en viktig rolle. Det er fylkene som administrerer Den kulturelle skolesekken, og i Nordland leder Astrid Arnøy dette arbeidet. Vi får tilbud fra en rekke artister og kunstnere, og hvert år internerer vi oss en uke for å gå gjennom alt fra lydfiler til DVDer med hele teateroppsetninger, forteller hun. Etter en grovsortering blir elevrepresentanter og en kulturkontakt for en av de 44 kommunene i fylket med for å gjøre det endelige utvalget. Kommunens representant går på omgang. Deretter skal det skrives kontrakter, det skal legges opp turneruter, og alt det praktiske som skal sikre at rett artist kommer på rett sted til rett tid, må ordnes. Det er et ganske komplisert puslespill å legge opp skoleturneene, sier Astrid Arnøy, som har med seg to andre fylkeskommunalt ansatte i dette arbeidet. < Fagbladet 11/2012 < 9

10 Tema: Kulturell utjevningspolitikk GJESTEARTIST: Nils- Olav Johansen trekker elever opp på scenen for å bidra til å skape musikken. Riya Chhurra i 10. klasse spiller på «ipadpiano». MUSIKKMORGEN: Aurora Kobernus og Andreas Sagen i 10. klasse nyter å få en konsert i første time på en vanlig tirsdag. SJAUING: Det er intet luksusliv å være på turne med Den kulturelle skolesekken. Mats Vang Myhre tar i et tak for å få utstyret tilbake i varebilen. Arnøy forteller om gledelige tilbakemeldinger om at et forfattermøte, en konsert eller et teaterstykke virkelig har betydd noe for barna eller ungdommene. I forrige uke fikk vi melding fra biblioteket i en av kommunene om lange køer av ungdom som ville låne bøkene til en forfatter som hadde vært på skolebesøk, forteller Arnøy. I Hamarøy har mange av elevene som hadde planlagt å gå på videregående skole et annet sted, i stedet valgt å fortsette skole - gangen i hjemkommunen på grunn av mange gode kulturopplevelser. Slike tilbakemeldinger gjør at jobben virkelig oppleves som meningsfylt, sier hun, og fortsetter: Satt på spissen handler det om at barn og unge på Røst skal ha tilgang på gode kunstog kulturopplevelser. De skal ha det samme tilbudet uansett om foreldrene er ressurssterke eller ikke, og uansett hva slags miljø de tilhører. Egen kulturhistorie Kall det gjerne en kulturell utjevningspolitikk, der alle har mulighet for den gode opplevelsen, sier Hege Larsen, kultur - rådgiver i Lier kommune i Buskerud. Hun er kommunens koordinator for Den kulturelle skolesekken, i tillegg til en rekke andre områder som er lagt under virksomheten for kultur og fritid. Vi abonnerer på en pakke fra fylkeskommunen, der alle elever får et tilbud om to konserter, en forestilling med scenekunst, en utstilling og et møte med en forfatter i 3., 6. og 8. klasse. Selve pakka er finansiert av statlige midler, men kommunene må dekke en abonnementspris, sier Larsen. Buskerud har inngått en partnerskapsavtale med alle kommuner, som får et regionalt tilbud og betaler en liten egenandel. I tillegg deler fylket ut midler som kommunene disponerer selv, opplyser koordinator for Den kulturelle skolesekken i Buskerud, Hilde Eriksen. Vi er også opptatt av at elevene skal få kjenne på sine kulturelle røtter og få god 10 < Fagbladet 11/2012

11 Den kulturelle spaserstokken: Kultur til landets seniorer Den kulturelle spaserstokken tilbyr kulturopplevelser formidlet av profesjonelle kunst- og kulturaktører til eldre på arenaer der de befinner seg i dagliglivet. Det skal legges til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgsektoren. Den kulturelle nistepakka: Kunst til lunsj Den kulturelle nistepakka skal bidra til at flere får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud gjennom arbeidsplassen. Videre er det et mål å stimulere til at kunst og kultur i større grad skal gjøre det trivelig å gå på jobb, og være knyttet til arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Kilder: Den kulturelle skolesekken, Kulturdepartementet Kall det gjerne en kulturell utjevningspolitikk. Hege Larsen, kulturrådgiver i Lier kommune i Buskerud kjennskap til sin egen kommune. Blant annet har vi opplegg om lokal middelalderhistorie for småskolen, rundtur til kulturhistoriske steder i kommunen og gammeldags skoletime i Liers eldste fastskole på Lier bygdetun, som har samlet mye av kommunens spennende historie. Hvert år tar vi også med 9.-klassene på en arki - tekturvandring, fortsetter hun. For neste år jobber vi med et eget opplegg rundt 100 års-jubileet for kvinners rett til å stemme. Målgruppa for dette er 6. til 10. klasse. Forplikter politikerne Hege Larsen har en 70 prosent stilling. I tillegg til å koordinere arbeidet med den kulturelle skolesekken, har hun også andre ansvarsområder, blant annet utsmykking av offentlige bygg, kunstformidling og kontakt med frivillige organisasjoner som står for en rekke av kulturtilbudene i kommunen. Jeg er så heldig å arbeide i en kommune med noenlunde stabile rammebetingelser. Selv om også vi merker at kultur kan bli skviset av andre lovpålagte tjenester, så opplever jeg at politikerne er velvillig innstilt til kulturarbeidet i kommunen. Når vi utformer vår kulturelle skolesekk-plan hvert fjerde år, tar vi med både skoleledelse og politikere, og det gir dem et eierskap til arbeidet. Planen vedtas i kommunens tjenesteutvalg. Jeg tror dette er en fornuftig måte å arbeide på, fordi en plan som er politisk vedtatt også er forpliktende å følge og bevilge penger til. Men selv om vi opplever velvilje og har stabile rammebetingelser for Den kulturelle skolesekken, består jobben som kulturarbeider også av mange andre oppgaver på kulturfeltet som ikke har så definerte og faste rammer. For å få til spennende tiltak, går derfor en stor del av arbeidstida med til å lete etter prosjektmidler, stipender og penger fra stiftelser og fond, og hjelpe frivillige organisasjoner til å søke om midler. Slik tror jeg veldig mange kommunale kulturarbeidere har det, sier Hege Larsen. Kulturell vitamininnsprøyting På Linderud ungdomsskole er konserten nettopp ferdig. Elevene, som for drøyt 20 mi- < Fagbladet 11/2012 < 11

12 Tema: Kulturell utjevningspolitikk nutter siden sto og trengte seg på for å slippe inn i det nyriggede konsertlokalet, har fått en kulturinnsprøyting de sannsynligvis ikke ville fått hvis det ikke var for Den kulturelle skolesekken. Det var ganske rart og spesielt, men morsomt, sier Kaia Fossum, Camilla Andresen og Britha Jeganmohan fra 9. klasse. Alle tre er enige om at de likte den siste låten best, som skolens «DJer» satte sammen av ulike låter. Jeg kjente igjen musikken til Rihanna, sier Britha. Og A-ha, Michael Jackson og Stevie Wonder, legger Kaia til. Gitarguru Andreas Sagen i 10. klasse hadde også den siste låten som sin favoritt, men ikke på grunn av rytmene fra Michael Jacksons Thriller. Han ble trollbundet av Johansens improvisasjon. Det må være fantastisk å kunne spille gitar på den måten, å kunne improvisere sånn. Han er helt tydelig en jazzgitarist, sier Andreas, stjernene blinker fortsatt i øynene hans. Ved siden av ham sitter Aurora Kobernus fra samme klasse. Hun er også fornøyd. Blandingen av musikk og teknologi, lyd og bilde var en fin overraskelse, sier hun. Jeg kunne både se og høre musikken. Krevende publikum Artisten selv liker å opptre for elever. Ungdommer gir ærligere tilbakemeldinger enn høflige voksne. Elevene har ikke selv oppsøkt mine konserter, de sitter og hører på med lukket dør. De er et krevende publikum, sier han. Men hvis det går dårlig, er det som regel lærerne og ikke elevenes feil, mener han. Det som kan ødelegge, er hvis læreren ikke lar elevene ta kontroll og delta aktivt i konserten. Når elevene sitter igjen med en positiv opplevelse, som i dag, har konserten vært en suksess. Satser på kultur Dager som dette gir ekstraarbeid både til elever og lærere. Undervisningstimer spises opp av utenomfaglige oppgaver. Sånn er det bare, sier Cathrine Torsvik Thingnes, inspektør med ansvar for kulturaktiviteter ved Linderud skole. ELEVDELTAKELSE: Pernille Kristiansen (t.v.) og Qamar Ahmed Abiker får prøve seg som DJer i Nils-Olav Johansens lys- og lydshow. Klassekamerat Mats Vang Myhre står for videoeffektene. RIGGING: Rigging er kult, men jeg gleder meg mest til konserten, sier Ubaidullah Popalzei i 8. klasse (midten). Han skulle egentlig hatt norsk og matte denne morgenen, men foretrekker kulturelt påfyll fra Den kulturelle skolesekken. Det mange av våre elever får av kulturelle opplevelser, får de på skolen. Derfor er det viktig for oss å servere kvalitet, sier Thingnes. Den kulturelle skolesekken er innarbeidet, og kommer til oss med ferdig kjøreplan. Så er det om å gjøre å få de enkelte lærerne til å søke på det som er frivillig og som skjer utenfor skolen i tillegg, fort - setter hun. Våre elever, med sine ulike nasjonaliteter og språkgrupper, bringer også med seg mange kulturer inn i skolen. Dette er noe vi verdsetter, sier hun. For sin innsats for kunst og kultur, fikk Linderud skole den nasjonale prisen Den kulturelle gullsekken på kroner i fjor. Kultur er noe man må øve seg til å sette pris på, og vi får stadig tilbakemeldinger på at våre elever er et «godt publikum», sier en tydelig stolt inspektør. 12 < Fagbladet 11/2012

13 Alle priser nå med FRI FRAKT! VANNTETT, PUSTENDE MEMBRAN MEGET LETTE MEGET GOD PASSFORM 100% VANNTETT TEX-MEMBRAN Art. 646 ANTRASITT Str ,- Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,- Art. 627 CAMEL Str ,- Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,- Art. 628 SORT Str ,- Inkludert Grete Waitz- sålen, verdi 349,- GRETE WAITZ-SÅLEN Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue. Verdi kr. 349,- Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter! 1.150, ,- 799,- OBS! Fri retur. Bestill nå! Tlf Foot Care as Pb Lørenskog Art. 630 SORT/GRØNN Str Art. At 631 ANTRASITT/LILLA T/LILL LLA Str Art. 400 LILLA Str.35-42

14 Lisa Søderlund Adsem og Ann Cathrin Hole tok gull i helsearbeidarfag. Det norske landslaget i helsearbeidarfag kom heim frå EM i Belgia med flagg på sekken og gull rundt halsen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: WORLDSKILL berre kjende kvarandre gjennom rekrut - teringskampanjen Bli helsefagarbeidar. No er eg kjempeglad for at me sa ja, seier Lisa Søderlund Adsem. Men då spørsmålet kom i juni, var ho først litt i tvil. Ann Cathrin og eg snakka litt saman. Me tenkte at dette er ein sjanse som ikkje kjem igjen, fortel Lisa. Så dei konkluderte med at dei berre måtte ta han. No vil me berre takke Solbjørg Byberg og Edel Susanne Hetland som har øvd så mykje saman med oss, seier europameistrane. Og så vil dei takke Yvonne Soggemoen for all hjelp og støtte, og Inga Landsvik på lærlingkontoret på Stavanger universitetssjukehus (SUS) for at ho gav dei denne sjansen. Byberg og Hetland vann NM i 2010, og har vore med i EM same år og VM i Soggemoen er tilsett i ein prosjektstilling finansiert av Helsedirektoratet og Fagforbundet, og er Noregs ekspertdommar i worldskills-konkurransane. Greip sjansen Det er ikkje lenge sidan Inga Landsvik ringde dei to som no er blitt europameistarar, og oppmoda dei til å bli med i EM. Ho kjende dei godt sidan begge har hatt læretida si på sjukehuset i Stavanger. Men Lisa og Ann Cathrin hadde aldri arbeidd saman. Dei Intens øving To veker seinare møttes dei for å trene. Sidan har dei vore i lag for å øve seg til den store konkurransen i Brussel. Og dei har lest kvar for seg og saman. Særleg har dei lest seg opp på diabetes som dei visste ville bli ei oppgåve i EM. Vi har øvd på rollespel med Edel og Solbjørg som pasient og dommar, fortel Lisa Søderlund Adsem. Før dei skulle inn på scena, fekk dei litt 14 < Fagbladet 11/2012

15 Foto: Karin E. Svendsen TA SJANSEN: Får du sjansen, må du vere med og konkurrere. EM-vinnarane Ann Cathrin Hole og Lisa Søderlund Adsem oppmoder andre ungdomar til å gripe høvet om det byr seg. meir informasjon om sjukdomsbiletet til pasienten og heimesituasjonen hennar. Me hadde to timar til å førebu oss til to oppgåver. Ein med diabetes og ein akuttsituasjon med brannskade, fortel Lisa. I tillegg såg dei to filmar og skulle vurdere korleis pasientane vart handterte av helsepersonellet. Kjente eg var i live Dei to EM-vinnarane tykte oppgåvene var greie. Men det er krevjande å ha eit stort publikum og dommarar rundt seg, syns Lisa Søderlund Adsem. Ho merka godt nervane. Viss ein mister fokus ein augneblink, er det som ein fell heil ut. Men me hjelpte kvarandre. Eg merka at Ann Cathrin trekte meg inn igjen om eg falt ut. Og etter konkurransen: Hjartet slår, og du kjenner at du lever, seier ho. AUKER OMDØMET: Prisvinnarane saman med Yvonne Soggemoen og Raymond Turøy frå Fagforbundet. Gullet styrkar helsearbeidarfaget Raymond Turøy jublar med jentene. Han meiner EM-vinnarane har styrka sjølvkjensla til landets helsefagarbeidarar. Gull hjelper også på omdømet til faget. Nestleiar i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS), Raymond Turøy, følgde Lisa Søderlund Adsem og Ann Cathrin Hole gjennom EM i den belgiske småbyen Spa. Dette var spanande, seier han. Og framfor alt var det kjekt at dei to helsefagarbeidarane frå Rogaland, som også er med i Fagforbundet, tok gull, syns nestleiaren i SHS. Turøy er mektig imponert over alle ungdomane som var med i EM. Og sjølvsagt i særleg grad over Lisa og Ann Cathrin. Godt for alle helsefagarbeidarar Turøy meiner slike meisterskap er viktige for å setje fokus på yrkesfaga og kvaliteten på yrkesutøvinga. Konkurransane er difor viktige for rekrutteringa til yrka. Og eg er ikkje i tvil om at innsatsen til Lisa og Ann Cathrin er med på å auke statusen til helsearbeidarfaget, seier Turøy. Han fortel at forbundet har fått ei mengd tilbakemeldingar frå andre helsefagarbeidarar som seier dei er stolte av dei to jentene. Det har også gjort dei stolte over eige yrke. For gullmedaljane syner sjølvsagt at me har kjempegode utøvarar av yrket, seier han. Lysande stoltheit Raymond Turøy tykkjer Lisa Søderlund Adsem og Ann Cathrin Hole er gode representantar for helsefagarbeidaryrket. Når me ser dei i arbeid, er det lett å sjå at dette er eit yrke dei elskar. I tillegg er dei svært reflekterte, gode til å kommuni - sere med kvarandre og med pasientane og har ei umåteleg god evne til å vise omsorg, seier han. Nestleiaren i SHS er også nøgd med at Kristin Halvorsen tok seg tid til å vitje europameisterskapet midt under budsjetthandsaminga. Når både utdanningsministeren, Tor Arne Solbakken frå LO og Sigrun Vågeng frå KS kjem, syner det at omdømet til yrkesfaga står sterkt, meiner Raymond Turøy. Fagbladet 11/2012 < 15

16 Statsbudsjettet Rekordbeløp til kommunene For første gang passerer overføringene til norske kommuner 400 milliarder kroner. Tekst: OLA TØMMERÅS Dette er en satsing som følger opp tidligere års økninger til kommunene mens de rødgrønne har vært i regjering, sier regional- og kommunalminister Liv Signe Navarsete. Helt nødvendig Forbundsleder Jan Davidsen understreker at det er helt nødvendig med en slik økning i overføringene til kommunene: Dette er mye penger, men det trengs for å løse de stadig større oppgavene som kommunene har fått, blant annet til samhandlingsreformen. Befolkningsutviklingen med stadig flere eldre, gir også behov for mer ressurser, sier Davidsen. NØDVENDIG: Styrkingen av kommunenes økonomi måtte til for at de skal kunne løse oppgavene sine, mener Jan Davidsen. Davidsen mener det ikke er tilfeldig at Norge går så økonomisk godt, og kan styrke velferden mens resten av Europa sliter. Dette skyldes bevisste politiske valg. I resten av Europa har våre søsterforbund en helt annen virkelighet. De slåss mot massearbeidsløshet og tøffe nedskjæringer i offentlige budsjetter, kommenterer Davidsen. Han er fornøyd med at det gjøres et løft i sykehusene og i eldreomsorgen. Det legges til rette for 1750 nye heldøgns omsorgsplasser. Men det er også viktig samtidig å satse på kvalitet og bemanning når det bygges ut flere plasser, understreker forbundslederen. Positivt hovedbilde Hovedbildet er samlet sett positivt. Om jeg skal peke på noe jeg savner, så er det sterkere virkemidler for å bekjempe fattigdommen. Den fins blant altfor mange, midt i den velstanden flertallet opplever, sier Davidsen. Han er også bekymret for utviklingen på boligmarkedet, der særlig unge sliter med å komme inn. Her trengs det kraftigere korrektiv til markedskreftene, sier forbundslederen. Holder nivået Styrkingen er helt nødvendig for å opprettholde tjenestenivået i kommunene, mener styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. Hun påpeker at kommunene har store økte utgifter forbundet med befolkningsøkning, økte pensjonskostnader og andre automatiske kostnadsøkninger. Av økningen på 6,8 milliarder, er fem milliarder kroner frie inntekter. Dette tilsvarer de økte kostnadene i kommunesektoren, sier Helgesen. Mer til samhan Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til å gjennomføre samhandlingsreformen med 140 millioner kroner, til totalt 900 millioner. Midlene skal brukes til å styrke fastlegeordningen og til bedre elektronisk samhandling. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Samhandlingsreformen skal skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester og styrke helsetjenestene i kommunene der folk bor. Med disse midlene kan vi satse 16 < Fagbladet 11/2012

17 dlingsreformen ytterligere på både fastleger og IKT, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Elektronisk samhandling Jeg kan ikke si hvorvidt 140 millioner kroner er tilstrekkelig for å dekke behovet for å styrke samhandlingsreformen, men at regjeringen har øremerket midler til IKTsatsing, er svært viktig, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. Av de ekstra midlene til samhandlingsreformen, er 90 millioner satt av til bedre elektronisk samhandling. Av disse vil 30 millioner gå til å øke bruken av elek - troniske meldinger. For å få i gang en god samhandling mellom kommune og stat, mellom kommuner, og internt i kommunene er vi avhengig av god informasjonsflyt og trygg og forsvarlig kommunikasjon, fastslår Nord. Mer til fastleger 50 millioner kroner skal brukes til flere allmennleger. Den nye fastlegeforskriften trer i kraft fra nyttår. Forskriften er et viktig verktøy for å utvikle allmennlegetjenesten. Det er en riktig prioritering å styrke fastlegeordningen. I tillegg vil det være behov for både å øke grunnbemanningen og styrke kompetansen til de som jobber i kommunene i dag gjennom etter- og videreutdanning, sier Nord. Hun mener det vil være naturlig at styrkingen blant helsearbeidere, utenom fastlegene, tas av de 5 milliarder kronene kommunene har fått i økte frie inntekter. < Fagbladet 11/2012 < 17

18 Statsbudsjettet GLAD: Fantastisk, sier Ola Harald Svenning om den økte satsingen på ungdomsgarantien. Nøkkelen til en vellykket samhandlingsreform ligger i kommunene. Tilgang til helsearbeidere med riktig kompetanse er nødvendig, derfor er det også positivt at det er satt av midler i statsbudsjettet til etter- og videreutdanning særlig til dem er uten formell utdanning, legger hun til. Riktig retning Styrkingen av kommuneøkonomien påvirker også samhandlingsreformen. Vi må se hele kommunens virkeområde i forhold til det som går til helsefremmende og forebyggende arbeid. 90 prosent av det forebyggende arbeidet foregår i andre sektorer i kommunene; fra oppvekst, som barnehage, skole og skolefritidsordning, kultur, og teknisk etat, gjennom arbeidet de gjør med blant annet idrettsanlegg og vann og avløp. For eksempel er det satt av 154 millioner kroner til rekruttering, forskning og kompetanseheving på barnehagesiden. Alt i alt er dette et budsjett i riktig retning som gir rom for satsing på alle disse områdene, sier Nord. PÅ RETT VEI: Det er viktig å ikke glemme økt grunnbemanning og styrket kompetanse blant helsearbeiderne i kommunene, sier nestleder, Mette Nord. Jubler for ungdomsgaranti Regjeringen satser på ungdomsgarantien og øker bevilgningene med 30 millioner kroner. Dette er helt fantastisk. Det er noe vi har jobbet med siden den nye ungdomsgarantien kom i Garantien har vært bra for mange ungdommer, men det er fort - satt altfor mange som ikke kommer tilbake i arbeid eller på skole. Vi har for mange unge som er arbeidsløse og uføre i Norge. Derfor er det gledelig at regjeringen nå tar dette på alvor, sier leder av Fagforbundet Ungdom, Ola Harald Svenning. Unge får hjelp tidligere I dag er det slik at ungdom mellom 20 og 24 år har rett til arbeidsmarkedstiltak hvis de har gått ledige i seks måneder eller mer. Dette er en sak som har stått høyt dagsorden i Fagforbundet Ungdom. Sammen med LOs sentrale ungdomsutvalg har vi lenge tatt til orde for at unge skal ha tilbud om arbeid, utdanning eller kompetanse - givende opplæring innen tre måneder. Med dette løftet vil Nav kunne komme tidligere på banen og sørge for at ungdom ikke gir opp, sier Svenning. Nytter å stå sammen Svenning mener dette viser hvor viktig det er at fagbevegelsens ungdom står sammen: I november møtte sentrale politikere LOs sentrale ungdomsutvalg for å diskutere denne saken. Nå ser vi resultatet. Det viser bare at det nytter med fagligpolitisk samarbeid. Hvis vi står sammen og stiller krav, får vi gjennomslag. Det er en seier for ungdom over hele landet. Tekst: Morten Kristensen, informasjonsavdelingen Tannhelse: En god start Regjeringen gir en stønad på 800 kroner til sjekk av tennene til alle over 75 år. En gledelig begynnelse, sier leder Bjørg Hageløkken i Fagforbundets pensjonistutvalg. Fra neste sommer bevilger regjeringen 40 millioner kroner til tannhelse for eldre. Alle innbyggere som har fylt 75 år, vil få en støtte på 800 kroner til tannhelsekontroll hvert andre år. Det er veldig positivt, og på høy tid at en nå ser at tennene hører til resten av kroppen, sier Bjørg Hageløkken. Hun mener dette er en god begynnelse. På sikt ønsker jeg at vi kun skal betale en egenandel ved tannlegebehandling, sier Hageløkken. Tekst: MONICA SCHANCHE 18 < Fagbladet 11/2012

19 Bli høstklar - og spar opp til 30% Softshell-jakker Smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelåser og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretch kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster. Sort Rød Marine Modell Unisex softshell-jakke Størrelse: XS - 4XL kr. 499,- incl. mva Modell Dame softshell-jakke Formsydd for perfekt pasform Størrelse: XS - 4XL kr. 499,- incl. mva 2 stk. softshell jakker Kun kr. 700,- JAKKE OG BUKSE - til all slags vær vejr Et 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i ett og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde. Fagbladet 10/2012 Settpris Jakke + bukse kun kr. 899,- Modell Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL kr. 849,- incl. mva Modell Dame allværsjakke Farge: Sort rød Str. XS - 4XL kr. 849,- incl. mva Modell Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL kr. 349,- incl. mva Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Bestill på eller - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid! Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

20 Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK Sykefravær er et forferdelig tema. Altfor mye fordommer og politikk! Sier damen som har forsket på sykefravær i en mannsalder og selv deltar i debatten med kraftig politisk slagside. Kjerringa mot strømmen Ebba Wergeland Alder: 66 år Sivilstatus: Ugift, ingen barn. Kommer fra Trondheim, bor i Oslo Yrke: Lege, spesialist i arbeidsmedisin, ansatt i Arbeidstilsynet. Aktuell som: Årets vinner av Karl Evang-prisen som ble utdelt 18. oktober. Ebba Wergeland praktiserer det hun kaller sykenærvær. Hun er fortsatt i full jobb, til tross for sine 66 år og sin revmatismediagnose. Pensjonisttilværelsen har hun ikke begynt å planlegge. Til det har hun fortsatt for mye ugjort. For eksempel må tallet på dødsulykker i arbeidslivet kraftig ned. De siste årene har arbeidsmedisineren brukt mye av sin tid på å kartlegge slike ulykker, og funnet ut at mørketallene er store. Og så er det sykefraværsdebatten, der Ebba Wergeland er kjerringa mot strømmen som roper «opp, opp» der alle andre roper at fraværet må ned. Men det kommer vi tilbake til. Sekstimersdagen er en annen kjepphest hun har ridd i flere tiår og ikke gir slipp på, selv om hun er usikker på om den blir innført i hennes levetid. Det er veldig lite opp til meg, og veldig mye opp til fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen. Statistisk sentralbyrå har beregnet at sekstimersdagen kommer i 2050, men det er jo altfor lenge til. Egentlig er det jo nå sekstimersdagen burde komme. Allerede nå svarer folk at de heller vil ha kortere arbeidstid enn økt kjøpekraft. Både for likestillingen, miljøet og arbeidshelsa er sekstimersdagen en god løsning. Den burde ha vært det for de rødgrønne også, hvis de tenkte på valgseier Så hvorfor er sekstimersdagen så lite til stede som politisk tema i 2012? Det er ikke sexy å snakke om sekstimersdagen, mener Wergeland. På samme måte som det ikke er sexy å snakke om klassekamp. Men hun er ikke så opptatt av å være sexy. Hun snakker gjerne om klassekamp og siterer Marx og Gorkij. Ved Stortingsvalget i 2009 sto hun på partiet Rødts valgliste i Oslo, og hun er fortsatt aktiv i Palestinakomiteen. Når hun snakker fag, høres hun ut som hun deltar i en politisk debatt. Så hva er hun mest, forsker eller politiker? Jeg er sosialmedisiner. Sosialmedisin handler om levevilkårene til folk, og levevilkårene til folk henger sammen med fordelingen av ressurser og makt i samfunnet. Og det er politikk. Selvfølgelig får hun kritikk for å være forutinntatt. For å ha en politisk agenda. Men det å ha et åpent politisk standpunkt, er en fordel for en forsker, mener hun. Problemet er jo alle de forskerne som har skjulte, underbevisste agendaer. Jeg har en helt åpen agenda og får den kritikken jeg trenger. Det å si at sykefraværet er for høyt, er også et veldig klart politisk standpunkt, men det kjøper de fleste som en objektiv sannhet. I sykefraværsdebatten har forskerne blitt legitimerere av den gjeldende politikken, og da spør jeg meg selv om det bare er jeg som har en politisk agenda < 20 < Fagbladet 11/2012