Medisinsk koding nyttenav god kvalitet på data. Nasjonale pasientdatabasen i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medisinsk koding nyttenav god kvalitet på data. Nasjonale pasientdatabasen i Norge"

Transkript

1 Medisinsk koding nyttenav god kvalitet på data Olafr Steinum Spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer Nosolog(klassifikasjonsekspert) DRG-forum 19. mars 2013 Nasjonale pasientdatabasen i Norge pas Rabies 37 pas Poliomyelitt pas Rabies 9 pas Poliomyelitt 1

2 Oversikt nyttenav god kvalitet på data 1. Hva er medisinsk koding? 2. Hvem bruker kodede medisinske data? 3. Til hvilket formål leverer vi data? 4. Hvilken interesse har vi av kvaliteten i data og behøver vi god kvalitet på data? Lokal interesse Samfunnets interesse 5. Hvordan ser det ut Nyttenav god kvalitet på data 1. Hva er medisinsk koding? Hva er forutsetningen for å levere god kvalitet? Medisinsk kunnskap og god dokumentasjon. Tydelige og transparante rapporteringsregler. Tydelige, transparante og medisinsk meningsfulle kodingsregler. Hjelpemidler som gir støtte i kodingsarbeidet. Kontrollmekanismer. 2

3 Medisinsk koding nyttenav god kvalitet på data G I G O In God we trust. All others bring data William Edwards Deming was an American statistician, professor, author, lecturer and consultant. He is perhaps best known for the "Plan- Do-Check-Act" 3

4 Oversikt nyttenav god kvalitet på data 1. Hva er medisinsk koding? 2. Hvem bruker kodede medisinske data? Staten RHF HF Lokal bruk Rickard Lindqvist, CPK 2005: För följande områden är kodning av diagnoser direkt avgörande! Landets produktivitet (nationalräkenskaperna) Landstingens produktivitet Nationella utjämningssystemet för kommunerna Redovisning av statistik till internationella organ: Nomesco Eurostat WHO Men Redovisning viktigst: i statistik på nätet: Folkhälsan i siffror Sjukvårdsdata i focus Den lokale beskrivningen av Rätt underlag för debitering Utveckling av DRG Rapporter och analyser av nationella aktörer Forskning (minst 500 artiklar per år)... med mera sykehusets/avdelingens/seksjonens Öppna jämförelser virksomhet Folkhälsorapporten Landstingen uppföljning 4

5 Oversikt nyttenav god kvalitet på data 1. Hva er medisinsk koding? 2. Hvem bruker kodede medisinske data? 3. Til hvilket formål leverer vi data? NPR FOR nr 1389: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften) 1-2. Norsk pasientregisters formål Norsk pasientregister har tilhovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styringogkvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder den aktivitetsbaserte finansieringen. I tillegg har Norsk pasientregister til formål å: a) bidra til medisinsk og helsefaglig forskning, herunder forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak, b) danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre, c) bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader. olafrsteinum Best før20 mars

6 NPR Merknader til de enkelte kapitler og paragrafer i Norsk pasientregisterforskriften(for nr 1389) Til 1-6 Opplysninger i Norsk pasientregister Det følger av helseregisterloven 8 tredje ledd at Norsk pasientregister kan inneholde personidentifiserbare opplysningerutenat den registrerte har samtykket, i den utstrekningdet er nødvendigfor å nå formålet med registeret. Det er bare de opplysningersom er relevantefor den behandling man har fått som kan ogskal registreres i Norsk pasientregister. Et eksempel for å belysedet nærmere; er en kvinneinnlagtfor en fødsel, er det de medisinske og administrative diagnosene tilknyttet fødselsoppholdet som skal registreres. Andre diagnoser kvinnenhar skal ikke registreres, med mindre disse har hatt relevans ved innleggelsen og behandlingen. 6

7 Regler for angivelse av Hovedtilstand og Andre tilstander i tilknytning til NPR-rapportering Andre tilstander Andre tilstander kan angis i de tilfeller også andre tilstander utover hovedtilstanden har vært av betydning for helsehjelpen som er blitt gitt ved den aktuelle episoden. Det kan dreie seg både om tilstander som pasienten har fra tidligere og tilstander som er oppstått under den aktuelle episoden. Uansett er det kun tilstander som reelt påvirker helsehjelpsinnholdet som skal rapporteres. Hvorfor begrensning av hvilke tilstander som skal angis? Medisinsk koding i tilknytning til NPR-rapportering skal bidra til en beskrivelse av helsehjelpen som en pasient har mottatt i forbindelse med en bestemt kontakt med spesialisthelsetjenesten. Kodingen er ikke ment å skulle gi en beskrivelse av pasientens totale helsesituasjon. Angivelse av diagnoser eller symptomer som ikke har vært relevante for innholdet i helsehjelpen ved den aktuelle episoden, vil bidra til et forvrengt bilde av helsehjelpen. Dette er å betrakte som et eksempel på feilkoding. Regler for angivelse av Hovedtilstand og Andre tilstander i tilknytning til NPR-rapportering Andre tilstander Andre tilstander kan angis i de tilfeller også andre tilstander utover hovedtilstanden har vært av betydning for helsehjelpen som er blitt gitt ved den aktuelle episoden. Det kan dreie seg både om tilstander som pasienten har fra tidligere og tilstander som er oppstått under den Men aktuelle hovedfokuseti episoden. Uansett er det Norge kun tilstander at som kodingen reelt påvirker skal helsehjelpsinnholdet som skal rapporteres. understøtte finansieringsordningen Hvorfor begrensning av hvilke tilstander som skal angis? Medisinsk koding i tilknytning til NPR-rapportering skal bidra til en beskrivelse av helsehjelpen som en pasient har mottatt i forbindelse med en bestemt kontakt med spesialisthelsetjenesten. Kodingen er ikke ment å skulle gi en beskrivelse av pasientens totale helsesituasjon. Angivelse av diagnoser eller symptomer som ikke har vært relevante for innholdet i helsehjelpen ved den aktuelle episoden, vil bidra til et forvrengt bilde av helsehjelpen. Dette er å betrakte som et eksempel på feilkoding. 7

8 Nyttenav god kvalitet på data 1. Hva er medisinsk koding? 2. Hvem bruker kodede medisinske data? 3. Til hvilket formål leverer vi data? 4. Hvilken interesse har vi av kvaliteten i data? Lokal interesse Samfunnets interesse Da må vi snakke regelverk igjen Tydelige, transparante og medisinsk meningsfulle kodingsregler. 8

9 Kodeveiledning2013 Kapittel 2 Valg av hovedtilstand og andre tilstander side 20 Først: hva er helsehjelp? Vi bruker også begrepethelsehjelp i stedet for undersøkelseogbehandling, som ble brukt i den gamle definisjonen. Dette er endret fordi det ikke alltid gis behandling eller foretas undersøkelser under et opphold, for eksempel når oppholdet kun omfatter rådgivning eller undervisning. Helsehjelp dekker all slik aktivitet under et opphold. Helsehjelp er altså: Undersøkelser Behandling Rådgivning Undervisning og slik aktivitet olafrsteinum Best før20 mars 2013 Kodeveiledning2013 Kapittel 2 Valg av hovedtilstand og andre tilstander side 20 Deretter: hva er ressursbruk? Ressursbruk er aldri det primære kriteriet for valg av hovedtilstand. Som oftest vil det ikke være tvil om hvilken tilstand man skal velge. Kort sagt er det den tilstanden man har arbeidet mest med under oppholdet. Det er kun når det foreligger rimelig grunnlag for tvil om hvilken av flere tilstander som har krevd mest helsehjelp at man må vurdere ressursbruk som kriterium for å velge hovedtilstand. Med ressurser i denne sammenheng menes både tid, menneskelige og materielle ressurser. Helsehjelp er altså: Undersøkelser Behandling Rådgivning Undervisning og slik aktivitet olafrsteinum Best før20 mars

10 Hva er konsekvensen av dette? Definisjon av hovedtilstand: Hovedtilstanden er den tilstanden som helsehjelpen hovedsakelig er gitt for under oppholdet eller konsultasjonen. Hvis mer enn én tilstand kan være aktuell, velges den som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett. Det er kun når det foreligger rimelig grunnlag for tvil om hvilken av flere tilstander som har krevd mest helsehjelp at man må vurdere ressursbruk som kriterium for å velge hovedtilstand Kodeveiledning 2013 Kapittel 2 Valg av hovedtilstand og andre tilstander Kodeveiledning 2013: Eksempel 3 side 22 En eldre pasient innlegges og opereres for akutt blindtarmbetennelse. I forbindelse med intubasjon aspirerer hun ventrikkelinnhold og må respiratorbehandles i fire døgn pga. aspirasjonspneumoni. Er dette en: Her er det ikke umiddelbart klart hvilken tilstand helsehjelpen under oppholdet Pasient hovedsakelig med blindtarmbetennelse er gitt for. Vi må da vurdere med hvilken av dem som har anestesikomplikasjoner krevd mest ressurser. Blindtarmbetennelsen har medført operasjon der en rekke personer har vært involvert samt noen dagers eller pleie i ettertid. Aspirasjonspneumonien har medført fire dagers intensivopphold Pasient med med anestesikomplikasjoner respiratorbehandling, røntgenundersøkelser som (muligens) og antibiotikabehandling fikk akutt blindtarmbetennelse samt flere dagers pleie under i ettertid. oppholdet Ut fra dette er det neppe noen tvil om at aspirasjonspneumonien har vært den mest ressurskrevende på flere måter, og skal settes som hovedtilstand og akutt blindtarmbetennelse som annen tilstand. 10

11 Et eksempel til (1) Pasient inlagt pga malign svulst i colon. Opereres og det blir en postoperativ subkutan sårinfeksjon som debrideres Aktuelle diagnoser Coloncancer C18.9 Postoperativ sårinfeksjon T81.4, L02.2, Y83.2 Prosedyre: Debridering av sårinfeksjon Problem: Coloncancer med sårinfeksjon eller Sårinfeksjon med coloncancer? 22 henriksson - steinum Et eksempel til (2) Pasient innlagt for kirurgisk behandling for a coloncancer. Postoperativ anastomoseinsuffisiens med sepsis. Reoperasjon gjøres. På grunn av komplikasjonene blir pasienten liggende på intensivavd i to uker. Aktuelle diagnoser Coloncancer C18.9 Anastomoseinsuffisiens T81.8, Y83.2 Sepsis T81.4, A41.9, Y83.2 Prosedyre: Hemikolektomi Problem: Coloncancer med postoperative komplikasjoner eller Postoperative komplikasjoner med coloncancer (som annen tilstand( bidiagnose ) )? 23 henriksson - steinum 11

12 Et eksempel til (3) Pasientinnlagtfor kirurgiskbehandling for a coloncancer. Postoperativ anastomoseinsuffisiens med sepsis. Reoperasjon gjøres. På grunn av komplikasjonene blir pasienten liggende på intensivavd i to uker. A: C18.9, T81.8, Y83.2 T81.4, A41.9, Y83.2 DRG 148 Større op på tykktarm&tynntarm m/bk vekt 4,307 B: T81.8, Y83.2, T81.4, A41.9, Y83,2, C18.9 DRG 415 Op vedsykdommeri HDG18 vekt4,157 (2013) (2013) 24 henriksson - steinum Eksempel på spesifikasjon Hovedtilstand: I25.1 Koronar aterosklerose Annen tilstand: I50.9 Hjertesvikt Prosedyre: FNG02 PCI DRG 112D PCI uten AMI m/bk vekt Hovedtilstand: I21.4 Subendokardialt hjerteinfarkt Annen tilstand: I50.9 Hjertesvikt Prosedyre: FNG02 PCI DRG 112F PCI med AMI m/bk vekt

13 Problemstillinger og konsekvenser 600 J22 Uspesifisert akutt infeksjon i nedre luftveier J22 som hoveddiagnose i 2003 som hovedtilstand 500 Rate per inb rate per totalt Bostedsfylker Kilde: NPR Infeksjon i nedre luftveier Lungebetennelse (pneumoni) J18.9 DRG 89/90 Vekt 1,372/ 0,760 Bronkitt J20.9 DRG 96/97 Vekt 1,072/ 0,821 Nedre luftveisinfesjon(nli) (uspesifisert) J22 DRG 79/80 Vekt 2,696/ 1,912 Vekter ISF

14 Norsk intensivregister Årsrapport for 2011, side 28 «Nokre einingar brukar kortvarig CPAP etter operasjon og ekstubasjon nærast som rutine. I statistikken får desse einingane med ein del ukompliserte postop pasienter med kort liggetid og kortvarig respirasjonsstøtte. Både på lokal-sentral-og regionnivå er det mange einingar med median respirasjonsstøtte under 1 døger, dvs at over halvparten av pasientane som får respirasjonsstøtte i ei eller anna form under intensivopphaldet får slik støtte under 1 døger.» DRG 475 Sykdommer i åndedrettsorganene med ventilasjonsstøtte Om man passer på at hovedtilstanden har kode fra respirasjonsorganene, f eks J96 respirasjonssvikt og pasienten behandles med respirator eller CPAP, blir grupperingsresultatet DRG475A Ventilasjonsstøtte eller DRG475B PEEP support, begge med vekt 2,587 (2010) (Disse vektene ble differensierte fra 2011) 14

15 Økonomisk argumentasjon om koding «Nå må vi sørge for å øke vår casemix så vi kommer i nivå med de andre helseforetakene» Men: Er de andre helseforetakenes casemix en korrekt standard for benchmarking? Revidert DRG, fordelt på sykehus Riksrevisjonenskontroll med forvaltningenav statlige selskaper2008, Dokument 3:2 ( ) Antall opphold Sum vekt Antall opphold DRG endret Sum endret vekt % endret vekt Ullevål universitetssykehus 99 75, ,82-7,68 Ringerike sykehus HF, Hønefoss , ,95-6,01 Sykehuset Asker og Bærum HF , ,75-3,28 Akershus universitetssykehus HF, Lørenskog , ,87-9,3 Sørlandet sykehus HF, Kristiansand ,9 31-5,28-5,87 Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus , ,06 0,89 Helse Fonna HF, Odda sjukehus , ,51-2,06 Helse Nordmøre og Romsdal HF, Molde sjukehus , ,51-15,38 St. Olavs hospital HF, Trondheim 99 81,3 23-4,78-5,88 Nordlandssykehuset HF, Bodø , ,92 2,43 Alle , (24,5%) -46,49-5, revisjon ,18 26,90% -73,35-5,14 15

16 Konsekvens Disseeksempleneer konsekvensen av at hovedfokusetfor medisinskkodingi Norge er at kodingen skal understøtte finansieringsordningen 1. Hva er medisinsk koding? 2. Hvem bruker kodede medisinske data? 3. Til hvilket formål leverer vi data? 4. Hvilken interesse har vi av kvaliteten i data og behøver vi god kvalitet på data? Lokal interesse Samfunnets interesse 5. Hvordan ser det ut: Noen diagnosekodingsanalyser Inneliggende sykehusopphold olafrsteinum Best før20 mars

17 ICD-10 Obstetrics Discharges from, and bed days in hospitals per population Source: NOMESCO Health statistics in the Nordic Coountries 2010 olafrsteinum Best før20 mars 2013 ICD-10 Obstetrics: Normal delivery Discharges from, and bed days in hospitals per population Source: NOMESCO Health statistics in the Nordic Coountries

18 Kodingstrender i Norsk pasientregister Gennomsnitt antall diagnosekoder per opphold Helse Sør-Øst Data fra Norsk pasientregister 18

19 Gennomsnitt antall diagnosekoder per opphold Øvrige RHF Data fra Norsk pasientregister Akutt hjerteinfarkt I21.-og I22.- Definisjonsbeskrivelsene for I21 og I22 ble endret Før 2010 Fra 2010 I21 Akutt hjerteinfarkt, I21 Akutt hjerteinfarkt første gang I22 Akutt hjerteinfarkt, I22 Påfølgende hjerteinfarkt 2. gang og senere Merk: For morbiditetskoding skal denne kategorien brukes for infarkt [...] som opptrer innen 4 uker fra begynnelsen av et tidligere infarkt 19

20 Hovedtilstand hjerteinfarkt Beskrivelse for I21 ogi22 endretfra2010 I21 I22 I21 I22 I21 I22 I21 I22 I21 I22 Data fra Norsk pasientregister Kapittel XXI Z00-Z99 Dette kapitlet skal ikke brukes ved internasjonal sammenligning eller til mortalitetskoding. Kategoriene Z00-Z99 omfatter kontaktårsaker. Kategoriene i dette kapitlet bør brukes som en tilleggskategori, og der det foreligger en tilstand som kan klassifiseres i kategoriene A00-Y89, bør denne beskrivelsen av sykdom, skade, lyte eller ytre årsak oppgis først. WHO ICD-10: Categories Z00 Z99 are provided for occasions when circumstances other than a disease, injury or external cause classifiable to categories A00 Y89 are recorded as 'diagnoses' or 'problems'. 20

21 Ulikheter i norsk regelverk Regler i Kodeveiledning 2012 (side 139) : Kodene i dette kapittelet bør brukes som tilleggskoder for tilstander som kan kodes i andre kapitler. Noen av kodene i dette kapittelet ligger nær opp til prosedyrekoder. Dette gjelder spesielt kodene Z40-Z54. Det er viktig å være oppmerksom på at disse kodene ikke skal erstatte prosedyrekodene som brukes i norske sykehus. Regler i innledningen av kapittel 21 (Z-koder) Medisinsk observasjon og vurdering ved mistanke om sykdommer og tilstander, Z03 Data fra Norsk pasientregister 21

22 Medisinsk observasjon og vurdering ved mistanke om sykdommer og tilstander, Z03 Hovedtilstand Annen tilstand Data fra Norsk pasientregister Et par svenske eksempel 22

23 Öppna jämförelser indikatorer Tioårsöverlevnad bröstcancer diagnosticerade % Läkartidningen: 23

24 Öppna jämförelser % Öppna jämförelser % 24

25 Benchmarking: Hultsfredsmodellen Et eksempel fra gynekologi/obstetrikk Gynekologi og obstetrikk Sydöstra Sjukvårdsregionen, Sverige Obstetrikk(Regionala obstetrikgruppen) Parameter 1. Ikke- instrumentell fødsel >80% 2. Perineal ruptur grad III-IV <2% 3a. Total blødning >1000 ml ved vaginal fødsel <3% 3b. Blødning >1000 ml ved keisersnitt <5% 4. Apgar score <4 etter 5 minutter 0% 5. Frekvens av både venøs og arteriell prøvetagning >90% 25

26 Hensikten o Hensiktener at med hjelpav våredrg databaser, gjøresammenligningermellomkvinneklinikkenei Sydöstra sjukvårdsregionen, analysere årsaken til uforklarteforskjelleri utfallogbli enige om måleverdiervi kan strevemot. o Sikre kvaliteten på vår diagnoseregistrering. o Sikreat våredata er korrekte. olafrsteinum Best før20 mars 2013 Dr Urban Jürgensen, Eksjö Behandlingskvalitet o Blødning 1000 ml ved Keisersnitt. En frekvens på 19,2%, er det bra eller dårlig? o Blødning 1000 ml ved normal fødsel. Er 4,2% bra eller dårlig? Dr Urban Jürgensen, Eksjö 26

27 Benchmark eksempel Kvinnoklinik Antal kejsarsnitt DRG 370 och 371 Antal patienter med blödning >1000ml Procent 2002 A ,7% B ,2% C ,0% D ,6% E ,5% F ,7% G ,4% H ,6% Regionen ,2% Målverdi < 6% olafrsteinum Best før20 mars 2013 Dr Urban Jürgensen, Eksjö Kvinnoklinik Antal kejsarsnitt DRG 370 och 371 Antal patienter med blödning >1000ml Procent 2002 A ,7% B ,2% Data som ingen spør etter C ,0% D har en kvalitet 314 som ingen 27 8,6% E bryr 146 seg om. 11 7,5% F ,7% G ,4% H ,6% Regionen ,2% Målvärde < 6% Dr Urban Jürgensen, Eksjö 27

28 Landsting og Regioner Keisersnitt og blødning Utsökning: O82.- som hovedtilstand og O67.- som bidiagnose. Regel ifølge SFOG: Om blødning >1000 ml ved keisersnitt, skal dette registreres med kode Blekinge 13% 11% 10% 9% 12% 14% 12% Dalarna 3% 3% 4% 5% 4% 10% 17% Gotland 0% 5% 3% 0% 5% 2% 8% Gävleborg 6% 5% 5% 6% 5% 8% 8% Halland 6% 8% 7% 7% 7% 12% 12% Jämtland 7% 7% 8% 8% 7% 13% 14% Jönköping 8% 7% 8% 6% 8% 6% 6% Kalmar 6% 6% 10% 8% 5% 11% 6% Kronoberg 7% 12% 4% 14% 13% 10% 14% Norrbotten 6% 6% 5% 6% 5% 5% 6% Skåne 8% 8% 8% 9% 8% 9% 10% Stockholm 11% 11% 8% 9% 10% 10% 10% Södermanland 6% 4% 4% 8% 4% 2% 3% Uppsala 12% 8% 9% 14% 11% 11% 12% Värmland 8% 11% 14% 12% 13% 17% 11% Västerbotten 8% 6% 6% 8% 7% 8% 7% Västernorrland 6% 5% 5% 4% 2% 3% 3% Västmanland 15% 17% 17% 15% 20% 15% 18% Västra Götaland 11% 13% 11% 11% 16% 17% 16% Örebro 5% 3% 7% 4% 8% 7% 9% Östergötland 8% 8% 7% 7% 9% 9% 7% Datakilde: Svensk Pasientregister (PAR) Blødning ved keisersnitt Norge Data fra Norsk pasientregister 28

29 olafrsteinum Best før 20 mars

Riksrevisjonens koderevisjon 2009

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 Riksrevisjonens koderevisjon 2009 revisjon av ISF- tilskuddet for 2008 Dokument 3:2 (2009-2010) Beate Seim Midtlien DRG-forum 10. mars 2010 Hva jeg skal snakke om Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet DRG Forum 10 mars 2010 18.03.2010 Tema for presentasjonen 1 Kodeverksarbeid: aktører og roller Ledelsen i RHF/HF myndighetsorgan bestiller kompetansemiljø utfører

Detaljer

Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter

Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter Gjennomgang av problemområder i medisinsk koding Gjennomgang av føringer fra direktoratet Dr Olafr Steinum Dr Gunnar Henriksson m flere Olavsgård 16. januar 2009 Denne presentasjon bygger på følgende dokumenter

Detaljer

Sverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson

Sverd- og stjernekoder. Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson Sverd- og stjernekoder Olafr Steinum Sverige - med hjelp av Gunnar Henriksson DRG-forum 21. november 2016 * olafr steinum 2016 2 Introduksjon: Dobbelkoding Sverdkode kode for tilstandens etiologi Stjernekode

Detaljer

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning

ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning ICD-10 KODEVEILEDNING 2007 Innledning Forfattere: Dato: Arnt Ole Ree Glen Thorsen 5. februar 2007 Rapporten inneholder definisjoner, overordnede retningslinjer og generell veiledning i diagnosekoding etter

Detaljer

Analysesenteret AS

Analysesenteret AS https://www.asl.no/ Intern Ekstern 1. Er det grunnlag i journaldokumentasjonen for de diagnose- og prosedyrekoder som er innrapportert NPR i tilknytning til avdelingsoppholdet? 2. Er det diagnose- eller

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

DRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum

DRG forum mars Spørsmål om koding. Olafr Steinum DRG forum mars 2017 Spørsmål om koding Olafr Steinum Best før 18 mars 2017 Spørsmål 1: Etterbehandling etter kirurgi WHO ICD-10: Other surgical follow-up care Z48 koder er utfordrende. Når pasienter kommer

Detaljer

Helsehjelpklassifikation i stedet for sykdomsklassifikasjon?

Helsehjelpklassifikation i stedet for sykdomsklassifikasjon? Helsehjelpklassifikation i stedet for sykdomsklassifikasjon? Olafr Steinum Gunnar Henriksson DRG-forum Quality Mastemyr Hotell, Kolbotn 10. mars 2010 Beskrivning av helsevesenet som produsent av enheter

Detaljer

Indikatorer for kodingskvalitet

Indikatorer for kodingskvalitet DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-15 Klinisk relevante tilbakemeldinger Prosjekt initiert av NPR i 2013/2014 Ledd i NPRs kvalitetsstrategi «Korrekt medisinsk koding er nødvendig forutsetning for god

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene

Detaljer

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått

Detaljer

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre! Kodeveileder Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre! Hvordan kan kontorfaglig helsepersonell bidra? Kunnskaper Medisinsk terminologi Økonomi Regelverk og retningslinjer i ISF systemet Hjelpemidler

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 18.10.2016 Innledning Formål med denne presentasjonen: Gi et overblikk over de endringene som kommer

Detaljer

Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020

Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020 Nytt om de kliniske kodeverkene fra 2020 Orientering fra Avdeling helsefaglige kodeverk og terminologi ISF-møtet 12-06-2019 Agenda Om ICD-11 Noen påminnelser etter avregningsutvalgets dokumentkontroll

Detaljer

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Versjon 2 rettet oktober 2017 Innledning Formål

Detaljer

Norsk hjertestansregister forventninger

Norsk hjertestansregister forventninger Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for

Detaljer

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet

Nytt fra kodeverkene. Avdeling helsefaglige kodeverk. ISF-møtet Nytt fra kodeverkene Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet 17.10.2017 Agenda Om dokumentasjonskrav i journal Nye koder, kodelister og kodingsregler Noen kodingsspørsmål Nye e-læringskurs og ny abonnementsordning

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner på Sykehuset Østfold HF for perioden

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner på Sykehuset Østfold HF for perioden Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner på Sykehuset Østfold HF for perioden 2010-2017 Kari Western 1, Tomislav Dimoski 2, Sigurd Kulseng-Hanssen 2, Rune Svenningsen 2 1

Detaljer

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk Regionale informasjonsmøter november 2016 Innledning Formål med denne presentasjonen:

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( )

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Dok 3:5 (2016 2017) Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Formål med medisinsk koding 3. Mål og problemstillinger for undersøkelsen

Detaljer

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Inger Johanne Bakken 1, Christian Lycke Ellingsen 1, Anne Gro Pedersen 1, Lilian Leistad 2, Jonas Minet Kinge 1, Marta Ebbing 1,

Detaljer

Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i Helse Nord i perioden

Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i Helse Nord i perioden 17.11.2017 Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i i perioden 2014-2016 Lise Balteskard SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Oversikt over antall

Detaljer

Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding. Øystein Hebnes, avdeling standardisering

Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding. Øystein Hebnes, avdeling standardisering Dokumentasjonskrav i forbindelse med medisinsk koding Øystein Hebnes, avdeling standardisering Koder er ikke primærdokumentasjon Både prosedyrekoder og diagnosekoder er omtrentlige og noen ganger svært

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner for perioden

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner for perioden Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Validering av komplikasjoner for perioden 2015-2017 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Hjalmar Schiøtz, Rune Svenningsen, Kari Western, Gunvor Langebrekke

Detaljer

Om diagnose, diagnosekode og diagnosekategori, om sepsis, om nyheter 2009. Diagnose

Om diagnose, diagnosekode og diagnosekategori, om sepsis, om nyheter 2009. Diagnose Om diagnose, diagnosekode og diagnosekategori, om sepsis, om nyheter 2009 Olafr Steinum 2009 o Er et klinisk begrep Diagnose o Er en fri medisinsk formulering av pasientens sykdom o Ingen pas har en annen

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre

Detaljer

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge REINNLEGGELSER- ØHJELP INNEN 30 DAGER Ekstra analyse: 25.04.2012 HELSE

Detaljer

Økonomisk konsekvens: Samlet medfører korreksjonen om lag 15,3 millioner kroner i merutgifter for KMF. Alle kommuner berøres av korreksjonen.

Økonomisk konsekvens: Samlet medfører korreksjonen om lag 15,3 millioner kroner i merutgifter for KMF. Alle kommuner berøres av korreksjonen. Korreksjoner i årsavregningen 2012 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 24 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2012. Korreksjon 11 består av to saker. I brev til kommunene og i excel-arket

Detaljer

Kan bruk av skår for alvorlighet (SOFA) inngå

Kan bruk av skår for alvorlighet (SOFA) inngå Kan bruk av skår for alvorlighet (SOFA) inngå som kriterium i DRG-systemet - OG DERMED BEDRE DEN MEDISINSKE RELEVANSEN OG DEN RESSURSMESSIGE HOMOGENITETEN I DRG -GRUPPER FOR INTENSIVPASIENTER? Kristin

Detaljer

Forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon 2 Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger 3 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Referat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes

Referat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes Møte om: Avregningsutvalget (AU) Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 10.04.2014 Referent: KVI/LLEIV Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Halfdan Aass, August Bakke, Kahtan Al-Azawy Arne Seternes,

Detaljer

Eventyrlige Muligheter (med)

Eventyrlige Muligheter (med) Eventyrlige Muligheter (med) Arnt Lockert Systemutvikler arnt.lockert@nirvaco.no http://www.nirvaco.no Tromsø 25.-26. september 2006 Nirvaco AS Hovedkontor i Oslo Lokalkontorer i Tromsø og Bergen Et lite

Detaljer

Status for tiltak i E-helse etter Riksrevisjonens rapport. Direktoratet for e-helse orienterer. DRG-forum 27/11-17

Status for tiltak i E-helse etter Riksrevisjonens rapport. Direktoratet for e-helse orienterer. DRG-forum 27/11-17 Status for tiltak i E-helse etter Riksrevisjonens rapport Direktoratet for e-helse orienterer DRG-forum 27/11-17 Direktoratet for e-helse utvikler og vedlikeholder verktøy for å bedre kodingskvalitet Økt

Detaljer

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007 Håndbok for journalgjennomganger DRG-konferansen 2007 Bakgrunn: Ledd i å styrke kvaliteten på- og kontrollen av kodingen av medisinske data: SINTEF Helse foreslo overfor HOD å beskrive retningslinjer og

Detaljer

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Problemstillinger 1. I hvilken grad er det samsvar mellom medisinske koder rapportert til NPR og informasjonen i journaler? 2. Hvilke konsekvenser

Detaljer

Tanker fra sykehus som er revidert

Tanker fra sykehus som er revidert Tanker fra sykehus som er revidert Sykehuset Levanger Valgt ut som 1 av 10 foretak Avleverte dokumenter i henhold til krav 30 opphold i hvert DRG-par Fordeling mellom u/bk og m/bk lik det som var avlevert

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil

Server_tilbakemelding_mal_NPR_meld_feil Oversikter over kritiske feil i mottatte aktivitetsdata - feilene MÅ korrigeres i eget PAS før endelig fil leveres til NPR. Frist for innsending av korrigert fil er 23. september 2014 Tabell001 Episoder

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Hjerte- og karregisteret

Hjerte- og karregisteret Hjerte- og karregisteret Marta Ebbing, spesialist i hjertesykdommer, ph.d., avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet Takk til alle gode kolleger! Hjerte- og karsykdom 2012-2013*

Detaljer

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet 1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av

Detaljer

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Personidentifiserbart Norsk pasientregister Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet

Detaljer

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014 Hjerte- og karregisteret Appendiks Dødsårsaker 2014 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3 Avdeling for helseregistre 12. desember 2015 Tittel: Hjerte- og karregisteret Appendiks - Dødsårsaker

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

Utvalgte helsetjenester til barn i Norge. Notat

Utvalgte helsetjenester til barn i Norge. Notat Utvalgte helsetjenester til barn i Norge Notat 2017 SKDE notat Oktober 2017 Forfattere Toril Bakken og Bård Uleberg Oppdragsgiver Hans Petter Fundingsrud (UNN, Tromsø) Forsidefoto: Colourbox Alle rettigheter

Detaljer

Referat fra møte i Avregningsutvalget 16. mai 2014, kl , Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen

Referat fra møte i Avregningsutvalget 16. mai 2014, kl , Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen Møte om: Avregningsutvalget (AU) Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: 16.05.2014 Referent: KVI/LLEIV Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Halfdan Aass (på telefon fram til lunsj), August Bakke,

Detaljer

Avregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018

Avregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018 Avregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018 DRG-forum høstkonferanse 26.november 2018 Gardermoen Bjørn Buan Utvalgsleder ISF-avregningen for 2017 er avsluttet 103,6 mio anbefalt avregnet Totalt

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser sanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister () 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsregisterets

Detaljer

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Manglende samsvar mellom koder i DIPS og i epikriser Revisjonen sier: Det er et gjennomgående funn at det ikke er samsvar mellom 1.

Detaljer

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Hva er det største problemet til helsenorge?

Hva er det største problemet til helsenorge? Hva er det største problemet til helsenorge? Fordeling og utnyttelse av knappe ressurser Hvilke ressurser setter de største begrensningene? Økonomiske 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005* 2006*

Detaljer

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell 150 000 konsultasjoner 20 000 dagopphold 35 000 døgnopphold Ca 170 000 innbyggere

Detaljer

Avregningsutvalgets arbeid i 2016

Avregningsutvalgets arbeid i 2016 Avregningsutvalgets arbeid i 2016 Trondheim 14. mars 2016 Bjørn Buan Utvalgsleder Stikkord Oppdrag og sammensetning Arbeidsform Kort tilbakeblikk Tema i 2016 Kort om utvalget Avregningsutvalget ble opprettet

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006 Journalgjennomganger SINTEF 2005-2006 Øyvind B Hope Seniorrådgiver SINTEF PaFi 1 Todelt prosjekt Utvikling av metodehåndbok for gjennomganger Gjennomgang av journaler hos et utvalg private sykehus 2 1

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Administrativt samarbeidsutvalg 26.april 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Agenda Tidligere

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Endringer i DRG-logikk 2006

Endringer i DRG-logikk 2006 Endringer i DRG-logikk 2006 Øyvind B Hope SINTEF PaFi 1 Hvorfor endringer? Feilkorrigering I et så komplekst system som DRG-systemet, vil det til stadighet oppdages større eller mindre feil. Som regel

Detaljer

NOIS overvåkningsdagen 12 april, 2010. NOIS strategiske utfordringer

NOIS overvåkningsdagen 12 april, 2010. NOIS strategiske utfordringer NOIS overvåkningsdagen 12 april, 2010 NOIS strategiske utfordringer NOIS strategiske utfordringer Evaluere kvaliteten på data Forsikre at data blir brukt til å evaluere behandlingen i avdelinger som leverer

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet

Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet Vår interesse for kodekvalitet skyldes bl.a. at Riksrevisjonen, Statens helsetilsyn og Avregningsutvalget

Detaljer

Kostnad per pasient nødvendig perspektiv for optimale kostnadsanalyser?

Kostnad per pasient nødvendig perspektiv for optimale kostnadsanalyser? Kostnad per pasient nødvendig perspektiv for optimale kostnadsanalyser? Trondheim 8. mars 2006 KOSPA Fordeler og ulemper kontra KPP. Ressursbruk og nytteverdi. Erfaringer fra praktisk bruk. v/ Arne M Holmeide,

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene?

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? 1 VET IKKE 2 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn for Riksrevisjonens interesse for koding Hva var kodekvaliteten i 2003? Hvorfor vi gjennomfører en ny journalrevisjon

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007 Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-forum, 6. mars 2007 Informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.

Detaljer

Trygghet Respekt Kvalitet. v/arnt Egil Hasfjord

Trygghet Respekt Kvalitet. v/arnt Egil Hasfjord Trygghet Respekt Kvalitet v/arnt Egil Hasfjord Pasientsikkerhet Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade. Primus,

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Avdeling for varsler og operativt tilsyn varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2 DAECA Engelske Directory of Ambulatory Emergency Care for Adults (DAECA) 1 klassifiserer pasienter med akutte medisinske tilstander. Ambulatory Emergency Care Network i regi av NHS Elect har brukt dette

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer