Helsehjelpklassifikation i stedet for sykdomsklassifikasjon?
|
|
- Judith Davidsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsehjelpklassifikation i stedet for sykdomsklassifikasjon? Olafr Steinum Gunnar Henriksson DRG-forum Quality Mastemyr Hotell, Kolbotn 10. mars 2010 Beskrivning av helsevesenet som produsent av enheter Et produkt DRG Pasienten har: Hovedtilstand Bidiagnoser Problemområder Risikofaktorer ICD-10 sykdomsklassifikasjon kr. Helsetjenesten yter Helsehjelp(tjenester): Operasjoner Medikamenter Trening Omsorg osv osv NCSP - NCMP prosedyreklassifikasjon 2 1
2 18. februar 2010 Frykter diagnosetriksing 3 Etikk og hederlighet Et betalingssystem kopplet til registrering av diagnoser kan friste til uærlighet Eksempel: Arendalsaken Uspesifisert nedre luftveisinfeksjon Øre-nese-hals operasjoner i Romania 4 2
3 J22 Uspesifisert akutt NLI som hovedtilstand Antal vårdtillfällen Antall inneliggende episoder Kardiovask Infektion Övriga Med Med Kir Med Infektion Med Neurologi Övriga Med Infektion Med med Avdelinger i Stockholm 2003 KS STS STG DS HS SÖS NTS Antal 5 Infeksjon i nedre luftveier Lungebetennelse (pneumoni) J18.9 DRG 89/90 Vekt 1,13 / 0,74 Bronkitt J20.9 DRG 96/97 Vekt 0,68 / 0,50 Nedre luftveisinfeksjon (NLI) (uspesifisert) J22.9 DRG 79/80 Vekt 1,86 / 1,08 Vekter Västra Götaland
4 Switching from one DRG system to another. The Romanian experience. Ciprian-Pau Radu, ND Chiriac, C Vladescu. PCSI Switching from one DRG system to another. The Romanian experience. From HCFA DRG to AR-DRG Top 3 DRG in ENT departments, Romania ENT, 1st Period 2007 DRG DRG description Tonsillectomy &/Or Adenoidectomy only Age <17 T&A Proc Ex Tonsillect &/Or Adenoidect Age <17 Otitis Media & URI Age <17 Cases RW 0,4335 0,5829 0, cases ENT, 1 st Period 2009 A41A Intubation Age<16 WO CC ,6508 A41B D11Z Intubation Age<16 with CC Tonsillect, Adenoidectomy ,1332 0, cases Example reflects a mistake in coding and utilisation of the procedures of intubation ( Endotracheal intubation, single lumen ) with the procedures of Cerebral Anesthesia 8 4
5 Regelverk å støtte seg til Regelverket må være klinisk akseptert Regelsystemet må være lett å forstå Regelverket må være vanskelig å omgå eller manipulere 10 Hvorfor registrere diagnoser? Norsk Pasientregister: Formål: Helsestatistikk, Kvalitetssikring, Forskning. Grunnlag for aktivitetsbasert finansiering. Viktig at data er konsistente. Regelverk Veiledning Hjelpemidler Opplæring 11 5
6 Problemområder Valg av hovedtilstand Det aktuelle delproblemet versus bakenforliggende tilstand Norske særregler for visse tilstander Obstetrikk Respirasjonssvikt Onkologi Oversettelsesfeil i norsk ICD ICD-10 WHO originaltekst versus norsk tekst Bevisste endringer - særregler Feil forståelse av originalteksten Feil oversettelse fra originalteksten 13 6
7 14 WHO The main condition is defined as the condition, diagnosed at the end of health care, primarly responsible for the patient s need for treatment or investigation. If there are more than one such condition, the one held most responsible for the greatest use of resources should be selected. 15 7
8 Selecting the main condition Admitting condition Most resource consuming condition Underlying condition Reimbursement rules henriksson - steinum 16 Hovedtilstand For å stille diagnose trenger man å ha klinisk kunnskap. For å velge hovedtilstand trenger man retningslinjer For å kode hovedtilstand trenger man kodingsregler 17 8
9 Hovedtilstand Om det bare er en tilstand som er behandlet under oppholdet er det ingen problem å velge hovedtilstand Men det kan likevel være problematisk å kode riktig Kodenes rekkefølge Mangel på spesifikke koder 18 Hovedtilstand Om flere enn en tilstand er behandlet under sykehusoppholdet trenger man regel for å velge hovedtilstanden. Reglene må være lette å forstå for den enkle legen 19 9
10 Case 2 Pasient innlagt for kirurgisk behandling for coloncancer. Postoperativ anastomoseinsuffisiens med sepsis. Reoperasjon gjøres. På grunn av komplikasjonene blir pasienten liggende på intensivavd i to uker. Hovedtilstand: Coloncancer C18.9 Annen tilstand: Anastomoseinsuffisiens T81.8, Y83.2 Sepsis T81.4, A41.9, Y83.2 Prosedyre: Hemikolektomi Problem: Coloncancer med postoperative komplikasjoner eller Postoperative komplikasjoner med coloncancer (som annen tilstand ( bidiagnose ) )? 22 Case 2 Pasient innlagt for kirurgisk behandling for coloncancer. Postoperativ anastomoseinsuffisiens med sepsis. Reoperasjon gjøres. På grunn av komplikasjonene blir pasienten liggende på intensivavd i to uker. C18.9, T81.8, Y83.2 T81.4, A41.9, Y83.2 T81.8, Y83.2, T81.4, A41.9, Y83,2, C
11 Main condition WHO The main condition is defined as the condition, diagnosed at the end of health care, primarly responsible for the patient s need for treatment or investigation. If there are more than one such condition, the one held most responsible for the greatest use of resources should be selected. 24 Norge 2006 Hovedtilstanden er definert som den tilstanden som er hovedårsaken til at pasienten trenger behandling eller undersøkelse. Hvis det dreier seg om mer enn én tilstand, skal den mest ressurskrevende tilstanden velges. Hvis det ikke ble stilt noen diagnose, skal hovedsymptomet, det viktigste anomalitetsfunnet eller problemet anses som hovedtilstand
12 Norge 2007 Hovedtilstanden er den tilstanden som er den viktigste årsaken til behovet for helsehjelp Hva som er viktigst bedømmes ved avslutningen av oppholdet eller konsultasjonen Hvis mer enn én tilstand bedømmes som like viktige, og ingen annen tilstand er viktigere, skal den av dem som bedømmes som mest ressurskrevende velges som hovedtilstand. Bedømmelsen av hva som er mest ressurskrevende skal skje ved skjønnsmessig bedømmelse som gjelder den individuelle pasient, ikke pasientgrupper 26 Norge 2008 Hovedtilstanden vil være den tilstand som helsehjelpen i hovedsak har vært rettet inn mot i forbindelse med den aktuelle episoden. Dette kan også formuleres som den tilstand som fra en medisinsk synsvinkel har vært viktigst i forbindelse med en helsehjelpsepisode, bedømt ved episodens avslutning. Ved episodens avslutning, uavhengig av om den har vart i for eksempel tre timer, tre dager eller tre uker, må man ta stilling til hva helsehjelpen hovedsakelig har vært rettet inn mot i den aktuelle tidsperioden, og dette trenger ikke være det samme som det pasienten i utgangspunktet ble lagt inn for
13 Norge 2010 Retningslinjer for valg og koding av hovedtilstand og andre tilstander er presisert Hensikten er å oppnå mest mulig entydig praksis Reglene er ikke endret, men klargjort på grunn av ulik forståelse 28 Norge 2010 Hovedtiltanden er den tilstanden som helsehjelpen hovedsakelig er gitt for under oppholdet eller konsultationen. I slike tillfeller velges den som har krevd mest behandlingsresurser medicinskt sett, ikke nødvendigvis den som utløser høyest ISF-refusion, som hovedtillstand 29 13
14 ISF 2010: Valg og koding av hovedtilstand Hovedtilstanden er den viktigste tilstanden under oppholdet eller konsultasjonen. Selv om det er gitt helsehjelp for flere tilstander, som hver for seg kunne være hovedtilstander, må fortsatt kun én av disse velges som hovedtilstand. I slike tilfeller velges den som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett. Dette skal forstås som at hovedtilstanden skal være den tilstanden man har arbeidet mest med under oppholdet, ikke nødvendigvis den som utløser høyest ISF-refusjon If there are more than one such condition, the one held most responsible for the greatest use of resources should be selected. Hvis mer enn én tilstand kan være aktuell, velges den som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett
15 2010 Som oftest vil det ikke være tvil om hvilken tilstand man skal velge. Kort sagt er det den tilstanden man har arbeidet mest med under oppholdet. Hvis man er i tvil, vurderer man hvilken tilstand som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett. Med ressurser i denne sammenheng menes både tid, menneskelige og materielle ressurser. 32 Kodeveiledning 2010 side 18 Hovedtilstanden er den tilstanden som helsehjelpen hovedsakelig er gitt for under oppholdet eller konsultasjonen. The main condition is defined as the condition, diagnosed at the end of health care, primarly responsible for the patient s need for treatment or investigation
16 Primary responsible = Årsak?? The main condition is defined as the condition, diagnosed at the end of health care, primarly responsible for the patient s need for treatment or investigation. Kodingsveiledning 2010 side 18 I den originale definisjonen av hovedtilstand brukes bl.a. ordet årsak, som kan tolkes som at det bare er innleggelsesårsaken som kan være hovedtilstand, eller at man skal velge den bakenforliggende årsaken i en årsakskjede. 34 Conditions treated Special rules apply The condition that after investigation is the reason for admission to the hospital A condition that develops during the episode of care and requires investigation or treatment. Related to the reason for admission No Yes Number of possible main conditions 1 >1 Use the resource criteria for selecting main condition Main condition Most resource Less resource Other condition 35 16
17 Kerry s modification 36 Definisjoner Innlegglesesårsak: Den tilstand, diagnostisert ved slutten av oppholdet, som var årsak til innleggelse på sykehus Ressurstilstand: En tilstand som utvikler seg i løpet av oppholdet og som krever mer helsehjelp enn innleggelsesårsaken henriksson - steinum 37 17
18 Tilstand Finnes det en ressurstillstand? NEI JA NEI Er ressurstillstanden relatert till innleggelseårsak? JA Finnes det mer enn en innleggelseårsak? NEI Velg ressurstillstand Velg inleggelseårsak med høyest ressursforbruk JA Velg innleggelseårsak 38 Hovedtilstand - selvtest Hva menes med hovedtilstand for et opphold? Den tilstanden som har krevd mest ressurser Feil, Feil, ressursbruk er er ikke ikke det det som som først først og og fremst bestemmer hovedtilstanden, selv selv om om hovedtilstanden i i praksis svært ofte ofte vil vil være være den den mest mest ressurskrevende tilstanden Den tilstanden som har vært viktigst for for pasienten å få få undersøkt eller behandlet Feil. Feil. Denne tilnærmingen brukes ikke ikke for for å bestemme hovedtilstand Den medisinsk alvorligste tilstanden Feil. Feil. En En alvorlig tilstand kan kan være være raskt raskt overstått og og kreve lite lite ressurser og og trenger ikke ikke bli bli hovedtilstand Det helsehjelpen hovedsaklig er er gitt gitt for for Riktig. I I definisjonen av av hovedtilstand er er hovedkriteriet hva hva helsehjelpen hovedsakelig er er gitt gitt for for 39 18
19 Kodeveiledning 2010 side 20 Eksempel 3 En eldre pasient innlegges og opereres for akutt blindtarmbetennelse. I forbindelse med intubasjon aspirerer Appendisitt hun ventrikkelinnhold med aspirasjonspneumoni, og må respiratorbehandles respiratorbehandlet i to døgn Tilstander: pga. aspirasjonspneumoni. K35.8,, J95.4 Prosedyrer: JEA00, GXAV01 DRG: 166N Appendektomi m/bk Her er det vekt ikke 1,238 umiddelbart klart hvilken tilstand helsehjelpen under oppholdet hovedsakelig er gitt for. Vi må da vurdere Aspirasjonspneumoni hvilken av dem som har med krevd respiratorbehandling mest ressurser. hos hos pasient som har har Blindtarmbetennelsen appendisitt som annen har tilstand medført operasjon der en rekke Tilstander: personer har J95.4 vært, involvert, K35.8 samt noen dagers pleie i ettertid. Prosedyrer: Aspirasjonspneumonien JEA00, GXAV01 har medført to dagers DRG: intensivopphold Sykdommer med respiratorbehandling, i i åndedrettsorganer m/ m/ ventilasjonsstøtte røntgenundersøkelser vekt 2,587 og antibiotikabehandling samt flere dagers pleie i ettertid. Ut fra dette er det neppe noen tvil om at aspirasjonspneumonien har vært den mest ressurskrevende på flere måter, og skal settes som hovedtilstand og akutt blindtarmbetennelse som annen tilstand. 40 En lignende pasient En eldre pasient innlegges og opereres for tykktarmskreft. Postoperativt oppstår en suturinsuffisiens med akutt sepsis og peritonitt Tykktarmskreft som må reopereres og pasienten blir behandlet på med med postoperativ infeksjonskomplikasjon (peritonitt), intensivavdeling reoperasjon i 5 dager. Tilstander: C18.0,, T81.4 Y83.6,, K65.0 Prosedyrer: JFB30, JWC00 Her DRG: er det Stor Stor ikke tarmoperasjon umiddelbart m/bk klart m/bk hvilken tilstand helsehjelpen under oppholdet vekt vekt 5,142 hovedsakelig er gitt for. Vi må da vurdere hvilken av dem som har krevd mest ressurser. Tykktarmskreften Postoperativ infeksjonskomplikasjon har medført operasjon (peritonitt) der reoperasjon en rekke hos hos personer pasient som som har har har vært tykktarmskreft involvert samt som som annen noen dagers tilstand pleie i ettertid. Den Tilstander: postoperative T81.4 peritonitten Y83.6,, K65.0, har medført C18.0 fem dagers intensivopphold Prosedyrer: JFB30, med JWC00 reoperasjon, røntgenundersøkelser og antibiotikabehandling DRG: Operasjon ved ved samt infeksjonssykdom flere dagers pleie i ettertid. Ut fra dette er det vekt vekt neppe 4,028 noen tvil om at den postoperative peritonitten med sepsis har vært den mest ressurskrevende på flere måter, og skal settes som hovedtilstand og tykktarmskreft som annen tilstand
20 Aktuelt delproblem versus bakomliggende årsak Norsk regel: Kode fra kapittel XVIII (R symptom) kan ikke være hovedtilstand om man kjenner sykdommen som symptomet er del av. 42 Aktuelle symptomkoder som kan være egne diagnoser R04.0 Epistaxis R15 Fecesinkontinens R18 Ascites R09.1 Pleuritt R50.- Feber av kjent årsak R20.3 Hyperestesi R44.3 Hallusinasjoner (uspesifisert type) R56.0 Feberkramper R31 Hematuri R33 Urinretensjon R56.8 Andre & uspes konvulsjoner (seizures) 43 20
21 PP versus UC Case 2: A patient is admitted and treated for acute respiratory failure due to chronic emphysema Resultat: Australia J96.0 J43/J44 Canada J96.0 J43/J44 Finland J96.0 J43/J44 Tyskland J96.0 J43/J44 Japan J96.0 J43/J44 Malaysia J96.0 J43/J44 Norge J44. J96.0 kan ikke kodes pga spesiell ICD-10 regel Sverige J96.0 J43/J44 USA J96.0 J43/J44 44 Respirasjonssvikt J96 J96 Respiratory failure, not elsewhere classified Excludes: cardiorespiratory failure (R09.2) postprocedural respiratory failure (J95.-) respiratory: arrest (R09.2) distress syndrome: adult (J80) newborn (P22.0) 45 21
22 Respirasjonssvikt J96 J96 Respirasjonssvikt, ikke klassifisert annet sted Ekskl: kardiorespiratorisk svikt (R09.2) respirasjonsstans (R09.2) respirasjonssvikt medisinske prosedyrer (J95.-) respiratorisk distressyndrom hos voksne (J80) respirasjonsbesvær hos nyfødt (P22.-) Lagt til under perioden respirasjonssvikt ved kronisk obstruktiv lungesykdom (J44.1, J44.0) Kodeveiledning 2010: En annen vanlig feil ved KOLS-forverringer er å bruke J96.0 Akutt respirasjonssvikt som hovedtilstand eller annen tilstand. Ser man på rubrikkteksten til tretegnskoden J96, er den Respirasjonssvikt, ikke klassifisert annet sted 46 Blødning og anemi i forbindelse med keisersnitt Kodeveiledning 2010 side 91 I forbindelse med keisersnitt kan ICD-10-kodene O67.8 «Annen spesifisert blødning under fødsel», O67.9 «Uspesifisert blødning under fødsel» eller O99.0 «Anemi som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid» kun rapporteres som koder for annen tilstand dersom blødningen er målt til mer enn 1500 ml eller dersom den fødende er behandlet med transfusjon
23 Behandlingskvalitet. o Blødning > 1000 ml ved keisersnitt. En frekvens på 19,2%, er det bra eller dårlig? o Blødning > 1000 ml ved normal fødsel. 4,2% er det bra eller dårlig? Urban Jürgensen, Eksjö 48 Kvinneklinikk Antall keisersnitt DRG 370 og Antall pasienter med blødning >1000ml Prosent 2002 A ,7% B ,2% C ,0% D ,6% E ,5% F ,7% G ,4% H ,6% Regionen ,2% Målvärde < 6% Urban Jürgensen, Eksjö 49 23
24 Om koding av kreft KITH 2006 Når så er tilfelle, og tolkningene internasjonalt er forskjellige, må det velges en fortolkning som passer best til våre nasjonale formål, selv om den kan avvike fra tidligere norske regler som er høygradig bokstavtro i forhold til originalen 50 Bokstavtro eller feilforståelse Categories C76 C80 include malignant neoplasms for which there is no clear indication of the original site of the cancer or the cancer is stated to be 'disseminated', 'scattered' or 'spread' without mention of the primary site. In both cases the primary site is considered to be unknown Kategoriene C76-C80 omfatter ondartede svulster der det ikke er noen klar angivelse av svulstens utgangspunkt, eller der kreften er oppgitt å være "disseminert", "spredt" eller "utbredt" uten opplysning om primært utgangspunkt, dessuten metastaser som opptrer etter at primærsvulsten er fjernet
25 Problemområde cancer IARC Definisjon: A primary cancer is one that originates in a primary site or tissue and is not an extension, a recurrence, or a metastases Sekundære svulster Er kun (fjern)metastaser I Norge Overvekst kan ikke kodes i Norge henriksson - steinum 52 Feilforståelse Som eksempel på det siste kan nevnes et lite differensiert adenokarsinom utbredt til nedre del av spiserøret og øvre del av magesekken, hvor det klinisk eller morfologisk ikke lar seg avgjøre hvor svulsten oppsto. I et slikt tilfelle er koden: C26.8 Overlappende svulst i fordøyelsessystemet A neoplasm that overlaps two or more contiguous sites within a three-character category and whose point of origin cannot be determined should be classified to the subcategory.8 ('overlapping lesion'), unless the combination is specifically indexed elsewhere. For example, carcinoma of oesophagus and stomach is specifically indexed to C16.0 (cardia) 53 25
26 Andre tilstander 2008 Vanlig vedlikeholdsbehandling av en kronisk tilstand, inkludert mindre justering av behandlingsregimet, vil ikke være tilstrekkelig grunnlag for å angi tilstanden som Annen tilstand. henriksson - steinum 54 ISF 2010 Hva som skal rapporteres som andre tilstander er det ikke mulig å gi eksakte regler for. Hensikten er at det som har hatt relevans for oppholdet eller konsultasjonen skal rapporteres. Det er ikke meningen at pasientens totale helsetilstand skal beskrives. henriksson - steinum 55 26
27 ISF 2010 Andre tilstander kan være slike som behandles parallelt med hovedtilstanden eller som det må tas hensyn til og som påvirker helsehjelpsinnholdet i vesentlig grad. For at en tilstand skal tas med skal det fremgå av den skriftlige journaldokumentasjonen at tilstanden er behandlet, undersøkt eller vurdert eller har hatt betydning for den øvrige behandling. henriksson - steinum 56 Feil eller unøyaktig oversettelse Z94 Kontakt med helsetjenesten ved status etter transplantert organ og vev Z94.1Status etter transplantert hjerte Z94.0Status etter transplantert nyre Z94 Transplanted organ and tissue status Y66 Skade som følge av ikke gjennomført medisinsk eller kirurgisk prosedyre Nødvendig behandling ikke forordnet For tidlig forordnet avslutning av medisinsk behandling Y66 Nonadministration of surgical and medical care Premature cessation of surgical and medical care 59 27
28 Sluttord Det foreliggende Regelverket i Norge er ikke bra. Hva vil man registrere ved medisinsk koding? Stortingets føringer er klare og omhandler helseopplysninger, ikke helsehjelp. 1) Om man velger å fokusere på koding av ressursforbruk, får man et manipulerbart system. Et regelverk må være klinisk relevant i det medisinske miljøet 1) Ot. prp. nr 49 ( ) samt uttalelser fra Rettsdata 60 drg.henriksson@telia.com olafr@diaqualos.se 61 28
Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter
Gjennomgang av problemområder i medisinsk koding Gjennomgang av føringer fra direktoratet Dr Olafr Steinum Dr Gunnar Henriksson m flere Olavsgård 16. januar 2009 Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter
DetaljerMedisinsk koding sett fra Helsedirektoratet
Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet DRG Forum 10 mars 2010 18.03.2010 Tema for presentasjonen 1 Kodeverksarbeid: aktører og roller Ledelsen i RHF/HF myndighetsorgan bestiller kompetansemiljø utfører
DetaljerRiksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer
Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009
DetaljerICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning
ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning Forfattere: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 5. februar 2007 Rapporten inneholder definisjoner, overordnede retningslinjer og generell veiledning i diagnosekoding etter
DetaljerNye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no
Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede
DetaljerSverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson
Sverd- og stjernekoder Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson DRG-forum 21. november 2016 * olafr steinum 2016 2 Introduksjon: Dobbelkoding Sverdkode kode for tilstandens etiologi Stjernekode
Detaljeropphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?
Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP
DetaljerAnalysesenteret AS
https://www.asl.no/ Intern Ekstern 1. Er det grunnlag i journaldokumentasjonen for de diagnose- og prosedyrekoder som er innrapportert NPR i tilknytning til avdelingsoppholdet? 2. Er det diagnose- eller
DetaljerDRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum
DRG forum mars 2017 Spørsmål om koding Olafr Steinum Best før 18 mars 2017 Spørsmål 1: Etterbehandling etter kirurgi WHO ICD-10: Other surgical follow-up care Z48 koder er utfordrende. Når pasienter kommer
DetaljerHvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?
Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene
DetaljerSvar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse
Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått
DetaljerNytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet
Nytt fra kodeverkene Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 17.10.2017 Agenda Om dokumentasjonskrav i journal Nye koder, kodelister og kodingsregler Noen kodingsspørsmål Nye e-læringskurs og ny abonnementsordning
DetaljerMedisinsk koding nyttenav god kvalitet på data. Nasjonale pasientdatabasen i Norge
Medisinsk koding nyttenav god kvalitet på data Olafr Steinum Spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer Nosolog(klassifikasjonsekspert) DRG-forum 19. mars 2013 Nasjonale pasientdatabasen i Norge
DetaljerNSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding
Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre
DetaljerKodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!
Kodeveileder Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre! Hvordan kan kontorfaglig helsepersonell bidra? Kunnskaper Medisinsk terminologi Økonomi Regelverk og retningslinjer i ISF systemet Hjelpemidler
DetaljerInnleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.
Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen
DetaljerFra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene
Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Problemstillinger 1. I hvilken grad er det samsvar mellom medisinske koder rapportert til NPR og informasjonen i journaler? 2. Hvilke konsekvenser
DetaljerSTØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017
KODING KAN VÆRE KOMPLISERENDE HVA OG HVEM SKAL MAN STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017 Litt om: Med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport og diverse innspill m.a. fra pressen: Hva er andelen av kompliserende
DetaljerRetningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid
Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler
DetaljerNyheter i kodeverkene 2010
Nyheter i kodeverkene 2010 Mest om ICD-10 Litt om NCMP og NCSP Øystein Hebnes, KITH www.kith.no KITH KITH har det kodeverksfaglige ansvaret for nyutvikling oppdatering hjelp for de medisinske kodeverk
DetaljerReferat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes
Møte om: Avregningsutvalget (AU) Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 10.04.2014 Referent: KVI/LLEIV Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Halfdan Aass, August Bakke, Kahtan Al-Azawy Arne Seternes,
DetaljerDokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding. Øystein Hebnes, avdeling standardisering
Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding Øystein Hebnes, avdeling standardisering Koder er ikke primærdokumentasjon Både prosedyrekoder og diagnosekoder er omtrentlige og noen ganger svært
DetaljerInnføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver
Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:
DetaljerMedisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?
Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt
Detaljer1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008
1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type
DetaljerNytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016
Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med
DetaljerNoen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer
Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer www.kith.no ICD-10 2011 Endringsdokument på www.kith.no/icd-10 Også oversikt over alle endringer fra 1999 (Excelark)
DetaljerDokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen
Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Manglende samsvar mellom koder i DIPS og i epikriser Revisjonen sier: Det er et gjennomgående funn at det ikke er samsvar mellom 1.
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( )
Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Dok 3:5 (2016 2017) Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Formål med medisinsk koding 3. Mål og problemstillinger for undersøkelsen
DetaljerKan bruk av skår for alvorlighet (SOFA) inngå
Kan bruk av skår for alvorlighet (SOFA) inngå som kriterium i DRG-systemet - OG DERMED BEDRE DEN MEDISINSKE RELEVANSEN OG DEN RESSURSMESSIGE HOMOGENITETEN I DRG -GRUPPER FOR INTENSIVPASIENTER? Kristin
DetaljerEnhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen
Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet
DetaljerReferat fra møte i Avregningsutvalget 16. mai 2014, kl , Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen
Møte om: Avregningsutvalget (AU) Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 16.05.2014 Referent: KVI/LLEIV Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Halfdan Aass (på telefon fram til lunsj), August Bakke,
DetaljerSAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008
SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport
DetaljerSpørsmål om koding. Viktig nyhet ICD-10 2008
Spørsmål om koding Olavsgaard 17. 18. januar 2008 Gunnar og Olafr Y4n Viktig nyhet ICD-10 2008 Gammel tekst: Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser Teksten
DetaljerKommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG
Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG OPPLAND Januar - august 2012 Aar 2012 Fylke Oppland (Alle) KommuneStørrelseKategori (Alle) 0501 Lillehammer 22 354 308 19 405 100 % 100 % -2 Sum øvrige
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerGjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell
Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell 150 000 konsultasjoner 20 000 dagopphold 35 000 døgnopphold Ca 170 000 innbyggere
DetaljerNytt om de kliniske kodeverkene fra 2020
Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020 Orientering fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi ISF-møtet 12-06-2019 Agenda Om ICD-11 Noen påminnelser etter avregningsutvalgets dokumentkontroll
DetaljerTanker fra sykehus som er revidert
Tanker fra sykehus som er revidert Sykehuset Levanger Valgt ut som 1 av 10 foretak Avleverte dokumenter i henhold til krav 30 opphold i hvert DRG-par Fordeling mellom u/bk og m/bk lik det som var avlevert
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerKvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006
Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø
Detaljer1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre
Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre Bilder fra Google 1 Kort om Riksrevisjonen 2 Posisjon, rolle og uavhengighet Stortinget
DetaljerOpplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08
Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Kirurgiske og ortopediske avdelinger Andre norske sykehus SUS Organisering FFU en 50 % stilling Økonomi controllere Klinikker
DetaljerEksamen for medisinske kodere i Sverige
Eksamen for medisinske kodere i Sverige Et første forsøk Olafr Steinum Irene Bohlin Veronica Myrelid Sverige DRG-forum 6. november 2015 Hvem har ansvaret for diagnosen? WHO angir: The health care practitioner
DetaljerHåndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007
Håndbok for journalgjennomganger DRG-konferansen 2007 Bakgrunn: Ledd i å styrke kvaliteten på- og kontrollen av kodingen av medisinske data: SINTEF Helse foreslo overfor HOD å beskrive retningslinjer og
DetaljerJournalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006
Journalgjennomganger SINTEF 2005-2006 Øyvind B Hope Seniorrådgiver SINTEF PaFi 1 Todelt prosjekt Utvikling av metodehåndbok for gjennomganger Gjennomgang av journaler hos et utvalg private sykehus 2 1
DetaljerRetningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling
Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet
DetaljerKvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen
Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger
DetaljerBruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)
Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Innledning Formål med denne presentasjonen:
DetaljerKorreksjoner i årsavregningen 2013
Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14
DetaljerIndikatorer for kodingskvalitet
DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-15 Klinisk relevante tilbakemeldinger Prosjekt initiert av NPR i 2013/2014 Ledd i NPRs kvalitetsstrategi «Korrekt medisinsk koding er nødvendig forutsetning for god
DetaljerEndringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt
Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt. 2010. Det endelige regelverket for ISF 2011 foreligger nå. Det er noen endringer i forhold
DetaljerNorske regler gjelder i Norge
Kapittel II Svulster Olafr Steinum Gunnar Henriksson DRG-Forum 9 mars 2015 1 Denne presentasjonen er vår beste tolkning av Helsedirektoratets regler for diagnosekoding samt reglenes logiske konsekvenser
DetaljerJournalanalyser for å avdekke pasientskader
Journalanalyser for å avdekke pasientskader Resultater fra journalundersøkelse på Akershus universitetssykehus i 2007 Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Pasientsikkerhetskonferansen 10.september 2008 Begreper
DetaljerBruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)
Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Versjon 2 rettet oktober 2017 Innledning Formål
DetaljerSvar fra ehelse på innsendte spørsmål fra HNT. Bente Sofie Nessan, Spesialrådgiver Helse Nord-Trøndelag
Svar fra ehelse på innsendte spørsmål fra HNT Bente Sofie Nessan, Spesialrådgiver Helse Nord-Trøndelag Hvilken prosedyrekode skal benyttes for ph-måling i øsofagus ved hjelp av Bravokapsel. Skal man bruke
DetaljerHva er det største problemet til helsenorge?
Hva er det største problemet til helsenorge? Fordeling og utnyttelse av knappe ressurser Hvilke ressurser setter de største begrensningene? Økonomiske 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005* 2006*
DetaljerAvregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018
Avregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018 DRG-forum høstkonferanse 26.november 2018 Gardermoen Bjørn Buan Utvalgsleder ISF-avregningen for 2017 er avsluttet 103,6 mio anbefalt avregnet Totalt
DetaljerOppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge
Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge REINNLEGGELSER- ØHJELP INNEN 30 DAGER Ekstra analyse: 25.04.2012 HELSE
DetaljerKODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer
Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10
DetaljerEndringer i kliniske kodeverk og kodingsregler. Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk
Endringer i kliniske kodeverk og kodingsregler Informasjon fra Avdeling helsefaglige kodeverk Informasjon til lokal bruk Denne presentasjonen viser hovedendringer i kodeverkene, gjeldende fra 1/1-2018.
DetaljerDet pasientadministrative arbeidet skal være med på å sikre trygg og effektiv virksomhet i avdelingene.
PAS DIPS er ved flere sykehus det primære pasientadministrative system (PAS). I tillegg kommer andre applikasjoner som Partus, Apertura, Pacs, labsystemer m.fl. Pasientadministrativt arbeid er summen av
DetaljerHjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no
www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi
DetaljerPresentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet
1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerAkuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad
Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved UNN v2 (Narvik og Harstad) November 2016 Kjell Solstad Endringer i forhold til tilsvarende oversikter fra juni 2016 Presentasjonene her er innholdsmessig
DetaljerIndependent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014
Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no
DetaljerBehandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus
Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap
DetaljerRapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)
Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,
DetaljerRetningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og
DetaljerMedisinsk koding Quo vadis
, MD, MPH KITH AS, avd. Oslo www.kith.no www.kith.no/kodeverk Medisinsk koding Quo vadis Medisinske kodeverk: Retningslinjer Opplæring Støttesystemer Omtale vektlagt etter kompleksitet: ICD-10, NCMP -
DetaljerHvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?
Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema
DetaljerINFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK?
INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? Samhandlingsseminar 04.06.19 Torunn Nesset, Samhandlingsrådgiver, Diakonhjemmet Sykehus DETTE HAR JEG TENKT Å SI LITT OM: PLO-kommunikasjon generelt Utskrivningsrapporter
DetaljerEndringer i kodeverk og kodingsregler
Endringer i kodeverk og kodingsregler ISF-møtet 18.10.2018 Orientering fra Direktoratet for e-helse Agenda 2019-utgaven av ICD-10, prosedyrekodeverkene og den multiakisale klassifikasjonen for psykisk
DetaljerVeiledning til NCMP 2008 Innledning
xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,
DetaljerHva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase
Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250
DetaljerJournalgjennomgang Privatsykehus
Journalgjennomgang 2005 Privatsykehus Hovedresultater: 1) Av et utvalg på 500 journaler ved private sykehus, inneholdt 433 tilstrekkelig dokumentasjon for bedømming 2) 24 prosent av oppholdene hadde uriktig
DetaljerNOIS overvåkningsdagen 12 april, 2010. NOIS strategiske utfordringer
NOIS overvåkningsdagen 12 april, 2010 NOIS strategiske utfordringer NOIS strategiske utfordringer Evaluere kvaliteten på data Forsikre at data blir brukt til å evaluere behandlingen i avdelinger som leverer
DetaljerEndringer i DRG-logikk 2006
Endringer i DRG-logikk 2006 Øyvind B Hope SINTEF PaFi 1 Hvorfor endringer? Feilkorrigering I et så komplekst system som DRG-systemet, vil det til stadighet oppdages større eller mindre feil. Som regel
DetaljerOECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret
OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens
DetaljerUNIT LOG (For local use)
(EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators
DetaljerHvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool
Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper
DetaljerHva er kodekvaliteten i helseforetakene?
Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? 1 VET IKKE 2 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn for Riksrevisjonens interesse for koding Hva var kodekvaliteten i 2003? Hvorfor vi gjennomfører en ny journalrevisjon
DetaljerNy bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no
Ny bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no Ved Ole-Fredrik Melleby, spesiallege KITH A/S DRG forum 8. mars 2011 www.kith.no Ny bokutgave for ICD-10 i april 2011 Endringer fra forrige utgave Pris
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerHvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient
Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Ulf Ljungblad adm.dir og dr.med. Sykehuset Østfold HF 21.oktober 2004 Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use
DetaljerKoding av kreft, metastaser, palliasjon
Koding av kreft, metastaser, palliasjon Olafr Steinum Spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer Nosolog (klassifikasjonsekspert) diaqualos AB DRG-forum 18. mars 2013 Oversikt Primærsvulst Sekundærsvulst/metastaser
DetaljerBenchmark analyse - aktivitet. Drg forum Vårkonferansen 2017/ v Eivind Dalgard
Benchmark analyse - aktivitet Drg forum Vårkonferansen 2017/ v Eivind Dalgard Sammenligning av aktivitetsdata andel i par drg Påpeke ulikheter/avvik Danner grunnlag for spørsmålstilling om mulig avvikende
DetaljerNytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet
Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 18.10.2016 Innledning Formål med denne presentasjonen: Gi et overblikk over de endringene som kommer
DetaljerEndringer i kodeverk og kodingsregler
Endringer i kodeverk og kodingsregler DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-2015 Endringer i prosedyrekodeverket 2 Kapittelrevisjoner i enkeltkapitler Revisjon av kapittel I - Tverrfaglig spesialisert behandling
Detaljer-og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling
PALLIATIVE TJENESTER -og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum 2018. Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling Hvor finner man reglene? Z51.5 Palliativ behandling Z51.50 Behandling
DetaljerRegelverk og veiledning for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten 2015
Regelverk IS-2300 Regelverk og veiledning for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten 2015 Publikasjonens tittel: Regelverk og veiledning for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten
DetaljerODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2014.
K ODEVEILEDNING 2014 Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten ved medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2014. Kodeveiledning 2014 - Innledning KODEVEILEDNING 2014 Dette er femte utgave
DetaljerDirectory%206th%20edition%20February% pdf 2
DAECA Engelske Directory of Ambulatory Emergency Care for Adults (DAECA) 1 klassifiserer pasienter med akutte medisinske tilstander. Ambulatory Emergency Care Network i regi av NHS Elect har brukt dette
DetaljerODEVEILEDNING. Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012.
K 2012 ved ODEVEILEDNING Samlet kodeveiledning for bruk i spesialisthelsetjenesten medisinsk koding. Gjeldende fra 1. januar 2012. Kodeveiledning 2012 - Innledning KODEVEILEDNING 2012 Dette er tredje utgave
DetaljerAkuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved NLSH. Juni 2016 Kjell Solstad
Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved NLSH Juni 2016 Kjell Solstad Oversikter for døgnopphold Antall og prosentandel episoder Ved NLSH Lofoten 2014 etter inntaksmåte og behandlingsnivå Datakilde:
DetaljerICD-10 2007 kodehjelp@kith.no
Nytt i ICD-10 2007 DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Ressurser på internett Spørsmål om bruk av koder kodehjelp@kith.no Elektronisk søkeverktøy http://finnkode.kith.no ICD-10 på KITHs
DetaljerFinansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg
Finansieringsordninger for telemedisin Konferanse om telemedisin Tromsø 2.11.2010 Geir Brandborg Finansiering av telemedisin Finansieringskilder i spesialisthelsetjenesten: Rammebevilgning Innsatsstyrt
DetaljerDynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27
Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:
Detaljer