Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter
|
|
- Alf Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gjennomgang av problemområder i medisinsk koding Gjennomgang av føringer fra direktoratet Dr Olafr Steinum Dr Gunnar Henriksson m flere Olavsgård 16. januar 2009 Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter o Opplæring ICD (KITH) o ICD-10 kodeveiledning 2007 (KITH) o Regler for medisinsk koding i tilknytning til NPRrapportering (Helsedirektoratet ) o Bedre kvalitet på medisinsk koding i spesialisthelsetjenesten.(helsedirektoratet) 2008 o Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister FOR o Regelverk innsatsstyrt finansiering (ISF) 2009 IS
2 Hovedtilstand Nye regler? Eller presisering av gamle regler? Eller 3 Main condition WHO The main condition is defined as the condition, diagnosed at the end of health care, primarly responsible for the patient s need for treatment or investigation. If there are more than one such condition, the one held most responsible for the greatest use of resources should be selected. 4 2
3 Main condition Diagnosed at end of episode Primarily responsible for the patient s need for treatment or investigation If there are more than one such condition (Primarily responsible) choose the most resource consuming as main condition 5 Norge 2006 Opplæring ICD-10 side 12 (12. juli 2006) Hovedtilstanden er definert som den tilstanden som er hovedårsaken til at pasienten trenger behandling eller undersøkelse. Hvis det dreier seg om mer enn én tilstand, skal den mest ressurskrevende tilstanden velges. 6 3
4 Hovedtilstand 2006 Er hovedårsaken til at pasienten trenger behandling eller undersøkelse. Hvis det dreier seg om mer enn én tilstand (som kan være hovedtilstand) skal den mest ressurskrevende tilstanden velges. 7 Norge 2007 ICD-10 Kodeveiledning 2007 s. 1 (5. februar 2007) Hovedtilstanden er den tilstanden som er den viktigste årsaken til behovet for helsehjelp Hva som er viktigst bedømmes ved avslutningen av oppholdet eller konsultasjonen. Hvis mer enn én tilstand bedømmes som like viktige, og ingen annen tilstand er viktigere, skal den av dem som bedømmes som mest ressurskrevende velges som hovedtilstand. Bedømmelsen av hva som er mest ressurskrevende skal skje ved skjønnsmessig bedømmelse som gjelder den individuelle pasient, ikke pasientgrupper 8 4
5 Hovedtilstand 2007 Er den viktigste årsaken til behovet for helsehjelp Bedømmes ved avslutningen av oppholdet Hvis mer enn én tilstand bedømmes som like viktige skal den mest ressurskrevende velges som hovedtilstand. Hva som er mest ressurskrevende skal avgjøres med skjønn 9 Riksrevisjonens undersøkelse av kodekvaliteten ved helseforetakene dokument nr. 3:7 ( ) Sykehusene var ikke enig i mange av de endringene som ble gjort i forbindelse med revisjonen. Flere sykehus pekte på at regelverket er komplisert og vanskelig, og hevder at veiledningen gir stort rom for skjønn for hvordan den medisinske kodingen skal fastsettes. Dvs. skjønn er et problem! 10 5
6 Hovedtilstand 2007 Problem: Hvordan skal man forstå viktigst. Mest livstruende? - For pasienten mest besværlig? - Største forbruk av resurser? 11 Regler for angivelse av Hovedtilstand og Andre tilstander i tilknytning til NPR-rapportering (2008) Hovedtilstanden vil være den tilstand som helsehjelpen i hovedsak har vært rettet inn mot i forbindelse med den aktuelle episoden. Dette kan også formuleres som den tilstand som fra en medisinsk synsvinkel har vært viktigst i forbindelse med en helsehjelpsepisode, bedømt ved episodens avslutning. Ved episoden avslutning, uavhengig av om den har vart i for eksempel tre timer, tre dager eller tre uker, må man ta stilling til hva helsehjelpen hovedsakelig har vært rettet inn mot i den aktuelle tidsperioden, og dette trenger ikke være det samme som det pasienten i utgangspunktet ble lagt inn for. 12 6
7 Hovedtilstand 2008 Den tilstand som helsehjelpen i hovedsak har vært rettet inn mot Dvs den tilstand som fra en medisinsk synsvinkel har vært viktigst Bedømt ved episodens avslutning Dette trenger ikke være det samme som det pasienten i utgangspunktet ble lagt inn for. 13 Regler for angivelse av Hovedtilstand og Andre tilstander i tilknytning til NPR-rapportering(2008) Når fokuset har endret seg mellom ulike tilstander i løpet av én helsehjelpsepisode, må man benytte skjønn for å utpeke den medisinsk viktigste blant dem. Hvis det er vanskelig å velge hovedtilstand blant flere mulige tilstander som medisinsk sett vurderes som like viktige, velger man den av dem som i det enkelte tilfelle har krevd mest ressurser. Med ressurser menes både tid, menneskelige og materielle ressurser. 14 7
8 Hovedtilstand 2008 Man må benytte skjønn for å utpeke den medisinsk viktigste mellom ulike tilstander Hvis det er vanskelig å velge mellom ulike tilstander som medisinsk sett vurderes som like viktige, velger man den av dem som har krevd mest ressurser. 15 Regler for angivelse av Hovedtilstand og Andre tilstander i tilknytning til NPR-rapportering(2008) Grensedragningen mellom hva som er av vesentlig betydning for helsehjelpen og hva som ikke er det, vil alltid kunne problematiseres. Godt skjønn må utvises i enkelttilfeller. 16 8
9 Helsehjelp Den tilstand som fra en medisinsk synsvinkel har vært viktigst er den tilstand som helsehjelpen i hovedsak har vært rettet inn mot. I NOU 1992:8 er helsehjelp definert på følgende måte: «Med helsehjelp menes enhver tjeneste som noen trenger på grunn av sykdom, skade, funksjonshemming eller graviditet, eller for å forebygge slike tilstander og som helsevesenet er nærmest til å gi.» 17 Beskrivning av helsevesenet som produsent av enheter Et produkt Helsehjelp Pasienten har: Hoveddiagnoes Bidiagnoser Problemområder Risikofaktorer ICD-10 sykdomsklassifikasjon Helsevesendet yter service (tjenester): Operasjoner Medikamenter Trening Omsorg NCSP - NCMP prosedyreklassifikasjon 18 9
10 Hovedtilstand 2008 Diagnoser forbruker ingen resurser Å gi helsehjelp er å bruke resurser for å behandle eller utrede en diagnose Med resurser menes både tid, menneskelige og materielle resurser. 19 Hovedtillstand 2008 Den tilstand som fra en medisinsk synsvinkel har vært viktigst er den tilstand som helsehjelpen i hovedsak har vært rettet inn mot. Siden helsehjelp er resursforbruk, skulle man istedet kunne skrive: Den tilstand som fra en medisinsk synsvinkel har vært viktigst er den tilstand som forbruket mest resurser
11 Konklusjon: Hovedtilstand 2009 Kan man ikke omformulere det norske regelverket til en mye enklere tekst: Som hovedtilstand skal man velge den tilstand som har krevd mest resurser. Finnes det noen tenkbar situasjon hvor dette ikke gjelder i Norge? 21 Konklusjon: Hovedtilstand 2009 Kan man ikke omformulere det norske regelverket til en mye enklere tekst: Som hovedtilstand skal man velge den tilstand som har krevd mest resurser. Å definere hovedtilstand utfra resursforbruk Finnes det noen åpner tenkbar for situasjon en stor hvor grad dette av skjønnsmessig ikke gjelder i Norge? vurdering med risiko for gaming
12 Eksempel 1 Patient is admitted due to an intestinal perforation. A colon malignancy is discovered. Surgery is performed and there is a postoperative subcutaneous wound infection which is opened Main condition: Colon malignancy C18.9 Other conditions: Intestinal perforation K63.1 Postoperative wound infection T81.4, L02.2, Y83.2 Problem: A. Colon malignancy with wound infection or B. Wound infection with colon malignancy? 23 Eksempel 2 Patient is admitted for surgery for a colon malignancy. Postoperative insufficiency of the anastomosis with sepsis and a reoperation is done. Due to the complications the patient is staying two weeks at the ICU. Main condition: Colon malignancy C18.9 Other conditions: Insufficiency of anastomosis T81.8 Y83.2 Sepsis T81.4 A41.9 Y83.2 Procedure: Hemicolectomy Problem: A: Colon malignancy with postoperative complications or B. Postoperative complications with colon malignancy (as an additional condition (secondary dx) )? 24 12
13 Eksempel 2 (forts.) Patient is admitted for surgery for a colon malignancy. Postoperative insufficiency of the anastomosis with sepsis and a reoperation is done. Due to the complications the patient is staying two weeks at the ICU. A: C18.9, T81.8, Y83.2 T81.4, A41.9, Y83.2 B: T81.8, Y83.2, T81.4, A41.9, Y83,2, C ICD-10 Kodeveiledning 2007 I tillegg til hovedtilstanden skal man ta med hver enkelt av de andre tilstandene eller problemene som ble håndtert eller som det måtte tas hensyn til i løpet av omsorgsepisoden. 5. februar
14 ICD-10 Kodeveiledning 2007 forts. Andre tilstander er de tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som får konsekvenser for undersøkelser eller behandling. Kroniske eller andre tilstander som relaterer seg til tidligere omsorgsepisoder, og som ikke undersøkes, behandles eller vurderes under aktuelle kontakt skal ikke tas med. 27 Norsk pasientregisterforskriften Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i forskriften Til 1-6 Opplysninger i Norsk pasientregister Det følger av helseregisterloven 8 tredje ledd at Norsk pasientregister kan inneholde personidentifiserbare opplysninger uten at den registrerte har samtykket, i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret. Det er bare de opplysninger som er relevante for den behandling man har fått som kan og skal registreres i Norsk pasientregister. Et eksempel for å belyse det nærmere; er en kvinne innlagt for en fødsel, er det de medisinske og administrative diagnosene tilknyttet fødselsoppholdet som skal registreres. Andre diagnoser kvinnen har skal ikke registreres, med mindre disse har hatt relevans ved innleggelsen og behandlingen
15 Andre tilstander Andre tilstander kan angis i de tilfeller også andre tilstander utover hovedtilstanden har vært av betydning for helsehjelpen som er blitt gitt ved den aktuelle episoden. Det kan dreie seg både om tilstander som pasienten har fra tidligere og tilstander som er oppstått under den aktuelle episoden. Uansett er det kun tilstander som reelt påvirker helsehjelps-innholdet som skal rapporteres. Resursforbruk 29 Hvorfor begrensning av hvilke tilstander som skal angis? Medisinsk koding i tilknytning til NPR-rapportering skal bidra til en beskrivelse av helsehjelpen som en pasient har mottatt i forbindelse med en bestemt kontakt med spesialisthelsetjenesten. Kodingen er ikke ment å skulle gi en beskrivelse av pasientens totale helsesituasjon. Angivelse av diagnoser eller symptomer som ikke har vært relevante er å betrakte som et eksempel på feilkoding 30 15
16 Vanlig vedlikeholdsbehandling av en kronisk tilstand, inkludert mindre justering av behandlingsregimet, vil ikke være tilstrekkelig grunnlag for å angi tilstanden som annen tilstand 31 Hva er da tilstrekkelig grunnlag for hva som skal kodes som annet tilstand? Om justering av behandling med et visst medikament mot en sykdom ikke er tilstrekkelig grunnlag, hvor ligger da terskelen for tilstrekkelig grunnlag? Klinikeren trenger eksempel på hvilke situasjoner der man justerar medikamentbehandling, men ikke skal kode! 32 16
17 Oktober 2008 IS-1598 Rapport Bedre kvalitet på medisinsk koding i spesialisthelsetjenesten Rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet Hjemmel for myndighetenes krav til medisinsk koding Særlig i relasjon til arbeidet med grunnopplæringsprogrammet har det blitt poengtert at formalitetene omkring medisinsk koding har vært svake. Ingen lov eller forskrift har regulert den medisinske kodingen. Det har riktignok vært hjemmel i Helseregisterloven for at forskrift om bruk av bestemte kodeverk og klassifikasjoner kan gis, men slik forskrift har ikke blitt gitt. I stedet har kodepraksisen vært basert på sedvane og Myndighetenes utgivelse av diverse kodeverk. Den sterkeste driveren for standardisert bruk av kodeverk har uansett vært de aktivitetsavhengige finansieringsordningene der det har vært krav til bruk av visse kodeverk. Krav til medisinsk koding begrunnet i finansieringsordninger er uheldig. Dette gir inntrykk av at medisinsk koding er noe som utelukkende Gjøres ut fra finansieringsformål. Dermed undertrykkes budskapet om at kodingen inngår i en helhetlig aktivitetsbeskrivelse som grunnlag for lokale og nasjonale styringsformål av administrativ eller kvalitetsmessig art. I tillegg påvirkes kodepraksis, ved at kodingen blir selektiv ut fra økonomiske hensyn. Det betyr at koder som ikke påvirker beregningen av Aktivitetsavhengig finansiering i mindre grad benyttes, og at aktivitetsformer utenfor beregningsgrunnlaget for Finansieringsordningene i mindre grad blir beskrevet med koder
18 Relasjonen til øvrig dokumentasjon i pasientjournalen Det vil dog være rimelig å forvente at tilstander som er ansett viktige nok til å være kodet som hovedtilstand eller andre tilstander også inngår i journalens beskrivelse av helsehjelpen som er gitt. Dette gir grunnlag for å benytte journalgjennomgang som metode ved vurdering av hvorvidt kodingen har vært korrekt. 35 Relasjonen til øvrig dokumentasjon i pasientjournalen inngår i journalens beskrivelse av helsehjelpen Hva menes med dette? I legejournalen? I pleiejournalen? I laboratorielisten? I svar på røntgenundersøkelser? På svar fra patologi-lab? 36 18
19 Pneumonieksempel 57 år Pasient med tablettbeh DM type 2 in nkommer medpneumokokkpneumoni, beh med iv penicillin, får dagen etter tegn til alvorlig sepsis (SIRS av infeksiøs årsak og organpåv). Bedømmes behøve CVK for behandlingen og dette gjøres på Intensivavd. Dessverre få pas da en pneumothorax. Man må dessuten pga forbigående høyt blodsukker gi insulin under noen dager Aktuelle koder: Pneumokokkpneumoni J13 Alvorlig sepsis R65.1 Jatrogen pneumothorax T81.2, S27.0, Y60.6 Diabetes mellitus type 2 E Pneumonieksempel 2 57 år Pasient med tablettbeh DM type 2 in nkommer medpneumokokkpneumoni, beh med iv penicillin, får dagen etter tegn til alvorlig sepsis (SIRS av infeksiøs årsak og organpåv). Bedømmes behøve CVK for behandlingen og dette gjøres på Intensivavd. Dessverre få pas da en pneumothorax. Man må dessuten pga forbigående høyt blodsukker gi insulin under noen dager Scenarie 1: Pneumothorax er liten, bare en to cm kappe apikalt. Krever ingen drenasje og pas kan tas tilbake til sykeposten etter 3 tim. Kontroll rtg neste dag viser god regress. Liggetid 7 døgn Hvilken er hovedtilstanden? (Vilken er den viktigste?) 38 19
20 Pneumonieksempel 3 57 år Pasient med tablettbeh DM type 2 in nkommer medpneumokokkpneumoni, beh med iv penicillin, får dagen etter tegn til alvorlig sepsis (SIRS av infeksiøs årsak og organpåv). Bedømmes behøve CVK for behandlingen og dette gjøres på Intensivavd. Dessverre få pas da en pneumothorax. Man må dessuten pga forbigående høyt blodsukker gi insulin under noen dager Scenarie 2: Pneumothorax er 10 cm og man legger drenering med Bülau-dren som kan avvikles etter ett døgn og pas tas tilbake til sykeposten dagen etter.videre forløp ukomplisert. Liggetid 7 døgn (inkl 1 døgn på Intensiven) Hvilken er hovedtilstanden? (Vilken er den viktigste?) 39 Pneumonieksempel 4 57 år Pasient med tablettbeh DM type 2 in nkommer medpneumokokkpneumoni, beh med iv penicillin, får dagen etter tegn til alvorlig sepsis (SIRS av infeksiøs årsak og organpåv). Bedømmes behøve CVK for behandlingen og dette gjøres på Intensivavd. Dessverre få pas da en pneumothorax. Man må dessuten pga forbigående høyt blodsukker gi insulin under noen dager Scenarie 2: Pneumothorax er 10 cm og man legger drenering med Bülau-dren som kan avvikles først etter tre døgn på Intensivavd.Videre forløp ukomplisert. Liggetid 7 døgn (inkl 3 døgn på Intensiven) Hvilken er hovedtilstanden? (Vilken er den viktigste?) 40 20
21 Regelverk innsatsstyrt finansiering (ISF) 2009 IS-1656 I forbindelse med keisersnitt kan ICD-10-kodene O67.8 Annen spesifisert blødning under fødsel, O67.9 Uspesifisert blødning under fødsel eller O99.0 Anemi som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid kun rapporteres som annen tilstand (bidiagnose), dersom blødningen er målt til mer enn 1500 ml eller dersom den fødende er behandlet med transfusjon. Hvorfor har man valgt en grense på 1500 ml? Betyr det at f eks 1400 ml blødning er kvalitetsmessig akseptabelt? Har man medisinsk konsensus for denne grensen?
Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet
Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet DRG Forum 10 mars 2010 18.03.2010 Tema for presentasjonen 1 Kodeverksarbeid: aktører og roller Ledelsen i RHF/HF myndighetsorgan bestiller kompetansemiljø utfører
Detaljeropphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?
Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP
DetaljerRiksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer
Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009
DetaljerICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning
ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning Forfattere: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 5. februar 2007 Rapporten inneholder definisjoner, overordnede retningslinjer og generell veiledning i diagnosekoding etter
DetaljerHvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?
Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene
DetaljerStatus for tiltak i E-helse etter Riksrevisjonens rapport. Direktoratet for e-helse orienterer. DRG-forum 27/11-17
Status for tiltak i E-helse etter Riksrevisjonens rapport Direktoratet for e-helse orienterer DRG-forum 27/11-17 Direktoratet for e-helse utvikler og vedlikeholder verktøy for å bedre kodingskvalitet Økt
DetaljerDokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen
Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Manglende samsvar mellom koder i DIPS og i epikriser Revisjonen sier: Det er et gjennomgående funn at det ikke er samsvar mellom 1.
DetaljerNytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016
Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med
DetaljerAnalysesenteret AS
https://www.asl.no/ Intern Ekstern 1. Er det grunnlag i journaldokumentasjonen for de diagnose- og prosedyrekoder som er innrapportert NPR i tilknytning til avdelingsoppholdet? 2. Er det diagnose- eller
DetaljerDRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum
DRG forum mars 2017 Spørsmål om koding Olafr Steinum Best før 18 mars 2017 Spørsmål 1: Etterbehandling etter kirurgi WHO ICD-10: Other surgical follow-up care Z48 koder er utfordrende. Når pasienter kommer
DetaljerEr det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene
1 Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene Adm. Direktør Bjørn Engum Helse Nordmøre og Romsdal HF 2 Min presentasjon Et historisk og personlig - tilbakeblikk på koding og kodepraksis
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( )
Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Dok 3:5 (2016 2017) Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Formål med medisinsk koding 3. Mål og problemstillinger for undersøkelsen
Detaljer1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008
1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type
DetaljerHva er kodekvaliteten i helseforetakene?
Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? 1 VET IKKE 2 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn for Riksrevisjonens interesse for koding Hva var kodekvaliteten i 2003? Hvorfor vi gjennomfører en ny journalrevisjon
DetaljerDokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding. Øystein Hebnes, avdeling standardisering
Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding Øystein Hebnes, avdeling standardisering Koder er ikke primærdokumentasjon Både prosedyrekoder og diagnosekoder er omtrentlige og noen ganger svært
DetaljerSvar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse
Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått
DetaljerFra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene
Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Problemstillinger 1. I hvilken grad er det samsvar mellom medisinske koder rapportert til NPR og informasjonen i journaler? 2. Hvilke konsekvenser
DetaljerStyresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak
DetaljerBedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet
Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet Vår interesse for kodekvalitet skyldes bl.a. at Riksrevisjonen, Statens helsetilsyn og Avregningsutvalget
DetaljerNytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet
Nytt fra kodeverkene Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 17.10.2017 Agenda Om dokumentasjonskrav i journal Nye koder, kodelister og kodingsregler Noen kodingsspørsmål Nye e-læringskurs og ny abonnementsordning
DetaljerForvaltningsrevisjon
2 Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger 3 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn
DetaljerBruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)
Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Innledning Formål med denne presentasjonen:
DetaljerHåndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007
Håndbok for journalgjennomganger DRG-konferansen 2007 Bakgrunn: Ledd i å styrke kvaliteten på- og kontrollen av kodingen av medisinske data: SINTEF Helse foreslo overfor HOD å beskrive retningslinjer og
DetaljerNytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet
Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 18.10.2016 Innledning Formål med denne presentasjonen: Gi et overblikk over de endringene som kommer
DetaljerEndringer i kodeverk og kodingsregler
Endringer i kodeverk og kodingsregler ISF-møtet 18.10.2018 Orientering fra Direktoratet for e-helse Agenda 2019-utgaven av ICD-10, prosedyrekodeverkene og den multiakisale klassifikasjonen for psykisk
DetaljerNyheter i kodeverkene 2010
Nyheter i kodeverkene 2010 Mest om ICD-10 Litt om NCMP og NCSP Øystein Hebnes, KITH www.kith.no KITH KITH har det kodeverksfaglige ansvaret for nyutvikling oppdatering hjelp for de medisinske kodeverk
DetaljerHelsedirektoratet
Fra: Helsedirektoratet Sendt: 6. august 2018 14:08 Til: Emne: Postmottak HOD 18/1848 - Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Høring av forslag
DetaljerHelsehjelpklassifikation i stedet for sykdomsklassifikasjon?
Helsehjelpklassifikation i stedet for sykdomsklassifikasjon? Olafr Steinum Gunnar Henriksson DRG-forum Quality Mastemyr Hotell, Kolbotn 10. mars 2010 Beskrivning av helsevesenet som produsent av enheter
DetaljerKvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen
Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger
DetaljerNSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding
Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre
DetaljerSverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson
Sverd- og stjernekoder Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson DRG-forum 21. november 2016 * olafr steinum 2016 2 Introduksjon: Dobbelkoding Sverdkode kode for tilstandens etiologi Stjernekode
DetaljerBakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ).
2 1 Bakgrunn Innsatsstyrt finansiering (ISF): ca 20 mrd kroner i 2005 ISF er et helsepolitisk virkemiddel et viktig mål var å øke behandlingsaktiviteten et viktig mål er å stimulere til effektiv ressursutnyttelse
DetaljerBruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)
Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Versjon 2 rettet oktober 2017 Innledning Formål
DetaljerNoen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer
Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer www.kith.no ICD-10 2011 Endringsdokument på www.kith.no/icd-10 Også oversikt over alle endringer fra 1999 (Excelark)
DetaljerInnføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver
Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:
DetaljerEnhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen
Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet
DetaljerSæravtale til Tjenesteavtale 4.
Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering
DetaljerServer_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil
Oversikter over kritiske feil i mottatte aktivitetsdata - feilene MÅ korrigeres i eget PAS før endelig fil leveres til NPR. Frist for innsending av korrigert fil er 23. september 2014 Tabell001 Episoder
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
DetaljerIndikatorer for kodingskvalitet
DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-15 Klinisk relevante tilbakemeldinger Prosjekt initiert av NPR i 2013/2014 Ledd i NPRs kvalitetsstrategi «Korrekt medisinsk koding er nødvendig forutsetning for god
DetaljerSærskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF)
Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Bakteppe ISF overfører midler fra staten til Regional helseforetak ISF baserer seg på innrapportere aktivitetsdata til NPR ISF-refusjon er i hovedsak
DetaljerNye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no
Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede
DetaljerHvilken lærdom kan man trekke ut av Riksrevisjonsrapporten?
Hvilken lærdom kan man trekke ut av Riksrevisjonsrapporten? Ikke grunnlag i journalen, men rapportert: Hovedtilstand - pneumoni: 41 % Annen tilstand - pneumoni. 37 % Annen tilstand hofteproteseoperasjoner:
DetaljerRetningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid
Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler
DetaljerKodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer
Rapport IS-2143 Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Publikasjonens tittel: Kodeveiledning 2014 (NCRP) Utgitt: 12/2013 Bestillingsnummer: IS-2143 Utgitt av: Kontakt:
DetaljerReferat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes
Møte om: Avregningsutvalget (AU) Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 10.04.2014 Referent: KVI/LLEIV Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Halfdan Aass, August Bakke, Kahtan Al-Azawy Arne Seternes,
DetaljerAvregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018
Avregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018 DRG-forum høstkonferanse 26.november 2018 Gardermoen Bjørn Buan Utvalgsleder ISF-avregningen for 2017 er avsluttet 103,6 mio anbefalt avregnet Totalt
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene
Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Dokument 3:5 (2016 2017) Bakgrunn og mål for undersøkelsen. Funn og anbefalinger. Denne publikasjonen finnes på
DetaljerMedisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?
Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt
DetaljerKodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!
Kodeveileder Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre! Hvordan kan kontorfaglig helsepersonell bidra? Kunnskaper Medisinsk terminologi Økonomi Regelverk og retningslinjer i ISF systemet Hjelpemidler
DetaljerSTØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017
KODING KAN VÆRE KOMPLISERENDE HVA OG HVEM SKAL MAN STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017 Litt om: Med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport og diverse innspill m.a. fra pressen: Hva er andelen av kompliserende
DetaljerFinansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi?
DRG-Forum 9-10 mars Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør Innhold Formålet med ISF-ordningen Kort historikk Fremtidens utfordringer
DetaljerKorreksjoner i årsavregningen 2013
Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14
DetaljerGjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell
Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell 150 000 konsultasjoner 20 000 dagopphold 35 000 døgnopphold Ca 170 000 innbyggere
Detaljer-og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling
PALLIATIVE TJENESTER -og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum 2018. Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling Hvor finner man reglene? Z51.5 Palliativ behandling Z51.50 Behandling
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerHvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient
Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Ulf Ljungblad adm.dir og dr.med. Sykehuset Østfold HF 21.oktober 2004 Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use
DetaljerEndringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt
Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt. 2010. Det endelige regelverket for ISF 2011 foreligger nå. Det er noen endringer i forhold
DetaljerGjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering
Fagsjef Stab Helse Christian Fossum Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg, 8. april 2015 Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Aller først må vi berømme den innsats
DetaljerHvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.
Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use using DRG without CPP. DRG-systemet kommer fra USA
DetaljerSpørsmål om koding. Viktig nyhet ICD-10 2008
Spørsmål om koding Olavsgaard 17. 18. januar 2008 Gunnar og Olafr Y4n Viktig nyhet ICD-10 2008 Gammel tekst: Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser Teksten
DetaljerPsykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto
Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger
DetaljerNorsk hjertestansregister forventninger
Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerJournalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006
Journalgjennomganger SINTEF 2005-2006 Øyvind B Hope Seniorrådgiver SINTEF PaFi 1 Todelt prosjekt Utvikling av metodehåndbok for gjennomganger Gjennomgang av journaler hos et utvalg private sykehus 2 1
DetaljerPasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"
Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus
DetaljerAsbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver
Asbjørn Haugsbø Seniorrådgiver TEMA Utvikling av ICF- indikatorsett innen rehabiliteringsfeltet Kort om ICF ICF er utarbeidet av og eies av Verdens helseorganisasjon (WHO) Forløpere for ICF var ICIDH -1
DetaljerGrunnopplæring i medisinsk koding gjennom E-læring. Innlegg for DRG-forum 11.3.2009
Grunnopplæring i medisinsk koding gjennom E-læring Innlegg for DRG-forum 11.3.2009 Agenda 1. Bakgrunn 2. Ansvar for opplæring 3. Rammen for direktoratets e-læringstilbud 4. Innholdsmessig fokus 5. Gjennomføringsansvar
DetaljerUtfordringer ved pleie og behandling av narkomane
Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling
DetaljerKostnytte-/kostvirkningsanalyse av IT-støtte i medisinsk koding - rapport fra forprosjekt nasjonal kodingsmodul. Versjon: 1.
Kostnytte-/kostvirkningsanalyse av IT-støtte i medisinsk koding - rapport fra forprosjekt nasjonal kodingsmodul Versjon: 1.0, 2012-12-07 Sammendrag Korrekt medisinsk koding er en nødvendig forutsetning
DetaljerMøte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: lst/row
Møte om: Avregningsutvalget Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 19.4.2013 Referent: lst/row Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Kahtan Al- Azawy, Eva Wensaas, Arne Seternes, Folke Sundelin,
DetaljerKodingsregler i multiaksial klassifikasjon
Kodingsregler i multiaksial klassifikasjon Ledersamling i BUP Fredrikstad 26/10-2017 Gunhild Rognstad Seniorrådgiver, Avdeling helsefaglige kodeverk Hvorfor koder vi? Formålet med å levere kodet informasjon
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerRøykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten
Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om
DetaljerVeiledning til NCMP 2008 Innledning
xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,
DetaljerProsedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto
Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto Bakgrunn og formål med prosedyrekoding Det hele startet som et ledd i arbeidet med utvikling av DRG-lignende system
DetaljerAvregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder
Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013 Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Oversikt Kort om utvalget Eksempler Foreløpige arbeids- områder 2013 Hvem er vi 9 leger med ulik faglig
DetaljerISF 2018 Presiseringer og avklaringer
Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner
DetaljerNSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009
NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Kristin Dahlen Roar Brenden Krav til datakvalitet Hva brukes pasientdataene til og hvordan kan de bli gode nok? Eksempel på god/ dårlig datakvalitet
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerBetydningen av korrekt registrering. Superbrukerforum, OUS, 3. desember 2015 Avdeling for aktivitetsdata og analyse
Betydningen av korrekt registrering Superbrukerforum, OUS, 3. desember 2015 Avdeling for aktivitetsdata og analyse Myndighetskrav som gjelder medisinsk koding i spesialisthelsetjenesten Kontakter med spesialisthelsetjenesten
DetaljerDRG-forum 2006. Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF
DRG-forum 2006 Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak Sykehuset i Vestfold HF Torgeir Grøtting 08.03.06 Kort om Sykehuset i Vestfold HF Sykehusene i Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik slått
DetaljerISF 2018 Presiseringer og avklaringer
Versjon 05.01.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 7 SPESIFIKKE RAPPORTERINGS- OG KODINGSREGLER PSYKISK HELSEVERN OG TSB 3 7.1 Kontakttype ved konsultasjon med foresatte eller pårørende
DetaljerDekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de?
hvordan gjøres de? Robert Wiik, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Oslo, Systemet Nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser ble etablert i 2013 Samarbeid mellom SKDE og Norsk pasientregister
DetaljerVedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07
Vedlegg 1. Oversikt over antall opphold i HDG 24 og antall opphold kodet med T00-07 Datagrunnlaget er ISF 2009 og 2010. Tabell 1. Antall opphold i HDG 24 Signifikante multitraumer per sykehusregion og
DetaljerMedisinsk koding Quo vadis
, MD, MPH KITH AS, avd. Oslo www.kith.no www.kith.no/kodeverk Medisinsk koding Quo vadis Medisinske kodeverk: Retningslinjer Opplæring Støttesystemer Omtale vektlagt etter kompleksitet: ICD-10, NCMP -
DetaljerKilder: Innlagt døgn "annen" rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn "enkel (vanlig)" rehabilitering Z 50.89 DRG 462B.
Rehabilitering v/ omsorg eller innleggelse. Gruppebasert Poliklinisk. Individuell og gruppebasert "kompleks" "enkel (vanlig)" "annen" Dag Opplæringsprogram med informasjon om sykdommen, behandlingsformer,
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert
DetaljerFylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson
DetaljerI samarbeid med. Referansegruppemøte. Forprosjekt nasjonal kodingsmodul
I samarbeid med Referansegruppemøte Forprosjekt nasjonal kodingsmodul Agenda 1. Agenda 2. Kort presentasjonsrunde rundt bordet 3. Forprosjektet bakgrunn, formål, leveranser etc. 4. Kravspesifikasjon gjennomgang
DetaljerEksamen for medisinske kodere i Sverige
Eksamen for medisinske kodere i Sverige Et første forsøk Olafr Steinum Irene Bohlin Veronica Myrelid Sverige DRG-forum 6. november 2015 Hvem har ansvaret for diagnosen? WHO angir: The health care practitioner
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerForskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer
Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500
DetaljerReferat fra møte i Avregningsutvalget 16. mai 2014, kl , Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen
Møte om: Avregningsutvalget (AU) Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 16.05.2014 Referent: KVI/LLEIV Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Halfdan Aass (på telefon fram til lunsj), August Bakke,
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2011
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2011 SAK NR 081-2011 NASJONAL INTERNREVISJON AV MEDISINSK KODEPRAKSIS I HELSEFORETAKENE - RESULTAT OG OPPFØLGING Forslag til
DetaljerNår ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016
Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for
DetaljerSammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister
Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Inger Johanne Bakken 1, Christian Lycke Ellingsen 1, Anne Gro Pedersen 1, Lilian Leistad 2, Jonas Minet Kinge 1, Marta Ebbing 1,
DetaljerNy bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no
Ny bokutgave for ICD-10 og http://finnkode.kith.no Ved Ole-Fredrik Melleby, spesiallege KITH A/S DRG forum 8. mars 2011 www.kith.no Ny bokutgave for ICD-10 i april 2011 Endringer fra forrige utgave Pris
DetaljerRiksrevisjonens koderevisjon 2009
Riksrevisjonens koderevisjon 2009 revisjon av ISF- tilskuddet for 2008 Dokument 3:2 (2009-2010) Beate Seim Midtlien DRG-forum 10. mars 2010 Hva jeg skal snakke om Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan
Detaljer